BACHELOR I BIOINGENIØRFAG

Transkript

1 Høgskolen i Østfold STUDIEPLAN BACHELOR I BIOINGENIØRFAG GRUNNUTDANNING 3 år heltidsstudium 180 studiepoeng KULL: 06BIO I HENHOLD TIL RAMMEPLAN Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Godkjent Av: Avdelingsleder ved avd. for Helse- og sosialfag Dato: Endret Dato:

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING 3 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV 3 STUDIETS VARIGHET OG OMFANG 4 MÅL FOR STUDIET..4 STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG SAMMENSETNING 5 ORGANISERING, ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER..8 FORHOLDET MELLOM TEORI OG PRAKSIS..10 VURDERINGSFORMER...11 Vurdering av praksisstudier...12 Sluttvurdering / eksamen...12 PENSUM- / LITTERATURLISTE.14 EMNEBESKRIVELSER.19 2

3 INNLEDNING Grunnlag for planen Studieplanen er utarbeidet etter rammeplan for bioingeniørutdanning fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet og i henhold til. Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 nr. 22. Bioingeniør faget og profesjonen Bioingeniørfaget har naturvitenskapelig og helsefaglig forankring. Faget er læren om hvorfor og hvordan en fremskaffer informasjon om biologiske prosesser og sykdom gjennom analyse av forskjellige typer biologisk prøvemateriale. Karakteristisk for bioingeniørfaget er at man i yrkesutøvelsen integrerer medisinsk, teknisk og metodologisk kompetanse. Samtidig skal bioingeniøren forholde seg til mennesker gjennom prøvetaking og behandling av prøvemateriale. De fleste bioingeniører arbeider i medisinske laboratorier, hvor de har ansvar for det daglige analysearbeidet. Bioingeniørene arbeider også med å tilpasse blodkomponenter fra blodgivere til pasient. De utfører kvalitetskontroll, vurderer og utvikler analysemetoder i tillegg til feilsøking og vedlikehold av analyseinstrumenter. Dette innebærer at bioingeniørene foretar faglige vurderinger på alle trinn i arbeidsprosessen fra prøvetaking til ferdig resultat foreligger. Det analytiske arbeidet bioingeniører utfører i de medisinske laboratoriene forutsetter en medisinsk og teknologisk forståelse. Bioingeniørens arbeid er viktig for å stille pasienters diagnose, følge forløp av sykdom, kontrollere effekt av behandling og som ledd i forebyggende helsearbeid. Bioingeniørenes arbeid krever nøyaktighet, ansvarsbevissthet og evne til å arbeide selvstendig og i samarbeid med kollegaer og andre profesjoner. Bioingeniører anvender mange forskjellige teknikker og prinsipper i analysearbeidet. Medisinsk forskning fører til stadig ny kunnskap om mennesker og mikrobers genetiske materiale og gir nye muligheter for diagnostisering og behandling av pasienter. Laboratoriemedisinen og teknologien som anvendes i de medisinske laboratoriene utvikles i takt med dette. I tillegg til arbeid i medisinske laboratorier arbeider en del bioingeniører også i primærhelsetjenesten, offentlige og industrielle forsknings- og utviklingslaboratorier, eller som produktspesialister for medisinsk teknisk utstyr, reagenser eller farmasøytiske produkter. MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV Målgruppe: Utdanningssøkende som ønsker å arbeide i medisinske laboratorier, hvor det kreves kompetanse innen laboratorieteknologi, data, naturvitenskaplige fag og medisinske laboratoriefag. Denne kompetansen er viktig i et tverrfaglig samarbeid for å ivareta forebyggende helsearbeid, gi analysesvar som en viktig del av pasienters diagnose, behandling og oppfølging av behandling. 3

4 Opptakskrav: Generell studiekompetanse med følgende særkrav: 1) matematikk 2MX, 2MY eller 3MZ og 2) 2KJ (kjemi), 2BI (biologi) eller 2FY (fysikk) STUDIETS VARIGHET OG OMFANG Studiet er en grunnutdanning som utgjør 180 studiepoeng (stp) og har normalt en studietid på 3 år. Studiet fører til bachelorgrad i bioingeniørfag MÅL FOR STUDIET Studiets mål er å utdanne godt kvalifiserte, ansvarsbevisste og reflekterte yrkesutøvere for arbeid i medisinske laboratorier. Studiet skal legges til rette slik at studentene tilegner seg kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er i tråd med bioingeniørfaglig virksomhet, yrkesetiske retningslinjer og samfunnets krav til medisinske laboratorietjenester. Vitnemålet ved endt studium er grunnlag for søknad om autorisasjon, som utstedes av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH). Grunnlaget for autorisasjonen finnes i Lov om helsepersonell med tilhørende forskrifter. Undervisningen skal være basert på forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til fag, undervisning og yrkesutøvelse. Utdanningen skal være nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert, fremtidsrettet og i dialog med yrkesfeltet. Etter endt studium skal studenten ha utviklet et faglig grunnlag som er nødvendig for å ivareta aktuelle behov for bioingeniørfaglige tjenester. Dette innebærer kunnskaper, ferdigheter og holdninger knyttet til å: Utføre prøvetaking av pasienter. Behandle biologisk prøvemateriale. Tappe blodgivere og fremstille blodprodukter. Anvende teknikker og analyseinstrumenter som benyttes i medisinske laboratorier. Vurdere metodenes muligheter, begrensninger og feilkilder. Vurdere analyseresultatenes pålitelighet, og deres statistiske og medisinske sannsynlighet. Arbeide med kvalitetsutvikling av laboratorietjenester. Følge yrkesetiske retningslinjer og kjenne laboratoriemedisinens plass i helsevesenet. Oppdatere og videreutvikle kompetanse og gjennomføre utviklingsarbeid. Veilede pasienter, kollegaer og annet helsepersonell. 4

5 STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG SAMMENSETNING I rammeplanen er utdanningen delt inn i tre hovedemner: Hovedemne 1: Naturvitenskapelige emner Hovedemne 2: Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner Hovedemne 3: Medisinske laboratorieemner 75 stp 15 stp 90 stp Rammeplanen deler hovedemnene inn i ulike delemner. Den enkelte høgskole står fritt til å organisere utdanningene på tvers av de angitte hoved- og delemner. Høgskolen i Østfold har valgt å bruke andre betegnelser enn de som brukes i rammeplanen på enkelte fag og emner, og har slått sammen enkelte delemner til større enheter. Hovedemne 1: Naturvitenskapelige emner - 75stp Rammeplanen angir følgende delemner (stp) Generell og analytisk kjemi 15 Statistikk, matematikk og fysikk 20 Organisk kjemi og biokjemi 15 Cellebiologi 15 Fysiologi, anatomi og histologi 10 Høgskolen i Østfold inndeler hovedemne 1 Naturvitenskapelige emner på følgende måte: Realfaglige delemner: Grunnleggende kjemi (15 stp) Biokjemi (10 stp) Statistikk og matematikk (10 stp) Instrumentell analyse (15 stp) Humanbiologiske delemner: Fysiologi, anatomi og histologi (10 stp) Cellebiologi (15 stp) Elementer fra Statistikk, matematikk og fysikk undervises integrert i emnene Instrumentelle måleteknikker og Medisinske laboratorieemner. Hovedemne 2: Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner - 15 stp Rammeplanen angir følgende delemner (stp) Vitenskapelige arbeidsmåter 3 Etikk 6 Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning 6 Høgskolen i Østfold gjennomfører undervisningen i tverrfaglige fellesblokker for flere helsefagutdanninger. Blokk A: Kommunikasjon, samhandling og konfliktarbeid (5 stp) Blokk B: Etikk (5 stp) Blokk C: Vitenskapsteori og forskningsmetode (5 stp) Hovedemne 3: Medisinske laboratorieemner - 90 stp Rammeplanen angir følgende delemner (stp) Laboratorieteknologi 65 Laboratoriemedisin 25 5

6 Høgskolen i Østfold integrerer de to delemnene i : Medisinske laboratorieemner I (30 stp) Medisinske laboratorieemner II (45 stp) Prosjektoppgave (15 stp) Rammeplanen bruker følgende betegnelser på deler av bioingeniørfaget. Medisinske laboratorieemner, med delemnene laboratoriemedisin og medisinsk laboratorieteknologi. Kvalitetsutvikling og internkontroll skal inngå som en sentral del av undervisningen i medisinske laboratorieemner. I det følgende beskrives hva betegnelsene omfatter og hvilken forståelse som legges i ord og begreper. Laboratoriemedisin er kunnskap om hvorfor og hvordan komponenter i biologisk materiale kan være til hjelp for å stille diagnose og følge forløp av sykdom, kontrollere effekt av behandling og som ledd i forebyggende helsearbeid. Med medisinsk laboratorieteknologi forstås laboratorieteknisk arbeid og de hovedprinsippene som inngår i analyse av komponenter i biologisk materiale. Analyse av komponenter omfatter både det å måle eller påvise analytter, telle blodceller, påvise, identifisere og antibiotikateste mikroorganismer, fremstille preparater av celler og vev for mikroskopisk vurdering og påvisning av patologiske forandringer. Med laboratorieteknisk arbeid forstås alt teknisk arbeid fra prøvetaking til analysesvar, vevspreparat eller blodprodukt foreligger. I dette inngår alt fra organisering av arbeidsdagen, valg av utstyr og bruken av dette, tillaging og bruk av reagenser, behandling av reagenskit, kalibratorer, kontroller og prøvemateriale, til forståelse og anvendelse av analyseinstrumenter. I tillegg inngår hvordan analysemetodenes beskrivelser og andre laboratorieprosedyrer utformes, forstås og følges. Smitteforebygging, avfallshåndtering og sikkerhet i laboratoriene er også viktige deler av det laboratorietekniske arbeidet. I tillegg inngår også fremstilling av blodkomponenter. Hovedprinsipp for å påvise eller måle analytter omfatter: - hvilken type kjemisk eller fysikalsk reaksjon som benyttes - hvilke prinsipp(er) som ligger til grunn når resultatet av reaksjonen skal registreres; signalregistrering - hvilken fase av reaksjonen som benyttes til signalregistrering - hvilke krav som stilles til reaksjonsbetingelsene og hvordan disse oppnås - hvilken kalibreringsmodell som benyttes, dvs. hvordan man finner sammenhengen mellom detektert signal og konsentrasjon av analytt - hvordan automatiske analyseinstrumenter er tilpasset de nevnte punkter - hvilke kvalitetskontrollprosedyrer som benyttes Hovedprinsipp for å påvise, identifisere og antibiotikateste mikroorganismer omfatter: - prøvetaking og forsendelse - hvordan dyrkningsmedier og testreagenser fremstilles - hvilke medier som benyttes til dyrking, dyrkingsbetingelser og hvordan disse oppnås - hvilke mikroskopiske, biokjemiske, immunkjemiske og genteknologiske undersøkelser som benyttes - hvilke antibiotika som brukes til behandling av forskjellige mikroorganismer, og hvordan følsomhet eller restens mot antibiotika påvises 6

7 - hvordan deler av analyseprosessen er automatisert - hvilke kvalitetssystem og kontrollprosedyrer som benyttes Hovedprinsipp for å fremføre og vurdere vevs- og cellepreparater omfatter: - hvilke midler og metoder som benyttes til fiksering, dehydrering, dekalsinering, innstøping og montering - hvilke typer kjemiske og/eller fysikalske reaksjoner som benyttes til farging eller synliggjøring av vevs- og cellebestanddeler - hvilke krav som stilles til reaksjonsbetingelser, og hvordan disse oppnås - hvordan hel- og halvautomatiske maskiner er tilpasset de ulike trinn - hvilke kvalitetskontrollprosedyrer som velges for de ulike trinn i arbeidsprosessen - hvilke morfologiske kriterier som gjelder for betennelsestilstander, forstadier til kreft og kreft, sett i relasjon til kriterier for normal cellemorfologi Hovedprinsipp for å fremstille og oppbevare blodkomponenter omfatter: - hvilke krav og retningslinjer som gjelder ved blodgiving - hvilke fysiske separasjonsmetoder som benyttes ved blodkomponentfremstilling - hvilke separasjons- og oppbevaringsbetingelser som gjelder, og hvordan disse oppnås Kvalitetsutvikling og internkontroll inngår som en integrert del av medisinsk laboratorieteknologi og laboratoriemedisin. Kvaliteten av analyseresultatene er avhengig av hele prosessen fra rekvirering av prøver til resultat foreligger - preanalytiske, analytiske og postanalytiske variabler. I kvalitetsarbeidet inngår å etablere, vedlikeholde og videreutvikle et kvalitetssystem. Et kvalitetssystem beskriver: Organisasjon, ansvarsfordeling og kontraktinngåelser. Prosedyrer. Dokumentstyring. Kompetanseutvikling og kompetansevedlikehold. Avviks- og klagebehandling. Interne og eksterne revisjoner av kvalitetssystemet. Internkontroll for helse, miljø og sikkerhet. Progresjon: Første halvdel av studiet er i hovedsak basisfag og danner grunnlag for bioingeniørfaget / medisinske laboratorieemner. Undervisningen i medisinske laboratorieemner inneholder sentrale tema innen de medisinske laboratoriespesialitetene: medisinsk biokjemi, hematologi, klinisk farmakologi, nukleærmedisin, medisinsk genetikk, immunologi, transfusjonsmedisin, medisinsk mikrobiologi og patologi. Studenten skal utvikle teoretisk forståelse, få trening i laboratorietekniske ferdigheter og vurdere analyseresultaters pålitelighet. Det forutsettes at eksamen i alle emner i hvert studieår er bestått før første eksamen i neste studieår. Obligatoriske emner: Alle emner i studiet er obligatoriske. Studier i utlandet: Det er mulig å ta deler av studiet i utlandet. Studenter som ønsker dette, må søke i god tid, det vil si tidlig i semesteret før det semesteret man ønsker å reise. Avdelingens og utdanningens internasjonale koordinator vil kunne gi orientering om hvilke tilbud høgskolen og den enkelte utdanning har, og være behjelpelig i forberedelsene. Avtaler utdanningen har med høgskoler og universiteter pr. i dag legger til rette for 4 uker praksisstudier i 3. studieår. Det arbeides med nye og flere muligheter for studier i utlandet. 7

8 ORGANISERING, ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER Organisering: 1. Semester uke Grunnleggende kjemi Fellesblokk A Fysiologi, Anatomi, Histologi 15 stp 5 stp 10 stp 2. Semester uke Fellesblokk B Instrumentell analyse Biokjemi 5 stp 15 stp 10 stp 3. Semester uke Fellesblokk C Matematikk / statistikk Cellebiologi 5 stp 10 stp 15 stp 4. Semester uke Medisinske laboratorieemner I 30 stp 5. Semester uke Medisinske laboratorieemner II 30 stp 6. Semester uke Medisinske laboratorieemner II Prosjekt 45 stp 15 stp Totalt antall studiepoeng 180 stp I 3. studieår er studentkullet delt. En del av studentene fullfører studiet i Tønsberg ved Sykehuset i Vestfold HF, resten av studentene fullfører studiet i Fredrikstad med tilknytning til Sykehuset Østfold HF. På grunn av samarbeid på tvers av høgskolens avdelinger vil noe av undervisningen kunne foregå felles med kjemiingeniørstudenter og på Avdeling for Ingeniørfag i Sarpsborg. Arbeids- og undervisningsformer: Valg av arbeids- og undervisningsformer avhenger av emnets innhold, læringsmål, rammefaktorer. Blackboard brukes som elektronisk læringsplattform. Undervisningsformene er valgt slik at kunnskaper, ferdigheter og holdninger integreres og har størst mulig overføringsverdi til profesjonell yrkesutøvelse. Det benyttes forelesninger, litteraturstudier, laboratoriearbeid, demonstrasjoner, praksisstudier i yrkesfeltet, ekskursjoner, loggskriving, gruppearbeid, diskusjoner, veiledningssamtaler, prosjektarbeid, seminarer, muntlig og skriftlig presentasjon av eget arbeid. Undervisningen veksler mellom teoretisk og praktisk kunnskapsbearbeidelse og skal bidra til fagintegrering og evne til problemløsning. Studentenes ansvar for egen læring skal fremmes, sette dem i stand til faglig nytenkning, utvikle et kritisk og reflektert forhold til kunnskap og innlæring, og evne til å uttrykke seg skriftlig og muntlig. Arbeidsformene skal også fremme studentenes personlige utvikling, slik at selvstendighet, samarbeidsevne, kvalitetsatferd og ansvarsfølelse økes. Studentaktive 8

9 arbeidsformer fremmer den sosiale kompetansen og problemløsningsevnen, og benyttes i økende grad utover i studiet. I praksisstudier skal studentene planlegge og utføre laboratoriearbeid, vurdere eget arbeid og opparbeide erfaringsgrunnlag for bioingeniørfaglige vurderinger. Praksisstudier foregår i høgskolens laboratorier og i laboratorier ved samarbeidende sykehus. I praksisstudier brukes de fleste av de nevnte arbeidsformene. Praksisstudiene er integrert i alle tre hovedemner, og økes i siste del av studiet som er direkte profesjonsrettet. Av pedagogiske grunner tilstrebes en vekselvirkning mellom høgskole og yrkesfelt. Praksisstudier i og nært knyttet til sykehuslaboratorier inngår som en integrert del av studiet. I tillegg har studentene en ekstern praksisperiode 2. og 3.studieår, der de opplever laboratoriehverdagen og får prøve seg i bioingeniørens funksjon og rolle. Omfang av eksterne praksisstudier i medisinske laboratorier er beskrevet i studieplanens del som omtaler forholdet mellom teori og praksis (s.10). Bruk av bibliotek: Biblioteket tilbyr en mediesamling som er aktuell og oppdatert for å dekke studentenes behov. Biblioteket tilbyr tilgang til en rekke elektroniske databaser. Studentene får informasjon og opplæring i bruk av bibliotekets tjenester i alle tre studieår. Målet med bibliotekopplæringen er at studentene skal få informasjonskompetanse. De skal lære å bruke informasjonskilder og gjenfinningssystemer. De skal lære å vurdere kildene sine kritisk og velge å bruke den beste informasjonen ut fra egne behov og problemstillinger. 1.studieår: 2.studieår: 3.studieår: Innføring i bibliotekets tjenester 2 deler Fagrelevant informasjonssøking innføring Fagrelevant informasjonssøking videreføring Bruk av IKT: Høgskolen har to rom med datamaskiner som studentene kan benytte. Det forventes at studentene har ferdigheter i tekstbehandling før de starter på utdanningen. Høgskolen tilbyr kun et kort innføringskurs i bruk av data. Høgskolen bruker Blackboard som elektronisk læringsplattform. Egenaktivitet: Ordinært studieløp forutsetter at studenten arbeider med studiene (tilrettelagt undervisning, gruppearbeid og selvstudier) minimum 40 timer pr. uke. Gjennom det individuelle studiearbeidet forventes det at studenten utvikler sine studie- og læringsstrategier slik at de i økende grad kan ta ansvar for å styre egen læring. Gjennom veiledning og individuelle studiesamtaler skal utdanningen støtte studenten i denne prosessen. Obligatorisk studiedeltagelse og arbeidskrav: Laboratorieundervisning og praksis i yrkesfeltet. Krav om obligatorisk deltagelse kan også stilles i andre deler av studiet. Se undervisningsplan. Det forventes at studenten tar aktivt del i alle former for gruppearbeid. Studentens aktivitet og bidrag i gruppen kan bli gjenstand for vurdering. (Se emnebeskrivelser) 9

10 Ved sykdom plikter studenten å melde fravær til faglærer / veileder ved høgskolen eller praksisstedet snarest mulig. Fraværet skal registreres. Hvordan fraværet kan tas igjen skal fremgå av undervisningsplanen eller avtales med faglærer / veileder. Dersom studenten uteblir fra undervisningen av annen grunn enn sykdom, uten på forhånd å ha fått tillatelse av studieleder, vil studenten ikke kunne gå opp til eksamen. Arbeidskrav som ikke er utført og levert til den tiden som er fastsatt, i undervisningsplanen eller avtalt med lærer, vil ikke bli godkjent. Laboratoriekurs og skriftlige arbeidskrav godkjennes av faglærer. Godkjente arbeidskrav er en betingelse for å gå opp til eksamen. (Se nærmere beskrivelse av arbeidskrav og vurdering / eksamen under hver emnebeskrivelse.) FORHOLDET MELLOM TEORI OG PRAKSIS I studiet skal praksis til sammen utgjøre 60 stp, hvorav minimum 20 stp skal være ekstern praksis i medisinske laboratorier. Samtlige hovedemner kan danne utgangspunkt for praksisstudier. I siste studieår skal det utarbeides en bacheloroppgave med et faglig relevant tema. Praksisstudier forgår både i høgskolens laboratorier og i laboratorier ved samarbeidende sykehus, og er integrert i alle tre hovedemner. De økes i siste del av studiet som er direkte profesjonsrettet. 1.studieår 1.studieår inneholder realfaglige, biologiske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner. Elementer fra medisinske laboratorieemner integreres der det er naturlig. Dette er valgt for å avspeile ulike sider ved bioingeniørens sammensatte yrkesfunksjon allerede fra starten av studiet. Ekstern praksis i medisinske laboratorier har omfang tilsvarende 1 stp. 2.studieår 2.studieår inneholder realfaglige, biologiske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner. Emnene bygger videre på fag og emner fra 1.studieår, og danner grunnlag for å utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger innen medisinske laboratorieemner. Laboratoriemedisin, medisinsk laboratorieteknologi, kvalitetsutvikling og internkontroll ses i sammenheng. Ekstern praksis i medisinske laboratorier har et omfang tilsvarende 5 stp - en uke i 3. semester med blodprøvetaking og to uker i 4.semester fordelt på blodprøvetaking, blodbank og ett medisinsk laboratorium. 3.studieår 3.studieår inneholder i hovedsak medisinske laboratorieemner innen medisinsk biokjemi og nukleærmedisin, og bygger på og integrerer kunnskaper, ferdigheter og holdninger fra naturvitenskapelige emner og samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner. Medisinske laboratorieemner innen hematologi videreføres fra 2.studieår, med vekt på automasjon. Delemnene laboratoriemedisin og medisinsk laboratorieteknologi, med kvalitetsutvikling og internkontroll ses i sammenheng. Ekstern praksis i medisinske laboratorier har omfang tilsvarende15 stp - fire uker i ett medisinsk laboratorium. Studiet avsluttes med et bachelorprosjekt med tema tilknyttet utdanningens fagområder. 10

11 Helsefagstudenter kan være utsatt for smitte under studiet. I følge retningslinjer fra Sosial- og helsedepartementet av 2000, skal personer som utsettes for smittefare med hepatitt B under utdanningen tilbys gratis vaksine. Ved Høgskolen i Østfold gjelder dette studenter i bioingeniørfag. Bioingeniørutdanningen arrangerer hvert år vaksinasjon for 1.årsstudenter i samarbeid med vaksinasjonskontoret i Fredrikstad kommune. Studentene får beskjed om tid og sted for vaksinering av årskoordinator. Helsesøster kan vurdere om det er behov for serologisk testing av studenter før vaksinasjon. Alle studenter som vaksineres testes etter avsluttet vaksinasjon, for å kontrollere vaksinens effekt. Resultater av serologisk testing, før og etter vaksinering, gis til studenten så snart de foreligger. I praksis plikter studenten å følge praksisstedets prosedyrer for blodprøvetaking, stikkskader og forebygging av mulig smitteoverføring. VURDERINGSFORMER Bestemmelsene som beskrives her gjelder som utfyllende regler til Lov av 12. mai 1995 om universiteter og høgskoler med senere endringer. Forskrift til rammeplan for bioingeniørutdanning fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet 1.desember Forskrift av 26. april 2004 for eksamen ved Høgskolen i Østfold. Dokumentene er tilgjengelige via høgskolens nettsider. Vurderingsordningene har som mål å: - gi studentene og høgskolen informasjon om studieforløp og studiefremgang - bidra til at studentene deltar aktivt i egen og medstudenters læringsprosess - sikre at studenten har de kvalifikasjoner som kreves for yrkesutøvelse og autorisasjon som bioingeniør - videreutvikle studietilbudet Avhengig av vurderingens siktemål vil ulike vurderingsordninger bli benyttet underveis i studiet: - vurdering av laboratoriearbeid med vurdering av ferdigheter og holdninger, samt evnen til å integrere teoretiske kunnskaper i praktisk laboratoriearbeid - vurderingssamtaler med den enkelte student eller gruppe av studenter - studentens egenvurdering ved samtale eller loggskriving - vurdering av ulike typer laboratorieoppgaver og andre obligatoriske oppgaver med skriftlig rapport eller muntlig fremlegg; individuelt eller i gruppe - nettbaserte tester med direkte tilbakemelding - individuell skriftlig skoleeksamen - muntlig eksamen med bruk av mapper Studentene skal evaluere ulike sider ved studieopplegget underveis og ved avslutningen av emner, som ledd i arbeidet med studiekvalitet og videreutvikling av studietilbudet. 11

12 Vurdering av praksisstudier: Før praksisstudiene vil studenten bli gjort kjent med vurderingskriteriene. Praksisstudier omfatter laboratorieundervisning i høgskolens eller sykehusets laboratorier, praksisrelaterte obligatoriske oppgaver og ekstern praksis i medisinske laboratorier. Studenten har krav på veiledning og vurdering underveis i praksisstudiene. Vurderingen skal ta utgangspunkt i hovedmålene for studiet og de læringsmålene som er beskrevet i studieplan og undervisningsplan. Hensikten med vurderingen er: Gi studenten tilbakemelding på hvordan laboratoriearbeidet utføres, slik at eventuelle svakheter kan forbedres. Studenten skal kunne utvikle kunnskaper, ferdighet og holdninger som gjør studenten skikket til bioingeniørfaglig ansvar og arbeid. Faglærer / veileder fra høgskolen eller veileder fra eksterne laboratorier skal umiddelbart melde fra til studieleder dersom det oppstår tvil om godkjenning av praksisstudier. Dersom en student står i fare for ikke å få godkjent praksis, skal studenten gis skriftlig melding om dette halvveis eller senest 3 uker før avsluttet praksisperiode. Meldingen skal angi hva studenten ikke mestrer, og hvilke krav som må oppfylles for å bestå praksisstudiene. Om studenten i slutten av praksisperioden viser handling / atferd som åpenbart ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten få praksisperioden vurdert til ikke bestått selv om melding ikke er gitt. I vurderingen av studenten legges det vekt på: Pålitelighet og punktlighet Hvordan analysearbeidet utføres; planlegging, konsentrasjon, orden, nøyaktighet og utholdenhet Overholdelse av kontroll- og sikkerhetsrutiner Kommunikasjons- og samarbeidsevner Ved tvil om godkjenning av praksis skal saken behandles av et praksisutvalg, som består av studieleder og aktuelle faglærere / praksisveiledere. Praksisutvalget fastsetter tidspunkt for et avsluttende vurderingsmøte med studenten. Det skal utarbeides protokoll fra vurderingsmøtet innen tre virkedager. Partene har anledning til å kommentere innen en uke fra protokollen foreligger. Praksisutvalget avgjør deretter om saken er tilstrekkelig belyst, og sørger for eventuelle tilleggsopplysninger før det fattes endelig vedtak om ikke bestått praksis. Vedtaket kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil. Sluttvurdering /eksamen: Eksamen organiseres og gjennomføres innenfor rammen av gjeldende lover og forskrifter. Studenten har selv plikt til å sette seg inn i gjeldende bestemmelser og holde seg orientert om tid og sted for eksamen. Ordinær eksamen i et emne blir arrangert en gang pr. år. Utsatt/ny eksamen i et emne blir arrangert en gang pr. år. Ved ikke bestått resultat etter ny / utsatt eksamen, må studenten normalt vente til neste ordinære eksamen for å fremstille seg til eksamen for tredje gang. Studenten vil dermed få forlenget sitt studieforløp. 12

13 Studentene er selv ansvarlig for å melde seg til eksamen. Oppmelding til eksamen skjer via StudentWeb innen fristen for å bekrefte utdanningsplanen. Studenter som ikke består ordinær eksamen eller som har gyldig fravær fra eksamen meldes automatisk til ny/utsatt eksamen Studenter som vil forbedre sin karakter kan gjøre dette ved ny / utsatt eksamen (forutsatt at denne avholdes) eller ved neste ordinære eksamen. Alle studenter som vil trekke seg fra eksamen må gjøre dette skriftlig til studieadministrasjonen senest en uke før eksamen. Senere avmelding eller uteblivelse teller som ett eksamensforsøk FØLGENDE AVSLUTTENDE VURDERINGER / EKSAMENER INNGÅR I STUDIET: Eksamensordningen for enkelte emner er under vurdering, og kan bli endret i løpet av studieåret, etter godkjenning av avdelingsleder. Studentene vil få nødvendig informasjon om eventuelle endringer i god tid før eksamen. Emnekode Emne Stp. Eksamensform Semester for ordinær eksamen 1. studieår HSB 1005 Grunnleggende kjemi 15 Skriftlig eksamen, 4 timer. Høst Gradert karakter A-F HSB 1103 Fysiologi, anatomi og histologi 10 Skriftlig eksamen, 3 timer. Høst Gradert karakter A-F HSB Instrumentell analyse 15 Skriftlig eksamen, 4 timer. Vår Gradert karakter A-F HSB Biokjemi 10 Skriftlig eksamen, 4 timer. Vår Gradert karakter A-F 2. studieår HSB 2008 Cellebiologi 15 Skriftlig eksamen, 4 timer. Høst Gradert karakter A-F HSB 2103 Statistikk og matematikk 10 Skriftlig eksamen, 4 timer. Høst HSB studieår HSB 3003 Medisinske laboratorieemner I (innen patologi, mikrobiologi og hematologi og transfusjonsmedisin) Medisinske laboratorieemner II (innen medisinsk biokjemi og nukleærmedisin) Gradert karakter A-F 30 Muntlig eksamen med bruk av mappe. Gradert karakter A-F 45 Skriftlig eksamen, 5 timer. Gradert karakter A-F HSB 3103 Prosjektoppgave 15 Gruppeoppgave. Skriftlig rapport, muntlig fremlegg. Bestått/ikke bestått studieår HSB3203 Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner A: Kommunikasjon, samhandling og konfliktarbeid B: Etikk. C: Vitenskapsteori og forskningsmetode Eksamen ved studiested Vestfold: Vår. Vår Vår 15 Obligatoriske arbeidskrav i alle tre studieår. Skriftlig rapporter, muntlige fremlegg. Bestått/ikke bestått 13

14 - Ordinær eksamen i Medisinske laboratorieemner II. Vurderingsuttrykk: En gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen, eller Bestått / Ikke bestått. Karakteren Bestått / Ikke bestått skal ikke brukes i et omfang som overskrider halvparten av utdanningen regnet i studiepoeng. Ved bruk av bokstavkarakterer gjelder følgende generelle kriterier: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, med en del vesentlige mangler. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Pensumliste bachelor i bioingeniørfag Litteratur er under kontinuerlig vurdering. Det kan derfor bli endringer. Nærmere informasjon gis av faglærer ved semesterstart. Oversikten omfatter ikke alle kompendier og internt materiell. Klassifikasjonsnummeret, eks. 540 Mc, viser hylleplassering i biblioteket. HOVEDEMNE 1: Naturvitenskapelige emner Grunnleggende kjemi 540 Mc McMurry, John & Mary E. Castellion (2007). Fundamentals of general, organic, and biological chemistry, 889, 58 s. (5th ed.) Upper Saddle River, N.J. : Pearson Education Int. ISBN Ta Tryti, Stein Lars Roseng & Paul T. Cappelen (2001). Tabeller og formelsamling for ingeniørhøgskolen, 59 s. (8. utg.) Oslo : Gyldendal yrkesopplæring ISBN Støttelitteratur: 547 Ha Hart, Harold David J. Hart & Leslie E. Craine (2003). Organic chemistry : a short course, 566 s. (11th ed.) Boston : Houghton Mifflin ISBN

15 540 Sj Sjøberg, Nils Olav (2004). Kort og godt kjemi : grunnleggende kjemi for høgskoler og universitet, 304 s. (5. utg.) Nesbru : Vett & Viten ISBN Fysiologi, anatomi og histologi 612 Me Sand, Olav et al (1998). Menneskekroppen : fysiologi og anatomi, 486 s. Oslo : Universitetsforl. ISBN Ca Carlsson, Linnéa S. Hege K. Soudská & Hege R. Ødegaard (2004). Histologiatlas, 25 s. Østfold : Høgskolen i Østfold r610.3 Me Kåss, Erik & Magne Nylenna (2004). Medisinsk ordbok, 392 s. (6. utg.). Oslo : Kunnskapsforl. ISBN ; Støtteliteratur: 612 Ar Haug, Egil & Øystein V. Sjaastad (2002). Arbeidsbok. 189 s. ISBN Instrumentell analyse Ti Burtis, Carl A. et al (2001). Tietz fundamentals of clinical chemistry, 1091 s. (5th ed.). Philadelphia : Saunders ISBN Støttelittertaur: El Wold, Hans (2003). Elektronikk 2000 : faktabok, 320 s. (Bokmål[utg.], 2. utg.) Oslo : Gyldendal undervisning ISBN Dr Dragsdorff, Bruno (1992). Basal fotometri (2. udg.) København : Hospitalslaborantskolen ISBN Fo Forsdahl, Kirsti & Thorsten Steiro Thoresen Kromatografi for bioingeniører, 107 s. (2. utg.). Tromsø : Høgskolen i Tromsø, Avdeling for helsefag, bioingeniørutdanningen Th Thoresen, Thorsten Steiro & Kirsti Forsdahl (1998). Elektroforese for bioingeniører, 58 s. (2. utg.). Tromsø : Høgskolen i Tromsø, Avdeling for helsefag, Bioingeniørutdanningen Biokjemi 540 Mc McMurry, John & Mary E. Castellion (2007). Fundamentals of general, organic, and biological chemistry, 889, 58 s. (5th ed.). Upper Saddle River, N.J. : Pearson Education ISBN Støttelitteratur: 15

16 Ti Burtis, Carl A. et al (2001). Tietz fundamentals of clinical chemistry, 1091 s. (5th ed.). Philadelphia : Saunders ISBN Statistikk og matematikk Ti Burtis, Carl A. et al (2001). Tietz fundamentals of clinical chemistry, 1091 s. (5th ed.) Philadelphia : Saunders ISBN Kapittel 13 og Lø Løvås, Gunnar G. (2004). Statistikk for universiteter og høgskoler, 489 s. (2. utg.). Oslo : Universitetsforl. ISBN Støttelitteratur: 510 Gu Gulliksen, Tor H. (1998). Matematikk i praksis, 416 s. (4. utg.) Oslo : Universitetsforl. ISBN Mi Miller, James N. & Jane C. Miller (2005). Statistics and chemometrics for analytical chemistry, 268 s. (5th ed.). Harlow : Pearson Prentice Hall ISBN Cellebiologi Es Alberts, Bruce (2004). Essential cell biology, 740, [102] s. (2nd ed.). New York : Garland Science ISBN x; To Tortora, Gerard J. Berdell R. Funke & Christine L. Case (2004). Microbiology : an introduction, 898 s. (8th ed.). San Francisco, Calif. : Pearson/Benjamin Cummings ISBN (9. utg brukes neste år) Le Lea, Tor (2006). Immunologi og immunologiske teknikker, 400 s. (3. utg.). Bergen : Fagbokforlaget ISBN Støttelitteratur: Sj Sjøberg, Nils Olav (2002). Molekylær genetikk : genteknologi - humant DNA, 225 s. (3. utg.) Nesbru : Vett & viten ISBN HOVEDEMNE 2: Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner FELLESBLOKK A: Kommunikasjon, samarbeid og konfliktarbeid Da Dahl, Øyvind & Kjell Habert (2003). Møter mellom mennesker : interkulturell kommunikasjon Oslo : Gyldendal akademisk ISBN ;

17 371.4 Pe Pettersen, Roar C. & Jon A. Løkke (2004). Veiledning i praksis : grunnleggende ferdigheter, Oslo : Universitetsforl. ISBN Ei Eide, Tom & Hilde Eide (2004). Kommunikasjon i praksis, 319 s. Oslo : Gyldendal akademisk ISBN Artikkel i tidsskrift Husom, N. (2002). Det var en gang 101 historier om sykehuskonflikter. I: Tidsskrift for den norske lægeforening, vol. 122, nr. 14, s ISSN FELLESBLOKK B: Etikk Ch Christoffersen, Svein Aage (2005). Handling - person - samfunn : innføring i etikk for helse- og sosialfagene, 169 s. (2. utg ). Oslo : Universitetsforl. ISBN Jo Johansen, Kjell Eyvind & Arne Johan Vetlesen (2000). Innføring i etikk, 235 s. (Rev. utg.). Oslo : Universitetsforl. ISBN Li Lingås, Lars Gunnar (2000). Etikk og verdivalg i helse- og sosialfag, 272 s. (3. utg ). Oslo : Gyldendal akademisk ISBN Tr Tranøy, Knut Erik (2005). Medisinsk etikk i vår tid, 245 s. (4. utg ). Bergen : Fagbokforl. ISBN Et Etikkpakke for bioingeniører(1999). Oslo : Nito FELLESBLOKK C: Vitenskapsteori og forskningsmetode HOVEDEMNE 3: Medisinske laboratorieemner Ja Jacobsen, Dag Ingvar (2005). Hvordan gjennomføre undersøkelser? : innføring i samfunnsvitenskapelig metode, 400 s. (2. utg ed.). Kristiansand : Høyskoleforl. ISBN Mikrobiologi Me Degré, Miklos (2000). Medisinsk mikrobiologi, 739 s. (2. utg.) Oslo : Gyldendal akademisk ISBN To Tortora, Gerard J. Berdell R. Funke & Christine L. Case (2004). Microbiology : an introduction, 898 s. (8th ed.). San Francisco, Calif. : Pearson/Benjamin Cummings ISBN (9.utg 2007 brukes neste år) Støttelitteratur: 17

18 Sc Schøyen, Rolf & Joh O. Josephsen (2004). Mikroorganismer og sykdom : lærebok i mikrobiologi og infeksjonssykdommer for helsepersonell, 480 s. (8. utg., 2. oppl.) Oslo : Gyldendal akademisk ISBN Patologi Be Bertelsen, Bjørn Inge (2000). Patologi : menneskets sykdommer, 194 s. Oslo : Gyldendal akademisk ISBN Fo Fossum, Britta & Anne Lein-Mathisen (2003). Histopatologisk teknikk for bioingeniørstudenter ved HIØ : etter original fra HiO, 70 s. (revidert utgave). Fredrikstad : Høgskolen i Østfold. Avdeling for helse- og sosialfag Fo Fossum, Britta M. (2002). Kompendium i gynekologisk cytologi, 46 s. Oslo : Høgskolen i Oslo ISBN Be Nayar, Ritu & Diane Solomon (2004). The Bethesda system for reporting cervical cytology : definitions, criteria, and explanatory notes, 191 s. (2nd ed.). New York : Springer ISBN Hematologi og transfusjonsmedisin Ka Karle, Hans & Henrik S. Birgens (2002). Hæmatologi : basisbog, 303 s. (5. udg.) København : Munksgaard ISBN Bl Husøy, Astrid-Mette (2005). Blodprøvetaking i praksis, 120 s. Oslo : Akribe ISBN Lærebok i transfusjonsmedisin vurderes So Solheim, Bjarte G. & Erik Thorsby (2003). Klinisk blodtransfusjon, 52 s. (12. utg.) Oslo : Blodtransplant ISBN Ve Flesland, Øystein Veileder for transfusjonstjenesten i Norge. Oslo Medisinsk biokjemi og nukleærmedisin Ti Burtis, Carl A. et al (2001). Tietz fundamentals of clinical chemistry, 1091 s. (5th ed.). Philadelphia : Saunders ISBN St Steensland, Heidi (1992). Automasjon innen klinisk kjemi, 116 s. Oslo : Tano ISBN Støttelitteratur: 18

19 Br Åsberg, Arne & Jacob Andreas Stakkestad (2004). Brukerhåndbok i klinisk kjemi, 605 s. (3. utg.) Haugesund : Akademisk fagforl. ISBN Kl Stokke, Oddvar (2000). Klinisk biokjemi og fysiologi, 389 s. (2. utg. [i.e. 13. utg.) Oslo : Gyldendal akademisk ISBN La Ganrot, P. O. Peter Nilsson-Ehle & Carl-Bertil Laurell (2003). Laurells klinisk kemi i praktisk medicin, 723 s. (8. uppl.) Lund : Studentlitteratur ISBN Ro Rootwelt, Kjell (2005). Nukleærmedisin, 225 s. (2. utg.). Oslo : Gyldendal akademisk ISBN EMNEBESKRIVELSER: EMNEKODE OG HSB 1005 GRUNNLEGGENDE KJEMI NAVN Studiepoeng 15 Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk Forkunnskaper ingen Tid Høst 1.år Mål Studenten skal: forstå grunnleggende kjemiske teorier og prinsipper, og kunne sette disse i sammenheng med analysemetoder og kjemiske reaksjoner i kroppen kunne utføre grunnleggende laboratorieteknisk arbeid, valg og bruk av utstyr, fremstille reagenser, påvise og måle konsentrasjon av analytter kunne utføre enkle konsentrasjons- og støkiometriske beregninger kjenne til organiske stoffers struktur og reaksjonstyper Innhold atom-, molekyl-, og ionestruktur, periodiske egenskaper og elektronstruktur fasetilstander og gasslover, løsninger og deres kolligative egenskaper støkiometri, kjemiske bindinger termodynamikk, reaksjonskinetikk kjemiske likevekter, syrer/baser/buffere, fellingsreaksjoner, redoksreaksjoner helse, miljø og sikkerhet ved omgang med kjemiske stoffer grunnleggende laboratorieteknisk arbeid, valg og bruk av utstyr, fremstilling av reagenser, påvisning og måling av analytter 19

20 organiske stoffer - nomenklatur, isomeri og reaksjonsmekanismer Undervisning og Forelesninger, laboratoriearbeid, demonstrasjoner, læringsformer veiledningssamtaler, gruppearbeid og diskusjoner Arbeidskrav Individuelt laboratoriearbeid, skriftlige rapporter og kunnskapstester Vurdering / eksamen Studenten får tilbakemelding på arbeidskrav. Arbeidskravene må være godkjent for å gå opp til eksamen. 4 timer skriftlig eksamen Emneansvarlig / Shah Nawaz Faglærer Emnets URL EMNEKODE OG HSB 1103 FYSIOLOGI, ANATOMI OG HISTOLOGI NAVN Studiepoeng 10 Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk Forkunnskaper ingen Tid Høst 1.år Mål Studentene skal: forstå forholdet mellom oppbygning av menneskekroppen og dens funksjon på makroskopisk, mikroskopisk og molekylært nivå kunne bruke lysmikroskop kunne gjenkjenne ulike typer vev i mikroskopet og kunne beskrive det de ser ha begynnende ferdigheter i blodprøvetaking Innhold medisinsk nomenklatur celletyper- og ulike vevstypers oppbygning og funksjon skjelettsystemet, muskelene, nervesystemet det endokrine systemet, blodet, immunforsvaret og blodprøvetaking sirkulasjonssystemet, respirasjonssystemet syre-base-reguleringen, fordøyelsessystemet, nyrene og urinveiene, forplantning og seksualfysiologi. samarbeid mellom organsystemene mikroskopet og mikroskopering av celler og vev Undervisning og Forelesninger, laboratoriearbeid, arbeid i basisgrupper og læringsformer på seminarer. Nettbaserte kunnskapstester. Arbeidskrav Individuelt laboratoriearbeid. Studenten skal delta med innlegg og i diskusjon på seminarer. Nettbaserte kunnskapstester. Vurdering / eksamen Studenten får tilbakemelding på arbeidskravene. Arbeidskravene må være godkjent for å gå opp til eksamen. 3 timer skriftlig eksamen. Emneansvarlig / Rikke Wilhelms Faglærer Emnets URL EMNEKODE OG HSB XXXX INSTRUMENTELL ANALYSE 20

21 NAVN Studiepoeng 15 Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk Forkunnskaper Grunnleggende kjemi Tid Vår 1.år Mål Studentene skal: forstå de fysiske og kjemiske prinsippene som ligger til grunn for resultat som detekteres ved hjelp av analyseinstrumenter kunne bruke mikroskop og utvalgte analyseinstrumenter, forstå deres oppbygging, virkemåte og begrensninger kunne utføre analysearbeid forstå betydningen av kvalitetssikring, kunne utføre kvalitetskontroll av instrumenter og analysearbeid kunne foreta vedlikehold, feilsøking og enkel reparasjon på analyseinstrumenter og mikroskop Innhold elektrokjemi: redoksreaksjoner, buffere, galvaniske celler, ioneselektive elektroder og biosensorer grunnleggende elektronikk: elektroniske komponenter og hvordan disse fungerer sammen i instrumenter som benyttes i medisinske laboratorier, bruk av instrumentmanualer, vedlikehold, feilsøking og enkel reparasjon optikk: lys som bølger og partikler, geometrisk optikk og bølgeoptikk, prinsipper, bruk og vedlikehold av mikroskop spektrometri: emisjon og absorpsjon av stråling, prinsipper, bruk, muligheter og begrensninger ved fotometriske målinger, flammeemisjon og atomabsorpsjon. separasjonsmetoder: elektroforese og kromatografi bruk av prosedyrer for internkontroll og kvalitetskontroll, kontroll av laboratorieutstyr. Undervisning og Forelesninger, gruppearbeid og oppgaveløsing. læringsformer Laboratoriearbeid og demonstrasjoner. Arbeidskrav Individuelt laboratoriearbeid, oppgaver og praktisk prøve. Vurdering / eksamen Studenten får tilbakemelding på arbeidskravene. Arbeidskravene må være godkjent for å gå opp til eksamen. 4 timer skriftlig eksamen. Emneansvarlig / Gerd H. Breivik Faglærer Emnets URL EMNEKODE OG HSB XXXX BIOKJEMI NAVN Studiepoeng 10 Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk Forkunnskaper Fysiologi, anatomi og histologi og Grunnleggende kjemi Tid Vår 1.år 21

22 Mål Studentene skal: forstå grunnleggende biokjemiske prosesser og energiomsetning i humane celler, og kunne sette dette i sammenheng med kroppen som helhet Innhold struktur og funksjon av biomolekyler; aminosyrer/proteiner, karbohydrater, fett/lipider/membraner og nukleinsyrer enzymkinetikk metabolske prosesser, energiomsetning Undervisning og Forelesninger, laboratoriearbeid, gruppearbeid og læringsformer diskusjoner Arbeidskrav Individuelt laboratoriearbeid Vurdering / eksamen Studenten får tilbakemelding på arbeidskravene. Arbeidskravene må være godkjent for å gå opp til eksamen. 4 timer skriftlig eksamen Emneansvarlig / Norunn Storbakk Faglærer Emnets URL EMNEKODE OG HSB 2008 CELLEBIOLOGI NAVN Studiepoeng 15 Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk Forkunnskaper Fysiologi, anatomi og histologi, Grunnleggende kjemi og Biokjemi Tid Høst 2.år Mål Studentene skal: kunne cellens oppbygning og funksjon forstå basale molekylærbiologiske begrep kunne immunsystemets oppbygging og funksjon kunne mikroorganismers oppbygging og funksjon kunne sterilteknikk og dyrke mikroorganismer Innhold cellens oppbygning og funksjon, celledeling og cellekommunikasjon klassisk og molekylær genetikk immunsystemets oppbygning og funksjon, antigen-/antistoffreaksjoner generell mikrobiologi og mikrobiell genetikk molekylærbiologiske teknikker, isolering, dyrking og identifisering av mikroorganismer Undervisning og Forelesninger, laboratoriearbeid, gruppearbeid og læringsformer diskusjoner Arbeidskrav Individuelt laboratoriearbeid Vurdering / eksamen Studenten får tilbakemelding på arbeidskravene. Arbeidskravene må være godkjent for å gå opp til eksamen. 4 timer skriftlig eksamen. Emneansvarlig / Norunn Storbakk Faglærer Emnets URL 22

23 EMNEKODE OG HSB 2103 STATISTIKK OG MATEMATIKK NAVN Studiepoeng 10 Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk Forkunnskaper ingen Tid Høst 2.år Mål Studentene skal: forstå hensikten med og kunne anvende matematiske og statistiske beregninger og metoder som inngår i vurdering av analyseresultater, analysemetoder og kvalitetskontrollprosedyrer kunne anvende Excel som statistikkverktøy Innhold matematisk symbolbruk, logaritmer, lineære/ulineære funksjoner, grafisk fremstilling eksponentsial- og normalfunksjoner, integrasjon og derivasjon beskrivende statistikk, sannsynlighetsfordelinger; diskrete og kontinuerlige estimering, hypotesetesting, type feil, variansanalyse, korrelasjon og lineær regresjon statistisk kvalitetskontroll bruk av Excel som dataverktøy Undervisning og Forelesninger, gruppearbeid og individuelt arbeid på læringsformer datamaskin. Arbeidskrav Individuelt arbeid på datamaskin. Innleveringsoppgaver. Vurdering / eksamen Studentene får tilbakemelding på arbeidskravene. Arbeidskravene må være godkjent for å gå opp til eksamen. 4 timer skriftlig eksamen. Emneansvarlig / Øystein Holje og Anne Margrethe Borg Faglærer Emnets URL EMNEKODE OG NAVN HSB 2203 MEDISINSKE LABORATORIEEMNER I (INNEN PATOLOGI, MIKROBIOLOGI OG HEMATOLOGI OG TRANSFUSJONSMEDISIN) Studiepoeng 30 Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk Forkunnskaper Alle tidligere emner i studiet Tid Vår 2.år Mål Studentene skal: forstå hovedprinsippene som inngår i analyse av komponenter i biologisk materiale, og ha kunnskap om og beherske laboratorieteknisk arbeid fra prøvetaking til analysesvar, blodprodukt eller vevspreparat foreligger kunne vurdere analyseresultaters pålitelighet ut fra kunnskaper og ferdigheter i medisinsk laboratorieteknologi og statistikk, ut fra forståelse av metoders muligheter, begrensninger og feilkilder og ut fra kunnskaper i laboratoriemedisin kunne forstå betydningen av helhetlige kvalitetssystemer, og kunne sikre kvaliteten av laboratorievirksomheten 23

24 ha utviklet analytisk ærlighet og holdninger som fremmer kvalitetsatferd som orden, nøyaktighet og overholdelse av sikkerhetsregler kunne ivareta personvern og datasikkerhet kunne møte pasienter med respekt og forståelse og ivareta dem i prøvetakingssituasjonen ha utviklet evne til samarbeid med pasienter, kollegaer og andre yrkesgrupper forstå bioingeniørens funksjon og medisinske laboratoriers plass i helsevesenet kunne oppdatere kunnskaper og ferdigheter slik at kompetansen opprettholdes og kan videreutvikles Innhold Laboratoriemedisin innen mikrobiologi, patologi, hematologi og transfusjonsmedisin Hovedvekten legges på bruken av laboratorieundersøkelser for å stille diagnose, følge forløp av sykdom, kontrollere effekt av behandling og som ledd i forebyggende helsearbeid. Medisinsk mikrobiologi: bakterier, virus, sopp, parasitter og prioner av human patogen betydning historikk og klassifisering av aerobe, fakultative, mikroaerofile og anaerobe bakterier, virus, sopp og parasitter patogenese og mikroorganismers relasjon til sykdom, smittemekanismer og kroppens forsvar mot mikroorganismer, bekjempelse av patogene mikroorganismer, vaksineutvikling Histopatologi og cytologi: sykdommer i enkeltorganer / organsystemer, kroppens forsvarsmekanismer mikroskopisk vurdering av sykelige forandringer i vev og celler, sett i relasjon til sykdommer i enkeltorganer / organsystemer og kroppens forsvarsmekanismer Hematologi: det hematologiske organsystem med blodcellenes utvikling, funksjon og morfologi patologiske tilstander innen erytro-, myelo-, og trombopoiesen den normale hemostase og forstyrrelser i denne Transfusjonsmedisin: blodtypesystemer og deres kliniske betydning immunologisk betingede blodsykdommer hemoterapi og transfusjonskomplikasjoner Medisinsk laboratorieteknologi med kvalitetsutvikling og internkontroll innen mikrobiologi, patologi, hematologi og transfusjonsmedisin prøvetaking og prøvemottak: rekvirering, pasientforberedelser, utstyr, prøvetakingsteknikker, preparering/behandling, oppbevaring og forsendelse, preanalytiske variabler; herunder identitetssikting, hygiene og smitteforebygging blodprøvetaking av pasienter 24

25 prosedyrer i laboratoriet, analysemetoders muligheter og begrensninger, analytiske variabler, intern og ekstern kvalitetskontroll, vurdering av analyseresultater i forhold til preanalytiske og analytiske variabler, resultatenes medisinske sannsynlighet internkontroll for helse, miljø og sikkerhet pasient- og laboratorieadministrative rutiner bioingeniørens fagområde, laboratorienes plass i helsevesenet, yrkesetiske problemstillinger Medisinsk mikrobiologi: påvisning, isolering og identifikasjon av mikroorganismer, medier, fargeteori og farging med ulike teknikker dyrking av bakterier og sopp på ulike medier og med ulike dyrkingsbetingelser, identifisering av mikroorganismer ved hjelp av morfologi, biokjemiske -, immunkjemiske - og / eller genteknologiske - metoder resistensbestemmelse med agardiffusjonsteknikk immunkjemiske metoder til påvisning av bakterie/virus/protozoers antigener og antistoff. Histopatologi og cytologi: fiksering, fremføring, innstøping og snitting av vev fargeteori og farging med ulike teknikker enzym- og immunhistokjemiske teknikker cervixcytologi med screeningteknikk non- gynekologisk cytologi Hematologi: måling av hemoglobin og hematokrit/evf, telling av blodceller og bestemmelse av koagulasjonsfaktorer, beregning av erytrocyttindekser fremstilling og mikroskopisk vurdering av blodutstryk utforming av prosedyre for måling av analytt (metodebeskrivelse) Transfusjonsmedisin: blodtypeserologi: hemagglutinasjon med ulike reaksjonsbetingelser og teknikker for å bestemme blodgruppeantigener, antistoffer ved pre- og posttransfusjonstesting, svangerskapstesting og autoimmune sykdommer blodkomponentfremstilling: utvelging og tapping av blodgivere, kommunikasjon mellom bioingeniør og blodgiver, utstyr og teknikker for fremstilling av blodkomponenter, behandling og oppbevaring av blodprodukter godkjenningsordninger: GMP (Good Manufacturing Practice) Undervisning og Forelesninger, laboratoriearbeid, gruppearbeid, læringsformer praksisstudier i yrkesfeltet, diskusjoner, veiledningssamtaler, seminarer og muntlig og skriftlig presentasjon av eget arbeid Arbeidskrav Individuelt laboratoriearbeid i alle tre fagområdene. Utarbeide mappe for hvert av de tre fagområdene mikrobiologi, patologi og transfusjonsmedisin/hematologi. Mappen skal inneholde arbeider i forhold til definerte 25