E6 Stange grense Ringsaker grense i Hamar kommune

Transkript

1 6 Stange grense Ringsaker grense i Hamar kommune Kommunedelplan med konsekvensutredning HOVDRAPPORT 6 G ARDRMO N-BIRI Region øst 6 Gardermoen-Biri Dato: november 2007

2 Side 2 Statens vegvesen Region Øst Kommunedelplan med konsekvensutredning 6 Kolomoen Moelv. Parsell i Hamar kommune. Prosjektleder: Forfatter: Olav Schou Knutsen Randi Svånå Prosjektnr: Rapportnavn Kdp m KU_Hamar_ Sist lagret dato: 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

3 Side 3 FORORD Statens vegvesen Region øst har utarbeidet forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning for utvidelse av 6 til fire felt mellom Stange grense i Åkersvika og Ringsaker grense ved Arnkvern. Dette er en del av parsellen for utvidelse av 6 til 4 felt mellom Kolomoen i Stange kommune til Moelv i Ringsaker kommune. Det er parallelt utarbeidet separate kommunedelplaner for de delene av 6 som ligger i Stange kommune og i Ringsaker kommune. Tiltakene faller inn under plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger. Statens vegvesen har utarbeidet et program for planarbeidet, jfr. forskrift om konsekvensutredninger av 1. april Planprogrammet for 6 er fastsatt av Hamar kommune som ansvarlig myndighet den 20. desember I forbindelse med arbeidet med kommunedelplanen har det vært samarbeid gjennom møter, idéseminarer, informasjonsmøter og en utstrakt dialog med representanter for Hamar kommune, statlige og fylkeskommunale instanser, grunneiere og andre berørte underveis i planprosessen. I tillegg til dette tekstheftet med arealplankart, er det utarbeidet en illustrasjonsplan med plan- og profiltegninger for vegstrekningene, krysstegninger og støysonekart. De fleste KUtemaene er beskrevet i sin helhet i dette tekstheftet, men det foreligger også separate temautredninger som dekker hele strekningen mellom Kolomoen i sør til Moelv i nord. Gjennom Åkersvika er det to alternative løsninger. Begge berører naturreservatet og vil komme i konflikt med fredningsforskriften. Det er derfor nødvendig med både planvedtak etter plan- og bygningsloven og et dispensasjonsvedtak fra fredningsforskriften etter naturvernloven. Statens vegvesen har gjennomført en prosess sammen med Fylkesmannen knyttet til saksbehandling av dispensasjonssøknaden. Behandlingen av dispensasjonssøknaden er stadfestet i brev fra Fylkesmannens 16. mai Dispensasjonssøknaden vil bli sendt Fylkesmannen etter at kommunen har gjort planvedtak. Inngrepene i reservatet er forutsatt kompensert med tiltak som er del av planforslaget. For rv 25 Ringgata Torshov har det pågått et planarbeid siden ttersom utvidelsen av 6, spesielt nytt Åkersvika vegkryss, påvirker løsning for deler av rv 25, er strekningen fra Disen bru til Åker allé tatt med i foreliggende planforslag. Utkast til kommunedelplan med konsekvensutredning for rv 25 (desember 2006) er innarbeidet i denne kommunedelplanen. Kommunedelplan med konsekvensutredning legges ut etter vedtak i Hamar kommune til offentlig ettersyn og sendes på høring til berørte myndigheter og interesseorganisasjoner. Det vil bli avholdt offentlige informasjonsmøter i høringsperioden. Høringsfrister og møtetidspunkt blir annonsert i pressen og vil framgå av oversendelsesbrev. Kommunen vil under sluttbehandling av planen ta stilling til om utredningsplikten i henhold til planprogrammet for 6 og utredningsprogrammet for rv 25 er oppfylt. Ved vedtak av plan skal det redegjøres for hensyntaken til konsekvensutredningen og vilkår for gjennomføringen. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

4 Side 4 ventuelle spørsmål vedrørende planen kan rettes til: Hamar kommune v/ Kari Nilssen, tlf: Postadresse: Postboks 4063, 2306 HAMAR e-post: postmottak@hamar.kommune.no Statens vegvesen Region øst, v/ Jan Terje Løitegård, tlf.: Postadresse: Postboks 1010, Skurva, 2605 LILLHAMMR e-post: jan.loitegard@vegvesen.no Kommunedelplan med konsekvensutredning finner du også på internett: eller Hamar 30. november Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

5 Side 5 INNHOLD 1 SAMMNDRAG UTVIDLS AV 6 OG UTBYGGING AV RV BSKRIVLS AV LØSNINGR KONSKVNSANALYS STATNS VGVSN SITT FORSLAG TIL ANBFALING OPPFØLGING AV PLANN BAKGRUNN OG OVRORDND FORUTSTNINGR FOR PLANARBIDT OVRORDND PLANR OG RIKSPOLITISK RTNINGSLINJR LOKAL FORHOLD OG ANNT PLANARBID GNRLT OM TRANSPORTKORRIDORN FUNKSJON OG PROBLMR RV 25 FUNKSJON OG PROBLMR KVALITTSSIKRING I N TIDLIG FAS (KS1) GRUNNLAG FOR PLANARBIDT PLANLGGINGSMÅL OM KOMMUNDLPLANN VGSTANDARD ULYKKR OG TRAFIKKMNGDR PÅ DAGNS SÆRSKILT PROBLMSTILLINGR OG VIKTIG HNSYN I PLANLGGINGN PLANPROSSS FORANKRING OM UTVIKLING OG SILING AV ALTRNATIVR BSKRIVLS AV PLANFORSLAGT ALTRNATIVT GNRLT OM TILTAKN STANG GRNS RINGSAKR GRNS GJNNOM HAMAR KOMMUN RIKSVG 25 DISN BRU ÅKR ALLÉ TILTAK FOR Å KOMPNSR INNGRP I ÅKRSVIKA NATURRSRVAT PRISSATT KONSKVNSR MTOD BRGNINGSFORUTSTNINGR INVSTRINGSKOSTNADR STØY OG LUFTFORURNSING TRAFIKAL VIRKNINGR SAMLD RSULTATR FOR SAMLD RSULTATR FOR RV IKK PRISSATT KONSKVNSR GNRLT LANDSKAPSBILD NATURMILJØ NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV KULTURMINNR OG KULTURMILJØ NATURRSURSR VANNMILJØ UTBYGGINGSMØNSTR OG ARALBRUK HLS OG TRIVSL SAMFUNNSSIKKRHT Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

6 Side KONSKVNSR I ANLGGSPRIODN SAMMNSTILLING MD SAMFUNNSØKONOMISK VURDRING GRUNNLAG IKK PRISSATT KONSKVNSR PRISSATT KONSKVNSR DRØFTING STATNS VGVSNS FORSLAG TIL ANBFALING OPPFØLGING AV PLANN RGULRINGSPLANR OPPFØLGING AV HLS, MILJØ OG TRAFIKKSIKKRHT STOR KONSTRUKSJONR KOMMUNDLPLANNS ARALDL PRINSIPPR PLANKART UTFYLLND BSTMMLSR OG RTNINGSLINJR TIL PLANN RFRANSR VDLGG Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

7 Side 7 0 SAMMNDRAG 0.1 Utvidelse av 6 og utbygging av rv 25 I Nasjonal transportplan er det lagt til grunn at planleggingen for utvidelse av 6 til fire felt på strekningen Kolomoen - Moelv starter opp i perioden. Strekningen er i dag i hovedsak en tofelts motorveg. Hovedproblemet ved dagens veg er mange alvorlige ulykker og manglende kapasitet på delstrekninger. Denne planen omhandler også rv 25 på strekningen Disen bru-åker allé. Denne strekningen har avviklingsproblemer. Problemene er størst fram til avkjøringen inn til Midtstranda. På bakgrunn av vedtatte planprogram skal det skal utarbeides kommunedelplaner som skal dekke tiltakene. Vedtatt kommunedelplan er også grunnlag for søknad om dispensasjon for tiltak i Åkersvika naturreservat. Hamar kommune vedtar kommunedelplanen for den delen av tiltaket som berører kommunen. Fylkesmannen behandler dispensasjonssøknaden. 0.2 Beskrivelse av løsninger Figur 0-1: Kart med trasé i Hamar kommune. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

8 Side 8 Utvidelse av 6 Planområdet omfatter utvidelse av 6 fra to til fire felt på strekningen fra Stange grense til Ringsaker grense. Det foreligger to alternativer: A) nsidig utvidelse med to nye felt i eksisterende trasé. B) Omlegging av traseen fra kryss med rv 25 til nord for Vien krysset I tillegg til traséalternativer er det sett på følgende tiltak: forslag til alternative kryssløsninger prinsipper for mulige støyskjermingstiltak landskapstiltak omlegging av underganger/-overganger overvannshåndtering kompensasjonstiltak for inngrep i naturreservatet Strekningen er ca 5,2 km. Som forutsetning for den mer konkrete utformingen av tiltaket, er en egen formingsveileder for strekningen lagt til grunn. Utvidelse av rv 25 Planområdet omfatter strekningen Disen bru - Åker allé. Det omfatter utvidelse til fire felt innenfor eksisterende korridor for rv 25 og omlegging av innkjøring til næringsområdene på Midtstranda. Strekningen er ca 1,15 km. Kompensasjonstiltak Alternativene A og B gjennom Hamar kommune vil berøre deler av Åkersvika naturreservatet. Disse inngrepene er forutsatt kompensert. Det er utarbeidet en overordnet plan for tiltak i Åkersvika. Tiltakene skal ivareta formålet med fredningsforskriften. Restaurering av arealer og andre tiltak er del av planen for både alternativ A og alternativ B gjennom Åkersvika. Aktuelle tiltak er: - Bygging av nye dammer og våtmark, for å øke verdien for hekkende og trekkende fugl og øvrig biologisk mangfold. - Tilbakeføring eller etablering av flommarksskog/sumpskog. - tablering av terskler ved Disen bru og i Svartelva ved bru over Kråkholmene. 0.3 Konsekvensanalyse Anleggskostnader Det er utarbeidet et kostnadsoverslag for alternativene samlet og innenfor den enkelte strekning. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

9 Side 9 Tabell 0-1: Investeringskostnader for utvidelse av 6 og rv 25 i Hamar kommune. Prisnivå Variant Alternativ A, eksisterende trasé Alternativ B, omlegging Rv 25 Beregnet kostnad 473 mill. kr 568 mill kr 43 mill kr Oppsummering prissatte konsekvenser Det er gjort en analyse av de prissatte virkningene for hele strekningen Kolomoen - Moelv. Resultatene viser at de prissatte konsekvensene er positive. De to viktigste årsakene til at netto nytte er positiv, er færre ulykker og forbedret framkommelighet for trafikantene Nærmere om støy og luftforurensning For de to vurderte variantene er det summert opp antall boliger innenfor rød og gul sone før og etter enkel skjerming. RØD SON nærmest støykilden angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. GUL SON er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Resultatet er vist i tabell 0-2. Antall boliger innenfor gul- og rød sone i tabellen med støytiltak reduseres ytterligere med områdeskjerming og lokale tiltak. Dette vurderes og detaljeres nærmere i senere planfaser. Tabell 0-2: Antall boliger fordelt på støysoner Variant Antall boliger innenfor sonene uten støytiltak Antall boliger innenfor sonene etter støytiltak Gul sone Rød sone Gul sone Rød sone 0-alt (dagens veg) Alternativ A, eksisterende trasé Alternativ B, omlegging Rv Når det gjelder lokal luftforurensningsbelastning, viser beregninger at luftforurensning neppe vil være noe problem, særlig ikke når en tar hensyn til at belastet sone uansett vil være omfattet av støytiltak som også vil forhindre spredning av svevestøv Ikke prissatte konsekvenser Oppsummering De ikke prissatte konsekvensene er oppsummert i tabell 0-3 på neste side. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

10 Side 10 Tabell 0-3: Alt Oppsummering av ikke prissatte konsekvenser utbyggingsalternativer gjennom Hamar kommune Naturmiljø Kulturmiljø Landskapsbilde Nærmiljøfriluftsliv Naturressurser Vannmiljø Utbyggingsmønster og arealbruk A -- 0/ Bebyggelse påvirkes lite. B -/-- 0/+ - --/--- --/ Bebyggelse påvirkes noe mer enn i alternativ A Samfunnssikkerhet t sikrere vegnett, men utbyggingsfasen er krevende. Flomutsatt strekning ved Akersvika. t sikrere vegnett, men utbyggingsfasen er krevende. Flomutsatt strekning ved Akersvika. Rv Påvirkes lite. Sikrere og bedre avvikling i kryss til Midtstranda. Mulighet for bedre flomsikring For alternativ A har tiltaket en positiv effekt for nærmiljø og friluftsliv. Dette skyldes en bedring av utendørs støyforhold. Alternativet har negative effektene knyttet til landskapsbilde, kulturmiljø og vannmiljø. For naturmiljø er konsekvensen avhengig av gjennomføring av kompensasjonstiltakene, tiltaket vil uten disse får betydelig større negative effekter. Alternativ B har positive effekter i forhold til naturmiljø, men har større negative effekter for nærmiljø og friluftsliv, kulturmiljø og naturressurser enn alternativ A. Konsekvensen for landskapsbilde er mindre negativ for alternativ B enn alternativ A. Utvidelsen av rv25 har små negative konsekvenser for landskapsbilde og vannmiljø. For de øvrige utredningstemaene blir situasjonen uendret. Landskapsbilde Åkersvika har spesielt gode visuelle kvaliteter som er særegne i regionen. Området har stor verdi, særlig knyttet til vannet og våtmarksområdet. Alternativ A er vurdert til å ha stor negativ konsekvens, mens inngrepet som følge av alternativ B er vurdert til å ha middels negativ konsekvens. Konsekvensen av utvidelse av rv 25 vurdert til å være lite negativt. Området Vien - Arnkvern har vanlig gode visuelle kvaliteter. Det er ingen forskjell mellom alternativ A og B, konsekvensen av inngrepet er vurdert til å være lite negativt. Naturmiljø Åkersvika naturreservat er Norges første område med Ramsar status, og svært viktig for biologisk mangfold, og en av de viktigste trekklokalitetene for våtmarksfugl i Sør-Norge. Flagstadelva er gyteelv og har flommarksskog med truede arter. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

11 Side 11 Konsekvensene ved alternativ A uten kompensasjonstiltak vurderes som store negative konsekvenser. Alternativ A med kompensasjonsplan reduserer konsekvensene, og er samlet sett vurdert til liten negativ konsekvens ved at nye våtmarksareal etter hvert vil få en viktig funksjon for biologisk mangfold. Konsekvensene ved alternativ B uten kompensasjonstiltak vurderes som liten negativ konsekvens ved at hovedsakelig jordbruksareal berøres. Konsekvensene ved alternativ B med kompensasjonstiltak vurderes som middels positive ved at vegen gjennom reservatet fjernes, naturareal tilbakeføres og det kompenseres noe våtmarksareal. Inngrepene som følge av utvidelse av rv 25 i naturreservatet, er begrenset til utvidelsen av Disen bru og et kortere parti ved avkjøringen til Midtstranda. Øvrig natur er svært lite berørt. Konsekvensene er ubetydelige. Nærmiljø og friluftsliv Konsekvenser av utvidet 6 gjennom Hamar kommune, er først og fremst knyttet til friluftslivet i Åkersvikas strandsone og Flagstadelva, samt det store boligområdet på Ridabu. Alternativ A vil ikke ha konsekvenser for friluftslivet i Åkersvika, og boligområdet ved Ridabu støyskjermes. Samlet har alternativ A liten positiv konsekvens. Alternativ B vil medføre inngrep i turstisystemet langs Flagstadelva og økt støy i langs elvedeltaet. Boligområdet ved Ridabu vil få redusert støy. Samlet gir alternativ B en liten negativ konsekvens. Situasjonen for friluftsliv og nærmiljø er uendret som følge av utvidelse av rv 25. Kulturmiljø I Åkersvika er Åker gård en særstilling med spor fra bosetninger gjennom 1800 år. Generelt er området som traseene går gjennom svært rikt på kulturminner, både automatisk fredete og nyere tids kulturminner. Det er uvanlig stor tetthet av ikke synlige automatisk fredete kulturminner. Området har betydning i regional og nasjonal sammenheng. Alternativ A kan komme i direkte konflikt med gravfelt på Kråkholmen og langs Flagstadelva. Indirekte virkning for Åker gård med økt nærføring til tunet og nausttufta ved Mjøsa. Det blir økt barrierevirkning for Åker gård og forbindelsen til Mjøsa. Alternativ B kan komme i direkte konflikt med automatisk fredete kulturminner langs Flagstadelva og med kjente ikke synlige kulturminner i innmarka mellom elva og gårdene Flagstad, Hveberg og Sælid. Indirekte virkning for Åker og Sælid gård og verdifulle gravfelt ved Ridabu. Kulturmiljøet nord for Åkersvika vegkryss vil bli skadet og delvis ødelagt. Andre viktige kulturmiljøer knyttet til utvidelse av 6 er Arnkvern mølle. Traseen vil komme på motsatt side av Flagstadelva i forhold til møllen. n utvidelse av 6 og Vienkrysset vil føre til økt støy og økt nærføring og synlighet mot vegen fra plassen. n samlet vurdering gir at alternativ A vil føre til middels negative konsekvenser, mens alternativ B vil føre til middels til store negative konsekvenser. lvsholmen er opprinnelig en øy Åkersvika, men nå landfast. n utvidelse av rv 25 kommer i konflikt med et automatisk fredet kulturminne på holmen. Selv om det ikke beslaglegges areal inn på området, vil bredere veg og større trafikk medføre endring av kulturmiljøet. Området tolkes til å ha svært stort potensiale for funn av ikke-synlige kulturminner. Omfanget av utvidelsen er middels negativt. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

12 Side 12 Naturressurser Nord og vest for Åkersvika er det jordbruksarealer med høy verdi. Konsekvensen av inngrep som følge av alternativ A, er vurdert til å være liten til middels negativ. Konsekvensen ved alternativ B, er vurdert til stor negativ. Nord for Åkersvika er det spredte skogholt. Verdien av disse er vurdert som lav og konsekvensen liten. Rv 25 Disen bru - Åker allé berører ikke drivverdige naturressurser. Tabell 0-5: Beregnet arealbeslag (daa)av landbruksareal for utvidelse av 6 på strekningen i Hamar kommune Arealbeslag (daa) alternaiv A Arealbeslag (daa) alternativ B Fulldyrket mark 1 33 Gjødslet beite Skogsareal med høy bonitet Skogsareal med middels bonitet 3 4 Totalt før kompensasjonstiltak i Åkersvika Fulldyrket mark, tillegg for kompensasjon Totalt Vannmiljø Første del av parsellen drenerer direkte til Åkersvika( 2 km), mens den resterende strekningen drenerer til Flagstadelva. Åkersvika er svært sårbar, mens Flagstadelva har stort nedslagsfelt og er relativt robust for økning i tilførsel av forurensede stoffer. n utvidelse av 6 kan medføre middels til stor negative konsekvens for resipientene ved normaldrift for alternativ A. For alternativ B er konsekvensen middels negativ. Uhell som f.eks. en tankbilvelt, kan føre til meget stor negativ konsekvens. Utbyggingsmønster og arealbruk n generell byggegrense på 100 m langs 6 vil for alternativ A berøre ytterligere 2 boliger i tillegg til de 28 som ligger innenfor denne grensen i dag. For alternativ B vil ytterligere 13 boliger bli berørt. Parkeringsplasser på Midtstranda vil bli berørt, men avbøtende tiltak kan kompensere for bortfallet. Ved utbygging av rv 25 vil Midtstranda få bedret adkomsten. Samfunnssikkerhet For samfunnssikkerheten er anleggsgjennomføringen kritisk. Følgende punkter er de mest kritiske: Begrenset tilgjengelighet til 6 for utrykningskjøretøy Trafikksikkerhet For å redusere risikoen er god planlegging av anleggsarbeidet og i forhold til en eventuelle flomsituasjon i driftsfasen, viktig. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

13 Side Statens vegvesen sitt forslag til anbefaling I Hamar kommune vil Statens vegvesen anbefale følgende løsning: Traséalternativ ihht alternativ A nord for Åkersvika vegkryss. Trasé sør for og nord for Vienkrysset, ihht til planforslaget. Kryssløsning for Åkersvika og Vien som vist i planforslaget for alternativ A. Kompenserende tiltak ihht til forslaget i alternativ A. Riksveg 25 som vist i planforslaget. 0.5 Oppfølging av planen Kommunedeleplanen må følges opp med reguleringsplaner. Reguleringsplanene skal gi grunnlag for grunnerverv, avklare nødvendige detaljer knyttet til adkomster, over- og underganger, konstruksjoner, støy- og miljøtiltak. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

14 Side 14 Figur 0-2: Oversiktskart Kolomoen - Moelv 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

15 Side 15 1 BAKGRUNN OG OVRORDND FORUTSTNINGR FOR PLANARBIDT 1.1 Overordnede planer og rikspolitiske retningslinjer I Nasjonal transportplan (NTP) er det lagt til grunn at planlegging for utvidelse av 6 til fire felt på strekningen Kolomoen Moelv startes opp i perioden. Dette er forutsetningen som ligger til grunn for foreliggende planarbeid. Figur 1-1 på neste side viser kart over strekningen. Forut for NTP ble det utarbeidet en overordnet konsekvensutredning for utvikling av hele strekningen fra Gardermoen til Moelv til fire felt. Denne ble godkjent av Vegdirektoratet 14. april Det er også vedtatt fylkesdelplan for transportkorridoren Gardermoen Mjøsbyene [Litt.5]. Denne planen omfatter både 6 og Dovrebanen for strekningen Gardermoen Lillehammer. Fylkesdelplanen for transportkorridoren Gardermoen - Mjøsbyene og konsekvensutredning for 6 Gardermoen Moelv påpeker behovet for å se planer for utvidelse av 6, lokalvegsystemet og dobbeltsporet jernbane langs Mjøsa i sammenheng. Følgende rikspolitiske retningslinjer har også vært forutsetninger for planarbeidet: Retningslinjer for planlegging i Mjøsas strandområder [Litt.63] Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen 1.2 Lokale forhold og annet planarbeid Kommuneplan Kommuneplanens arealdel ble vedtatt våren er i denne planen vist med formål viktig del av kommunikasjonssystemet. Vegen er vist i eksisterende trasé. Kommuneplanens langsiktige arealstrategi fastslår at utbygging av bl.a. firefelts 6 er vesentlig for utvikling av Hamarregionen som bo- og næringsområde. Kommuneplanen viser framtidig tursti langs 6 fra Åker sørover mot Stange. Dette har bakgrunn i et ønske om å skape bedre forhold for nærrekreasjon samt å forbinde Utvandrermuseet i Stange med et framtidig senter for arkiv, bibliotek, museum og opplevelser i tilknytning til matkultur på Åker. Jfr. også kap. 6.8, Utbyggingsmønster og arealbruk Planlegging i tilstøtende områder Følgende planlegging foregård i tilstøtende områder: Ny veg- og trafikkplan for Hamar Det skal utarbeides en transportplan for Hamar, som en kommunedelplan for veg og trafikk. I dette arbeidet vil Vangsvegen, rv 25, vurderes som den viktigste av fire hovedveger inn til Hamar by. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

16 Side 16 Figur 1-1: Oversiktskart over planområdet i Hamar kommune 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

17 Side 17 Åker gård Statsbygg har satt i gang arbeidet med å legge til rette for nytt statsarkiv på Hamar. Åker gård med hele Åkerkomplekset er et viktig kulturmiljø. Åker gård ble overtatt av Statsbygg i august 2005 med formål å lokalisere et miljø der arkiv, bibliotek og museum inngår. Det utredes derfor om Statsarkivet skal flytte dit, sammen med deler av museet ved Domkirkeodden, fylkesbiblioteket og et opplevelsessenter for mat og måltid. Det planlegges en samlet utbygging og ombygging på ca 9100 m 2. Ny bebyggelse vil bli plassert innenfor rammen av eksisterende tun. n stor andel av flaten er magasiner som plasseres under bakken. Konsekvensutredning med reguleringsplan for tiltaket er under arbeid. Planarbeidet er foreløpig stoppet opp, og den eventuelle videre framdrift er svært usikker. Det vil bl.a. bli utredet om økt publikumsaktivitet på Åker vil ha konsekvenser for Åkersvika naturreservat, kulturminner og kulturmiljø. Ny reguleringsplan for Midtstranda For næringsarealene på Midtstranda pågår det et arbeid med å revidere reguleringsplanen spesielt med hensyn til atkomstløsninger fra rv 25 og ny bebyggelse. Kollektivknutepunkt Gjennom firefeltsplanleggingen for 6 / rv 25 har Midtstranda blitt aktualisert som knutepunkt i en mer langsiktig løsning. Her kan en fange opp hovedrutene mellom lverum og Hamar og legge bedre til rette både for omstigning fra buss til buss og overgang fra privatbil til buss, spesielt for de reisende med ekspressbusser. Konklusjon må framkomme som resultat av Hamars veg- og trafikkplan og 6- planleggingen. 1.3 Generelt om transportkorridoren Transportkorridoren Oslo Trondheim knytter den nordlige og sørlige delen av landet sammen, samtidig som den spiller en viktig rolle for tilknytningen mellom Nordvestlandet og Midt-Norge til Sør-Norge. Korridoren er også viktig for eksport og import av gods til og fra Nord-Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Foruten Oslo og Trondheim, er det en forholdsvis tung befolkningskonsentrasjon i Mjøsregionen. I denne korridoren transporteres mer gods og personer mellom innenlandske regioner enn i noen av de andre transportkorridorene i landet. De største volumene transporteres mellom Oslo og Mjøsbyene. Andelen persontransport mellom Oslo og Mjøsbyene er om lag 88 % på veg. Øvrig persontransport er på bane. For befolkning og næringsliv i innlandsfylkene Hedmark og Oppland er 6 en hovedåre mot Osloregionen. Vegen tjener samtidig som intern hovedforbindelse mellom kommuner og regioner. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

18 Side funksjon og problemer 6 mellom Kolomoen og Moelv (ca. 42,5 km) er i dag i hovedsak en tofelts motorveg. Vegstrekningen går gjennom de tre kommunene Stange, Hamar og Ringsaker i Hedmark fylke. Hovedproblemet knyttet til vegstrekningen er i dag mange alvorlige ulykker og manglende kapasitet på delstrekninger. I tillegg til å løse disse problemene, vil en bedre standard på 6 sikre forutsigbare reisetider og bedret framkommelighet. Dette kan stimulere til vekst og utvikling i det indre Østlandet. 1.5 Rv 25 funksjon og problemer Rv 25 går fra rv 222 i Hamar sentrum videre østover mot Løten, lverum, Trysil og riksgrensen ved Støa. Rv 25 er den viktigste øst vest forbindelsen i regionen. Tiltaket vil bestå i en utvidelse av dagens tofelts veg til firefelts veg. I tillegg skal det ses på lokalveger og atkomster til næringsareal, sykkel- og gangruter, støytiltak. Den aktuelle strekningen av rv 25 har avviklingsproblemer i rushtiden. Problemene er størst fram til avkjøringen inn til Midtstranda. Det er i dag fire lyskryss på strekningen. Rv 25 er også en av de mest trafikkerte sykkelrutene i Hamar, og en av de viktigste vegene for busstrafikk i regionen. 1.6 Kvalitetssikring i en tidlig fase (KS1) Ordningen med ekstern kvalitetssikring (KS1 og KS2) gjelder for statlige investeringer over 500 mill kr. KS1 skal gjennomføres i en tidlig planfase, som grunnlag for et overordnet prinsippvedtak i Regjeringen om valg av prosjekt/konsept og behov for dette. Formålet med KS1 er å få bedre styring med planleggingen av store prosjekt på et tidlig stadium. Prioritering mellom ulike prosjekt skal som tidligere skje gjennom NTP og oppfølging i de årlige budsjettene. Ordningen består i at etatene utarbeider en konseptvalgutredning (KVU) som består av behovsanalyse, strategidokument, kravdokument og alternativsanalyse som sendes til Samferdselsdepartementet for godkjenning. Dokumentene blir kvalitetssikret av eksterne konsulenter. Kravet om KS1 gjelder i utgangspunktet for prosjekter som ikke er forutsatt startet opp i inneværende planperiode mellom Gardermoen og Kolomoen faller derfor ikke innenfor dette kravet. For strekningen fra Kolomoen til Lillehammer og videre nordover til Otta, skal det gjennomføres en KS1. Dette arbeidet er startet opp våren 2007 og forventes ferdigstilt i løpet av Behandling og godkjenning av KS1 forutsettes skje i løpet av Parallelt med utarbeidelse og behandling av KS1 kan planlegging og behandling av kommunedelplaner pågå. KS1 må være godkjent før sluttbehandling av reguleringsplan gjennomføres. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

19 Side 19 2 GRUNNLAG FOR PLANARBIDT 2.1 Planleggingsmål De overordnede føringene skal følge NTP, fylkesdelplanen for transportkorridoren og Statens vegvesens egne standardkrav. Dette betyr: ksisterende veg skal utvides til fire felt der dagens veg skal være en investering i en framtidig firefelts løsning. Alternativer kan vurderes på kortere strekninger. Foreliggende planforslag for utvidelse av 6 til fire felt i Hamar kommune er del av strekningen Kolomoen Moelv. Det utarbeides separate kommunedelplaner som skal dekke tiltaket i hhv Stange, Hamar og Ringsaker kommuner. 6 skal planlegges i henhold til tekniske krav slik de er beskrevet i kap. 4. Unntak for dette er omtalt i planprogrammet. Det må tas hensyn til en kryssplassering som gir god tilgjengelighet til 6 fra det lokale vegnett. Planen skal videre vise at det lokale vegnett gis en hensiktsmessig tilpassing slik at lokalsamfunnene beholder sin tilgjengelighet i forhold til dagens situasjon. Det er også et mål om at del av trafikken på lokalvegnettet kan overføres til en ny firefelts 6. Sammenhengen mellom 6 og det lokale vegnettet må utformes med tanke på tilfredsstillende busstilbud for lokalsamfunnene. Dette gjelder både lokale og regionale bussruter, spesielt langs rv 25, og ekspressbusser som trafikkerer Rv 25 Målsettingen for utbygging av rv 25 mellom Disen bru og Åker allé er å etablere et vegsystem som: r transporteffektivt og sikkert. I minst mulig grad legger beslag på verdifulle arealressurser, og som skaper minst mulig konflikter i forhold til dagens arealbruk. Ivaretar mennesker og bomiljø på en miljøvennlig måte. Har estetiske kvaliteter. 2.2 Om kommunedelplanen Tiltakene krever plan etter plan- og bygningsloven. Slik plan er nødvendig både for endelig vedtak om finansiering, og for vedtak om utbygging. n kommunedelplan skal først og fremst avklare alternativ for veg. Vedtatte alternativer vil bli fulgt opp med mer detaljerte reguleringsplaner. Reguleringsplanene er bl.a. også grunnlag for grunnerverv. Vedtatt kommunedelplan er også grunnlag for søknad om dispensasjon for tiltak i Åkersvika naturreservat. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

20 Side 20 Kommunedelplanene faller inn under plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredninger (jfr. forskrift om konsekvensutredninger av 1. april 2005). Det vil si at det kreves et planprogram i forkant av planleggingen, og at konsekvenser av planen må dokumenteres særskilt. t felles planprogram ble utarbeidet av Statens vegvesen i samarbeid med Stange, Hamar og Ringsaker kommuner. Planprosessen er nærmere beskrevet i kapittel 3. Planarbeidet med konsekvensutredning er i hovedsak utført av Statens vegvesen, i nært samarbeid med kommunene. Planvedtak er en forutsetning for å få finansiert prosjektene, dvs budsjettvedtak og for en eventuell beslutning om delvis bompengefinansiering i Stortinget. 2.3 Vegstandard 6 skal skiltes med hastighet 100 km/t. Dette vil også innebære utbedring av eksisterende veg på enkelte punkter. Alle kryss på 6 skal være planskilte. Det skal være sammenhengende lokalveg på strekningen etter vegnormalenes standardkrav. Tiltak for myke trafikanter skal vurderes. På strekningen mellom Kolomoen og Moelv skal det etableres hovedrasteplasser, uten kommersielle anlegg, for begge kjøreretninger. Rv 25 skal utvides til fire felt, med parallellført gang-/sykkelveg. Kryss i rv 25 er forutsatt i plan. Vegstandard er mer detaljert beskrevet i kapittel 4, Beskrivelse av planforlaget. 2.4 Ulykker og trafikkmengder på dagens Ulykkessituasjon Kolomoen - Moelv Hovedproblemet knyttet til vegstrekningen er mange alvorlige ulykker. I perioden skjedde det 182 ulykker med personskade på strekningen mellom Kolomoen og Lillehammer. I disse ulykkene mistet 35 mennesker livet og 46 ble hardt skadd. Figur 2-1 på neste side viser kart over hvor ulykkene er skjedd på hele strekningen. Antallet ulykker har holdt seg stabilt i perioden til tross for at trafikken har økt. Variasjon av ulykker over året viser at det er flest ulykker de tre vintermånedene hvor november er den måneden hvor alvorlighetsgraden på ulykken er størst; dvs flest drepte og skadde. Trafikken er størst på fredager og søndager. Dette er også de dagene i løpet av uken hvor det flest personskadeulykker. Statistikken viser at det største problemet er knyttet til møteulykker. Disse utgjør 38 % av totalt antall personskadeulykker, men det er disse ulykkene som forårsaker 81 % av alle dødsfall på strekningen. n årsak til dette er at vegen har stor trafikk som kjører med høy hastighet, og at det bl.a. mangler fysisk midtdeler. Av totalt antall personskadeulykker utgjør utforkjøringsulykker 29 %, og ulykker med kjøretøy i samme retning utgjør 19 %. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

21 Side 21 De alvorlige trafikkulykkene fordeler seg over hele strekningen, med en svak overvekt av ulykker i Hedmark. Det er ingen spesielle ulykkespunkter som peker seg ut. Figur 2-1: Kart med antall drepte og alvorlig skadde på strekningen Kolomoen - Lillehammer 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

22 Side Ulykker rv 25 I 10-årsperioden har det skjedd 54 vegtrafikkulykker med personskade på strekningen mellom Ringgata og Torshov. Ulykkesfrekvensen er normal for to felts hovedveg med fartsgrense 50 og 60 km/t i middels tett eller tett bebyggelse. Antallet ulykker ligget på mellom 3 og 10 ulykker hvert år. Vegtrafikkulykkene er for en stor del konsentrert til kryssene. Figurene 2-2 under viser antall personskadeulykker som har skjedd i de respektive kryssområdene innefor planområdet Figur 2-2: Oversikt over ulykker langs rv Trafikksituasjon 6 er en høyt trafikkert stamveg. Trafikkbelastningen på 6 er uttrykt i gjennomsnittelig døgntrafikk (årsdøgntrafikk, ÅDT 2005). Utviklingen av denne over en tiårsperiode er vist i figur 2-3 på neste side. Gjennomsnittlig trafikkvekst i perioden på 6 varierer mellom 1,7 og 4 prosent pr. år. Trafikkgrunnlaget for våre videre vurderinger er basert på 2005-data fra tellepunkt langs 6 og fra norsk vegdatabank (NVDB). For beregning av 2025-trafikk er følgende trafikkøkning lagt til grunn: Tabell 2-1: Prosentvis trafikkøkning Trafikkøkning 1,6 % 1,0 % 0,9 % 0,8% 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

23 kjt/døgn Side 23 Trafikkutvikling v % % 40 % 18 % 26 % % spa Hamar s. Brumunddal Mjøsbrua Biri Øyer sør I Figur 2-3: Utvikling i gjennomsnittlig årsdøgntrafikk ved faste tellepunkt i perioden Trafikkfordeling over døgnet er vurdert ut fra data fra kontinuerlige tellepunkt ved Mjøsbrua og Verven (like syd for Brumunddal), samt data for 6 ved spa syd for Kolomoen. Fra Hamar og nordover er Verven tellepunkt mest representativt og det er derfor foretatt en interpolering av dataene for den aktuelle strekningen i Hamar kommune. Trafikkdataene som er benyttet i beregningene videre er vist i tabellen på neste side. Tabell 2-2: Trafikktall på delstrekninger i Hamar Strekning Trafikkfordeling % tunge ÅDT 2005 ÅDT 2025 Fra Til Dag Kveld Natt Total Total Total Kåterud Åkersvika 74 % 17 % 9 % 16 % Åkersvika Vien 78 % 14 % 8 % 17 % Vien Arnkvern 78 % 14 % 8 % 17 % Rv 25 er en av fire hovedfartsårer inn mot Hamar. De fire er fv 66/74 Vognvegen, rv 222 Furnesvegen, rv 222 Stangevegen og rv 25 Vangsvegen. Av disse fire er det rv 25 Vangsvegen som ivaretar hovedtrafikkstrømmen til Hamar, med atkomst fra 6 og videre forbindelse mot lverum. Vangsvegen har også størst trafikk av innfartsvegene med en ÅDT mellom og i år 2004 på den aktuelle strekningen. Trafikken på den mest trafikkerte delen av rv 25, ved Midtstranda, passerte det i biler pr. døgn. Øst for 6 er trafikkmengdene registrert til ca kj.t./døgn. Trafikken på rv 25 har økt med % i forhold til i Dette tilsvarer en årlig vekst på ca 1 % pr. år. Forsinkelser for biltrafikken langs rv 25 i dagens situasjon vurderes å utgjøre maksimalt noen få minutter på strekningen. Størst trafikk og størst avviklingsproblemer er det i 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

24 Side 24 ettermiddagsrush og aller størst problem er det ved Midtstranda. På strekningen er det i dag avviklingsproblemer i rushtiden, med til tider store forsinkelser for biltrafikken. 2.5 Særskilte problemstillinger og viktige hensyn i planleggingen Åkersvika Det knytter seg store planleggingsutfordringer til dette området. Åkersvika er et naturreservat med egen fredningsforskrift, området er av kulturhistorisk betydning og det er adkomst til Hamar by. I Åkersvika møtes det europeiske hovedvegnettet og Hedmarks viktigste øst vest-forbindelse, også de viktigste kollektivrutene gjennom distriktet møtes her. Vurderte alternativer er beskrevet i fastsatt planprogram og aktuelle alternativer som utredes i kommunedelplanen er fastsatt i planprogrammet. Alternativene gjennom Åkersvika er også omtalt i kommunedelplan for 6 i Stange. Naturreservatet Åkersvika naturreservat er vernet etter naturvernloven og er internasjonalt beskyttet etter Ramsarkonvensjonen. Dette betyr at løsninger som berører området og som kommer i konflikt med fredningsforskriften, krever dispensasjon av fylkesmannen. Saksbehandlingsprosessen knyttet til løsninger som berører området, er beskrevet i kapittel 3. Åkersvika naturreservat ble opprettet ved Kongelig resolusjon 26. juli 1974 og utvidet ved nye resolusjoner 10. februar 1984 og 4. desember Formålet med vernet lyder: Formålet med reservatet er å bevare et viktig våtmarksområde med tilhørende plantesamfunn, fugleliv og annet dyreliv som er naturlig knyttet til området, særlig med hensyn til områdets betydning som raste- og hekkeområde for våtmarksfugl. Det er et mål å begrense inngrepene og så langt mulig unngå å påvirke formålet med fredningen. For å redegjøre for dette er vegløsningen gjennom reservatet derfor vist mer detaljert enn for resten av strekningen i en illustrasjonsplan. Videre er konsekvensene for reservatet belyst særskilt. Kulturmiljø Området rundt Åkersvika er også av nasjonal kulturhistorisk betydning med rike forekomster av automatisk fredede kulturminner. Hedmarks eldste gravhaug ligger på lvsholmen langs rv 25 på Midtstranda. De eldste menneskelige spor i Åkerområdet er fra f.kr. Det har vært kontinuerlig jordbruk i området fra ca f.kr. n utfordring, i tillegg til forholdet til naturmiljøet er å planlegge slik at kulturmiljøet ivaretas og gjøres tilgjengelig på best mulig måte. Åker gård Åker gård er et verdifullt kulturminneområde, med både synlige fredede bygninger og bevarte kulturlag med automatisk fredede kulturminner under bakken på begge sider av 6. iendommen på ca 161 daa har en sentral og synlig plassering ved innkjøring til Hamar i knutepunket mellom 6 og rv 25 og sentral i landskapsrommet rundt Åkersvika. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

25 Side 25 Stedet har en sentral plass i Norges historie og var slik sett et historisk arnested for Hedmark og innlandet for øvrig. På Åker er det største gullfunn i Norge gjort, og nord for Åker ble Åkerspenna funnet. Dette er et symbol på Åkers forhistorie. Gården var kongsgård, men med flytting av tingstedet til idsvoll og andre maktfunksjoner til Hamarkaupangen ble Åkers makt og status pulverisert. Åker gårdsanlegg utgjør ca 68 daa øst for 6. Vest for 6 er det markerte tufter etter båtnaust fra vikingtiden innenfor reservatet vest for 6. Åker gård kan bli utviklet til kulturopplevelsessenter og Utvandrermuseet i Stange er et etablert kulturbesøksmål. Hamar kommune har ivret etter å få etablert en tursti langs 6 over Kråkholmene mellom Åker gård i Hamar og Utvandrermuseet i Stange, jfr. kap Riksveg 25 mellom Disen bru i vest og Åker allé i øst I tidligere planprosesser har det av hensyn til kulturminner og naturmiljø vært vanskelig å finne omforente løsninger for rv 25 på denne strekningen. Også atkomst til Midtstranda har vært et viktig tema. Planleggingen skal søke å løse disse konfliktpunktene. Av hensyn til plan for Åkersvika vegkryss kan en ikke utsette valg av løsning for deler av rv 25. Hamar kommune ønsker også at det gjennom dette planarbeidet blir behandlet ett alternativ for løsning av rv 25 og kryss med atkomst til Midtstranda Midtstranda På Midtstranda er det ulike type virksomheter. I hovedsak pågår endring fra industri til handel. Det pågår et arbeid med endring av reguleringsplanen for Midtstranda fra Ved utvidelse av rv 25 er det viktig å finne en god tilknyting mellom rv 25 og Midtstranda. Planarbeidet har pågått siden 1980-tallet og det har vært store utfordringer bl.a. knyttet til plassering og utforming av adkomst til rv 25. Arbeidet med reguleringsplanen har imidlertid stoppet opp grunnet uenighet om lokalisering av atkomst til område. I 2005 la Hamar kommune fram to alternative kryssplasseringer og ba Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark fylkeskommune om en felles vurdering og anbefaling. Det ene alternativet lå i området for eksisterende avkjøring og berørte naturreservatet. Det andre alternativet lå lenger vest, midt i mot lvsholmen og kommer nær kulturminnene der (gravhaug og fredet husmannsplass). De regionale myndighetene lykkes ikke i å bli enige: Fylkesmannen varsler innsigelse mot løsninger som berører Åkersvika naturreservat og Hedmark fylkeskommune signaliserer at de vil vurdere innsigelse mot løsninger for berører nærområdet til kulturminnene på lvsholmen. Manglende enighet er bekreftet i brev fra Fylkesmannen i april 2006 som svar på kommunens forespørsel om felles anbefaling fra de regionale myndighetene. Valg av plassering og løsning for atkomst har stor betydning for internvegsystemet. Hamar kommune har forventninger om at valg av avkjøringspunkt løses gjennom KDP for 6 og er innstilt på å fullføre reguleringsplan for Midtstranda innen de rammer for avklares gjennom KDP for 6. Midtstranda er svært flomutsatt. I forbindelse med reguleringsplanarbeidet har NV utarbeidet en rapport med plan for flomsikring av Midtstranda. Statens vegvesen vil i tilknytning til arbeidene med rv 25 heve denne og etablere tetningslag og plastring av 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

26 Side 26 vegskråning ut mot Åkersvika slik at sikring i hht flomsikringsplan for Midtstranda kan gjennomføres sammen med annet arbeid. Finansiering av flomsikringsarbeidene er ikke avklart, men flomsikringstilskudd fra NV sammen med lokalt bidrag fra grunneiere (og eventuelt Hamar kommune) antas å være aktuelt Sykkeltrafikk Det er ikke forutsatt sykkeltrafikk langs 6. 6 er motorveg der sykkeltrafikk ikke vil være tillatt. Sykkelruten langs rv 25 er hovedruten for sykkeltrafikk mellom Hamar sentrum og områdene øst for sentrum. Det er en betydelig sykkeltrafikk langs denne delen av rv 25, trolig blant de mest trafikkerte sykkelrutene i Hamar. De fleste syklistene benytter gang- og sykkelvegen. Kun et fåtall sykler i bilvegen. Tellinger av syklende, foretatt ved Disen, viser at sykkeltrafikken er sterkt rushtidspreget. Sykkeltrafikken er videre konsentrert til sommermånedene. Det er et viktig mål å finne en god løsning for sykkeltrafikken Tursti I kommuneplanens arealdel er det forankret plan om en tursti mellom Åker i nord, langs 6 over Kråkholmene mot Utvandrermuseet. Dette bør i samarbeid med Hamar kommune eventuelt finne sin endelige løsning i senere og mer detaljert planarbeid Kollektivtransport Temaet vurderes som tilstrekkelig utredet og behandlet gjennom fylkesdelplan for transportkorridoren Gardermoen Hamar Lillehammer, jfr. også Miljøverndepartementes brev av Det legges opp til ekspressbussholdeplass i kryss med riksveg 25 i Åkersvika. Utover dette er det ingen spesielle tiltak for kollektivtrafikken som blir behandlet i dette kapitlet. Busstrafikken betjener 3,8 % av de reisende langs rv 25. Toget betjener til sammenlikning 1,8 %. Det er viktig å legge til rette for å øke andelen kollektivreisende. Utvidelsen av rv 25 antas å forbedre og ivareta tilstrekkelig kapasitet for buss på strekningen. Det er forutsatt busslommer langs rv Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

27 Side 27 3 PLANPROSSS 3.1 Forankring og Åkersvika Planleggingen og planprosessen for 6 er forankret i NTP (Nasjonal transportplan), fylkesdelplanen for transportkorridoren Gardermoen - Mjøsbyene og konsekvensutredningen for 6 Gardermoen - Moelv, ref kap 1. Det foreligger et felles planprogram datert for strekningen Kolomoen - Moelv for kommunene Stange, Hamar og Ringsaker kommune. Arbeidet med kommunedelplaner med konsekvensutredning ble kunngjort, jfr. pbl 20-2 samtidig som forslag til planprogram for strekningen Kolomoen Moelv ble lagt ut på offentlig ettersyn. Kommunene behandlet særskilt de delene som gjaldt generelt for tiltaket og for de delene som gjaldt den enkelte kommune spesielt. I høringsperioden fram til var det åpne møter i hver av kommunene, åpne kontordager, møter med berørte myndigheter og interesseorganisasjoner mm. Det var vel 70 uttalelser til planprogrammet. De fleste uttalelsene for Hamar kommune gjaldt Åkersvika og støy. Hamar kommune fastsatte planprogrammet i Formannskapet den 20. desember I etterkant er det avholdt en rekke arbeidsmøter med administrasjonen i de tre kommunene, fylkeskommunen og Fylkesmannen i forhold til utforming av plankart, behandling av planforslaget gjennom Åkersvika, innhold i temautredninger, planprosesser osv. I dialog med Fylkesmannen er det avklart at behandlingen av dispensasjonssøknaden for tiltak i Åkersvika naturreservat skjer etter at Hamar kommune har gjort planvedtak Rv 25 Vegvesenet er som tiltakshaver ansvarlig for utarbeidelsen av denne konsekvensutredningen (KU). Hamar kommune er ansvarlig myndighet etter forskrift for konsekvensutredninger. Planarbeidet ble varslet 17. januar Det ble i 2001/2002 utarbeidet en melding med forslag til utredningsprogram for konsekvensutredningen. Hamar kommune, som er ansvarlig myndighet, ved formannskapet vedtok utredningsprogrammet etter at meldingen hadde vært ute til høring i perioden Miljøverndepartementet stadfestet programmet Det opprinnelige utredningsprogrammet er lagt til grunn for arbeidet med konsekvensutredning for rv 25, med nødvendige tilpasninger til ny KU-forskrift. Vegvesenet har i samråd med Hamar kommune funnet det hensiktsmessig at konsekvensutredning for rv 25 Disen bru Åker allé innarbeides i kommunedelplan med KU for Hamar kommune. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

28 Side Om utvikling og siling av alternativer Aktuelle alternativer og tiltak ble fastlagt gjennom den tidligere omtalte KU for strekningen Gardermoen Moelv, gjennom fylkesdelplan for transportkorridoren Gardermoen Mjøsbyene samt gjennom tidligere omtalte og fastlagte planprogram for 6 mellom Kolomoen i Stange til Moelv i Ringsaker [litt. 46]. Planprogrammet har grundigere beskrivelse av de undersøkte alternativer og løsninger med begrunnelse for hvorfor alternativene omtalt under ikke er videreført i kommunedelplanen. Gjennom Åkersvika, både i Stange og Hamar kommuner, er det vurdert alternative traséer for en framtidig firefelts 6 på i og utenom naturreservatet. Siling av vurderte alternativer er gjennomført gjennom behandling av planprogrammet. Følgende alternativer er vurdert og forkastet: Alternativ 1: Utvidelse av dagens trasé Alternativet ble i en tidlig planfase også foreslått vurdert med tre varianter: Variant 1: Senketunnel på strekningen mellom Åkershagan og Vien. Variant 2: Variant med bruer over Kråkholmene. I prinsipp som hovedalternativet, men supplert med to nye bruer på strekningen mellom Kåterud og Åkersvika. Variant 3: 6 i to etasjer (med bru i tre- eller betong). Varianten følger eksisterende trasé og medfører bygging av ca. 2,5 km ny bru over eksisterende 6. Ingen av disse variantene videreføres i kommunedelplanen, bl.a. grunnet svært store kostnader. Alternativ 2: Kort omlegging Alternativet innebærer at traseen legges om fra Åkersvika krysset og føres videre langs grensen for reservatet til påkobling ved eksisterende Vienkryss. Alternativet har ikke de ønskelige effekter i forhold til naturvernområdet, og utredes derfor ikke videre. Alternativ 3: Lang omlegging Dette alternativet er også vurdert med to varianter, omlegging av Flagstadelva og variant uten kryss på Vien. Alternativ 3 er videreutviklet som alternativ B i kommunedelplanen, og inkluderer nødvendig omlegging av Flagstadelva og kryss ved Vien. 6 med kryss ved Vien ble fastsatt gjennom behandling av planprogrammet. Alternativ 4: Lang omlegging mellom Kråkholmene og Vien vegkryss. Alternativet krysser Rørosbanen i bru, og er tenkt ført forbi Ridabu i tunnel. Ny tilknytning til rv 25 er tenkt anlagt nord for Ridabuområdet ved Sælid gård. Alternativet gir en dårlig tilknytning mellom 6 og rv 25 inn til Hamar og er kostnadskrevende. Alternativet videreføres ikke. Alternativ 5: Lang omlegging mellom kryssing av Rørosbanen til nord for eksist. Vien vegkryss. Ny veg forlater eksisterende 6 sør for Rørosbanen. Det etableres nytt toplanskryss i området ved Åker gård. Videre går den i kort tunnel under Ridabu, og ny kort tunnel nord for Sælid gård. Rv 25 forutsettes omlagt fra Ridabu skole, ned til dagens kryssing mellom Rørosbanen og eksist. 6, videre langs Rørosbanen fram til Vikingskipet. Alternativet er 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

29 Side 29 imidlertid svært uheldig med hensyn på konflikter med kulturmiljø ved Åker gård, kommer dårlig ut i forhold til bomiljøet og er svært kostnadskrevende. Skal ikke videreføres i kommunedelplanen. Alternativ 6: Østre linje utenom Åkersvika Alternativet ligger øst for naturreservatet og boligområdene på Ridabu. Ved dette alternativet er det også en forutsetning om at eksisterende 6 gjennom Åkersvika stenges og Åkersvika restaureres / istandsettes. Figur 3-1: Undersøkt og forkastet alternativ øst for Ridabu. Statens vegvesen anbefaler at alternativ 6, Østre linje, ikke utredes videre pga at alternativet medfører et betydelig inngrep i dyrket mark, berører et viktig kulturmiljø, og områder som vil ha stort potensial for funn av kulturminner. Videre er anleggskostnadene høye, og alternativet vil medføre sterk økning i trafikkmengder på Stangebrua i syd og Vognveien i nord. Fylkesmannen i Hedmark har i brev datert vurdert alternativ øst for Ridabu, alternativ 6. Hamar kommune, Stange kommune, fylkeskommunen og Fylkesmannen har uttalt at de ikke ser behov for at dette alternativet ble videre utredet på bakgrunn av forliggende dokumentasjon. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

30 Side 30 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

31 Side 31 4 BSKRIVLS AV PLANFORSLAGT alternativet Alternativ 0 er å beholde dagens 6, men med en forventet trafikkutvikling som beskrevet i kapittel Trafikkprognoser. Nødvendige trafikksikkerhetstiltak og vedlikehold er forutsatt gjennomført innenfor årlige budsjettrammer. Alternativet er sammenlikningsgrunnlag i konsekvensanalysen. Også for rv 25 vil 0-alternativet fungerer som referanse for vurdering av utbyggingsalternativene. Som del av rv 25 er 0-alternativet definert som følger: Støyskjerming av alle boliger som evt. er utsatt for støynivåer ut over grenseverdier er gjennomført llers er vegsystem og arealbruk som i dag. Trafikkutvikling for rv 25 er også beskrevet i kapittel Trafikkprognoser. 4.2 Generelt om tiltakene Planområdet omfatter utvidelse av 6 fra to til fire felt på strekningen mellom Stange grense og Ringsaker grense. Planområdet er vist på figur 4-4 side 34. I Hamar kommune er det to alternativer for en firefelts 6. Alternativ A er en ensidig utvidelse med to nye felt i eksisterende trasé. Alternativ B legger til grunn en omlegging av 6-traseen i nordre del av parsellen fra kryss med rv 25 til nord for Vien krysset. På resten av strekningen i alternativ B følger forslaget tilsvarende løsning som vist i alternativ A. I tillegg er foreliggende forslag til tiltak for rv 25 for strekningen Disen bru - Åker alle innarbeidet i planene. Planforslaget foreslår en utvidelse til fire felt innefor eksisterende korridor for rv 25. På strekninger med ensidig utvidelse opprettholdes de eksisterende feltene henholdsvis som de to nordgående felt eller to sørgående felt i den framtidige firefelts løsning. Planforslaget inneholder også forslag til løsninger for følgende tiltak: Kryssløsninger og nedleggelse av kryss Støyskjermingstiltak Landskapstiltak Omlegging av underganger/-overganger Overvannshåndtering Kompensasjonstiltak for nødvendige inngrep i naturreservatet Strekningen mellom Stange grense i sør og Ringsaker grense i nord er ca 5,2 km. Forut for kommunedelplanene er det sett på alternative løsninger, som er bearbeidet og vurdert fortløpende. Planprogrammet vedtatt i Hamar kommune, har fastsatt hvilke alternativer som skal utredes videre i kommunedelplanene (jfr. kap. 3.2). I tillegg til traséforslagene i kommunedelplanen er eksisterende trasé uten tiltak, men med eksisterende trafikk framskre- 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

32 Side 32 vet til 2025, omtalt som alternativ 0 benyttet som et referansealternativ/sammenlikningsgrunnlag i konsekvensutredningen. Det foretas ingen ytterligere beskrivelse av alternativ 0 i tiltaksbeskrivelsen, men framkommer som eksisterende situasjon. Som forutsetning for den mer konkrete utformingen av tiltaket, gjennom bl.a. ulike tverrprofiler, er formingsveileder for 6 Gardermoen - Biri datert oktober 2006 [Litt. 45] lagt til grunn Stange grense Ringsaker grense gjennom Hamar kommune Tverrprofilet På strekningen gjennom Hamar vil grunnlaget for tverrprofilet være et standard tverrprofil som brukes for hele parsellen Kolomoen - Moelv. I utgangspunktet legges det opp til en standard bredde på profilet. Dvs et 20 meter profil, der kjørebanene er 7 meter (2 x 3,5 m), 1,5 m skulder til sidearealene, 2 m midtdeler med rekkverk og 0,5 m skulder mot midtdeler. I tillegg vil det være nødvendig med rekkverksrom der det er påkrevd. Dette vil utgjøre min 0,5 meter til hver side som utvidelse av skulderen. Hovedprinsippet som i hovedsak forelås er vist i figur 4-1 under. Figur 4-1: Standard tverrprofil for framtidig 6 i Hedmark Utenfor naturreservatet, både i alternativ A og B er forslaget et tverrprofil med vegskråninger ihht til standard tverrprofil vist på figuren over. Innenfor naturreservatet er det vurdert ulike profiler og ulike vegskråninger og skråningshelning samt forskjellige muligheter for å redusere arealinngrepet. Det foreslås bl.a. en skråningshelning på 1:1,25 i de mest sårbare områdene av Åkersvika, mens det på resten av strekningen innenfor reservatet legges opp til en standard vegskråning med helning 1:2, jfr. figur 4-2 og 4-3 på neste side. Dette innebærer at det vil være krav om å sette opp rekkverk på vegskulder ut mot reservatet. Det er ikke konkret vist hvordan skråningen eventuelt bør utformes hvis det skal etableres en tursti langs 6 fra Åker og mot sør over Kråkholmene. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

33 Side 33 Ordnet steinfylling, 1:1,25 Steinsatt skråning som mettes med jord Skråningen vil etter hvert vil få et grønnere preg ved naturlig vegetasjonsetablering. Det må legges til rette for revegetering for å holde fremmedelementer vekk fra vegskråningen. Anleggsteknisk enkel å gjennomføre. Matjord/vekstjord som fjernes vil i hovedsak brukes lokalt på anlegget. Massene må mellomlagres. Det vil være vanskelig å finne egnede deponiområder innenfor reservatet. Ved utvidelse av vegen med ca 10 m vil denne løsningen kreve et totalt inngrep på 8 m ved ensidig utvidelse. I tillegg vil det måtte etableres et anleggsbelte i anleggsperioden. Anleggsbeltet istandsettes etter at anlegget er ferdigstilt. Figur 4-2. Aktuelle vegskråning, ordnet steinfylling i Åkersvika. Naturlig skråning 1:2 Løsningen vil gi en grønn overflate som ikke skiller seg vesentlig ut fra nåværende skråninger. Anleggsteknisk enkel å gjennomføre. Matjord/vekstjord mellomlagres og tilbakeføres til skråning og tilsås. Da eksisterende skråninger er ca 1:2 vil man ved en breddeutvidelse av eksisterende veg på 10 m få et permanent arealbeslag på 10 m utenfor eksisterende vegfylling(er). Det totale inngrepet blir det samme enten det blir sentrisk eller ensidig utvidelse. Figur 4-3. Aktuelle vegskråning, naturlig vegskråning i Åkersvika Trasé Stange grense Åkersvika vegkryss (rv 25) Fra Stange grense og over Kråkholmene i sør er det forslag om videreføring av en ensidig utvidelse mot øst, til høyre for eksisterende 6. 6 krysser Svartelva og jernbanen på to bruer. 6 gjennom Hamar er vist på figur 4 4 på neste side. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

34 Side 34 Figur 4-4: Trasé i Hamar kommune 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

35 Side 35 ksisterende bruer opprettholdes som del av den framtidige 6, mens det for de to nye feltene i nordgående retning bygges med samme spenn og utforming som dagens bruer. tter at 6 har krysset Rørosbanen skifter de to nye feltene side i Åkersvika vegkryss. Kryss med rv 25, Åkersvika vegkryss, foreslås likt utformet i begge alternativer, jfr. kap Figur 4-5: Illustrasjon av 6 over Kråkholmene før og etter utbygging. Åkersvika vegkryss - Vienkrysset For traseen videre mellom Åkersvika vegkryss og videre nordover i Hamar kommune vurderes to alternativer: Alternativ A Alternativet viser en utvidelse av eksisterende trasé med to nye felt mot venstre fram til Vienkrysset, jfr. figur 4-6 under. Figur 4-6: Alternativ A nord for Åkersvika vegkryss 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

36 Side 36 Det legges til grunn et prinsipp om en vegskråning på henholdsvis 1:2 og 1:1,25 gjennom reservatet. Dette innebærer behov for rekkverk på begge sider. For nordgående kjørefelt opprettholdes dagens trasé og kjørefelt, inkludert vegrekkverk mot øst ut mot reservatet. På deler av strekningen gjennom våtmarksområdene over en strekning på ca 200 meter syd for Sælid bru og en strekning på ca 300 meter nord for dagens parkeringsplass/stopplass, vurderes vegskråning satt som en ordnet steinfylling med skråning 1:1,25, jfr. figur 4-3. Utenfor naturreservatet forutsettes vegskråningen utformet som en standard vegskråning med sikkerhetssoner på 8 meter med helning 1:5. Vienkrysset opprettholdes som i dag med mindre justeringer og tilpasninger av rampene og tilknytning til rv 222. Alternativ A innebærer inngrep i våtmarksområdene. Som kompensasjon for dette foreslås det etablert nye våtmarksområder i eksisterende jordbruksarealer innenfor reservatgrensa til erstatning for det som går med til vegutvidelsen, jfr. senere kap Alternativ B Omtales også som lang omlegging i Åkersvika. Alternativet innebærer at traseen legges om fra Åkersvika vegkryss, føres langs grensen for reservatet i nedkant av skråningen opp mot Sælid gård. Det etableres nytt kryss på Vien, vest for det eksisterende. Påkobling mellom alternativ B og eksisterende 6 skjer nord for dagens Vienkryss. I alternativ B forutsettes det at eksisterende 6 fjernes og reservatområdet istandsettes. Som i alternativ A foreslås det kompensasjon til erstatning for berørte våtmarksarealer. Figur 4-7: Alternativ B nord for Åkersvika vegkryss I alternativ B må Flagstadelva legges om, og det etableres to nye underganger for jordbruksdrift, friluftsliv og vilt under 6 mellom Åkersvika vegkryss og Vienkrysset. Omlegging av Flagstadelva må tilpasses områdene den skal gå i og det bygges som et vassdrag, ikke som en kanal. Jfr. illustrasjon av elvekanten på figur 4-8. Støyskjerming forutsettes etablert med en voll, eventuelt med en mindre skjerm på toppen, mellom påkjøringsrampe mot nord fra Åkersvika vegkryss og boligområdene på Ridabu. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

37 Side 37 Skjermhøyde settes til ca kote 135 og skjermen strekker seg over en lengde på ca 450 meter. Dette legges til grunn for videre arbeid. Figur 4-8: Illustrasjon av mulig omlegging av Flagstadelva. Nord for Vienkrysset til Arnkvern Mellom Vienkrysset Arnkvern (Ringsaker grense) legges det tilgrunn en ensidig utvidelse henholdsvis mot høyre den første delen og mot venstre den siste strekningen, jfr. figur 4-9. Forslaget er samme for begge alternativer i Hamar. Figur 4-9: 6 Vienkrysset nord Arnkvern Kryss I Hamar kommune er det to kryss med 6, Åkersvika vegkryss og Vienkrysset. Begge forutsettes opprettholdt i begge alternativer. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

38 Side 38 Åkersvika vegkryss. Åkersvika vegkryss foreslås som et toplankryss mellom 6 og rv 25 med oval rundkjøring i nivå med rv 25. Kryssene er illustrert på figurene 4-10 og Gang og sykkelveg langs rv 25 er planskilt og krysser under rundkjøringen og over 6. Figur 4-10: Åkersvika vegkryss, alternativ A. Figur 4-11: Åkersvika vegkryss sett fra 6 nordgående løp, alternativ B. Vienkrysset Vienkrysset foreslås som et standard ruterkryss i begge alternativer, men er sideforskjøvet i forhold til dagens løsning i alternativ B. I alternativ A er det minimale endringer i forhold til 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

39 Side 39 dagens løsning. Ramper på østsiden av 6 opprettholdes som i dag, Rv 222/fv 116 krysser over uten tiltak og tilknytninger med ramper til/fra 6 opprettholdes i hovedsak som i dag, kun med mindre justeringer. Kryssløsningene er vist på figur 4-12 og I alternativ B vil lokalvegen fra nord legges om og føres mer parallelt med den nye traseen for 6. Dette for å oppnå større sammenhengende jordbruksarealer vest for 6 etter utbygging. Alternativ A Figur 4-12: Alternativ B Vienkrysset i alternativ A og alternativ B. Blå strek i alternativ B illustrerer mulig omlegging av Flagstadelva gjennom kryssområdet. Til venstre i bilde er i retning Åkersvika. Figur 4-13: Vienkrysset sett fra sør i alternativ B. Illustrasjon fra 3D-modell ksisterende bebyggelse i området øst for dagens Vienkryss er vist på illustrasjonen. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

40 Side 40 ksisterende veger som ikke lenger vil inngå i vegsystemet forutsettes oppgravd og arealene istandsettes til opprinnelig formål. Gang- og sykkelvegen krysser rampene i krysset planskilt. Traseen ligger på bru over 6 i begge alternativer. Dagens innfartsparkering opprettholdes. Som det framgår av figur 4-13 vil ny trasé for 6 i henhold til alternativ B gå gjennom området Broberg like øst for dagens Vienkryss. Husene i dette området vil bli berørt og må rives Bruer, underganger og overganger Alle overganger / underganger opprettholdes. På strekningen syd for Åkersvika vegkryss opprettholdes eksisterende bru over Svartelva for de to feltene som opprettholdes for sørgående felt. Ny og tilsvarende bru bygges for de to nye og nordgående feltene. Likeledes vil bru over Rørosbanen opprettholdes som i dag for sørgående felt og ny bygges for nordgående. Nord for Åkersvika vegkryss vil det tilsvarende etableres en ny og parallell bru for de nye feltene vest for eksisterende bru. Det er ikke utarbeidet noen forprosjekt for disse bruene. For å unngå endringer av hydrologiske forhold i Svartelva og i Flagstadelva skal begge bruer bygges slik at elveløpet under bruene ikke endres i forhold til i dag. Dvs lysåpningene som er under dagens bruer skal ikke reduseres ved de nye bruene. ventuelle peler skal plasseres i elva tilsvarende dagens plassering. I forbindelse med det detaljerte planarbeidet for nye bruløsninger skal konsekvenser for de hydrologiske forhold søkes minimalisert. Jfr. figur 4-14 under som viser dagens bruløsninger. Figur 4-14: Bru over Svartelva og bru over Flagstadelva, begge sett fra øst. Alle friluftsunderganger, driftsunderganger og underganger for bekkeløp som i dag krysset 6 i Hamar kommune, opprettholdes. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

41 Side 41 Brukonstruksjoner for rv 25 i Åkersvika vegkryss, rv 222 i Vienkrysset og gang-og sykkelveger i tilknytning til dette opprettholdes og er omtalt i tilknytning til beskrivelse av kryssene Lokalveger, atkomstveger og gang- og sykkelveger Planforslaget innebærer ingen stenging eller omfattende omlegginger av mindre lokalveger, atkomstveger eller gang- og sykkelveger. De største omlegginger av lokal- og atkomstveger er i tilknytning til alternativ B i Vienkrysset. Fylkesveg inn mot Hveberg gård og Flagstad gårdene vil måtte legges om, men de opprettholdes med direkte tilknytning til fv 116 som i dag. I tilknytning til Åkersvika vegkryss er det innarbeidet forslag til atskilt gang- og sykkelvegtrasé langs rv 25 for begge alternativer. Likeledes opprettholdes gang- og sykkelveg langs rv 222 og fv 116 gjennom Vienkrysset i begge alternativer kspressbusser og lokale bussruter Det legges opp til busslommer for busstrafikk i tilknytning til krysset i Åkersvika. Det foreslås bussholdeplass langs avkjøringsrampe fra syd for nordgående trafikk, mens det for sørgående trafikk legges på sørgående påkjøringsrampe. Busslommene tilknyttes et gang- og sykkelvegnett gjennom kryssområdet som igjen tilknyttes det overordnede gang- og sykkelvegnettet langs rv 25 inn mot Hamar sentrum. Hensikten med busslommene er å kunne tilby ekspressbussene et stoppested langs 6 framfor å måtte kjøre inn til Hamar jernbanestasjon. Det etableres nye bussholdeplasser langs rv 25 like øst for krysset. Gjennom dette legges det opp til overgangsmuligheter for passasjerer med ekspressbusser til lokalbussene Tiltak mot støy Det vises til en felles støyutredning for hele strekningen mellom Kolomoen i sør til Moelv i nord. Det er også utarbeidet en egen veileder for utforming av støytiltak for hele 6 prosjektet mellom Gardermoen og Biri. Denne vil legge føringer for den konkrete utformingen av støytiltakene. Den detaljerte utformingen av støyskjermingstiltakene vil skje i senere planfaser, både mhp høyder og utforming. Blant annet bør det vurderes om høyden på skjerm på vegkanten gjennom reservatet kan reduseres for å oppnå bedre siktforhold i området. Støyskjerm må på strekningen også vurderes i sammenheng med behov for rekkverk. Det må legges vekt på at skjerm og rekkverk får en design og utforming som bidrar til å gi en positiv opplevelse av å reise gjennom området. Som grunnlag for foreliggende beregninger er følgende lagt til grunn. Stange grense Åkersvika vegkryss (rv25) På denne strekningen foreslås det en ca. 1 m høy skjerm på vegskulder som skjerming mot naturreservatet. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

42 Side 42 Åkersvika vegkryss Vienkrysset For begge alternativene er støy fra rv 25 tatt med i vurderingen. Alternativ A: Alternativ A nord for Åkersvika vegkryss: 1,5 meter langs deler av påkjøringsrampen for så å gå over til 2,5 meter skjerm langs vegkant til enden av påkjøringsfeltet. n lengde på ca 450 meter. Skjerm langs rv 25 og 250 m mot øst fra krysset. Denne skjermen har en absolutt høyde på kote 138 m. Ca 1 meter skjerm langs begge vegkanter inn mot naturreservatet. Alternativ B Støyskjerming forutsettes etablert med en voll, eventuelt med en mindre skjerm på toppen, mellom påkjøringsrampe mot nord fra Åkersvika vegkryss og boligområdene på Ridabu. Voll mellom påkjøringsrampe mot nord og boligområdene. Høyde til kote 134 over en lengde på ca 450 m. Skjerm langs rv 25 mot øst som i alternativ A. Ca 1 meter skjerm langs begge vegkanter inn mot naturreservatet. Nord for Vienkrysset til Arnkvern På denne strekningen vil skjerming mot støy i hovedsak skje ved lokale skjermingstiltak Geotekniske forhold Berggrunnen er på det geologiske kartverket over områdene beskrevet som sedimentære bergarter fra kambrisk (til silurisk) tid, det vil si sandsteiner, leirskifer og alunskifer. Dette gjelder hele strekningen fra Kåterud til Vien. Ved Kåterudkrysset hvor en har fjell i dagen, er det alunskifer, men det vil veksle mellom de nevnte bergartene på strekningen. Løsmasser har varierende mektighet på strekningen. Ved Kåterudkrysset er det 2-5 m siltig og leirig morene over fjell. Over Kråkholmene er det mer sorterte materialer, siltig sand, grusig sand, i mektighet 3-5 m. I kryssing med hovedløpet i Svartelva er det bare 1-2 m overdekning. Mellom elva og jernbanen øker dybden til fjell til ca 5 ved jernbanen. Massene er klassifisert som siltig grusig sand. På den indre del av Åkersvika, Flagstadelvdeltaet, har en stort sett elveavsetninger, grusig sand, silt og leire og mektigheten øker betydelig slik at den er opp til 25 m ved Sælid bru. Disse avsetningene er til dels meget løst lagret. Sælid bru er fundamentert på svevende peler og det er her m løsmasser over fjell. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

43 Side Overvannshåndtering For håndtering av overvann fra vegen anbefales primært en løsning med diffus avrenning. Det største problemet er en situasjon med bl.a. tankbilvelt. Risikoen for dette er vurdert gjennom en foreløpig ROS-analyse som vil detaljeres ytterligere i tilknytning til senere reguleringsplaner. Gjennom dette arbeidet vil det være naturlig også å vurdere eventuelle tiltak i tilknytning til slike hendelser og sannsynlighet for at det da er mulig å samle opp de massene/væske som eventuelt er forurenset. ventuelle tiltak bør sees i sammenheng med en beredskapsplan for Åkersvika. Gjennom kryssområdene bør overvannet samles opp og tilknyttes eksisterende overvannssystem. På sterkninger med tett støyskjerm og tett mur vil diffus avrenning ikke fungere. For å unngå installasjoner for pumpeanlegg og atkomst til dette, bør det i det videre arbeidet vurderes sluk med sandfangkummer med direkte utløp i eller under vegskråning. Det bør i så fall etableres fordrøyningsbasseng som del av våtmarksarealene tett inntil vegskråningen. Med hensyn på at det her anbefales diffus avrenning ville det være å foretrekke en vegskråning med helning 1:5 også gjennom reservatet. Dette gir mer areal for å få vannet til å trekke ned i bakken, samtidig som det gir mindre hastighet på overflatevannet og mindre fare for utvasking av masser i vegskråningen. Dette kommer imidlertid i klar konflikt med arealinngrepet i naturreservatet. Nord for Åkersvika bør det etableres en tilsvarende rensedam som det er foreslått ved Kåterud. Det bør vurderes om en rensedam som våtmarksfilter kan bidra til å øke våtmarksarealene i tilknytning til reservatet. n eventuell rensedam i dette området kan komme i konflikt med jordvern. Det bør finnes løsninger for lokalisering av rensedam som ikke beslaglegger dyrket mark. Rensedammene bør i utgangspunktet ha en størrelse på 2 % av vegarealet de skal betjene Belysning Normalt fastsettes ikke konkrete løsninger for belysning i en kommunedelplan. For del av strekningen gjennom Hamar og som berører Åkersvika naturreservat er foreløpig forslag til vegbelysning følgende: Det settes opp lyspunkter på toppen av rekkverk i midtdeler som ledelys på strekningen langs 6. Dette til erstatning for høye master med sterkt lys som er vanlig for lysanlegg. Jfr. figur 4-15 på neste side. Profilet avviker noe fra det som er vist på figur 4-1. Åkersvika vegkryss og rv 25 må vurderes spesielt i forhold til de krav som settes til sikt i kryss og i kryssområder og langs en innfartsåre med lavere hastighet, flere kryss i plan og separat gang- og sykkelveg parallelt med riksvegen. I det videre arbeidet bør det i større grad vurderes lave master og anlegg på begge sider framfor høye master. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

44 Side 44 Figur 4-15: Prinsipper for belysningsanlegg gjennom Åkersvika Anleggsgjennomføring Forslag til rammer for gjennomføringen. Anleggsvirksomhet i Åkersvika naturreservatet skal ikke pågå i perioden 1. april 1. juni. All utvidelse skjer til en av sidene, mot øst på strekningen sør for Åkersvika vegkryss og mot vest nord for vegkrysset. Vegskråningene på den siden der 6 ikke utvides skal ikke berøres mer enn det som det gis rom for ihht til aksepterte vedlikeholdsrutiner, jfr. fredningsforskriften. I anleggsperioden tillates det et anleggsbelte som strekker seg maksimalt 10 meter utenfor fyllingsfot, avhengig av punkt under vedrørende behov for nødvendig masseutskifting. Grensen for anleggsbelte markeres fysisk i marken. I kontrakt med entreprenører bør det fastsettes en bot for å krysse denne grensen uten nødvendige tillatelser. Nødvendig dybde for masseutskifting vurderes på bakgrunn av gjennomført geotekniske undersøkelser. Sør for Åkersvika vegkryss er det relativt små dybder til fjell. Dette innebærer lite behov for masseutskifting. Nord for Åkersvika er det langt dypere, men med ensidig utvidelse og basert på det man ser på dagens vegfylling vurderes det som lite sannsynlig å være behov for masseutskifting. Anleggssonen som ikke blir del av framtidig veg istandsettes/restaureres etter at anlegget er ferdig og med de samme stedlige massene som er fjernet i anleggsfasen. Det bør fastsettes klare retningslinjer for hva slags type masser som eventuelt skal kunne innføres i reservatet. Dette bør framkomme i et miljøoppfølgingsprogram som utarbeides i senere planfaser Særlig avbøtende tiltak Hensyn til flom Det detaljerte høydenivå for de nye kjørefeltene på 6 må fastsettes eksakt i det videre planarbeidet for å sikre vegen mot 200 års flommen. Beregnet 200 års flom tilsvarer en høyde på Mjøsa på 126,43. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

45 Side 45 Kompenserende tiltak i Åkersvika Jfr. pkt Tiltak for å bedre forholdene for friluftsliv I alternativ A vil det ikke etableres konkrete tiltak som bedrer forholdene for friluftsaktiviteter langs 6. ksisterende underganger og kryssinger forlenges slik at eksisterende tiltak kan opprettholdes. I alternativ B vil det etableres to underganger mellom Åkersvika vegkryss og Vienkrysset. Begge underganger foreslås med en lysåpning på meter, der gulvet i undergangen er videreføring av terrenget på begge sider av 6. Utover dette opprettholdes dagens løsninger sør for Åkersvika vegkryss og nord for Vienkrysset som i alternativ A. Tiltak mot vilt Det forutsettes ingen spesielle tiltak utover det som forelås gjennomført for å tilrettelegge for friluftsliv. Geotekniske tiltak Ved en utvidelse av dagens veg vil utfordringene med geotekniske forhold i første rekke være knyttet til setninger. Med silt og leire i grunnen vil setninger pågå over noe tid. Dagens veg står nå relativt stabilt, men har ligget i ca 40 år. Setninger her antas derfor avsluttet. Breddeutvidelsen medfører ny oppfylling og ideelt sett burde denne ligge en tid, eventuelt med overhøyde, før vegen ferdigstilles. Ut fra dette er det gunstig hvis skjøt gammel/ny fylling kan legges utenfor kjørefeltene. Det vil si at ensidig utvidelse er gunstig ut fra setninger. Setningsproblemene kan reduseres ved å bruke lette masser, men disse kan ikke være for lette på grunn av fare for oppdrift under flom. (Vegen stod under vann i 1995). Setningene kan også reduseres hvis en kan legge ut de nye fyllingene med noe forbelastning en tid. Ut fra prøvetakingen våren 2007 kan en foreløpig anta at nødvendig tid for forbelastning dreier seg om uker. Ut fra det en vet om grunnforholdene i dag forventes ikke stabilitetsproblemer for fyllinga. Det er et ønske om å redusere arealinngrepet i reservatet og bygge fyllinger med bratte skråninger eller vertikal vegg. Dette kan gjøres på flere måter, eksempelvis ordnet steinfylling, armert jord, gabioner eller permanent spunt. ventuelle støpte konstruksjoner vil kreve ekstra tiltak med hensyn på fundamentering og eventuelt et noe større anleggsområde. Det er også et alternativ å bygge slake skråninger, men da trekke vegetasjon og reservatgrensa opp på nytt terreng. På strekningen fra Kåterudkrysset og fram til krysset med riksveg 25 er det relativt lite løsmasser over fjell, og massene er også fastere lagret. Det forventes ikke spesielle geotekniske problemer. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

46 Side Faseplan Utbygging og gjennomføring av tiltaket gjennom Hamar har behov for en mer detaljert planlegging enn vanlig. Dette pga Åkersvika naturreservat. Foreløpig er følgende utbyggingsrekkefølge vurdert som det mest hensiktsmessige. 1) Åkersvika vegkryss, 2) Utvidelse av 6 sør for krysset 3) Utvidelse nord for krysset 4) Sideskift gjennom krysset 5) Riksveg 25 Det er ikke tatt hensyn til når og hvordan anlegget får bevilgning. Hver av delfasene må ytterligere detaljeres i en senere planfase. 4.4 Riksveg 25 Disen bru Åker allé Beskrivelse av tiltaket Som del av planforslaget forutsettes det at rv 25 skal utvides fra to til fire felt i eksisterende trasé. Hele dagens vegområde benyttes. I tillegg er det nødvendig med noe utvidelse på den ene eller andre siden, eventuelt begge sider. Målsettingen med denne konsekvensutredningen, er å finne ut hvilke konsekvenser tiltaket medfører, avhengig av størrelse av og side for utvidelsen Utredningen for ny rv 25 mellom Ringgata og Torshov har vist to alternativer til utbygging. Vegens standard i de to alternativene varierer over strekningen. På den aktuelle strekningen mellom Disen bru og Åker allé er utredningens alternativ som legges til grunn. Dette alternativet tilpasser vegen til trafikkmengde, omgivelser og myke trafikanters behov. Forbi Midtstranda skal rv 25 også fungere som flomvoll for næringsområdet på Midtstranda. For å oppnå dette vil Statens vegevesen kunne bygge rv 25 i en høyde slik at den tilfredsstiller kravene til 200 års flommen og vegskråningen ut mot naturreservatet på nordsiden vil plastres for å unngå vanngjennomtrengning. Dette arbeidet vil kunne gjennomføres samtidig i samarbeid med NV/Hamar kommune. Alternativet er nærmere beskrevet nedenfor. Det er ikke vurdert andre aktuelle alternative traséer for rv 25 på denne strekningen. Alternativet er karakterisert som et minimumsalternativ. Dette innebærer at den utvidete vegens bredde er redusert til et minimum i forhold til det som tillates i gjeldende vegnormaler. Tverrprofilet er vist på figur Det forutsettes at det i vegskråningen ut mot reservatet langs nordsiden av rv 25 legges en tett membran. Skråningen plastres med tette masser og steinsettes for å unngå eventuell vanngjennomtrenging. Alternativet har kun gang-/sykkelveg på den ene siden, tilsvarende dagens situasjon. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

47 Side 47 Figur 4-16: ksisterende situasjon. Figur 4-17: Tverrprofil Disen bru Åker allé. Parsellen starter ved Disen bru. Dagens trefelts bru utvides til firefelts bru. Rent fysisk må Disen bru utvides med 0,5-1 meter på nordsiden. Søndre vegkant opprettholdes. Dette medfører minimale fysiske inngrep i naturreservatet. I det videre og mer detaljerte arbeidet med traseen kan linjene optimaliseres ytterligere slik at eventuelle inngrep søkes redusert. Dette er også avhengig av hvilke kvalitet eksisterende bru befinner seg i. ksisterende gangog sykkelveg sør for og parallelt med Disen bru opprettholdes i dagens trasé. Forbi verneområdet i Åkersvika, øst for Disen bru vil det vesentligste av utvidelse skje mot sør, inn mot næringsområdene på Midtstranda. Unntaket er krysset med avkjøringen til Midtstranda som vil kreve noe areal mot nord, ca m 2 av reservatet. Jfr. figur Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

48 Side 48 Figur 4-18: Rv 25 mellom Disen bru og Åkersvika vegkryss. Rv 25 er foreslått som en rettlinjet veg mellom kryssene. Alle retningsforandringer tas opp i kryssene med atkomst til Midtstranda og i Åkersvika vegkryss. Dagens rv 25 har i dag en bredde tilsvarende tre felt med fortau langs sørsiden av vegen fram til Åkersvika vegkryss. Dette innebærer at ny rv 25 vil i det vesentligste kunne bygges innenfor det som i dag er satt av til vegformål. I tillegg kommer ny gang- og sykkelveg atskilt fra rv 25 med en to meter bred midtdeler. Totalt synes dette å kreve minimalt med inngrep også fra Midtstranda næringsområde. På strekningen fram til kryss med avkjøring til Midtstranda vil gang- og sykkelvegen legges på det som i dag er atkomstsonen på nordsiden av næringsbyggene. Videre øst for avkjøringen vil det være behov for et areal i de østlige delene av næringsområdet, med et maksimalt inngrep på ca 5 meter helt i øst, inntil Åkersvika vegkryss. Åkersvika vegkryss er beskrevet under 6. Mellom kryss med 6 og Åker allé utvides vegen likt på begge sider. Gang- og sykkelveg langs rv 25 legges på sørsiden inn mot Åker gård. Det er vist busslommer ved kryss med atkomstveg til Midtstranda, like vest for Åkersvika vegkryss og i tilknytning til kryss med Åker alle. Figur 4-19: Rv 25 mellom Åkersvika vegkryss og Åker allé. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

49 Side Kryssløsning Midtstranda Atkomsten til Midtstranda er foreslått ca 20 meter sideforskjøvet i forhold til eksisterende kryss med anlegg av ny rundkjøring, jfr. figur Det er i samme område som Fylkesmannen varslet innsigelse i 2006, men løsningen er nå bearbeidet og justert slik at inngrepet i naturreservatet er mindre. Figur 4-20: Rv 25 Kryss med atkomstveg til Midtstranda. Samtidig med Statens vegvesens arbeid med konsekvensutredning for rv 25 har arbeidet med reguleringsplan for Midtstranda pågått i Hamar kommune. Kommunen har vurdert å lage reguleringsplanen i to alternativer der hovedforskjellen er tilknytningen til rv 25. Det ene alternativet er tilnærmet sammenfallende med dagens tilknytning men med en rundkjøring, og som nå vist planforslaget. Det andre alternativet er en tilknytning lenger vest Fordelen ved å legge ny rundkjøring i området for eksisterende kryss er at det gir en bedre fordeling av kryssene på denne strekningen av rv 25, samtidig som man unngår å berøre nærområdene for kulturminnene på lvsholmen. Ulempene ved den foreslåtte plasseringen av avkjøring til Midtstranda er at det berører grensen for Åkersvika naturreservat og at internvegsystemet på Midtstranda vil måtte legges om fordi eksisterende interne atkomstveg parallelt med rv 25 ikke kan brukes uten at den bygges noe om. Nødvendig omlegging av internvegsystemet på Midtstranda kan berøre enkelte grunneiere/virksomheter sterkt. Dette kan også gi gode mulighet for en positiv utvikling av området på lengre sikt, særlig dersom framtidig arealbruk skal tilpasses den utvikling som markedet tilsier. 4.5 Tiltak for å kompensere inngrep i Åkersvika naturreservat Generelt Alternativene A og B gjennom Hamar kommune vil berøre deler av Åkersvika naturreservatet. Disse inngrepene er forutsatt kompensert. Det er utarbeidet en overordnet plan for tiltak i Åkersvika. Restaureringsplanen skal ivareta formålet med fredningsforskriften. Restaurering 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

50 Side 50 av de foreslåtte arealene er del av tiltaket for både alternativ A og alternativ B gjennom Åkersvika. Nærmere beskrivelse av verdiene i naturreservatet er gitt i kap. 6.3, Naturmiljø og egen temautredning om naturmiljø for hele strekningen Kolomoen - Moelv. Det foreslås å erstatte arealene som beslaglegges av ny veg ved å restaurere andre arealer innenfor reservatet, først og fremst ved å gjenskape nye våtmarksarealer på områder som i dag har mindre verdi for naturmiljøet. Dette er i hovedsak bearbeidede arealer som planerte områder, tidligere vegarealer og fulldyrket mark. Omfanget av kompensasjonstiltakene er vurdert skjønnsmessig, men er basert på europeiske erfaringer fra tilsvarende situasjoner, bl.a. forslag til tiltak ved ny Botniabanen i Sverige [Litt.64]. Det vises også til nederlandsk praksis ved at hver m 2 forbrukt naturmark skal erstattes med 3 m 2 ny naturmark. Likeledes er det i Tyskland utviklet et nasjonalt system, kompensasjonsprinsippet, som er benyttet fra Dette systemet har fastlagt ulike typer biotoper med ulike kompensasjonsfaktorer, som for visse typer arealer legger til grunn krav om langt større kompensasjon enn det som er anbefalt for Åkersvika. Formålet med kompensasjonstiltakene er å forbedre/tilbakeføre naturtyper som er/var naturlig hjemmehørende i Åkersvika og arealene rundt, men der naturkvaliteten er redusert pga ulike typer menneskelige inngrep. Aktuelle tiltak er: - Bygging av nye dammer og våtmark, for å øke verdien for hekkende og trekkende fugl og øvrig biologisk mangfold. - Tilbakeføring eller etablering av flommarksskog/sumpskog. - tablering av terskler ved Disen bru og i Svartelva ved bru over Kråkholmene. Våtmark er relativt lett å restaurere/nyskape i forhold til andre naturtyper som myr, fuktenger og gammelskog. Naturen selv vil raskt bidra til å sette i stand slike arealer hvis utførelsen ligger til rette for dette. I tillegg bør det i samarbeid med Fylkesmannen i Hedmark og Hamar kommune avgjøres om det i senere planfaser også må legges til rette for å informere om naturreservatet. Dette vil kunne ha en indirekte positiv effekt på naturreservatet gjennom økt forståelse og interesse for å respektere fredningsforskriften. Av aktuelle tiltak som kan bidra til denne indirekte effekten er: - Nye fugletårn. - Informasjonstavler langs 6 eller rv Tilrettelegging med turveger inn i reservatet til konkrete punkter som kan tåle besøk, og som kan bidra til å unngå aktivitet på de mest sårbare områdene. Kompensasjonstiltakene kan etter disse forutsetningene bidra positivt til naturmiljøverdiene i Åkersvika naturreservat og gi et betydelig bidrag i positiv retning mhp konsekvensene for naturmiljø for de ulike alternativene. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

51 Side Kompenserende tiltak Istandsetting av fraflyttet veggrunn Ved alternativene A og B i Åkersvika kan eksisterende av- og påkjøringsrampe vest for 6 fjernes og området tilbakeføres til våtmark. Ved alternativ B vil eksisterende veg fra Midtstranda til Vienkrysset fjernes. Områdene skal tilbakeføres til naturtyper som forekommer i verneområdet og bli en funksjonell del av reservatet. Vollen mot den permanente dammen ved Stranda opprettholdes for å beholde permanent vannstand og dermed lokalitetens funksjon som viktig hekkeområde og rasteplass for fugl. Våtmark/flommarkskog Restaurering og etablering av nye våtmarksområder tar for seg arealer langs Svartelvdeltaet sør for Åker gård, områdene med av- og påkjøringsramper vest for 6 og områder nordøst for Åkersvika vegkryss. Arealene er vurdert ut fra hva som kan ha størst positiv effekt på reservatet og dets funksjon. Det er viktig at dette bidrar til å øke og å skape større sammenhengende arealer. Grensene er noe skissemessige med grov inndeling i våtmark/våtmarksrelatert naturtyper og skog. Våtmark betyr i denne forbindelse dammer, kroksjøer og annet areal med vann, mens skog er flommarksskog. Forslag til våtmark er illustrert slik at de dekker det meste av arealet som er foreslått avsatt til restaurering, men vil i praksis utgjør mindre areal. De øvrige arealene forutsettes lagt til rette for at stedegen vegetasjon, planter og trær, kan få utvikle seg selv. Våtmarksarealer bidrar til å holde jord og næringsstoffer tilbake gjennom en naturlig selvrensing. Ved å restaurere eller grave nye dammer for biologisk mangfold kan en få tilbake det spesielle plante- og dyrelivet som hører til disse områdene og som var grunnlaget for det som endte opp med fredningsforskriften i tablering av dammer krever både teknisk og biologisk kompetanse. Dammene bør plasseres naturlig innfor de skraverte områdene som er vist på figurene 4-21 og Dette vil bli detaljert i senere planfaser og kan være kombinasjoner av følgende tiltak: Våtmark Skog Fuktenger Dammer og fuktenger for biologisk mangfold bør anlegges i lavtliggende områder. Dette medfører mindre fare for uttørring og det vil gi gode vekstforhold for den vegetasjonen som det er en målstetting å få til i slike områder. Frø til ny vegetasjon vil komme via vanntilførsel til områdene og det vil være mindre fare for at frøene vil føres videre ut fra de aktuelle områdene for revegetering. Bygges det i de lavere liggende områder vil det også være mindre behov for uttransportering av masser og dermed også fare for å redusere grunnlaget for reetablering av stedegen vegetasjon. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

52 Side 52 Figur 4-21: Forslag til arealer for kompensasjonstiltak. Arealene er avgrenset av en hvit strek i ytterkanten av reservatet. Nord og sør for Åkersvika vegkryss. Figur 4-22: Forslag til arealer for kompensasjonstiltak. Arealene er avgrenset av en hvit strek i ytterkanten av reservatet. Vest for Sælid gård 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

53 Side 53 Dette har vært grunnlaget for forslaget til hvor skog og våtmarksarealer bør reetableres. I tillegg har det ikke vært en målsetting å berøre de arealene som allerede er i tråd med formålet med fredningen. Terskler tablering av terskler ved Disen bru og ved bru ved Kråkholmene (Svartelvdeltaet) vil sikre en permanent minstevannstand i Svartelvdeltaet og Flagstadelvdeltaet. Dette vil være et viktig bidrag for å øke områdets funksjon for våtmarksfugl ved at man unngår uttørking av mudderflater. Terskler vil bidra til å begrense ulempene med regulering av Mjøsa. For naturmiljøet er det ønskelig at dette nivået økes til ca 122,5 m. Det eksakte vannstandsnivå må avklares i videre detaljplanlegging Omfang av kompensasjonstiltak Ved vurdering av mulige kompensasjonstiltak er det tatt utgangspunkt i hvor store arealer og hva slags arealer (kvalitet i fht reservatets formål) som blir berørt innenfor reservatet ved hhv alternativ A og alternativ B. Følgende er lagt til grunn: Fraflyttet veggrunn føres tilbake. Beslaglagt/berørt grunn innenfor reservatet erstattes ut fra arealenes tilstand og betydning. Vannarealer, våtmark og skogsmark er tillagt større vekt enn monotone arealer (eks. vegskråninger) med begrenset biologisk mangfold, jfr. kap Det er ikke lagt et likt bytteforhold til grunn, men tatt utgangspunkt i europeiske erfaringer og et rimelig skjønn med sikte på en reell biotopforbedring. De foreslåtte kompensasjonstiltakene er derfor mer omfattende for alt A enn for alt B, fordi alt A krever noe mer areal og fordi alt B i seg selv kan bidra til å gjenskape Flagstadelvas delta nær intakt ved at eksisterende fylling i stor grad fjernes. Med disse forutsetninger ender dette opp i et estimert areal til kompensasjonstiltak innenfor reservatet, jfr. tabell under og kap Tabell: 4-1: Oversikt over arealer for kompensasjonstiltak. Alternativ A (daa) Alternativ B (daa) Arealbeslag innenfor reservatet stimert kompensasjonsomfang Fraflyttet veggrunn innenfor reservatet Netto arealbehov for kompensasjonstiltak Kompensasjonsarealer fordeler seg med ca 20 daa sør for Åkersvika vegkryss som tilsvarer nivået på areabeslaget i denne delen av reservatet. Det resterende arealbehovet dekkes nord for vegkrysset. De foreslåtte arealene er vist på figurene 4-23 og Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

54 Side 54 Forslag til omfanget av kompensasjonstiltak er følgende: Som generell kompensasjon, uavhengig av alternativ, etableres det habitatforbedrende tiltak ved terskler for Svartelva og Flagstadelva; høyde ca 4,5 m. Tiltakene vil ha nytte også med evt. terskel ved Stangebrua. Ved alternativ A foreslås det et restaurert areal av våtmark og skog på ca 82 daa, fordelt på området like sør for Åker gård, vegareal som nedlegges og nordøst i reservatet, jfr. figur Ved alternativ B foreslås det et restaurert areal av våtmark og skog på ca 30 daa innenfor reservatet. Ved alternativ B vil ca 35 daa av eksisterende veggrunn tilbakeføres til natur i tillegg til ca 15 daa sør for Åkers som i alternativ A. I nordøst vil 6 8 daa foreslås restaurert. Totalt restaurert areal blir ca 65 daa, jfr. figur Gjennomføring All utvidelse av 6 skjer til en av sidene. Det er ensidig utvidelse mot øst sør for Åkersvika vegkryss og mot vest nord for krysset. Vegskråningene på den siden der 6 ikke utvides skal ikke berøres mer enn det som det gis rom for ihht til aksepterte vedlikeholdsrutiner, jfr. fredningsforskriften. I anleggsperioden tillates det et anleggsbelte som strekker seg det nødvendige antall meter utenfor fyllingsfot. Dette er avhengig av de geotekniske forholdene, men må ikke strekke seg lengre ut enn 10 meter fra den framtidige fyllingsfoten. Ytterkant anleggsbelte markeres fysisk i marken. Nødvendig dybde for masseutskifting vurderes på bakgrunn av gjennomførte geotekniske undersøkelser. Anleggssonen som ikke blir del av framtidig veg istandsettes / restaureres etter at anlegget er ferdig og med de samme stedlige massene som er fjernet i anleggsfasen. Det må brukes biologisk kompetanse ved planlegging, prosjektering og gjennomføring av tiltakene. Vegetasjon etablerer seg selv naturlig, mens enkelte planter man ønsker å ha kan plantes inn; som vassgro, sverdlilje osv (se oversikt i rapporten fra Fylkesmannen i Hedmark og NOF avdeling Hedmark 2004). Dette må detaljeres i senere faser, og basert på erfaring fra damrestaureringene fra Hedmark. Det er viktig at det i restaureringsprosjektet ikke gjøres negativ skade med f. eks. innplanting av fremmede arter eller opparbeidelse av stier som igjen kan medføre forstyrrelse av fuglelivet. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

55 Side 55 Figur 4-23: Planlagte områder for restaurering i alternativ A. Utsnitt av tegning B-020-A i tegningshefte. Figur 4-24: Forslag til områder for restaurering i alternativ B. Utsnitt av tegning B-020-B i tegningshefte. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

56 Side 56 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

57 Side 57 5 PRISSATT KONSKVNSR 5.1 Metode For 6 er de prissatte konsekvenser beregnet med Statens vegvesen sin modell; ffekt, versjon Beregningene er en oppdatering av beregninger fra 2006 for strekningen. Oppdateringen gjelder trafikktall, prognoser og investeringskostnader. Det er i tillegg tatt hensyn til en andel lange reiser. Beregningene er gjennomført for prosjektet samlet mellom Kolomoen i Stange og til Moelv i Ringsaker. Det er ikke gjennomført FFKT-beregninger kommunevis, men investeringskostnad er vist både samlet og kommunevis. FFKT-beregningene omfatter nyttekostnadsanalysen av de prissatte konsekvensene i den samfunnsøkonomiske analysen. I håndbok 140 er det lagt opp til bruttokostnadsberegninger. Dette betyr at en viser markedspriser inkl. skatte- og avgifter, slik konsekvensene faktisk oppleves for de som berøres. Dette innebærer at nyttekostnadsanalysen ikke bare synliggjør samlet effekt, men også fordelingsvirkninger mellom aktører. I beregningene er det skilt mellom fire hovedgrupper av aktører: Trafikanter og transportbrukere Operatører (kollektivselskap, parkeringsselskap og bomselskap) Det offentlige Samfunnet for øvrig herunder støy og luftforurensning. For rv 25 er beregningene er utført med programmet FFKT5, programversjon Beregningen som er beskrevet gjelder hele parsellen Ringgata - Torshov. Metode, beregningsforutsetninger og resultater er nærmere beskrevet i konsekvensutredning for riksveg 25 Ringgata - Torshov i Hamar kommune [Litt 47] og basert på retningslinjer gitt i tidligere versjon av Statens vegvesen sin håndbok 140 enn den utredningen av 6 er basert på. 5.2 Beregningsforutsetninger Generelle beregningsforutsetninger For 6 er det er lagt til grunn en kalkulasjonsrente på 4,5 %. Analyseperioden er 25 år. Åpningsåret er forutsatt For rv 25 er også analyseperioden er 25 år, men antatt åpningsåret er satt til Beregnede kostnader er neddiskontert til nåverdi med en kalkulasjonsrente på 8%. For begge tiltakene er det er lagt til grunn en levetid på investeringskostnadene på 40 år og en skattefaktor 1,2 (standardverdi). Foreliggende beregninger er basert på statlig finansiering. Som grunnlag for beregningene i ffekt, er det gjennomført egne analyser av støy og luftforurensing, jfr. kapittel 5.4. Grunnlaget for beregning av prissatte virkninger for ulykker er beskrevet i kapittel og kapittel Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

58 Side Trafikkprognoser For 6 ligger vegvesenets generelle prognoser for trafikkutviklingen i Hedmark fylke til grunn for beregningene. Forventet årlig trafikkøkning er i henhold til disse prognosene: Tabell 5-1: Vegvesenets generelle prognoser for trafikkutvikling i Hedmark fylke Periode Lette biler Tunge biler Busser ,3 % 1,3 % 1,3 % ,3 % 1,2 % 1,2 % ,7 % 1,1 % 1,1 % Det er regnet med 20 % andel lange reiser. Lange reiser omfatter i denne sammenheng reiser på mer enn 100 km. For rv 25 er trafikkmodellen Hedmark syd benyttet til å beregne trafikkfordelingen før og etter utbygging av de to alternativene. Modellen inneholder riks- og fylkesvegnettet i hele den sørlige delen av Hedmark, samt deler av Oppland og Akershus. På den måten sikrer man at evt. trafikale konsekvenser knyttet til omfordeling av trafikken på stort vegnettet blir med i beregningene. Trafikkdata fra trafikkmodellen gjelder for året 2002, men nytte- og kostnadsberegningen framskriver denne trafikken med prognosetallene nedenfor for å kunne beregne trafikantenes nytte over en periode på 25 år, dvs Trafikkutviklingen for denne perioden i FFKT5 er ihht. trafikkprognosene for Hedmark som benyttes i arbeidet med Nasjonal Transportplan : For perioden : Årlig vekst på 1,2 % For perioden : Årlig vekst på 0,9 % For perioden : Årlig vekst på 0,8 % Trafikkveksten gjelder alle kjøretøy, med en forutsatt tungtrafikkandel på 9 %. Det er ellers benyttet standard variasjonskurve M4 for å beskrive trafikkens variasjon i FFKT5. Trafikkfordelingen som er beregnet i nytte- og kostnadsanalysen viser at utbygd rv 25 i 2010 vil få en trafikkøkning på i mellom 2100 og 3600 ÅDT i forhold til om vegen ikke bygges ut. Dette er altså trafikk som blir overført fra andre veger, i første rekke rv 222 Stangevegen og Furnesvegen og fv 116 Sælidvegen. 5.3 Investeringskostnader Det er utarbeidet et kostnadsoverslag for alternativene samlet og innenfor den enkelte strekning for 6. Kostnadene er kvalitetssikret ved hjelp av metoden ANSLAG. Ved utarbeidelse av kostnadsoverslagene er det tatt utgangspunkt i en usikkerhet på maks +/- 25 %. Overslagene omfatter nødvendige tiltak på dagens veg og annet berørt vegnett samt tilhørende avbøtende tiltak. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

59 Side 59 Forventningsverdien for de samlede investeringskostnader for alternativene for 6 er som følger: Beregning 1: Trasé gjennom Åkersvika: 2047 mill. kr Beregning 2: Trasé utenom Åkersvika: 2156 mill. kr For rv 25 er kostnader presentert i foreløpig utgave av Konsekvensutredningen overført til denne strekningen. I denne rapporten er kostnadene kun oppgitt for hele strekningen med en beregnet kostnad til 122 mill kr i sannsynlig prisnivå Dette bør justeres med ca 5 % for å oppnå 2007 prisnivå, noe som da innebærer en total kostnad på ca 128 mill kr for strekningen Ringgata Torshov. For parsellen Disen bru Åker allé oppgi kostnader som en prosentandel av den aktuelle strekningen. Kostnader for Åkersvika vegkryss er medregnet i kostnadstallene for 6. Det lagt til grunn traseene er tilnærmet like mht prissatte konsekvenser med unntak av investeringskostnadene. Tabell 5-2: Investeringskostnader for utvidelse av 6 i Hamar kommune. Prisnivå Alternativ i Hamar kommune Lengde Bruer / tunneler Beregnet kostnad Alternativ A ca 5,2 km 2 nye bruer med ca mill kr 98 % m lengde Alternativ B ca. 5.3 km 2 nye bruer med ca mill kr 98 % m lengde RV 25 Ca 1,15 km Utvidelse av Disen bru 43 mill kr. Sannsynlighet for at kostnaden ligger innenfor +/- 25% Usikkerhetsvurderingene ble gjennomført etter samme prinsipp for samtlige parseller, siden det i hovedsak er utvidelse av eksisterende veg, med unntak av et alternativ forbi Åkersvika i Hamar. Følgende usikkerhetselementer er benyttet: Tilgjengelige deponier. Miljøkrav. Parallellføring bruk av eksisterende konstruksjoner og veg. Naturreservat Åkersvika (kun for de to alternativene i Hamar). Markedssituasjonen. Uforutsett i forhold til detaljeringsgrad. I tillegg er det vurdert kutt dersom finansiering av prosjektet blir problematisk. Av aktuelle tiltak er bl.a. følgende vurdert: Redusere grøntanlegg i kryss og midtdeler. Redusere støytiltak (ihh T-1442 støyretningslinjer). Reduksjon av kompenserende tiltak i Åkersvika. Redusere tiltak langs eksisterende veg og ikke etablere sikkerhetssoner langs vegen. iendomserverv og tiltak i forbindelse med støyskjerming er inkludert i kostnadstallene. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

60 Side Støy og luftforurensing Støy Metode Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 [Litt 62] og tilhørende veileder (TA2115, ), er lagt til grunn i vurdering og beregning av støy for strekningen. Beregningene av støy er gjort ved hjelp av Novapoint Støy for vegtrafikkstøy. Programmet er basert på Nordisk Beregningsmetode for Vegtrafikkstøy og benytter digital terrengmodell. Resultater av beregninger Langs 6 gjennom Hamar er det i hovedsak boligområdene ved Ridabu som forutsettes skjermet for støy. I tillegg foreslås lav skjerm langs 6 mot naturreservatet. Stange grense Åkersvika vegkryss (Rv25) På denne strekningen foreslås 1 m skjerm på vegskulder som skjerming mot naturreservatet. Åkersvika vegkryss Vienkrysset For begge alternativene er støy fra Rv25 tatt med i vurderingen. Alternativ A utvidelse av eksisterende veg Som skjerming mot Ridabu er det lagt inn skjerm fra krysset 6 - rv25 og ca 450 m nordover langs 6. Skjermen har en høyde på 1,5 m langs påkjøringsrampen ned til 6 og en høyde på 2,5 m videre nordover. Videre er det lagt inn en skjerm langs rv25 fra krysset og 250 m østover. Denne skjermen har en absolutt høyde på 138 m. I tillegg er eksisterende skjermer langs rv25 lagt inn. For øvrig settes det opp lav støyskjerm på 1 m langs begge vegkanter innenfor reservatet. Alternativ B lang omlegging Støyskjerming forutsettes etablert med en voll, eventuelt med en mindre skjerm på toppen, mellom påkjøringsrampe mot nord fra Åkersvika vegkryss og boligområdene på Ridabu. Skjermhøyde settes til kote 134 og skjermen strekker seg over en lengde på ca 450 m. I tillegg benyttes tilsvarende skjerming mot rv 25 og reservatet som for Alternativ A. Nord for Vienkrysset til Arnkvern På denne strekningen vil skjerming mot støy i hovedsak skje ved lokale skjermingstiltak. Rv 25. Langs rv 25 mellom Åkersvika vegkryss og Åker allé forutsettes dagens skjerm opprettholdt med en høyde på ca 4 meter. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

61 Side 61 Figur 5-1: Støykart for Ridabu i uskjermet og skjermet situasjon (Alternativ A) Antall boliger/fritidsboliger innenfor gul og rød sone For de ulike alternativene er summert opp antall boliger innenfor rød- og gul sone. RØD SON nærmest støykilden angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. GUL SON er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. For utbyggingsalternativene er det også summert opp boliger etter enkel skjerming. Forenklet kan en si at det er mulig å skjerme inntil 10dB, dvs de fleste innen gul sone kan skjermes, mens det er vanskelig å skjerme rød sone. Resultatet er vist i Tabell 5-3. I Hamar er alternativ A utvidelse av eksisterende veg gjennom Åkersvika, mens alternativ B er lang omlegging på østsiden av Åkersvika fra Ridabu til Arnkvern. Antall boliger innenfor gul- og rød sone i tabellen med støytiltak kan reduseres ytterligere med områdeskjerming og lokale tiltak. Dette vurderes og detaljeres nærmere i senere planfaser. Det er ikke summert boliger innenfor gul- eller rød sone for Rv25, men støy fra disse vegene er synliggjort på støytegningene. Tabell 5-3: Alternativ Antall boliger fordelt på sonene Antall boliger innenfor sonene uten støytiltak Antall boliger innenfor sonene etter støytiltak Gul sone Rød sone Gul sone Rød sone 0-alt A B Rv 25 Disen bru Åker allé På strekningen Disen bru Åker allé er 7 boliger er berørt. Utover dette er det næringsbygg som blir berørt. I beregning av prissatte virkninger av støy ligger totalt antall boliger på strekningen Ringgata - Torshov til grunn, dvs 80 boliger. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

62 Side Luftforurensning Luftforurensning fra vegtrafikken omfatter utslipp med lokale virkninger, først og fremst svevestøv, utslipp med regionale virkninger, primært nitrogenoksider, og globale utslipp som karbondioksid. Regionale og globale utslipp inngår i FFKT-beregningen som prissatte miljøkonsekvenser. ndringer i drivstofforbruk gir endringer i utslipp. Reduserte utslipp framkommer som en nytte (inntekt), mens økte utslipp framkommer som en miljøkostnad. Lokale utslipp er dels prissatt (forurensningsutsatte innbyggere i bolig) og dels ikke prissatt (luftkvalitet i utendørs oppholdsarealer). Beregninger av lokal luftforurensningskostnad og støykostnad gjøres vanligvis i programmet VLUST. ttersom det i foreliggende plan er brukt annet beregningsverktøy for støy, har det ikke vært mulig å få fram lokal luftforurensningskostnad. Det er derfor bruk en alternativ metode. FFKT-beregningene for 6 Kolomoen Biri som helhet viser økte miljøkostnader for regionale utslipp og for globale utslipp, jfr. kap ndringene skyldes økt hastighet som gir økte utslipp. Når det gjelder lokal luftforurensningsbelastning, viser beregninger med ÅDT på at nasjonalt mål 50 ųg/m 3 PM 10 overskrides ut til 20 m fra vegkant 7 døgn, ut til 18 m 25 døgn og ut til 15 m 36 døgn. Føre var-sonen på med konsentrasjon på 35 ųg/m 3 strekker seg ut til 40 m fra vegkant. Trafikken på strekningen varierer mellom ÅDT og i prognoseåret. Det er i vintersituasjoner slike forhold vil være aktuelle, pga piggdekkbruk. De angitte tallene vurderes derfor å være dekkende for situasjonen på hele strekningen. Antall boliger i 50 m-sonen langs ny veg er 2 (alt A) eller 8 (alt B) i Hamar og 30 i Ringsaker. Beregningene indikerer at luftforurensning neppe vil være noe problem, særlig ikke når en tar hensyn til at belastet sone uansett vil være omfattet av støytiltak som også vil forhindre spredning av svevestøv. n utbygging av riksveg 25 Disen bru Åker allé vil ha relativt liten betydning for luftforurensningen. Det er ingen boliger som vil ha forurensning over grenseverdier, og tiltaket gir kun en moderat økning. 5.5 Trafikale virkninger Generelt Det er ikke foretatt noen trafikkberegninger i tilknytning til oppdraget. Sett på bakgrunn av at det ikke foreligger forslag alternative løsninger, vil det ikke medføre endringer i trafikkbelastningen som følge av tiltaket. Vi kan heller ikke se at det å etablere en firefelts 6 isolert vil medføre overføring av trafikk fra 6 til lokalvegnettet. Spørsmålet om hvilken betydning det vil ha for trafikkbelastning på 6 og eventuelt på sidevegnettet om prosjektet skal finansieres ved hjelp av bompenger er ikke utredet. I Hamar kan innføring av bompenger på 6 resultere i en økt trafikk på fylkesveg 84, Furnesvegen 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

63 Side 63 mellom Hamar grense og Brumunddal. Denne ligger parallelt med 6 og er av en lite avvisende standard. Innføring av bompenger kan føre til at rv 222 gjennom Stange og over Stangebrua inn til Hamar sentrum kan få noe økt belastning i forhold til i dag. Omfanget er vanskelig å anslå. 5.6 Samlede resultater for Trafikanter og transportbrukere Tabell 5-4 viser beregnede konsekvenser for trafikanter og transportbrukere. Nytte- og kostnadselementene er neddiskontert og summert for hele beregningsperioden på 25 år ( ). Utbyggingsalternativ 1 omfatter hele strekningen mellom Kolomoen og Moelv, med alternativ A gjennom Åkersvika. Utbyggingsalternativ 2 omfatter også hele strekningen, men med alternativ B gjennom Åkersvika. Tabell 5-4: Nytte for trafikanter og transportbrukere, neddiskonterte kostnader for hele beregningsperioden (25 år), positive tall betyr forbedringer (økt nytte eller reduserte kostnader), alle beløp er angitt i mill. kr Trafikant og transportbrukernytte Utbyggingsalternativ 1 og 2 Kjøretøykostnader mill kroner Andre utgifter -19 mill kroner Tidskostnader mill kroner Sum: 744 mill kroner Det fremgår at de samlede konsekvensene for trafikanter og transportbrukere er positive og at dette skyldes at tidskostnadene er betydelig redusert. Tidskostnadene er inkludert reduserte køkostnader. Neddiskontert for hele beregningsperioden er tidskostnadsbesparelsen beregnet til ca 1,3 mrd kroner. Beregningene viser også at økt hastighetsnivå bidrar til økte kjøretøykostnader. Økte utgifter for godstransporten utgjør en betydelig andel av de økte kjøretøykostnadene. Posten Andre utgifter består av en marginal endring i billettutgiftene til reisende med buss Operatører Tabell 5-5 på neste side viser beregnede endringer i kostnader og inntekter for kollektivselskapene neddiskontert for beregningsperioden. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

64 Side 64 Tabell 5-5: Kostnader og inntekter for kollektivselskapene neddiskontert for beregningsperioden, positive tall betyr forbedringer, alle beløp er angitt i mill. kr. Operatører Inntekter Kostnader Overføringer Kollektivselskap 17 mill kroner -29 mill kroner 12 mill kroner Sum: 0 I beregningsprogrammet FFKT er det regnet med at økte kjøretøykostnader for bussene til dels kompenseres av økte takster og til dels av økte overføringer fra det offentlige til kollektivselskapene. I beregningene forutsettes det at kollektivselskapene over tid skal gå i balanse, og økningen i inntekter og overføringer til sammen er på grunn av dette like stor som kostnadsøkningen Det offentlige Tabell 5-6 viser budsjettvirkninger for det offentlige, under forutsetning av 100 % statlig finansiering av utbyggingen av 6 mellom Kolomoen og Moelv. Tabell 5-6: Budsjettvirkninger for det offentlige neddiskontert for beregningsperioden, positive tall betyr forbedringer, alle beløp er angitt i mill. kr. Det offentlige Utbyggingsalternativ 1 Utbygging alternativ 2 Investeringskostnader mill kroner mill kroner Drift og vedlikehold -134 mill kroner -134 mill kroner Overføringer -12 mill kroner -12 mill kroner Skatteinntekter 908 mill kroner 908 mill kroner Sum: mill kroner mill kroner Tabellen viser at den samlede budsjettvirkningen for det offentlige er negativ. Investeringskostnadene inkluderer. Påløpte renter i byggeperioden og er derfor noe høyere enn beskrevet i kapittel 5.3 om investeringskostnader. Skatteinntektene på 908 mill. kr er i første rekke knyttet til bilavgifter, og må bl.a. ses i sammenheng med økte kjørekostnader Ulykker Ulykkesutviklingen i perioden er beskrevet i kapittel 2.4. Tabell 5-7 viser ulykkeskostnader totalt for hele beregningsperioden. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

65 Side 65 Tabell 5-7: Ulykkeskostnader neddiskontert for beregningsperioden, positive tall betyr forbedringer, alle beløp er angitt i mill. kr. Ulykker Drepte Hardt skadde Lett skadde Utbyggingsalternativet 510 mill kroner 313 mill kroner 181 mill kroner Personskadeulykker (sum alle skadegrader) Materiellskadeulykker Sum, person- og materiellskadeulykker mill kroner 294 mill kroner mill kroner Utbyggingsalternativene vil i følge beregningene gi en betydelig ulykkesreduksjon sammenlignet med alternativ 0, og kostnadsbesparelsene pga. dette er beregnet til 1,3 mrd. kroner. Hovedårsaken til dette er at ulykkesrisikoen på ny firefeltsveg er mindre enn på eksisterende veg, og at dette blant annet fører til færre alvorlige ulykker Støy og luftforurensning Tabell 5-8 viser støy- og luftforurensningskostnader totalt for hele beregningsperioden sammenlignet med alternativ 0. Det framgår at konsekvensene vil være negative, men samtidig relativt små. Det er ikke beregnet effekter knyttet til støy lokalt. Økte kostnader for luftforurensing skyldes økt utslipp av CO2 (global luftforurensning) og NOx (regional luftforurensning) øker som følge av økt trafikk på 6 og høyere hastigheter. For uftforurensing samlet sett, er konsekvensene negative. Tabell 5-8: Støy- og luftforurensningskostnader neddiskontert for beregningsperioden, positive tall betyr forbedringer, alle beløp er angitt i mill. kr. Utbyggingsalternativet Støykostnader Luftforurensningskostnader Sum, støy- og luftforurensningskostnader Ikke beregnet -130 mill kroner -130 mill kroner Restverdi Det er regnet med at tiltakene har en levetid på 40 år, mens beregningsperioden er 25 år. For å ta hensyn til at veganlegget har en verdi også etter 25 år, er det regnet med en restverdi på 15/40 av investeringskostnaden. Restverdien er neddiskontert til sammenlikningsåret (åpningsåret) på samme måte som de øvrige nytte- og kostnadselementene. Tabell 5-9 viser at restverdien av veganlegget reduseres til 236 mill kr (tilsvarende ca 12 % av investeringskostnaden) etter at den er neddiskontert til sammenlikningsåret for alternativet gjennom 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

66 Side 66 Åkersvika og til 249 mill kr. for alternativet utenom. Forskjellen mellom alternativene skyldes forskjellene i investeringskostnader. Tabell 5-9: Restverdi neddiskontert til sammenlikningsåret, beløp angitt i mill. kr, positivt tall betyr at det er en gevinst for samfunnet. Utbyggingsalternativ 1 Utbyggingsalternativ 2 Restverdi 236 mill kroner 249 mill kroner Skattekostnad Skattefinansiering bidrar til vridninger i ressursbruken. Dette gir et effektivitetstap, og innebærer dermed en ekstrakostnad for samfunnet. I samfunnsøkonomiske analyser skal det derfor beregnes en ekstra skattekostnad på 20 øre per krone for alle inn- og utbetalinger over offentlige budsjetter. Tabell 5-10 viser at skattekostnaden utgjør ca. 261 mill. kr for alternativet gjennom Åkersvika og 283 mill kr utenom. Forskjellen mellom alternativene skyldes forskjellene i investerings kostnader. Tabell 5-10: Skattekostnad, beløp angitt i mill. kr, negativt tall betyr at det er en utgift for samfunnet Utbyggingsalternativ 1 Utbyggingsalternativ 2 Skattekostnad -261 mill kroner -283 mill kroner Sammenstilling av prissatte konsekvenser Resultatet fra analysen av prissatte konsekvenser er sammenstilt i etterfølgende tabell. Tabellen viser neddiskonterte kostnader for hele beregningsperioden på 25 år. Positive tall betyr forbedringer (økt nytte eller reduserte kostnader). Alle beløp i tabellen er angitt i mill. kr. Utbyggingsalternativ 1 omfatter hele strekningen mellom Kolomoen og Moelv, med alternativ A gjennom Åkersvika. Utbyggingsalternativ 2 omfatter også hele strekningen, men med alternativ B gjennom Åkersvika. Resultatene i tabell 5-11 på neste side viser at de prissatte konsekvensene er positive, og at netto nytte er beregnet til ca. 581 mill. kr for alternativet gjennom Åkersvika og til 461 for alternativet utenom. Netto nytte er et mål for prosjektets lønnsomhet og positiv netto nytte betyr at prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt når en ser på de prissatte konsekvensene alene. Netto nytte per budsjettkrone er beregnet til 0,44 for alternativet gjennom Åkersvika og til 0,33 for alternativet utenom. Dette betyr at en vil ha en samfunnsøkonomisk gevinst 0,44 kr på alternativ 1 og 0,33 kr på alternativ 2 for hver krone som investeres over offentlige budsjetter. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

67 Side 67 De to viktigste årsakene til at netto nytte er positiv er; færre ulykker og forbedret framkommelighet for trafikantene. Tabell 5-11: Sammenstilling av analyse av prissatte konsekvenser. Alle beløp i tabellen er angitt i mill kroner. Positive tall betyr forbedringer (økt nytte eller reduserte kostnader) Komponenter Utbyggingsalternativ 1 Utbyggingsalternativ 2 Trafikant- og transportbrukernytte Operatørnytte 0 0 Budsjettvirkning for det offentlige Ulykker Støy og luftforurensning Restverdi Skattekostnad Netto nytte Netto nytte per budsjettkrone 0,44 0,33 Supplerende kriterier: Første års forrentning (%) 6,7 6,3 Utbyggingen vil bidra til betydelig færre ulykker, og dette tilsvarer en kostnadsreduksjon på ca. 1,3 mrd. kr samlet for beregningsperioden. Hovedårsaken til dette er at ulykkesrisikoen på den nye firefeltsvegen er lavere enn på eksisterende veg. Konsekvensene for trafikanter og transportbrukere består av tre komponenter, kjøretøykostnader, andre utgifter og tidskostnader. Tidskostnadene er redusert med nærmere 1,9 mrd. kroner. Økte kjørekostnader på ca. 1,4 mrd. kr bidrar imidlertid til å redusere den samlede nytten for denne kategorien. Konsekvensene av økt luftforurensing slår i relativt liten grad ut i det samlede bildet. 5.7 Samlede resultater for rv 25 Prissatte virkninger presenteres vanligvis som nytte- og kostnadstallet, NN/K. NN/K uttrykker forholdet mellom samfunnets netto nytte (NN) og kostnadene ved å bygge og drive/vedlikeholde tiltaket (K). Nytten består i endrede kostnader knyttet til punktene ovenfor, samt restverdi av anlegget etter 25 år, basert på levetiden på 40 år. Kostnadene består av anleggskostnader, driftskostnader og rentekostnader. Beregningsresultatene er vist nedenfor i tabell 5-12 på neste side. Samfunnsøkonomisk får opprustning av rv 25 positiv netto nytte (NN), og positivt nytte- og kostnads tall (NN/K). Grensen for et prosjekts lønnsomhet er at netto nytte er større enn null. Noe forenklet utrykker netto nytte forskjellen mellom nytten man får av tiltaket, og kostna- 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

68 Side 68 den ved å bygge og vedlikeholde tiltaket. Verdiene for NN/K, dvs. NN dividert på kostnaden for å bygge og vedlikeholde vegen (K), ligger på 0, : Sammenstilling av prissatte konsekvenser, rv 25 Ringgata Torshov A: Diskontert nytte eksl. MVA (besparelser) ndringer i perioden (mill. kr neddikontert). Tidskostnader 174,0 Kjøretøyers driftskostnader 10,4 Ulykkeskostnader 13.8 Støy og lokal luftforurensning 10,5 Restverdi, R 6,6 A: Sum nytte 215,3 B: Investeringer og drift eksl. MVA Investeringer (inkl skattefaktor) 159,6 Vedlikeholdskostnader 2,4 B: Sum investeringer og drift 162,0 C: Netto nytte (A-B),NN 53,3 D: Investeringer og drift inkl. MVA Investeringer (inkl.skattefaktor) 169,2 Vedlikeholdskostnader (inkl. skattefaktor) 2,5 D: Sum kostnad, K 171,7 Nyttekostnadsbrøk (A-B/D),NN/K 0,31 Framkommelighet Framkommelighetsnytten utgjør ca 80% av den totale nytten i begge alternativene. Framkommelighet er beregnet i form av endrede transportkostnader, dvs. summen av tidskostnader og kjøretøyenes driftskostnader. Den positive nytten for framkommelighet skyldes tidsbesparelsen ved at biltrafikken får mindre forsinkelse, og det skyldes reduserte kjørelengder som følge av at færre biler velger alternative kjøreruter til rv 25. Trafikksikkerhet For trafikksikkerhet viser beregningen en liten forbedring i forhold til dagens situasjon. Beregningen viser en ulykkesreduksjon for personskadeulykker på ca 0,3 i beregningsåret Trafikksikkerhetsnytten utgjør 7 % av den totale nytten. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

69 Side 69 Miljø Miljønytten utgjør ca 4 % av den totale nytten. Miljøkostnader omfatter støy og global/regional luftforurensning. Det blir en forbedring av støysituasjonen for 80 støyplagede personer langs hele parsellen Ringgata til Torshov. Av disse ligger 7 boliger på strekningen Disen bru til Åker allé. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

70 Side 70 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

71 Side 71 6 IKK PRISSATT KONSKVNSR 6.1 Generelt Kapitlet inneholder en beskrivelse av de ikke prissatte konesekvensene ihht til inndeling og metode omtalt i Statens vegvesen sin Håndbok 140. I tillegg omfatter det andre tema som er vedtatt i planprogrammet. I henhold til fastsatt planprogram skal temaer som er tilstrekkelig belyst i tidligere planer ikke utredes på nytt. For alle tema er det likevel foretatt både supplerende dokumentasjon, oppdateringer og etterprøvinger. For temaene landskapsbilde, naturmiljø, nærmiljø og friluftsliv, kulturmiljø, naturressurser og vannmiljø er det utarbeidet egne temarapporter som gir ytterligere dokumentasjon. [Litt 54-59]. For disse temaene følger utredningen en tre-trinns prosedyre med (i) beskrivelse og vurdering av status og verdi innenfor influensområdet, (ii) en vurdering av hvilken type og grad av omfang (positivt eller negativt) det planlagte tiltaket medfører og (iii) en vurdering av konsekvens basert på en syntese av verdi og omfang. Metodiske tabeller og figurer som er retningsgivende for vurdering av verdi, omfang og konsekvens for hvert enkelt hvert fagtema framgår av temarapportene. Tabell 6-1: Karakteristikker og fargekoder for konsekvens Meget stor positiv konsekvens Ingen / liten negativ konsekvens 0 / - Stor / meget stor positiv konsekvens + + +/ Liten negativ konsekvens - Stor positiv konsekvens Liten / middels negativ konsekvens - / -- Middels / stor positiv konsekvens + + /+ + + Middels negativ konsekvens - - Middels positiv konsekvens ++ Middels / stor negativ konsekvens - - / Liten / middels positiv konsekvens + / ++ Stor negativ konsekvens Liten positiv konsekvens + Stor / meget stor negativ konsekvens - - -/ Ingen / liten positiv konsekvens 0 / + Meget stor negativ konsekvens Ubetydelig konsekvens 0 Ikke relevant / det kartlagte området blir ikke berørt 6.2 Landskapsbilde Metode Temaet landskapsbilde omhandler estetiske verdier i landskapet og menneskers visuelle opplevelse (bilde) av omgivelsene, og hvordan de visuelle aspektene ved omgivelsene endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen (reiseopplevelse). Arbeidet har blitt utført med bakgrunn i tidligere konsekvensutredning, befaring av strekningen, samt annet tilgjengelig bakgrunnsmateriale. Analysen er gjennomført i henhold til fastsatt planprogram. Områdenes verdi og konsekvenser er omtalt i henhold til Statens vegvesens Håndbok 140, Konsekvensanalyser. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

72 Side 72 Verdivurdering av landskapet tar utgangspunktet i at et typisk landskap i regionen har middels landskapsverdi. Omfanget beskriver hvor store endringer tiltaket antas å medføre for landskapsbildet i de berørte områdene. Konsekvenser for landskapet vil være de fordeler og ulemper tiltaket vil medføre i forhold til 0-alternativet (dagens situasjon framskrevet med vedtatte planer) ut fra å sammenholde verdi- og omfangsvurderingene. Denne utredningen dreier seg om et landskap hvor det allerede er anlagt en stamveg. Dagens 6 preger landskapsbildet. Verdisetting og konsekvensvurderingen tar utgangspunkt i dagens landskap med 6 slik den ligger i dag Tilstand og verdier Overordnet landskapskarakter NIJOS har i Nasjonalt referansesystem for landskap delt Norge inn i 45 landskapsregioner basert på fellestrekk i landskapet. Hver region har sin særegne landskapskarakter som er beskrevet ut fra grunnleggende landskapskomponenter. I Hamar kommune går 6 kun gjennom én landskapsregion: 8. Innsjø- og silurbygdene på Østlandet. Typisk for denne regionen er store sammenhengende dyrkingslandskap, med jevnt over store gårder. Varierte landformer fra bølgende morenelandskap til ravinelandskap. 7 BRUMUNDDAL HAMAR HAMAR 8 7 Figur 6-1: Landskapsregioner. Kart: NIJOS Berggrunnen består av kambrosilurbergartene kalkstein og skifer som gir grunnlag for noen av landets mest næringsrike jordbruksområder. Topografien er rolig, med slake jorder avbrutt av skogholt. Landskapet er et storskala jordbrukslandskap med intensiv drift. Handelssentra har vokst fram nær kryssene langs 6. Flere landemerker synes fra vegen, bl.a. Vang kirke på Ridabu, Vikingskipet, Høsbjør, Sælid og andre flotte gårdstun. Kulturmiljøet ved Åker gård og våtmarksområdet i Åkersvika er spesielt verdifulle elementer som preger landskapet. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

73 Side 73 Figur 6-2: Temakart landskap Hamar kommune. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

74 Side 74 I Hamar kommune er det to enhetlige delområder; Åkersvika med Midtstranda, og Vien Arnkvern. Delområdene er nærmere beskrevet i de neste avsnittene. Landskapsområde L4: Åkersvika Figur 6-3: Karakteristiske bilder fra delområdet Åkersvika er et tydelig landskapsrom mellom slake høydedrag sørøst for Hamar. I Åkersvika møtes to lave og brede daler. Svartelva renner inn i vika fra sørøst, og Flagstadelva fra nord. Våtmarksområdet som utgjøres av vika og deltaet der elvene renner ut i Mjøsa, er det mest framtredende elementet i landskapet. Det oppfylte arealet på Midtstranda skiller de to elveosene og svekker sammenhengene i landskapsrommet. Arealbruken i vegens influensområde er sammensatt. Øst for Svartelva og nord for Midtstranda er det store, sammenhengende jordbruksarealer med løvskog i randsonene mot elvedeltaene. Midtstranda har tett næringsbebyggelse, og øst for 6 ligger Ridabu, et boligområde med overvekt av småhus. De viktigste vegene i området er 6, rv 25 og det trafikkerte Åkersvika vegkryss. Rørosbanen følger Midtstranda og Svartelva mot sørøst. Nord for Midtstranda krysses vika av en høyspentledning. De mest framtredende lokale terrenginngrepene er knyttet til fyllinger i strandsonene i Midtstranda og langs dagens 6-trasé. For øvrig framstår strandlinjen som naturlig. Viktige landemerker innbefatter gårdene Åker og Sælid. Vikingskipet er et blikkfang fra nyere tid. Jordbrukslandskapet preges for øvrig i stor grad av flere flotte gårdstun. Verdi Delområdet har spesielt gode visuelle kvaliteter som er særegne i regionen. Framtredende gårder og gravhauger er med på å gi landskapet historisk dybde. Selv med dagens 6 som linjeformet inngrep, vurderes landskapet til å ha stor verdi. De største verdiene er knyttet til vannet og våtmarksområdet. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

75 Side 75 Landskapet har stor verdi Landskapsområde L5: Vien Arnkvern Figur 6-4: Karakteristiske bilder fra delområdet. Delstrekningen følger Flagstadelva øst for Hamar. Terrenget er en grunn dal der bunnen er en bred elveslette mellom lave åser. Arealbruken domineres av jordbruk, med spredte skogholt og randvegetasjon langs Flagstadelva. Terrengformen og de store jordene bidrar til et åpent, rolig landskapsbilde. De mest framtredende linjeinngrepene er 6 og fv 84, som går parallelt med 6. For øvrig er det et nett av lokal- og gårdsveger. Bebyggelsen består av gårdstun og noen eneboliger, hovedsaklig vest for fv 84. Verdi Området har vanlig gode visuelle kvaliteter og vurderes å ha middels verdi.. Landskapet har middels verdi 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

76 Side Konsekvenser L4: Åkersvika Kråkholmene Fram til Åkersvika vegkryss utvides vegen med to felt mot øst. Vegskråningene utformes med standard helning 1:2 med lav støyskjerm på begges sider av vegen. ksisterende lauvvegetasjon på dagens fyllinger går tapt, og skråningene må revegeteres. Vegutvidelsen utgjør en forsterkning av den kunstige forbindelsen mellom holmene, med bratte hellinger der skråningene er mest synlige. Dette bidrar til ytterligere å viske ut den opprinnelige terrengformen med kontakt mellom de ulike delene av vika. Åkersvika vegkryss Krysset er lokalisert på samme sted som dagens kryss. Kryssets linjeføring er strammet opp, med mer kompakte ramper og en stor, elliptisk rundkjøring som er hevet over 6. Det totale arealet som beslaglegges av rampene er redusert i forhold til i dag. Den elliptiske rundkjøringen har en lengde på ca 75 m, og vil være svært dominerende i det trange rommet mellom bebyggelsen på Midtstranda, Åker gård og Ridabu. Rundkjøringen vil framstå som et tungt teknisk inngrep i en kompleks kontekst. Kryssets spesielle form vil markere krysset som et landemerke langs 6. Selve den ovale rundkjøringen ligger i plan med rv 25 og vil bli et markert og stort element i vegsystemet. Tiltaket innbefatter støyskjerming i form av en kunstig forhøyning mellom Ridabu og påkjøringsrampe mot nord. Dette vil skjerme bebyggelsen for støy og visuell kontakt med krysset på en god måte. Rekkverk med høyde 1,2 m vil begrense utsikten fra rundkjøringen. Figur 6-5: Åkersvika vegkryss, alternativ B. Perspektiv fra 3D modell. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

77 Side 77 Av- og påkjøringsramper vil bli dominerende konstruksjoner. Gang-/sykkelvegbrua over 6 bidrar til å komplisere kryssets strenge geometri. Figur 6-6: Åkersvika vegkryss sett fra 6 nordgående løp. Perspektiv fra 3D-modell. Figur 6-7: Dagens situasjon Åkersvika. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

78 Side 78 Figur 6-8: Åkersvika vegkryss, alternativ B. Nord for Åkersvika vegkryss Fra Åkersvika vegkryss til og med Vienkrysset er det to alternative vegtraséer. Alternativ A: Utvidelse av dagens trasé nord for Åkersvika vegkryss Alternativet følger dagens trasé, med utvidelse mot venstre fram til Vienkrysset. Tiltaket medfører ingen endring i linjeføringen, men en forsterket og tydeligere linje. Vegbredden økes til omtrent det dobbelte av dagens. De nye fyllingene i vann og på de mest sårbare områdene nord for krysset kan etableres som ordnede steinskråninger med helning på 1:1,25 og mettes med jordmasser. Vegskråningene for øvrig utformes med standard vegskråning 1:2. Tiltaket innebærer støyskjerming med en ca 1 m høy skjerm på begge sider av vegen innenfor reservatet og med 2,5 m skjermingshøyde mot bebyggelsen på Ridabu nordøst for Åkersvika vegkryss. Støyskjermene vil begrense utsynet fra 6 til våtmarksområdet. Restaurering av våtmarksområder som kompensasjon for inngrep i reservatet vil kunne ha en viss positiv effekter på landskapsbildet, slik som for eksempel etablering av nye dammer/arealer med våtmark. Omfang: Middels negativt omfang Konsekvens: Stor negativ (---) 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

79 Side 79 Figur 6-9: Fotomontasje av alternativ A, nord for Midtstranda, sett fra Sælid. Alternativ B: Lang omlegging nord for Åkersvika vegkryss Traseen trekkes østover nord for Åkersvika vegkryss og følger inntil skråningsfoten forbi Sælid og dagens Vienkryss før den kobles til dagens trasé like nord for krysset. Herfra til Arnkvernkrysset er alternativene like. Linjens plassering i skråningsfoten ligger godt forankret i en landskapsmessig overgangssone mellom våtmark og dyrket mark, og i overgangen mellom flat dalbunn og skråning opp mot Sælid. Fjernvirkningen fra Ridabu, Sælid og Hamar blir lite dominerende. Imidlertid er vegen lagt på en relativt stor fylling, slik at overgangen mellom skråningen og elvesletta blir utydelig. Traseen ligger i god avstand til våtmarksområdet fram til fv 116, der den ligger inntil Flagstadelva i en strekning på ca 300 m. Vienkrysset flyttes 250 m østover. Nord for Vienkrysset kommer anlegget i direkte konflikt med elva, slik at denne forutsettes flyttet vestover og reetablert med kantvegetasjon. Den nye 6-traseen krysser det nye elveløpet 400 m nord for krysset. Det nye Vienkrysset blir mer kompakt enn eksisterende kryss, med mindre parallelle veger og ramper enn i dagens løsning. Forutsatt istandsetting av dagens kryssområde, medfører ikke flyttingen av Vienkrysset negative effekter for landskapsbildet. Alternativet forutsetter fjerning av dagens 6 gjennom store deler av naturreservatet nord for Åkersvika vegkryss og istandsetting av våtmarksområdet. Dette anses som positivt for landskapsbildet ved at det linjeformede inngrepet fjernes og våtmarkslandskapet blir gjenskapt som helhet. Ved Stranda vil vegfyllingen opprettholdes for å beholde permanent vannstand i et eksisterende vann. Omfang: Lite/middels negativt Konsekvens: Middels negativ (--) 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

80 Side 80 Figur 6-10: Fotomontasje av alternativ B, omlagt veg nord for Midtstranda, sett fra Sælid Rv 25 Ny 4-felts Rv25 vil bli et mer iøynefallende element i kulturmiljøet enn dagens veg, og vil i større grad enn i dag underbygge den bymessige situasjonen. Veganlegget vil framstå som mer enhetlig og med stor kontinuitet på hele strekningen. n del av eksisterende randvegetasjon langs dagens rv25 vil måtte fjernes. Terrenginngrep i form av skjæringer og fyllinger vil bli relativt små, og forventes ikke å gi vesentlige og varige endringer av landskapsbildet. Ny rv 25 vil få nærføring til den bevaringsverdige husmannsplassen på lvsholmen. Deler av strandsonevegetasjonen langs vestsiden av Åkersvika, nord for rv 25, må fjernes. Omfang: Lite negativt omfang Konsekvens: Liten negativ (-) L5: Vien - Arnkvern Traseen har en god landskapsmessig plassering i overgangen mellom elvesletta langs Flagstadelva og den østvendte skråningen øst for Hamar. Vegutvidelsen har liten effekt på vegens fjernvirkning. Det er ingen forskjell mellom alt A og alt B, da de er sammenfallende på denne strekningen. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

81 Side 81 Figur 6-11: Fotomontasje av alternativ A, sett mot nord fra Vienkrysset. Omfang: Lite negativt omfang Konsekvens: Liten negativ (-) Oppsummering Ny 6 mellom Kolomoen og Moelv skjer som utvidelse av eksisterende veg og dermed i et landskap som allerede er preget av en stamveg. Tiltaket har generelt liten til middels stor negativ konsekvens for landskapsbildet på store deler av strekningen. De største negative konsekvensene for landskapsbildet er i Åkersvika hvor landskapsbildet er særlig verdifullt og sårbart. Tabell 6-1: Konsekvensvurdering av landskapsområdene Nr Navn Verdi Konsekvens Alt A Alt B Rv 25 L4 Åkersvika Stor L5 Vien - Arnkvern Middels - - Samlet vurdering -- -/ Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

82 Side Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Nye bruer i stedet for fyllinger mellom Kråkholmene vil gjenopprette kontakten mellom vika øst og vest for vegen, og gjøre holmenes opprinnelige form mer tydelig. Gjennom Åkersvika bør en legge ekstra stor vekt på design og lyssetting. Rekkverk og brukonstruksjoner i forbindelse med den ovale rundkjøringen bør utføres så luftig og gjennomsiktig som mulig. For å bedre tiltakets fjernvirkning og gjøre det mulig å unngå rekkverk, bør en vurdere utslaking av sideterreng i skråningsfoten nedenfor Sælid og ved det nye Vienkrysset i alternativ B Reiseopplevelse I Åkersvika vil utvidelsen av 6 utløse krav til brurekkverk med høyde 1,2 m på begge sider av vegen over store deler av strekningen. Det er i tillegg krav om støyskjerming på deler av strekningen gjennom reservatet. Skjerm og rekkverk kan kombineres. Rekkverk/skjerm bør utformes så transparent som mulig, men det vil uansett begrense sikten fra vegen langs en av de mest interessante strekningene av 6, og dermed svekke reiseopplevelsen. 6.3 Naturmiljø Metode Utredningen av deltema naturmiljø inkluderer verdisetting av viktige forekomster i hht metodikk i Direktoratet for naturforvaltnings håndbøker om naturtyper, ferskvannslokaliteter og vilt. Viktige områder for biologisk mangfold, vilt og vannforekomster/vassdragenes økologiske betydning og avbøtende tiltak er utredet. Influensområdet for naturmiljø består av (i) et areal på ca 200 meter på hver side av den planlagte firefelts traseen hvor all informasjon om verdisatte vilt- og naturtypelokaliteter ansees som relevant for utredningen, (ii) et areal på opp til meter på hver side av traseen hvor viltområder og andre viktige trekk på landskapsnivå er kartlagt og (iii) arealet nedstøms krysningspunkter mellom veg og viktige ferskvannsforekomster Tilstand og verdier Åkersvika naturreservat utgjør store deler av strekningen gjennom Hamar kommune. Nedenfor gis kort tabellarisk oppsummering. For detaljer knyttet til vurderinger av Åkersvika, se vedlegg 1 i temarapport naturmiljø [Litt. 55]. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

83 Side 83 Verdivurdering Tabell 6-2. Verdivurdering av lokaliteter Hamar kommune. Nr Navn Beskrivelse Kriteriesett Verdi 1178 Åkersvika naturreservat Naturreservat (NR). Norges første område med Ramsar status. Svært viktig område for biologisk mangfold. Svært viktig trekklokalitet for våtmarksfugl, en av de viktigste i Sør- Norge. Flere truede og regionalt sjeldne vegetasjonstyper forekommer. Svært mange rødlistearter er registrert. Naturtyper Viltområde Rødlistearter Naturtype/viltområde: Svært viktig (A) Flagstadelva sør for Hveberg Flommarksskog med truede arter. Lokaliteten ligger både innenfor og utenfor Åkersvika NR. Naturtype Rødlistearter Naturtype/viltområde: Svært viktig (A) Flagstadelva Gyteelv for mjøsørret og mjøsharr. Sannsynligvis også viktig for andre ferskvannsorganismer. Kantsone mot elva avgrenset mot jordbruksland. Øvrig areal Øvrig areal er lite og består av jordbruksmark. Naturtype Ferskvannslokalitet: Viktig (B) Landskapsnivå Da det alt vesentligste av strekningen gjennom Hamar kommune består av verdivurderte lokaliteter (Åkersvika og Flagstadelva) er verdivurderingene på landskapsnivå inkludert i disse lokalitetene for å unngå dobbel verdivekting Omfang og konsekvenser Tabell 6-3. Omfangsvurdering Hamar kommune. Nr Navn Omfangsvurdering Omfang 1178 Åkersvika NR Alt A: Utvidelse (mot vest) vil medføre arealbeslag av våtmark, større barriereeffekter, økt forstyrrelse (støy) og økt forurensning. Uten restaureringstiltak er omfanget av inngrep vurdert å være stort negativt. Restaurering av våtmark er vurdert som stort positivt omfang. Summen av omfang er vurdert til lite negativt omfang. A B Alt B: Utvidelse (i øst) vil medføre noe arealbeslag i østkanten av naturreservatet, men for det aller meste i fulldyrket jordbruksmark. Totalomfanget er vurdert som Rv 25 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

84 Side Flagstadelva sør for Hveberg lite negativt primært på grunn av barriereeffekter for vilt mellom jordbrukslandskapet og våtmarka i øst og omlegging av Flagstadelva. Fjerning av dagens 6 og restaurering av våtmark mellom alt B og dagens 6 er vurdert som stort positivt omfang. Summen av omfang er vurdert som middels positivt omfang. Rv 25 medfører et marginalt arealbeslag over en samlet strekning på m ved Disen bru og ved krysset med avkjøring til Midtstranda. Omfanget er lite negativt. Alt A: Utvidelse mot vest vil ikke påvirke lokaliteten ved arealbeslag. Alt B vil medføre nærføring til østsida av elva, men også føre til at lokaliteten blir noe mindre utsatt for støy Flagstadelva Alt A. Utvidelse mot vest vil ikke medføre arealbeslag på lokaliteten eller endret risiko for akutt forurensning av vannforekomsten. Alt B. Vil medføre omlegging av Flagstadelva ved nytt Vienkrysset. Under forutsetning av at ny meandersvinger samt kantsone skapes vurderes omfanget som lite til middels negativt. Forutsetter aktsomhet i anleggsfasen. Øvrig areal Alt A og B beslaglegger hovedsakelig jordbruksmark eller ordinære naturareal utenfor verdiklassifiserte lokaliteter og omfanget vurderes som lite. B A / B A A,B Konsekvens Tabell 6-4: Konsekvensvurdering av verdiklassifiserte lokaliteter. Nr Navn Verdi Alt A Alt B Rv Åkersvika NR med restaurering Stor Flagstadelva sør for Hveberg Stor Flagstadelva Middels 0 - * Øvrig areal Liten Samlet vurdering 0/- 0/ Åkersvika naturreservat (NR) uten restaurering Stor Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

85 Side 85 Alternativ A Konsekvensene ved alternativ A uten kompensasjonstiltak vurderes som store negative konsekvenser på grunn av en samlet effekt av arealbeslag av våtmark, økte barrierevirkninger, økt støy og forstyrrelse, økt forurensning og økt påflygninger/påkjørsel av vilt. Alternativ A med kompensasjonsplan reduserer konsekvensene, og er samlet sett vurdert til liten negativ konsekvens ved at nye våtmarksareal, som etter hvert vil få en viktig funksjon for biologisk mangfold, nyskapes. Alternativ B Konsekvensene ved alternativ B uten kompensasjonstiltak vurderes som liten negativ konsekvens ved at hovedsakelig jordbruksareal berøres. Konsekvensene ved alternativ B vurderes som middels positive ved at vegen gjennom reservatet fjernes, naturareal tilbakeføres og det kompenseres noe våtmarksareal. Rv 25 Inngrepene i naturreservatet er begrenset til utvidelsen av Disen bru og et kortere parti ved avkjøringen til Midtstranda. Øvrig natur er svært lite berørt. Konsekvensene er ubetydelige Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Aktuelle avbøtende tiltak må vektlegges i senere planfaser og tas inn i miljøoppfølgingsprogram (MOP), i avtaler med entreprenører og andre førende avtaler og dokumenter. Foreløpige momenter er: Hogst av skog på Kråkholmene og i Flagstadelvdeltaet må ikke foregå i hekkesesongen. For å være på den sikre siden må hogst ikke foregå i perioden Sperrebånd eller lignende markeringer i terrenget må brukes for å markere grenser for inngrep i forbindelse med hogst eller anleggsarbeid. Å bevare naturlig flersjiktet busk- og trevegetasjon kan være et viktig tiltak som virker dempende på støy- og innsyn i sårbare deler av reservatet. Dette vurderes som spesielt viktig i Svartelvdeltaet hvor trevegetasjonen på Kråkholmene utgjør en naturlig støy- og innsynskjerm til de viktige rasteplassene i Svartelvdeltaet. Støyskjerming kan være et aktuelt tiltak for å redusere støypåvirkningen ved for eksempel flommarksskogen i Flagstadelvdeltaet. Dette anbefales ikke dersom det vil medføre nye arealbeslag i reservatet. Det må ikke settes opp glasskjermer gjennom reservatet da dette vil medføre stor kollisjonsrisiko for fugl som forflytter seg gjennom våtmarksområdet. Det bør legges til rette for beitedyr (kveg) på egnede arealer i reservatet. Dette vil kunne øke naturverdiene i strandengsarealer, for eksempel for bakkehekkende våtmarksfugler som vipe, rødstilk og gulerle. Dette bør vurderes nærmere i forbindelse med detaljert kompensasjonsplan dersom det er praktisk mulig sett fra landbruket sin side. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

86 Side Nærmiljø og friluftsliv Metode Det er gjort registreringer på bakgrunn av befaring av strekningen, kartmateriale, flyfoto og bilder, samt annet tilgjengelig bakgrunnsmateriale, høringsuttalelser og samtale med fylkesmannen ved miljøvernavdelingen, kommunene, velforeninger og skoler/barnehager. Det er laget et registreringskart, som hovedsakelig er basert på digitale data (Arealis og FKBdata), supplert med opplysninger fra fylkesmannen og kommunene. Utvalg av friluftsområder er gjort i henhold til kriterier som tilrettelegging, bruksintensitet, egnethet og sammenheng med større friluftsområder. Utvalg av nærmiljøområder er gjort ut fra boligområder, møtesteder, bebygde områder, skole, serviceområder og gang-/sykkelveg. Siden tiltaket kun omfatter en utvidelse langs eksisterende veg, er det ikke utført egne barnetråkkregistreringer i forbindelse med dette prosjektet. Hamar kommune har tidligere utarbeidet en barnetråkkregistrering som er benyttet som innspill for de vurderingene som er gjennomført. Kommunen er delt inn i to delområder. Det sentrale området utgjør Åkersvika naturreservat og boligområder i Hamar som vender mot Tilstand og verdier Stange/Hamar grense Åkersvika vegkryss Åkersvika er en del brukt i friluftslivssammenheng i forbindelse med fugletitting, aktiviteter fiske og padling. Det er restriksjoner på bruk av båt og motorisert ferdsel innenfor reservatet som er stengt fra 1. april til 31. mai. Fugletårnene er populære turmål; to i Hamar og ett i Stange. Åpne dager i regi av Norsk Ornitologiske Forening trekker mange mennesker til reservatet. Åkersvika er også attraktiv for sportsfiskere, og til tider er antallet fiskere høyt. Fiske er tillatt hele året, men i april og mai er det kun lov å fiske ved gjennomløpene til alle broene (Fylkesmannen i Hedmark). Tilgjengeligheten til Åkersvika er dårligst fra Hamarsiden. Den best tilrettelagte strekningen for turgåing er Ottestadstien. Det går enkelte mindre stier og tråkk i strandsonen. Turgåere er ellers i stor grad henvist til bilvegene eller gang- og sykkelveger rundt Åkersvika. Området har et stort potensial som friluftsområde, men det må skje i samsvar med regler for naturreservatet. Åker gård er under utvikling til statsarkiv, bibliotek, museum og opplevelsessenter for matkultur og måltid. t stort boligområde ligger på Ridabu/Sagenga. Nedenfor boligområdet ved reservatet ligger en balløkke som bærer preg av lite bruk. Støynivået i den nederste delen mot 6 nord for rv 25 er mellom 55 og 65 db(a). Sør for boligområdet ved utløpet av Finsalbekken er et friluftsområde med hoppbakke og ballslette. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

87 Side 87 Figur 6-12: Passasje under 6 ved jernbanen. Figur 6-13: Utsikt over Åkersvika naturreservat med Svartelva, sett mot sørvest. Verdi: Boligområdene har høy tetthet og nærhet til skole, fritidstilbud og service. Friluftsområder knytter seg til Åkersvika men tilgangen til reservatets områder er begrenset. Jordbruksområdene har liten verdi for friluftsliv og nærmiljø. Liten Middels Stor Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

88 Side 88 Åkersvika vegkryss Vienkrysset Like nord for Åkersvika vegkryss er et mindre område langs 6 registrert som område som brukes om sommeren til fotball, sykling og annet i Barnetråkkregistreringen (Hamar kommune). Fra Sælid og nordover på en strekning langs Flagstadelva, er det planlagt hovedtrasé for myke trafikkanter på øst- og vestsiden av elven. ksisterende gang- og sykkelveg følger i dag fv 116 og krysser over 6 ved Vienkrysset. Skiløypen som kommer fra Børstad ungdomskole og kopler seg på Øståsløypa og Veståsløypa nord for Sælid krysser også under 6 ved Vienkrysset. Støynivået ved Flagstadelva er på to strekninger over 65 db(a) og på andre strekninger mellom 55 og 65 db(a). Verdi: Verdien knytter seg til ulike former for helårs friluftsliv ved Flagstadelva. Liten Middels Stor Vien nord Arnkvern Det ligger store boligområde på Smeby og Solvang vest for Vienkrysset. nkelt bolighus ned mot 6 ligger innenfor influensområdet og har et støynivå på mellom 55 og 65 db(a). nkelte boliger ved Arnkvernkrysset har et støynivå på mellom 55 og 65 db(a). Langs Flagstadelva er det i dag opparbeidet turveg, og det er planlagt en ny kryssing av 6 sør for Arnkvernkrysset mot Snarud som en trasé ut fra Stavsbergområdet og videre på flomverkene ved Flagstadelva iht. kommuneplanen På en strekning har elven et støynivå på over 65 db(a) og på andre strekninger på mellom 55 og 65 db(a). Verdi: Boligområdene har høy tetthet og tilgang til skole og friluftsområder. Områdene har stor verdi. Turveger og skiløyper langs Flagstadelva har middels verdi for friluftsliv og nærmiljø. Liten Middels Stor Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

89 Side Omfang og konsekvens Stange/Hamar grense Åkersvika vegkryss Omfang: De fysiske endringene av tiltaket består i: Utvidelse av 6 mot høyre gjennom Åkersvika. Støyskjerming med 1 m skjerm gjennom Åkersvika og 2,5 meters høy skjerm ved Ridabu. Gang- og sykkelvegtrasé gjennom Åkersvika vegkryss. Vurdering: n 2,5 meter høy støyskjerm vil forbedre støyforholdene i boligområdene på Ridabu. Støynivået på Holmene vil bli redusert. Lite Intet Lite Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positiv I Konsekvenser: Tiltaket vil ha middels positiv konsekvens (++). Avbøtende tiltak: Bedre støyskjerming i områder som benyttes til friluftsliv. nkel tilrettelegging av turstier i Åkersvika på verneformålets premisser. Åkersvika vegkryss - Vienkrysset De fysiske endringene av tiltaket består i: For alternativ A og B: tablering av våtmark ved Åkersvika vegkryss og ved Sælid gård ned mot reservatet. Alternativ A: Utvidelse mot venstre mellom Åkersvika vegkryss og Vienkrysset. Justering av Vienkrysset. Støyskjerming med 2,5 meters høy skjerm ved Ridabu. Lokalskjerming for enkelte boliger ved Vienkrysset samt 1m skjerm gjennom reservatet. Alternativ B: Lang omlegging utenom Flagstadelvdeltaet med ombygging av Vienkrysset Støyskjerm/-voll opp til kote 134 ved Ridabu. 1 meters høy støyskjerm på deler av strekningen. Vurdering: tablering av ny våtmark vil være et positivt innslag for friluftslivet og nærmiljøet. Ferdselen bør kanaliseres til opparbeidete stier og skje på premisser som tar hensyn til reservatet. Spesielt vil ny våtmark ved Sælid være positivt. Fremtidig turveg fra Sælid og nordover mot Flagstadelva må innpasses i planene. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

90 Side 90 Alternativ A. 2,5 meter høy støyskjerm vil forbedre støyforholdene i boligområdene på Ridabu. Støynivået langs Flagstadelva vil bli redusert. Lite Intet Lite Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positiv I Konsekvenser: Alternativ A vil ha middels positiv konsekvens (++). A Alternativ B. Alternativet vil medføre inngrep i strandsonen langs Flagstadelva og i eksisterende og planlagt stisystem. Skiløyper vil bli krysset. To underganger vil bli bygget under 6. Begrenset støyskjerming vil medføre støy på over 65 db(a) og mellom 55 og 65 db(a) i deler av område øst for eksisterende 6. Flere boliger ved Ridabu vil få redusert støynivå. Lite Intet Lite Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positiv I B Konsekvenser: Alternativ B vil ha middels negativ konsekvens (--). Vien nord Arnkvern De fysiske endringene av tiltaket består i: - Utvidelse av 6 mot henholdsvis høyre og venstre av eksisterende trasé. - Noe høyere støynivå i deler av Flagstadelva. Lokal skjerming av utsatte bolighus. Lite Intet Lite Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positiv I Konsekvenser: Alternativet vil ha ubetydelige til liten negative konsekvens (0/-). Samlet vurdering Konsekvenser av utvidet 6 gjennom Hamar kommune, er først og fremst knyttet til friluftslivet i Åkersvikas strandsone og Flagstadelva samt det store boligområdet på Ridabu. Det er foreslått to alternative traséer gjennom Åkersvika; alternativ A som er en utvidelse av dagens 6 og et alternativ B som er en omlegging øst for Flagstadelva. Alternativ A vil ikke ha konsekvenser for friluftslivet i Åkersvika og boligområdet ved Ridabu støyskjermes. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

91 Side 91 Alternativ B vil medføre inngrep i turstisystemet langs Flagstadelva og økt støy i langs elvedeltaet. Boligområdet ved Ridabu vil få redusert støy. Tabell 6-5: Konsekvensvurdering av enhetlige områder Navn Verdi Alt A Alt B Rv 25 Åkersvika Åkersvika vegkryss Middels Åkersvika vegkryss Vienkrysset Liten/middels Vienkrysset Arnkvern Middels 0/- 0/- Samlet vurdering Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Det er ikke konkrete forslag til avbøtende tiltak for nærmiljø. Tiltak som skjermer for støy er en del av tiltaket, likeledes er det underganger som bidrar til å øke tilgjengeligheten til arealene vest for 6 i alternativ B. 6.5 Kulturminner og kulturmiljø Metode Registreringene bygger flere ulike kilder som offentlige kulturminneregistre (Askeladden, Sefrak, Riksantikvarens fredningsregister), offentlige verneplaner, litteratur og samtale med enkelte grunneiere og lokale informanter. Det har også vært kontakt med fylkeskommunen i Hedmark og kommunen. Noe informasjon er også hentet fra ulike kilder på Internett (se referanseliste i temarapporten). Det har vært gjennomført befaring i felt. Dette til sammen har dannet grunnlaget for kulturmiljøavgrensinger og verdivurderinger. Registreringene bygger på kjente data. Det har ikke vært utført nye registreringer i felt. Dette gjøres i forkant av godkjenning av reguleringsplan (registreringer i hht. Kulturminneloven (KML) 9). Kulturmiljøene er verdivurdert i henhold til Håndbok 140, og uavhengig av juridisk status, etter en skala liten middels stor verdi De enkelte enhetlige områdene Generell beskrivelse For en mer overordnet kulturhistorisk oversikt for hele planområdet henvises til KU 6 Gardermoen-Moelv, temarapport for kulturminner og kulturmiljø (2002). Strekningen gjennom Hamar kommune og Åkersvika er vurdert som et helhetlig kulturmiljø med høvdingsetet på Åker gård som naturlig midtpunkt. Området har mange kulturminner, spesielt gravminner fra jernalderen, bevart. Gravminnene vitner om en gårdsbosetning i lang tid. tablering av bosetning rundt Åkersvika var en naturlig følge av attraktivt, selvdrenerende jordbruksland, marine ressurser og mobiliteten Mjøsa gav. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

92 Side 92 Kulturmiljø 5 Åkersvika Kulturmiljøet strekker seg fra grensen mot Stange i Åkersvika og til Vienkrysset. Det inneholder en rekke fornminner og verdifulle gårdstun. Åker gård På Åker gård er fem bygninger (Askeladden ID 94400) forskriftfredet etter KML. Dette er hovedbygning fra 1948, en matbod/masstove fra 1836, en bolig fra 1650 og to stabbur/bu/loft fra I tillegg er det registret to gravrøyser (Askeladden ID 22893), en nausttuft (Askeladden ID 71000) og tre gravhauger/steinlegginger (Askeladden ID 32782) som er automatisk fredete kulturminner. Det er gjennomførte arkeologiske undersøkelser på slutten av 1980-tallet og i første halvdel av 1990-tallet, som påviser tykke kulturlag og en bosetningskontinuitet gjennom 1800 år på Åker gård. Høsten 2005 gjennomførte Hedmark fylkeskommune arkeologiske registreringer på uttunet. Det ble påvist automatisk fredete kulturlag og funn i store deler av området. Sommeren 2006 ble det gjennomført omfattende sjakting i resten av området på og ved tunet i forbindelse med reguleringsplan for Åker gård som nå er ute på høring (desember 2006). Resultatene viser at området inneholder omfattende spor etter bebyggelse fra forhistorisk tid og middelalder. Det ligger gravfelt nær eksisterende 6 på den ene av Kråkholmene og like sør for Vien (Askeladden ID 32782). Langs strekningen nord for Åker gård ligger Børstad gård og der ett kulturminne ligger innenfor buffersonene på østlig side av 6, like sør for Vienkrysset og på vestsiden av Flagstadelva; en gravhaug (Askeladden ID 52543, 81026) fra jernalder. På Børstad gård er det også funnet brent bein og enkelte kokststein (Askeladden ID 25332) med uviss datering. Det er tidligere kommet inn et vikingtids våpengravfunn (C23251a-c). Det er kjent en rekke fortidsminner på gården, i alt seks, enkeltliggende hauger (1 tvilsom), og et gravfelt med 15 hauger. Disse ligger utenfor en utvidelse av 6. I tillegg til de synlige kulturminnene finnes det en rekke lokaliteter med ikke synlige, men kjente gravminner og boplasslokaliteter fra jernalder og middelalder (500 f.kr e.kr.). Disse ligger for en stor del i innmark. Det er gjennomført registreringer og arkeologiske undersøkelser i innmark i store deler av området som blir berørt. Dette ble utført omkring 2004 og er publisert i en doktorgrad (Pilø 2005). Funn er registrert ved Sælid, Hveberg og Flagstad. Det er også gjort funn på enkelte gårder som indikerer bosetting i yngre steinalder og bronsealder ( f. Kr.). Langs Svartelva er det gjort funn også fra eldre steinalder. Høsten 2006 ble det gjennomført enkelte registreringer ved maskinsjakting mellom 6 og Sælid gård. Her ble det gjort spredte funn av forhistoriske strukturer. Dette arbeidet er beskrevet rapport saks. nr 05/624 utført av Hedmark fylkeskommune. Foruten Åker gård er også andre verdifulle gårder/gårdsanlegg fra nyere tid vurdert å ha middels og høy verdi (Åkerprosjektet 1994). Her er gårdene Flagstad og Sælid omtalt. Både på Flagstad, Børstad, Sælid og Hveberg er det Sefrak-registrerte bygninger. Potensialet for funn av ikke registrerte automatisk fredete kulturminner, spesielt under markoverflaten, er høy for hele strekningen. Generelt er området som traseene går gjennom svært rikt på kulturminner, både automatisk fredete og nyere tids kulturminner. Det er uvanlig stor tetthet av ikke synlige automatisk fredete kulturminner. Området har betydning i regional og nasjonal sammenheng. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

93 Side 93 Verdi: Stor Figur 6-14: Stabbur og hovedbygning på Åker gård. Foto: NIKU Figur 6-15: Utbredelsen av kulturlag på Åker gård etter undersøkelser i Kart: Hedmark fylkeskommune Tabell 6-6: Fornminner vist på flyfoto over Åkersvika Nr. Kulturminne ID-nr 1 Gravfelt Nausttuft Gravrøys Gravhaug (lvsholmen) Flere gravfelt Gravfelt i området , , , Gravhaug Gravhaug Gravfelt i området Fangstgrop Gravfelt Åker gård 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

94 Side Figur 6-16: Flyfoto over Åkersvika som viser plasseringen til en del av fornminnene i området. Kilde:Temarapport Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

95 Side 95 Kulturmiljø 6 Arnkvern mølle På grensen mot Ringsaker og øst for 6 og sørøst for krysset ved Olrud ligger Arnkvern mølle. Gården Arnkvern ligger på begge sider av Flagstadelva, jfr. figur Mølleplassen ligger ned mot elva og på østsiden. Hovedbygningen og mølla er Sefrak-registrert (Sefrak ID , ). I tillegg er det en godt bevart uthusbygning som er konstruert med bindingsverk og stående laft, og som i følge eieren er fra Denne er ikke registrert. Uthusbygningen er godt bevart og har en sjelden konstruksjon. Hovedbygningen er en del ombygget og modernisert. Selve møllebygningen er ikke bevart. Verdi: Middels Figur 6-17: Uthusbygning på Arnkvern i stående laft og bindingsverk fra Foto: NIKU Delområdet lvsholmen lvsholmen er opprinnelig en øy i Åkersvika, nå landfast. Delområdet er meget verdifullt. Kulturmiljøet og kulturminnene har stor pedagogisk verdi. Området er i dag i ferd med å bli gjengrodd. Kulturmiljøet er gitt stor verdi. Verdi: Stor 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

96 Side Konsekvenser Kulturmiljø 5 Åkersvika med Åker gård Alternativ A Traseen kan komme i direkte konflikt med gravfelt på Kråkholmen og langs Flagstadelva. Indirekte virkning for Åker gård med økt nærføring til tunet og nausttufta ved Mjøsa. Det blir økt barrierevirkning for Åker gård og forbindelsen til Mjøsa. Omfang: Middels negativt Konsekvens: Middels til stor negativ (--/---) Alternativ B Traseen kan komme i direkte konflikt med automatisk fredete kulturminner langs Flagstadelva og med kjente ikke synlige kulturminner i innmarka mellom elva og gårdene Flagstad, Hveberg og Sælid. Indirekte virkning for Åker og Sælid gård og verdifulle gravfelt ved Ridabu. Kulturmiljøet nord for Åkersvika vegkryss vil bli skadet og delvis ødelagt. Omfang: Middels-stort negativt Konsekvens: Stor negativ (---) Kulturmiljø 6 Arnkvern mølle Traseen vil komme på motsatt side av Flagstadelva. n utvidelse av 6 og Vienkrysset vil føre til økt støy og økt nærføring og synlighet mot vegen fra plassen. Omfang: Lite negativt Konsekvens: Liten negativ (-) 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

97 Side 97 Delområdet lvsholmen Veganlegget kommer i konflikt med et automatisk fredet kulturminne. Selv om det ikke beslaglegges areal inn på området, vil bredere veg og større trafikk medføre endring av kulturmiljøet. Området tolkes til å ha svært store potensialer for funn av ikke-synlige kulturminner. Omfanget av utvidelsen er middels negativt. Konsekvens: Middels negativ (--) Tabell 6-7: Konsekvensvurdering av enhetlige områder Navn Verdi Alt A Alt B Rv 25 Åkersvika med Åker gård Stor --/ Arnkvern mølle Middels - - lvsholmen Stor -- Samlet vurdering -- --/ Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Det er viktig å bevare vegetasjonsbelte langs Flagstadelva ved Arnkvern mølle for å skjerme miljøet mot støy og synlighet til vegen. Tradisjonell støyskjerming med høye loddrette vegger forbi Åker gård bør unngås, ettersom det er viktig å bevare utsynet mot landskapet omkring fra gårdsområdet. Dette gjelder særlig utsynet mot Mjøsa og Åkersvika i sør og sørvest. Annen og mer landskapstilpasset skjerming mot vegen som lave voller eller lavt vegetasjonsbelte, vil være bedre tiltak. Det bør gjøres visuelle analyser og visualiseringer for bedre å sikre utsynet i forhold til skjerming. Det vil bli nødvendig med registreringer for oppfyllelse av undersøkelsesplikten i henhold til KMLs 9 langs store deler av begge traseene. Arkeologiske metoder som er aktuelle ved undersøkelser på reguleringsplannivå er åkervandring, overflateregistreringer, maskinell flateavdekking og prøvestikking etter steinalder. Det bør også vurderes om deler av kulturminnene, bl.a. arealer med båtnaust like nordvest for Kråkholmene kan gjøres letter tilgjengelig for publikum. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

98 Side Naturresurser Metode Arealavgang og driftsmessige forhold er utredet. Planens øvrige konsekvenser for landbruk, samt konsekvenser i forhold til utmarksressurser, vernede geologiske forekomster og løsmasseforekomster er vurdert eller beskrevet. Influensområdet for landbruk består av tiltaksområdet samt en sone rundt dette som inkluderer driftsenheter som naturlig må sees i sammenheng med tiltaksområdet (vanligvis meter ut fra planlagt tiltak). Vannmiljø er utredet i egen fagrapport som også dekker inn kvalitet av vann som naturressurs. Vannmiljø er derfor kun nevnt kort i den foreliggende temarapporten for naturressurser Tilstand og verdier Generell beskrivelse Hele planområdet i Hamar kommune er behandlet som ett enhetlig område. Den første del av traseen går gjennom Åkersvika naturreservat (NR), på en steinfylling. Fra Midtstranda vegkryss og nordover finnes to alternativer. Verdivurdering Nord og vest for Åkersvika er det jordbruksarealer med gode driftsforhold. Dette er stort sett sammenhengende arealer med svært god dyrkningsjord. Disse arealene er blant den beste dyrkningsjorda i Hamar-regionen og Hedmark for øvrig; jfr. arealene på strekningen fra Uthuskrysset til Hamar grense. Jordbruksarealene er klassifisert som høyeste landbruksverdi (klasse 1) d.v.s. at området har meget god klima-, jord- og terrengkvalitet (Fylkeslandbrukskontoret i Hedmark 1990). Matkornproduksjon dominerer, men det blir også dyrka grønnsaker. Jordvanning er vanlig i området. Det finnes små arealer med gjødsla beite langs traseen, men dette er arealmessig ubetydelig. Området vurderes å ha stor verdi for landbruk, kategorien dyrka mark, selv om arealene som berøres av de to alternativene muligens har noe ulik verdi, jfr. omfangsvurderingen: Område Hamar kommune, verdivurdering for kategorien dyrka mark Det finnes også spredte skogholt langs traseen nord for Åkersviks NR, men slike har liten arealutstrekning. Noen høybonitetsarealer finnes, men verdien m.h.p. skogbruk vurderes som relativt lav: Område Hamar kommune, verdivurdering for kategorien produktiv skogsmark 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

99 Side 99 Berggrunnen består av omdannede bergarter som ble skjøvet inn over grunnfjellet under den kaledonske fjellkjedefoldingen. Flere dekker ble skjøvet oppå hverandre fra nordvest, og dette har medført at de samme sekvensene kan finnes i ulike lag. I hovedsak består bergartene i området av omdannet kalkstein, skifer, alunskifer, sandstein og delvis konglomerat. Det er ikke pukkverk i nærheten av 6. Generelt har berggrunnen liten ressursmessig verdi. Løsmassene består hovedsakelig av morenemateriale av til dels stor tykkelse. Det er mindre områder med torv- og myrdannelse over morenen. Langs Flagstadelva er det breelv- og elveavsetninger med løsmasser av silt, sand og grus. Det er ikke registrert uttak av sand eller grus i nærheten av 6. Avsetningene i nederste del av Flagstadelva er antatt små, og er ikke registrert i Grus- og pukkregistrert. Generelt er berggrunn og løsmasser langs traseen uegnet til større grunnvannsuttak. Det er imidlertid muligheter for uttak av grunnvann til enkelthus eller hytter. Fra elveavsetningene langs Flagstadelva er det muligheter for uttak av grunnvann. Det samme gjelder områder med yngre sandstein og kalkstein av en viss mektighet. Tettsteder langs 6 er hovedsakelig forsynt med kommunalt vann. nkelte gårder og hus vil imidlertid basere seg på privat grunnvannsforsyning. Verdien av spredte brønner til drikkevann, energiuttak eller annen bruk er generelt liten. Område Hamar kommune, verdivurdering for kategoriene berggrunn og, løsmasser Omfang og konsekvens I vurderingen av omfang er statistikk over arealbeslag lagt til grunn. Tabell 6-8 på neste side gjengir arealbeslag i nåværende landbruksareal, ekskl. de arealer der Statens vegvesen er registrert som grunneier. Totalt arealbeslag på strekningen i Hamar kommune er ca 249 daa (alternativ A)/307 daa (alternativ B). Rv 25 Disen bru Åker allé berører ikke drivverdige naturressurser. Tiltaket medfører tap av dyrket mark av høy kvalitet. Arealtapet fulldyrket mark er nokså stort for begge alternativer; hhv ca 100 daa (alt A) og 150 daa (alt B) etter at areal til økologisk kompensasjon er inkludert. Dyrka mark som disponeres til kompensasjonstiltak er neppe av like høy kvalitet som det øvrige arealet. Alternativ B medfører driftsulempe ved at vegen vil ha en fragmenterende virkning. Til sammenlikning vil alternativ A bare gi små driftsmessige ulemper i form av redusert størrelse av åkerlapp sørøst for Vienkrysset. Med et arealtap av høykvalitets dyrka mark i størrelsesorden 150 daa, samt driftsulemper, tilsier vurderingen for alternativ B stort negativt omfang. For alternativ A er arealtapet noe mindre, og tapt areal trolig av noe lavere kvalitet. Allikevel vurderes omfanget av alternativ A også som middels - stort negativt: 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

100 Side 100 B A Område Hamar kommune, vurdering av omfang for kategorien dyrka mark. Tabell 6-8. Beregnet arealbeslag (daa) av landbruksareal for utvidelse av 6 på strekningen i Hamar kommune. Arealtype Bonitet Alternativ A Alternativ B Fulldyrket mark Gjødslet beite 1 Skogarealer (bar-, blandings- og lauvskog) H (høy) M (middels) 3 4 L (lav) Totalt før kompensasjonstiltak i Åkersvika Fulldyrket mark, tillegg for kompensasjon Totalt Statens vegvesen har gjennom grunnerverv eiendomsrett over ca 25 % av dyrka mark som beslaglegges på strekningen etter alternativ A, men bare <5 % etter alternativ B. Disse arealene inngår ikke i tabellen over. Arealtapet av produktiv skog på strekningen er lite, og viktige skoglige ressurser berøres ikke. Vurdert fra situasjonen i området vil tiltaket ikke endre ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet, og omfanget vurderes kun som lite negativt. Område Hamar kommune, vurdering av omfang for kategorien produktiv skog. Statens vegvesen har gjennom grunnerverv eiendomsrett over ca 60 % av skogressursene i området etter alternativ A, og ca 25 % etter alternativ B. For berggrunn og løsmasser medfører tiltaket intet omfang, da forekomstene i området har liten ressursmessig verdi og ikke er sårbare for inngrep i forbindelse med tiltaket. Det gamle massetaket øst for Vienkrysset er ikke lenger i drift. Verdien av spredte brønner til drikkevann, energiuttak eller annen bruk er generelt liten. Sårbarheten vil være knyttet til tiltak som medfører en reduksjon i kvantitet eller forverring av kvaliteten. Reduksjon i verdi for slike forekomster vil trolig ikke utgjøre mer enn marginalt negativt omfang for ressursen, og vil dessuten være avhengig av avstanden fra vegen til brønnen. Vannkvalitet er omhandlet i kapitlet om vannmiljø. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

101 Side 101 Figur 6-17: Fulldyrka mark sør - øst for Vienkrysset Konsekvens Kategorien dyrka mark for alternativ B (lang omlegging) er det viktigste konfliktpunktet, da denne naturressursen er sterkest berørt av tiltaket. For flere andre temaer tilsier verdi- og omfangsvurderingen små negative konsekvenser: Konsekvens for dyrka mark ved alt. A: Middels-stor negativ (--/---) Konsekvens dyrka mark ved alt. B: Stor negativ (---) Konsekvens for produktiv skogsmark (begge alt.): Liten negativ (-) Uten arealtap som følger av økologisk kompensasjon vil konsekvensen bli lavere, anslagsvis liten - middels negativ (-/--) for alternativ A og stor negativ for alternativ B. For kategoriene berggrunn og løsmasser er konsekvensene ubetydelige (0). Vurderinger knyttet til vannkvalitet er fanget opp av temarapporten for vannmiljø. Rv 25 berører ikke kjente naturressurser. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

102 Side 102 Tabell 6-9: Konsekvenser for naturressurser ved utvidelse av 6 i Hamar Område Naturressurs Verdi Alt A Alt B Rv 25 Hele planområdet Dyrka mark Stor Produktiv skog Middels - - Berggrunn Liten Løsmasser Liten 0 Samlet vurdering / Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser På dette stadium vurderes det som tilstrekkelig å framsette generelle avbøtende tiltak. De samme tiltak foreslås for alle tre kommuner, jfr. også temarapportens kap Nedenfor er det redegjort for aktuelle avbøtende tiltak som kan bidra til å begrense negative effekter av vegtiltaket: Oppfylling/planering av jordbruksmark: t tiltak av mer kompenserende art er muligheten for bruk av overskytende matjord (overskuddsmasse) til bruk til supplering i skrinne områder. Opprustning av areal vil i noen grad kunne kompensere for tap av dyrka mark. Kartlegging av mulighetene for oppfylling/planering av jordbruksmark må skje i forbindelse med detalj- og reguleringsfasen. Samferdselsjordskifte kan sørge for at tiltakets eventuelle arronderingsmessige ulemper minimaliseres. Driftsveger: Det bør etableres nye driftsveger der utvidelsen medfører dårligere betingelser for tilgjengelighet og bruk av eksisterende driftsveger. Kartlegging av behov må skje i forbindelse med detalj- og reguleringsfasen. Dette gjelder i hovdsak ved alternativ B Behandling av forurenset overvann fra vegen, for eksempel i rense- og fordrøyningsmagasiner, er et viktig tema som bør behandles i detaljeringsfasen, se for øvrig temarapport om vannmiljø. Tiltak for viltet, som etablering av viltkorridorer, oppsetting av viltgjerder og andre vilttiltak er behandlet i temarapport for fagtema naturmiljø. Dette har også en relevant for naturressurser (utmarksressurser). 6.7 Vannmiljø Metode Inndeling i delstrekninger og enhetlige områder Planområdet er delt inn i tre delstrekninger, en for hver av kommunene Stange, Hamar og Ringsaker. nkelte nedbørfelt til tilløpselver til Mjøsa ligger i to kommuner. Nedbørfeltet er beskrevet i den kommunen hvor størstedelen av nedbørfeltet ligger, eller i kommunen hvor utløpet av tilløpselva ligger. Innenfor hver delstrekning er tilløpselver og direkte berørte områder i strandsonen til Mjøsa kartlagt, og deretter karakterisert mht inngrepets omfang og konsekvens. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

103 Side 103 Kriterier for verdi, omfang og konsekvens Verdisettingen av vannmiljø er basert på følgende kriterier: Us rammedirektiv for ferskvann, grunnvann og kystvann og Forskrift om rammer for vannforvaltningen av for implementering av rammedirektivet for vann i norsk rett (Miljøverndepartementet, 2006). SFTs klassifiseringsssystem for miljøkvalitet i ferskvann (Statens forurensningstilsyn, 1997) Miljømål for vannforekomstene fastsatt av Styringsgruppa for overvåking av Mjøsa og dens tilløpselver og brukerinteresser for resipientene ( Handlingsprogram for Mjøsa (omhandler miljøgifter) (Statens forurensningstilsyn, 2006) Overvåkingsdata fra Mjøsa med tilløpselver (NIVA, 2002; 2004a og b; 2006) Utslippsfaktorer fra veg til vann og jord (Statens vegvesen, 2004) Målsetting er god økologisk status, vannkvalitetsklasse II eller spesifikke mål listet under miljømål for Mjøsa og tilløpselver. Inngrep som fører til at denne målsettingen ikke kan nåes, vil bli vurdert å ha stor negativ konsekvens, mens inngrep som ikke påvirker måloppnåelsen vil ha ubetydelig konsekvens, mens inngrep som sterkt bidrar til at målene nåes vil ha meget stor positiv konsekvens. Grunnlaget for vurderingene er beregninger av endringer i total tilførsel av tungmetaller, næringsstoffer og organiske miljøgifter fra vegstrekningen til vann Tilstand og verdier Første del av parsell drenerer direkte til Åkersvika (2 km), den resterende strekningen til Flagstadelva, hvorav litt over 3 km ligger i Hamar og litt over 5 km ligger i Ringsaker kommune. Åkersvika har store brukerinteresser, og er svært sårbar, mens Flagstadelva har stort nedslagsfelt og er relativt robust i forhold til økninger i tilførsel av forurensende stoffer. Liten avstand mellom veg og vassdrag og store brukerinteresser, øker imidlertid sårbarheten i vassdraget. Vegetasjonssone mellom veg og vassdrag er lite egnet som buffer pga store naturmiljøinteresser. Vannkvalitet i Flagstadelva er i dag dårligere enn fastsatte miljømål. Avrenning til Åkersvika naturreservat Figur 6-19 på foregående side viser den delen av nedslagsfeltet som drenerer direkte til Åkersvika (Svartelvdelta og Flagstadelvdelta) samt nedre del av Flagstadelva som har direkte avrenning fra veg til elv. Vegstrekningen går fra Kåterud til like syd for Vienkrysset og er på underkant av 3 km for alternativ A og ca. 150 m lengre for alternativ B. Vegstrekningen er markert med piler på figur 6-19 på neste side, mens nedslagsfeltgrensen er merket med grønt. Avgrensningen av vegstrekningen er litt på utsiden av grensen for naturreservatet på begge sider av Åkersvika. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

104 Side 104 Figur 6-18: Vegstrekning som drenerer direkte til Åkersvika samt nedre del av Flagstadelva (merket med piler). Nedslagsfeltgrenser er merket med grønt Flagstadelva Figur 6-20 på under viser nedslagsfeltet til Flagstadelva. Flagstadelva renner ut i nordre del av Åkersvika og nedslagsfeltet ligger både i Hamar og Ringsaker kommuner (øvre del). Vegstrekningen som drenerer til Flagstadelva er på ca. 8,5 km, hvorav litt over 3 km ligger i Hamar kommune og litt over 5 km ligger i Ringsaker kommune. På den søndre delen av vegstrekningen renner Flagstadelva rett ved siden av vegen, med berøringspunkter med elva flere steder. Dette gjelder spesielt strekningen fra Flagstadelvdelta og til Vienkrysset, men også Vien - Arnkvern. Fra Arnkvern og videre nordøstover mot Bergshøgda er det også liten avstand mellom en sidegren av Flagstadelva og vegen. Nedslagsfeltgrensen er merket med grønt. 6 Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.

105 Side 105 Figur 6-19: Vegstrekning som drenerer til Flagstadelva i Hamar og Ringsaker kommune (merket med piler-nedslagsfeltgrense) Det er ingen målinger av tungmetaller i vassdraget. Verdiene anslås å være i samme område som for Svartelva pga forekomst av alunskifer i området. Det er også her usikkert hvor mye alunskifer som er eksponert for vassdraget. Flagstadelva i Hamar kommune er beskrevet som viktig lokalitet for bestander av ferskvannsorganismer. I tillegg er elva gyteelv for Mjøsørret. Flagstadelva sør for Hveberg har i tillegg en svært viktig forekomst av gråor-heggeskog, med stort potensiale for rødlistearter; spesielt sopp på død ved og rik bakke (se Temarapport Naturmiljø for beskrivelse). Verdi: liten middels stor Stange grense Ringsaker grense. Kommunedelplan.