Rammebetingelser for energiutnyttelse fra avfall Hvordan kan lønnsomheten i norske anlegg forbedres? Arbeidsgruppe for energiutnyttelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rammebetingelser for energiutnyttelse fra avfall Hvordan kan lønnsomheten i norske anlegg forbedres? Arbeidsgruppe for energiutnyttelse"

Transkript

1 Rammebetingelser for energiutnyttelse fra avfall Hvordan kan lønnsomheten i norske anlegg forbedres? Arbeidsgruppe for energiutnyttelse Rapport nr 3/2011 April 2011

2 PROSJEKTRAPPORT Rapport nr: Dato: Revidert: 3/ Distribusjon: ISSN: Fri Rev. dato: ISBN: Tittel: Feil! Bruk kategorien Hjem til å bruke Title på teksten du vil skal vises her. Oppdragsgiver: Avfall Norge Forfatter(e): Ole Lislebø Emilie Nærum Everett Monica Havskjold (Kvalitetssikrer) Oppdragstaker: Xrgia Emneord: Energiutnyttelse, rammebetingelser, lønnsomhet, avfallsmarked Kontaktperson: Roy Ulvang Medforfatter(e): Prosjektleder: Ole Lislebø Subject word: Waste to energy, framework conditions, profitability analysis, waste market mechanisms Sammendrag: The objective of this report is to identify measures to increase the profitability of existing Norwegian waste-incineration plants. Norwegian and Swedish plants compete in the same market for combustible waste, and a systematic description of today s framework conditions for both countries is included. Areas of competition and current trade practices are discussed in order to give a better understanding of waste pricing. A profitability analysis is conducted for a model-plant, with specifications set by a steering committee. Our analysis concludes that Swedish plants can offer waste-treatment at lower gate fees than Norwegian plants, both short term- and long term. Their competitive advantage results from a more established waste-incineration industry, a higher degree of energy utilization, older, more depreciated plants and a more widespread district heating infrastructure. Amongst the identified measures for increased profitability are: Increase costs of alternative energy carriers, reduce operational costs, harmonize landfill policies in Europe, and continued financial support to district heating infrastructure. The report concludes that none of the identified measures are singly sufficient to achieve profitability for existing plants, and a suggested action plan, consisting of a combination of the most feasible measures, is presented. Godkjent av: Håkon Jentoft Dato: Sign: 2

3 Forord Rammebetingelser for energiutnyttelse av restavfall- Virkemidler for økt lønnsomhet er et prosjekt utført på bestilling fra Avfall Norge. Formålet har vært å gjennomføre en grundig gjennomgang av konkurransesituasjonen for avfallsbasert fjernvarme i Norge, herunder identifisere de viktigste faktorene for lønnsomhet og virkemidler for hvordan denne kan økes for bransjen. For dette prosjektet har det vært nedsatt en styringsgruppe bestående av: 1. Ingrid Hitland, Daglig leder, BIR Avfallsenergi AS 2. Egil Evensen, Teknisk direktør Forretningsutvikling Fjernvarme, Trondheim Energi Fjernvarme AS 3. Pål Mikkelsen, Administrerende direktør, Hafslund Miljøenergi AS Styringsgruppa har bidratt med tekniske spesifikasjoner på modellanlegget benyttet i lønnsomhetsanalysene, i tillegg til nyttig bransjekunnskap og tilbakemeldinger underveis i arbeidet. Xrgia AS er selv ansvarlige for eventuelle feil og mangler. 3

4 Innholdsfortegnelse 1 OPPSUMMERING INNLEDNING BAKGRUNN OG MANDAT METODISK TILNÆRMING MARKED OG KONKURRANSEFLATER DET RELEVANTE MARKEDET KONKURRANSEN MOT ANDRE TEKNOLOGIER I VARME- OG KRAFTVARMEVERKER KONKURRANSEN MOT LOKALE ENERGISENTRALER RAMMEVILKÅR NORGE SVERIGE DEPONIREGLER EUROPA AVFALLSSTRØMMER NORGE SVERIGE EKSPORT OG IMPORT EUROPA KONKURRANSEN OM AVFALLET PRISEN PÅ AVFALL TRANSPORTKOSTNADER MELLOM NORGE OG SVERIGE ULOVLIG TRANSPORT PRISEN I NORGE DIREKTE TILDELING AV AVFALLSKONTRAKTER LØNNSOMHET FOR ENERGIUTNYTTELSE FRA RESTAVFALL MODELLANLEGGET LØNNSOMHET OG SENSITIVITETER VIRKEMIDLER FOR ØKT LØNNSOMHET ØKTE ALTERNATIVKOSTNADER STØTTE TIL VARMEPRODUKSJON DRIFTSKOSTNADER MOTTAKSGEBYR FOR AVFALL ETTERSPØRSEL ETTER VARME ANBEFALINGER FOR ØKT LØNNSOMHET ØKTE ALTERNATIVKOSTNADER STØTTE TIL VARMEPRODUKSJON REDUSERE DRIFTSKOSTNADER ØKTE MOTTAKSGEBYR PÅ AVFALL ØKT ETTERSPØRSEL ETTER VARME SITERTE VERK VEDLEGG

5 1 Oppsummering Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Avfall Norge med hovedformål å identifisere effektive virkemidler for å øke lønnsomheten i dagens anlegg med energiutnyttelse fra restavfall. Rapporten gir en grundig analyse av dagens rammebetingelser både i Norge og Sverige. Videre beskrives konkurransen om avfallet for å forstå prissettingen i avfallsmarkedet. Et anlegg med energigjenvinning fra restavfall har to typer kunder, fjernvarmeanlegg og industri. Til fjernvarmekunder leveres varmtvann og til industrikunder leveres prosessdamp. En avfallskjel må ha en svært høy brukstid for å bli konkurransedyktig, noe som stiller krav til at kundene må være av en viss størrelse for å være interessante. Det relevante markedet for varme fra energigjenvinning fra restavfall er typisk varmeanlegg større enn om lag 100 GWh/år. Konkurrentene til avfallsforbrenningsanlegg som leverandører til fjernvarme er i hovedsak store varmepumper og biokjeler. For store industriaktører med et høyt forbruk av tungolje, gass eller elektrisitet vil også kjeler basert på disse brenslene være viktige konkurrenter. Fjernvarme som varmeløsning konkurrerer mot lokale energisentraler og andre desentrale varmeløsninger. En av hovedutfordringene her er at fjernvarmeanlegg må oppnå en høy markedspenetrasjon for at utbyggingen skal bli lønnsom, både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk. En viktig variabel for å forklare energiutnyttelsesgraden i avfallsforbrenningsanlegg er hvor stor andel av den totalt etterspurte varmeeffekten som dekkes av avfall. Gjennomsnittet blant anlegg i dag er om lag 50 % avfall i norske anlegg og 30 % i svenske anlegg. Avfall må brennes (behandles) gjennom hele året, uavhengig av etterspørselen etter varme, og en høy andel avfall vil derfor gi et høyt energitap i sommermånedene når etterspørselen etter varme er lav. Ofte har nyetablerte varmeverk en høy andel avfall, ettersom det tar lang tid å bygge opp kundemassen til et fjernvarmeanlegg og dermed øke den totale mengden etterspurt varme. Dette er en av de viktigste forklaringene til at svenske forbrenningsanlegg i gjennomsnitt oppnår en høyere energiutnyttelse enn norske anlegg. Over tid forventes det at også norske anlegg vil få en økt energiutnyttelse ettersom fjernvarmenettet bygges ut og nye kunder knyttes til. I Tabell 1.1 og Tabell 1.2 (neste side) er de mest sentrale direkte og indirekte rammebetingelsene for energiutnyttelse fra restavfall sammenstilt for Norge og Sverige. 5

6 Tabell 1.1: Direkte rammevilkår for avfallsforbrenning i Norge og Sverige. Alle tall oppgitt i Norske Kroner. Kilder: (Naturvårdsverket, 2011), (Enova Næring, 2010) (Tulli Fi, 2010) (Toll og avgiftsdirektoratet, 2010) (Regjeringen, 2010) Hvordan (Lovdata, kan lønnsomheten 2006) (Norsas, i 2011) norske (NHO, forbrenningsanlegg 2011) (Enova, 2010) økes? (Skatteverket, (Årstall) 2010a). Direkte på avfallsforbrenning Norge Sverige Deponiforbud Biologisk nedbrytbart (2009) Deponiavgift avfall 463 kr /tonn gitt dispensasjon, 280 kr/tonn for annet avfall Brennbart (2002) organisk (2005) 435 kr/tonn Deponiavgift farlig avfall Nei Nei Mottaksgebyr flyveaske kr/tonn Mottaksgebyr bunnaske 250 kr/tonn Usikkert Deklarasjonsgebyr farlig avfall 45 kr/tonn Nei Utslippstillatelser Innvilges av fylkesmann N/A Forbrenningsavgift Nei Nei NO x - gebyr 1 4 kr/kg NO x (16,43 kr/kg NO x ) CO 2 - kvoteplikt Nei (samforbrenningsanlegg fra 2013) Usikkert, muligens lavere enn i Norge grunnet alternative behandlingsmottak Nettobeløp: 44 NOK/kg NO x minus ca. 8,5 NOK/ pr produsert MWh Nei (samforbrenningsanlegg 2 fra 2013) El-avgift høy/lav 11,21/0,45 øre/kwh 24,9/0,44 øre/kwh Handelsrestriksjoner (eksport/import) Investeringsstøtte nyetablering varmeproduksjon Nei Ja Nei Nei El-sertifikater Ikke pt, uavklart fra 2012 Utsortert treavfall 1 Anlegg i Norge kan fritas for den statlige NO x avgiften på 16,43 kr /tonn NO x dersom de er medlemmer i NHOs NO x fond, og betaler da 4 kr per tonn 2 Naturvårdsverket i Sverige har fremmet forslag om at alle svenske anlegg som driver energigjenvinning fra avfall skal defineres som samforbrenningsanlegg (Asplin, 2011; AvfallSverige, 2011). Kun et anlegg er unntatt forslaget da dette brenner farlig avfall. 6

7 Tabell 1.2 Indirekte rammevilkår for avfallsforbrenning. Hvordan Indirekte kan lønnsomheten i norske forbrenningsanlegg Norge økes? (Årstall) Sverige Installasjon vannbåren varme 600 kr/m kr/m 2 (ca.pris) Grunnavgift mineralolje normal 10,3 øre/kwh 14,1 øre /kwh sats CO 2 avgift mineralolje normal sats Redusert grunnavgift mineralolje (treforedling, fargestoffer, pigmenter) Redusert CO 2 avgift mineralolje (treforedling, sild, fiskemel) 6,2 øre/kwh 28 øre /kwh 1,3 øre/kwh Ikke oppgitt 3,3 øre/kwh Ikke oppgitt Avgift tungolje (total) Lik mineralolje 36 øre/kwh Avgift Naturgass (total) 4,4 / 0,05 øre /kwh 27,6 øre/kwh Avgift LPG (total) 6,6/0 øre/kwh 20,63 øre/kwh (2010) Utkoblbart forbruk Ja, hvis nettmessig begrunnelse Nei Norge og Sverige har et felles marked for avfall, og handel kan gå i begge retninger. De siste årene har Sverige hatt stor ledig kapasitet i sine forbrenningsanlegg, og eksporten fra Norge har vært sterkt økende. Svenske anlegg har større og mer nedbetalte anlegg og dermed en mer gunstig kostnadsstruktur enn norske anlegg. Dette, i tillegg til at Sverige er det største markedet, gjør at svenske aktører i dag er ansett for å være prissettende i markedet. Norske aktører må i stor grad ta prisen for gitt, og prisen varierer geografisk i Norge avhengig av transportkostnadene til svenske anlegg. En vanlig antakelse er at den maksimale norske prisen kan være lik den svenske prisen pluss 80 % av kostnadene ved å transportere avfallet til svenske anlegg. Figur 1.1 viser de viktigste inntekts- og kostnadskomponentene i vårt modellerte norske varmeverk basert på avfallsforbrenning når vi antar et mottaksgebyr på kr 500 per tonn avfall. Som vi ser er driftsresultatet (EBITDA) positivt, og vi har en driftsmargin på 19 %. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig for å dekke de årlige avskrivingene for dette anlegget, og årsresultatet (EBIT) blir negativt. 7

8 (100) (200) (300) Figur 1.1 Driftsresultat og årsresultat i et norsk varmeverk, gitt et mottaksgebyr på 500 NOK/tonn og en varmepris på 20 øre /kwh. Figur 1.1 Driftsresultat og årsresultat i et norsk varmeverk, gitt et mottaksgebyr på 500 NOK/tonn og en varmepris på 20 øre /kwh. viser videre at totale drift- og vedlikeholdskostnader i et norsk varmeverk utgjør om lag 640 kr/tonn avfall, og av disse anses 490 kr/tonn som faste kostnader på kort sikt, og resterende 150 kr/tonn som variable. Deponikostnader utgjør om lag 90 kr/tonn avfall. Inntektene fra varmesalget utgjør om lag 403 kr/tonn avfall ved en varmepris på 20 øre/kwh. Dette gir et dekningsbidrag på 175 kr/tonn, noe som ikke er tilstrekkelig for å dekke avskrivingene som er på 380 kr/tonn 3. Vårt modellerte varmeverk har dermed et (negativt) årsresultat på -195 kr/tonn avfall forbrent. Figur 1.2 viser hvilket mottaksgebyr norske og svenske varmeverk må ha for å oppnå positivt driftsresultat (EBITDA) og årsresultat (EBIT) for et anlegg med fulle avskrivingskostnader. Skjæringspunktet på aksene representerer det mottaksgebyret anlegget varmeverket må ha for å få et resultat på null, alt annet holdt konstant. Mange svenske anlegg er delvis nedskrevet og vil derfor ligge en plass mellom disse to skjæringspunktene. De fleste norske anleggene er lite nedskrevet og ligger nærmere det øverste skjæringspunktet. 3 Antatt levetid på kjel 25 år, reelt avkastningskrav 8%. 8

9 Resultat (Mill Kr) EBIT (SE Varme) EBITDA (SE Varme) 60 Hvordan kan lønnsomheten i norske EBIT (N forbrenningsanlegg Varme) EBITDA økes? (N Varme) (Årstall) Mottaksgebyr Figur 1.2 Driftsresultat (før avskrivinger, EBITDA) og årsresultat (etteravskrivinger, EBIT) i svenske og norske varmeverk. Figuren viser at et svensk varmeverk får et positivt driftsresultat med et mottaksgebyr helt ned i 200 norske kroner per tonn avfall. På kortsiktige kontrakter er det derfor sannsynlig at det er denne prisen norske aktører må konkurrere mot 4. For å dekke de faste kostnadene på et nytt svensk anlegg må mottaksgebyret være mellom kr 600 og kr 650 for at årsresultatet skal bli positivt. Avhengig av hvor mye nedskrevet svenske anlegg er, vil det derfor være en pris mellom kr 200 og kr 650 norske anlegg en må konkurrere mot på langsiktige kontrakter. Et norsk varmeverk må ha et mottaksgebyr på mellom kr 300 og 350 for å oppnå positivt driftsresultat, men for å dekke sine faste kostnader er de avhengig av en pris i området rundt kr 700. Rapporten identifiserer en rekke tiltak som vil kunne øke lønnsomheten i norske anlegg for energigjenvinning av avfall, og disse er oppsummert i i Tabell Det kan oppstå situasjoner hvor forbrenningsanlegg må kjøpe avfall for å oppfylle sine leveringsforpliktelser. I enkelte kritiske situasjoner kan derfor anleggene gå enda lavere i pris for å unngå konsekvensene av manglende leveranse. Dette vil imidlertid være unntakstilfeller. 9

10 Tabell 1.3 Effekter av utvalgte virkemidler for et modellert norsk forbrenningsanlegg. Hvordan kan lønnsomheten Virkemiddel i norske forbrenningsanlegg Forklaring økes? (Årstall) Kontantstrøm- Kontantstrømeffekt Effekt (Mill Kr) (Kr/tonn avfall) 1 Økte kostnader alternative Økte avgifter på el, olje, gass, 0 /2 / 19 0 /20 /200 energibærere fjerne utkoblbart forbruk (0/1/10 øre per kwh) 2 Støtte til varmeproduksjon Varmesertifikat, garantert 0 /2 /19 0 /20 /200 minstepris (0/1/10 øre per kwh) 3.1 Fortsette effektivisering i Omfatter alle prosesser Positiv Positiv egen virksomhet knyttet til kostnadsreduksjon 3.2 Redusert behandlingskostnad bunnaske 3.3 Redusert behandlingskostnad flyveaske Finne alternative anvendelser for asken reduserer snittpris (eks 100 kr/tonn) Opprette alternativer til NOAH kan redusere prisen (eks. 200 kr/tonn) 1,9 20 1, Ingen nye avgifter Mulig CO 2 -avgift fra ,8-50 (200 kr/tonn) 3.5 Deponering brennbart avfall Slutte å gi dispensasjoner til Positiv Positiv deponering 4 Harmonisere Tilgang til nye markeder Positiv Positiv deponeringsregler i EU 5 Gjennomgang av Økt kostnad fra Norge til 4,7 49 konkurransevilkår i transportbransjen Sverige (100 kr i snitt) 6 El-sertifikater Avhengig av fornybarandel 0 / 0,8 / 1,6 0 / 8 / 16 avfall (0 % / 52 % / 100 %) (0,25 kr/kwh) 7 Eksportrestriksjoner Begrense eksport av blandet Usikker Usikker kommunalt avfall, rydde opp i rapportering 8 Energimerkeordningen Fjerne uheldig utfall for fjernvarme Positiv Positiv 9 Videre investeringsstøtte FV Infrastruktur Fortetting av eksisterende varmenett: økt energiutnyttelsesgrad (1 %), 0,5 5 Hvis man skulle valgt ett tiltak som alene ville kunne gitt lønnsom drift i vårt modellverk, ville en driftsstøtte i form av varmesertifikater eller garantert minstepris være det mest treffsikre. Det presiseres at støtteordninger i første rekke benyttes for å fremme nyinvesteringer. Det er derfor vanskelig å argumentere for støtteordninger til eksisterende anlegg, hvor begrunnelsen for støtten er økt lønnsomhet. En økning i avgiftsnivået for alternative konkurrerende energibærere ville også virket på tilsvarende måte. En økning i varmeprisen på 10 øre/kwh ville da vært nødvendig. Tiltak som resulterer i økte mottaksgebyr på avfall tilsvarende 200 kr/tonn ville også gitt lønnsomhet i vårt modellanlegg. 10

11 Status Økte alternativkostnader Varmesertifikater Unngå nye avgifter Reduserte deponikostn. Effektivisering egen drift Økt tilgang på avfall Økt transportkostnad Eksportrestriksjoner Økt energiutnyttelse Målsetning Avfall Norge april 2011 Kanskje er det vanskelig politisk gjennomførbart med slike store endringer i støttenivå og avgifter. I så fall må det gjennomføres flere tiltak på ulike fronter både på kort og lang sikt. Kanskje er det ingen av tiltakene og virkemidlene over som alene er tilstrekkelige til å gi vårt modellanlegg en tilfredsstillende lønnsomhet. For å sikre at de som allerede har investert får en rimelig avkastning på investert kapital må det gjennomføres tiltak på flere fronter, både på kortsiktige og langsiktige. Figur 9.1 viser hvordan en slik tiltakspakke vil kunne bidra til et positivt driftsresultat. Resultat etter avskrivinger (EBIT), Kr/tonn avfall øre % -5 % + 50 kr +30 kr +10 kr 3 % Figur 1.3 Tiltakspakke for hvordan man skal oppnå en lønnsomhet i energigjenvinning fra restavfall. I arbeidet videre med de anbefalte virkemidlene er det svært viktig at Avfall Norge tenker på det helhetlige bilde, slik at en ikke legger all kraft på virkemidler som igjen er avhengig av andre virkemidler for å få full uttelling. For eksempel vil en økning i prisen på alternativkostnaden til avfallsbasert varme kun bidra til økt etterspørsel dersom det er lagt til rette for dette med tilstrekkelig infrastruktur. Det samme gjelder kvantitative eksportrestriksjoner på blandet kommunalt avfall. Dersom dette ikke er støttet av overvåknings- og rapporteringsmekanismene til Klif, eller kun vil resultere i at en endrer på hvilken avfallstype men ikke totalt eksportert mengde, vil dette være et virkemiddel med liten effekt. 11

12 2 Innledning 2.1 Bakgrunn og mandat Utbygging av fjernvarme i Norge startet opp på 1980-tallet som en konsekvens av energiutnyttelse fra restavfall. Volumveksten i norsk fjernvarme har i stor grad blitt dominert av store anlegg i Oslo og Trondheim som begge har avfall som grunnlast, men etter at Enova ble etablert i 2001 har det tilkommet mange nye, og relativt små anlegg. Bruttoproduksjonen av fjernvarme var i 2009 på 4,27 TWh og restavfall utgjorde 48 % av råstoffet som ble benyttet (SSB, 2010). Det er svært kostbart å investere i anlegg for energiutnyttelse fra restavfall. Bransjen er derfor avhengig av stabile og forutsigbare rammebetingelser, både for å bidra til nye investeringer og for å sikre tilstrekkelig avkastning på allerede investert kapital. I følge Avfall Norge er lønnsomheten i bransjen svært presset og dagens marked for energiutnyttelse fra restavfall preget av at svenske anlegg er mer konkurransedyktige enn norske anlegg. Det er også hevdet at virkemidler og støtteordninger for energiproduksjon medfører at avfall som kilde til fornybar energiproduksjon kommer dårlig ut. Avfall Norge har i en tid arbeidet med å bedre rammebetingelsene for norske anlegg for energiutnyttelse av restavfall (avfallsforbrenningsanlegg). Fjerningen av sluttbehandlingsavgiften på avfall var et viktig skritt i riktig retning, men er imidlertid ikke alene tilstrekkelig til å gi norske avfallsforbrenningsanlegg langsiktighet og forutsigbarhet i tilgangen på avfallsbrensel og avsetning av avfallsenergi til varme og el. Avfall Norge har på bakgrunn av dette bedt Xrgia analysere hvilke rammebetingelser som kan bedre situasjonen for norske avfallsforbrenningsanlegg, både på kort og lang sikt. Dette prosjektet skal gi: Økt forståelse av konkurransevilkårene for energiutnyttelse fra restavfall Analyse av hvordan ulike rammevilkår påvirker lønnsomheten i avfallsforbrenning Drøftingen om rammebetingelser vil ha fokus på effektivitet og målrettethet i virkemidlene. Gjennom analysen av rammevilkår vil vi så langt det lar seg gjøre kvantifisere effektene. 2.2 Metodisk tilnærming I kapittel 3 defineres det relevante markedet for energiutnyttelse fra restavfall. Deretter gjøres en grundig kartlegging av rammevilkårene både i Norge og Sverige i kapittel 4. Spesielt skilles det mellom underliggende forhold knyttet til fundamentale markedsforhold (slik som etterspørsel) og til myndighetsbestemte rammevilkår slik som avgifter. Dagens avfallsstrømmer beskrives kort i kapittel 5, og kapittel 6 drøfter konkurransen i markedet og hvordan prissettingen foregår. Kostnadsstrukturen for energiutnyttelse av restavfall i forhold til de viktigste alternative teknologiene som bioenergi og varmepumper analyseres i kapittel 3.2. Hovedfokus i analysen vil være å analysere effekten av ulike virkemidler. I kapittel 7dekomponeres de viktigste kostnads- og inntektsdriverne for å identifisere de viktigste forbedringsområdene for økt lønnsomhet ved energiutnyttelse av i Norge. I kapittel 8 drøftes effektene av ulike virkemidler, kapittel 9 konkluderer og anbefaler. 12

13 3 Marked og konkurranseflater 3.1 Det relevante markedet Et anlegg med energigjenvinning fra restavfall har to typer kunder, fjernvarmeanlegg og industri. Til fjernvarmekunder leveres varmtvann og til industrikunder leveres prosessdamp. En avfallskjel må ha en svært høy brukstid for å bli konkurransedyktig 5, noe som stiller krav til at kundene må være av en viss størrelse for å være interessante 6. For å sikre en høy kapasitetsutnyttelse på avfallskjelen er man nødt til å ha installert tilstrekkelig spisslastkapasitet som kan forsyne etterspørselstoppene. Figur 3.2 illustrerer hvordan optimal fordeling av effekt mellom spisslast og grunnlast avhenger av kostnadsstruktur og forbruksprofiler. kr/kw Kostnadsprofilene Spisslast Grunnlast 1 Driftskostnad Investering Timer/år MW effekt Forbruksprofilene 3 Optimal effektandel avfall 2 Varighetskurve industri Varighetskurve FV Timer/år Figur 3.1 Optimal effektandel for en grunnlastkilde som avfall ved forsyning til fjernvarme og industri. Erfaringsvis er det bygget anlegg for energiutnyttelse av restavfall ned mot 15 MW. Vi anser derfor dette for en grense for hva som er en kostnadseffektiv kjel. For å opprettholde en konstant produksjon gjennom året og en høy energiutnyttelsesgrad bør ikke effekten levert fra en avfallskjel overstige 40 % av den totale avtakseffekten i fjernvarmeanlegget. For varmeleveranse til industrien vil man ha en langt mer stabil dampleveranse gjennom året og avfall kan derfor kostnadseffektivt utgjøre opptil 80 % av avtakseffekten til industrien. I følge styringsgruppen er det i markedet en oppfatning om at varmekunder må ha en størrelse på over 100 GWh før det vil være interessant å etablere levere varme fra energiutnyttelse fra restavfall. Et varmeanlegg på denne størrelsen vil være fjernvarmeanlegg. Lokale energisentraler vil være for små til å være aktuelle for effektiv energiutnyttelse fra restavfall. 5 Mer om dette i kapittel Med kunde tenker vi her på en industribedrift eller et fjernvarmeanlegg, ikke enkelthusholdninger. 13

14 3.2 Konkurransen mot andre teknologier i varme- og kraftvarmeverker Avfallskjel er en typisk grunnlastkjel med høye investeringskostnader og lave driftskostnader. Andre teknologier som også kjennetegnes av å være grunnlast er biokjeler basert på flis eller pellets, og store varmepumper. Disse teknologiene må derfor ha en høy brukstid for å bli kostnadseffektive. Elkjeler, gasskjeler og oljekjeler derimot, er preget av svært lave investeringskostnader og høye driftskostnader. Slike kjeler vil derfor ikke være konkurransedyktige med høye brukstider. Figur 3.2 viser hvordan de totale enhetskostnadene utvikler seg med brukstiden for de ulike grunnlastteknologiene, med et avkastningskrav på 8 %. kr/kwh 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 Fliskjel Pelletskjel Varmepumpe (hybrid) Avfallskjel 2,0 1,5 1,0 0, Brukstid (timer/år) Figur 3.2 Anslag for spesifikk energikostnad pr teknologi ved ulike brukstider. En avfallskjel er helt avhengig av svært høy brukstid for å være et konkurransedyktig alternativ 7. For at de riktige prosjektene skal realiseres er det derfor viktig med et harmonisert støtte- og avgiftsregime mellom disse teknologiene. For en aktør som leverer prosessdamp til industrien vil imidlertid også gass-, olje- og elkjeler være konkurrenter ettersom industrien ofte har tilgang til rimelig brensel. 3.3 Konkurransen mot lokale energisentraler For at kostnadene ved utbygging ikke skal bli for store er det også en nødvendig forutsetning at varmetettheten er høy, altså at de potensielle kundene bor tett. Videre er det svært viktig for lønnsomheten at fjernvarme oppnår en tilstrekkelig høy markedspenetrasjon, altså at mange av de aktuelle kundene velger å knytte seg til fjernvarme. Figur 3.3 viser hvordan fjernvarmens gjennomsnittskostnad er fallende innenfor det relevante markedet og må oppnå en høy kritisk masse (q FV-kritisk ) for å være et konkurransedyktig alternativ mot lokale energisentraler (LES) 8. 7 Tallgrunnlaget for beregningene finnes i vedlegg

15 Kr/kWh AC FV Teknisk potensial/ Varmebehov B A AC LES Volum q FV- -kritisk Q Totalt Figur 3.3 Konkurransesituasjonen mellom fjernvarme og lokale energisentraler innenfor et begrenset marked. En risiko for en fjernvarmeaktør er derfor at enkelte store, attraktive kunder innenfor dette markedet faller bort ved at de eksempelvis etablerer en egen lokal energisentral basert på bioenergi eller varmepumper. I enkelte tilfeller kan det at ett sentralt bygg installerer egen lokal energisentral være tilstrekkelig for å blokkere for hele utbyggingen av fjernvarme. I illustrasjonen over ville alle kundene kunne oppnådd en lavere energikostnad hvis fjernvarme etablerte seg som egen teknologi, og kostnaden vil reduseres jo høyere markedspenetrasjonen blir. Etableres flere teknologier i dette markedet øker energikostnaden. Samfunnsøkonomisk sett er det i denne situasjonen derfor ønskelig med kun en teknologi (naturlig monopol). 8 Nærvarmeanlegg, også omtalt som liten fjernvarme, vil være en konkurrent til energiutnyttelse fra restavfall på lik linje med lokale energisentraler. Nærvarme er definert som et varmeanlegg med begrenset distribusjonsnett, hvor en energisentral i ett bygg forsyner ett eller flere andre bygg med varme. Eksempler kan være en gruppe kommunale bygg og campusområder som skoler, sykehus og universiteter. Nærvarme skiller seg fra lokale energisentraler ved at det også inngår distribusjonsnett- og kundesentralkostnader. 15

16 4 Rammevilkår I følgende kapittel vil de mest sentrale rammebetingelser for energiutnyttelse fra restavfall i Norge og Sverige bli gjennomgått. Gjennomgangen fokuserer på de rammebetingelser som både direkte og indirekte påvirker investering og løpende drift av avfallsforbrenningsanlegg. Gjennomgangen er til dels basert på sekundære kilder, hvor skjønnsmessige vurderinger inngår. Det understrekes derfor at det kan være usikkerhet knyttet til beskrivelsen og tolkningen av reglene. 4.1 Norge Direkte Deponiavgiften Det ble innført deponiforbud for biologisk nedbrytbart avfall i juli Dispensasjoner kan innvilges, og avgiften i 2011 er da på 463 kr per tonn deponert avfall. For annet avfall er deponiavgiften 280 kr per tonn (Finansdepartementet, 2011b). Behandling flyveaske/bunnaske Avfallsfraksjonene fra et avfallsforbrenningsanlegg består av flyveaske (filterstøv) og bunnaske. Flyveaske er å regne som farlig avfall, og det stilles dermed strenge krav til sluttbehandlingsmetode. Mottaksgebyret i et typisk tilfelle ligger på rundt kr/tonn (NOAH, 2011). Det presiseres at dette er et cirka tall, avhengig av analysen på askens innhold, og at enkelte anlegg møter høyere mottaksgebyr enn dette. NOAH på Langøya er markedsledende på behandling av flyveaske i Skandinavia, og behandler omtrent 90 % av flyveasken produsert i Norge. Det er rimelig å anta prisene vil kunne variere etter markedsforhold. Bunnaske er som regel ikke å betrakte som farlig avfall. I de fleste tilfeller anvendes denne som blant annet som dekkmasse på deponi. Det som sendes til behandling har et mottaksgebyr hos NOAH på rundt kr/tonn (NOAH, 2011), men prisene vil variere etter markedsforholdene. I tillegg til mottaksgebyr på aske kommer transportkostnader. Totale kostnader på flyveaske og bunnaske vil variere avhengig av distansen til deponi, se vedlegg I modellanlegget har vi benyttet en behandlingspris på 800 kr/tonn på flyveaske og 250 kr/tonn på bunnaske 9. Farlig avfall som flyveaske pålegges et deklarasjonsgebyr på 45 kr/tonn inntil 1000 tonn per år, per organisasjonsnummer. Tonnasje utover dette er ikke avgiftsbelagt (Norsas, 2011). Gebyret skal blant annet dekke kostnadene ved informasjon, registrering og statistikkføring. Dette inngår i mottaksprisen NOAH tilbyr. Utslippstillatelser Det er i praksis fylkesmannen som innvilger utslippstillatelser. Forskrift om forbrenning av avfall (Lovdata, 2006) sier at Den som skal drive anlegg for forbrenning av avfall må ha tillatelse, jf. Forurensningsloven 29, jf. Avsnitt III. Søknad om utslippstillatelse skal rettes til 9 Disse kostnadsanslagene inkluderer transport, og er oppgitt fra styringsgruppa 16

17 forurensningsmyndigheten. Forurensningsmyndigheten kan fastsette tilleggsvilkår eller strengere vilkår enn i dette kapitlet ut ifra lokale forhold og egenskaper ved det aktuelle forbrenningsanlegget (Lovdata, 2006). NOx- avgift/miljøavtale om reduksjon av NOx utslipp Avfallsforbrenningsanleggs fritak fra NO x avgiften bortfalt sammen med forbrenningsavgiften (da denne inneholdt en NO x andel). NO x avgiften utgjør i ,43 kroner per kg NO X. Avgiftspliktige forbrenningsanlegg kan slutte seg til miljøavtalen om reduksjon av NO X -utslipp og dermed oppnå avgiftsfritak (Finansdepartementet, 2011b). Fra tilknytningsdato inntrer en betalingsplikt til Næringslivets NO X -fond. Satsene for innbetaling til NO X fondet er fra 1. januar 2011 på 4 kr/kg NO X (NHO, 2011). CO 2 -kvoteplikt Avfallsforbrenningsanlegg vil forbli fritatt fra kvoteplikten frem til Nye kvotedirektiv for Norge fra 2013 vil sannsynligvis følge EUs kvotedirektiv. Dette innebærer at fritaket fortsetter for forbrenningsanlegg som har som hovedformål å forbrenne kommunalt avfall. Samforbrenningsanlegg hvor hovedmålet med forbrenningen er energiproduksjon, vil sannsynligvis kunne bli kvotepliktige (KLIF, 2011a; Finansdepartementet, 2010). Forbruksavgift elektrisitet Forbrenningsanlegg betaler i 2011 normal forbruksavgift (høy sats = øre/ kwh) på el til internt bruk på generell basis. Elektrisitet som forbrukes i selve produksjonsprosessen vil ha en redusert avgift på 0,45 øre/kwh ihht. særavgiftforskriftens Særavgiften omfatter kraft som leveres til industri og produksjon av fjernvarme. Det foreligger en forskjellsbehandling i el-avgiften for el brukt i produksjon hos anlegg som driver energigjenvinning fra avfall. De som har næringskode Damp- og varmtvannsforsyning har lav avgift. De som har næringskode Behandling og disponering av ikke-farlig avfall har høy avgift. Det er formålet med bedriften som bestemmer hvilken næringskode en får, og dermed også el-avgiften (Avall Norge, 2011). Det gis fritak for avgift på kraft som er produsert ved energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til sluttbruker (Toll og Avgiftsdirektoratet, 2011). Det vil si at hvis et forbrenningsanlegg (kraftvarmeverk) inngår en kontrakt direkte med kjøper får man fritak for forbruksavgiften. Det er vanlig at selger og kjøper deler rabatten. Husholdninger og deler av næringslivet betaler i tillegg til el-avgift et påslag 1 øre per kwh etter regelverk underlagt Olje- og energidepartementet. Inntektene fra påslaget er øremerket Energifondet, som disponeres av Enova. 17

18 Eksport/Import av avfall Det må søkes om eksporttillatelser for transport av husholdningsavfall over landegrensene. Regelverket administreres av KLIF, og eksporttillatelser innvilges for ett år av gangen. Norges forpliktelser ovenfor EØS-avtalen legger strenge føringer på Norges spillerom når det gjelder regelverket for eksport og import, både kvantitative og fiskale reguleringer. Artikkel 10 i EØS-avtalen sier at toll på import og eksport og avgifter med tilsvarende virkning 10 skal være forbudt mellom avtalepartene. Med forbehold for de bestemmelser som er fastsatt i protokoll 5, skal dette også gjelde fiskal toll, det vil si toll for å skaffe staten inntekter. Artikkel 12 i EØS-avtalen sier at kvantitative eksportrestriksjoner og alle tiltak med tilsvarende virking skal være forbudt mellom avtalepartene. Artikkel 13 er unntakene som sier at bestemmelser i artikkel 12 (og 11, som gjelder import) ikke skal være til hinder for forbud eller restriksjoner på import, eksport eller transitt som er begrunnet ut fra hensynet til offentlig moral, orden og sikkerhet, vernet om menneskers liv og helse, plantelivet, nasjonale skatter av kunstnerisk, historisk eller arkeologisk verdi eller den industrielle eller kommersielle eiendomsrett. Slike forbud eller restriksjoner må dog ikke unne brukes til vilkårlig forskjellsbehandling eller være en skjult hindring på handelen mellom avtalepartene. Import og eksport av avfall reguleres gjennom EØS avtalens eksportforordning (nr. 1013/2006), som er gjennomført i norsk regelverk i den norske avfallsforskriften, kap. 13. Klima- og forurensningsdirektoratet er ansvarlig myndighet og kontaktorgan i Norge, og treffer avgjørelser i henhold til nevnte forordning. Denne forordningen har en egen artikkel, Artikkel 3 (5) som omhandler eksport av blandet kommunalt avfall, som husholdningsavfall eller tilsvarende, og det er denne som åpner for begrensning i eksporten. Artikkelen sier at avfallet skal være underlagt samme prosedyreregler som om avfallet var eksportert til deponering, uavhengig av faktisk behandlingsmåte: Eksport av blandet kommunalt avfall (listepost ) innsamlet fra private husholdninger, og som skal til anlegg for gjenvinning eller sluttbehandling, skal i samsvar med denne forordningen underlegges samme bestemmelser som gjelder for eksport til sluttbehandling. Dette inkluderer også tilsvarende avfall fra andre produsenter, når innsamlingen dekker disse. (Miljøverndepartementet, 2008). Investeringsstøtte fornybar varme og kraft produksjon Enova kan gi investeringsstøtte til bygging av anlegg for fornybar varmekraftproduksjon. Støttebeløpet er ikke bestemt på forhånd, men støtten skal bidra til at prosjektet oppnår en avkastning tilsvarende normal avkastning for varmebransjen, det vil si 8 % reelt før skatt. Endelig støttebeløp fastsettes på grunnlag av konkurransen mellom de prosjekter som søker støtte, prosjektets kvalitet, investeringsbudsjett og kontantstrømanalyse. Prosjekter som faller utenfor dette programmet er distribusjonssystemer internt i bygninger, prosjekter som kun omfatter varmeproduksjon (med unntak av konvertering til fornybar grunnlastproduksjon i anlegg etablert før , og som ikke tidligere har mottatt støtte fra, og kontraktsfestet energileveranse med, 10 Det er uten betydning om avgiften virker proteksjonistisk eller ikke, eller hva slags formål den har. EU- domstolen har også anvendt dette forbudet mot toll på en kommunal avgift på en eksport av en viss vare ut over kommunegrensen. Det spilte ingen rolle at avgiften også gjaldt ved eksport til andre kommuner i samme stat. 18

19 Enova), prosjekter som er bedriftsøkonomisk lønnsomme uten støtte og prosjekter som allerede er igangsatt eller besluttet gjennomført (Enova, 2010). Hvilke prosjekter som får tilsagn er blant annet basert på energiutbytte per støttekrone, og historiske tall viser at det er stor spredning i energiutbytte til prosjekter som får tilsagn. Hittil har Enova tildelt 190 millioner NOK, fordelt på 14 prosjekter til energiproduksjon basert på avfall (ekskludert biogass og deponigass). Fjernvarme, damp, el og i ulike kombinasjoner av disse har i snitt et energiutbytte på 2,7 kwh per støttekrone, der 1,74 er laveste og 20,44 som høyeste. Dersom vi utelukkende ser på elproduksjon (kun fire prosjekter) er energiutbyttet i snitt 2,7 kwh/støttekrone, hvor 2 er det laveste og 5,3 er det høyeste (Enova, 2011). Det har også blitt gitt støtte til avfallsbasert dampproduksjon gjennom Enovas industriprogram, og i følge (Enova, 2011) ligger nivået tilsvarende programmet for nyetablering av fjernvarme. Industri har i snitt høyere krav til energiutbytte, men i avfallsprosjekter med dampleveranser til industri regnes til gjengjeld med en noe kortere levetid for å reflektere høy risiko knytte til leveranse til kun én kunde. El-sertifikater Loven om el-sertifikater i Norge er pt ikke vedtatt, men etter planen skal et felles marked for Norge og Sverige være operativt i perioden Det er fortsatt usikkert hvorvidt kraft fra avfallsforbrenning vil falle inn under el-sertifikatordningen, og eventuelt hvor stor andel av avfallet som da vil bli definert som fornybart. For Norge er EUs direktiv 2001/77/EF (fornybardirektiv I) gjeldende i EØS avtalen. Avfall inngår ikke her i definisjonen av biomasse, mens dette er endret i EUs direktiv 2009/28/EC (fornybardirektiv II), som er gjeldende i Sverige. Her inngår den nedbrytbare andelen av avfall i definisjonen på biomasse. Fornybardirektiv II må implementeres i EØS avtalen. Avfall Norge publiserte nylig en rapport som viser at fornybarandelen i avfall er 60 % regnet på vektbasis, og 52 % regnet på energibasis (Mepex, 2010), men når det gjelder andelen som faller inn under el-sertifikatordningen kan denne fortsatt falle et sted mellom 0 og 100 %. Det legges opp til likebehandling av teknologier i de to landene, og torv er pt det eneste foreslåtte unntaket. Det presiseres at el-sertifikater kun vil være tilgjengelig for nye anlegg, men at det i dag åpnes opp for at de anlegg som får tilsagn på støtte fra Enova i dag vil kunne velge bort Enova-støtte til fordel for el-sertifikater dersom dette skulle bli et alternativ (Larsen, 2011). Hvilken effekt elsertifikatmarkedet vil ha på kundens totale el-kostnad avhenger av flere faktorer, og vil bli diskutert nærmere i kapittel Indirekte Fjernvarmekonsesjon For å bygge ut fjernvarme i et område kreves det konsesjon dersom anlegget leverer til eksterne brukere og har en kapasitet større enn 10 MW. Konsesjon gis av Norges vassdrags- og energidirektorat. Tilknytningsplikt Tilknytningsplikten for fjernvarme fastsettes ved kommunal vedtekt, og kan bare gjøres gjeldende innenfor konsesjonsområdet. Plikten retter seg i utgangspunktet mot nybygg. I tillegg har Kommunalog regionaldepartementet i en tolkningsuttalelse fra 2004 funnet at tilknytningsplikten kan gjøres 19

20 gjeldende ved hovedombygging, men ikke ved bruksendring. Hovedombygging der hele varmeanlegget berøres, har klare paralleller til nybygging (Kommunal- og regionaldepartementet, 2008). Energiloven Paragraf 5-5 i energiloven regulerer prisen på fjernvarme og slår fast at den ikke kan overstige prisen på elektrisk oppvarming i vedkommende forsyningsområde. Krav til energiforsyning i TEK 10 og energieffektivisering Byggteknisk forskrift (TEK 10) som trådte i kraft juli 2010, stiller blant annet krav til at alle bygninger over 500 m2 skal prosjekteres og oppføres slik at minimum 60 prosent av netto varmebehov (romoppvarming, ventilasjonsvarme og varmtvann) kan dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet og fossile brensler. Tilsvarende skal minimum 40 prosent av netto varmebehov kunne dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet og fossile brensler for bygninger under 500 m2 11. For boligbygg gis det unntak for kravet dersom bygningen har et samlet netto varmebehov under kwh i året eller dersom det kan dokumenteres at kravet fører til merkostnader for forbruker over byggets levetid. En mulig framtidig bestemmelse om at alle nye bygninger skal føres opp i samsvar med lavenergi- og passivhusstandard vil på lang sikt påvirke den totale energibruken til oppvarming betraktelig, og følgelig kunne redusere etterspørselen etter fjernvarme. Energimerking av bygg Forskrift om energimerking av bygninger og energivurdering av tekniske anlegg trådte i kraft 1. januar 2010, og er obligatorisk for nybygg og for alle som skal selge eller leie ut boliger eller yrkesbygg. Yrkesbygg over 1000 kvadratmeter skal alltid ha gyldig energiattest. Energimerkeordningen er todelt med en energikarakter og en oppvarmingskarakter. Energikarakteren fastsettes på bakgrunn av beregnet levert energi til boligen eller bygningen. Metode for beregning er fastsatt i standarden NS Siden fjernvarme har lavere systemvirkningsgrad enn for eksempel elektrisitet vil det virke negativt inn på energikarakteren. Oppvarmingskarakteren viser andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som kan dekkes av annet enn elektrisitet, olje og gass. Skalaen er delt inn i fem farger. Disse er: rødt, oransje, gult, lysegrønt og grønt. Fjernvarmeoppvarming gir en lysegrønn karakter. For å gå grønt må andelen under fossilt og el være lavere enn 30 % (NVE, 2010a). Kostnader ved installasjon av vannbåren varme I dag installeres det vannbåren varme i 40 % av nye yrkesbygg, og i 25 % av nye boliger (Enova Næring, 2010). Kostnadene ved installasjon av vannbåren varme i bygg varierer mye fra prosjekt til prosjekt, og i 2011 koster det i følge (Olsen, 2011) rundt 600 kr/m 2 ekstra å installere vannbåren varme i nye boliger i Norge. Kostnadene ved installasjon er om lag dobbelt så høye i Norge som i Sverige. 11 Kravet vil kunne fravikes dersom det kan dokumenteres at naturforhold gjør det praktisk umulig å tilfredsstille kravet. 20

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiften: 18.02.2010 KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiftens uttrykte formål Norge (Kilde: Finansdepartementet) Sverige (Kilde: SOU) Gi insentiver

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet

Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter av at avgiften på forbrenning av avfall ble fjernet Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 09.07.2014 Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/7165 Saksbehandler: Bernt Ringvold Svar på oppdrag fra KLD om mulige effekter

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Deponiforbud nedbrytbart avfall

Deponiforbud nedbrytbart avfall Deponiforbud nedbrytbart avfall Lise K Svenning Jensen 14. Juni 2006 Deponiforbud for nedbrytbart avfall Hva vil skje med dette avfallet? Gjennomføringen av øvrig regelverk mv. for deponier Hvor står vi

Detaljer

Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer

Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer Fornybar varme skal være den foretrukne løsningen Utfordringer og barrierer Andreas Stokke Rådgiver Disposisjon Varmeområdet TEK 07/10 Tilknytningsplikt Visjon Fornybar varme skal være den foretrukne form

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Trude Tokle, seniorrådgiver i Enova Fagseminar om Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Gardermoen 4. november 2010 Fornybar varme skal være den foretrukne

Detaljer

Enovas støtteprogrammer

Enovas støtteprogrammer Enovas støtteprogrammer Fjernvarme og biovarmesentraler Anders Alseth Rådgiver Enova SF Kort om Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Statsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011

Statsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011 Statsbudsjettet 2012 Høring i energi- og miljøkomiteen 26. Oktober 2011 Fra Norsk Fjernvarme May Toril Moen, styreleder Atle Nørstebø, styremedlem Kari Asheim, Kommunikasjonssjef www.fjernvarme.no 1 Signal:

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land Rammebetingelser for vindkraft Norge sammenlignet med andre europeiske land Per Ove Eikeland Presentasjon for Statoil, 25.11.2009 Innhold Vindkraftens utvikling i Europa Drivkrefter for vindkraftutvikling

Detaljer

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning

Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012

innen fornybar varme Sarpsborg 25 april 2012 Enovas programtilbud innen fornybar varme Rådgiverseminar Østfold Rådgiverseminar Østfold Sarpsborg 25 april 2012 Aktiviteter i hele verdikjeden Krever at flere aktører drar i samme retning Et fungerende

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Nettregulering og fjernvarme

Nettregulering og fjernvarme Nettregulering og fjernvarme Trussel eller mulighet for nettselskapene? Kjetil Ingeberg kin@xrgia.no 3. des. 2009 www.xrgia.no post@xrgia.no Disposisjon Potensial for fornybar varme Aktørbildet Verdikjede

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009 www.fjernvarme.no Hvor miljøvennlig er fjernvarmen? Kl 15.10 Miljønytte ved fjernvarmen i Trondheim, v/sissel Hunderi, Trondheim Energi Fjernvarme Kl 15.35 Virker

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

14-7. Energiforsyning

14-7. Energiforsyning 14-7. Energiforsyning Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2015 14-7. Energiforsyning (1) Det er ikke tillatt å installere oljekjel for fossilt brensel til grunnlast. (2) Bygning over 500

Detaljer

Hafslund Miljøenergi. + prosjekter under utvikling. s.1 Endres i topp-/bunntekst

Hafslund Miljøenergi. + prosjekter under utvikling. s.1 Endres i topp-/bunntekst Hafslund Miljøenergi Bio-El Fredrikstad (HME-BEF) Borregaard Waste to Energy (HME-BWtE) Mosseporten Miljøenergi AS (MME) Slagen Energigjenvinning AS (SLEAS) + prosjekter under utvikling s.1 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS

Energimerking og fjernvarme. av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS Energimerking og fjernvarme av siv.ing. Vidar Havellen Seksjon for energi og infrastruktur, Norconsult AS 1 Energimerking Myndighetene ønsker at energimerket skal bli viktig ifm kjøp/salg av boliger og

Detaljer

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia

fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia Valg av energikilde for grunnlast i et fjernvarmesystem Basert på resultater fra prosjektet Fjernvarme og utbyggingstakt g for Energi Norge Monica Havskjold, partner Xrgia 1. Potensial for fjernvarme 2.

Detaljer

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum

Miljøregnskap for naturgass. Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Miljøregnskap for naturgass Utarbeidet av Norsk Energi på oppdrag fra Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Innhold Norsk Naturgassforening og Norsk Gassforum Status for naturgass i Norge i dag Hvordan

Detaljer

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA VUGGE (LCA) GRAV ENERGI MILJØ FRA ENERGIBEHOV TIL TILFØRT ENERGI Systemgrense. Tilført energi

Detaljer

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Materialgjenvinning tid for nytenkning Lillehammer 9. juni 2010 Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge Hvordan sikre materialgjenvinning? Generelle virkemidler Generelle virkemidler krever et lukket norsk

Detaljer

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Oversikt over programtilbud rettet mot Industrien Fornybar varme Energitiltak

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

Potensialstudie dypgeotermisk energi Siv.ing. Vidar Havellen

Potensialstudie dypgeotermisk energi Siv.ing. Vidar Havellen Potensialstudie dypgeotermisk energi Siv.ing. Vidar Havellen Bakgrunn Enova utlyste konkurranse om utarbeidelse av en potensialstudie for dypgeotermisk energi sist vinter. Norconsult fikk oppdraget. Ser

Detaljer

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem

Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Hvordan virker ulike tiltak inn på Oslos fremtidige energisystem Workshop 27/08 Energiomdanning og fordeling Arne Lind 28.08.2014 Oversikt Metodikk Modellverktøyet TIMES TIMES-Oslo Modellstruktur Forutsetninger

Detaljer

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven)

Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Nettariffer og kommunal energiplanlegging etter TEK 2007 (Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven) Arne Festervoll, ADAPT Consulting AS EBL Tariffer i distribusjonsnettet 14. mai 2008 Bakgrunnen for

Detaljer

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål

Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål Energiutnyttelse av avfall, Trondheim 10.-11.september 2008 Kari Aa, SFT Alternative behandlingsformer for nedbrytbart avfall til energiformål 15.09.2008 Side 1 Forbud mot deponering av nedbrytbart avfall

Detaljer

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011

Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Nettleien 2011 Oppdatert 07.02.2011 Innholdsfortegnelse NVEs inntektsrammer Nettoppbygging Strømprisen og nettleiens sammensetning Hva påvirker nettleien Historisk utvikling Nettinvesteringer NVEs inntektsrammer

Detaljer

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014 Enovas virkemidler Fremtidens energisystem i Oslo Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller 13. februar 2014 Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme

Detaljer

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22.

Klimakur 2020. Energibruk i bygg. Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat. Presentasjon hos Bellona torsdag 22. Klimakur 22 Energibruk i bygg Birger Bergesen Norges vassdrags- og energidirektorat Presentasjon hos Bellona torsdag 22.april 21 Innhold Bygg i perspektiv Fremskrivning av areal og energibruk i bygg Tiltak

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Energimerking av bygninger

Energimerking av bygninger Energimerking av bygninger 1 Bakgrunn for energimerkeordningen EU s Bygningsenergidirektiv, Energy Performance of Buildings Directive, EPBD Mål Redusere primærenergibehovet i byggsektoren Redusere CO 2

Detaljer

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen De beste kundene i nye områder har vannbårne varmesystemer basert på olje/uprioritert el. Fornybar varme må selge seg inn til maks samme pris som kundens alternativ.

Detaljer

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE

Tariffer for utkoblbart forbruk. Torfinn Jonassen NVE Tariffer for utkoblbart forbruk Torfinn Jonassen NVE 2 Utredning om utkoblbart forbruk - bakgrunn OED har fått en rekke innspill vedrørende ordningen og innvirkning på arbeidet med omlegging av energibruken

Detaljer

Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet.

Vedtaket kan påklages til Miljøverndepartementet. BKK Varme AS Postboks 7050 5020 BERGEN Kjartan Aarbø Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no

Detaljer

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013

EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 EMA/BTE onsdag, 4. september 2013 Innledning Da det felles elsertifikatmarkedet mellom Norge og Sverige ble etablert fra 1. januar 2012, var norske småkraftverk 1 bygget mellom 2004 og 2009 ikke inkludert.

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Bioenergidag for Glåmdalsregionen

Bioenergidag for Glåmdalsregionen Bioenergidag for Glåmdalsregionen Støtteordninger - ENOVA GRØNN VARME v/e. Sandberg på oppdrag for: Viggo Iversen Leder Markedsområde Varme, Enova SF Kort om Enova SF Statsforetak eid av Olje- og energidepartementet

Detaljer

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme

Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim. Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Orientering om Enovas varmesatsning Det 18. nasjonale seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 4. februar 2009 Trondheim Trude Tokle Programansvarlig Fjernvarme Enova SF Formål: Å fremme en miljøvennlig

Detaljer

Konkurransen om avfallet

Konkurransen om avfallet Konkurransen om avfallet Tall og fakta 2 200 medlemsbedrifter Nærmere 120 000 ansatte i bedriftene Omsetning: ca. 757 mrd. kr Eksport: ca. 300 mrd. kr Ingen framtid uten teknologi - ingen teknologi uten

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Enovas programtilbud innen fornybar varme. Rådgiverseminar Bergen 16 oktober 2012

Enovas programtilbud innen fornybar varme. Rådgiverseminar Bergen 16 oktober 2012 Enovas programtilbud innen fornybar varme Rådgiverseminar Bergen 16 oktober 2012 Fornybar varme Fornybar varme skal være den foretrukne formen for oppvarming innen 2020 Aktiviteter i hele verdikjeden Fornybar

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!

Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain

Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar. Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain Program for energitiltak i anlegg nytt program fra 1. februar Rådgiversamling Stavanger, 19.03.2013 Merete Knain Program for energitiltak i anlegg målgrupper og typiske tiltak Enovas "åpen klasse" Veianlegg

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi

Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012. Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Elsertifikater og fornybardirektivet PF Norsk Energiforening 19. april 2012 Mari Hegg Gundersen Seksjon for fornybar energi Innhold Veien til elsertifikatmarkedet Regelverket NVEs rolle Tilbud av sertifikater

Detaljer

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn

Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen. SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Varmemarkedets utvikling og betydning for fleksibiliteten i energiforsyningen SINTEF Energiforskning AS SINTEF Byggforsk SINTEF Teknologi og samfunn Innledning Kort oversikt over historisk utvikling Scenarier

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer