Innhold. Takk Forord til norsk utgave Introduksjon Hvordan skal man bruke denne boken Bokens tre deler...

Transkript

1 Innhold Takk Forord til norsk utgave Introduksjon Hvordan skal man bruke denne boken Bokens tre deler Del 1 LÆRING I KLASSEROMMET Kapittel 1 Hvorfor liker ikke elever å lære på skolen? Willingham-tesen Willingham-tesen urovekkende nær sannheten Elevene burde da like skolen bedre? Å få elevene til å tenke: Kravene i klasserommet Vansker med å bruke kunnskapen vi har Vi motiveres av kunnskapsgap, men demotiveres av store avgrunner Vi stoler på hukommelsen snarere enn på tenkningen Hvordan skolelæring skiller seg fra tidligere sosial læring Refleksjonsspørsmål Forsknings- og litteraturreferanser Kapittel 2 Er kunnskap en hindring for læring? Eksperter undervurderer oppgavenes vanskegrad for nybegynnere Eksperter kan være dårlige på å kommunisere og gi signaler Elevene setter pris på kunnskapsrike lærere Refleksjonsspørsmål Forsknings- og litteraturreferanser... 50

2 6 innhold Kapittel 3 Lærer elev-relasjonen Mot positive relasjoner Nærhet og konflikt Skolen som buffer Skolen som moderator for utviklingsforløp Å vippe bryteren Refleksjonsspørsmål Forsknings- og litteraturreferanser Kapittel 4 Din personlighet som lærer Kan elevene dine stole på deg? Det er kommunikasjon og handling, ikke personlighet Øyeblikkseffekten på skolen Kan vi oppdage når elevene bløffer? Hjelpesøkende atferd et tegn på tillit i klasserommet Elevene stoler på lærerne Refleksjonsspørsmål Forsknings- og litteraturreferanser Kapittel 5 Tid en indikator på læring Det konseptuelle grunnlaget for tidsanalyser Forskningsgrunnlaget Vi setter den enkle teorien i perspektiv Tid og dybdelæring Refleksjonsspørsmål Forsknings- og litteraturreferanser Kapittel 6 Forelesningsmetoden og læring Konflikter mellom ulike undervisningsmetoder Fordeler og ulemper med forelesningsmetoden Å forstå hvordan vi bearbeider informasjon: Flere problemer med forelesningsmetoden Refleksjonsspørsmål Forsknings- og litteraturreferanser... 91

3 innhold 7 Kapittel 7 Undervisning for automatikk i grunnleggende faglige ferdigheter Uten automatikk har man redusert kapasitet til å tenke og forstå ord i minuttet din naturlige lesehastighet Å forstå barns leseproblemer Kulturelt fremskritt: Fra muntlig evne til å lese tekst nøyaktig Å fremme det enkle synet på lesing Paralleller til matematikk: Viktigheten av å huske tallkombinasjoner Hvorfor det er vanskelig å lære tallfakta Manglende automatikk fører til stor belastning Hvordan kan man lære bort automatikk? Refleksjonsspørsmål Forsknings- og litteraturreferanser Kapittel 8 Tilbakemeldingenes rolle Å tilpasse tilbakemeldinger til kunnskapsnivå Å gjøre tilbakemeldingsprosessen mer effektiv Å rose eller ikke rose Når ros virker demotiverende Tilbakemeldinger i en profesjonell verden Refleksjonsspørsmål Forsknings- og litteraturreferanser Kapittel 9 Komplisert kunnskap, sosial modellering og tydelig undervisning Å lære sammensatte ferdigheter: Eksponering er viktig, men ikke nok De La Paz og Felton: Undervisning i dokumentanalyse på videregående nivå Undervisning i vitenskapsprinsipper på universitetsnivå (Feldon mfl.) Effektive tankeverktøy kan læres bort Individet og kunnskapsbyggingen Observasjonslæring for kunnskapsbygging Kraften i direkte kunnskapsoverføring mellom mennesker Refleksjonsspørsmål Forsknings- og litteraturreferanser Kapittel 10 Ekspertise Historisk bakgrunn for ekspertiseforskningen

4 8 innhold Sju grunnleggende trekk ved ekspertise Eksperter utmerker seg innenfor sitt felt Eksperter oppfatter store og meningsfylte mønstre Eksperter kan arbeide raskt og løse problemer med få feil Eksperter har forbausende godt korttidsminne innenfor sitt felt Eksperter ser og representerer problemer på et dypere eller prinsipielt nivå, mens nybegynnere retter søkelyset mot overflatiske aspekter Eksperter bruker mer tid på grundig og kvalitativ problemanalyse Eksperter er gode på selvovervåking Andre kjennetegn ved eksperter Den ubevisste informasjonsbearbeidingens rolle Refleksjonsspørsmål Forsknings- og litteraturreferanser Kapittel 11 Hvordan utvikles ekspertise? Bloom-rapporten Praksis må til men hva slags praksis? Praksis som en bevisst, målrettet aktivitet Hvorfor praksis ikke alltid er nok når man vil bli dyktigere Automatikk: Positive og negative sider Hva er så medfødt talent? Refleksjonsspørsmål Forsknings- og litteraturreferanser Kapittel 12 Undervisningsekspertise På hvilken måte er disse funnene relevante for oss? Eksperimenter og det virkelige liv Observasjoner av ekspertlærere i arbeid Refleksjonsspørsmål Forsknings- og litteraturreferanser Del 2 LÆRINGSGRUNNLAGET Kapittel 13 Kunnskapstilegnelsen Seks prinsipper for å tilegne seg kunnskap

5 innhold 9 1. Læring krever tid, innsats og motivasjon Konsentrasjonsspennet er kort Fordelt praksis er mer effektivt enn komprimert praksis Effekten av tidligere kunnskap er stor Bevisstheten din responderer godt på multimediainformasjon For å lære må hjernen din være aktiv Seks prinsipper for å bevare kunnskap i hukommelsen Å gjenkjenne er lett; å huske er vanskelig Vi husker lettest den første og siste informasjonen vi får Vi glemmer over tid Hukommelse er en svært konstruktiv prosess Spareprinsippet: Det vi har glemt, kan fortsatt hjelpe Hukommelsen din blir utsatt for forstyrrelser Fem aspekter ved å håndtere informasjonsoverbelastning Læring er ikke alltid morsomt Læring legger press på mentale ressurser Det er viktig å utvikle mestringsstrategier Kilder til overbelastning kan identifiseres Overbelastning gjelder oss alle Multilagerteorien Ikonisk minne Korttidsminnet eller arbeidsminnet Langtidsminnet Behovet for å utvikle effektive læringsstrategier Refleksjonsspørsmål Forsknings- og litteraturreferanser Kapittel 14 Hvordan kunnskap lagres i hukommelsen Sensorisk gjenkjennelse: Sensitive diskrimineringer Kunnskapstråder: Hvordan vi håndterer enkle assosiasjoner Ideer: Kunnskap som proposisjoner Kognitive skjemaer: Kunnskapen organiseres Mentale modeller: Å ta skjemaet i bruk Prosedural kunnskap: Læringshandlinger Refleksjonsspørsmål Forsknings- og litteraturreferanser

6 10 innhold Kapittel 15 Må læring være bevisst? Kroppsbevegelsenes rolle Implisitt læring er overalt Læring som en ubevisst aktivitet Implisitt sosial læring Implikasjoner på implisitt læring Gestikulasjoner for å avdekke og bruke implisitt kunnskap Gestikulasjoner kan hjelpe tenkning og kommunikasjon Barn påvirkes av voksnes gestikulasjoner Refleksjonsspørsmål Forsknings- og litteraturreferanser Kapittel 16 Effektene av kognitiv belastning Bevissthetens arkitektur Å takle kompleksitet: Elementer i samspill Kilder til kognitiv belastning Å hjelpe elevene til å lære ved å redusere belastningen Problemet med problemløsning Eksemplenes kraft Er den kognitive belastningen mindre i grupper? Å forbedre undervisningsmateriell Kognitiv belastningsteori og undervisning Refleksjonsspørsmål Forsknings- og litteraturreferanser Kapittel 17 Hukommelsen og hvordan den utvikler seg Dine første minner: Språkets rolle Samtaler er utviklingsmessige grunnsteiner for hukommelsen Å begynne på skolen: Barnet blir elev og kognisjonen endrer seg drastisk Jill tilpasser seg elevrollen Klasseromsbasert forskning: Underviser lærerne i hukommelsesferdigheter? Gir noen lærere bedre undervisning i hukommelsesferdigheter enn andre? Refleksjonsspørsmål Forsknings- og litteraturreferanser

7 innhold 11 Kapittel 18 Hukommelsesteknikker som sportsgren, kunstform og undervisningsverktøy Det mentale treningsprogrammet Bør vi trene hukommelsen? Et balansert perspektiv Bør vi undervise i memoteknikker? Et spekter av innholdsrelaterte memoteknikker Hukommelsesteknikker i full klasse Refleksjonsspørsmål Forsknings- og litteraturreferanser Kapittel 19 Å analysere elevenes læringsstil En kort relevant historie: Hvorfor utviklet dette feltet seg? Preferanser og stil Indivuelle forskjeller Tilpasningsproblemet Viktige gjennomganger av den empiriske forskningslitteraturen Refleksjonsspørsmål Forsknings- og litteraturreferanser Kapittel 20 Multitasking: En utbredt misoppfatning Hva er multitasking? Den skjulte, men høye prisen for mentale skift Hva med bilkjøring? Multitasking og læring: Problemet med å opprettholde oppmerksomheten Kan multitasking være nyttig? Ja, for å unngå kjedsomhet Refleksjonsspørsmål Forsknings- og litteraturreferanser Kapittel 21 Digitalt innfødte Behovet for dataferdigheter Kan mennesket endre seg? Evaluering av datamaskinens rolle i undervisningen Refleksjonsspørsmål Forsknings- og litteraturreferanser

8 12 innhold Kapittel 22 Internett og overflatisk tenkning Kritikernes synspunkt Kan mennesket egentlig endre seg? Internett som informasjonskilde Refleksjonsspørsmål Forsknings- og litteraturreferanser Kapittel 23 Hvordan musikk virker inn på læring Hva er effekten av bakgrunnsmusikk? Kan visse musikkformer endre hjernen vår slik at vi presterer bedre? Er musikkundervisning fordelaktig på andre områder? Refleksjonsspørsmål Forsknings- og litteraturreferanser Del 3 KJENN DEG SELV Kapittel 24 Selvtillitens tre skjulte nivåer Sprekker i teorien om selvfølelse Selvtillit som opplevd kompetanse Det tredje nivået: Selveffektivitet Å skille faktisk selveffektivitet fra overdrevne selvbekreftelser Psykologien bak selvtillit Å tilpasse innsatsen Verdien av overdreven selvtillit Refleksjonsspørsmål Forsknings- og litteraturreferanser Kapittel 25 Selvhevdelse og dum dummere-effekten Mennesker vet at de er gode Hvorfor hevder vi oss? Vi kan ta æren fordi vi har fortjent det Muligheten for selvvurdering Selvbildets innvirkning på selvvurderinger Dum dummere-effekten Å ta seg vann over hodet

9 innhold 13 Hukommelsen og dum dummere-effekten Er et overdrevent selvbilde bra eller dårlig? Selvbildet og sosiale relasjoner Refleksjonsspørsmål Forsknings- og litteraturreferanser Kapittel 26 Å oppnå selvkontroll Stanford-funnene og skiftet i selvkontrollteorien Selvkontroll et utviklingsmessig karaktertrekk Videre empiri for selvkontrollens kontinuitet Selvkontroll et karaktertrekk i voksen alder Selvkontroll som en personlig kapasitet: Egoutmattelsens rolle Hvordan utmattelseseffekter kan ødelegge livet ditt Å lære seg selvkontroll: Fra reaktiv til proaktiv modus En ny tilnærming til viljestyrke Å motstå fristelser gjennom sosial læring Å motstå fristelser: Mentale nedkjølingsstrategier og hvis så-planlegging Refleksjonsspørsmål Forsknings- og litteraturreferanser Kapittel 27 Nevrovitenskapen om smilet. Et grunnleggende verktøy i undervisning Forskningen om smilet Kraften i 43 små muskler Hva viser smilet? Smilet som et naturlig språk Oppfatningen av oppriktighet Ansiktssignaler som tegn på forståelse Smilet en nødvendig komponent hos profesjonelle Flere måter å lese andre mennesker på Å anerkjenne mennesker som individer betyr å omklassifisere dem Refleksjonsspørsmål Forsknings- og litteraturreferanser Kapittel 28 Å være en sosial kameleon Å måle mellommenneskelige reaksjoner Tidsavpasning

10 14 innhold Å samsvare kroppsholdninger Den sosiale kameleonen i oss alle Å bygge relasjoner Er kameleonliknende atferd innebygget i oss? Bevisstheten er et speil Hva kan speilnevronene gjøre for deg? Refleksjonsspørsmål Forsknings- og litteraturreferanser Kapittel 29 Usynlige gorillaer, uoppmerksom blindhet og oppmerksomhet En form for blindhet? Chabris og Simons klassiske undersøkelse Hva har vi lært fra forskningen på uoppmerksom blindhet? Hvorfor trening ikke kan redusere uoppmerksom blindhet Naturlig uoppmerksom blindhet og overbelastningens offer Implikasjoner for instruksjon og ledelse Refleksjonsspørsmål Forsknings- og litteraturreferanser Kapittel 30 Rask og langsom tenkning. Den indre roboten Kan de to bevissthetene være i konflikt? Opprinnelsen til teorier om dobbeltsystemer Empiri for de to mentale systemene Kan skrifttyper som er vanskelige å lese, hjelpe deg å tenke? Den hardtarbeidende roboten inni deg Vi må fortsatt «forklare» hva roboten gjorde System 2 det utøvende systemet Vårt nødvendige, mentale samarbeid Øyeblikkseffekten Perspektiv på et øyeblikk Refleksjonsspørsmål Forsknings- og litteraturreferanser Kapittel 31 IKEA, innsats og verdi Vi verdsetter eget arbeid De eksperimentelle funnene Den underliggende psykologien bak IKEA-effekten

11 innhold 15 Eierskapseffekten Eierskap og innsats i klasserommet: Respektfulle tilbakemeldinger Følelsen av å bli (u)rettferdig behandlet To andre eksperimenter fra forskergruppen som ga oss IKEA-effekten Refleksjonsspørsmål Forsknings- og litteraturreferanser Litteratur