Langhus detaljreguering Oppsummering og oversikt over inkomne merknader til varsel om reguleringsplan Ski kommune

Transkript

1 Langhus detaljreguering Oppsummering og oversikt over inkomne merknader til varsel om reguleringsplan Ski kommune Avsender Dato Hovedpunkter i merknad/uttalelse Kommentarer Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen har vurdert varslet planarbeid ut fra regionale og nasjonale retningslinjer og viser til Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene av 1. mars 2017 ( under «plan og bygg, arealforvaltning») samt Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging av ( Fylkesmannen har ingen merknader til varslet materiale. Tas til orientering. Oslo og Akershus fylkeskommune Fylkesrådmannen viser til RP-ATP og krav til arealeffektivt utbyggingsmønster samt bevaring av overordnet grønnstruktur. Fylkeskommunen har ingen merknader til varslet materiale. Tas til orientering. Statens Vegvesen Statens vegvesen viser til brev mottatt den med varsel om oppstart av detaljregulering for Langhus svømmehall. Det vises videre til innspillsmøte den og imøteser dialog om adkomstløsning, gangog sykkelveg mv. Det er krav om utarbeidelse av teknisk plan for tiltak som berører fylkesvegen og gangog sykkelveg langs fylkesvegen. Teknisk plan må godkjennes av Statens Vegvesen. Statens vegvesen forutsetter at detaljreguleringsplanen ikke legges ut til offentlig ettersyn før teknisk plan er godkjent dersom det er tiltak som skal gjennomføres innenfor nytt formål. Dette for å sikre at det avsettes tilstrekkelig plass i planen. Det er inntegnet formål for gangog sykkelveg til denne detaljreguleringen. Dette formålet er tilpasset forslaget med ny svømmehall og det er sikret grøft på 1,5 meter på hver side av gangog sykkelvegen. Forslaget skal uttegnes som teknisk plan parallelt, i høringsfasen. Endelig løsning skal avklares i videre dialog med kommunen og Statens vegvesen før vedtak av planen. Byggegrenser til fylkesvei skal være 20 meter og er ivaretatt i plankart

2 Hafslund Nett AS Hafslund Nett AS (HN) viser til elektriske anlegg i det aktuelle planområdet og viktigheten av å ta hensyn til de anlegg som det er nødvendig for nettselskapet å drifte og etablere samt ivaretakelse av driftsveier. HN påpeker at den som utløser tiltak i strømforsyningsnettet, både flytting, nyanlegg og forsterkning, må dekke kostnadene med tiltaket. Kostnadene inkluderer eventuelle erverv av nye stedsvarige (evigvarende) bruksrettigheter. Det må avklares i hvilken grad eksisterende kabler eventuelt kan benyttes, og om nye kabler må legges. Det er viktig at det planlegges slik at ny bebyggelse og anlegg ikke kommer i konflikt med nettselskapet sine anlegg, dette gjelder særlig høyspenningsanlegg. Dersom planen forutsetter at eksisterende høyspenningsanlegg må flyttes eller legges om, må det settes av arealer til nye traseer og/eller nettstasjon(er). Nye traseer må gis rettigheter med minst like gode vilkår som det nettselskapet har til de eksisterende traseene/nettstasjonen. HN viser til at Byggeforbudsbeltet langs den aktuelle kraftledningen er totalt 21 meter, det vil si 10,5 meter målt horisontalt til hver side fra senter av ledningen. Nettselskapet ber om at traseen med byggeforbudsbeltet registreres i planen som en hensynssone (faresone) med kode 370 høyspenningsanlegg. Kraftledningen har restriksjoner som beskrevet i vedlegg. Videre må planlagt ny bebyggelse eller andre tiltak som kommer i konflikt med elektriske anlegg ta hensyn til det elektriske anlegget: - Nye kabler eller luftledninger som skal erstatte eksisterende anlegg, må minimum ha overføringskapasitet som tilsvarer den kapasiteten anlegget har i dag. - Omlegging kan være tidkrevende og bør tas inn som krav til særskilt rekkefølge for gjennomføring av de enkelte tiltakene i planen - Det kan bli nødvendig å stille krav om tider på året som utkobling må være avgrenset til og hvor lenge anlegget kan være utkoblet. - Omlegging av anlegg med spenning høyere enn 24 kv fordrer at vi søker NVE om endringer i de respektive anleggskonsesjonene for anleggene. Endring i anleggskonsesjon forutsetter blant annet at det finnes ekstern evne og vilje til full kostnadsdekning. Det kan bli behov for å sette av arealer inntil 35 kvm (ca. 5,5 m x 6,5 m) til å etablere en ny nettstasjon innenfor planavgrensningen. Nettstasjonen skal stå minst 5 meter fra bygning med brennbare overflater, og avstanden gjelder også til terrasser og Hensynet til nettselskapets driftsveier skal ivaretas. Byggeforbudsbeltet er videreført i plankart. Det vil ikke være aktuelt med omlegging eller erstatning av eksisterende anlegg. Det legges opp til ny trafo i bygget, ledninger til denne går i bakke, og vil ligge over flomsone.

3 Norges vassdrags- og energidirektorat lignende brennbare utstikk som er direkte knyttet til bygget. For å sikre en optimal strømforsyning, ønskes en nettstasjon plassert sentralt i planområdet. Nettselskapet ber om at forslagsstiller oppgir hvilket effektbehov planområdet har. Av hensyn til blant annet trafikksikkerheten ønskes frittliggende nettstasjoner plassert minimum tre meter fra veikant og utenfor veiens frisiktsoner. Fortau, gangog sykkelvei regnes også som veikant. Av hensyn til blant annet akustisk støy, anbefaler nettselskapet at ny nettstasjon plasseres minimum 10 meter fra ny bebyggelse. Det må synliggjøres byggegrenser mot nettstasjoner i Reguleringsbestemmelsene. Dersom reguleringsplanen ikke har satt av areal til nettstasjon, ber nettselskapet om at følgende presiseres i planbestemmelsene: - Nettstasjoner tillates oppført inntil 1 m fra eiendomsgrense og at det generelt er 5 m byggegrense rundt nettstasjoner. - Nettstasjoner tillates oppført også utenfor regulerte byggegrenser og kommer i tillegg til tillatt utnyttelsesgrad. Nettstasjoner kan også etableres i egne rom i bygg. Størrelse på rommet må være minimum 16 kvm, og det stilles særskilte krav til utforming av rommet, samt til adkomst og ventilasjon m.v. Nettselskapet gjør oppmerksom på at spenningsnivået for ledningsanleggene ikke må påføres i planen, herunder plankartet. Kraftledninger skal på kart ha en enhetlig utforming, uavhengig av spenningsnivå og eventuelle fysiske forskjeller. Parallelle ledninger som går i samme trasé, skal tegnes som én ledning. Høyspenningskabler under bakken tegnes ikke inn på kartet. HN viser forøvrig til Forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften) 6-2, og NVEs Veiledning til forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen, pkt og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er nasjonal sektormyndighet med innsigelseskompetanse innenfor saksområdene flom-, erosjon- og skredfare, allmenne interesser knyttet til vassdrag og grunnvann, og anlegg for energiproduksjon og framføring av elektrisk kraft. NVE gir råd og veiledning om hvordan disse saksområdene skal hensyntas ved utarbeiding av arealplaner etter plan- og bygningsloven. NVE påpeker at god arealplanlegging er et viktig virkemiddel for å forebygge skader fra flom- erosjon og skred. Plan- og bygningsloven og byggeteknisk forskrift (TEK17) Effektbehovet er oppgitt til ca 1440kW ved 1600 kva, kfr vedlagte effektbudsjett. Ny nettstasjon plasseres i bygget. Det er avsatt minimum 16 kvm og utforming samt adkomst og ventilasjon Ivaretas i videre planarbeider. I dette prosjektet ivaretas utforming av nettstasjon i videre prosjekteringsarbeider. Det forventes at kravene til utforming av traforommet videreføres av utbygger i byggesaksfasen. Tiltaket kommer ikke i konflikt med flomsone. Flomveier som skal sikres, er ivaretatt i planens bestemmelser.

4 setter tydelige krav til sikkerhet mot flom, erosjon og skred ved planlegging og utbygging. På reguleringsplannivå vil det ofte være behov for en detaljert fagkyndig utredning av faren. Hensyn til klimaendringer skal også vurderes. NVE påpeker allmenne interesser knyttet til vassdrag og grunnvann. Tiltak som kan medføre skader eller ulemper for allmenne interesser, kan utløse konsesjonsplikt etter vannressursloven. NVE kan avgjøre at reguleringsplan kan erstatte konsesjon, dersom vassdragsinteressene er godt nok ivaretatt i planen. NVE påpeker også at et velfungerende system for produksjon og overføring av energi er avgjørende for samfunnet. Planen må hensynta anlegg som har konsesjon etter energi- og vassdragslovgivningen. Dersom planen berører NVEs saksområder, skal NVE ha tilsendt planen ved offentlig ettersyn. Langhus AIL Langhus AIL (Allianseidrettslag) påpeker at det er viktig at arealene innenfor idrettsparken blir disponert riktig, og at fremtidig planlegging fokuserer på langsiktige løsninger. Langhus AIL viser til KP mål for Langhus; «Sentrumsområdene på Langhus bør utvikles for å gi bedre trivsel, rekreasjon, tilhørighet og identitet for Langhus sin befolkning hele livet.» Langhus AIL påpeker at organisasjonen skal ivareta mange og store interessegrupper og ønsker å ivareta eksisterende og nye innbyggeres interesser, med fokus på oppvekst og miljø, aktivitetstilbud for alle, fokus på trafikksikkerhet og en bærekraftig utvikling. Forbundet påpeker at trafikksikkerheten må prioriteres. Ved å etablere en rundkjøring i krysset Bøleråsen/Vevelstadveien og lage ny adkomst til STIL Arena og området rundt, kan man sikre gående og syklende fra trafikkuhell. Ved å etablere en rundkjøring vil også trafikkutfordringen løses med gjennomgangstrafikk gjennom krysset Bøleråsen/Vevelstadveien. Langhus AIL påpeker at krysset er utfordrende for alle trafikanter. Utbygging på Jonsrudåsen, vil belaste krysset med enda mer bil- og busstrafikk. I anleggsperioden for svømmeanlegget vil en rundkjøring muliggjøre enklere adkomst for tunge anleggsmaskiner, samt ta bort en del av støy- og støvutfordringene ved Vevelstadstasjon i anleggsperioden. Det vil også åpne for muligheter for plassering av en anleggsrigg nord for svømmeanlegget ved å åpne for adkomst via krysset Aktivitetstilbud, fokus på trafikksikkerhet og bærekraftig utvikling skal ivaretas i videre planarbeider. Trafikksikkerheten vil være et viktig tema i miljøoppfølgingsplan til anleggsarbeider og i svømmehallens driftsituasjon. Bestemmelser til planen ivaretar dette. Den foreslåtte rundkjøringen ligger utenfor varslet planavgrensning og er ikke en del av denne reguleringsplanen. Planen foreslår at endelig adkomst vurderes endelig når utbygging av IA/BB1, IA/BB/T1 og IA/BB/T2, blir aktuelt.

5 Bøleråsen/Vevelstadveien. Arealet kan senere brukes som parkering for buss ved store arrangementer og/eller vanlig parkering. Figuren illustrerer lokalisering for foreslått løsning: Langhus AIL har skissert kortsiktig og langsiktig effekt. Kortsiktig effekt; En rundkjøring vil sikre trygg adkomst i anleggsperioden. Trafikksikker løsning for Bøleråsen/Vevelstadveien. Flytte støy- og støvutfordringene vekk fra Vevelstad i anleggsperioden. Mulig riggområde for entreprenør Langsiktig effekt; Trygg adkomst til idrettsparken for gående og syklende. Unngå trafikk gjennom industriområde (Berghagan) Muliggjøre kort vei for turgåere til Tusse og Møllerenga. Mulig adkomst ved utbygging av IA/BB/T1, IA/BB/T2 og IA/BB1 Langhus AIL foreslår videre at ved å plassere svømmehallen i forhold til optimal videreutvikling av parken, har man mulighet til å frigjøre arealer for en mest mulig hensiktsmessig plassering av flerbrukshallen som er prioritert i Handlingsprogram kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv.

6 Langhus AIL ønsker at flerbrukshallen bør bli et allbrukshus for innbyggerne på Langhus, ikke bare for den organiserte idretten og en adskilt del av huset bør kunne avsettes for kulturtilbud. Bygget bør innenfor den økonomiske rammen, kunne bli et signalbygg med rom for kommunale formålstjenester for barn, ungdom og eldre. Plassering kan sees i sammenheng med innspillet om flerbrukshall fra Langhus Turn under. Innspill til planarbeidet fra Langhus IL Fotball: Langhus IL Fotball har over 800 medlemmer og belastningen på dagens arealer er ca 100 %. Haugjordet ungdomsskole er bruker på dagtid og sannsynligvis vil nye Follo Barne- og ungdomsskole bruke anlegget. Follo FK G16 og G19 har også treninger/ kamper på Langhus. Langhus IL er bekymret for at utbygginger rundt Langhus vil føre til en underkapasitet i løpet av få år. Hovedbanen bør snus 90 grader og det bør etableres 2 nye 11 er baner for å dekke kapasitetsbehovet fremover. Langhus IL peker på at nytt svømmeanlegg bør plasseres i forhold til fremtidige tiltak for banebehov. Dersom nytt svømmeanlegg blir trukket så langt øst som mulig for å få plass til 2 11 er baner vil dette medføre at eksisterende gangvei forbi Langhuset i retning Bøleråsen må flyttes som skissert: Planen har lagt til rette for at to 11 er baner kan tilpasses innenfor eksisterende område for 11 er bane. Dersom eksisterende gang/sykkelvei beholdes og svømmehallen plasseres i forhold til G/S, vil det ikke bli plass til å etablere 2 11 er baner. Alternativet er å plassere 2 11 baner på arealene rundt den eksisterende naturgressbanen, felt IA/BB1 i reguleringsplanen.

7 Tiltenkt salg av eiendom og bygging av boliger kan skape konflikt med idrettens behov og medføre at idrettslaget ikke kan opprettholde et godt treningstilbud. «Riktig» plassering vil skape gode muligheter for videreutvikling av Langhus idrettspark, kompakte anlegg, rimeligere driftskostnader og muligheter til salg av arealene som i dag er tiltenkt idretten. Langhus IL påpeker videre at reguleringen bør ta hensyn til plassering av tekniske anlegg for å ivareta muligheten for å legge undervarme på fotballbanen(e). Overskuddsvarme fra svømmeanlegget bør sees i sammenheng med dette tiltaket. Langhus IL påpeker at ny adkomst til idrettsparken via rundkjøring Vevelstadveien/ Bøleråsen vil medføre at eksisterende 7 er bane fjernes. Ettersom banen er helt nedslitt, og den må opparbeides med ny drenering og nytt kunstgress, mener Langhus IL Fotball at investeringen heller bør gjøres på etablert grusareal bak STIL Arena. Planen vil legge til rette for kommende banebehov så langt dette er formålstjenlig i hht vedtaket om ny svømmehall. Tar til orientering. Salg av eiendom er utenfor planens mandat å løse. Plassering av baner er utenfor planens mandat å løse. Langhus IL Fotball påpeker viktigheten av å plassere svømmehallen riktig og kompakt mtp korte føringsveier og kommende banebehov.

8 Langhus AIL Turn peker på økende antall medlemmer og dårlige lokaler i den eksisterende gymsalen på Vevelstad ungdomsskole. Langhus AIL Turn disponerer gymsalen ca 100 % av tiden pr. i dag. Den benyttes 6 timer daglig 6 dager i uken og er opprustet til turnbruk fra private midler. Det er behov for å erstatte dagens lokaler med et moderne anlegg tilpasset turnaktivitet. Kommunestyrets vedtak 156/15 av den 15/ sikrer nybygging av flerbrukshall tilrettelagt for turn med erstatning av gjeldende fasiliteter. Ski kommune har sikret seg bruksrett til de to bygningene ut I kommunevedtaket står det følgende: «Svømmehallen med tilhørende garderobe og gymsalen kan rives, og arealet med tilhørende parkeringsplass må omdisponeres til bolig. Rivningen forutsetter at et nytt, minst tilsvarende svømmeanlegg er etablert et annet sted på Langhus. Kapasiteten på gymsalen for ulike aktiviteter må erstattes før den kan rives» Det legges til rette for en flerbrukshall, nord for svømmehallen i planen. Dette vil ivareta behovene for flere ulike aktiviteter som håndball, kampsport og turn. Langhus AIL Turn er bekymret for at planer for erstatning for gymsalen ikke medtas. Forbundet ønsker at vedtaket fra kommunestyret blir fulgt opp og at et alternativ til dagens løsning er etablert når gymsalen rives. Forbundet ønsker at flerbrukshall blir plassert i forlengelse av svømmehallen, og medtas i detaljprosjekteringsfasen. Forbundet påpeker at dersom flerbrukshallen plasseres et annet sted i idrettsparken, bør planlegging/forprosjekt av et allbrukshus prioriteres høyt. For utforming av anlegg påpeker Langhus AIL Turn at det ideelle er en flerbrukshall tilrettelagt for turn der man også kan drive andre aktiviteter i tillegg til turn. Det optimale for selve turnaktiviteten er 45x25 m grunnflate og takhøyde på 9 m. Ved å forlenge hallen noe kan andre aktiviteter pågå samtidig som turngruppa trener. Ved å dele hallen i tre vil man oppnå en optimal bruk av hallen og samtidig ivareta tilpasning til turnaktivitet med faste installasjoner. Ved bruk av skillevegger mellom de tre delene vil flatene kunne utnyttes optimalt til mange ulike aktiviteter. Langhus AIL Turn ønsker å kunne tilby barn og ungdom et bredt spekter av turnaktiviteter, samt tilpasset trening i sal for voksne og eldre. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) sikrer kommunens innbyggere rett til flerfoldige aktiviteter.

9 Lokal Agenda 21 forumet La 21-Forumet er positive til at et nytt svømmeanlegg er under etablering på Langhus. Forumet peker på positive effekter av svømmehallen som helsetiltak og tiltrengt svømmeopplæring. I tillegg peker forumet på god lokalisering nært kommunikasjonsknutepunktet Vevelstad stasjon og bussholdeplass for Drøbak- Bøleråsen-bussen. Forumet ønsker at trafikkadkomsten hovedsakelig legges fra rundkjøring i krysset Skoglia/ Vevelstadveien. Forumet mener det blir riktig å lede trafikken inn nordfra og til et parkeringsanlegg under deler av bygget. Gang- og sykkelveien mot Haugjordet ungdomsskole bør føres i bru over den nye aksen. En ny akse vil berøre en del av 7er-banen slik den ligger i dag. Forumet peker på at framtidig planlagt utbygging rundt Vevelstad stasjon og tomten til ungdomsskolen vil medføre stor trafikkbelastning og det vil være fornuftig å føre trafikken til svømmehallen nordfra. Forumet påpeker at det ikke er ønskelig med en adkomst fra Gml Vevelstadvei som føres forbi Langhuset til p-anlegg fordi dette opptar mye areal og fører til konflikt mellom biler og gående/syklene. Forumet ønsker heller at grøntområdet mellom Langhuset og fotballbanene bevares og utvikles parkmessig. Forumet er bekymret for energibruk og peker på kommunens bevissthet rundt energiløsninger. Forumet ønsker at det legges opp til gode gjenvinningsløsninger som solvarme, bergvarme eller biomasse. Forumet ønsker at bygningsmaterialene oppfyller miljøkrav benytter tre i konstruksjonen der det er egnet. Forumet peker på stedlig utforming som premissgiver for bygget og at det tas inn elementer av tidligere bebyggelse. Som eksempel pekes det på låven som sto der inntil nylig. En svømmehall må ha fasiliteter i tillegg til selve bassenget så som garderober, publikumsområder, kontorer for ansatte og eventuelt svømmeklubben. Forumet påpeker at det ønskes kiosk eller kafé. Forumet ønsker at ungdomsklubben Lavesi får nye lokaler, evt integrert i den nye svømmehallen. Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) sikrer kommunens innbyggere rett til svømmeopplæring Mtp adkomst fra nord er dette utenfor prosjektets mandat å løse. Energiløsninger skal løses i hht Pbl, forskrifter og TEK17, kap 13 Miljø og helse. I tillegg har kommunen egne mål vedtatt i «klima og energiplan»; Alle nye bygg over 300 m2 skal tilknyttes konsesjonsplikt. Fasiliteter følger av Veileder Svømmehaller: Anleggshåndbok for svømmeanlegg (rev ). Vedrørende arkitektur og estetikk og miljø følger det krav i veileder Idrettshaller Planlegging og bygging samt fra vedlegg bak i

10 "Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet" (V-0732). Vedrørende arkitektur og miljøforhold gjelder både for flerbrukshallen og svømmehallen Kulturdepartementets skriv V-0914 B og V-0915 B