Ski kommune - Varsel om igangsatt detaljregulering - Langhus svømmehall - gbnr 107/1 og 107/247 samt del av 107/ Fylkesmannens uttalelse

Transkript

1 Ski kommune Postboks Ski Tordenskiolds gate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon Organisasjonsnummer NO Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: 2017/ FM-M Saksbehandler: Lise Weltzien Direktetelefon: Dato: Ski kommune - Varsel om igangsatt detaljregulering - Langhus svømmehall - gbnr 107/1 og 107/247 samt del av 107/ Fylkesmannens uttalelse Vi viser til brev fra Ski kommune av Fylkesmannens rolle i planprosessen er å formidle overordnede føringer innenfor våre fagområder og se til at nasjonale og regionale mål og retningslinjer blir ivaretatt i planarbeidet. Fylkesmannen har vurdert varslet planarbeid ut ifra regionale og nasjonale hensyn innenfor våre ansvarsområder. Basert på den oversendte informasjonen har vi ingen konkrete merknader. Aktuelle overordnede føringer for kommunal planlegging som for øvrig skal vurderes og ivaretas i planen, er listet opp i Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene av 1. mars 2017 ( under plan og bygg, arealforvaltning ) samt Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging av ( Med hilsen Christina Kinck rådgiver Lise Weltzien rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent. Kopi til: Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 Oslo Statens vegvesen, Region øst Postboks Lillehammer Sweco Norge AS Jernbaneveien SKI

2 FYLKESADMINISTRASJONEN Sweco Postboks SKI Att. Henrik Madsen, Ski kommune Ellen Flatøy, Sweco Norge AS Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Einar Midtsund / /198992/2017 EMNE L42 Telefon Deres dato Deres referanse Ski kommune - Reguleringsplan - Gbnr 107/1 - Langhus idrettspark - Ny svømmehall - Varsel om oppstart av detaljregulering Det vises til oversendelse datert av varsel om igangsatt reguleringsarbeid i henhold til plan- og bygningsloven Formålet med planen er å legge til rette for ny svømmehall. Tiltaket er vurdert ut fra fylkeskommunens rolle som regional planmyndighet og som fagmyndighet for kulturminnevern. Fylkesrådmannen har følgende merknader til varselet: Viktige regionale interesser Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (RP-ATP) ble vedtatt av Fylkestinget Et av planens hovedmål er at utbyggingsmønsteret skal være arealeffektivt, basert på prinsipper om flerkjernet utvikling og bevaring av overordnet grønnstruktur. Planen skal bidra til å nå det felles målet for Oslo og Akershus, fastsatt gjennom Stortingets klimaforlik og Oslopakke 3, om at persontransportveksten i området skal tas med kollektivtransport, gange og sykkel. Samferdsel For forhold som gjelder fylkesveg viser fylkesrådmannen til uttalelse fra Statens vegvesen Region øst datert Automatisk fredete kulturminner Akershus fylkeskommune gjennomførte arkeologiske registreringer av kulturminner i dette området i forbindelse med områderegulering for Vevelstad/Langhus sentrum i Det ble ikke gjort funn i den delen av planområdet som idrettsparken planlegges anlagt, så det er ikke nødvendig med ytterligere undersøkelser. Fylkesrådmannen ber likevel om at de som skal utføre arbeidet i marka gjøres særlig oppmerksomme på at det kan være ukjente kulturminner i området. Alle kulturminner eldre enn 1537 er fredet, også slike som ikke er registrert. Dersom man støter på et slikt kulturminne skal arbeidene straks stanses i den utstrekning det berører kulturminnet eller dets sikringssone på 5 meter. Rette myndighet, Akershus fylkeskommune, skal straks varsles i henhold til kulturminneloven 8, 2. ledd. Nyere tids kulturminner Postadresse Besøksadresse Telefon Org. nr - juridisk Postboks 1200 sentrum Schweigaardsgt 4, 0185 Oslo (+47) NO MVA 0107 OSLO E-post Fakturaadresse Telefaks Org. nr - bedrift post@afk.no Pb 1160 Sentrum, 0107 Oslo (+47) NO

3 Vi har ingen merknad med hensyn til nyere tids kulturminner. Fylkesrådmannens vurdering På bakgrunn av det tilsendte materialet mener vi tiltaket er i samsvar med gjeldende kommuneplan og har ingen ytterligere merknader. Med vennlig hilsen Einar Midtsund seniorrådgiver plan Pia Skipper Løken rådgiver arkeologi Dokumentet er elektronisk godkjent. Dokumentet er elektronisk godkjent. Kopi til: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Statens vegvesen Region øst, Ski kommune 2

4 Ski kommune Postboks SKI Behandlende enhet : Saksbehandler / telefon : Vår referanse : Deres referanse : Vår dato : Region øst Karin Andersen / / Ellen Flatøy Uttalelse til varsel om oppstart av detaljregulering Ski kommune. for Langhus svømmehall i Vi viser til brev mottatt her med varsel om oppstart av detaljregulering Langhus svømmehall. for Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for etablering av ny svømmehall på Langhus på del av eiendommene gnr. 107 bnr. 1 og gnr. 107 bnr. 247 samt del av gnr. 107 bnr Kjøreatkomsten til svømmehallen vurderes fra Vevelstadveien og/eller Gamle Vevelstadveien. Vi viser til våre innspill til planarbeidet gitt i møte og imøteser videre dialog om atkomstløsning, gang - og sykkelveg mv. F or alle tiltak som berører fylkesvegen og gang - og sykkelvegen langs fylkesvegen, må det utarbeides teknisk plan som grunnlag for reguleringsplanen. Teknisk plan skal godkjennes av Statens vegvesen. For å sikre at tiltakene er gjennomførbare og at det er s att av tilstrekkelig areal i planen, forutsetter vi at detaljreguleringsplanen ikke legges ut til offentlig ettersyn før teknisk plan er godkjent. Vegavdeling Akershus, Planseksjonen Med hilsen Arne Kolstadbråten Fagkoordinator Karin Andersen Dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen håndskrevne signaturer. Postadresse Telefon: Kontoradresse Fakturaadresse Statens vegvesen Østensjøveien 34 Statens vegvesen Region øst firmapost - ost@vegvesen.no 0667 OSLO Regnskap Postboks 1010 Nordre Ål Postboks LILLEHAMMER Org.nr: Vadsø

5 2 Kopi Akershus fylkeskommune, Postboks 1200 Sentrum, OSLO Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Pb Dep, 0032 OSLO

6 Deres dato Vår dato Deres referanse Ellen Flatøy Vår referanse SWECO NORGE AS V/ELLEN FLATØY JERNBANEVEIEN SKI Vår saksbehandler Natasa Sandvold Mail: Kopi til UTTALELSE TIL VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANGHUS SVØMMEHALL Hafslund Nett AS («HN») viser til utsendt varsel om oppstart av detaljregulering for Langhus Svømmehall. Høringsfristen er og uttalelsen er dermed innen fristen. HN har etter energiloven områdekonsesjon i Ski kommune. Dette innebærer at nettselskapet etablerer og drifter strømnettet i kommunen (høyspent og lavspent fordelingsnett). I tillegg har HN anlegg etablert etter anleggskonsesjon innenfor kommunen. Det er vedlagt kart over nettselskapet sitt regionalnett innenfor området. For kart over nettselskapet sitt distribusjonsnett, kan det tas kontakt med Geomatikk, se 1 Elektriske anlegg i planområdet HN har elektriske anlegg i det aktuelle planområdet som vist på vedlagt kart. Planforslaget må ta høyde for og hensyn til de anlegg som det er nødvendig for nettselskapet å drifte og etablere. Det er også viktig at det ikke iverksettes tiltak som medfører forringelse av adkomst til nettselskapet sine anlegg. 2 Anlegg etablert etter anleggskonsesjon (normalt regionalnett) HN har en regionalnettlinje som ligger innenfor planområdet, og er bygget etter anleggskonsesjon gitt av Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Kraftledninger bygget etter anleggskonsesjon er i hovedsak unntatt fra Plan- og bygningsloven, og for disse kan det derfor ikke vedtas planbestemmelser eller vilkår som del av reguleringsplan for andre tema. Byggeforbudsbeltet langs den aktuelle kraftledningen er totalt 21 meter, det vil si 10,5 meter målt horisontalt til hver side fra senter av ledningen. Nettselskapet ber om at traseen med byggeforbudsbeltet registreres i planen som en hensynssone (faresone) med kode 370 høyspenningsanlegg jfr. vedlegg II til kart- og planforskriften. Det må ikke gjøres inngripen i terrenget som medfører oppfylling av terrenget som medfører redusert høyde opp til luftledningsanlegg. Kraftledningen har restriksjoner som beskrevet i vedlagt skriv. Ved bygging i nærheten av luftledninger, gjøres det oppmerksom på at det ikke nødvendigvis er samsvar mellom hvilken avstand som er nødvendig for å komme under anbefalt utredningsgrense for magnetfelt og gjeldende byggeforbudsbelte. Vedlagt uttalelsen følger kart over nettselskapets regionalnettlinje. Vi gjør oppmerksom på at kartet kun er ment til orientering, og at kraftledningens plassering på kartet kan fravike fra faktisk plassering i terrenget. 2.1 For anlegg etablert etter anleggskonsesjon gjelder følgende: Planlagt ny bebyggelse eller andre tiltak som kommer i konflikt med elektriske anlegg må ta hensyn til det elektriske anlegget. HN må oppstille en del vilkår for at eventuelle omlegginger av nevnte regionalnett skal kunne gjennomføres. Eventuelle nye kabler eller luftledninger som skal erstatte eksisterende anlegg, må minimum ha overføringskapasitet som tilsvarer den kapasiteten anlegget har i dag. Eventuelle ønsker om omlegging av eksisterende anlegg må meldes inn til oss i god tid før Postadresse Hafslund Nett AS Postboks 990, Skøyen N-0247 OSLO Hovedkontor Drammensvn. 144, Skøyen N-0247 OSLO Internett firmapost@hafslundnett.no Telefon Bankkonto Foretaksregisteret NO MVA

7 omleggingen ønskes utført. Omlegging kan være en tidkrevende prosess, og bør tas hensyn til ved utarbeidelse av eventuelle bestemmelser om særskilt rekkefølge for gjennomføring av de enkelte tiltakene i planen. Dersom tiltak skal gjøres på den aktuelle luftledning eller kabelanlegg, må det påregnes at det kan bli nødvendig å stille krav om tider på året som utkobling må være avgrenset til og hvor lenge anlegget kan være utkoblet. Dette begrunnes med behovet for kontinuerlig forsyning av strøm til kundene, jfr. også leveringsplikten i energiloven 3-3. Omlegging av anlegg med spenning høyere enn 24 kv fordrer at vi søker NVE om endringer i de respektive anleggskonsesjonene for anleggene. Endring i anleggskonsesjon forutsetter blant annet at det finnes ekstern evne og vilje til full kostnadsdekning, slik at nettkundene ikke belastes omleggingen. Dette betyr at vi vil kreve full kostnadsdekning for omlegging. Utfallet av en konsesjonsbehandling kan ikke forskutteres. 2.2 Behov for ny nettstasjon For å sikre strøm til ny bebyggelse, kan det bli behov for å sette av arealer til å etablere en ny nettstasjon innenfor planavgrensningen. Dette er avhengige av effektbehovet til planområdet, og nettselskapet ber om at forslagsstiller oppgir hvilket effektbehov planområdet har. Arealet som avsettes i planen til frittliggende nettstasjon må være av en slik størrelse at det er plass og adkomst til nettstasjonen med kranbil (med støttebein). Dette innebærer at det kan bli behov for et areal på inntil 35 kvm (ca. 5,5 m x 6,5 m). Nettstasjonen skal stå minst 5 meter fra bygning med brennbare overflater, og avstanden gjelder også til terrasser og lignende brennbare utstikk som er direkte knyttet til bygget. Av hensyn til blant annet trafikksikkerheten ønskes frittliggende nettstasjoner plassert minimum tre meter fra veikant og utenfor veiens frisiktsoner. Fortau, gang- og sykkelvei regnes også som veikant. For å sikre en optimal strømforsyning, ønskes nettstasjonen plassert sentralt i planområdet. Av hensyn til blant annet akustisk støy, anbefaler nettselskapet at ny nettstasjon plasseres minimum 10 meter fra ny bebyggelse. HN ser at det ofte ikke blir tatt hensyn til avstandskravene når nye bygninger planlegges og oppføres. Dette skaper problemer både for grunneiere og for nettselskapet. Det er derfor viktig å synliggjøre byggegrenser mot nettstasjoner i reguleringsbestemmelsene. Dersom reguleringsplanen ikke har satt av areal til nettstasjon, ber nettselskapet om at følgende presiseres i planbestemmelsene: Nettstasjoner tillates oppført inntil 1 m fra eiendomsgrense og at det generelt er 5 m byggegrense rundt nettstasjoner. Nettstasjoner tillates oppført også utenfor regulerte byggegrenser og kommer i tillegg til tillatt utnyttelsesgrad. Nettstasjoner kan også etableres i egne rom i bygg. Størrelse på rommet må være minimum 16 kvm, og det stilles særskilte krav til utforming av rommet, samt til adkomst og ventilasjon m.v. 2.3 Strømforsyning og omlegging/flytting av eksisterende nett Den eller de som utløser tiltak i strømforsyningsnettet, både flytting, nyanlegg og forsterkning, må som hovedregel dekke kostnadene med tiltaket. Kostnadene inkluderer eventuelle kostnader til erverv av nye stedsevarige (evigvarende) bruksrettigheter. Det må avklares i hvilken grad eksisterende kabler eventuelt kan benyttes, og om nye kabler må legges. Det er viktig at det planlegges slik at ny bebyggelse og anlegg ikke kommer i konflikt med nettselskapet sine anlegg, dette gjelder særlig høyspenningsanlegg. Dersom planen forutsetter at eksisterende høyspenningsanlegg må flyttes eller legges om, må det settes av arealer til nye traseer og/eller nettstasjon(er). Nye traseer må gis rettigheter med minst like gode vilkår som det nettselskapet har til de eksisterende traseene/nettstasjonen. For henvendelser om omlegging/flytting av eksisterende nett ber nettselskapet om at det sendes en henvendelse til Teknisk kundesenter: rive_eller_forandre_/12299

8 3 Andre forhold 3.1 Vedlagt kart Vedlagt kart kan brukes under følgende forutsetninger: - Brukes kun som underlag for forespurt planarbeid - Bør slettes etter bruk - husk at nettet endrer seg kontinuerlig - Må ikke oversendes andre uten netteiers samtykke eller offentliggjøres - Må ikke anses som kabelpåvisning. Forespørsel om kabelpåvisning rettes til Geomatikk, tlf: Inntegning på plankart Nettselskapet gjør oppmerksom på at spenningsnivået for ledningsanleggene ikke må påføres i planen, herunder plankartet. Kraftledninger skal på kart ha en enhetlig utforming, uavhengig av spenningsnivå og eventuelle fysiske forskjeller. Parallelle ledninger som går i samme trasé, skal tegnes som én ledning. Høyspenningskabler under bakken tegnes ikke inn på kartet. Selskapet viser i denne sammenheng til Forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften) 6-2, og NVEs Veiledning til forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen, pkt Arealer som brukes til eller i fremtiden skal brukes til nettstasjoner avsettes i planen til arealformål bebyggelse og anlegg, underformål «Andre typer bebyggelse og anlegg», energianlegg kode 1510, jfr. vedlegg I til kart- og planforskriften. 3.3 Annet HN ønsker at utbygger tar kontakt i god tid før utbygging for å avklare hvordan ny bebyggelse skal forsynes med elektrisk strøm samt planlegge nye elektriske anlegg. Dersom det skulle være noen spørsmål til vår uttalelse ber vi om at disse rettes skriftlig. Alle tekniske spørsmål må rettes til firmapost@hafslundnett.no da disse skal behandles av en annen avdeling i Hafslund Nett. Med hilsen Hafslund Nett AS Avdeling rettigheter Vedlegg: Kartutsnitt Restriksjoner sikkerhet for regionale luftlinjer

9 Flatøy Ellen Fra: NVE Sendt: 29. januar :30 Til: Flatøy Ellen Emne: NVEs generelle innspill - Varsel om planoppstart - Detaljreguleringsplan for Langhus svømmehall GBnr 107/1, 107/247, 107/1148 m.fl. - Ski kommune, Akershus Vedlegg: Sjekkliste2018.pdf Deres ref: Ellen Flatøy Vår ref: NVEs generelle innspill - Varsel om planoppstart - Detaljreguleringsplan for Langhus svømmehall GBnr 107/1, 107/247, 107/1148 m.fl. - Ski kommune, Akershus Vi viser til varsel om oppstart mottatt Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) er nasjonal sektormyndighet med innsigelseskompetanse innenfor saksområdene flom-, erosjon- og skredfare, allmenne interesser knyttet til vassdrag og grunnvann, og anlegg for energiproduksjon og framføring av elektrisk kraft. NVE gir råd og veiledning om hvordan disse saksområdene skal tas hensyn til ved utarbeiding av arealplaner etter plan- og bygningsloven. Flom, erosjon og skred God arealplanlegging er det viktigste virkemiddelet for å forebygge skader fra flom- erosjon og skred. Plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift (TEK17) setter tydelige krav til sikkerhet mot flom, erosjon og skred ved planlegging og utbygging. På reguleringsplannivå vil det ofte være behov for en detaljert fagkyndig utredning av faren. Hensyn til klimaendringer skal også vurderes. Vassdrag- og grunnvannstiltak Det er store allmenne interesser knyttet til vassdrag og grunnvann. Tiltak som kan medføre skader eller ulemper for allmenne interesser, kan utløse konsesjonsplikt etter vannressursloven. NVE kan avgjøre at reguleringsplan kan erstatte konsesjon, dersom vassdragsinteressene er godt nok ivaretatt i planen. Energianlegg Et velfungerende system for produksjon og overføring av energi er avgjørende for samfunnet. Planen må derfor ta hensyn til anlegg som har konsesjon etter energi- og vassdragslovgivningen. Ved oppstart av planarbeidet anbefaler vi å bruke følgende veileder og verktøy: NVEs karttjenester viser informasjon om flom- og skredfare, vassdrag og energianlegg. NVEs veileder 2/2017 Nasjonale og vesentlige regionale interesser innen NVEs saksområder i arealplanlegging beskriver hvordan interessene bør ivaretas i planen, slik at en unngår innsigelse. NVEs retningslinje 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar beskriver hvilke flom- og skredprosesser som kan utgjøre fare, og hvordan disse farene bør utredes og innarbeides i planen. NVEs sjekkliste for reguleringsplan er et nyttig verktøy, for å sikre at alle relevante saksområder er vurdert og godt nok dokumentert. Flere nyttige veiledere og verktøy finnes på Ta gjerne kontakt på e-post eller telefon ved konkrete spørsmål om NVEs saksområder. Dersom planen berører NVEs saksområder, skal NVE ha tilsendt planen ved offentlig ettersyn. NVE legger til grunn at kommunen vurderer om planen ivaretar nasjonale og vesentlige regionale interesser. I plandokumentene må det gå tydelig fram hvordan de ulike interessene er vurdert og innarbeidet i planen. Alle 1

10 relevante fagutredninger innen NVEs saksområder må være vedlagt. Vi ber om at alle plandokumenter sendes elektronisk til NVE vil prioritere å gi innspill og uttalelser til reguleringsplaner der det bes om faglig bistand til konkrete problemstillinger. Dette fremgår av brev til kommunene om NVEs bistand og verktøy i arealplanleggingen. Vi ber derfor om at det skrives tydelig i oversendelsesbrevet til NVE hva en ønsker bistand til i den enkelte saken. Med hilsen Kristin Selvik Rådgiver Skred - og vassdragsavdelingen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Telefon: E-post: nve@nve.no Web: 2

11 Sweco Norge AS Langhus, 30 Januar 2018 v/ellen Flatøy Jernbaneveien Ski Langhus AIL Postboks Langhus Innspill til planarbeidet til ny svømmehall på Langhus For Langhus AIL er det viktig at arealene innenfor idrettsparken blir disponert riktig, og at fremtidig planlegging fokuserer på langsiktige løsninger. Vi ønsker å jobbe sammen med politikere, kommunens administrasjon og Ski Idrettsråd for å få en regional planlegging av idrettsanlegg, arealer og aktivitet. «Sentrumsområdene på Langhus bør utvikles for å gi bedre trivsel, rekreasjon, tilhørighet og identitet for Langhus sin befolkning hele livet.» Langhus AIL (Allianseidrettslag) skal ivareta mange og store interessegrupper. Innspillet er basert på å ivareta eksisterende og nye innbyggeres interesser, med fokus på oppvekst og miljø, aktivitetstilbud for alle, fokus på trafikksikkerhet og en bærekraftig utvikling innenfor et område som har stort potensiale. Helhetlig planlegging for idrettsparken Plasseringen av det nye svømmeanlegget kan påvirke fremtidige planer for idrettsparken. Det er viktig å tenke helhet i en fase hvor fremdrift på selve svømmehallen tar mye fokus. God planlegging kan gi gode ringvirkninger langt utover idrettsparken, noe dette innspillet vil belyse. Trafikksikkerhet må prioriteres Trafikksikkerheten inn og ut av idrettsparken er og har vært under enhver kritikk. Det har vært av tverrpolitisk interesse å få gjort noe med problemet. Nå har Ski kommune mulighet til å rette på det. Ved å etablere en rundkjøring i krysset Bøleråsen/Vevelstadveien og lage ny adkomst til STIL Arena og området rundt, kan man sikre gående og syklende fra trafikkuhell. Ved å etablere en rundkjøring vil en også løse trafikkutfordringen med gjennomgangstrafikk gjennom krysset Bøleråsen/Vevelstadveien. Tiltaket vil forhåpentligvis medføre at trafikkulykker unngås. Krysset har stort trykk og ulykker har skjedd jevnlig de siste årene, også dødsulykker. Vinterstid er det en utfordring for alle trafikanter. Kommer det utbygging på Jonsrudåsen, vil dette belaste krysset med enda mer bil- og busstrafikk. I anleggsperioden for svømmeanlegget vil en rundkjøring muliggjøre enklere adkomst for tunge anleggsmaskiner, samt ta bort en del av støy- og støvutfordringene ved Vevelstad stasjon i anleggsperioden. Det vil også åpne for muligheter for plassering av en anleggsrigg nord for svømmeanlegget ved å åpne for adkomst via krysset Bøleråsen/Vevelstadveien. 1 av 7

12 Arealet kan senere brukes som parkering for buss ved store arrangementer og/eller vanlig parkering. Figur 1 - Illustrasjonen viser ønsket løsning (Se større bilde i vedlegg) Kortsiktig effekt En rundkjøring vil sikre trygg adkomst i anleggsperioden. Trafikksikker løsning for Bøleråsen/Vevelstadveien. Flytte støy- og støvutfordringene vekk fra Vevelstad i anleggsperioden. Mulig riggområde for entreprenør Langsiktig effekt Trygg adkomst til idrettsparken for gående og syklende. Unngå trafikk gjennom industriområde (Berghagan) Muliggjøre kort vei for turgåere til Tusse og Møllerenga. Mulig adkomst ved utbygging av IA/BB/T1, IA/BB/T2 og IA/BB1 Allbrukshus Ved å plassere svømmehallen i forhold til optimal videreutvikling av parken, har man mulighet til å frigjøre arealer for en mest mulig hensiktsmessig plassering av flerbrukshallen som er prioritert i Handlingsprogram kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Det er vår oppfatning at flerbrukshallen bør bli et allbrukshus for å treffe bredest mulig for innbyggerne på Langhus, ikke bare den organiserte idretten. En adskilt del av huset bør kunne være øremerket for kulturtilbud. Bygget bør innenfor den stipulerte, økonomiske rammen, kunne bli et signalbygg som også har rom for kommunale formålstjenester for barn, ungdom og eldre. Plassering kan sees i sammenheng med innspillet om flerbrukshall fra Langhus Turn. 2 av 7

13 Innspill til planarbeidet fra Langhus IL Fotball Langhus IL Fotball har over 800 medlemmer og belastningen på dagens arealer er nærmere 100 %. Haugjordet ungdomsskole er bruker på dagtid og sannsynligvis vil nye Follo Barne- og ungdomsskole bruke anlegget. Follo FK G16 og G19 har også treninger/kamper på Langhus. Med fokus på store utbygginger på og rundt Langhus, ser vi at vi får en underkapasitet i løpet av få år. Planen er å snu dagens hovedbane 90 grader og etablere 2 nye 11 er baner. Dette vil dekke inn kapasitetsbehovet for mange år fremover. For å ivareta muligheten for dette, er det viktig at nytt svømmeanlegg blir plassert i forhold til fremtidige tiltak. Innspill til reguleringsplan For å få plass til 2 11 er baner er det viktig at nytt svømmeanlegg blir trukket så langt øst som mulig. Dette vil medføre at eksisterende gangvei forbi Langhuset i retning Bøleråsen må flyttes. Se skisse under. Figur 2 Konsekvenser Beholder man eksisterende gang/sykkelvei og plasserer svømmehallen basert på dette vil det ikke bli plass til å etablere 2 11 er baner. Da er idretten på Langhus tvunget til å se på andre alternativer. Og alternativet er på arealene rundt den eksisterende naturgressbanen, felt IA/BB1 i reguleringsplanen. Her er det tenkt salg av eiendom og bygging av boliger. Dette vil da skape konflikt med idrettens behov og vil medføre at idrettslaget ikke kan opprettholde et godt treningstilbud for barn, ungdom og voksne. 3 av 7

14 Muligheter Plasseres svømmeanlegget «riktig» vil det skape gode muligheter for videreutvikling av Langhus idrettspark, kompakte anlegg, rimeligere driftskostnader og muligheter for salg av deler av arealene som i dag er tiltenkt idretten. Undervarme Reguleringen bør også ta hensyn til plassering av tekniske anlegg for å ivareta muligheten for å legge undervarme på fotballbanen(e). Overskuddsvarme fra svømmeanlegget bør sees i sammenheng med dette tiltaket. Flytting av 7 er kunstgress Innspillet fra Langhus AIL beskriver en ny adkomst til idrettsparken via ny rundkjøring Vevelstadveien/Bøleråsen. Dette vil medføre at eksisterende 7 er bane fjernes. I og med at den er helt nedslitt, og at den må opparbeides med ny drenering og nytt kunstgress, så mener Langhus IL Fotball at investeringen heller bør gjøres på etablert grusareal bak STIL Arena. Dette arealet er tiltenkt Langhus IL Fotball. Figur 3 Plasseringen av svømmehallen er helt avgjørende for fremtidig planarbeid i Langhus Idrettspark. Ved å plassere det nye svømmeanlegget geografisk riktig, vil planen om et kompakt anlegg med korte føringsveier fortsatt være mulig. 4 av 7

15 Innspill til planarbeidet fra Langhus AIL Turn Langhus AIL Turn har et stadig økende antall medlemmer. Vi holder til i den gamle gymsalen på Vevelstad ungdomsskole. Langhus AIL Turn disponerer gymsalen nesten 100% av tiden pr. i dag. Den benyttes 6 timer daglig 6 dager i uken og er på privat basis utviklet og tilpasset til turn så langt det er mulig i et gammelt og lite lokale. Med stadig økende medlemsmasse er det stort behov for å erstatte dagens lokale med et moderne anlegg tilpasset turnaktivitet. Kommunestyret har vedtatt at gjeldende fasiliteter med svømmebasseng og gymsal skal rives, og området er nå solgt til Selvaag Bolig. Ski kommune har sikret seg bruksrett til de to bygningene ut I kommunevedtaket står det følgende: «Svømmehallen med tilhørende garderobe og gymsalen kan rives, og arealet med tilhørende parkeringsplass i så fall omdisponeres til bolig. Rivningen forutsetter at et nytt, minst tilsvarende svømmeanlegg er etablert et annet sted på Langhus. Kapasiteten på gymsalen for ulike aktiviteter må erstattes før den kan rives» Langhus AIL Turn ønsker også å henvise til kommunestyrevedtak 156/15 av kommunestyremøte 15/ der det ble vedtatt å bygge en flerbrukshall tilrettelagt for turn. Ny svømmehall er nå i en avsluttende reguleringsfase og holder fremdriften om ferdigstillelse i slutten av Pr. nå er det ikke fremlagt noen planer for erstatning for gymsalen. Vi regner med at vedtaket fra kommunestyret blir fulgt opp og at et alternativ til dagens løsning er etablert når gymsalen rives. Langhus AIL Turn sitt forslag Langhus AIL Turn foreslår at planleggingen av ny flerbrukshall med tilpasning for turn igangsettes umiddelbart. Skal den inn i regulert område i forlengelse av svømmehallen, må dette tas inn i detaljprosjekteringsfasen. Skal flerbrukshallen plasseres et annet sted i idrettsparken, ref. innspill fra Langhus AIL, må planlegging/forprosjekt av et allbrukshus prioriteres høyt. Utforming av anlegg Det ideelle er en flerbrukshall tilrettelagt for turn der man også kan drive andre aktiviteter i tillegg til turn. Det optimale for selve turnaktiviteten er 45*25 m grunnflate og en takhøyde på 9 m. Ved å forlenge hallen noe kan andre aktiviteter pågå samtidig som turngruppa trener. Ved å for eksempel dele hallen i tre vil man oppnå en optimal bruk av hallen og samtidig ivareta tilpasning til turnaktivitet med faste installasjoner. Ved bruk av skillevegger mellom de tre delene vil flatene kunne utnyttes optimalt til mange ulike aktiviteter. Grunnlaget legges i gym og turn Med dette mener vi både grunnlaget for å bli god i en turnaktivitet eller i en annen idrett, og grunnlaget for livslang glede ved fysisk aktivitet. Langhus AIL Turn satser også i fremtiden på å kunne tilby barn og ungdom et bredt spekter av turn-aktiviteter, samt tilpasset trening i sal for voksne og eldre. 5 av 7

16 Vedlegg: Figur 3 (i større format) 6 av 7

17 7 av 7

18 LOKAL AGENDA 21-FORUMET I SKI Sweco Norge AS v/ellen Flatøy Langhus svømmehall La21-Forumet er positive til at et nytt svømmeanlegg er under etablering på Langhus. Dette blir bra som et helsetiltak for innbyggerne, svømmeopplæringen av barna og svømmeklubben. Lokaliseringen er lagt til et kommunikasjonsknutepunkt, nært Vevelstad jernbanestasjon og busslinjen mellom Drøbak og Bøleråsen. Trafikkadkomsten må primært skje fra Vevelstadveien ved at det bygges rundkjøring i krysset med Skoglia som kommer ned fra Bøleråsen. Vi mener det blir riktig å lede trafikken inn nordfra og inn i et parkerings-anlegg under deler av bygget. Gang- og sykkelveien mot Haugjordet ungdomsskole må føres i bru over den nye aksen. En ny akse vil berøre en del av 7-erbanen slik den ligger i dag. Hvis man skal ha tilkomst fra Gml Vevelstadvei, må man føre trafikken tilbake, forbi Langhuset og inn i p-anlegg, tar man mye areal og det vil bli konflikt mellom biler og gående/syklene. Da ønsker vi heller at grøntområdet mellom Langhuset og fotballbanene bevares og utvikles parkmessig. En framtidig utbygging rundt Vevelstad stasjon og tomten til ungdomsskolen vil medføre en så stor trafikkbelastning at det vil vær fornuftig å føre trafikken til svømmehallen nordfra. Vi tror at en utbygging ved Vevelstad vil pågå over flere år, og det blir bra å spre trafikken. Det er gode kollektivløsninge her, men det vil alltid bli noe biltrafikk. Ski kommune har vært miljøbevisste i bygging av egen bygg, og vil oppfylle en passivhusstandard. En svømmehall vil kreve mye energi til oppvarming, og vi forventer at det også her legges opp til gode gjenvinningsløsninger. Øvrig energibehov må dekkes av solvarme, bergvarme eller biomasse. Bygningsmaterialene må oppfylle miljøkrav og håper de vil benytte tre i konstruksjonen om de er egnet. I utformingen av bygget, kunne vi ønske at det tas inn elementer av tidligere bebyggelse. Vi har først og fremst låven som sto der inntil nylig. En svømmehall må ha fasilitetet i tillegg til selve bassenget. Garderober, publikumsområder, kontorer for ansatte og eventuelt svømmeklubben. Det er ønskelig med kiosk eller kafe`. Vi ønsker at ungdomsklubben Lavesi kan få nye lokaler. Er det mulig å integrere dette i i den nye svømmehallen?. Ski Inge Utstumo, leder