Prosjekttittel: Hvor stort blir «papirberget» bestående av aviser og reklamer, som

Transkript

1 Årets nysgjerrigper 2008 Prosjekttittel: Hvor stort blir «papirberget» bestående av aviser og reklamer, som «dumper ned» i postkassene våre? Hvor blir det av når vi kvitter oss med det, og hva blir det eventuelt brukt til? Klasse: 4a Skole: Storsteinnes skole (Balsfjord kommune, Troms) Antall deltagere (elever): 22 Side 1

2 Dato: Side 2

3 Da vi startet arbeidet med prosjektet var begge klassene (4a og 4b) sammen om det. For å lage spørreundersøkelsen blandet vi ei gruppe fra de to klassene. Etter hvert så vi at vi hadde mye å gjøre, og at det ble vanskelig å få det til å klaffe med blandede grupper. Det ble da bestemt at klasse 4a skulle prøve å gjennomføre prosjektet. Dette lettet "planleggingsarbeidet" for oss, og vi kunne disponere tiden slik fremdriften til prosjektet krevde. Vi ønsker å takke 4b for innsatsen og føler at litt av æren også tilfaller dem. Vi takker også foreldre for tålmodighet i forhold til at ukeplanen ikke har blitt fulgt, og vi håper de er like stolte over resultatet som vi er. Ansvarlig veileder: Gunnhild Skybakmoen Assisterende veileder: Katrine Lunde Deltagere: Runar Bakken, Sigrid Fenes, Jan-Are Hemmingsen, Johanne Holmstad, Jørn Jensen, Juliet Kvam, Even Nylan, Joacim Olavsen, Marius Dalhaug, Maria Fenes, Susanne Fjellås, Maylin Fredheim, Daniel Furumo, June Karlsen, Turid Niva, Markus Olsen, Ruben Pedersen, Marius Stensland, Marthe Sørensen, Celin Vestgård, Runar Westerbotn, Øyvind Øverli Side 3

4 Dette lurer jeg på Hvor stort blir «papirberget» bestående av aviser og reklamer, som «dumper ned» i postkassene våre? Hvor blir det av når vi kvitter oss med det, og hva blir det eventuelt brukt til? 4.klasse ved Storsteinnes skole Legg en plan Hvordan skal vi få svar på det vi lurer på? Reklame, hvem, hvorfor - nye spørsmål dukker opp Søppelfyllinga i kommunen Ut å hente opplysninger Spørreundersøkelsen Vi lager statistikk i klasse 4a hver uke På besøk til butikker Ekskursjon til søppelfyllinga - Perpetum, avdeling Stormoen En bussjåfør, en bussjåfør... Dette har jeg funnet ut Hva fortalte spørreundersøkelsen oss? Abonnerer dere på aviser hjemme? Kjøpes det aviser uten abonnement (løssalg)? Hva gjør vi med avisene? Har vi reservert oss mot reklame? Hva gjør vi med reklamen? Hvor mye aviser og reklame klarte vi å samle inn? Dette samlet vi inn i 4a: Intervju om reklame Bunnpris Euronics - europas største elektrokjede Coop prix Søppelfyllinga - Perpetum avdeling Stormoen Oppsummering Fortell til andre Presentasjon av prosjektet for andre Journalistbesøk Veggavis Side 4

5 Dette lurer jeg på Hvor stort blir «papirberget» bestående av aviser og reklamer, som «dumper ned» i postkassene våre? Hvor blir det av når vi kvitter oss med det, og hva blir det eventuelt brukt til? Vårt forskningsarbeid vil bestå av innsamling av aviser og reklame og registrering av mengde. Vi konsentrerer oss om våre egne husstander, som vi mener representerer «vanlige» familier i området her vi bor. Vi må lage spørreskjema om hvem som har hva; abbonerer husstandene på aviser og evt. hvilke, har de reservert seg mot reklame osv. Videre vil vi bearbeide resultatene, lage statistikker, og å ta bilder for dokumentasjon. Vi ønsker også å finne ut av hva som skjer hvis vi kaster avisene/reklamen i søpla, og hva som skjer hvis vi legger det i containere for innsamling av papir. 4.klasse ved Storsteinnes skole De fleste av elevene i 4a og 4b står sammen... Elevene i 4.klasse går sammen om å lage et prosjekt. Vi startet prosjektet på tvers av klassene, og hadde intensjon om å få dette til. Før påske så vi at vi hadde for sakte progresjon, og hadde vanskeligheter med å få ting til å klaffe for begge klassene. For å få prosjektet i havn, ble vi enige om at klasse 4a skulle drive prosjektet videre. Side 5

6 Legg en plan for undersøkelsen Hvordan skal vi få svar på det vi lurer på? Etter at valg av ide ble presentert for klassene, ble det litt diskusjon om hvordan vi skulle finne ut av problistillinga vi hadde satt. Flere forslag ble foreslått, og vi bestite at det først og fremst skulle lages et spørreskjema, som skulle besvares av elever med foresatte og lærere på trinnet. Dette fordi vi ønsket å finne ut av hvor stort papirberget kunne bli, og hvor mye vi faktisk kunne klare å samle inn. Neste steg blir å samle inn aviser og reklame, veie disse og lage statistikk. Vi vil se nærmere på de ulike alternativene for hva vi gjør med avisene og reklamen, som dumper ned i postkassene våre. Vi har også et ønske om å få komme til søppelfyllinga i kommunen, fordi vi vet at mange kaster aviser og reklame i søpla. Hvis det er mulig ønsker vi også å komme til et papirmottak - hvis slikt finnes i nærheten, og hvis det er praktisk mulig. Vi tar noen telefoner og spør der det kan være naturlig, som for eksempel hos en av etatene på kommunehuset. Hvis klassen skal på tur er vi avhengig av buss for å komme oss avgårde. Vi har allerede fått "foreløpig" pristilbud på busstransport for klassen av en lokal busseier. Vi søker også på midler fra nysgjerrigperfondet, beregnet til transport og eventuelt et fotoapparat. Ellers benytter vi oss av allerede erfart kunnskap fra et prosjekt vi gjennomførte tidligere i høst - " søppel og kunst". Reklame, hvem, hvorfor - nye spørsmål dukker opp Med engasjerte elever i klassen vil det hele tiden dukke opp nye spørsmål. Vi begynte å snakke om de lokale aktørene på reklamemarkedet. Elevene kom raskt frem til flere butikker som reklamerer ofte, som for eksempel Bunnpris, Euronic og Coop prix. Dermed var de i gang, og ønsket blant annet å finne ut av hvorfor de reklamerer, hvor ofte de sender ut reklame, om hva det koster og om de får solgt flere varer. Søppelfyllinga i kommunen Hva skjer med søpla som sendes med søppelbilene...? Er alt søppel, eller kan noe gjenvinnes? Er det bare søppel fra Balsfjord som havner på Stormoen? Nysgjerrige elever krever svar på mange spørsmål. Vi avtalte et besøk på den lokale fyllplassen, Perpetum - avdeling Stormoen. Fredag 25/4 fikk vi istand en avtale, og skulle få møte Stein Erik, som har jobbet der siden oppstarten. Side 6

7 Ut for å hente opplysninger Spørreundersøkelsen Disse elevene fra 4. klasse har laget spørreundersøkelsen;ruben, Marius, Marthe, Helle, Andrine og Hanne Sofie. Alle elevene hadde en eller annen formening om de hadde aviser eller reklame hjemme. Noen var også ganske sikre på hva som skjedde med avisen etter bruk, men ganske usikre i forhold til hva som skjedde med reklamen. For å finne ut av dette måtte vi lage en spørreundersøkelse, som foreldrene måtte svare på. For å lage spørreundersøkelsen angående aviser og reklame i hjemmene, ble det valgt ut til sammen seks elever i de to klassene, to gutter og fire jenter. Disse elevene satte seg ned sammen og utformet forslag til hvordan spørsmålene skulle være og hvordan spørreskjemaet skulle se ut. Læreren som var sammen med dem noterte ned forslagene og laget et førsteutkast til neste møte. Ved neste møte ble dette utkastet drøftet og endret, til vi fikk et utkast som gruppen var fornøyd med. De seks elevene kopierte opp spørreundersøkelsen, påførte navnene til lærerene og elevene, og delte disse ut i klassene. Elevene fra A delte ut i B-klassen og omvendt. Elevene og lærerne fikk noen dager på seg til å svare på spørreundersøkelsen. Disse ble så samlet inn klassevis og etterpå ble resultatene opptalt av de samme elevene. Vi lager statistikk i klasse 4a hver uke Øyvind og Sigrid i full sving med å lage søylediagram. Side 7

8 I klasse 4a laget vi et søylediagram, hvor vi hver uke førte på hvor mye aviser og reklame vi samlet inn. Elevene veide selv opp hvor mye aviser og reklame vi fikk inn hver uke. Vekta ble sendt rundt i klassen, og to elever regnet ut totalen på tavla. To av elevene fikk i oppgave å lage søylediagrammet. Denne ble så hengt opp på veggen i klasserommet, slik at alle kunne se forskjellene fra uke til uke. På besøk til butikker Turid, Jan-Are og Markus som nysgjerrige journalister. Noen av spørsmålene som dukket opp etter hvert var om hvorfor butikkene reklamerer, hvor ofte de gjør det, hvor reklamen blir laget, hva det koster og om det har noen effekt. Vi valgte ut noen av butikkene i nærmiljøet og sendte ut en trio for å intervjue. De utvalgte butikkene var: Bunnpris, Euronic og Coop prix. Ekskursjon til søppelfyllinga - Perpetum, avdeling Stormoen Fyllinga sett fra E6 Fredag 25.april dro klassen, 22 elever og 2 lærere, på tur til søppelfyllinga i kommunen. Vi dro med buss fra skolen en tur som tar ca 15 min. Når vi ankom Perpetum avdeling Stormoen, ble vi møtt av Stein Erik. Stein Erik viste oss anlegget og fortalte om hvordan de håndterer søpla der. Klassen hadde på forhånd laget mange spørsmål som vi ønsket svar på. I tillegg dukket det opp flere spørsmål mens vi var på stedet. Spørsmål som elevene hadde laget på forhånd: Side 8

9 Er Stormoen den eneste søppelfyllinga i Nord Norge? Hvor gammel er søppelfyllinga? Hvor mange søppelfyllinger finnes i Norge? Kan søppelfyllinga her bli for liten? Blir søpla sortert? Blir noe sendt videre? Hva skjer med aviser og reklame? Hvor mange søppelbiler kommer med søppel i løpet av en uke? Hvor kommer bilene fra? Hvor mye søppel tar en søppelbil? En bussjåfør, en bussjåfør... Mr. Kongsli i bussen sin For å komme oss til Stormoen var vi helt avhengig av transport. Hva er vel da bedre enn en hyggelig bussjåfør? Side 9

10 Dette har jeg funnet ut Hva fortalte spørreundersøkelsen oss? Innsamlet materiale fra spørreundersøkelsen Vi delte ut noen og førti eksemplarer av spørreundersøkelsen, og fikk 38 svar. Noen av disse skjemaene ble besvart av tvillingpar i klassene. Disse skjemaene ble da registrert med dobbelt resultat. Resultatene fra spørreundersøkelsen ble talt opp av den samme gruppa som laget den, mens det ble dannet nye grupper for å presentere resultatene ved hjelp av diagrammer. Spørsmålene som ble stilt i spørreundersøkelsen og mengden med innsamlet aviser og reklame var slik: Abonnerer dere på aviser hjemme? Kjøpes det aviser uten abonnement (løssalg)? Hva gjør vi med avisene? Har vi reservert oss mot reklame? Hva gjør vi med reklamen? Hvor mye aviser og reklame klarte vi å samle inn? Dette samlet vi inn i 4a: Abonnerer dere på aviser hjemme? Noen av de avisene som vi samlet inn Dette var ett av spørsmålene vi stilte i spørreundersøkelsen. Svarene vi ba om var: ja eller nei. Det vi så av opptellingen er at de aller fleste familiene abonnerer på aviser. 6 av 10 abonnerer på Side 10

11 en eller flere aviser. Noen abonnerer på flere aviser, mens andre abonnerer på en. De fleste abonnerte på avisa Nordlys, mens den lokale avisa Nye Troms fulgte tett på. Andre aviser det ble abonnert på er for eksipel Fiskeribladet og Bondebladet. Kjøpes det aviser uten abonnement (løssalg)? søylediagram som viser fordelinga Neste spørsmål var om det ble kjøpt aviser uten abonnement. Vi ba om å få disse svarene: av og til, ofte eller aldri. Svaret overrasket oss litt. Selv om mange abonnerer på aviser fast, kjøper de også aviser utenom - noen svarte ofte og mange sa at de kjøpte av og til. Mange av de som ikke abonnerer på aviser kjøper i løssalg av og til. En av de som ikke abonnerte kjøper heller ikke aviser i løssalg. Hva gjør vi med avisene? De aller fleste kaster avisene i søpla etter bruk, eller brenner det. Før vi sendte ut spørreundersøkelsen, hadde vi en formening om at de fleste kaster avisene i søpla eller at de brente det. Vår antakelse ble bekreftet, men det var også mange som samlet inn for resirkulering. Nesten Side 11

12 halvparten av de spurte kastet avisene i søpla, 1/4 brenner avisene, 2 av 10 samler for resirkulering, mens noen få samler på avisene. Nytt spørsmål: hvor leveres avisene som skal resirkuleres? Har vi reservert oss mot reklame? Av alle spurte var det bare to familier som hadde reservert seg mot reklame i postkassen. Altså 95% av oss har ikke merkelappen: Reklame - nei takk. Siden mange er irriterte over hvor mye reklame som dumper ned i postkassene våre overrasket resultatet oss. Hva gjør vi med reklamen? Av de spurte sa 67% at de kastet reklamen i søpla, 15% brenner det, 15% samler for resirkulering, mens bare 3% samler på reklamen. Vi ser altså at det er flere som kaster reklamen i søpla enn tilfellet var med avisene. Hvor mye aviser og reklame klarte vi å samle inn? Even og Maria med noen av de innsamlede avisene. Masse godt stoff å lese... Side 12

13 Vi startet innsamlinga i uke 6 og samlet i fire uker. De to klassene valgte ulike metoder for registrering av mengde. I klasse 4a veide vi reklame og aviser hver for seg hver uke. To av elevene fikk i oppgave å laget et søylediagram som viste hvor mye vi hadde samlet inn, slik at klassen kunne følge med. I 4b valgte de å veie alt samlet den siste uken, men med skille for hva som ble samlet inn i de ulike ukene. Så ble de totale mengdene slått sammen og resultatet ble som følgende: *Uke 6-8,5kg *Uke 7-11kg *Uke 8-26kg *Uke 9-32,5 kg Vi merket at engasjementet ble større blant elevene etter hvert som de så at bunken vokste, og det ble litt konkrranse i å slå egne resultater fra uke til uke. Dette samlet vi inn i 4a: I 4a registrerte elevene mengden med reklame og aviser hver uke. Engasjementet ble større og større etter som ukene gikk, og de så at stablene ble større og større. I uke 6 samlet de inn 1,4kg reklame og 2,6kg aviser. I uke 7 samlet d inn 2,4kg reklame og 4,1kg aviser. I uke 8 samlet klassen inn 6kg reklame og 9,4kg aviser. Den siste uken ble det samlet inn 5,6kg reklame og 14,3kg aviser. En av lærerne samlet i løpet av en (tilfeldig) uke over 500g reklame og 1,2kg aviser. Dette representerer hvor mye hver person maksimalt kunne ha samlet inn. Intervju om reklame Lar vi oss lokke av reklametilbudene? Noen av de reklamene vi samlet inn Side 13

14 Klassen laget spørsmål som skulle stilles til noen av butikkene på Storsteinnes, for å finne ut av blant annet hvorfor det reklameres. Ut fra den reklamen vi samlet inn valgte vi ut tre butikker som er ivrige på reklamemarkedet. De som ble valgt var: Bunnpris, Euronics og Coop prix. Spørsmålne som ble stilt var: Hvorfor sendes det ut så mye reklame? Hvor ofte sendes det ut reklame? Hvor kommer reklamen fra? Hvem produserer den? Hvem betaler for produksjonen? Hvordan virker reklamen - kjøper folk mer? Bunnpris Små elever eller store plakater? På Bunnpris ble elevene møtt av "sjefen", han Glenn. Han kunne fortelle at grunnen til at de reklamerer er fordi de ønsker å trekke folk til butikken for å handle. Bunnpris sender ut reklame ca. hver fjortende dag. De ukene de ikke sender ut reklame annonseres det i lokalavisa. Reklamen produseres ved hovedkontoret i Trondheim, og blir laget av et reklamebyrå. Bunnpris på Storsteinnes betaler inn en avgift til kjedekontoret, og det dekker også kostnadene til reklamen. På det siste spørsmålet om folk handler mer på grunn av annonseringa svarer han med: Ja - gode tilbud kjøpes mere I tillegg til å sende ut reklame i posten har Bunnpris store plakater på veggen, slik at de som kjører forbi kan se noen av de gode tilbudene butikken har. Euronics - europas største elektrokjede Sjekk prisen... Et av mange gode tilbud? Side 14

15 Euronics er Europas største elektrokjede, representert i 27 land med over 9000 butikker. I Norge er Euronics representert gjennom 85 butikker fra Kirkenes i nord til Mandal i sør. Kjeden omsatte for 1,3 milliarder NOK i Euronics tilbyr alt innen forbrukerelektronikk; lyd og bilde produkter, teliatikk, data, hvitevarer, småelektrisk og tilbehør ( På Euronics (tidligere B. Nilsen) ble elevene møtt av en kvinnelig butikkansatt. Hovedgrunnen til at Euronics sender ut reklame er fordi kundene skal se tilbudene deres, og få lyst til å kjøpe dem. Euronics sender ut reklame ca. hver fjortende dag. Reklamen produseres og sendes ut fra Euronics sentralt, og dekkes av en avgift som betales inn til hovedkontoret. På spørsmålet om de har merket forskjell i omsetningen, svarer hun: Ja, vi har merka stor forskjell etter at vi kom inn i en kjede. Coop prix Coop i mange varianter Coop prix Storsteinnes hører til den store kjeden av forskjellige Coop butikker. På prix ble elevene møtt av bestyreren Helge. På spørsmålene elevene stilte ble følgende fortalt: Det reklameres for at folk skal komme til butikken for å handle. Det sendes ut reklame ca hver fjortende dag, av og til oftere og av og til sjeldnere. Reklamen blir laget på et trykkeri i Oslo, og sendes ut med posten. Butikken på Storsteinnes betaler inn en avgift til et kjedekontor, og det dekker også reklamen. På det siste spørsmålet hvor det spørres etter om reklamen virker, og om folk kjøper mer, svares det; Litt mer, og det er avhengig av tilbudet. Søppelfyllinga - Perpetum avdeling Stormoen Inne i den store hallen på fyllinga. På Stormoen ble vi møtt av Stein Erik, som har jobbet der siden oppstarten i Søppelfyllinga ble åpnet 4.april Det første vi ble vist var den store hallen, som inneholder plast og papp. Den store hallen ble tatt i bruk i november Hallen blir varmet opp av vann, som varmes ved at metangassen fra fyllinga går igjennom en forbrenningsprosess. Gulvet i hallen holder ca 40 grader. Om ikke så lenge skal også vekta ute (som veier søppelbilene) holdes varm med luft fra anlegget. Dermed spares 6 kw strøm. I hallen samles plast og papp som skal resirkuleres. Det blir presset sammen i store baller. Pressa "presser" med et trykk på 8 tonn. Plasten blir samlet inn fra bedrifter som for eksempel Bøndenes innkjøpslag, Felleskjøpet, EWOS og fra lokale bønder. Plasten blir pakket/presset i store baller på ca 500kg og sendt videre til Nannestad. Derfra blir det sendt Side 15

16 videre til Kina for gjenvinning til blant annet nye fleecegensere. For å lage ett kilo plast kreves det to kilo råolje. Ved innsamlig av plast spares mye olje. Pappen blir samlet inn fra næringslivet i området (også Tromsø) og sendt videre til Munksund ved Piteå for gjenvinning. Per idag har ikke Stormoen innsamling av aviser og reklame for gjenvinning. Det som kommer med søpla blir doset ned i dynga. Stein Erik fortalte at Stormoen har kapasitet til å ta imot rekalme og aviser med tanke på gjenvinning. Mye står på politikernes vilje. De få containerne som er utplassert i kommunen for innsamling av papir, blir fraktet til Senja med en egen containerbil. Perpetum - avdeling Stormoen tar imot avfall fra flere kommuner, blant annet næringsavfall fra Tromsø, næringsavfall og husholdningsavfall fra Karlsøy og ellers fra Lyngen i nord til Salangen i sør. Elektrisk avfall skal ikke havne på fyllinga. Det som allikevel kommer blir fraktet til Sandbukt gård, som sorterer og sender videre. Metall blir fraktet til Bergneset - metall og gjenvinning. Bilene som kommer inn til Stormoen tar hver ca 6 tonn, og det kommer inn mellom tonn avfall pr. måned. Det som ikke blir presset sammen (papp og plast), blir doset ned i fyllinga ved hjelp av en stor brøyt som veier 40 tonn. I nordnorge finnes det mange mottaksstasjoner for avfall. I finnmark er det tre og i nordland er det seks. I troms finner vi foruten Stormoen: Galsomælen i Nordreisa, Skibotn (matavfall), Buktamoen, Bothågen (forbrenningsanlegg) og Gibostad (kompost/matavfall). I tillegg tar Norsk Protein på Storsteinnes imot slakteavfall og kadaver. Oppsummering Spørreundersøkelsen ga oss et svar på hva som skjer med avisene og reklamen som dumper ned i postkassene våre. Intervjuene med de tre butikkene ga oss svar på blant annet hvor ofte og hvorfor de sender ut reklame. De fleste kaster reklame og aviser i søpla, og vi fulgte etter til fyllinga. Der fikk vi svar på hva som skjer med det, og at de kunne ha tatt imot både aviser og reklame med tanke på gjenvinning. Elevene i klassen synes det er morsomt å jobbe med prosjekt, og de deler gjerne av sin erfaring. At lokalavisa skriver om deres innsats og arbeid med prosjektet synes de er flott. På bildet ser vi klasse 4a: Runar W, Runar B, Turid, Jan-Are, Øyvind, Susanne, Marthe, Maria, Celin, Sigrid, Joacim, Marius S, Marius D, June, Even, Markus, Daniel, Ruben, Jørn, Johanne, Maylin og Juliet. Side 16

17 Fortell til andre Presentasjon av prosjektet for andre Vi har nå kommet i mål med prosjektet vårt;-) Vi formidler vår kunnskap til de andre elevene på skolen med å lage veggavis, som stilles ut i hallen i A-fløya. Med det "nye" kameraet vårt har vi tatt mange bilder, som dokumenterer vår arbeidsinnsats. Vi har også hatt besøk av en journalist fra ei lokalavis - som har sett hvordan vi jobber. Vi skal skrive et innlegg/artikkel i den samme avisen, med stoff fra det vi har funnet ut, blant annet at søppelfyllinga har kapasitet til å ta imot aviser/reklame for gjenvinning. Journalistbesøk Journalisten Leif fra avisa Nye Troms Tirsdag den 29/4 fikk vi besøk av en journalist fra avisa Nye Troms. Når journalisten kom var elevene i full sving med å lage veggavis, som skal henges opp i gangen. Journalisten hadde mange spørsmål til elevene om prosjektet de jobber med, og vi håper han fikk svar på det han lurte på. Artikkelen om "nysgjerrigper-elevene" havner på trykk i avisa på lørdag den 3.mai. Noen dager etter det vil elevenes artikkel forhåpentligvis komme på trykk. Side 17

18 Veggavis For å vise resten av barnetrinnet hva 4a har jobbet med under nysgjerrigperprosjektet, lagde klassen en veggavis. Denne henger i hallen til barnetrinnet, plassert slik at alle kan se den. Veggavisen viser en forkortet versjon av det arbeidet som klassen har utført. Side 18