Prosjekttittel: Hvor stort blir «papirberget» bestående av aviser og reklamer, som

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjekttittel: Hvor stort blir «papirberget» bestående av aviser og reklamer, som"

Transkript

1 Årets nysgjerrigper 2008 Prosjekttittel: Hvor stort blir «papirberget» bestående av aviser og reklamer, som «dumper ned» i postkassene våre? Hvor blir det av når vi kvitter oss med det, og hva blir det eventuelt brukt til? Klasse: 4a Skole: Storsteinnes skole (Balsfjord kommune, Troms) Antall deltagere (elever): 22 Side 1

2 Dato: Side 2

3 Da vi startet arbeidet med prosjektet var begge klassene (4a og 4b) sammen om det. For å lage spørreundersøkelsen blandet vi ei gruppe fra de to klassene. Etter hvert så vi at vi hadde mye å gjøre, og at det ble vanskelig å få det til å klaffe med blandede grupper. Det ble da bestemt at klasse 4a skulle prøve å gjennomføre prosjektet. Dette lettet "planleggingsarbeidet" for oss, og vi kunne disponere tiden slik fremdriften til prosjektet krevde. Vi ønsker å takke 4b for innsatsen og føler at litt av æren også tilfaller dem. Vi takker også foreldre for tålmodighet i forhold til at ukeplanen ikke har blitt fulgt, og vi håper de er like stolte over resultatet som vi er. Ansvarlig veileder: Gunnhild Skybakmoen Assisterende veileder: Katrine Lunde Deltagere: Runar Bakken, Sigrid Fenes, Jan-Are Hemmingsen, Johanne Holmstad, Jørn Jensen, Juliet Kvam, Even Nylan, Joacim Olavsen, Marius Dalhaug, Maria Fenes, Susanne Fjellås, Maylin Fredheim, Daniel Furumo, June Karlsen, Turid Niva, Markus Olsen, Ruben Pedersen, Marius Stensland, Marthe Sørensen, Celin Vestgård, Runar Westerbotn, Øyvind Øverli Side 3

4 Dette lurer jeg på Hvor stort blir «papirberget» bestående av aviser og reklamer, som «dumper ned» i postkassene våre? Hvor blir det av når vi kvitter oss med det, og hva blir det eventuelt brukt til? 4.klasse ved Storsteinnes skole Legg en plan Hvordan skal vi få svar på det vi lurer på? Reklame, hvem, hvorfor - nye spørsmål dukker opp Søppelfyllinga i kommunen Ut å hente opplysninger Spørreundersøkelsen Vi lager statistikk i klasse 4a hver uke På besøk til butikker Ekskursjon til søppelfyllinga - Perpetum, avdeling Stormoen En bussjåfør, en bussjåfør... Dette har jeg funnet ut Hva fortalte spørreundersøkelsen oss? Abonnerer dere på aviser hjemme? Kjøpes det aviser uten abonnement (løssalg)? Hva gjør vi med avisene? Har vi reservert oss mot reklame? Hva gjør vi med reklamen? Hvor mye aviser og reklame klarte vi å samle inn? Dette samlet vi inn i 4a: Intervju om reklame Bunnpris Euronics - europas største elektrokjede Coop prix Søppelfyllinga - Perpetum avdeling Stormoen Oppsummering Fortell til andre Presentasjon av prosjektet for andre Journalistbesøk Veggavis Side 4

5 Dette lurer jeg på Hvor stort blir «papirberget» bestående av aviser og reklamer, som «dumper ned» i postkassene våre? Hvor blir det av når vi kvitter oss med det, og hva blir det eventuelt brukt til? Vårt forskningsarbeid vil bestå av innsamling av aviser og reklame og registrering av mengde. Vi konsentrerer oss om våre egne husstander, som vi mener representerer «vanlige» familier i området her vi bor. Vi må lage spørreskjema om hvem som har hva; abbonerer husstandene på aviser og evt. hvilke, har de reservert seg mot reklame osv. Videre vil vi bearbeide resultatene, lage statistikker, og å ta bilder for dokumentasjon. Vi ønsker også å finne ut av hva som skjer hvis vi kaster avisene/reklamen i søpla, og hva som skjer hvis vi legger det i containere for innsamling av papir. 4.klasse ved Storsteinnes skole De fleste av elevene i 4a og 4b står sammen... Elevene i 4.klasse går sammen om å lage et prosjekt. Vi startet prosjektet på tvers av klassene, og hadde intensjon om å få dette til. Før påske så vi at vi hadde for sakte progresjon, og hadde vanskeligheter med å få ting til å klaffe for begge klassene. For å få prosjektet i havn, ble vi enige om at klasse 4a skulle drive prosjektet videre. Side 5

6 Legg en plan for undersøkelsen Hvordan skal vi få svar på det vi lurer på? Etter at valg av ide ble presentert for klassene, ble det litt diskusjon om hvordan vi skulle finne ut av problistillinga vi hadde satt. Flere forslag ble foreslått, og vi bestite at det først og fremst skulle lages et spørreskjema, som skulle besvares av elever med foresatte og lærere på trinnet. Dette fordi vi ønsket å finne ut av hvor stort papirberget kunne bli, og hvor mye vi faktisk kunne klare å samle inn. Neste steg blir å samle inn aviser og reklame, veie disse og lage statistikk. Vi vil se nærmere på de ulike alternativene for hva vi gjør med avisene og reklamen, som dumper ned i postkassene våre. Vi har også et ønske om å få komme til søppelfyllinga i kommunen, fordi vi vet at mange kaster aviser og reklame i søpla. Hvis det er mulig ønsker vi også å komme til et papirmottak - hvis slikt finnes i nærheten, og hvis det er praktisk mulig. Vi tar noen telefoner og spør der det kan være naturlig, som for eksempel hos en av etatene på kommunehuset. Hvis klassen skal på tur er vi avhengig av buss for å komme oss avgårde. Vi har allerede fått "foreløpig" pristilbud på busstransport for klassen av en lokal busseier. Vi søker også på midler fra nysgjerrigperfondet, beregnet til transport og eventuelt et fotoapparat. Ellers benytter vi oss av allerede erfart kunnskap fra et prosjekt vi gjennomførte tidligere i høst - " søppel og kunst". Reklame, hvem, hvorfor - nye spørsmål dukker opp Med engasjerte elever i klassen vil det hele tiden dukke opp nye spørsmål. Vi begynte å snakke om de lokale aktørene på reklamemarkedet. Elevene kom raskt frem til flere butikker som reklamerer ofte, som for eksempel Bunnpris, Euronic og Coop prix. Dermed var de i gang, og ønsket blant annet å finne ut av hvorfor de reklamerer, hvor ofte de sender ut reklame, om hva det koster og om de får solgt flere varer. Søppelfyllinga i kommunen Hva skjer med søpla som sendes med søppelbilene...? Er alt søppel, eller kan noe gjenvinnes? Er det bare søppel fra Balsfjord som havner på Stormoen? Nysgjerrige elever krever svar på mange spørsmål. Vi avtalte et besøk på den lokale fyllplassen, Perpetum - avdeling Stormoen. Fredag 25/4 fikk vi istand en avtale, og skulle få møte Stein Erik, som har jobbet der siden oppstarten. Side 6

7 Ut for å hente opplysninger Spørreundersøkelsen Disse elevene fra 4. klasse har laget spørreundersøkelsen;ruben, Marius, Marthe, Helle, Andrine og Hanne Sofie. Alle elevene hadde en eller annen formening om de hadde aviser eller reklame hjemme. Noen var også ganske sikre på hva som skjedde med avisen etter bruk, men ganske usikre i forhold til hva som skjedde med reklamen. For å finne ut av dette måtte vi lage en spørreundersøkelse, som foreldrene måtte svare på. For å lage spørreundersøkelsen angående aviser og reklame i hjemmene, ble det valgt ut til sammen seks elever i de to klassene, to gutter og fire jenter. Disse elevene satte seg ned sammen og utformet forslag til hvordan spørsmålene skulle være og hvordan spørreskjemaet skulle se ut. Læreren som var sammen med dem noterte ned forslagene og laget et førsteutkast til neste møte. Ved neste møte ble dette utkastet drøftet og endret, til vi fikk et utkast som gruppen var fornøyd med. De seks elevene kopierte opp spørreundersøkelsen, påførte navnene til lærerene og elevene, og delte disse ut i klassene. Elevene fra A delte ut i B-klassen og omvendt. Elevene og lærerne fikk noen dager på seg til å svare på spørreundersøkelsen. Disse ble så samlet inn klassevis og etterpå ble resultatene opptalt av de samme elevene. Vi lager statistikk i klasse 4a hver uke Øyvind og Sigrid i full sving med å lage søylediagram. Side 7

8 I klasse 4a laget vi et søylediagram, hvor vi hver uke førte på hvor mye aviser og reklame vi samlet inn. Elevene veide selv opp hvor mye aviser og reklame vi fikk inn hver uke. Vekta ble sendt rundt i klassen, og to elever regnet ut totalen på tavla. To av elevene fikk i oppgave å lage søylediagrammet. Denne ble så hengt opp på veggen i klasserommet, slik at alle kunne se forskjellene fra uke til uke. På besøk til butikker Turid, Jan-Are og Markus som nysgjerrige journalister. Noen av spørsmålene som dukket opp etter hvert var om hvorfor butikkene reklamerer, hvor ofte de gjør det, hvor reklamen blir laget, hva det koster og om det har noen effekt. Vi valgte ut noen av butikkene i nærmiljøet og sendte ut en trio for å intervjue. De utvalgte butikkene var: Bunnpris, Euronic og Coop prix. Ekskursjon til søppelfyllinga - Perpetum, avdeling Stormoen Fyllinga sett fra E6 Fredag 25.april dro klassen, 22 elever og 2 lærere, på tur til søppelfyllinga i kommunen. Vi dro med buss fra skolen en tur som tar ca 15 min. Når vi ankom Perpetum avdeling Stormoen, ble vi møtt av Stein Erik. Stein Erik viste oss anlegget og fortalte om hvordan de håndterer søpla der. Klassen hadde på forhånd laget mange spørsmål som vi ønsket svar på. I tillegg dukket det opp flere spørsmål mens vi var på stedet. Spørsmål som elevene hadde laget på forhånd: Side 8

9 Er Stormoen den eneste søppelfyllinga i Nord Norge? Hvor gammel er søppelfyllinga? Hvor mange søppelfyllinger finnes i Norge? Kan søppelfyllinga her bli for liten? Blir søpla sortert? Blir noe sendt videre? Hva skjer med aviser og reklame? Hvor mange søppelbiler kommer med søppel i løpet av en uke? Hvor kommer bilene fra? Hvor mye søppel tar en søppelbil? En bussjåfør, en bussjåfør... Mr. Kongsli i bussen sin For å komme oss til Stormoen var vi helt avhengig av transport. Hva er vel da bedre enn en hyggelig bussjåfør? Side 9

10 Dette har jeg funnet ut Hva fortalte spørreundersøkelsen oss? Innsamlet materiale fra spørreundersøkelsen Vi delte ut noen og førti eksemplarer av spørreundersøkelsen, og fikk 38 svar. Noen av disse skjemaene ble besvart av tvillingpar i klassene. Disse skjemaene ble da registrert med dobbelt resultat. Resultatene fra spørreundersøkelsen ble talt opp av den samme gruppa som laget den, mens det ble dannet nye grupper for å presentere resultatene ved hjelp av diagrammer. Spørsmålene som ble stilt i spørreundersøkelsen og mengden med innsamlet aviser og reklame var slik: Abonnerer dere på aviser hjemme? Kjøpes det aviser uten abonnement (løssalg)? Hva gjør vi med avisene? Har vi reservert oss mot reklame? Hva gjør vi med reklamen? Hvor mye aviser og reklame klarte vi å samle inn? Dette samlet vi inn i 4a: Abonnerer dere på aviser hjemme? Noen av de avisene som vi samlet inn Dette var ett av spørsmålene vi stilte i spørreundersøkelsen. Svarene vi ba om var: ja eller nei. Det vi så av opptellingen er at de aller fleste familiene abonnerer på aviser. 6 av 10 abonnerer på Side 10

11 en eller flere aviser. Noen abonnerer på flere aviser, mens andre abonnerer på en. De fleste abonnerte på avisa Nordlys, mens den lokale avisa Nye Troms fulgte tett på. Andre aviser det ble abonnert på er for eksipel Fiskeribladet og Bondebladet. Kjøpes det aviser uten abonnement (løssalg)? søylediagram som viser fordelinga Neste spørsmål var om det ble kjøpt aviser uten abonnement. Vi ba om å få disse svarene: av og til, ofte eller aldri. Svaret overrasket oss litt. Selv om mange abonnerer på aviser fast, kjøper de også aviser utenom - noen svarte ofte og mange sa at de kjøpte av og til. Mange av de som ikke abonnerer på aviser kjøper i løssalg av og til. En av de som ikke abonnerte kjøper heller ikke aviser i løssalg. Hva gjør vi med avisene? De aller fleste kaster avisene i søpla etter bruk, eller brenner det. Før vi sendte ut spørreundersøkelsen, hadde vi en formening om at de fleste kaster avisene i søpla eller at de brente det. Vår antakelse ble bekreftet, men det var også mange som samlet inn for resirkulering. Nesten Side 11

12 halvparten av de spurte kastet avisene i søpla, 1/4 brenner avisene, 2 av 10 samler for resirkulering, mens noen få samler på avisene. Nytt spørsmål: hvor leveres avisene som skal resirkuleres? Har vi reservert oss mot reklame? Av alle spurte var det bare to familier som hadde reservert seg mot reklame i postkassen. Altså 95% av oss har ikke merkelappen: Reklame - nei takk. Siden mange er irriterte over hvor mye reklame som dumper ned i postkassene våre overrasket resultatet oss. Hva gjør vi med reklamen? Av de spurte sa 67% at de kastet reklamen i søpla, 15% brenner det, 15% samler for resirkulering, mens bare 3% samler på reklamen. Vi ser altså at det er flere som kaster reklamen i søpla enn tilfellet var med avisene. Hvor mye aviser og reklame klarte vi å samle inn? Even og Maria med noen av de innsamlede avisene. Masse godt stoff å lese... Side 12

13 Vi startet innsamlinga i uke 6 og samlet i fire uker. De to klassene valgte ulike metoder for registrering av mengde. I klasse 4a veide vi reklame og aviser hver for seg hver uke. To av elevene fikk i oppgave å laget et søylediagram som viste hvor mye vi hadde samlet inn, slik at klassen kunne følge med. I 4b valgte de å veie alt samlet den siste uken, men med skille for hva som ble samlet inn i de ulike ukene. Så ble de totale mengdene slått sammen og resultatet ble som følgende: *Uke 6-8,5kg *Uke 7-11kg *Uke 8-26kg *Uke 9-32,5 kg Vi merket at engasjementet ble større blant elevene etter hvert som de så at bunken vokste, og det ble litt konkrranse i å slå egne resultater fra uke til uke. Dette samlet vi inn i 4a: I 4a registrerte elevene mengden med reklame og aviser hver uke. Engasjementet ble større og større etter som ukene gikk, og de så at stablene ble større og større. I uke 6 samlet de inn 1,4kg reklame og 2,6kg aviser. I uke 7 samlet d inn 2,4kg reklame og 4,1kg aviser. I uke 8 samlet klassen inn 6kg reklame og 9,4kg aviser. Den siste uken ble det samlet inn 5,6kg reklame og 14,3kg aviser. En av lærerne samlet i løpet av en (tilfeldig) uke over 500g reklame og 1,2kg aviser. Dette representerer hvor mye hver person maksimalt kunne ha samlet inn. Intervju om reklame Lar vi oss lokke av reklametilbudene? Noen av de reklamene vi samlet inn Side 13

14 Klassen laget spørsmål som skulle stilles til noen av butikkene på Storsteinnes, for å finne ut av blant annet hvorfor det reklameres. Ut fra den reklamen vi samlet inn valgte vi ut tre butikker som er ivrige på reklamemarkedet. De som ble valgt var: Bunnpris, Euronics og Coop prix. Spørsmålne som ble stilt var: Hvorfor sendes det ut så mye reklame? Hvor ofte sendes det ut reklame? Hvor kommer reklamen fra? Hvem produserer den? Hvem betaler for produksjonen? Hvordan virker reklamen - kjøper folk mer? Bunnpris Små elever eller store plakater? På Bunnpris ble elevene møtt av "sjefen", han Glenn. Han kunne fortelle at grunnen til at de reklamerer er fordi de ønsker å trekke folk til butikken for å handle. Bunnpris sender ut reklame ca. hver fjortende dag. De ukene de ikke sender ut reklame annonseres det i lokalavisa. Reklamen produseres ved hovedkontoret i Trondheim, og blir laget av et reklamebyrå. Bunnpris på Storsteinnes betaler inn en avgift til kjedekontoret, og det dekker også kostnadene til reklamen. På det siste spørsmålet om folk handler mer på grunn av annonseringa svarer han med: Ja - gode tilbud kjøpes mere I tillegg til å sende ut reklame i posten har Bunnpris store plakater på veggen, slik at de som kjører forbi kan se noen av de gode tilbudene butikken har. Euronics - europas største elektrokjede Sjekk prisen... Et av mange gode tilbud? Side 14

15 Euronics er Europas største elektrokjede, representert i 27 land med over 9000 butikker. I Norge er Euronics representert gjennom 85 butikker fra Kirkenes i nord til Mandal i sør. Kjeden omsatte for 1,3 milliarder NOK i Euronics tilbyr alt innen forbrukerelektronikk; lyd og bilde produkter, teliatikk, data, hvitevarer, småelektrisk og tilbehør (http://www.euronics.no/euronics/om_euronics) På Euronics (tidligere B. Nilsen) ble elevene møtt av en kvinnelig butikkansatt. Hovedgrunnen til at Euronics sender ut reklame er fordi kundene skal se tilbudene deres, og få lyst til å kjøpe dem. Euronics sender ut reklame ca. hver fjortende dag. Reklamen produseres og sendes ut fra Euronics sentralt, og dekkes av en avgift som betales inn til hovedkontoret. På spørsmålet om de har merket forskjell i omsetningen, svarer hun: Ja, vi har merka stor forskjell etter at vi kom inn i en kjede. Coop prix Coop i mange varianter Coop prix Storsteinnes hører til den store kjeden av forskjellige Coop butikker. På prix ble elevene møtt av bestyreren Helge. På spørsmålene elevene stilte ble følgende fortalt: Det reklameres for at folk skal komme til butikken for å handle. Det sendes ut reklame ca hver fjortende dag, av og til oftere og av og til sjeldnere. Reklamen blir laget på et trykkeri i Oslo, og sendes ut med posten. Butikken på Storsteinnes betaler inn en avgift til et kjedekontor, og det dekker også reklamen. På det siste spørsmålet hvor det spørres etter om reklamen virker, og om folk kjøper mer, svares det; Litt mer, og det er avhengig av tilbudet. Søppelfyllinga - Perpetum avdeling Stormoen Inne i den store hallen på fyllinga. På Stormoen ble vi møtt av Stein Erik, som har jobbet der siden oppstarten i Søppelfyllinga ble åpnet 4.april Det første vi ble vist var den store hallen, som inneholder plast og papp. Den store hallen ble tatt i bruk i november Hallen blir varmet opp av vann, som varmes ved at metangassen fra fyllinga går igjennom en forbrenningsprosess. Gulvet i hallen holder ca 40 grader. Om ikke så lenge skal også vekta ute (som veier søppelbilene) holdes varm med luft fra anlegget. Dermed spares 6 kw strøm. I hallen samles plast og papp som skal resirkuleres. Det blir presset sammen i store baller. Pressa "presser" med et trykk på 8 tonn. Plasten blir samlet inn fra bedrifter som for eksempel Bøndenes innkjøpslag, Felleskjøpet, EWOS og fra lokale bønder. Plasten blir pakket/presset i store baller på ca 500kg og sendt videre til Nannestad. Derfra blir det sendt Side 15

16 videre til Kina for gjenvinning til blant annet nye fleecegensere. For å lage ett kilo plast kreves det to kilo råolje. Ved innsamlig av plast spares mye olje. Pappen blir samlet inn fra næringslivet i området (også Tromsø) og sendt videre til Munksund ved Piteå for gjenvinning. Per idag har ikke Stormoen innsamling av aviser og reklame for gjenvinning. Det som kommer med søpla blir doset ned i dynga. Stein Erik fortalte at Stormoen har kapasitet til å ta imot rekalme og aviser med tanke på gjenvinning. Mye står på politikernes vilje. De få containerne som er utplassert i kommunen for innsamling av papir, blir fraktet til Senja med en egen containerbil. Perpetum - avdeling Stormoen tar imot avfall fra flere kommuner, blant annet næringsavfall fra Tromsø, næringsavfall og husholdningsavfall fra Karlsøy og ellers fra Lyngen i nord til Salangen i sør. Elektrisk avfall skal ikke havne på fyllinga. Det som allikevel kommer blir fraktet til Sandbukt gård, som sorterer og sender videre. Metall blir fraktet til Bergneset - metall og gjenvinning. Bilene som kommer inn til Stormoen tar hver ca 6 tonn, og det kommer inn mellom tonn avfall pr. måned. Det som ikke blir presset sammen (papp og plast), blir doset ned i fyllinga ved hjelp av en stor brøyt som veier 40 tonn. I nordnorge finnes det mange mottaksstasjoner for avfall. I finnmark er det tre og i nordland er det seks. I troms finner vi foruten Stormoen: Galsomælen i Nordreisa, Skibotn (matavfall), Buktamoen, Bothågen (forbrenningsanlegg) og Gibostad (kompost/matavfall). I tillegg tar Norsk Protein på Storsteinnes imot slakteavfall og kadaver. Oppsummering Spørreundersøkelsen ga oss et svar på hva som skjer med avisene og reklamen som dumper ned i postkassene våre. Intervjuene med de tre butikkene ga oss svar på blant annet hvor ofte og hvorfor de sender ut reklame. De fleste kaster reklame og aviser i søpla, og vi fulgte etter til fyllinga. Der fikk vi svar på hva som skjer med det, og at de kunne ha tatt imot både aviser og reklame med tanke på gjenvinning. Elevene i klassen synes det er morsomt å jobbe med prosjekt, og de deler gjerne av sin erfaring. At lokalavisa skriver om deres innsats og arbeid med prosjektet synes de er flott. På bildet ser vi klasse 4a: Runar W, Runar B, Turid, Jan-Are, Øyvind, Susanne, Marthe, Maria, Celin, Sigrid, Joacim, Marius S, Marius D, June, Even, Markus, Daniel, Ruben, Jørn, Johanne, Maylin og Juliet. Side 16

17 Fortell til andre Presentasjon av prosjektet for andre Vi har nå kommet i mål med prosjektet vårt;-) Vi formidler vår kunnskap til de andre elevene på skolen med å lage veggavis, som stilles ut i hallen i A-fløya. Med det "nye" kameraet vårt har vi tatt mange bilder, som dokumenterer vår arbeidsinnsats. Vi har også hatt besøk av en journalist fra ei lokalavis - som har sett hvordan vi jobber. Vi skal skrive et innlegg/artikkel i den samme avisen, med stoff fra det vi har funnet ut, blant annet at søppelfyllinga har kapasitet til å ta imot aviser/reklame for gjenvinning. Journalistbesøk Journalisten Leif fra avisa Nye Troms Tirsdag den 29/4 fikk vi besøk av en journalist fra avisa Nye Troms. Når journalisten kom var elevene i full sving med å lage veggavis, som skal henges opp i gangen. Journalisten hadde mange spørsmål til elevene om prosjektet de jobber med, og vi håper han fikk svar på det han lurte på. Artikkelen om "nysgjerrigper-elevene" havner på trykk i avisa på lørdag den 3.mai. Noen dager etter det vil elevenes artikkel forhåpentligvis komme på trykk. Side 17

18 Veggavis For å vise resten av barnetrinnet hva 4a har jobbet med under nysgjerrigperprosjektet, lagde klassen en veggavis. Denne henger i hallen til barnetrinnet, plassert slik at alle kan se den. Veggavisen viser en forkortet versjon av det arbeidet som klassen har utført. Side 18

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Er det forskjell på når barn får sin første mobil? Klasse: 5.trinn Skole: Koppang skole (Stor-Elvdal, Hedmark) Antall deltagere (elever): 23 Dato: 30.04.2009 Side

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

En skattekiste med søppel

En skattekiste med søppel Lærerveiledning En skattekiste med søppel Passer for: Varighet: 3. 4. trinn 60 minutter En skattekiste med søppel er et skoleprogram om kildesortering. Vi ser nærmere på hva det er vi kaster i søpla, og

Detaljer

Hvorfor må vi lære å lese på skolen?

Hvorfor må vi lære å lese på skolen? Hvorfor må vi lære å lese på skolen? Innlevert av Vibecke Moldestad ved Rolland skole (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2015 Klasse 1a fra Rolland skole ville svært gjerne være med på barnas forskningskonkurranse,

Detaljer

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2008

Årets nysgjerrigper 2008 Årets nysgjerrigper 2008 Prosjekttittel: Forurenser alle biler like mye? Klasse: 5.Klasse Jupiter Skole: Byfjord (Stavanger, Rogaland) Antall deltagere (elever): 29 Dato: 24.04.2008 Side 1 Takk til Øyord

Detaljer

Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger.

Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger. Vi lager noe vi kan bruke av noe vi ikke bruker lenger. Innlevert av 4a ved Marienlyst skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2012 Etter at vi var på Barnekunstmuseet i høst ble vi veldig inspirert av

Detaljer

hvorfor sto de der de sto?

hvorfor sto de der de sto? Prosjekttittel: Hvor var det kverner i bygda vår, hvorfor var de der og hvorfor sto de der de sto? Skole: Tverlandet skole i Leirfjord (Nordland) Deltagere: 1. 7. klasse Dato: 27.02.15 Forord I Nysgjerrigperoppgaven

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

SE OPP FOR DISSE BOKSENE

SE OPP FOR DISSE BOKSENE SUPERHELTENE KÅRE-KARTONG, RESIRKULINE, LYN-LARS OG SUPERLÆRER BOR PÅ PLANETEN RESIRKULUS TELLUS. PLANETEN ER KJENT FOR SIN VAKRE OG GRØNNE NATUR, MEN NÅ ER GALAKSEN TRUET AV FORURENSNING! HJELP SUPERHELTENE

Detaljer

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier?

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Innlevert av 7A ved Majorstuen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi synes det har vært spennende å være med på en konkurranse

Detaljer

Forbered dere på å bli eksperter på avfall! Årets oppdrag

Forbered dere på å bli eksperter på avfall! Årets oppdrag I årets oppdrag skal Jr.FLL lagene se nærmere på redusering, gjenbruk og resirkulering, og hvilken betydning avfallet vi produserer har på hverdagen vår og miljøet rundt oss. Forbered dere på å bli eksperter

Detaljer

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger Gratulerer! Om litt er ditt arrangement den heldige mottaker av Recyclomaten, installasjonen som hjelper deg å kommunisere hvorfor kildesortering er viktig. Du har forpliktet deg til gjøre en innsats og

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

VIP-møteskjema. Møte: Møtets beskrivelse:

VIP-møteskjema. Møte: Møtets beskrivelse: VIP-møteskjema VIP presentasjon Navn: Marikken H.Bratlie og Marvin Melås Yrke/rolle i samfunnet: Profesjonelle instruktører og dansere. Hvorfor valgte vi denne personen: Et tilbud fra Den kulturelle skolesekken

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007

Årets nysgjerrigper 2007 Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hvorfor er godteri billigere i Sverige enn i Norge? Klasse: 5a, 5b og 5c Skole: Vevelstadåsen skole (Ski, Akershus) Antall deltagere (elever): 8 Dato: 02.05.2007

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken?

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Innlevert av 7. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Vi var med i forskningskampanjen der vi målte temperaturen hjemme

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Storfjord kommune Kulturkontoret

Storfjord kommune Kulturkontoret Storfjord kommune Kulturkontoret Notat Til: Fra: Sigmund Steinnes, May-Tove Lilleng, Ellen Beate Jensen Lundberg Maria Figenschau Referanse 2013/3339-21 24.04.2014 Dato Møteprotokoll - Ungdomsrådet 24.

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av

Bruk handlenett. Send e-post. Skru tv-en helt av Bruk handlenett Det er greit å ha noe å bære i når man har vært på butikken. Handlenett er det mest miljøvennlige alternativet. Papirposer er laget av trær, plastposer av olje. Dessuten går posene fort

Detaljer

Prosjekttittel: Hvordan kan vi gjøre det interessant og gøy å lære

Prosjekttittel: Hvordan kan vi gjøre det interessant og gøy å lære Prosjekttittel: Hvordan kan vi gjøre det interessant og gøy å lære om kua? Klasse: 1. 4. Skole: Tverlandet skole (Leirfjord, Nordland) Antall deltagere: 14 Dato: 31.03.11 Forord Tverlandet skole jobber

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Hvorfor kaster vi så mye mat?

Hvorfor kaster vi så mye mat? Hvorfor kaster vi så mye mat? 7B Ålgård skole 2015/16 Andre, Annelin, Charlotte, Erik, Henriette, Henrik, Iselin, Joachim, Julie, Kristin, Oda, Per Kristian, Rosanne, Sebastian, Steffen, Tale, Tiril, Victoria

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det?

Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det? Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det? Innlevert av 5. -7.klasse ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2015 Vi går på den Norske skolen i Kenya og vi er

Detaljer

Prosjektrapport Miljøvern 2009 Åstvedt barnehage Barns medvirkning

Prosjektrapport Miljøvern 2009 Åstvedt barnehage Barns medvirkning Prosjektrapport Miljøvern 2009 Åstvedt barnehage Barns medvirkning Forord: I denne rapporten fremgår det hvordan Åstvedt barnehage har jobbet med prosjektet Miljøvern 2009 i forbindelse med prosjektet

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Skoleundersøkelse om mobbing

Skoleundersøkelse om mobbing Skoleundersøkelse om mobbing Elevskjema - Bokmål Humanistisk fakultet Senter for atferdsforskning Spørreskjema for Zero et program mot mobbing Informasjon til elevene Skolen du går på har valgt å være

Detaljer

Hvordan har Trivselsledere påvirket skolen vår?

Hvordan har Trivselsledere påvirket skolen vår? Hvordan har Trivselsledere påvirket skolen vår? Innlevert av 6A ved Mjølkeråen (Bergen, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Aslak Hordvik Antall deltagere (elever): 22 Deltagere: Henrikke

Detaljer

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet!

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet! Bud-guiden Som Dagblad-bud bidrar du til at folk kan lese Dagbladet Helgeavisa i helgen. Det er en viktig jobb. Uten deg er alt arbeidet som er lagt ned i å lage avisa forgjeves, for en avis trenger lesere.

Detaljer

Moldova besøk september 2015

Moldova besøk september 2015 Moldova besøk september 2015 Lørdag 3. september var åpningsdatoen for vårt etterlengtede hjem for barna våre i Belt. Vi ankom Moldova sent torsdag kveld og ble kjørt fra flyplassen av Pedro fra Bethany

Detaljer

August og september 2014

August og september 2014 Bjørneroa tidende August og september 2014 mandag tirsdag onsdag torsdag fredag 25 26 27 28 29 Fredagsmoro velkomstfest Utedag Vi feirer William 1 år! 1 2 3 4 5 Matte/ Kulturskolen 0900-0945 Tur dag 8

Detaljer

DAGBOK. Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet.

DAGBOK. Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet. DAGBOK Uke 43: Torsdag 28/10 Patrick - Opprettet blogside for å kunne legge ut informasjon om hva som skjer underveis i prosjektet. Uke 44: Mandag 1/11 Gruppen utformet den første statusrapporten til prosjektet.

Detaljer

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere FolloRen 2 OPPTATT AV Å GJØRE DET RETTE, MEN FOR OPPTATT TIL Å SORTERE ALT? FOLLO REN SIN NYE LØSNING SORTERER RESTAVFALLET

Detaljer

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU. - Den Kulturelle Bæremeisen - Høsten 2010 - Mia Øquist

Detaljer

Praktisk oppgave i gymsalen.

Praktisk oppgave i gymsalen. Info til lærer Dette heftet inneholder oppgaver som passer å gjøre etter arbeidet med Brann i Matteboken, eller som en aktivitet i løpet av den perioden de arbeider med de andre oppgaveheftene. I aktivitetene

Detaljer

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene. www.time.kommune.no Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene Henteordning plast 2005: Ingen kommuner i regionen hadde egen henteordning for plast. 2008: Time, Klepp, Gjesdal, Rennesøy og Hå kommune

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Barn og snøscooterkjøring

Barn og snøscooterkjøring Barn og snøscooterkjøring Innlevert av 6. og 7. klasse ved Talvik skole (Alta, Finnmark) Årets nysgjerrigper 2014 Her i Finnmark er snøscooter en ganske vanlig del av livet til mange barn og voksne. 6.

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR FEBRUAR

MÅNEDSBREV FOR FEBRUAR MÅNEDSBREV FOR FEBRUAR I januar har vi ført og fremst kost oss masse med snøen som endelig kom. Barna på sør har gledet seg til å gå ut og har spurt om vi ikke snart skal ut å leke. Vi har akt i akebakken

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Avfall er. Kundeblad Nr. 3 2013. Julefri flytter. tømmetid. Vi gir deg tipsene for å unngå overfylte dunker. Informasjon til husstandene i Trondheim

Avfall er. Kundeblad Nr. 3 2013. Julefri flytter. tømmetid. Vi gir deg tipsene for å unngå overfylte dunker. Informasjon til husstandene i Trondheim Avfall er Kundeblad Nr. 3 2013 Julefri flytter tømmetid Vi gir deg tipsene for å unngå overfylte dunker Informasjon til husstandene i Trondheim Glade jul, hellige jul I år faller romjulens helligdager

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2008

Årets nysgjerrigper 2008 Årets nysgjerrigper 2008 Prosjekttittel: Hvorfor får vi "hjernefrys"? Klasse: 6. trinn Buggeland skole Skole: Buggeland (Sandnes, Rogaland) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 30.04.2008 Side 1 Ansvarlig

Detaljer

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning.

Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. Undervisningsopplegget er delt inn i tre deler; bakgrunnsinformasjon, egenforskning og oppdragsforskning. 1. Bakgrunnsinformasjon Elevene skal skaffe seg bakgrunnsinformasjon rundt tema marin forsøpling

Detaljer

Gjenvinn spenningen!

Gjenvinn spenningen! Lærerveiledning Gjenvinn spenningen! Passer for: Varighet: 5.-7. trinn 90 minutter Gjenvinn spenningen! er et skoleprogram hvor elevene får lære hvordan batterier fungerer og hva de kan gjenvinnes til.

Detaljer

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår Teddynaut er en konkurranse som går ut på å gjennomføre et vitenskapelig prosjekt i konkurranse mot 37 andre skoler fra hele Norge. I korte trekk sendte vi opp en værballong som nådde litt over 9000 meter.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PERLÅ AUGUST 2015 HEI ALLE SAMMEN! Vi har nå kommet til september måned og vi har kommet godt i gang med den nye barnehagehverdagen. Barnegruppen vår i år vil bestå av 5 gutter

Detaljer

Spennende klassetur med fokus på avfall

Spennende klassetur med fokus på avfall Spennende klassetur med fokus på avfall Torsdag 30. oktober fikk elevene fra 3. trinn ved Flå skole oppfylt sitt ønske om å få sett med egne øyne hva som foregår på forbrenningsanlegget til Heimdal Varmesentral

Detaljer

Avfallsløsning og miljøregnskap. TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk

Avfallsløsning og miljøregnskap. TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk Avfallsløsning og miljøregnskap for BA-avfall TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk Presentasjon av HRS-selskapene Presentasjon

Detaljer

DAGBOK BACHELOROPPGAVE

DAGBOK BACHELOROPPGAVE DAGBOK BACHELOROPPGAVE 1. Uke 3 - Mandag. H5, møte med Lars ang. oppg. Fikk et kontor jeg kunne bruke når jeg ønsker. Bestilte kopi av de aktuelle prosjektene av Ester. Startet med å skrive prosjektplan

Detaljer

Vannkonkurransen 2005

Vannkonkurransen 2005 Vannkonkurransen 2005 Vann i lokalt og globalt perspektiv - bidrag fra 4. klasse ved Samfundets skole i Egersund Egersund, desember 2005 1 Hei! Vi er 13 elever ved Samfundets skole i Egersund. Vi heter

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn

Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Tverrfaglig oppdrag om Menneskerettigheter Miljø og vann 1. 4. trinn Du skal lære om Menneskerettigheter o for barn (artikkel 1) o og et godt miljø (artikkel 27) VANN er det viktigste for at barn skal

Detaljer

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering...

Brukerundersøkelser barnevern 2011. 1.0 Om undersøkelsene... 3. 1.1 Innledning... 3. 1.3 Målgruppe... 3. 1.4 Utvalg... 3. 2.0 Rapportering... BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2011 1 Brukerundersøkelser barnevern 2011 Innhold 1.0 Om undersøkelsene... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Forarbeider, metode og utvalg... 3 1.3 Målgruppe... 3 1.4 Utvalg... 3 2.0

Detaljer

SKROTNISSEPROSJEKTET 2013. Januarmøtet 2014. Bilde fra rapporten fra Sør-Troms regionråd (7 kommuner i Sør-Troms)

SKROTNISSEPROSJEKTET 2013. Januarmøtet 2014. Bilde fra rapporten fra Sør-Troms regionråd (7 kommuner i Sør-Troms) SKROTNISSEPROSJEKTET 2013 Januarmøtet 2014 Bilde fra rapporten fra Sør-Troms regionråd (7 kommuner i Sør-Troms) Skrotnisse prosjektet ble startet i 2012 etter at Fylkesmannen stadig fikk henvendelser fra

Detaljer

Hentekalender 2015 INFORMASJON

Hentekalender 2015 INFORMASJON Hentekalender 2015 INFORMASJON - Ikke mer futt i denne, nei. Da leverer jeg den inn der jeg kjøpte den, til innsamlingsbilen for farlig avfall eller til miljøstasjonen. 1 2 JANUAR 2015 UKE MANDAG TIRSDAG

Detaljer

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! vi gir deg mer tid mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan! FolloRen 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 3 Opptatt av å gjøre det rette, men for opptatt til å sortere alt? Follo ren sin nye

Detaljer

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg!

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg! MAX RESPEKT Årgang 1, nummer 1 Desember 2009 RESPEKT Tar elevene hensyn? Hvor mange blir mobbet? AVIS PROSJEKT! Har elevene kost seg med prosjektet? Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal

Detaljer

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall

Omvisning på utstillingen Kurt Johannessen - BLU i Bergen Kunsthall KURT JOHANNESSEN En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen med oppgaver i barnehagen og omvisning i Bergen Kunsthall på utstillingen BLU laget av Kurt Johannessen. - Søre Skogvei barnehage

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Juni 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Juni 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - Juni 2014 Heisann! Sommerværet fortsatte i juni, og vi kunne tilbringe kjempemasse tid ute, og finne på masse kjekke aktiviteter som ofte faller ut resten av året på grunn

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Skrive søknad. Trinn: 7 Tidsramme: 3 skoletimer+ lekser. ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging

Detaljer

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått?

Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Hvorfor blir håret mørkere når det blir vått? Innlevert av 7b ved Kråkstad skole (Ski, Akershus) Årets nysgjerrigper 2013 Vi ville gjerne forske på noe og hadde en idedugnad. Mange forslag kom opp, og

Detaljer

Hva skal vi forske på?

Hva skal vi forske på? Hva skal vi forske på? Nysgjerrigpermetoden.no (http://www.nysgjerrigpermetoden.no/) er et verktøy der vi kan opprette et arbeidsområde på nett for å arbeide med et prosjekt. Nysgjerrigpermetoden er en

Detaljer

Fasit til øvingshefte

Fasit til øvingshefte Fasit til øvingshefte Matematikk Ungdomstrinn/VGS Addisjon og subtraksjon Copyright Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Kartleggeren fasit Matematikk U/VGS Addisjon og subtraksjon 1 Addisjon og subtraksjon

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper

Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Førskolebarnets matematikk-kunnskaper Vad kan förskolebarn om tal? Hur löser de problem? Lärarstuderande Grethe Midtgård, Bergen, berättar om Marit, 6 år och hennes sätt att hantera situationer med matematik.

Detaljer

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker?

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Innlevert av gruppe i 7A ved Nord- Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2015 COLATESTEN Vi har lyst til

Detaljer

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015

Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge. November 2015 Undersøkelse om bruk av energidrikker blant barn og unge November 2015 Informasjon om undersøkelsen Bakgrunn og formål Formålet med undersøkelsen er å kartlegge barn og unges kjennskap, bruk og holdninger

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID?

HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID? HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID? Nysgjerrigperkonkurransen 2011 FORORD 3C kan igjen være stolte over jobben de har gjort. Finaleplassen i fjor ga mersmak, og klassen har vært

Detaljer

Rapport kildesortering og avfall 2011/2012.

Rapport kildesortering og avfall 2011/2012. Rapport kildesortering og avfall 2011/2012. Miljøråd: I dette prosjektet satte vi et miljøråd som bestod av en representant fra hver avdeling samt daglig leder, dvs 4 representanter i rådet. Vi har i løpet

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

5. kl: HÅNDVERKSBOD og DUKKER OG DYR Plan for arbeidet

5. kl: HÅNDVERKSBOD og DUKKER OG DYR Plan for arbeidet Julemarked 2015 Steinerskolen i Fredrikstad Søndag 22. november kl. 12 17 5. kl: HÅNDVERKSBOD og DUKKER OG DYR Plan for arbeidet KONTAKT I JULEMARKEDSKOMITEEN (JMK): Maria Thulesius tlf: 468 38 242 mariathulesius@hotmail.com

Detaljer

Brukte studieteknikker

Brukte studieteknikker Brukte studieteknikker Forfattere Celine Spjelkavik Michael Bakke Hansen Emily Liane Petersen Hiske Visser Kajsa Urheim Dato 31.10.13! 1! Innhold 1. Problemstillinger...3 2. Innsamlingsstrategi.4 2.1 Metode..4

Detaljer

Hvorfor er det ingen som plukker blokkebær? Klasse: 1. 7. Skole: Tverlandet skole (Leirfjord, Nordland9. Antall deltagere: 16. Dato: 04.01.

Hvorfor er det ingen som plukker blokkebær? Klasse: 1. 7. Skole: Tverlandet skole (Leirfjord, Nordland9. Antall deltagere: 16. Dato: 04.01. Hvorfor er det ingen som plukker blokkebær? Klasse: 1. 7. Skole: Tverlandet skole (Leirfjord, Nordland9 Antall deltagere: 16 Dato: 04.01.16 Forord Hver høst, så pleier elevene ved skolen å være på bærtur.

Detaljer

Forberedelser til åpen skole

Forberedelser til åpen skole Forberedelser til åpen skole Hvis OD-dagen skal bli en suksess må det gode forberedelser til. Måten Bankgata Ungdomsskole har løst dette på er å dele alle oppgavene inn i 11 ulike kategorier, eller grupper.

Detaljer

Arrangør. hefte. Heftet tilhører:

Arrangør. hefte. Heftet tilhører: Arrangør hefte Heftet tilhører: INNHOLD INNLEDNING 3 OVERSIKT 4 SJEKKLISTE 5 ORGANISERING 6 MARKEDSFØRING 7 TEKNIKK OG LOKALE 8 EVALUERE 10 TILLEGG: TIPS TIL EGNE PROSJEKT 11 2 INNLEDNING Dette heftet

Detaljer

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010 VELKOMMEN! Vilberg U-skole 10.klasse 27. Mai 2010 ØRAS Avfallshåndtering for kommunene: Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Ullensaker 63 321 innbyggere pr. 1.1.20101 (27 930 abonnenter) Anlegget Dal Skog Kundemottak

Detaljer

Hvilken ball kan vi kaste lengst?

Hvilken ball kan vi kaste lengst? 203 Hvilken ball kan vi kaste lengst? 5. klasse Samfundets skole 30.04.203 Innhold. Dette lurer jeg på... 3 2. Hvorfor er det slik... 4 Runde... 4 Hypoteser... 5 Begrunnelser til hypotesene... 5 Eksempel

Detaljer

VELKOMMEN TIL SVARHEFTET

VELKOMMEN TIL SVARHEFTET DETTE KLIPPE- SYMBOLET BETYR AT DERE SKAL KLIPPE UT TILBEHØRET FRA HEFTET VELKOMMEN TIL SVARHEFTET HER FINNER DERE SVAR PÅ ALLE SPØRSMÅLENE I OPPGAVE- HEFTET, SAMMEN MED ALT DET SUPERKULE TILBEHØRET SOM

Detaljer

Bruk av resirkulert plast i nye produkter. Og litt om Folldal!

Bruk av resirkulert plast i nye produkter. Og litt om Folldal! Bruk av resirkulert plast i nye produkter Og litt om Folldal! Min erfaring La det være v klart, jeg er ingen plastfagmann, og kanskje er det en fordel når n r man gir seg i kast med resirkulert plast.

Detaljer

Miljørapport - Sagene samfunnshus

Miljørapport - Sagene samfunnshus Miljørapport - Sagene samfunnshus Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 8 1,9 Millioner kr 2 9 3,5

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Nytt system. for husholdningsrenovasjon i Råde

Nytt system. for husholdningsrenovasjon i Råde Nytt system for husholdningsrenovasjon i Råde Nytt innsamlingssystem I denne brosjyren finner du alt du trenger å vite om det nye innsamlingssystemet. Dette skal fortsatt kildesorteres: Papp, papir og

Detaljer