Tema Bolig og bosetting er ikke tatt med i gjeldene tiltaksplan da dette er nedfelt i kommunens boligsosial utviklingsprogram.

Transkript

1 1

2 Innhold DEL 1 Innledning Bakgrunn Mandat og rammer Dokumenterbare erfaringer Overordnet målsetting... 4 DEL 2 Kommunen som arbeidsgiver... 5 DEL 3 Kommunen som tjenesteyter Informasjon og dialog i alle kommunale tjenester Arbeid og grunnleggende kvalifisering Oppvekst Helse og omsorg Demokrati, deltakelse og kultur

3 DEL 1 Innledning 1.0 Bakgrunn Kommunestyret i Larvik vedtok desember 2011 at det skulle utarbeides en strategiplan for styrket integrering. Strategiplanen ble vedtatt med vedtak om at det i etterkant skulle utarbeides en tiltaksplan. Forslag til tiltaksplanen ble fremmet i mai, men ble i juni 2012 sendt tilbake av kommunestyret til omsorgskomiteen for videre bearbeidelse. Sommeren 2012 varslet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet at det i løpet av høsten ville foreligge en melding til Stortinget om en helhetlig integreringspolitikk. Det ble derfor besluttet at man skulle se på foreslåtte tiltak i denne meldingen og vurdere tiltaksplanen på nytt på bakgrunn av dette. 1.1 Mandat og rammer Mandatet er å lage tiltaksplan med utgangspunkt i vedtatt strategiplan for styrket integrering i Larvik kommune. Tiltaksplanen er basert på de tiltak som oppfattes som særlig viktige i perioden og hvordan disse skal iverksettes, måles og evalueres. De økonomiske prioriteringene som er foreslått i planen som går utover eksisterende rammer, legges inn i rammesaken eller fremmes som egne saker dersom kommunestyret ønsker det. Tiltaksplanen omhandler kun prioriterte tiltak knyttet opp mot hovedutfordringene på de ulike tjenesteområdene og vil bli gjennomført i strategiplanperioden.( ) I strategiplanen for styrket integrering er det to hovedpilarer, og det er disse tiltakene er knyttet opp mot: Kommunen som tjenesteyter Kommunen som arbeidsgiver Tema Bolig og bosetting er ikke tatt med i gjeldene tiltaksplan da dette er nedfelt i kommunens boligsosial utviklingsprogram. 1.2 Dokumenterbare erfaringer De siste årene har det vært skrevet flere Stortingsmeldinger, NOU-er og rapporter på hva som finnes av dokumenterbare erfaringer og anbefalinger til tiltak. Tiltakene som er beskrevet i denne planen bygger på dokumenterbare erfaringer gjengitt i følgende dokumenter: Strategiplan for en styrket integrering av innvandrerbefolkningen i Larvik Kommune &versjon=1&variant=A&ct=RA-PDF 3

4 St. meld : En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap. NOU 2010:7: Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet NOU: 2011:14: Bedre integrering, mål, strategier og tiltak NOU: 2011:7: Velferd og migrasjon Overordnet målsetting Larvik kommune skal være en åpen og inkluderende kommune preget av respekt, inkludering og mangfold. Vi en skal være en foregangskommune i arbeid med integrering, og jobbe aktivt mot rasisme og fremmedfrykt Rullering av planen: Tiltaksplanen rulleres i henhold til strategiplan for styrket integrering ( ). Rapportering på tiltakene som ikke ivaretas i årsevalueringen rapporteres i forbindelse med rullering av tiltaksplanen. 4

5 DEL 2 Kommunen som arbeidsgiver Denne delen omhandler Larvik kommune som arbeidsgiver. En av hovedutfordringene for å i ivareta arbeidsgiverrollen i et flerkulturelt samfunn, er å ha tilstrekkelig kompetanse i takt med samfunnsendringene. Derfor er det valgt å utheve kompetanseheving som et satsningsområde, og som skal gjelde for alle tjenesteområdene i hele organisasjonen. Utfordringer: Mål: Mangelfull kompetanse på flerkulturell forståelse, migrasjon og innvandring blant kommunens ansatte Få faste ansatte, inkludert ledere, med minoritetsbakgrunn i Larvik kommune. Manglende språk- og arbeidstreningsarena for personer med innvandrerbakgrunn Kommunale ledere og ansatte har kompetanse på flerkulturell forståelse og migrasjonsprosesser Arbeidsstyrken i Larvik kommune skal i størst mulig grad gjenspeile mangfoldet i befolkningen Larvik kommune bidrar til å kvalifisere høyt utdannede innvandrere til lederposisjoner og styreverv i offentlig sektor Alle enheter i kommunen anvendes som arena for innvandrere med behov for språk eller arbeidstrening. Forslag til tiltak: Opplæring i inkludering og mangfold inkluderes i kommunens lederopplæring innen Systematisert opplæring av medarbeidere i inkludering og mangfold gjennomføres i alle kommunale enheter. MIKS- metoden tas i bruk i alle omsorgssonene for å styrke allerede tilsatte med innvandrerbakgrunn, og rekruttere flere nye innvandrere til omsorgstjenesten. Metoden går også ut på å øke gjensidig forståelse i kommunikasjon og samhandling. Kommunen inngår et samarbeid med NHO om mulig opprettelse av mentortjeneste for deltakelse i Global Future. Global Future Det stilles 40 tilgjengelige språk og arbeidstreningsarenaer til rådighet i kommunale enheter. Larvik kommune innfører «Mangfoldsprisen» til den avdeling eller virksomhet som har utmerket seg i å fremme etnisk mangfold på arbeidsplassen. Økonomi Bruk av egne ressurser og eventuelt eksterne prosjektmidler. 5

6 Evalueringsmetode: Rapportering i kommunens årsevaluering på antall ansatte med innvandrerbakgrunn, på ledernivå og medarbeidernivå Rapportering på oppnådde resultater i MIKS gjøres i årsevalueringen Rapportering på gjennomført opplæring i inkludering og mangfold gjøres i årsevalueringen Rapportering på antall språk og arbeidstreningsplasser pr. enhet gjøres i årsevaluering Forventet effekt Økt kompetanse på flerkulturell forståelse gir bedre tjenester til befolkningen Andelen ansatte med innvandrerbakgrunn har økt 6

7 DEL 3 Kommunen som tjenesteyter Denne delen omhandler kommunen som tjenesteyter. Det er valgt å dele denne delen inn i informasjon og dialog, arbeid og grunnleggende kvalifisering, oppvekst, helse- og omsorg og demokrati og deltakelse. Dette er utfra malen i Strategiplanen for styrket integrering i Larvik kommune og hovedområdene i Meld. St.6. ( ) En helhetlig integreringspolitikk Informasjon og dialog i alle kommunale tjenester Utfordring: Kommunen når ikke fram med informasjon til innvandrerbefolkningen Mål: E-borgersamfunnet gir innvandrere utfordringer på grunn av manglende digital kompetanse Lav kompetanse i bruk av tolk Tjenesteapparatet fremstår uoversiktlig og lite tilgjengelig for nye borgere i Larvik Kommune Manglende samordning av integreringsarbeidet i kommunen Gode, tilpassede og likeverdige tjenester til hele befolkningen Ansatte i kommunale enheter har kompetanse på bruk av tolk Kommunen ønsker nye borgere velkommen gjennom synlig og tilrettelagt informasjon. Helhetlig og koordinert integreringsarbeid Bedre samarbeid mellom kommunen og innvandrerorganisasjonene for å fremme integrering og gjensidig forståelse. Forslag til tiltak: Utrede behov for en migrasjonsrådgiver for nyankomne innvandrere Datakurset «Ny på nett» arrangeres to ganger i året for alle med behov Kurs i bruk av tolk arrangeres en gang i året for alle kommunale enheter. Nettsiden til Larvik Kommune utvikles til å inneholde en side for nye borgere - jf. Ny-i-Drammen For å kunne gi helhetlige og koordinerte tjenester, opprettes et forum for samordning av integreringsarbeidet i kommunen Det arrangeres møter 1-2 ganger i året mellom foreninger og administrasjonen for å spre kunnskap og klare opp i evt. misforståelser Økonomi: Økt behov for tolketjenester dekkes ikke innenfor eksisterende ramme og må fremmes som egen sak eller innlemmes i strategidokumentet. De resterende tiltak dekkes innenfor eksisterende rammer 7

8 Evalueringsmetode: Det legges opp til elektroniske undersøkelser som evalueringsmetode av interne kurs Rapportering i bruk av tolk pr. enhet gjøres i årsevalueringen Forventet effekt: Dialogen med innbyggerne med minoritetsbakgrunn er økt og bedret Økt bruk av tolk i kommunale tjenester Larvik kommune framstår mer positiv og inkluderende Ønsket effekt er bedre omdømme 3.2. Arbeid og grunnleggende kvalifisering Utfordringer: Arbeidsledigheten blant innvandrere er omtrent tre ganger så høy som blant befolkningen for øvrig. Dette gjelder også på landsbasis og har vedvart over mange år. Andelen voksne innvandrere fra land utenfor EØS- området med lite eller ingen utdanning fra hjemlandet er økende. Arbeidslivet stiller større krav til formell kompetanse (fagbrev/høyere utdanning). Økende andel arbeidsinnvandrere fra EØS-land uten rettigheter blir boende i Larvik og i landet for øvrig. Mål Andelen arbeidsledige innvandrere utenfor EØS- området skal reduseres Den grunnleggende kvalifiseringen av nyankomne innvandrere styrkes 65 % av introduksjonsdeltakerne skal være i arbeid eller utdanning etter avsluttet introduksjonsprogram. Introduksjonsordningen Forslag til tiltak: Det utvikles og tas i bruk metoder for kvalifisering og utdanning av innvandrere som trenger det for å få fotfeste i arbeidslivet. Det etableres et prosjekt rettet mot voksne innvandrere med manglende lese- og skriveferdigheter, og det iverksettes et langsiktig kvalifiseringsløp. Når prosjektet er ferdigstilt og behovene kartlagt, legges det fram en sak for kommunestyret med beskrivelse av prosjektet, prosjektets langsiktige mål, forventet effekt og økonomiske konsekvenser. Lærlingeordningen økes med en øremerket lærlingeplass pr. år i 4 år framover for innvandrere med voksenrett Innføring av arbeids og språktreningsplasser i kommunens enheter ( J.fr. tiltak.s.5 - kulepunkt 5) Økonomi: I løpet av våren 2013 vil det bli søkt utviklingsmidler fra IMDI til finansiering av prosjekter for metodeutvikling for å få flere innvandrere i jobb. Det er søkt om prosjektmidler fra IMDI til prosjektet for voksne innvandrere med manglende lese- og skriveferdigheter. (Svar foreligger våren 2013) En lærlingeplass for en med voksenrett vil koster kommunen netto ,- etter fratrekk på kr ,- pr. år. I lærlingtilskudd. Rådmannen vurderer muligheten for å innarbeide dette i kommende strategidokument. 8

9 Evalueringsmetode: Måle overgang til arbeid og utdanning. Rapporteres i årsevalueringen Rapportering på resultater på introduksjonsprogrammet. Rapporteres i årsevalueringen Måle gjennomsnittlig stønadstid. Rapporteres i årsevalueringen Forventet effekt: Økt utdanningsnivået i innvandrerbefolkningen i Larvik Økt overgang til arbeid og utdanning Flere blir selvhjulpne og får økt deltakelse i samfunnet Færre på stønad 3.3 Oppvekst Utfordring: Mål: Ikke alle barn deltar i et språkstimuleringstilbud eller benytter barnehage før skolestart Flere elever med behov for tospråklig fagopplæring i grunnskolen Noen unge med innvandrerbakgrunn opplever det å leve i nytt land som utfordrende Mange foreldre med innvandrerbakgrunn opplever det å være foreldre i nytt land som utfordrende. Liten tillit til og lite kunnskap og manglende informasjon om barnevernets rolle og arbeidsmetoder blant innvandrere Alle barn skal ha tilgang til et språkstimuleringstilbud før skolestart Alle barn og unge med rett til tospråklig fagopplæring får et kvalifisert tilbud Alle barn og unge har kompetanse i det å vokse opp med flere kulturer Foreldrerollen i nytt land er styrket Barneverntjenesten skal ha et godt omdømme i innvandrerbefolkningen Forslag til tiltak: Sørge for at alle innvandrerbarn får et språkstimuleringstilbud før skolestart Kartlegge bruken av tospråklig opplæring i skole og barnehage og vurdere muligheter for bedre utnyttelse av ressursen samt heve kartleggingskompetansen i grunnleggende norsk for lærere/førskolelærere som gjennomfører dette i grunnskolen/barnehagen Tilby FLEXid-kurs til elever med innvandrerbakgrunn på ungdomstrinnet fra 9. klasse. FLEXid ICDP, og andre foreldreveiledningsprogram. ICDP- International-Child-Development-Program Vårs - Et kurs om samspill i familien Større åpenhet ved å innføre metoden «familieråd» for å sikre barn/unge, familie og nettverkets deltakelse og medvirkning i barnevernssaker Styrke informasjonsarbeidet om barnevernet til innvandrerbefolkningen ved bruk av eksisterende møteplasser Barnevernets kompetanse overfor innvandrere styrkes 9

10 Økonomi: Det er stort press på tospråklig opplæring i barnehage og skole, og det er utfordringer knyttet til det å dekke tospråklig opplæring i alle språk. Svar på kartleggingen vil vise om det er behov for å styrke budsjettet eller om det vil være mulig å utnytte eksisterende ramme mer tilfredsstillende. Resterende tiltak må dekkes innen eksisterende rammer Evalueringsmetode: Elever med innvandrerbakgrunn som enten er født i Norge eller har kommet tidlig alder,har ikke behov for grunnleggende norsk i 1. klasse. Dette rapporteres i årsevalueringen. Antall minoritetsspråklige elever som får tospråklig fagopplæring rapporters årlig i årsevalueringen. Evalueringer av kurs Forventet effekt: Bedre læringsresultater Ungdommene blir tryggere i sin flerkulturelle identitet, og det bygger bro mellom foreldre og ungdom Økt trygghet i foreldrerollen i nytt land Innvandrerfamilier opplever økt trygghet i møte med barnevernet 3.4 Helse og omsorg Utfordringer: Omsorgstjenesten i Larvik Kommune må forberede seg på større etterspørsel etter omsorgstjenester fra innvandrere. Helse og omsorgstjenestene må tilrettelegges på en måte som sikrer at disse får kvalitativt gode, individuelle, fleksible og helhetlige løsninger Manglende kunnskap om kommunikasjon, migrasjonshelse og psykiske og fysiske traumer, samt kulturelle forskjeller i tenkning og praksis i forhold til helse og omsorg. Språkbarriere mellom brukere med innvandrerbakgrunn og helse og omsorgspersonell hindrer god samhandling Underbruk av tolk - manglende systematikk og rutiner for bruk av tolk i tjenestene. Mål: Alle skal ha lik tilgang til kommunens helse- og omsorgstjenester Helse og omsorgstjenestene har økt sin kompetanse på innvandrernes særskilte helseutfordringer og deres behov for helsetjenester. Det skal sikres at brukerinformasjon er tilrettelagt for alle brukere av tjenestene. Forslag til tiltak: Øke andelen ansatte med innvandrerbakgrunn Utvikle informasjon til brukere av helse -og omsorgstjenestene innen 2014 på flere språk slik at det når alle brukere av tjenestene. Kompetanseheving i forhold til migrasjonshelse gjennomføres i helse- og omsorgstjenestene Utvikle strategier og rutiner for bruk av tolketjenester i helse- og omsorgstjenesten. Øke kompetanse for tolker på temaer innen helse og omsorg. 10

11 Økonomi: Bruk av egne ressurser og eventuelt prosjektmidler Evalueringsmetode: Brukerundersøkelser rettet spesielt mot innvandrerbefolkningen utvikles og gjennomføres annethvert år Brukerundersøkelse Forventet effekt: Innvandrernes møte med helse- og omsorgstjenestene er styrket. Helse- og omsorgtjenestene er bedre rustet til å imøtekomme etterspørsel etter omsorgstjenester fra innvandrere 3.5 Demokrati, deltakelse og kultur Utfordringer: Mål: Kommunen er lite synlig i å ønske alle nye innflyttere velkommen Lite anvendelse og synliggjøring av innvandrernes medbrakte kompetanse og potensiale i kommunens kulturliv Innvandrerfamilier deltar i liten grad i kulturarrangement arrangert for alle i kommunen, og i frivillig arbeid innen kultur og fritidssektoren. Kulturskolens tilbud oppleves kostbare for mange familier Lav andel innvandrere deltar i og er informert om organiserte aktiviteter for barn og unge Manglende tilgang til åpne fora/ rom for diskusjoner og samhandel mellom innvandrere og etnisk norske. Innflyttere til Larvik skal ha en møteplass hvor de ønskes velkommen Larvik kommune skal bidrar til å skape møteplasser som synliggjør det kulturelle mangfold kommunen representerer. Integrering- og mangfoldsperspektivet er innarbeidet i kommunens frivillighetsarbeid, inkludert kultur, idrett og fritidsområde. Kommunen ved frivillighetssentralen legger til rette for at frivillige organisasjoner deltar /spiller en rolle i integreringsarbeidet. Innvandrerorganisasjoner er styrket, og inkluderes i integreringsarbeidet med formidling av informasjon og samfunnsforståelse til nye innvandrere Forslag til tiltak Det arrangeres innflytterdag hvert år hvor bl.a. kommunens kultur og fritidsliv presenteres. Det innføres en årlig dag /uke for å synliggjøre et mangfoldig og et flerkulturelt lokalsamfunn Fargespill etableres som en fast del av kulturtilbudet i Larvik kommune. Fargespill Frivilligsentralen tar initiativ til å rekruttere velkomstguider for nyankomne innvandrere I frivilligsentralens regi arrangeres årlig kurs med tema «Ny i organisasjonslivet» 11

12 Økonomi: Rådmannen innarbeider ressurser til «Innflytterdag» og «En flerkulturell uke» i strategidokument Fargespill er prioritert fra kommunens side til storbymidler i en treårsperiode fra Prosjektet er avhengig av en tilleggsbevilgning på kr til å kunne fortsette drift. Dette må fremmes som egen sak eller i rammesaken dersom Fargespill skal kunne fortsette. Evalueringsmetode: Tiltak som iverksettes evalueres ved brukerundersøkelser. Fargespill rapporterer årlig på antall deltakere og oppnådde resultater i årsevalueringen Forventet effekt: Kommunen er en aktiv og synlig aktør i møte med nye innflyttere Kommunen har gode møteplasser for samhandling mellom innvandrere og befolkningen for øvrig. Det er økt kunnskapen blant innvandrere om frivillig arbeid Innvandrerorganisasjonene bidrar til «hjel til selvhjelp» ved å gi informasjon om det norske samfunn til ny ankommende innvandrere Innvandrerorganisasjoner er en integrert del av kommunens arbeid med integrering. Lokale innvandrerorganisasjoner bidrar til større rekrutteringsgrunnlag og vedlikehold av innvandrerrådet. Det er flere innvandrere aktive i frivillig arbeid innen kultur, idrett og fritidsområdet 12