Saksbehandler: Arne Fagerland Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 17/4404. Hovedutvalg helse og omsorg

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Fagerland Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 17/4404 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg SAK VEDRØRENDE INNVANDRERRÅD Helse- og omsorgssjefens forslag til vedtak: 1. Hovedutvalg helse og omsorg avventer å behandle saken om å opprette et kontaktutvalg til en foretar en samlet vurdering av rådsstrukturen i Karmøy kommune. 2. Hovedutvalg helse og omsorg gir sin tilslutning til at foretrukket form ved en evt etablering av en møteplass er et Kontaktutvalg.

2 SAKSFRAMSTILLING 1.0 Bakgrunn for saken Det ble stilt spørsmål fra Anne Ferkingstad under møte for Helse omsorg den , om muligheten for å etablere et innvandrer-/integreringsråd i Karmøy kommune. Bakgrunnen for spørsmålet fra Anne Ferkingstad er at «Karmøy kommune har fått flere innbyggere med minoritetsbakgrunn. Vi har fått mange arbeidsinnvandrere, vi bosetter flere flyktninger og flere finner sin ektefelle i andre land, Flere kommuner har etablert - eller er i gang med å etablere innvandrerråd eller integreringsråd. Haugesund Kommune har nylig etablert et integreringsråd. Vi i Karmøy Arbeiderparti ønsker at en ser på muligheten for å etablere et innvandrerråd - integreringsråd i Karmøy Kommune». 2.0 Innvandrerbefolkningen på Karmøy Tall som er hentet fra IMDi sine nettsider viser at innvandrere i 2017 utgjør 8,8 % av Karmøy kommunes samlede befolkning. Det samlede tallet for Norge er til sammenligning 13,8 % av befolkningen. Karmøy kommune har da en betydelig lavere andel innvandrere enn hva som er gjennomsnittet for norske kommuner i Når det gjelder bosetting av flyktninger ble det i 2016 bosatt 1,8 flyktninger per 1000 innbygger I Karmøy. Gjennomsnittet for alle landets kommuner var 2,9 flyktninger per 1000 innbygger. Selv om kommunen vedtok å øke bosettingen fra 45 flyktninger per år i 2015 til 80 flyktninger per år i 2016, ser vi at Karmøy kommune fortsatt ligger ett stykke under landsgjennomsnittet for bosetting ut i fra innbyggertall. Selv om Karmøy kommune har en lavere andel innvandrere, og tar imot færre flyktninger per 1000 innbygger enn landsgjennomsnittet, så utgjør innvandrere totalt 3735 av kommunens innbyggere i Disse enkelt personene kommer fra over 70 ulike nasjoner. Her befinner det seg da et stort mangfold. Både for kommunen og hvert enkelt individ er det viktig at en får engasjert disse personene, og tatt i bruk den kompetansen som de sitter på, til å utvikle tjenestetilbudet i Karmøy kommune. 3.0 Organisasjonsliv blant innvandrere på Karmøy I en kartlegging foretatt i 2016 av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune, fremkom det at det totalt var registrert 465 organisasjoner i kommunen. På Karmøy kommune sine nettsider er det laget et foreningsregister som gir en god oversikt på organisasjonslivet som finnes i kommunen. EN gjennomgang av denne listen viser at det var registrert 6 foreninger som var direkte knyttet til innvandrer grupper: Den burundiske forening i Karmøy Haugaland Oromo sosialkulturell forening Indisk kulturforening Polsk samfunn i Haugesund registrert på Karmøy

3 Somalisk kulturforening på Karmøy Thaiforeningen Haugaland registrert i Haugesund Denne forholdsvis lave andelen organisasjonsliv blant innvandrere kan være interessant å se i sammenheng med publikasjonen «Etniske minoriteters deltagelse og posisjon i lokaldemokratiet» Avslutningsvis i denne publikasjonen sier forfatterne følgende «Da er det langt viktigere at der finnes et mangfold av arenaer som gjør det mulig for enkeltpersoner og grupper å delta. Dette handler også om å senke deltagelsesbarrierer både på individ-, organisasjons- og strukturnivå. Vi vil derfor avslutningsvis igjen løfte fram betydningen av lokale myndigheters ansvar ikke bare for å lytte til de stemmene som ytrer seg - men bidra til at de grupper man vet står utenfor, «mektiggjøres». Ved å legge til rette og koordinerende brobygging mellom nettverk og grupper innenfor offentlig, privat og frivillig sektor, er et viktig bidrag i dannelsen av sosial kapital og lokaldemokrati.» (Etniske minoriteters deltagelse og posisjon i lokaldemokratiet - Guro Ødegård og Johannes Bergh) Som lokal myndighet har kommunen ett særskilt ansvar for å tilrettelegge for deltakelse i samfunnslivet for grupper som står utenfor. Ser en på sammensetningen av kommunestyret i Karmøy kommune, så har ingen av de 45 representantene innvandrerbakgrunn. Når 8,8 % av befolkningen er av innvandrerbakgrunn burde det vært 4 representanter om det skulle vært representativt. Her har da kommunen en jobb å gjøre som brobygger mellom innvandrer befolkningen og lokaldemokratiet. Spørsmålet er hvilke arenaer som kan være formålstjenlige for å sikre større deltakelse og engasjement blant innvandrer befolkningen. 4.0 Aktuelle arenaer for å engasjere innvandrerbefolkningen i lokal demokratiet For å vurdere hvilke arenaer som kan være aktuelle for å skape økt engasjement og deltakelse i det offentlige rom blant innvandrer befolkningen i Karmøy kommune, har en benyttet veilederen «Gode råd til utvikling av lokale møteplasser» som er publisert av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.. De modellene som beskrives er: Innvandrerråd/flyktningråd/mangfoldsråd Kontaktutvalg Dialogforum I det følgende gis det en stikkordsmessig beskrivelse av hver enkelt modell: 4.1 Innvandrerråd/flyktningråd/mangfoldsråd: Kommunalt oppnevnte råd brukes ofte som Brukes som et rådgivende organ for kommunestyret i integrerings og mangfoldssaker. Består av representanter med innvandrerbakgrunn, som er utpekt eller valgt blant lokale innvandrerorganisasjoner og deretter formelt oppnevnt av kommunestyret. Antall medlemmer i rådene varierer mellom 5-11 representanter.

4 Eget reglement vedtatt av kommunestyret som styrer rekrutteringsprosessen, sammensetningen og rådenes virksomhet. Rådene oppnevnes vanligvis for samme valgperioden som for kommunestyret/fylkestinget. Rådene er hovedsakelig høringsinstanser for saker som angår innvandrerbefolkningens levekår, deriblant årsbudsjett, kommunale handlingsplaner, og andre relevante plandokumenter. Rådene har rett til å ta opp saker på eget initiativ. Rådsmodellen forutsetter at kommunen har en innvandrerbefolkning av en viss størrelse som muliggjør rekruttering av medlemmer. Det er lettere å rekruttere medlemmer i de kommuner hvor det finnes innvandrerorganisasjoner. Modellen fungerer best der rådene har status på lik linje med andre kommunale brukerråd og er godt forankret både hos kommunepolitikere og administrasjon. 4.2 Kontaktutvalg: Et mellomledd mellom innvandrerbefolkningen og myndigheter Målsetting om å bidra til større kontakt og dialog, både gjennom høringer og eventuelt egne innspill. Utvalgene består ofte av like mange representanter fra myndighetene som deltakere med innvandrerbakgrunn. Medlemmer rekrutteres gjennom personlig nettverk, noen fordi de er kjent som ressurssterke personer i lokalsamfunnet og i noen tilfeller blir disse utpekt eller valgt av innvandrerorganisasjoner. Medlemmer med norsk bakgrunn er ofte politikere og personer fra administrasjon som jobber med integreringsspørsmål. Dette bidrar til at den potensielle påvirkningskraften ved en slik møteplass er stor. Kontaktutvalgsmodellen vil være et bra alternativ til rådsmodellen i kommuner hvor det er få eller ingen innvandrerorganisasjoner å hente representanter fra. Modellen stiller imidlertid større krav til politisk vilje, ettersom man her er svært avhengige av de politikerne som deltar i utvalget.

5 4.3 Dialogforum: I disse foraene står forbyggende arbeid mot rasisme, diskriminering og bygging av gode relasjoner mellom innvandrerbefolkningen og myndigheter/storsamfunnet sentralt. Deltakere blir rekruttert på bakgrunn av personlige egenskaper og nettverk, ofte uten noen form for valgprosess. Dialogforumet kan ha en supplerende og støttende funksjon overfor en mer formell møteplass. Disse foraene er mer egnet til å arbeide med konkrete temaer som man trenger dialog rundt, for eksempel forbyggende arbeid mot fremmedfiendtlighet, religionsdialog, ytringsfrihet m.m. Dialogmodellen kan være et bra alternativ for kommuner med liten innvandrerbefolkning og hvor det er vanskelig å etablere formelle møteplasser som kontaktutvalg og råd. 5.0 Suksessfaktorer for å lykkes med å skape et forum som engasjerer flere innvandrere i den offentlige debatten I IMDi sin veileder «Gode råd til utvikling av lokale møteplasser» påpeker IMDi noen viktige elementer for å sikre at møteplasser for innvandrere skal fungere optimalt: Politisk forankring i kommunen Samarbeidsvilje i administrasjonen Reell innflytelse: møteplassenes kunnskap og kompetanse brukes for å løse integreringsutfordringer. Dette bidrar til å holde engasjementet og motivasjonen oppe hos medlemmer gode arbeidsbetingelser for medlemmer, dvs. at de får nødvendig opplæring for å ivareta sine verv, har et sekretariat til rådighet, og får godtgjørelse/utgiftsdekning. At det finnes ildsjeler i innvandrermiljøer Representantene har kontakt med «grasrota» er reelle formidlere av behov, synspunkter og signaler fra innvandrere. Formalisert kontakt/offisielle møteplasser for å nå fram i lokalforvaltningen Når det gjelder valg av møteplass råder IMDi kommunen til «å kartlegge både egne og innvandrerbefolkningens behov ved valg av møteplass. Det bør tas hensyn til lokale forhold slik som innvandrerbefolkningens størrelse, sammensetning, organisering og deltagelse i etablerte beslutningsarenaer.» 6.0 Helse- og omsorgssjefens konklusjon:

6 Karmøy kommune har en forholdsvis lav andel innvandrere sammenlignet med andre norske kommuner. Allikevel utgjør innvandrer samlet sett 3735 innbyggere fra over 70 ulike nasjoner. Ut i fra foreningsregisteret i Karmøy kommune er det kun 6 nasjonaliteter som har valgt å organisere seg i en forening for å fremme sine interesser. Potensialet for et større engasjement blant innvandrerbefolkningen er således stort. For å lykkes med dette arbeidet er det viktig å velge en modell som er tilpasset forholdene i Karmøy kommune. Siden det i Karmøy er få innvandrerorganisasjoner å hente medlemmer fra, mener rådmannen at kontaktutvalgsmodellen vil være best tilpasset situasjonen i Karmøy kommune. En slik møteplass har stort potensial for å påvirke prosesser som kan styrke integreringen av innvandrere i Karmøy kommune. Viktig faktor for å sikre at møteplasser for innvandrere skal fungere optimalt er som nevnt: Politisk forankring i kommunen Samarbeidsvilje i administrasjonen Reell innflytelse Med kontaktutvalgsmodellen vil Karmøy kommune opprette en møteplass som ivaretar disse faktorene. Ut fra politiske signaler om at rådsstrukturen i Karmøy kommune er moden for en vurdering anbefaler helse- og omsorgssjefen at en avventer beslutningen om å igangsette arbeidet med opprettelse av et Kontaktutvalg til resultatet av vurderingen foreligger. Helse- og omsorgsjef i Karmøy, Nora Olsen-Sund sign. Oversikt over vedlegg:

7 SAKSPROTOKOLL - SAK VEDRØRENDE INNVANDRERRÅD Hovedutvalg helse og omsorg behandlet saken den , saksnr. 57/17 Behandling: Thorheim (FrP) foreslo følgende tillegg til punkt 2:. og ber om at dette legges til grunn ved gjennomgang av rådsstrukturen. Innstillingen med Thorheims tilleggsforslag enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Hovedutvalg helse og omsorg avventer å behandle saken om å opprette et kontaktutvalg til en foretar en samlet vurdering av rådsstrukturen i Karmøy kommune. 2. Hovedutvalg helse og omsorg gir sin tilslutning til at foretrukket form ved en evt etablering av en møteplass er et Kontaktutvalg og ber om at dette legges til grunn ved gjennomgang av rådsstrukturen