Gode råd til utvikling av lokale møteplasser

Transkript

1 Gode råd til utvikling av lokale møteplasser Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

2 Visjon Like muligheter og like levekår i et flerkulturelt samfunn En guide om etablering og utvikling av lokale møteplasser mellom innvandrere og myndigheter Innhold Hva menes med en møteplass? Hvorfor er det viktig å ha møteplasser og hvem tar initiativet til etablering? Hva slags møteplass er nyttig i vår kommune? Ulike modeller, rekruttering, sammensetning og funksjon Hjemmel i kommuneloven for opprettelse av offisielle møteplasser som råd/utvalg Forsidefoto: Kilian Munch Design: 07 Gruppen AS ISBN papir: ISBN elektronisk: Opplag: Hva skaper motivasjon hos deltakerne og bidrar til at møteplasser fungerer optimalt? Har du flere spørsmål eller behov for bistand? Aktuell litteratur 3

3 Innledning Regjeringens mål er å bidra til å skape et inkluderende samfunn som sikrer alle like muligheter til deltakelse. Dialog og samhandling mellom myndigheter og innbyggere er en forutsetning for å utvikle et godt og inkluderende lokalsamfunn, og et tjenesteapparat som møter befolkningens behov. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ønsker å formidle råd og tips til kommuner og innvandrere som skal etablere og videreutvikle møteplasser lokalt. Grunnlaget for rådene er kartlegging i 2007 av erfaringer fra kommuner i Norge. Funnene er samlet i to rapporter, utarbeidet av studenter ved Humanistisk prosjektsemester ved Universitetet i Oslo og Innvandrernes landsorganisasjon (INLO), på oppdrag fra og i tett samarbeid med IMDi. Rapportene kan lastes ned fra IMDis hjemmeside Hva menes med en møteplass? Med møteplass menes her en organisert tilrettelegging for dialog og samhandling mellom representanter for innvandrerbefolkningen og lokale myndigheter. Målet er gjensidig forståelse, informasjonsutveksling og brukermedvirkning. Hvorfor er det viktig å ha møteplasser og hvem tar initiativ til etablering? Et velfungerende demokrati forutsetter at alle grupper i befolkningen deltar i beslutningsprosesser på ulike nivåer. Innvandrere er fortsatt, bortsatt fra i noen store byer, relativt lite representert i politiske beslutningsprosesser i Norge. Det er derfor viktig å sikre at deres stemme blir hørt gjennom andre supplerende lavterskelordninger som lokale møteplasser. Møteplasser mellom myndigheter og innvandrerbefolkningen kan bidra til å: gi innvandrerbefolkningen medvirkning på beslutninger som angår deres levekår sikre offentlige myndigheter kunnskap om innvandrermiljøene i kommunen øke treffsikkerheten på kommunale tiltak skape økt forståelse og å forebygge konflikter fungere som et bindeledd mellom innvandrere og myndigheter 4 5

4 fungere som en læringsarena for demokrati og politisk arbeid I de fleste tilfeller er det kommuner/fylkeskommuner som tar initiativ til etablering av lokale møteplasser. Hva slags møteplass er nyttig i vår kommune? Det er tatt i bruk ulike modeller for å ivareta interessene for grupper med særlige behov i norske kommuner. Kommunalt oppnevnte møteplasser som råd, utvalg, dialogforum og møteplasser som er etablert på initiativ fra brukere er eksempler på dette. Det er lovfestet at kommuner og fylkeskommuner skal ha eldreråd og funksjonshemmedes råd. Mange kommuner har også ungdomsråd. Flere steder er innvandrerrådene organisert på lignende måte. Innvandrerådenes form og funksjon varierer, likeså deres innflytelse på beslutningsprosessene i kommunene. Møteplasser organisert etter rådsmodellen, kontaktutvalgsmodellen, eller dialogmodellen har forskjellige funksjoner selv om de kan overlappe hverandre. Kommunen bør kartlegge både egne og innvandrerbefolkningens behov ved valg av møteplass. Det bør tas hensyn til lokale forhold slik som innvandrerbefolkningens størrelse, sammensetning, organisering og deltagelse i etablerte beslutningsarenaer. Ulike modeller for møteplasser, rekruttering, sammensetning og funksjon: Under følger en oversikt over ulike modeller for møteplasser for dialog og samhandling mellom lokale myndigheter og innvandrere som er i bruk i norske kommuner. Her gis det dessuten informasjon om rekruttering, sammensetning og funksjon, samt en kort vurdering av den enkelte modell. Det gjøres oppmerksom på at navnene på møteplassene brukes om hverandre i forskjellige kommuner/fylkeskommuner, og at de overlapper hverandre med hensyn til organisering og funksjon. Innvandrerråd/flyktningråd/mangfoldsråd: Kommunalt oppnevnte råd brukes ofte som et rådgivende organ for kommunestyret i integreringsog mangfoldssaker. De består av representanter med innvandrerbakgrunn som er utpekt eller valgt blant lokale innvandrerorganisasjoner og deretter formelt oppnevnt av kommunestyret. I noen tilfeller velges representantene ved å avholde allmøter for flyktninger/innvandrere bosatt i kommunen. Det finnes også råd som består både av innvandrerrepresentanter og norske politikere. I de fleste tilfeller tilstrebes det likestilling mellom kjønnene i forbindelse med valg og sammensetning. Antall medlemmer i rådene varierer mellom 5-11 representanter. De fleste kommunale rådene har et eget reglement 6 7

5 vedtatt av kommunestyret som styrer rekrutteringsprosessen, sammensetningen og rådenes virksomhet. Flere kommuner har opprettet et eget sekretariat for rådet og medlemmene gis møtegodtgjørelse samt får dekket andre utgifter. Rådene oppnevnes vanligvis for samme valgperioden som for kommunestyret/fylkestinget. De kommunaloppnevnte rådene er hovedsakelig høringsinstanser for saker som angår innvandrerbefolkningens levekår, deriblant årsbudsjett, kommunale handlingsplaner, og andre relevante plandokumenter. Rådene har rett til å ta opp saker på eget initiativ. Ingen av rådene har formell delegert myndighet eller beslutningsmyndighet på noen områder. Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo skiller seg fra de andre rådene ved at det vedtar retningslinjer for støtten til innvandrerorganisasjoner. Rådenes innflytelse på politiske beslutninger avhenger av i hvilken grad politikere velger å ta hensyn til de forslagene og uttalelsene rådene kommer med. Rådsmodellen forutsetter at kommunen har en innvandrerbefolkning av en viss størrelse som muliggjør rekruttering av medlemmer. Det er lettere å rekruttere medlemmer i de kommuner hvor det finnes innvandrerorganisasjoner. Modellen fungerer best der rådene har status på lik linje med andre kommunale brukerråd og er godt forankret både hos kommunepolitikere og administrasjon. Det finnes også selvoppnevnte innvandrerråd utenfor det kommunale forvaltningssystemet. Gjerne som en paraplyorganisasjon og et uformelt talerør for lokale innvandrerorganisasjoner. Gode eksempler på råd: 1) Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune, kontaktperson Imafidon Edokolo Osa, tlf.: ) Stavanger innvandrerråd, kontaktperson Fereshteh Parsian, tlf.: ) Flerkulturelt råd i Rælingen kommune, kontaktperson Øivind Sand, tlf.: Kontaktutvalg: Kontaktutvalgene er mellomledd mellom innvandrerbefolkningen og myndigheter og har som målsetting å bidra til større kontakt og dialog, både gjennom høringer og eventuelt egne innspill. Utvalgene består ofte av like mange representanter fra myndighetene som deltakere med innvandrerbakgrunn. 8 9

6 Rekrutteringen skiller seg ofte fra rådsmodellen ved at det ikke ligger en valgprosess til grunn for utvelgelsen. Noen medlemmer rekrutteres gjennom personlig nettverk, noen fordi de er kjent som ressurssterke personer i lokalsamfunnet og i noen tilfeller blir disse utpekt eller valgt av innvandrerorganisasjoner. I de fleste tilfeller tilstrebes det likestilling mellom kjønnene ved sammensetning og at medlemmene representerer de fleste innvandrergruppene i kommunen. Medlemmer med norsk bakgrunn er ofte politikere og personer fra administrasjon som jobber med integreringsspørsmål. Dette bidrar til at den potensielle påvirkningskraften ved en slik møteplass er stor. Som ved rådsmodellen vil nytten av møteplassen være begrenset hvis ikke kommunen benytter seg av dens kompetanse. Politikerne som sitter i utvalget må være engasjerte og villige til å ta saker videre i systemet. Kontaktutvalgsmodellen vil være et bra alternativ til rådsmodellen i kommuner hvor det er få eller ingen innvandrerorganisasjoner å hente representanter fra. Selv om deltakerne med innvandrerbakgrunn i denne modellen er mindre representative for innvandrerbefolkningen, er det likevel muligheter for samarbeid og politisk påvirkning. Modellen stiller imidlertid større krav til politisk vilje, ettersom man her er svært avhengige av de politikerne som deltar i utvalget. Gode eksempler på kontaktutvalg: 1) Kontaktutvalget mellom innvandrere og styresmakter i Hordaland, kontaktperson Fernando Claure, tlf.: ) Flerkulturelt kontaktutvalg i Fredrikstad kommune, kontaktperson Marianne Kristiansen, tlf.: ) Kontaktutvalget mellom Troms fylkeskommune og innvandrerorganisasjoner i Troms, kontaktperson Eduardo Da Silva, tlf.: Dialogforum: I disse foraene står forbyggende arbeid mot rasisme, diskriminering og bygging av gode relasjoner mellom innvandrerbefolkningen og myndigheter/storsamfunnet sentralt. De fungerer også som uformelle rådgivende organer. Det er ofte myndigheter som tar initiativ til etablering av slike møteplasser og har selv leder- og sekretærvervene. Deltakere blir rekruttert på bakgrunn av personlige egenskaper og nettverk, ofte uten noen form for valgprosess. De kan være ressurspersoner både ut fra innvandrerbakgrunn, fagbakgrunn (for eksempel prest, imam, politiet, flyktningkonsulent) og politisk posisjon

7 Disse møteplassene er mer uformelle enn råds- og kontaktutvalgsmodell, og kan bare til en viss grad fungere som en erstatning for møteplasser som gir innflytelse på beslutningsprosesser. Dialogforumet kan ha en supplerende og støttende funksjon overfor en mer formell møteplass. Disse foraene er mer egnet til å arbeide med konkrete temaer som man trenger dialog rundt, for eksempel forbyggende arbeid mot fremmedfiendtlighet, religionsdialog, ytringsfrihet m.m. Dialogmodellen kan være et bra alternativ for kommuner med liten innvandrerbefolkning og hvor det er vanskelig å etablere formelle møteplasser som kontaktutvalg og råd. Gode eksempler på dialogforum: 1) Dialogforum i Bodø kommune, kontaktperson Torill Kristin Svedhaug, tlf.: ) Forum mot rasisme og diskriminering i Sør-Trøndelag politidistrikt, kontaktperson Stein Bratseth, tlf.: Andre typer møteplasser: Arenaer for dialog og samhandling kan også etableres for mer avgrensede områder, for eksempel mellom en enkelt sektor/tjeneste og innvandrerbefolkningen, og for en kortere eller lengre periode. Ad-hoc høringer kan også være et alternativ for å innhente innvandrerbefolkningens synspunkter i store og spesielle saker. Det er heller ikke uvanlig at innvandrerbefolkningens representanter deltar i statlige og kommunale prosjekt- og referansegrupper som er nedsatt i forbindelse med gjennomføring av forskjellige prosjekter. Disse møtene kan imidlertid ikke erstatte de faste formelle møteplassene som skaper dialog, samhandling og gir innvandrerbefolkningen medvirkning i beslutningsprosesser. Hjemmel i kommuneloven for opprettelse av offisielle møteplasser som råd/utvalg I henhold til Lov av 25. september 1992 om kommuner og fylkeskommuner, 10 kan kommunestyret og fylkestinget opprette faste utvalg for kommunale og fylkeskommunale formål. Kommunestyret og fylkestinget fastsetter selv området for de faste utvalgs virksomhet. Hva skaper motivasjon hos medlemmer og bidrar til at møte plassene fungerer optimalt? Etter IMDis vurdering er følgende elementer viktig for å sikre at slike møteplasser fungerer optimalt: 12 13

8 politisk forankring i kommunen samarbeidsvilje i administrasjonen reell innflytelse: møteplassenes kunnskap og kompetanse brukes for å løse integreringsutfordringer. Dette bidrar til å holde engasjementet og motivasjonen oppe hos medlemmer gode arbeidsbetingelser for medlemmer, dvs. at de får nødvendig opplæring for å ivareta sine verv, har et sekretariat til rådighet, og får godtgjørelse/utgiftsdekning. at det finnes ildsjeler i innvandrermiljøer at representantene har kontakt med «grasrota» er reelle formidlere av behov, synspunkter og signaler fra innvandrere formalisert kontakt/offisielle møteplasser for å nå fram i lokalforvaltningen Aktuell litteratur: Fauli, Johannessen, Jonassen, Morsund og Salberg (2007), Lokale møteplasser ulike modeller for ulike behov. Rapporten er utarbeidet på oppdrag og i samarbeid med IMDi. (Rapporten kan lastes ned fra Smith, Gunnar (2007) Rapport om innvandrerråd, utarbeidet av Innvandrernes Landorganisasjon (INLO) på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. (Rapportene kan lastes ned fra Melve, Jørgen (2002), Innverknad i lokale avgerdsprosessar Lokale dialogfora som grunnlag for innverknad for minoritetar og deira organisasjonar, IMER-rapport 30/2002, Bergen. (Rapporten kan bestilles fra: Rokkansenteret, Professor Keysersgt. 2, 5007 Bergen, tlf.: ). Har du flere spørsmål eller behov for bistand? Ta kontakt med Integrering- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) sentralt eller regionalt. For kontaktinformasjonen, se baksiden av dette heftet

9 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Postadresse: Postboks 8059 Dep, 0031 Oslo Besøksadresse: Hausmannsgate 23, Oslo Telefaks: E-post: Bestilling av rapporter: Pressetelefon: , e-post: IMDis regionale enheter: IMDi Indre Øst Storgt. 10, 6. etg., Postboks 1253, 2806 Gjøvik Telefaks: IMDi Midt-Norge Peter Egges plass 2 (inngang Kjøpmannsgata), 7005 Trondheim Telefaks: IMDi Nord Havnegata 28 (inng. t. høyre), Postboks 83, 8502 Narvik Telefaks: IMDi Sør Slottsquartalet, Tordenskjoldsgate 9 Postboks 647, 4666 Kristiansand Telefaks: IMDi Vest Bugården 8, Postboks 159 Sandviken, 5812 Bergen Telefaks: IMDi Øst Hausmannsgate 23, Postboks 8059 Dep, 0031 Oslo Telefaks: Gruppen AS 03-08