SAMFUNNSDELTAGELSE DIALOG OG MØTEPLASSER

Transkript

1 SAMFUNNSDELTAGELSE DIALOG OG MØTEPLASSER Litt om Gjøvik, status innvandrere/flyktninger Mål for integrerering Definisjon av møteplasser og betydningen av dem Etableringen av et internasjonalt råd i Gjøvik (IRG) Status i deres arbeid så langt Inkluderingskonsulentens arbeid (3 årig prosjekt, avsluttes i 2010)

2 KORT OM GJØVIK Gjøvik regionen (ca innbyggere Gjøvik som regionsenter Ca 7000 Ca Gjøvik Ca 6000 Viktig integrerende funksjon for Vest-Oppland arbeidsplasser høyskole stor videregående skole sykehus kollektivtrafikk (tog) kultur Ca Ca Byfunksjonene: Kompetanseby Handelsby Kulturby

3 INNVANDRERE I GJØVIK 2711 innvandrere i Gjøvik 9,4% Hvorav 1883 ikke-vestlig bakgrunn og 828 vestlig bakgrunn Antall stemmeberettigede ca : 2711 x 21/28 = 2033

4

5 (IMDIS egen definisjon) HVA MENES MED EN MØTEPLASS? en organisert tilrettelegging for dialog og samhandling mellom representanter for innvandrerbefolkningen og lokale myndigheter. Målet er gjensidig forståelse, informasjonsutveksling og brukermedvirkning. Utvidet definisjon fra inkluderingskonsulenten Gjøvik: Møteplasser har vist seg å være den metode som er best egnet til å skape økt gjensidig tillit og forståelse mellom grupper med flyktningbakgrunn og etnisk norske i Gjøvik enkeltarrangement (kulturkvelder, internasjonal uke, fester o.l tiltak som går over tid (mannskafe, kvinnegruppe, trimgruppe). Når personer med flyktningbakgrunn deltar i ordinære foreninger, fungerer disse som møteplasser

6 BETYDNING AV DIALOG OG MØTEPLASSER gi innvandrerbefolkningen medvirkning på beslutninger som angår deres levekår sikre offentlige myndigheter kunnskap om innvandrermiljøene i kommunen øke treffsikkerheten på kommunale tiltak skape økt forståelse og å forebygge konflikter fungere som et bindeledd mellom innvandrere og myndigheter fungere som en læringsarena for demokrati og politisk arbeid

7 ETABLERINGEN AV INTERNASJONALT RÅD (IR) KSTYRET Plangruppe for videre arbeid K-styret Etablering bestemt Rådmannen i samarbeid med eksisterende innvandrerorganisasjoner i vedtekter for rådet, mål, oppgaver, sammensetning og Vedtektene legges frem for godkjenning i Kommunestyret. NAV Gjøvik, Gjøvik Læringssenter, Oppland fylkeskommune, og fem innvandrerorganisa sjoner bedt om å oppnevne representanter i plangruppa. IR vedtatt opprettet Reglement godkjent IR skal tre i kraft fra Rådmannen finner kandidater til rådet Fremmes som sak Desember 2009

8 SAMMENSETNING IRG 3 fra kommunestyret 7 innvandrere Internasjonalt råd 10 medlemmer sekretærordning

9 REPRESENTANTENE I RÅDET Iran Sudan Somalia Kongo Burma Serbia Uigurustan Tyskland Iran Burma Burundi Somalia Kongo Iran

10 Disse 5 organisasjoner anmodet om å foreslå kandidater : Norsk-Afrikansk forening Gjøvik/Toten og omland Burmaforeningen for Gjøvik og omland Kurdisk kulturforening Den serbisk forening NOMINASJONSPROSESSEN IRG Kontinental Ungdomsgruppe/Somalisk forening I tillegg kunne uformelle grupper med flyktning/innvandrerbakgrunn foreslå kandidater. Den gruppa som utarbeidet forslag til retningslinjer for Internasjonalt Råd innkalte til et allmøte blant flyktninger/innvandrere hvor forslag til medlemmer ble fremmet.

11 IRG TAS PÅ ALVOR Status som andre politiske råd og utvalg

12 STATUS IRG ARBEIDET SÅ LANGT 1. Møte (vært 6 møter) grunnopplæring politisk system og arbeidsform arbeidsdeling stat-fylke-kommune hvilke saker i IRG? møteskikk Behandlede saker:

13

14 Aktuelle arbeidsområder for IRG (fra første gruppearbeid) BARN BOLIGER TOLKETJENESTE ARBEIDSKRAFTRESSURSER KULTUR INKLUDERINGSTILTAK KVINNER

15 BARNA barnehage skole-hjem-samarbeidet lærere mangler kunnskap om barnas bakgrunn må få samme muligheter i skolen som norske barn har. er underrepresentert i lag/foreninger Det er vanskelig å få foreldre med flyktning- /innvandrerbakgrunn til å stille opp til verv, dugnader og annen aktivitet i de foreninger barna er med i.

16 BOLIGER Bosetting av mange flyktninger tett sammen, innenfor et begrenset område er uheldig. TOLKETJENESTE helt avgjørende for en god start i det nye landet. erfaringer med at slektninger/venner blir brukt som tolk i forhold av svært privat art, eks. helse, dette er uheldig og kan være ydmykende. Det er også eksempler på at barn blir brukt som tolk i.f.t. skole eller andre offentlige tjenester. Dette undergraver foreldremyndigheten. IRG ønsker å få en samlet oversikt over regler og praktisering av tolketjenester i kommunen, for å drøfte denne.

17 ARBEIDSKRAFTRESSURS Flyktningenes ressurs som arbeidskraft kan bli bedre utnyttet i kommunen. Vanskelig å få jobb, særlig fast jobb, mange går på NAVtiltak og som vikarer i lang tid. Invitere leder for NAV til et orienterings- og drøftingsmøte. Medlemmene i IRG kan da bidra til å spre opplysning om muligheter og rettigheter til personer med flyktning- /innvandrerbakgrunn. IRG ønsker å få oversikt over de tilbud/muligheter som finnes for realkompetansevurdering for bosatte i kommunen.

18 KULTUR For lite synlige i Gjøviksamfunnet. Større synliggjøring - bedre ivaretakelse som borgere. Kulturen i Gjøvik må i større grad bli en kultur for alle. IRG må hjelpe majoriteten til å ta inn over seg at Gjøvik er blitt en flerkulturell kommune. Store deler av flyktninger/innvandreres kultur antas å kunne ha positiv påvirkning på den norske kulturen. IRG må bidra til å synliggjøre dette. IRG ønsker å bidra til at Gjøvik byjubileum 2011 blir et jubileum som engasjerer og trekker med seg alle byens innbyggere, også dem med flyktning/innvandrerbakgrunn.

19 INKLUDERINGSTILTAK KVINNER En del innvandrere er lite integrert i samfunnet, vesentlig kvinner. Kan lite norsk, omgås ikke norske, er ofte isolert i hjemmet. IRG mener dette er uheldig både for kvinnene og deres barn. IRG ønsker å drøfte dette forhold nærmere, med den hensikt å finne fram til aktuelle inkluderingstiltak

20 INKLUDERINGSKONSULENTEN 4-årig prosjekt fra 2007: Kulturlivets positive bidrag for økt gjensidig forståelse, aksept og samvær mellom familier med innvandrerbakgrunn og etnisk norske familier i Gjøvik. Inkludering av flyktninger i Gjøvik gjennom kulturen Økt deltakelse i eksisterende organisasjoner, foreninger, klubber Befolkningen i Gjøvik får økt kjennskap til de ulike grupper flyktninger vi har Både flyktningene og innfødte i Gjøvik har ansvar for at inkluderingen blir bedre. Nødvendig for å unngå klasseskiller, inkludert rasisme, Det er en stor ressurs i de private organisasjoner av alle mulige slag i Gjøvik, for lite brukt. Når musikere, sangere, fotballspillere, sjakkspillere, hageinteresserte, osv. møtes for å dyrke sin felles interesse, får vi inkludering i praksis.

21 INKLUDERINGSKONSULENTEN fors. For flyktninger og andre innvandrere: hjelp til bli kjent med aktuelle foreninger og organisasjoner i kommunen, og hjelp til å komme inn i en forening eller organisasjon. Barn og ungdom prioriteres. (7-20+) For organisasjoner og foreninger: hjelp slik at foreningen kan ta med innvandrere i sin organisasjon. Det er også behov for personer som kan bidra med å hjelpe flyktningene inn i samfunnet, både lønnede og frivillige. Inkluderingskonsulenten er en mellommann eller tolk mellom de kulturer og personer som møtes. Flyktningene i Gjøvik er en ressurs for foreningslivet

22 ERFARINGER FRA PROSJEKTET Kulturlivets positive bidrag for økt gjensidig forståelse, aksept og samvær mellom familier med innvandrerbakgrunn og etnisk norske familier i Gjøvik. Møteplasser har vist seg å være den metode som er best egnet til å skape økt gjensidig tillit og forståelse mellom grupper med flyktningbakgrunn og etnisk norske i Gjøvik enkeltarrangement (kulturkvelder, internasjonal uke, fester o.l tiltak som går over tid (mannskafe, kvinnegruppe, trimgruppe). Når personer med flyktningbakgrunn deltar i ordinære foreninger, fungerer disse som møteplasser

23 FLERE ERFARINGER FRA PROSJEKTET forts. Mange barn og unge er blitt godt inkludert i organisasjoner. Generelt inntrykk at lag og foreninger ikke ser det som sitt ansvar å legge forholdene til rette for at barn/unge med flyktningbakgrunn naturlig blir medlemmer. Inkluderingskonsulenten (og fritidskontaktene) har i hele prosjektperioden hatt godt samarbeid med mange lag og foreninger, med slikt samarbeid fungerer inkludering av barna godt. Flere enkeltpersoner innen organisasjonslivet i Gjøvik har stort engasjement for å bidra til inkludering, og er i denne sammenheng ressurspersoner. Inkluderingskonsulenten har vært avhengig av mange medspillere og medarbeidere. Opprettelse av Internasjonalt råd i Gjøvik vil på sikt kunne vise seg å bli det viktigste enkeltresultat av prosjektet.

24 Burmaforeningen, Norsk-Afrikansk forening og Gjøvik Somaliske forening (alle startet med hjelp fra inkluderingskonsulenten), fritidskontakter (støttekontakter), Ordfører og varaordfører (ulike sammenhenger) Røde Kors, Folkeakademiet. GODE OG AKTIVE MEDSPILLERE FOR INKLUDERINSKONSULENTEN Av lokale foreninger trekkes spesielt fram Vardal IF og IOGTs barnelosje Juba,

25 Antall tiltak og antall barn/unge Totalt antall med flyktningbakgrunn som har fått ett eller flere tilbud, med oppfølging, over kortere eller lengre tid fra prosjektstart 2007 til oktober 2010, er litt i overkant av 100 (ca. 10 av disse er voksne). Antall tiltak i samme periode er litt i overkant av 200. Ut fra det kjennskap prosjektet har gitt til barna, deres familier og bakgrunn, og generelt kjennskap til hvordan det innvirker på personer å leve lengre tid i frykt, og på flukt, påstår jeg at bare et lite antall av disse barna ville vært med i noen organisert fritidsaktivitet uten det opplegg og de ressurser som har vært i prosjektet

26 Fritidskontakter en norsk voksen som hjelper barna praktisk slik at de kan delta i aktiviteter. forklarer begge veger (til barnet og til laget/foreningen), støtter og oppmuntrer, rydder misforståelser av vegen på et tidlig tidspunkt. Noen vært med så lenge at de er blitt profesjonelle på integrering av barn med flyktningbakgrunn. alle aldre, begge kjønn, ulik bakgrunn.

27 Fritidskontakter forts. har hatt fra ett opp til syv barn på samme tid, det vanlige er to eller tre. Der to eller flere barn deltar på samme aktivitet får de felles fritidskontakt. Avtalen med fritidskontaktene er den samme som for kommunale støttekontakter. Fritidskontaktene rekrutteres gjennom kommunens støttekontaktansvarlige. Fritidskontaktene får nødvendig oppfølging og veiledning av inkluderingskonsulenten. En bonus ved bruk av fritidskontakter er at disse får en dypere innsikt i flyktningers situasjon, og fungerer som gode ambassadører for flyktninger overfor venner, familie og andre.