Prosess for etablering av ungdomsråd i Nannestad kommune

Transkript

1 Nannestad kommune Kultur Arkivsak: 2018/771-1 Arkiv: 033 Saksbehandler: Ronny Nilsen Saksframlegg Utv.saksnr Utvalg Møtedato Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Oppvekst- og kulturutvalget Formannskapet Kommunestyret Elevenes kommunestyre Prosess for etablering av ungdomsråd i Nannestad kommune Rådmannens forslag til vedtak: 1. Det iverksettes en prosess for etablering av ungdomsråd i kommunen. 2. Rådet gis funksjon som rådgivende organ innen sitt område.. 3. Forslaget om etablering av ungdomsråd legges ut på høring for å få innspill og det legges fram en ny sak før sommeren 2018 der de resterende praktiske spørsmål knyttet til ungdomsrådets oppnevning og virksomhet besvares. 4. Det utarbeides egne retningslinjer for ungdomsrådet. 5. Det legges til rette for at ungdomsrådet blir etablert og kan starte opp sin virksomhet fra skoleåret høsten Ungdomsrådet sammensettes bredt og mangfoldig. 7. Elevenes kommunestyre opprettholdes for å sikre innflytelse og synliggjøre behov på barne- og ungdomsskolenivå. 8. En 20 % -stilling ved fritidsklubben omgjøres til 100 % -stilling, med ansvar for oppfølging av ungdomsrådet, fritidsklubben, økt omfang av aktiviteter for ungdommene i kommunen, her i samarbeid med NUS, Nannestad videregående skole, frivillige lag og foreninger. Økningen dekkes innenfor virksomhetens rammer i 2018 og legges fram i budsjettforslaget for Paul Glomsaker rådmann Ronny Nilsen virksomhetsleder Vedlegg

2 1 Artikkel om ungdomsråd - regjeringen.no 2 EKOM Høring om ungdomsråd 3 EKOM Erfaringer fra andre kommuner om ungdomsråd 4 EKOM Planlegging av kommunebesøk til Oppegård 5 Veileder i arbeidet med ungdomsråd 6 AFK Vedtak om innvilget tilskudd til ungdomsråd i Nannestad kommune Andre dokumenter, som ikke er vedlagt Bakgrunn I samfunnsdelen i kommuneplan for Nannestad , er det under mål og suksessfaktorer for oppvekst, listet opp en rekke suksessfaktorer med indikatorer på måloppnåelse. Her under fremgår det av strategiene i pkt. 8: «Økt samhandling med idrettsrådet, kulturrådet og etablering av ungdomsråd». Elevenes kommunestyre fulgte opp en mulig etablering av ungdomsråd i møter , og Saksutredning Dette gjelder en mulig opprettelse av et nytt rådgivende organ. Funksjonen til rådet bør vurderes nøye, all den tid kommunen allerede har etablert et Elevenes kommunestyre. Nannestad kommune har lang og god erfaring med Elevens kommunestyre. Elevenes kommunestyre har egne retningslinjer og det avholdes møter minst to ganger i året. Samtidig dekker Elevens kommunestyre per i dag barn og unge til og med ungdomsskolealder. Det er viktig at ungdom i kommunen utover ungdomsskolen også får muligheten til å uttrykke sin mening og bli hørt i saker som angår dem. Kulturvirksomheten i Nannestad kommune søkte høsten 2017 Akershus fylkeskommune om midler for å opprette et ungdomsråd. Fylkeskommunen tildelte Nannestad kr til dette, og i tillegg fikk kommunen tilgang til ungdomspanelet i fylkeskommunen. Det framgår av søknaden at det er ungdom mellom år som tiltaket rettes mot, det vil si ungdom på siste året av ungdomsskolen og videre alder tilsvarende elever ved den videregående skolen. Vedrørende etableringen og viktigheten av et ungdomsråd, opplyses følgende på regjeringen.no: Ungdom har kompetanse og lokal kunnskap som er viktig i utviklingen av framtidens kommuner. Medvirkningsorganene gjør det lettere for ungdom å bli hørt i demokratiske prosesser: meningsbryting ungdommene imellom bidrar til at unge standpunkt blir tydeliggjort. I tillegg vil innspill fra en gruppe ungdommer gjerne tillegges større betydning enn innspill fra enkeltungdom. (NOU 2011:20 Ungdom, makt og medvirkning) Artikkelen fra regjeringen.no lister videre opp suksesskriterier for at ungdomsrådet skal fungere godt. Dette innebærer blant annet: - Reell påvirkningskraft - Kontaktperson i kommunen en kritisk betingelse - Tydelig mandat - Forankring og interesse hos ordfører og rådmann

3 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har utarbeidet en «Veileder i arbeidet med ungdomsråd» (2011), og veilederen blir er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet med etablering av et ungdomsråd i kommunen. Når det gjelder politisk forankring, ble det i statsråd 16. juni 2017 sanksjonert en endring i kommuneloven som innfører ny 10 b i kommuneloven, med regler om innføring av råd i kommuner og fylkeskommuner for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og råd eller annen form for medvirkningsordning for ungdom. Den nye bestemmelsen er vedtatt og vil inngå i forslaget til ny kommunelov som Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar sikte på å fremme for Stortinget i Det er således ikke noe krav til at ungdomsrådet skal forankres politisk, men dette vil sannsynligvis bli en realitet i løpet av Kulturvirksomheten i Nannestad kommune overtar driften av fritidsklubben på NUS/Eker skole fra 1. august Sammen med opprettelsen av et ungdomsråd og nye, spennende konsepter, er dette med på å styrke aktivitetstilbudet til ungdommene i kommunen. Dette antas å ha et økt forebyggende moment, noe som på sikt skal gjøre Nannestad kommune til et enda bedre og tryggere sted for ungdom å vokse opp på. Som det framgår av veilederen fra Barne-, Likestillings-, og Inkluderingsdepartementet, bør det være en ansatt som følger opp ungdomsrådet. Per i dag er det tre ansatte i 20 % -stillinger ved fritidsklubben. For å følge opp oppgavene med ungdomsrådet, øke innsatsen/åpningstidene til fritidsklubben, og øke aktivitetene for ungdom i kommunen, her under samarbeid med NUS, Nannestad videregående skole, frivillige lag og foreninger, foreslås det at den ene stillingen økes til 100 %. Denne personen blir leder for tiltakene på vegne av kommunen, med mulig lederansvar for de andre ansatte på fritidsklubben. Det forventes tett samarbeid med de andre virksomhetene i kommunen, inkludert SLT-koordinatoren, i tråd med et økt fokus på tverrfaglig samarbeid i kommunen for å ivareta barn og unges oppvekstsvilkår. Valg av modell og sammensetning Før det jobbes videre med detaljspørsmål knyttet til reguleringen av rådets virksomhet, er det viktig å få en avklaring av enkelte overordnede spørsmål, herunder både rådets sammensetning og funksjon/oppgaver. De kommunale rådene fyller generelt en funksjon som rådgivende organ ved at de får forelagt til uttalelse saker innen sitt virkeområde, før disse går videre til behandling hos besluttende politisk myndighet. Det er naturlig å se for seg at ungdomsrådet skal fylle en tilsvarende rolle innenfor området som gjelder barn og unges levekår, samt andre saker som er relevante for ungdomsrådet. Når det gjelder størrelsen på ungdomsrådet, er det viktig at det ikke blir for stort, men stort nok til å være handlekraftig og sikre kontinuitet. Det foreslås at det derfor settes et tak på maksimum 10 representanter i rådet. Videre foreslås det at en søker å besette ungdomsrådet med medlemmer som samlet representerer store deler av Nannestad, og en størst mulig del av den organiserte og uorganiserte aktiviteten som ungdommene bedriver. Det legges til grunn at en slik bred representasjon er nødvendig dersom man skal få ungdomsrådet til å fylle noenlunde samme funksjon innen sitt saksområde som det eldrerådet og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne gjør innen sine.

4 Det foreslås at kommunestyret selv, eller ved delegering, oppnevner medlemmer av ungdomsrådet ved valg eller basert på innspill gitt av ulike grupperinger som representerer ungdom. Forslag til framgangsmåte presenteres for kommunestyret i juni Aktuelle grupperinger man ser for seg at kan komme med innspill til kandidater er: - Elevrådene ved skolene, både ungdomsskole og videregående skole - Nannestad Idrettsråd - Nannestad Kulturråd - Ungdomsorganisasjoner, inkludert humanitære/ideelle ungdomsorganisasjoner Et annet spørsmål som bør drøftes, er om man ønsker en eller flere politiske representanter i ungdomsrådet. Dette kan sikre kunnskap og kompetanse om politiske prosesser, samtidig som det i praksis blir en ekstra informasjonskanal for formidling av informasjon om rådets virksomhet inn i det aktive politiske miljøet. Totalt sett vil en bred sammensetning av ungdomsrådet forhåpentligvis øke engasjementet og interessen for å sitte i organet. Sakene som ungdomsrådet favner over, rommer et bredt spekter av temaer og bør ikke være begrenset til skolesaker. Alder og funksjonstid Uansett hvilken organisasjonsform som velges, virker det sannsynlig at innslaget av skoleelever vil være betydelig. Det anbefales derfor at rådets funksjonstid følger skoleåret. For å sikre en viss kontinuitet, samtidig som man ser hen til hva det er realistisk at ungdom i den alderen kan forplikte seg til, anbefales det at funksjonstiden settes til 2 år, med mulighet for gjenvalg. Dette vil bidra til kontinuitet. Det foreslås at nedre aldersgrense settes til 15 år, med tanke på en mulig toårig funksjonstid. Øvre aldersgrense foreslås satt til 18 år, men at det åpnes for at dersom en ungdom fyller 19 eller 20 år i løpet av valgperioden, skal vedkommende kunne fortsette i vervet ut perioden. Dette dekker et godt aldersspenn blant ungdommene. Adgang til å ta opp saker Det bør vurderes om det ønskes en løsning der ungdomsrådet kan legge fram egne saker for administrasjonen og politiske utvalg. Vurderingen bør også sees i sammenheng med spørsmålet om politisk representasjon i rådet. I utgangspunktet anbefales det ikke at man etablerer en særordning på dette området for ungdomsrådet. Sannsynligvis vil etableringen av et ungdomsråd, som et råd på lik linje med dagens øvrige råd, langt på vei ivareta ungdommens behov for å få satt saker på den politiske dagsorden. Videre plan og fremdrift Den politiske behandlingen av saken vil gi de avklaringer som er nødvendig for at administrasjonen og politisk sekretariat kan jobbe videre med gjenstående praktiske detaljspørsmål og en plan for iverksetting og gjennomføring. Saken sendes på høring til Elevenes kommunestyre for uttalelse. Videre legges dette ut som en høringssak på kommunens innbyggerportal, samt oversendes idrettsråd, kulturråd, lag og foreninger. Dette sikrer gode muligheter for medvirkning fra våre ungdommer og innbyggere. Resultatet fra høringen, samt ny sak om opprettelse av ungdomsrådet, legges frem for politisk behandling i oppvekst- og kulturutvalget, formannskapet og kommunestyret i juni 2018.

5 Dette inkluderer å utrede og avklare konkrete spørsmål, som for eksempel hvilken arbeidsform rådet skal ha, hvordan og hvilken bistand som vil bli gitt av administrasjon og politisk sekretariat, hvilken plan man skal ha for opplæring av medlemmene osv. Videre utarbeidelse av egne retningslinjer for ungdomsrådet, herunder hvordan rådsmedlemmer skal oppnevnes, rådets myndighet og ansvarsområde, funksjonstid osv. Ikrafttredelse og oppstart av det nye ungdomsrådet bør da kunne gjøres med virkning fra skoleåret som begynner høsten Ut fra en slik framdriftsplan anbefales det å gjennomføre en evaluering av ordningen våren Vurdering FNs barnekonvensjon gir i artikkel 12 barn og unge rett til å si sin mening og bli hørt i saker som angår dem. Gjennom Elevenes kommunestyre og opprettelsen av et ungdomsråd er dette sentrale virkemidler for å sikre at Nannestad kommune etablerer arenaer for å oppfylle forpliktelsene etter barnekonvensjonen. På samme måte som for kommunens øvrige råd, er målsettingen at ungdomsrådet skal bli en arena som sikrer at viktige saker som gjelder ungdoms levekår blir belyst med relevant informasjon når politiske beslutninger fattes. Dette vil gi reell påvirkningsmulighet for barn og unge og dermed framstå som en styrking av lokaldemokratiet. Dette stiller krav til medlemmene av rådet, og gjør det viktig å sikre at rådet får en bred sammensetning som gjenspeiler mangfoldet i den gruppen man skal representere. Økonomiske konsekvenser Eventuell økning av stillingshjemmel fra 20 % til 100 % for å følge opp oppgavene med ungdomsrådet, fritidsklubben mv. dekkes innenfor virksomhetens rammer i 2018, og legges fram i budsjettforslaget for 2019.