Saksbehandler: Torunn Wister Arkiv: F40 &13 Arkivsaksnr.: 09/ Dato: * INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Wister Arkiv: F40 &13 Arkivsaksnr.: 09/ Dato: * EVALUERING AV UNGDOMSRÅDET INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITE OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens innstilling: Ungdomsrådet skal være et samarbeids- og rådgivningsorgan på linje med eldrerådet og rådet for funksjonshemmede. Drammen kommune viderefører nåværende modell for representasjon med å velge lederne av elevrådene ved ungdomsskolene og videregående skoler med nestlederne som personlige varamedlemmer. Digitale og sosiale medier nyttes i større grad for å nå fram til flere ungdommer. Kontaktpunktene mellom elevrådene og ungdomsrådet sikres ved å lage forpliktende årshjul og ved å opprette kontaktlister og møteplasser digitalt. Ungdomsrådet endrer vedtektene i tråd med bystyrets vedtak i denne saken. Osmund Kaldheim rådmann Tore Isaksen utdanningsdirektør

2 EVALUERING AV UNGDOMSRÅDET Bakgrunn/innledning for saken I bystyremøte 22.september 2009 gav bystyret rådmannen følgende oppdrag: Bystyret ønsker en egen sak om Ungdomsrådet og en evaluering av Ungdomsrådet. Det ble lagt fram et notat om mulig prosess til oppvekstkomiteen Komiteen gav sin tilslutning til dette. Under behandlingen av økonomiplan sak 94/2010 ble følgende vedtatt: Ungdomsrådets støtte forutsettes holdt innenfor samme økonomiske ramme som i dag inntil den pålagte evaluering er gjennomført Problemstilling som det er nødvendig at bystyret tar en prinsipiell stilling til er ungdomsrådets status og rammebetingelser innenfor Drammen kommunes styringssystemer ut fra følgende perspektiver: 1. Ungdomsrådet skal være et samarbeidsog rådgivningsorgan på linje med eldrerådet og rådet for funksjonshemmede, men er også et ungdomstilbud. 2. Ungdomsrådet hører først og fremst til på administrativt nivå, som et ungdomstilbud og et talerør for innbyggermedvirkning i kommunale saker. Med en slik status vil det bl.a. være naturlig at rådet presenteres på kommunens politikerportal, og at medlemmene får møtegodtgjøring. Med en slik status vil det være naturlig at ressursbruk til rådet vurderes i sammenheng med ressursbruk til andre fritidstilbud i økonomiplansammenheng. Saksutredning Ungdomsrådet skal fungere som talerør for ungdom inn mot kommunens politiske organer og administrasjon, og er høringsinstans i saker som har konsekvenser for ungdom. Ungdomsrådet skal inspirere ungdom til å delta i den demokratiske prosess og engasjere ungdom i praktisk politisk arbeid. Ungdomsrådet skal fremme aktiviteter, skape ideer og sammen med andre organer arbeide for nye tiltak til gagn for ungdom. Ungdomsrådet er ikke lovpålagt. Ungdomsrådet i Drammen ble opprettet i 2001 for å øke demokratiforståelsen blant de unge. Elever fra elevrådene ved ungdomsskolene og videregående skoler dannet rådet. Det ble opprettet en halv stilling i kommunen for å betjene ungdomsrådet administrativt. I vedtektene for ungdomsrådet heter det at det skal være initiativtager og pådriver til fremme av gode og oppbyggelige oppvekstvilkår for barn og unge i Drammen. Medlemmene skal arbeide for medvirkning og innflytelse, blant annet ved å komme med uttalelser og innspill til saker på den politiske dagsorden. Ungdommene skal få trening i demokratiske prosesser.

3 I tillegg til å være deres talerør til politikerne, har ungdomsrådet hittil tildelt midler til ulike ungdomsarrangementer hvert år. Budsjettrammen på NOK 0,1 mill, har ligget i kulturvirksomhetens ramme. I tillegg bevilges driftstøtte som inneværende år er på kr Hittil i år(pr mai) har ungdomsrådet behandlet 10 saker. I 2010 behandlet ungdomsrådet 26 saker. I 2009 mottok ungdomsrådet sammen med uteteamet helsedirektoratets forebyggingspris på kr Ungdomsrådet blir ofte bedt om å uttale seg i kommunale saker som angår dem. Medlemmene trekker fram Nøstedhallen, klatreparken på Spiraltoppen, samhandlingsreformen, alkoholforbruket til ungdommen i Drammen. Rådet har også uttalt seg i saker fra barneombudet og fylket. Ungdomsrådet har egen ukentlig spalte i Drammens Tidende der saker presenteres. Ungdomsrådet har opprettet egen Facebookside, men kan ikke vise til stor aktivitet her. Evalueringen av ungdomsrådet er lagt opp mot målsetninger og føringer i kommunale planverk og mot målsetningene og føringene som ble lagt fram da ungdomsrådet ble oppnevnt. Evaluering av dagens ungdomsråd er basert på Spørreundersøkelse blant elevrådene og ungdomsrådet Intervju med sekretær for rådet Innspill fra Bystyrekomiteen for oppvekst og utdanning Det ble reist spørsmål om hvordan rådet fungerer møtehyppigheten, behandlingen av saker hvor mange saker som er blitt behandlet hvilke type saker som har vært til behandling kontaktflatene mot politiske miljøer oppmøte engasjement Medlemmer i elevrådene ved skolene som stiller medlemmer til ungdomsrådet, ble invitert til å besvare spørsmål om ungdomsrådet. Gjennomgående trekk ved svarene var at medlemmene som sitter i rådet, synes det er viktig og kjenner til saker som har vært oppe til behandling. Representativitet: Ungdomsrådet er valgt fra et bredt utvalg av ungdom i og med at representantene er valgt fra ungdomsskoler og videregående skoler. Frydenhaug skole er representert og likeledes private videregående skoler. Interessen for verv varierer og er ofte personavhengig. Hvert år velges 6 av representantene for det sittende rådet for en ny periode ( 6.2 i vedtektene). Dette er for å sikre kontinuitet og erfaring. I 2011 består ungdomsrådet av 23 medlemmer. Oppmøtet varierer, men ligger vanligvis på ungdommer. I evalueringen pekes det på at ungdomsrådet har diskutert å gjøre rådet mindre og mer håndterlig. Denne utfordringen er foreløpig løst ved å opprette et styre på tre. Vedtektene for rådet sier at rådet skal være partipolitisk uavhengig. Ungdommene i rådet oppfatter seg som partipolitisk uavhengige. I 7 i vedtektene for rådet, heter det at kontaktlærer for elevrådene skal sende inn navn på representantene. Dette er ikke godt nok fulgt opp. Tilbakemeldingene viser at det er liten kontakt

4 mellom elevrådene ved skolene og ungdomsrådet. Det vanlige elevrådsmedlem på skolene kjenner lite til ungdomsrådet. På spørsmål om større bruk av sosiale medier ville øke engasjementet blant ungdom, var svarene entydig positive. Innflytelse: Medlemmene i ungdomsrådet gir klare tilbakemeldinger på at de syntes ungdomsrådet er viktig for å få fram deres synspunkter. I evalueringen trekker de fram at det er lav terskel for å komme med innspill til ungdomsrådet. Fra politisk nivå er det pekt på at ungdomsrådet er lite synlig. Tilbakemeldingene blant annet fra dialogmøter viser en manglende kunnskap om rådet som talerør for ungdom. Medlemmer i komiteen for oppvekst og utdanning pekte på positive erfaringer ved anledninger de hadde møtt medlemmer fra ungdomsrådet. De hadde i disse sammenhengene møtt stort engasjement. Komiteen pekte på at mer informasjonen rundt ungdomsrådet er nødvendig for at det skal være et reelt talerør for ungdom. Medlemmer av ungdomsrådet trekker fram taleretten i komiteer og bystyre som positivt. Politikerne ønsker at denne retten blir mer brukt. Ungdomsrådets leder har møtt på dialogmøter med politikerne. Leder for ungdomsrådet er representert både på fylkesnivå og på nasjonalt nivå. Dette er en relativt ny organisering som er under utvikling. I og med liten kontaktflate mellom elevrådene og ungdomsrådet, har ikke opprettelsen av ungdomsrådet gitt vitaliseringen av elevrådene som var et mål ved opprettelsen. Sekretariatsordning, ressursramme og arbeidsform: En sekretariatsordning er nødvendig for å få kontinuitet i arbeidet. Mange av ungdommene som møter, er uerfarne med organisasjonsarbeid og møter. Ungdomsrådet konstitueres hvert år, noe som nødvendiggjør prosesser som gjør dem kjent med hverandre og trygge i arbeidet med sakene. Ungdommene får etter dagens ordning kr pr møte i møtegodtgjørelse. Administrasjonskostnadene utgjør totalt kr i tillegg er det opprettet en halv stilling for å betjene ungdomsrådet administrativt. I forkant av hvert ungdomsrådsmøte er det et formøte/planleggingsmøte med leder og sekretær og eventuelt også nestleder. Ungdomsrådet disponerer en tilskuddspost på kr til ulike ungdomsarrangementer. På spørsmål om behandling av tilskuddsøknader tok for mye av ungdomsrådets tid, var svarene nei. Tilbakemeldingene var at de kjente ungdommene, og visste hvilke behov og ønsker de hadde. Administrasjonens bemerkninger Rådmannen anbefaler at ungdomsrådet får status på linje med eldreråd og rådet for funksjonshemmede. Det vil være viktig med tanke på likeverdig behandling og for å heve ungdomsrådets status som et viktig rådgivende organ. Dette vil medføre at ungdomsrådet synliggjøres på politikkportalen. Ungdomsrådet vil da administreres av politisk sekretæriat som de øvrige to rådene. Dersom bystyret ønsker å se på ungdomsrådet primært som et ungdomstilbud som også er et talerør i kommunale saker, hører det naturlig til under administrativt nivå lik gjeldende modell. Rådmannen anbefaler videreføring av nåværende representasjonsform, det vil si fra elevrådene. Dette gir et godt representativt utvalg av unge både med hensyn til bakgrunn og alder. I tillegg

5 bygger den såkalte elevrådsmodellen på eksisterende strukturer. Representativitet er viktig. Her blir det en balansegang mellom å få flest mulig ungdomsgrupper representert og det demokratiske aspektet. Elevrådene ved skolene er del av demokratiutøvelsen i skolene. Rådmann velger derfor å se dette som et bredt nok utvalg da denne modellen åpner for at alle elever har mulighet til å sitte i elevrådet. Rådmannen ønsker ikke å holde av særskilte plasser i rådet for underrepresenterte grupper. Antallet representanter i ungdomsrådet har økt siden opprettelsen i I evalueringen ble det også pekt på at dette gjorde ungdomsrådet tungrodd. Rådmannen anbefaler derfor et ungdomsråd med kun elevrådsleder med nestleder som personlig varamedlem, fra hvert av elevrådene. Dette vil gi ungdomsrådet ca 11 medlemmer. Evalueringen viser at det er for liten kunnskap om ungdomsrådet. Ved å knytte ungdomsrådet opp mot politikkportalen, vil rådet bli mer synlig. En viktig oppgave framover blir å markedsføre ungdomsrådet og å involvere ungdomsrådet i aktuelle saker. Rådmannen ser det som viktig å bruke ungdommenes arenaer for meningsutvekslinger. Sosiale/digitale medier må brukes. Det må legges aktivt til rette for digitale tilbakemeldinger. En dreining mot en slik arbeidsform kan også være med på å vitalisere det enkelte elevråd. Saker vedrørende ungdom kan lett hentes fram på møter og i tillegg innbyr formen til tilbakemelding der og da. Tilbakemeldingene blir mindre formelle og byråkratiske og vil appellere mer til ungdom. Formålet med ungdomsrådet var å vitalisere engasjementet ved skolenes elevråd, og det vil på denne måten kunne bedres. Elevrådene ved den enkelte skole har en kontaktlærer. Rådmannen vil se om forbindelsespunktet mellom ungdomsrådet og det enkelte elevråd kan sikres gjennom et mer forpliktende samarbeid mellom kontaktlærere og sekretær for ungdomsrådet. Utvelgelsen av representanter til ungdomsrådet er pr nå noe tilfeldig fra skole til skole. Formelt er det viktig at dette valget legges til elevrådet slik vedtektene sier. Dersom leder av elevrådet samtidig er representant i ungdomsrådet, bør det sikre drøfting og informasjon fra lokalt til kommunalt nivå og vise versa. Godt arbeid i klasse- og elevråd er viktig for kvaliteten på arbeidet på de andre møteplassene for medvirkning, herunder ungdomsrådet. Det bør utarbeides kontaktlister og møteplasser digitalt slik at informasjon kan formidles og drøftes. Administrative kostnader for blant annet å bedre informasjonen om ungdomsrådets og dets funksjonalitet, vurderes i forbindelse med arbeidet med Økonomiplan Vedlegg: 1. Vedtekter for ungdomsrådet 2. Rundskriv Q-27/2006 B om deltakelse og innflytelse fra barn og ungdom - informasjon og veiledning for arbeidet i kommunene 3. Pressemelding om utredning om unges makt og deltakelse ( ) 4. Informasjon om ungdomskonferansen ungdomsrådet var med og arrangerte november i 2010