Internasjonal strategi

Transkript

1 Internasjonal strategi Gran i en global verden Vedtatt av Gran kommunestyre dd.mm.åå Utkast fra politisk arbeidsgruppe for MIC-samarbeidet i egenskap av internasjonalt utvalg 4. februar 2013

2 GRAN I EN GLOBAL VERDEN Bakgrunn Gran kommune har fra 1999 til 2013 hatt et internasjonalt engasjement gjennom samarbeidet med Mukono og etter hvert Lugazi i Uganda i MIC-prosjektet (Municipal International Cooperation). Dette prosjektet har gitt Gran kommune verdifull forståelse av en annen kultur. Vi er blitt kjent med utviklingsspørsmål og har etablert nære relasjoner med folk med helt andre forutsetninger enn oss. Samarbeidet har bidratt til god utvikling i vennskapskommunene våre i Uganda, både når det gjelder administrative rutiner, skatteinnkreving, skolegang og miljøtiltak. Dette har resultert i at Gran kommune er utnevnt som Internasjonal kommune av KS og Fredskorpset. Fordi vi er blitt vant til å samarbeide med folk fra andre land, er vi ofte blitt bedt om å bistå som verter når det kommer utenlandske delegasjoner for å se hvordan kommune- Norge fungerer. Næringslivet Næringslivet på Hadeland arbeider stadig mer internasjonalt. Hadelands største bedrift Hapro, som i 2011 hadde milliardomsetning, har store internasjonale bedrifter som sitt marked, og importerer det meste av delene i produksjonen. Dette er avhengig av både språkkunnskap og forståelse for internasjonal økonomi. Vi har også flere store bedrifter i Gran som er deler av internasjonale konsern med hovedkvarter i utlandet, for eksempel Aditro og Auranor. Mange andre bedrifter i Gran opererer i et internasjonalt marked. Det stedbundne jordbruket og ikke minst skogbruket er sterkt globalt influert. Dette så vi følgene av da Follum på Hønefoss ble lagt ned. Nærheten til Gardermoen gjør at de som ønsker å arbeide og virke internasjonalt, kan velge å bo og bosette seg i Gran. Lag og foreninger Mange lag og foreninger har et stort internasjonalt engasjement. Foreningen Nordens 60-årige liv i bygda har bidratt til et vennskapelig samkvem med kommuner i Danmark, Sverige og Finland. Nordisk samarbeid gjennom vennskapstreff er en inspirasjon til gjensidig læring. Fordelene i den nordiske erfaringsutvekslingen er at kommunene har mange like utfordringer og forutsetninger. Hånd i hånd Uganda (HIHU) har i over 20 år drevet bistandsarbeid i Mukono. Utgangspunktet for det kommunale samarbeidet mellom Gran og Mukono, og senere også Lugazi, var en følge av HIHUs tilstedeværelse i Mukono. HIHU har bygd skoler, helsesenter og arbeidstreningsbedrift i Mukono og hvert år drar mange fra Gran til Mukono for dugnadsarbeid. GRAN KOMMUNE 2 INTERNASJONAL STRATEGI

3 Skolene og barnehagene Nær sagt alle barneskolene i Gran har et internasjonalt engasjement gjennom «skolejoggen», der foreldre og andre i kretsen bidrar med tilskudd. Pengene har ofte gått til internasjonale formål, spesielt Redd Barna og til skoler i Mukono og Lugazi. Mange av skolene har også andre solidaritetstiltak. Ungdomsskolene i Gran deltar i ulike programmer for språkutveksling. Hadeland videregående skole har gjennom mange år hatt internasjonalt engasjement, både gjennom Operasjon Dagsverk, men også gjennom ulike internasjonale prosjekter og organisasjoner. Gjennom Comenius-prosjekter og andre programmer er det en utstrakt elevutveksling mellom HVS og andre skoler, både i og utenfor Europa. Mange ungdommer fra Gran tar hele eller deler av utdanningen sin utenlands. Språk- og kulturkunnskap er viktig for at de skal lykkes. Innvandrere Stadig flere personer fra Polen og de baltiske statene arbeider i Gran kommune. Særlig innen jordbruket har de blitt helt avgjørende i innhøstningsarbeidet. I skogbruket er også skogkulturinnsatsen avhengig av disse sesongarbeiderne, da det har vært vanskelig å få norsk arbeidskraft. Etter hvert som arbeidsreglene er liberalisert har mange blitt her over lengre tid og jobber nå mer eller mindre på helårsbasis i Norge som avløsere og røktere. Mange med håndverkererfaring har også slått seg ned i bygda vår og har blitt viktige for å holde hjulene i gang i mange byggprosjekter. Gran har gjennom mange år vært fast mottaker av flyktninger, både enslige barn og familier. De får sin språk- og samfunnsopplæring gjennom skole og introduksjonsprogram. Å skaffe flyktningene et bra sted å bo og bidra til at de får arbeid og ellers blir integrert i lokalsamfunnet vårt, er viktige utfordringer i dette arbeidet. Mange innbyggere i Gran har ektefeller fra andre land. Dette fører til at vi må legge til rette for integrering i lokalsamfunnet. Vi må kunne møte folk med annet språk og kultur på en god måte slik at de blir verdifulle bidragsytere i lokalsamfunnet vårt. Diakoniutvalgene sammen med Gran frivilligsentral inviterer til flerkulturell midsommerfest på Badstua i Nordre Brandbu. Internasjonal kvinnegruppe og matlagingsgruppe er også eksempler på lokale tiltak. Ferier i det store utland God privatøkonomi har ført til at innbyggerne i Gran reiser stadig oftere på ferie til utlandet. Da er språkkunnskap, kulturell forståelse og respekt vesentlig for å få et utbytterikt opphold. Gjennom helsestasjonen legger Gran kommune til rette for at innbyggerne kan få de nødvendige vaksinene lokalt. GRAN KOMMUNE 3 INTERNASJONAL STRATEGI

4 Hvorfor skal vi drive internasjonalt arbeid? Nær sagt alle som bor i Gran må forholde seg til at verden er blitt globalisert. Vi er alle blitt en del av den og vi får verden tett innpå oss i det daglige. Det gir mange spennende muligheter, men også en del utfordringer. Gran skal drive internasjonalt arbeid i erkjennelsen av at vi er en del av det globale samfunnet og daglig påvirkes av internasjonal politikk og økonomi. Gran er en del av verden, og vi skal engasjere oss i internasjonalt arbeid og skal ta et globalt samfunnsansvar som bidrar til en bærekraftig utvikling. Gran kommunes erfaring med energi- og klimaarbeid gjør det naturlig for oss å ha et særlig engasjement på dette området. GRAN KOMMUNE 4 INTERNASJONAL STRATEGI

5 INTERNASJONAL STRATEGI Innledning Gran kommune skal bruke internasjonalt arbeid som et redskap for å bidra til gode og effektive tjenester, og for å stimulere til internasjonal forståelse og utvikling. Det er viktig å hente ny kunnskap og inspirasjon utenfra for å styrke næringsutvikling og tjenesteproduksjon. Dette vil igjen skape merverdi for Gran kommunes innbyggere. Deltakelse i internasjonale prosjekter gir tilgang til kompetansedeling, erfaringsutvekslinger og finansielle virkemidler. Gran kommune skal ta sin del av det globale samfunnsansvaret og bidra til demokrati, sosial rettferdighet og bærekraftig utvikling gjennom gjensidig utveksling av kunnskap og erfaringer. Mål Gran kommune skal ta aktivt del i internasjonalt samarbeid som kan bidra til bedre oppgaveløsing og utvikle kommunen kulturelt og næringsmessig. Delmål 1 Gran kommune samarbeider internasjonalt for å utveksle erfaringer og kunnskap for å bedre både eget og andres tjenestetilbud, samt styrke lokaldemokratiet. Strategi 1.1 Gjennom samarbeid med kommuner i andre land skal Gran kommune utveksle erfaringer og få innspill, i den hensikt å bedre tjenestetilbudet. Strategi 1.2 Gran kommune må trekke ulike deler av organisasjonen inn i det internasjonale samarbeidet der dette er hensiktsmessig. Både administrativt og politisk nivå må delta i arbeidet. Strategi 1.3 Gran kommune skal gjennom sitt eierskap i bedrifter bidra til internasjonalt engasjement. Strategi 1.4 Gran kommune skal organisere sitt internasjonale arbeid gjennom et internasjonalt utvalg på 3 personer oppnevnt av og fra kommunestyret. Delmål 2 Gran kommune skal gjennom Norges samarbeidsavtaler med EU, og gjennom bilateralt samarbeid med kommuner i andre land, hente inn faglig og politisk kunnskap, og bidra til gjensidig kompetanseoverføring. GRAN KOMMUNE 5 INTERNASJONAL STRATEGI

6 Strategi 2.1 Gran kommune skal følge utviklingen innen de EU/EØS -programmene som er mest relevante, for å kunne benytte seg av aktuelle program. Strategi 2.2 Gran kommune skal bygge opp egen søknadskompetanse for å kunne søke om prosjektmidler innen ønskede områder, og også ved å reise ut, og selv ta i mot delegasjoner fra utlandet. Strategi 2.3 Gran kommune skal videreføre vennskapskommuneavtalene med Kungsbacka i Sverige, Saarijärvi i Finland og Pärnu i Estland på en hensiktsmessig måte. Strategi 2.4 Samarbeidet med kommunene Mukono og Lugazi i Uganda skal videreføres. Kontakten mellom de tre kommunene skal bygge på de relasjonene som er opparbeidet gjennom 13 års MIC-partnerskap. Gran kommune skal aktivt vurdere samarbeid gjennom organisasjoner som for eksempel Hånd i hånd Uganda, Fredskorpset, Vennskap Nord- Sør. Strategi 2.5 Gran kommune skal holde kontakt med KS internasjonale avdeling og bidra med sin kompetanse om partnerskap i MIC. Gran kommune skal i planperioden sende en søknad om et nytt forprosjekt i MIC. Strategi 2.6 Gran kommune vil søke å avsette kr årlig som kommunens egenandel for kunne initiere internasjonale prosjekter basert på tilskudd fra andre kilder, for å få større effekt av kommunens innsatsmidler. Delmål 3 Gran kommune skal gjennom gode tjenester og internasjonalt samarbeid synliggjøre og profilere kommunen og slik bidra til å styrke kommunens konkurranseevne og omdømme. Strategi 3.1 Gran kommune skal søke å bistå næringsliv og frivillige organisasjoner som døråpner og stimulere til kontakt med våre samarbeidskommuner, eller prosjekter. Strategi 3.2 Gran kommune skal ha tjenester som er godt tilrettelagt for å leve i en global verden, herunder helsetjenester og tjenesteinformasjon på engelsk og andre aktuelle språk. Strategi 3.3 Gran kommune vil prioritere barn og unge. Dette er en gruppe som i stadig sterkere grad vil trenge internasjonale impulser og erfaringer for å møte morgendagens utfordringer. GRAN KOMMUNE 6 INTERNASJONAL STRATEGI

7 Gran Kommune v/else Hagen Lyngstad Rådhusvegen Jaren Brandbu 29. oktober 2013 SØKNAD OM MESTERSKAPSTILSKUDD TIL NORGESCUP (JUNIOR OG SENIOR) OG VM/EM UTTAK I SKIORIENTERING PÅ LYGNA 29. DESEMBER 2013 Hadeland o-lag søker med dette om mesterskapstilskudd på kr ,- til gjennomføring av Norgescup og VM/EM uttakingsrenn for junior og senior 29. desember Her er vårt budsjett: Inntekter: Startkontingent: 200 stk a 200,- kr ,- Søknad om tilskudd fra Oppland fylkeskommune ,- Søknad om tilskudd fra Gran kommune Totale inntekter ,- kr Utgifter: Leie av EMIT tidtagersystem, 1 dag(2 arr.) ,- Leie av parkeringsplass, (50 biler a 25,- kr) 1.250,- Leie av servicebygget på Lygna Camp inkl. dusj 6.000,- Løypekjøring utført av Øståsen skiløyper 5.000,- Scooterutgifter (egen scooter kjøring av løyper fra første snøfall og fram til arrangementet) 7.500,- Leie av scooter(trenger 2 stk. ved stort snøfall) 6.000,- Strømutgifter (smøretelt) 500,- Dieselutgifter til aggregat 2.500,- Trykking av program (100 stk a 45,- kr) 4.500,- Kartutgifter 5.000,- Premier fra Hadeland glassverk 7.000,- Innkjøp av arrangementsutstyr: - 1 teltmodul til sekretariat og smøring/oppholdsrom* ,- - 1 aggregat** 6.000,- - 1datautstyr arrangement*** ,- Totale utgifter ,- kr *Fikk tilskudd til en modul i fjor og ønsker å bygge på med en modul til. **Aggregat for å produsere strøm til tidtakersystem ***Datautstyr for å kjøre tidtakersystem Hadeland o-lag samler medlemmer fra hele Hadeland. Vi har ingen felles «samlingspunkt», men har kart i hele Hadelandsregionen. Denne gangen har vi valgt Lygna sør som startområde. Det har

8 i løpet av somrene 2012/13 blitt laget nytt kart i dette området. Norges orienteringsforbund tildelte oss denne Norgescupen for junior og senior i august Arrangementet vil bli brukt som uttaktsrenn til VM junior og EM senior. Arrangementet inneholder 2 renn samme dag sprint og sprintstafett. Utfordringen for oss er at samlingsplass ifbm. arrangementet ikke har noen form for fasiliteter, dette må vi «rigge» selv. Dette medfører at vi må gå til innkjøp og leie av arrangementsutstyr. Dette er utstyr som vi også kan benytte til arrangement både sommer og vinter i framtida. Tidligere års erfaring av denne type renn kommer Hadeland o-lag til å legge ned ca. 600 dugnadstimer. Dette inkluderer planlegging og forberedelser over lang tid kart, løyper og løypekjøring, samt gjennomføring av 2 renn(sprint og sprintstafett) 29. desember. Vi håper på positiv tilbakemelding på vår søknad! Med vennlig hilsen Hadeland o-lag v/kim Andre Røste Sveen Løpsleder

9

10

11

12

13

14

15 Godkjent xx.xx.20xx KOMMUNAL TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Prioriterte tiltak kommunalt vegnett Forslag GRAN KOMMUNE 1. Store prosjekter Ansvar: Gran kommune Gang- og sykkelveg Storlinna (Dales veg - Andfossen) Gang- og sykkelveg Dales veg (Storlinna - Amundrudvegen) Fortau/Gang- og sykkelveg Risbakkvegen (Haugsbakkvegen Undelisgutua) Fortau/Gang- og sykkelveg Kjølvegen (Torstein Treholts veg - Gjøvikbanen) Fortau Kjørkevegen (Røykenvik Nes kirke) Fortau Breigutua (Staksrud Helmeidvegen) 2. Mindre prosjekter Ansvar: Gran kommune Upri. Fortau langs Skolebakken (Fjordlinna Grymyr skole) alt: Bedre p-plasser Snuplass og korttidsparkering Vestlandvegen Endring av kryssområdet i Røykenvik ved Kjørkevegen / kafe Oskar Busslommer, fotgjengerfelt, sikring mot utforkjøringer, fartsdempende tiltak, gatelys, tiltak ved parkeringsplasser, punktutbedringer på vegnettet, oppgradering av gutuer, møteplasser Kulturstien Marka-Tingelstad kirke (opprusting, adkomst Markafeltet) Holdningsskapende arbeid, evnt. støtte til slikt Prioritering av innspill til tiltak på riks- og fylkesveger til NTP og handlingsplan for fylkesveger , Forslag GRAN KOMMUNE Hovedgruppe tiltak / gruppert etter ansvar 1. Store prosjekter på Riksvegnettet Ansvar: Statens Vegvesen 2. Store prosjekter på Fylkevegnettet Ansvar: Oppland Fylkeskommune Prioritet Uprio. Forslag til trafikksikkerhetstiltak Utbygging av Rv. 4 Amundrud Almenningsdele (3-4 felt) Utbygging av Rv. 4 Sandvoll Wøien (4 felt) Utbygging av Rv. 4 Wøien Lunner grense (4 felt) Utbedring av Rv. 4 Almenningsdele Lygnabakka (Lygna nord) Fv.57 Søndre Ålsvegen, gang-/sykkelveg Ål kirke Vennolumsvegen Fv.240 Fjordlinna, gang-/sykkelveg Skutelandet Fjordvang Fv.36 Ringdalslinna, gang-/sykkelveg Hjertebo - Gransbråten Fv.34 Røykenviklinna, gang-/sykkelveg Røken Råssumsgutua Fv.36 Kverndalslinna, gang-/sykkelveg el. Fortau Grymyr Hvindenvegen Fv.52 Undelisgutua, gang-/sykkelveg Risbakkvegen Roos Fv.14 Søndre Ålsvegen, gang-/sykkelveg Skjollabakken SÅS-plassen Fv.36 Kverndalslinna, gang-/sykkelveg Hvindenvegen Mo Fv.38 Røysumlinna, generell utbedring og gang- og sykkelveg Fagerlund - Røysumtunet Fv.40 Aschimlinna, gang-/sykkelveg Grinaker - Julibakka Fv.40 Julibakka, gang-/sykkelveg Aschimlinna Tomtebråten Fv.45 Bleikenvegen, gang-/sykkelveg Bleiken stasjon Rundenvegen Fv.45 Bleikenvegen, gang-/sykkelveg Bjørklund Bleiken stasjon Fv.45 Bleikenvegen, gatelys fra Bjørklund skole og sørover Fv.50 Nordre Ålsvegen, gang-/sykkelveg Haugsbakklia Skjervum

16 Godkjent xx.xx.20xx 3. Mindre prosjekter Ansvar: Oppland Fylkeskommune Uprio. Fv.52 Movegen, gang-/sykkelveg Skjerva Solbakken Fv.52 Nysetvegen, gang-/sykkelveg Nyset Risbakkvegen Fv.52 Risbakkvegen, gang-/sykkelveg Nysetvegen - Undelisgutua Fv.56 Lynnebakka, gang-/sykkelveg Ringstad ferista Fv.57 Søndre Ålsvegen, gang-/sykkelveg Vennolumsvegen Skjollabakken Fv.240 Fjordlinna, gang-/sykkelveg Fjordvang Johnsrud Fv.240 Grinakerlinna, gatelys fra Marka til Gubberud Fv.245 Vestsidevegen, gang-/sykkelveg Bølvika Søndre Land grense Fv.14 Søndre Ålsvegen, busslommer i Søndre Ål, særlig v/idrettsplassen Fv.240 Fjordlinna, busslomme ved Fredheim skole (utbedring) Fv.45 Bleikenvegen, fjerning av jordhaug i innersv. nedenfor innkj. Bjørklund skole og hogge/planere i innersving nedenfor lokalet Glitre Fv.52 Movegen, busslomme ved Rognstadvegen Fv.14 Vienlinna, fartsdempende tiltak ved Gagnumsvegen Fv.50 Nordre Ålsvegen, busslomme ved Sykehjemsvegen Fv.240 Grinakerlinna, fotgjengerfelt ved Marka bussholdeplass 3.B Fartsvurderinger Uprio. Fartsgrensene reduseres i skoletiden i nærheten av skolene Fv.36 Kverndalslinna Fv.50 Nordre Ålsvegen, tiltak langs (farlige svinger ved Horgen) Fv.52 Movegen Fv.240 Fjordlinna, Fredheim skole, Kløvstad/Rækstad (forlenge 60-sone) Andre tiltak Ansvar: andre enn Statens Vegvesen og Gran kommune - Trygghet på skolebussen - Buss på glatt føre (kjettingbruk) - Bilbelte i maxitaxiene - Sitteputer i drosjene - Sikring av barn i buss - beltebruk Kommentarer til prioriteringslisten: Prioriteringslisten er kun rullering av tidligere vedtatt liste, med unntak av lista over mindre kommuneale tiltak. Det er kun prioritert et mindre antall tiltak i hver gruppe. Videre er det listet opp aktuelle tiltak for framtidig prioriteringer (ikke uttømmende). Liste over tiltak på riks- og fylkesvegnettet vil bli lagt til grunn i forbindelse med kommunens innspill til Statens vegvesen i forbindelse med behandlingen av Nasjonal trafikkplan (NTP) og Handlingsplan for fylkesvegnettet Det kan bli aktuelt med revisjon av den delen i 2015 Utbedring av Korshagenkrysset ligger inne med midler i gjeldende handlingsplan for fylkesvegnettet med gjennomføring i 2014 og er under planlegging. Tiltaket føres således ikke opp på lista.

17

18 Kommunedelplan for Gran sentrum Forslag til reviderte bestemmelser og retningslinjer 12.november KOMMUNEDELPLAN FOR GRAN SENTRUM: BESTEMMELSER og RETNINGSLINJER Forslag 13.juni 2013, revidert

19 1. VIRKNING 1.1 Plankart og juridisk virkning Kommunedelplanen er vist på plankart i målestokk 1:2000, og erstatter tidligere kommunedelplan for Gran sentrum vedtatt Kommunedelplanen har juridisk virkning jfr. plan- og bygningsloven(pbl) 11-6 i hele området, med unntak av følgende vedtatte/gjeldende reguleringsplaner: Reguleringsplan for Lidskjalvhavna vedtatt Reguleringsplan for Bessmorjordet vedtatt Reguleringsplan for RV4 Roa-Jaren vedtatt Reguleringsplan for Granstunet vedtatt Reguleringsplan for Bæssfarjordet vedtatt Reguleringsplan for Møllekvartalet vedtatt Reguleringsplan for Rundkjøring Rv4 Haslerudgutua vedtatt Reguleringsplan for Hofsbro boligområde vedtatt Reguleringsplan for Granumstranda vedtatt Reguleringsplan for Hadeland Videregående skole vedtatt Reguleringsplan for Søndre Morstadgutua vedtatt Reguleringsplan for Gran helsesenter vedtatt Reguleringsplan for Morstadjordet vedtatt Reguleringsplan for Miljøgate Gran vedtatt Avgrensing av reguleringsplanene vist på eget kartvedlegg som hensynssoner jfr. PBL 11-8 f). 1.2 Bestemmelser I pkt. 2 er det er gitt bestemmelser mht. plankrav og rekkefølgebestemmelser for bebyggelse og anlegg innenfor det samme geografiske området som er avmerket på plankartet, og med de samme unntakene. Bestemmelsene er gitt iht. PBL 11-9, og Jordloven For de landbruksområdene som i kommunedelplanen er avsatt til bebyggelse og anlegg o.l., skal jordlovens regler gjelde inntil det er gitt byggetillatelse. 1.4 Byggeforbudssone langs vassdrag Arealbestemmelsene vedr. byggeforbudssoner langs vassdrag, som ble vedtatt i kommuneplanens arealdel i 2002, skal gjelde for LNF-områdene i planområdet jfr. PBL Dette innebærer at det er byggeforbud innen et 100-meters belte langs Jarenvannet og 50-meters belte langs andre vann og vassdrag. 1.5 Retningslinjer for reguleringsplanarbeid I hht. bestemmelsenes pkt. 2.1 skal det utarbeides reguleringsplaner for områder for bebyggelse og anlegg jfr. PBL 11-9 pkt 1, før det kan godkjennes tiltak her. I pkt. 3 og 4 er det gitt retningslinjer for reguleringsplanene og presisert hvilke spesielle hensyn som skal vektlegges, jfr. PBL 11-9 pkt Her er det angitt rammer for tomteutnytting, byggehøyder / etasjetall, parkering og en del andre forhold. Disse reglene vil ikke ha direkte juridisk virkning før de er bekreftet gjennom vedtak av reguleringsplan. Temakartene (se nedenfor) skal også fungere som retningslinjer for reguleringsplanleggingen og den videre saksbehandlingen. 2 KOMMUNEDELPLAN FOR GRAN SENTRUM: BESTEMMELSER og RETNINGSLINJER Forslag 13.juni 2013, revidert

20 1.6 Temakart Temakartene utarbeidet i forbindelse med gjeldende kommunedelplan fra 2007 skal fortsatt være vedlegg til kommunedelplanen, og være gjeldende sammen med de retningslinjene i pkt. 3 og de spesielle hensynene i pkt. 4 fungere som retningslinjer for reguleringsplanarbeid, jfr. pkt 1.6: - Temakart grønnstruktur m/ turveger - Temakart flom - Temakart kjøreveger/ gangveger - Temakart kollektivtrafikk - Temakart bebyggelse 1.7 Veger Ved planlegging og dimensjonering av offentlige veg skal Vegnormalene 017 og 018 legges til grunn. Ved planlegging og dimensjonering av gang- og sykkelfelt skal dette ha en minimumsbredde på 3 meter. Det tillates kun én avkjørsel per boligtomt. Ved alle vegprosjekter skal det vurderes: - behov for opparbeidelse av gang- og sykkelveg, sykkelfelt og fortau - mulighet for å etablere eller vedlikeholde grønnstrukturelementer i tilknytning til vegen (trerekker, alleer, bekker med mer). Vurderingene skal dokumenteres og følge saken. 2. BESTEMMELSER 2.1 Plankrav Generelt plankrav for bebyggelse og anlegg Det skal foreligge godkjent reguleringsplan jfr. PBL 11-9 pkt 1, før det i områder for bebyggelse og anlegg kan godkjennes tiltak. Reguleringsplanene skal utarbeides i hht. retningslinjene som er gitt i pkt. 3 og 4. Reguleringsplaner skal iht. PBL 12-1 og øvrige regler, omfatte tilstrekkelig store områder, slik at en kan sikre en helhetlig og god sentrumsutvikling i tråd med de prinsippene som er nedfelt i kommunedelplanen. Det er spesielt viktig å få regulert et godt og sammenhengende vegsystem, gode fellesområder, parkeringsløsninger inkl. sykkelparkering og en bebyggelse som danner gode sentrumsmiljøer. Unntak fra plankravet kan likevel gjøres som nevnt i pkt og Alle reguleringsplaner skal redegjøre for forholdet til universell utforming både internt i planområdet og i forhold til omkringliggende områder. I boligområder skal uterom ha en utforming og en opparbeidelse som gir mulighet for opphold, rekreasjon, lek og spill på tvers av aldersgrupper, med nødvendig utstyr, bord og benker. Det skal tilrettelegges for aktiviteter for alle årstider. Arealene skal utformes etter prinsippene om universell utforming og være skjermet mot trafikkfare og forurensning Mindre tiltak i områder for bebyggelse og anlegg Kommunen kan innenfor områdene 4, 5, 31, 32, 33, 34, 39 og 40 godkjenne mindre tiltak) iht. PBL 20-2 ut ifra bestemmelsene i de gamle reguleringsplanene for Vassenden Sentrum og Vassenden Nord. 3 KOMMUNEDELPLAN FOR GRAN SENTRUM: BESTEMMELSER og RETNINGSLINJER Forslag 13.juni 2013, revidert

21 Kommunen kan også godkjenne mindre tiltak innenfor områdene 36A og 41. Dersom det i disse områdene foreslås fortetting eller annen bebyggelse utover rammene som er gitt i de gamle reguleringsplanene, må det utarbeides ny reguleringsplan for området Fortetting Innenfor områdene 31, 31 og 33 kan følgende eiendommer utbygges med inntil 2 boenheter innenfor reglene i gjeldende reguleringsplaner for Vassenden nord og Vassenden sentrum, uten at plankrav utløses: 263/38, 263/86, 263/92, 263/ Rekkefølge og forutsetninger (jfr. PBL 11-9) Rekkefølge i utbygging En gradvis utvidelse av byggesonen dvs. det området i sentrum som til enhver tid er utbygd med all nødvendig infrastruktur skal være hovedregelen for utviklingen av Gran sentrum. Hensikten er å oppnå en ressursøkonomisk, estetisk og samordnet arealplanlegging og sentrumsutbygging. Kommunen kan avslå å ta opp til regulering områder for bebyggelse/ tomter isolert fra den utbygde sonen når det finnes uutnyttete områder for bebyggelse/ tomter av samme type og kategori nærmere de allerede utbygde områdene. Kommunen kan også kreve at reguleringsplaner omfatter tilstrekkelig store områder, jfr. pkt og PBL Forutsetninger for utbygging Kommunen kan avslå å regulere for utbygging før nødvendig teknisk infrastruktur eller andre nødvendige forutsetninger for utbygging er etablert, eller eventuelt sikret etablert gjennom regulerings-bestemmelser og/eller utbyggingsavtale mellom grunneier/utbygger og Gran kommune. Følgende konkrete rekkefølgebestemmelser skal gjelde, og skal innarbeides i de aktuelle reguleringsplanene for de enkelte utbyggingsområdene: - Det er avsatt areal til mulig framtidig rundkjøring på Oslolinna mellom 28B, 28C, 29 og 29A. Område 28B og 28 C skal ha atkomst fra Morstadvegen inntil rundkjøringen eventuelt bygges. Område 28B og 28C kan ha atkomst fra Oslolinna via rundkjøringen hvis rundkjøring bygges. En framtidig rundkjøring skal også ta hensyn til atkomsten til område 29, 29A og Vegen sør for Granstunet (område 17) kan ikke bygges før enten ny Rv. 4 er bygget utenom sentrum eller Oslolinna er lagt om i ny trasé, slik det er vist i kommunedelplanen. - Parkeringsplassene for togreisende i område 14 kan ikke fjernes før det er etablert en ny parkeringsplass, med minimum samme antall parkeringsplasser som i område 14, vest for jernbanelinja i tråd med kommunedelplankartet. Undergang for gående, som binder sammen parkeringsplassen vest for jernbanelinja og jernbanestasjonen, skal være etablert og klar for bruk før fjerning av parkeringsplasser i område Kjørekulvert under jernbanen ved Haslerudgutua må være etablert før ny vei vest for jernbanen tas i bruk Flomvern Nødvendige sikringstiltak mot flomskader tilhører den nødvendige, tekniske infrastruktur. Kommunen kan således avslå å regulere for utbygging eller særskilte typer av utbygging, før slike sikringstiltak er etablert. Kommunen kan imidlertid også godta regulering på betingelse av at risikonivået for samfunnsmessige skader er senket til akseptabelt nivå. Egen risiko- og sårbarhetsanalyse skal utarbeides for alt reguleringsplanarbeid og byggearbeid innenfor sone for 200-årsflom, jfr. NVE sitt flomsonekart fra juni KOMMUNEDELPLAN FOR GRAN SENTRUM: BESTEMMELSER og RETNINGSLINJER Forslag 13.juni 2013, revidert

22 Oversvømt areal ved 200 årsflom er vist på plankartet. Områder med fare for vann i kjeller dvs under 2,5 meter over flomsonen for 200-årsflom er vist på NVE sitt flomkart. Ved planlegging av bygg i fareklasse F3, jfr. TEK eller senere forskrifter, gjelder tilsvarende for 1000-årsflom. 3. RETNINGSLINJER FOR REGULERINGSPLANARBEID 3.1 Gyldighet Generelt Punktene nedenfor er retningslinjer for reguleringsplanarbeidet, og styrer bl.a. grad av utnytting, byggehøyde, lokalisering og arealbruk/ bebyggelsestype i områder for bebyggelse og anlegg. De forholdene som omtales her følges opp og fastlegges gjennom reguleringsplanene. Retningslinje for behandling støy i arealplanlegging T-1442 legges til grunn for videre detaljregulering i området. 3.2 Områder for bebyggelse og anlegg Formål generelt På plankartet er angitt arealbrukskategorier (reguleringsformål) i de enkelte områder. Kategoriene er angitt som kombinerte formål i en del av områdene Områder for sentrumsformål Gjelder områdene 10, 11, 12, 13, 14, 15, 17, 18, 18A, 19, 23 og 24. I disse områdene skal det videreføres og utvikles en blanding av forretninger, kontorer, serveringssteder, generell service og boliger. Arealene på gateplan mot Storgata og Miljøgata skal forbeholdes detaljhandel, service etc. Område 12, Møllekvartalet: reguleringsplan vedtatt gjelder. Områdene 17-18, Granstunet: reguleringsplan vedtatt gjelder. Område 19, del av reguleringsplan for Miljøgata vedtas gjelder. I områdene 10, 11, 12, 13, 23 og 24 kan boligandelen med fordel være høy; i øvre del av områdene 10, 11, 12, 13 samt 23 og 24 opp til 100%. Ved byggetiltak i område 14 skal det sikres gode gangforbindelser mellom Smiegata og Storgata. En mulig idé/løsning for dette er vist med stipling på plankartet, men konkret løsning avklares i reguleringsplan for området. Gran Torgs størrelse og utforming avklares av en reguleringsplan (-prosess). Det tillates ikke forurensende, særlig støyende eller spesielt plasskrevende (arealekstensiv) virksomhet i disse områdene. Utelagring tillates ikke Områder for offentlig eller privat tjenesteyting Gjelder områdene 22, 25, 28, 28A, 37 og Ål kirke. I områdene kan det videreføres og/eller utvikles bebyggelse og anlegg for offentlig eller privat tjenesteyting, undervisning og allmenn kulturvirksomhet. Område 28 er tenkt utbygd med nytt felles helsehus for Lunner og Gran kommune. Et helsehus kommer innunder fareklasse F3, jfr TEK Ved utarbeidelse av reguleringsplan skal det dermed redegjøres for sikring mot 1000-års flom. Alt uteoppholdsareal i forbindelse med helsehuset skal være universelt utformet. Krav til denne utformingen, samt at det settes av areal til sansehage her skal ivaretas i forbindelse med detaljreguleringen av området. 5 KOMMUNEDELPLAN FOR GRAN SENTRUM: BESTEMMELSER og RETNINGSLINJER Forslag 13.juni 2013, revidert

23 Område 28A er utbygd med nytt bygg/anlegg for nødetatene, felles brann-, ambulanse- og politisentral Områder for kombinert bebyggelse og anleggsformål Områdene 2,3, 27A, 28B, 28C, 29, 29A, 30 og 40 er områder med kombinerte formål. Områdene 2 og 3, Sagatangen: Det gamle Saghuset legges inn som næringsområde med kafe, galleri og lignende. I dette området tillates ikke større matvareforretninger eller andre større butikk-lokaler. Boligandelen kan med fordel være høy i dette området, opp til 80 %. Område 27A: kombinert formål parkering med offentlig eller privat tjenesteyting. Parkeringsplass skal benyttes i samband med nytt helsehus på område 28. Område 28C: kombinert formål forretninger med offentlig eller privat tjenesteyting. Området kan bebygges med nødetatssentral. Boliger, detaljvarehandel eller matvarebutikk tillates ikke. Område 40: kombinert formål boligområde med forretninger -og offentlig eller privat tjenesteyting. Her kan det etableres boliger, omsorgsboliger, forretninger(storvarehandel) eller bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting. Alt uteoppholdsareal i forbindelse med omsorgsboliger skal være universelt utformet. Krav til denne utformingen skal ivaretas i forbindelse med detaljreguleringen av området. Forretninger skal fortrinnsvis etableres ut mot / langs etter Oslolinna(dagens RV4). Detaljvarehandel eller matvarebutikk tillates ikke. Område 28 B, 29, 29A og 30: kombinert formål forretninger med næringsbebyggelse og offentlig eller privat tjenesteyting. Innenfor områdene kan det etableres forretning for plasskrevende varehandel, kontorbedrifter med publikumsrettet virksomhet, overnatting/bevertning og bensinstasjon/vegserviceanlegg. Boliger, detaljvarehandel eller matvarebutikk tillates ikke Område for grav- og urnelund Område omfatter Ål kirkegård, og kan kun benyttes for videreføring av nåværende bruk Områder for idrettsanlegg Områdene 37 A, 38 og 38A omfatter GIL-parken og skal benyttes til idrettsanlegg Områder for forretninger Gjelder områdene 21, 26 og 27 og nærigstilknyttede kulturminner: det gamle saghuset på Sagatangen (ved område 3) og det gamle veveriet som laget de opprinnelige busserullstoffene (ved område 7). Innenfor områdene 21, 26 og 27 tillates det detaljhandel og dagligvare. For område 27 begrenses detaljhandelen til 1500 m2 dagligvareforretning, som hjemlet i gjeldende reguleringsplan Områder for ny boligbebyggelse Gjelder områdene 6, 7, 33A og 43. I disse områdene bør det utvikles boligbebyggelse i form av konsentrert småhusbebyggelse, eventuelt også småblokker. I områdene 1 og 43 bør det utvikles konsentrert småhusbebyggelse(primært rekkehus), mens det i områdene 6, 7 og 33A bør utvikles konsentrert småhusbebyggelse eller lavblokker Utbygde boligområder med potensial for betydelig fortetting Gjelder områdene 7A, 8 og KOMMUNEDELPLAN FOR GRAN SENTRUM: BESTEMMELSER og RETNINGSLINJER Forslag 13.juni 2013, revidert

24 I disse områdene skal det tilstrebes å videreføre nåværende eiendoms- og bygningsstruktur, kombinert med fortetting med konsentrert boligbebyggelse Utbygde boligområder med potensial for forsiktig fortetting Gjelder områdene 31, 32, 33, 34, 39, 40 og 41. I disse områdene skal det tilstrebes å videreføre nåværende eiendoms- og bygningsstruktur, men forsiktig fortetting med småhus kan tillates. Bevaringsverdi for Finstadbygningen skal vurderes gjennom reguleringsplan. 3.3 Grad av utnytting Grad av utnytting - maksimumsutbygging Tillatt utnytting av byggegrunnen er uttrykt i %-BYA. Prosent bebygd areal fastlegger forholdet mellom bebygd og ubebygd del av tomta. Prosent bebygd areal angir det areal i prosent av tomta som bygninger, overbygde åpne areal og konstruksjoner opptar av terrenget, samt nødvendig parkeringsareal. Parkeringsareal under bakken medregnes ikke. %-BYA for de enkelte områdene er satt opp i tabell nedenfor (under pkt ) Minimum utbygging Kommunen kan nekte godkjenning av tiltak som vil medføre at bare en mindre andel av tillatt byggeareal og tillatte byggehøyder i et område blir utnyttet. Bindende bestemmelser om minimum utbygging og minimumshøyder skal vurderes og fastlegges i reguleringsplan, spesielt er dette viktig i områdene for sentrumsformål Byggegrenser Byggegrenser er linjer mot veg eller annet område som bygninger normalt tillates lagt fram til. Plankartet viser ikke byggegrense konsekvent i de områdene hvor det ikke er byggelinje. I områdene mellom rundkjøringa ved Haslerudgutua og krysset ved Jarenstranda i nord skal byggegrensa langs eksisterende Rv. 4 (Oslolinna) være 15 meter fra vegens midtlinje. Der byggegrenser ikke er vist, skal senere reguleringsplan bestemme disse. Byggegrense mot jernbane er 30 meter, målt fra det nærmeste spor. I regulerte områder hvor byggegrense er vist gjelder den regulerte avstanden. 3.4 Bebyggelsen Etasjetall/ byggehøyder I denne bestemmelsen er tillatt utnytting i høyden uttrykt i etasjetall, og referer seg til planert terreng/ gate/ plass. I områdene og 24 er det forskjellig etasjetall innen samme område. Dette er å betrakte som en veiledende regel for seinere reguleringsplanarbeid. Bindende regler for bygningers høyde skal fastlegges i reguleringsplan for hvert enkelt område, og skal i hht. teknisk forskrift angis i meter over gjennomsnittlig planert terreng eller gatenivå, eller i kotehøyde. Etasjetall for de enkelte områdene er satt opp i tabellen nedenfor, sammen med %-BYA og hvert av utbyggingsområdenes areal: 7 KOMMUNEDELPLAN FOR GRAN SENTRUM: BESTEMMELSER og RETNINGSLINJER Forslag 13.juni 2013, revidert

25 Areal %-BYA Maks etasjetall OMRÅDER FOR BOLIGBEBYGGELSE 01 Granum 12,9 dekar 25 % 2,5 04 Vassendvika 4,0 dekar 20 % 2 05 Vassendvika indre 4,2 dekar 20 % 2 06 Nedre Øgardsbakken 10,4 dekar 30 % 2,5 07 Hofsbro 26,6 dekar 25 % 2 07A Gamle Hofsbro 12,4 dekar 25 % 2 08 Øvre Hofsbro 5,2 dekar 25 % 2 43 Hovsmarken 33,0 dekar 25 % 2,5 31 Øgardsbakken N 24,3 dekar 20 % 2 32 Øgardsbakken NØ 10,5 dekar 20 % 2 33 Øgardsbakken S 54,2 dekar 20 % 2 33A Hovsvegen 9,7 dekar 30 % 2,5 34 Hovsbakken N 42,9 dekar 30 % 2,5 36 Morstad Vestre 27,7 dekar 25 % 2,5 39 Hovsbakken S 9,7 dekar 25 % 2 41 Haslerudgutua S 21,5 dekar 25 % 2 OMRÅDER FOR SENTRUMSFORMÅL 10 Gran VGS 13,8 dekar 65 % 3 (vest) 4 (øst) 11 Jernbanegata N 7,5 dekar 65 % 3 (vest) 4 (øst) 12 Jernbanegata S 6,5dekar 65 % 3 (vest) 4 (øst) 13 Storgata Øst 11,1 dekar 65 % 3 (vest) 4 (øst) 14 Storgata V 8,2 dekar 65 % 3 15 Smietorgkvartalet 7,1 dekar 65 % 3,5 17 Granstunet 9,4 dekar 85 % 3 18 Sentrum S nær Vigga 4,3dekar 75 % 3 18A Haslerudgutua N 7,0 dekar 75 % 3 19 Brillehjørnet / Shell 7,2 dekar 75 % 3,5 23 Lidskjalv 8,4 dekar 65 % 3,5 24 Gran Auto 10,4 dekar 65 % 3 (vest) 4 (øst) OMRÅDER FOR FORRETNINGER (DIV. ERVERV OG STORHANDEL) 21 Lena Maskin og sørover 9,2 dekar 30 % 2 26 Sør for HVGS 10,8 dekar 30 % 2 27 Morstad Vestre 16,9 dekar 30 % 2 OMRÅDER FOR PRIVAT ELLER OFFENTLIG TJENESTEYTING 22 Granvang 7,4 dekar 50 % 3 25 Hadeland videreg., HVGS 28,7 dekar 50 % Helsehus-tomta 6,7 dekar 50 % A Nødetatene 11,0 dekar 50 % Gran Ungdomsskole 18,2 dekar 50 % 2 3 OMRÅDER FOR KOMBINERTE FORMÅL 8 KOMMUNEDELPLAN FOR GRAN SENTRUM: BESTEMMELSER og RETNINGSLINJER Forslag 13.juni 2013, revidert

26 02 Sagatangen vest 4,7 dekar 20 % 2,5 03 Sagatangen 14,5 dekar 50 % 3 27A Øst for Maxbo 4,7 dekar 15 %? 2 28B Mot ny RV4 18,8 dekar 30 % Stenberg N 6,1 dekar 30 % A Stenberg S 4,6 dekar 30 % Hydro Texaco 2,5 dekar 35 % 2 28C Vest for nødetatene 4,2 dekar 40 % 3 40 Midtre Morstadgutua S 12,7 dekar 30 % 3 OMRÅDER FOR IDRETTSANLEGG 37A Idrettsbane ungdomsskolen 9,5 dekar 38 38A Gran Idrettspark Gran Idrettspark Øst 23,1 dekar 9,6 dekar 15 % Takform Ny bebyggelse skal som regel ha skråtak mot gate/plass/veg. Små bygninger med mindre enn 8 m gavlbredde bør ha saltak. Bygninger med gavlbredde større enn 12 m bør ikke ha saltak. I områder med sentrumsformål bør skråtakene ha lite eller ikke utstikk. Materialet i skråtakene skal normalt være takstein i dempet rødfarge. Takform, -materiale og -vinkel skal vurderes i forhold til den eventuelle nabobebyggelsen, begrunnes estetisk og fastlegges i reguleringsplanen. Avvik fra skråtaksregelen og/ eller materialregelen skal være særlig godt begrunnet. Flatt tak kan som regel benyttes i de deler av bebyggelse som ikke vender mot gate/veg/plass, og i ervervsområdene. Flate tak bør gis en estetisk bevisst materialkvalitet og utforming Materialbruk Det er et uttalt ønske om å utvikle trebyen Gran. Det stilles ikke noe absolutt krav om bruk av treverk i alle bygninger, men det oppfordres til i størst mulig grad å benytte nordisk treverk som hovedmateriale eller som et vesentlig innslag i fasadene. Etterlikning av gammel stil, samt materialfinish og detaljer som er vanlig brukt på frittliggende småhus og tilsvarende, bør unngås i selve sentrum, men kan benyttes i områdene utenfor sentrum Bestående bygningsstruktur I områdene langs østsida av Storgata (områdene 10, 11, 12 og 13) er det viktig å bevare det visuelle mønsteret med oppdelte og korte fasadelengder på den enkelte eiendom, gangpassasjer gjennom kvartalene og et hyggelig sentrumsmiljø med variert bebyggelse. Bestående bygninger og eksisterende bygningsstruktur skal normalt legges til grunn for den videre utvikling og detaljplanlegging. Ved regulering skal bygningsvern vurderes av kompetent organ. 4. SPESIELLE HENSYN 4.1 Universell utforming og folkehelseperspektivet 9 KOMMUNEDELPLAN FOR GRAN SENTRUM: BESTEMMELSER og RETNINGSLINJER Forslag 13.juni 2013, revidert

27 Gran kommune legger sterk vekt på at Gran sentrum skal utvikles til et trivelig sentrumsområde, der det skal være plass til alle. Det er derfor viktig at det legges vekt på universell utforming, både i planlegging og utbygging av bygninger, gater og plasser. I alle plansaker skal det redegjøres for hvordan universell utforming er ivaretatt. Det skal også legges vekt på å etablere beplantning og grønne områder, og å sikre tilgangen til frilufts- og naturområder. 4.2 Fornybar energi og fjernvarme Bruk av fornybar energi og fjernvarme har vært et viktig tema i arbeidet med Gran sentrum. Gran kommune kan forplikte tiltakshavere av byggetiltak å knytte det/ dem til fjernvarmenettet i sentrum der slik tilknytning er å anse som mulig. 4.3 Dårlig byggegrunn, flomsikring og radon Betydelige deler av nåværende sentrum og de nye utbyggingsarealene sør for sentrum har dårlig byggegrunn. Den enkelte tiltakshaver må undersøke grunnforholdene og eventuelt foreslå forebyggende tiltak mot skader og/ eller ekstra samfunnsmessige kostnader før byggetillatelse kan gis. Flomsikring: Deler av Gran sentrum og nye utbyggingsarealer sør for sentrum er flomutsatt. Det er etter 2007 utført en del flomsikringstiltak i disse områdene. Det skal presiseres at nødvendige sikringstiltak mot flomskader tilhører den nødvendige, tekniske infrastruktur. Kommunen kan avslå å regulere for utbygging eller særskilte typer av utbygging, før slike sikringstiltak er etablert. En landsomfattende undersøkelse av radon viser at Gran kommune ligger i en sone der det er høye konsentrasjoner av radon. Behovet for radonsikringstiltak skal derfor vurderes i alle byggeprosjekter. Tiltak skal gjennomføres ihht TEK 10 eller senere teknisk forskrift til PBL. 4.4 Grøntområder og lekeplasser Gran kommune har i kommuneplanens areadel vedtatt krav til uteoppholdsarealer. Kravet er på 100 m 2 pr. boenhet(eneboliger), 80 m 2 pr. boenhet(rekkehus og flermannsboliger) og 30 m 2 pr. boenhet(sentrumsbebyggelse og blokker). Halvparten av dette skal dekkes ved et samlet lekeareal med god arrondering og beliggenhet. Konkret krav fastsettes i reguleringsplan for hvert enkelt område. I reguleringsplanarbeidene for de enkelte utbyggingsområdene skal grøntområder/beplantning og gode felles uteområder for beboerne vektlegges spesielt. Gran kommune kan avslå forslag til reguleringsplan eller søknad om bygging av boliger dersom nødvendige lekemuligheter for de forskjellige aldersgrupper av barn ikke er sikret i planen eller søknaden. Kommunen kan stille krav om at slike lekemuligheter er etablert før brukstillatelse gis. 4.5 Parkeringsforhold Krav til antall biloppstillingsplasser gitt i vedtatt reguleringsplan går foran kravene i disse bestemmelsene. Ved nybygg, ombygging, tilbygg, påbygg, underbygg eller ved bruksendring av eksisterende bygninger, kreves det biloppstillingsplasser (parkerings- eller garasjeplasser), beregnet i forhold til boligenheter eller bruksareal, på egen grunn. Eventuell tidligere bebyggelse som er fjernet innvirker ikke på beregningen. Areal avsatt til kjøretrafikk medregnes ikke. Planutvalget kan unntaksvis godkjenne at biloppstillingsplasser helt eller delvis blir anordnet på annet sted i rimelig nærhet (naboeiendom, gjenboer) mot tinglyst rettighet. Kommunen kan for den 10 KOMMUNEDELPLAN FOR GRAN SENTRUM: BESTEMMELSER og RETNINGSLINJER Forslag 13.juni 2013, revidert

28 enkelte tomt fastsette lempinger eller skjerpelse i kravene når det foreligger gode grunner. Ved utarbeidelse av reguleringsplaner kan det stilles egne /tilpassede krav. Biloppstillingsplasser må dimensjoneres slik at de minst tilfredsstiller minstekravet angitt i Byggforskserien Alle biloppstillingsplasser må kunne benyttes uavhengig av hverandre. Biloppstillingsplassene skal være lett tilgjengelige, og inntil 30 % kan være merket/reservert. Løsning av kravet til biloppstillingsplasser skal være godkjent og gjennomføringen sikret før igangsettelsestillatelse gis for bygging. Institusjoner, sykehus, kiosker/gatekjøkken, bensinstasjoner, undervisningssteder, idrettsanlegg og andre bygningsanlegg hvor spesielle forhold gjør seg gjeldende, skal ha tilfredsstillende ut- og innkjøringsforhold, samt biloppstillingsplasser etter kommunens nærmere bestemmelser. For omsorgsboliger som tinglyses til formålet og for forretningsvirksomhet med spesielt plasskrevende varer, kan kommunen etter skjønn redusere kravene med inntil 30%. For bygg med kombinert bruk beregnes samlet krav for de enkelte funksjoner i bygget. Ved publikumsrettede virksomheter må minst 5 % av kravet i henhold til tabell nedenfor, dog minimum 1 plass, tilrettelegges for funksjonshemmede. For virksomheter hvor det kan ventes hyppige besøk av funksjonshemmede, kan kommunen kreve flere biloppstillingsplasser tilrettelagt for funksjonshemmede. Parkeringsplasser for funksjonshemmede plasseres så nær hovedinngangen som mulig, helst i en avstand på under 20 meter, med universell utforming av arealet mellom parkeringsplass og hovedinngang. Ved alle formål med unntak av boliger og barnehager, kan det når kravet i henhold til tabell nedenfor er større enn 10 plasser, kreves at en av parkeringsplassene reserveres med ladestasjon for elbil. Tilrettelegging av biloppstillingsplasser ut over kravet i vedtekten, kan kreves etablert i lukket anlegg. Parkering beregnet for gjester til boliger skal tilrettelegges utomhus (kan være overbygget). Formål Biloppstillingsplasser Pr. Bolig < 60 m2 bruksareal 1,0 Boenhet Bolig >= 60 m2 bruksareal 2,0 Boenhet Boliger i gruppebebyggelse, tillegg for gjester 1,0 Påbegynte 10. boenhet Forretning 1,0 50 m2 bruksareal Forretninger m/særlig trafikkskapende 1,0 25 m2 bruksareal virksomhet Kontor 1,0 50 m2 bruksareal Industri / Lager 1,0 100 m2 bruksareal Forsamlings- og konferanselokaler 1,0 10 m2 bruksareal Hotell, overnattingssteder 0,5 Gjesterom Serveringssteder 1,0 15 m2 bruksareal Uteservering 0,0 Barnehager 6,0 Avdeling Treningsstudio 1,0 50 m2 bruksareal Helsehus 1,6 Sengeplass 11 KOMMUNEDELPLAN FOR GRAN SENTRUM: BESTEMMELSER og RETNINGSLINJER Forslag 13.juni 2013, revidert

29 Kommunedelplan for Gran sentrum Revisjon Planbeskrivelse med konsekvensutredning copyright Blom 12.november 2013

30 Oppdragets referanse: A Oppdragets navn: Endring av kommunedelplan for Gran sentrum Dokumentets dato: Oppdragsgiver: Gran kommune Planprosess og prosjektledelse Gran kommune v /Sigrid Lerud Øvre Romerike Prosjektering v /Aksel Askeland Plandokumenter: Øvre Romerike Prosjektering AS Aksel Askeland Andreas Kaarbø Wiggo Olsen Siw-Leni Johnsen Plankart, planbeskrivelse, konsekvensutredning, reguleringsbestemmelser Planbeskrivelse, konsekvensutredning, ROS-analyse Kartteknisk arbeid Kartteknisk arbeid Kvalitetssikring: Christine Riiser Wist Aksel Askeland Andreas Kaarbø Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 2

31 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1.1. Bakgrunn 1.2. Formål, innhold og detaljeringsgrad i planarbeidet 1.3. Arbeidsopplegg 2. BESKRIVELSE AV OMRÅDET 2.1. Dagens situasjon 2.2. Avgrensing planområde 3. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 3.1. Avgrensing planområdet 3.2. Nasjonale og regionale mål og retningslinjer 3.3. Samhandlingsreformen, St. mld 47 ( ) 3.4. Regionale planer 3.5. Kommuneplanens arealdel 3.6. Reguleringsplaner 3.7. Pågående reguleringsplanprosesser 3.8. Silingsprosess 4. PLANBESKRIVELSE 4.1. Hovedgrep 4.2. Plankartet 4.3. Bebyggelse og anlegg 4.4. Infrastruktur 4.5. Grønnstruktur 5. KONSEKVENSUTREDNING 5.1. Utredningsplikt 5.2. Alternativer 5.3. Trafikk 5.4. Sentrumsutvikling 5.5. Behov for næringsområder 5.6. Universell utforming og tilgjengelighet 5.7. Arbeidsplasser 5.8. Samdriftsfordeler med nødetatene 5.9. Estetikk Teknisk infrastruktur Geoteknikk Naturmiljø Kulturmiljø Landbruk Støy Risiko og sårbarhet Kostnader Oppsummering og konklusjon 6. PLANPROSESS, MEDVIRKNING Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 3

32 1. INNLEDNING 1.1. Bakgrunn Øvre Romerike Prosjektering AS er engasjert av Gran kommune for å endre kommunedelplanen for Gran sentrum. Gjeldende kommunedelplan er fra Planen er utarbeidet med utgangspunkt i planprogrammet som ble vedtatt av planutvalget 15.mai Oppstart av endring av kommunedelplan for Gran sentrum ble kunngjort den 6.mars I oppstartvarselet ble det oppgitt følgende bakgrunn for planarbeidet: Det skal etableres felles helsehus for Lunner og Gran kommune. Det er ikke avsatt arealer til dette i kommunedelplan for Gran sentrum. Kommunedelplanen må revideres og det må utarbeides reguleringsplan for valgt alternativ. Tiltaket er konsekvensutredningspliktig og Planutvalget skal fastsette planprogram. Lunner og Gran kommuner er i forhandlinger rundt en felles etablering av lokalmedisinsk senter (LMS) med en intermediær avdeling (IMA) i henhold til samhandlingsreformen. I forhandlingene er det uttrykt ønske om at et slikt senter skal ligge sentralt i Gran. I diskusjonen rundt lokalisering er det kommet sterke signaler fra Lunner kommune om at lokaliseringen må være i umiddelbar nærhet til nødetatsbygget. For Gran kommune er det i tillegg aktuelt å samlokalisere et nytt sykehjem med LMS og IMA. Avtale om samarbeid planlegges forhandlet fram for inngåelse i juni Gjeldende kommunedelplan for Gran sentrum ble vedtatt I planen er det ikke avsatt arealer til tjenesteyting. Et område i sør område 29 er i planen avsatt som byggeområde for offentlig formål, spesifisert som felles brann-, ambulanse- og politisentral. Dette formålet er ikke lenger aktuelt, siden Gran kommune har regulert og startet utbygging av nødetatsbygg på område 28A. Gran kommune anser at siden det ikke finnes områder avsatt til tjenesteyting i kommunedelplanen, må det gjennomføres en konsekvensutredning iht. Plan- og bygningslovens 4-2 med tilhørende forskrift (Konsekvensutredningsforskriften). Anbefalingene i konsekvensutredningen må følges opp gjennom en endring av kommunedelplanen, før reguleringsplan for aktuelt lokaliseringsalternativ kan vedtas Formål, innhold og detaljeringsgrad i planarbeidet Hovedhensikten med endring av kommunedelplan for Gran sentrum, er å avklare lokalisering av Helsehus i Gran sentrum. I tillegg bør planen justeres i tråd med senere vedtatte reguleringsplaner, som avviker fra arealformålene i planen. I lokaliseringsdiskusjonen har flere alternative tomter vært diskutert, både i nordre og søndre del av sentrum. Som en del av planprosessen er det gjennomført en silingsprosess for å sikre at alle alternativer som konsekvensutredes er reelle og valgbare. Aktuelle områder som har vært vurdert er område 6, 10, del av 27, 28, del av 28 A, 29 og del av 40. Alternativene har blant annet vært vurdert i forhold til nærhet til nødetatene, nærhet til kollektivknutepunkt, størrelse og egnethet. Silingen har konkludert med at område 10 (Gran videregående skole) i sentrum nord, og område 28 sammen med del av 27 og del av 40 i sentrum sør, er de to alternativene som bør utredes videre. Disse to alternativene har hver sine fordeler og begge Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 4

33 kan gi fullgode alternativ for helseshus, sykehjem og omsorgsboliger. Silingsdokumentet er gjengitt i sin helhet i planbeskrivelsen. Det er aktuelt å endre formål på et eller flere delområder i eksisterende kommunedelplan fra blandet bybebyggelse, kombinasjon blandet bybebyggelse/bolig, erverv/storhandel eller offentlig/allmennyttig (alle formål iht. PBL 1985) til Byggeområde for tjenesteyting iht. PBL 11-7, første punktum. Plannivået er kommunedelplan iht. PBL Vedtak av kommunedelplan for Gran sentrum vil bli etterfulgt av en detaljregulering, iht. PBL 12-1, for anbefalt lokalisering av helsehus Arbeidsopplegg Alle plandokumenter inkludert konsekvensutredningen er utarbeidet i en koordinert og parallell prosess. I det følgende er dagens situasjon, samt rammer og premisser for planarbeidet beskrevet. Planforslaget som er utarbeidet er også beskrevet. Utredninger for de aktuelle temaene er gjengitt i kapittel 5. Det er benyttet kvalitative vurderinger for hvert enkelt utredningstema. På bakgrunn av foreliggende informasjon er det foretatt en utredning av konsekvensene ved de ulike lokaliseringsalternativ, for det enkelte tema. Konsekvensene er angitt ut ifra en sjudelt skala(se nedenfor). Hvert utredningstema er gitt en rangering i henhold til skalaen. Resultatet av rangeringen er til slutt oppsummert i en tabell. Stor positiv konsekvens +++ Middels positiv konsekvens ++ Liten positiv konsekvens + Ingen konsekvens 0 Liten negativ konsekvens - Middels negativ konsekvens -- Stor negativ konsekvens BESKRIVELSE AV OMRÅDET 2.1. Dagens situasjon Gran sentrum ligger øst for Gjøvikbanen langs RV4 sørøst i Gran kommune, ved søndre ende av Jarenvannet. Gran er handelssenteret i Gran kommune og Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland, definerer Gran som et regionalt handelssenter. Næringsinteressene i sentrum er organisert i «Gran Handel og Håndverk», og de beskriver Gran sentrum som «handelsbyen på Hadeland». Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 5

34 Fig 1: Oversiktskart hele Gran kommune med lokalisering av planområdet Gran sentrum Gran sentrum ligger i Viggadalen med den lille elva Vigga vest for sentrum som renner fra sør mot nord, fra Lunner kommune til Jarenvannet og videre ned i Randsfjorden. Innenfor kommunedelplangrensa til Gran sentrum er det 630 innbyggere. Både RV4 og jernbanen går gjennom området. Flere nye boligprosjekter har blitt planlagt de siste årene, men har ikke blitt realisert. Sentrum har ut fra jernbanestasjonen i nord blitt utvidet sørover i flere etapper gjennom årenes løp. Først ble den den gamle trehusbebyggelsen i Storgata utvidet. Deretter kom Smietorget og Granstunet. I det siste har utbyggingen strukket seg sørover langs Rv 4 (Oslolinna) ned til Morstadjordet. Fig 2: Storgata i sentrum, sett fra dagens RV4 Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 6

35 Kommunedelplanen fra 2007 har avsatt næringsarealer langs RV4 sørover til den nye RV4-traseen som går inn i tunell øst for sentrum. Mye av dagligvarehandelen har flyttet ut eller er i ferd med å flytte ut fra det gamle sentrum i nord/storgata og sørover til kjøpesentrene. Det siste blir når Rema1000 flytter fra Storgata til det nye bygget på Maxbo-tomta på Morstadjordet. Gran kommune har startet arbeidet med et eget tettstedsprosjekt som vil ha fokus på utviklingen av sentrum Avgrensing planområde Plangrensen er den samme som for gjeldende plan fra Fig 3: Dagens situasjon og planavgrensning Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 7

36 3. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 3.1. Avgrensing planområde Plangrensen er den samme som for gjeldende plan fra Nasjonale mål og retningslinjer Rikspolitiske retningslinjer om samordnet areal- og transportplanlegging (RPR ATP) RPR ATP gir prinsipper for en utbyggingsstruktur med bl.a. avgrensing av by- og tettstedsområdene, senter-/servicestruktur, grøntstruktur og de ulike typer hovedtransportsystemer. Denne skal bygge opp under en arealbruk for bedre miljø i byer og tettsteder og mer resursøkonomisk arealbruk. Stortingsmelding nr. 23( ) Bedre miljø i byer og tettsteder. Forutsetningen for en miljøvennlig by- og tettstedsutvikling er et godt samspill mellom den overordnede bystruktur og de enkelte delområder innenfor hele byområdet. Et sterkt bysentrum er kjernen i den miljøvennlige bystrukturen og det mest tilgjengelige området for kollektivtransporten. I tillegg bør lokalsentre og tettsteder, også i byens omland og i distriktene, knyttes til hovedlinjer i kollektivtransportsystemet. Det bør derfor være korte avstander mellom viktige gjøremål, og byene bør ha utemiljøer som fremmer gange og sykling, og helse og livskvalitet. Vurdering RPR areal/transport og stortingsmelding for «Bedre miljø i byer og tettsteder»: Planforslaget legger opp til sammenhengende gang- og sykkelforbindelser i sentrumsområdet hvor det er gode kollektivmuligheter. Miljøgate-planen er tatt inn i kommunedelplanen, noe som frigjør en del trafikkareal, slik at utemiljøet kan utvikles i sentrum. Planforslaget vurderes å være i tråd med retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging og Stortingsmelding nr. 23. Nasjonal helse og omsorgsplan Lokal medisinsk senter (LMS) er kommunale helsetjenestetilbud der en eller flere kommuner samarbeider med spesialisthelsetjenesten om tjenester til pasienter før, etter eller istedenfor innleggelse i sykehus. Noen kjennetegn ved et godt lokalmedisinsk senter er at det: tilbyr helhetlige og integrerte tjenester før, istedenfor og etter innleggelse i sykehus, basert på sammenhengende og helhetlige pasientforløp legger stor vekt på egenmestring og tidlig intervensjon - inkludert rehabilitering og læringsog mestringstilbud legger vekt på tverrfaglig tilnærming, inkluderer rehabiliteringstjenester inkluderer tjenester til barn og unge inkluderer tjenester til personer med kroniske lidelser og tjenester til personer med kognitiv svikt Vurdering: Planforslaget legger til rette for å etablere LMS i området, inkludert alle tjenester som er ønsket her. Dette er i umiddelbar nærhet til nødetatsbygget, noe som sees på som en stor fordel. Planforslaget vurderes å være i tråd med Nasjonal helse- og omsorgsplan Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 8

37 Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivingsklare pasienter. (Bakgrunnen for at det må opprettes intermediær avdeling (IMA) Forskriften gjelder kun for utskrivningsklare pasienter innen somatikk som ligger på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud. En pasient er utskrivningsklar når lege i spesialisthelsetjenesten vurderer at det ikke er behov for ytterligere behandling i spesialisthelsetjenesten. Avgjørelsen skal være basert på en medisinfaglig vurdering. For at finansieringsplikten skal være tilstede er det flere prosedyrer som må være fulgt: Innen 24 timer etter innleggelse skal spesialisthelsetjenesten vurdere om pasienten trolig vil ha behov for tjenester fra kommunen etter utskrivning fra sykehuset. Innen 24 timer etter innleggelse skal kommunen varsles om innleggelsen, pasientens status, antatt forløp og forventet utskrivningstidspunkt. Sykehuset skal varsle kommunen dersom det blir endringer i forventet utskrivningstidspunkt eller hjelpebehov. Når pasienten er utskrivningsklar skal kommunen umiddelbart varsles. Dersom kommunen ikke har mulighet til å gi pasienten et forsvarlig tilbud fra første dag, vil finansieringsplikten inntreffe med 4000 kroner pr døgn så lenge pasienten oppholder seg på sykehuset etter at pasienten er erklært utskrivingsklar Samhandlingsreformen, St.mld 47 ( ) Samhandlingsreformen ble iverksatt fra Følgende mål er sentrale for samhandlingsreformen: Økt samarbeid mellom kommunene og staten: Pasientene har behov for koordinerte tjenester, og dagens struktur med todelte helsetjenester (primær og spesialist) gir lett koordineringsproblemer. Økt fokus på forebygging: Frem til nå har diagnose og behandling blitt prioritert fremfor innsatsen med å begrense og forebygge helseproblemer. Økt fokus på forebygging vil kunne redusere helsetjenesteutgiftene på sikt. Overføring av oppgaver og ansvar fra stat til kommunen: Tjenester bør ytes så nær hjemmet som mulig. Dette blir gjerne billigere for samfunnet og forskning viser at rehabilitering så nær hjemmet som mulig gir størst effekt. Kostnadsdemping: Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet medfører store økonomiske utfordringer på sikt hvis ikke kostnadene begrenses. Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen: Rett behandling på rett sted til rett tid viser til fem hovedgrep for å møte utfordringene; klarere pasientrolle, ny fremtidig kommunerolle, finansieringsmodell og økonomiske insentiver, utvikling av spesialisthelsetjenesten og tilrettelegging for tydelige prioriteringer. På bakgrunn av stortingsmeldingen ble det iverksatt to nye lover som regulerer og gir insentiver for helse- og omsorgstjenesten i kommunene. Det er Helse- og omsorgstjenesteloven og Folkehelseloven Regionale planer Fylkesdelplan for Hadeland godkjent av Miljøverndepartementet Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 9

38 3.5. Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel ble vedtatt av Gran kommunestyre Arealformål i kommuneplanens arealdel samsvarer med kommunedelplan for Gran sentrum Tilstøtende/overlappende reguleringsplaner Reguleringsplan for Vassenden nord vedtatt Reguleringsplan for Vassenden sentrum vedtatt Reguleringsendring for Vassenden nord, ved Hofsbro vedtatt Reguleringsendring for Vassenden nord, g/s-veg til Jarhaug vedtatt Reguleringsendring for Vassenden sentrum Storgata vest vedtatt Reguleringsendring Vassenden sentrum, Lidskjalvhavna vedtatt Reguleringsplan for Bess morjordet vedtatt Reguleringsplan for Rv 4 Roa Jaren vedtatt Reguleringsplan for Granstunet vedtatt Reguleringsplan for Møllekvartalet vedtatt Reguleringsplan for Rundkjøring Rv4 Haslerudgutua vedtatt Reguleringsplan for Hofsbro boligområde vedtatt Reguleringsplan for Granumstranda vedtatt Reguleringsplan for Hadeland Videregående skole vedtatt Reguleringsplan for Søndre Morstadgutua vedtatt Reguleringsplan for Gran helsesenter vedtatt Reguleringsplan for Morstadjordet vedtatt Miljøgate Gran vedtatt Pågående reguleringsplanprosesser Innenfor planområdet er følgende reguleringsplaner igangsatt: Reguleringsplan for Sandødegården (med mulig endring av reguleringsplan for Gran helsesenter) Hovslia 3.8. Silingsprosess I debatten rundt helsehus i Gran sentrum, har det vært lansert flere mulige alternativer for lokalisering. Parallelt med høringen av planprogrammet ble det gjennomført en silingsprosess for å sikre at de alternativene som utredes er reelle. Det er utarbeidet en egen silingsrapport, se tabell nedenfor. Kommunedelplan for Gran sentrum ble vedtatt av Gran kommunestyre , se figur 4. Alternativer for lokalisering av nytt helsehus er vist på plankartet i figur 4. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 10

39 Område 6 Område 10 Område 27 Område 40 Område 28 Område 29 Område 28 A Fig 4: Kommunedelplan Gran sentrum 2007 Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 11

40 Silingstabell Revisjon av kommunedelplan for Gran sentrum Vurdering av alternative plasseringer av helsehus for videre utredning. Gran kommune SILE Tema/kriteriu m Formål i KDP Gran sentrum Område 6 Bolig Ikke regulert Område 10 Område 28 + del av område 27 Sentrumsform ål og kombinasjon sentrumsform ål/ bolig Ikke regulert Erverv/ storhandel Plasskrevende varehandel/ kontor/ industri Område 28 er ikke regulert Areal 10,4 daa 13,3 daa 4,6 daa + 6,8 daa =11,4 daa Tjenesteyting, nødetatsbygg Reguleringsformål Eiendomsforhold Atkomst Privat lagt ut for salg Fra Jarenstranda. Privat nylig kjøpt Fra Jarenstranda, Storgata og Skolegata Privat forhandlinger om kjøp pågår Fra Morstadvegen Annen næring (ikke detaljhandel dagligvare) Område 29 Del av område28 A Erverv/storhandel Ikke regulert Del av område 40 Kombinasjon Erverv/ storhandel /bolig Ikke regulert 20,8 daa 7,0 daa 12,8 daa totalt, 3,8 daa ledig Privat noen av grunneierne vurderer salg, en av grunneierne ønsker ikke utbygging Fra Morstadveg en Privat grunneier ønsker ikke utbygging Fra Oslolinna Privat grunneier på ledig del av området vurderer salg Fra Oslolinna eller Morstadvegen/ Søndre Morstadgutua Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 12

41 Fig 5: Flyfoto av søndre del Gran sentrum, med områdenummer copyright Blom Tema/ kriterium Vurderinger Mulighet for UU Mulighet for egnede utomhusarealer Nærhet Jernbane (luftlinje til stasjonen Kan endres når bygg er planlagt) Område 6 Område 10 Område 28 + del av område 27 Bratt terreng, krever mye bearbeiding. Flott utsikt og god mulighet for skjerming, men bratt terreng. Inneklemt mellom veger og jernbane. Mulighet til å angripe eiendommen fra flere plan. Mulighet for skjermede uterom i flere plan. Flat tomt, enkel å arrondere. Gode muligheter. Del av område28 A Flat tomt, enkel å arrondere. Nærhet til tunnelmunning på ny Rv 4 gir støyproblematikk mot sør. Område 29 Flat tomt, enkel å arrondere. Gode muligheter, men litt lite areal? Del av område 40 Flat tomt, enkel å arrondere. 260 m 160 m 860 m 1110 m 1000 m 930 m Gode muligheter, men berører eksisterende boligeiendommer, så utomhusareal må tilpasses dette. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 13

42 Tema/ kriterium Busstopp i umiddelbar næhet. Ikke gangavstand til jernbanestasjonen. Nærhet nødetatene (luftlinje til inngang legevakt. Kan endres når bygg er planlagt) Trafikksikkerhet Ligger nær Oslolinna. G/sveg planlagt på samme side. Mulighet for alternativ atkomst langs Morstadvegen, med mulig konflikt utrykningskjøretøy. Noe støy fra Oslolinna. Støybelastning Område 6 Område 10 Område 28 + del av område 27 Del av område28 A Område 29 Del av område m 160 m 200/255 m 160/195 m 30/80 m 70/120 m Nærhet buss (luftlinje til nærmeste eksisterende bussholdepl ass Kan endres når bygg er planlagt) Kollektivdekning Jernbanestasjon og bussknutepu nkt i gangavstand. Jernbanestasjon og bussknutepunkt i umiddelbar nærhet. Busstopp i gangavstand (HVGS og Oslolinna) Avstand til jernbanestasjon er så pass stor at det er i grenseland for hva som er akseptabel gangavstand. Busstopp i gangavstand (Oslolinna) Ikke gangavstand til jernbanestasjonen. Busstopp i umiddelbar nærhet. Ikke gangavstand til jernbanestasjonen. 1200m 1110 m 180 m 110 m 170 m 75 m God God God noe konflikt utrykningskjøretøy? Noe pga stigning i Jarenstranda. Jernbanestøy. Noe fra Jarenstranda sannsynligvis lite fra Oslolinna pga topografi. Utnytting i flere plan kan gi behov for skjerming av bygg. God noe konflikt utrykningskjøretøy? Lite støybelastet, bortsett fra utrykningskjøretøy. Støyproblematikk i ft omlagt rv 4. Ligger nær Oslolinna. G/S-veg planlagt på motsatt side av vegen. Noe støy fra Oslolinna. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 14

43 Tema/ kriterium Parkeringsmulighet Arealplanvurderinger Egnethet til helsehus Egnethet til sykehjem Egnethet til omsorgsboliger Område 6 Område 10 Område 28 + del av område 27 Kan være utfordrende å finne tilstrekkelig parkering uten parkeringskjeller. Bør fortsatt forbeholdes boliger. Dersom dette i framtiden kan inkludere omsorgsboli ger er det ikke nødvendig med formålsendring i kdp. Ikke egnet til helsehus pga noe kronglete atkomstforhold/ parkering. Mindre godt egnet pga topografi. Godt egnet. Kan være utfordrende å finne tilstrekkelig parkering uten parkeringskje ller, men også muligheter på bakkeplan. Sentrumsnært og god kollektivdekning. Mange arbeidsplasser i sentrum nord kan gi oppsving til aktiviteten i Gran sentrum. Godt egnet pga nærhet til sentrum/ kollektiv. Godt egnet pga nærhet til sentrum/ kollektiv. Godt egnet pga nærhet til sentrum/ kollektiv. Gode muligheter til flateparkering/ parkeringshus dersom begge områdene planlegges under ett. Litt lenger unna sentrum/ kollektivtrafikk enn det som er ideelt. Nærhet til nødetatsbygget. Kan danne et fint miljø, dersom deler av område 40 kan brukes til omsorgsboliger Godt egnet, men krever endring av bussholdeplass? Godt egnet, men krever endring av bussholdeplass? Arealet er for lite til både omsorgsboliger / sykehjem og helsehus. Omsorgsbolige r bør legges et annet sted. Jfr område 40. Del av område28 A Gode muligheter til flateparkering. Støyutsatt og muligens også utsatt for luftforurensning? Tilsynelatende nær nødetatsbygget, men pga nødetatsbyggets utforming lenger bort enn område 28. Lengst unna sentrum/ kollektivtrafikk av alle alternativene. Mindre godt egnet pga støybeslastning. Mindre godt egnet pga støybeslastning. Ikke egnet pga støybelastning og mulig luftforurensnin g fra tunnelmunning. Område 29 Arealet er lite og det må påregnes parkering under bakken. Området er dårlig integrert i øvrig bebyggelse i Gran sentrum. Egner seg sannsynligvis best til plasskrevende varehandel. Mindre godt egnet pga atkomst til sentrum. Mindre godt egnet pga atkomst til sentrum. Arealet er for lite til både omsorgsboliger/ sykehjem og helsehus. Kan egne seg til omsorgsboligareal. Del av område 40 Arealet er lite og det må påregnes parkering under bakken, avhengig av parkeringsbehov. Godt egnet som omsorgsbolige r og sett i sammenheng med område 27 og 28 kan dette gi en god løsning. Mindre godt egnet pga størrelse. Mindre godt egnet pga størrelse. Arealet er for lite til både omsorgsboliger/ sykehjem og helsehus. Kan egne seg til omsorgsboliger alene. Jfr område 28 + del av 27 Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 15

44 Tema/ kriterium Total vurdering Område 6 Område 10 Område 28 + del av område 27 Tas ikke med videre. Utredes videre. Utredes videre i kombinasjon med område 40. Del av område28 A Tas ikke med videre. Område 29 Tas ikke med videre. Del av område 40 Utredes videre i kombinasjon med Det står igjen 3 alternativer som vurderes videre etter siling: 1. Område 10: Utredes videre 2. Område 28 + del av område 27: Utredes videre i kombinasjon med område Del av område 40: Utredes videre i kombinasjon med Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 16

45 4. PLANBESKRIVELSE Kommunedelplanen omfatter arealene som vist innenfor planavgrensningen på plankartet. Etter at kommunedelplanen ble vedtatt i 2007 er det vedtatt 11 reguleringsplaner: 1. Reguleringsplan for Granstunet vedtatt Reguleringsplan for Bæssfarjordet vedtatt Reguleringsplan for Møllekvartalet vedtatt Reguleringsplan for Rundkjøring Rv4 Haslerudgutua vedtatt Reguleringsplan for Hofsbro boligområde vedtatt Reguleringsplan for Granumstranda vedtatt Reguleringsplan for Hadeland Videregående skole vedtatt Reguleringsplan for Søndre Morstadgutua vedtatt Reguleringsplan for Gran helsesenter vedtatt Reguleringsplan for Morstadjordet vedtatt Reguleringsplan for Miljøgate Gran vedtatt Arealbruksformål i disse nye reguleringsplanene er lagt inn i forslag til revidert kommunedelplan for Gran sentrum, og bestemmelsene for disse reguleringsplanene skal fortsatt gjelde. I tillegg er det 3 reguleringsplaner som er vedtatt før 2007 som også fortsatt skal gjelde. Det er utarbeidet eget kart med hensynssone jfr. PBL 11-8 f). Ny kommunedelplan er utarbeidet etter nye PBL av 2008 med konsekvensutredning innarbeidet i planbeskrivelsen (se kapittel 5). Gjennomførte utredninger er lagt til grunn for de endelige arealdisponeringer som er valgt og føringer for de ulike arealbruksformålene. Viser også til bestemmelser og retningslinjer hvor det er utdypende og detaljert for enkeltområder i kommunedelplanen. I planbeskrivelsen er først og fremst områdene som er berørt av hensikten med foreliggende revisjonen omtalt Hovedgrep I denne revisjonen av kommunedelplanen er det sør i planområdet hvor vesentlige endringer i arealbruksformål er gjennomført, jfr. lokalisering av nytt helsehus. Område 28 er endret fra erverv/storhandel til bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting. Område 28 A er endret fra erverv/storhandel til bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting. Område 29 er endret fra offentlig formål til forretninger for plasskrevende varer, med muligheter for vegserviceanlegg og tjenesteyting/kontor. Område 28 B, 29A og 30 er endret fra erverv/storhandel til kombinert formål forretninger med næringsbebyggelse og offentlig eller privat tjenesteyting. Innenfor områdene kan det etableres forretning for plasskrevende varehandel, kontorbedrifter med publikumsrettet virksomhet og bensinstasjon/vegserviceanlegg. Boliger, detaljvarehandel eller matvarebutikk tillates ikke. Oområde 27 A er endret fra erverv/storhandel til kombinert formål for parkering og bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting. Område 40 er endret fra kombinert boliger/erverv til kombinert formål boligbebyggelse, forretninger og bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting. I tillegg er det åpnet mulighet for en rundkjøring på Oslolinna(dagens RV4) mellom områdene 28 og 29, som fører til noe endring av formålsgrensene for de nevnte områdene. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 17

46 Alle områder som før hadde formålet «blandet bybebyggelse»(nr. 2,3, 10-15, 17-19, 23 og 24) er endret til sentrumsformål jfr. ny PBL A 28A 28B C 29 Fig 6: Skråfoto med området rundt nytt helsehus på område 28. copyright Blom Fig 7: Situasjonsplan for nødetatsbygget som er under oppføring på område 28A Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 18

47 4.2. Plankartet Fig 8: plankart kommunedelplan for Gran sentrum. 10.juni 2013 Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 19

48 4.3. Bebyggelse og anlegg Område for nytt helsehus Område 28 har i revidert kommunedelplan fått nytt formål offentlig/privat tjenesteyting. Det har vært jobbet med et forprosjekt for helsehuset, og det er skissert en bygningsmasse på tomt 28 for å vurdere størrelsen på tomta. Romprogrammet for det nye helsehuset får større areal enn 6500 m² som er beskrevet i planprogrammet. 27A 28 Fig 9: Skisse illustrerer nytt helsehus på område 28 med p-plass på område 27A nord for 28 Beregninger så langt viser at det nye helsehuset får et bruttoareal på ca. 9500m², som kan gi et bruksareal på ca. 9000m². Parkeringsareal kommer i tillegg. Hvis det oppføres bygg i 4 etasjer vil fotavtrykket kunne få et areal på opp mot 3000m². Dersom det viser seg å være behov i fremtiden for utvidelser av bygningsmassen, vil tomten være for liten slik at bygningsmassen kun kan utvides i høyden med en ekstra 5. etasje. Skissen ovenfor viser et mulig prinsipp for et bygg i 4 etasjer. Det forutsettes at tunge funksjoner som kjøkken, vaskeri med mer legges på bakkeplan. Det er ikke på noen måte tatt stilling til byggets plassering eller form enda. Område 27A har fått nytt formål for parkeringsplass i kombinasjon med offentlig/privat tjenesteyting, da dette området skal ha tilknytning til helsehuset. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 20

49 Fig 10: Område 28 med det nye nødetatsbygget på 28A i bakgrunnen og område 40 til høyre i bildet Området er tilnærmet flatt og det er svært bra av hensyn til universell utforming og generelt utforming av uteområder og plassering bebyggelse. Her er det gode solforhold og området ligger tilbaketrukket fra hovedvegnett/oslolinna, og i umiddelbar nærhet til nødetatsbygget. Fig 11: Østre del av område 27(27A) i forkant(gult) og område 28(rosa) til venstre i bildet Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 21

50 Område 40, boliger kombinert med offentlig tjenesteyting og forretning Område 40 er avsatt til kombinert formål for boliger, offentlig/privat tjenesteyting og forretninger (plasskrevende varehandel). Det er i dag boliger og veterinærkontor/smådyrklinikk i området. I dette området legges det til rette for at omsorgsboliger kan planlegges. Siden dette blir nabotomt til helsehuset så kan også tjenesteyting være aktuelt. Fig 12: Østre del av område 40. Område 28 ligger i forgrunnen. Forretningsformål(plasskrevende varehandel) skal fortrinnsvis lokaliseres ut mot Oslolinna, slik at boliger vil bli skjermet noe fra hovedvegen Områdene 28 B, 29, 29A og 30 I områdene 28B er det lagt til rette for kombinert formål for forretninger med næringsbebyggelse og offentlig eller privat tjenesteyting. Innenfor områdene kan det etableres forretning for plasskrevende varehandel, kontorbedrifter med publikumsrettet virksomhet og bensinstasjon/vegserviceanlegg. Boliger, detaljvarehandel eller matvarebutikk tillates ikke. Det ligger svært godt til rette for etablering av vegservice (bensinstasjon i dette området, servering/kafe) med nær tilknytning til ny RV4- avkjøring. Fig 13: Tidligere ideskisse for disponering av arealer i søndre del av Gran sentrum- vist på gjeldende kommunedelplan. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 22

51 Område 28 C Område 28 C er foreslått avsatt til kombinert formål for forretning/tjenesteyting for å ivareta mulig framtidig utvidelsesbehov for nødetatsbygget Sentrumsområder I gjeldende kommunedelplan er sentrumskvartalene fra Haslerudgutua og nordover avsatt til formål for blandet bybebyggelse. Dette er et formål som ikke finnes i ny PBL 2008, og alle disse er derfor endret til sentrumsformål Flom Fig14: NVE sitt flomsonekart fra juni Plangrense kommunedelplan inntegnet. Oversvømt areal ved 200- årsflom er vist med lysblå farge og skraverte arealer er sone med fare for vann i kjeller. Rød pil på området hvor nytt helsehus foreslås lokalisert. Blått område vist i figur 14, illustrerer flomsone for 200- årsflom som langs tverrsnitt nr. 21 er satt til kotehøyde 203,9 m.o.h. Skravert område illustrerer områder som ligger under 2,5 meter over flomsonen for 200-årsflom, og dermed har fare for at det vil trenge vann inn i kjeller. Som en følge av dette ble det gjort flomsikringstiltak for Gran sentrum med flomvoller og andre tiltak. Hovsbekken er Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 23

52 lagt om jfr. reguleringsplan for Hadeland Videregående skole. I tillegg er Smiegata bygd opp som flomvoll mot Vigga. Flomvollen går opp langs Morstadbekken, tvers over område 21 og opp mot Videregående skole, se figur 15. Fig 15: Flomvoll som er bygd langs Vigga og oppover Morstadbekken er vist med stiplet linje. Helsehus kommer inn under fareklasse F3, jfr TEK I plankartet er det derfor også markert faresone for 1000-årsflom. Det stilleskrav til utarbeidelsen av reguleringsplan for helsehus at det redegjøres for 1000-årsflom Infrastruktur Vegløsninger Gjeldende reguleringsplaner er lagt til grunn for vegløsningene i nytt kommunedelplankart. Områdene 28B-C skal ha atkomst til Morstadvegen inntil mulig ny rundkjøring i Oslolinna er regulert og bygd. Når rundkjøringen er på plass kan områdene 28B-C, 29, 29 A og 30 knytte seg til rundkjøringen. Med den nye rundkjøringen åpner det seg en mulig gjennomgang i området forbi nødetatsbygget og nordover Morstadgutua. Dette åpner igjen for flere utrykningsveger fra nødetatsbygget. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 24

53 Fig 16: skisse med rundkjøring på Oslolinna, og adkomstveger øst og vest for denne Grønnstruktur Utredning og kartlegging av grøntstruktur ble gjennomført i forbindelse med arbeidet med gjeldende kommunedelplan fra Det er derfor ikke funnet grunn til å foreta ytterligere utredninger eller kartlegging i nåværende planprosess. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 25

54 Fig 17: Temakart med grøntstruktur Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 26

55 5. KONSEKVENSUTREDNING Utredningsplikten følger av Plan- og bygningslovens og Konsekvensutredningsforskriftens 2 c). Tiltaket som har vært utløsende for revisjon av kommunedelplanen, vil komme inn under forskriftens 3 a) og vedlegg II A Alternativer for videre utredning I debatten rundt helsehus i Gran sentrum, har det vært lansert flere mulige alternativer for lokalisering. I planprogrammet er det angitt flere lokaliseringsalternativer innenfor både sentrum nord og sentrum sør. For sentrum nord har områdene 6 og 10 vært aktuelle. For sentrum sør har områdene 27, 28, 28 A, 29 og 40 vært aktuelle (se kart i kap. 3.8). Etter gjennomført silingsprosess står en igjen med 2 alternativer i tillegg til et 0-alternativ. Fig 18: utdrag fra kommuneplanens arealdel som viser beliggenheten til de ulike alternativer alternativet 0-alternativet er forventet utvikling uten tiltaket, og innebærer LMS og IMA bare for Gran kommune plassert på Skjervum sykehjem, ca. 1,5 km nord for Gran sentrum (sammenligningsgrunnlag). Alternativet innebærer at det ikke inngås samarbeid mellom Gran og Lunner kommune, og heller ikke samlokalisering med nødetatsbygget. Det kan være aktuelt å utvide bygningsmassen, samt bygge omsorgsboliger i tilknytning til helsehuset. For 0-alternativet er også utredningstemaene beskrevet og vurdert og vektlagt på samme måte som for alternativ 1 og alternativ Alternativ 1 - Sentrum nord I nordre del av sentrum har delområdene 6 og 10 vært drøftet. Etter gjennomført silingsprosess er det delområde nr. 10 som gjenstår som alternativ lokalisering. Alternativ 1 er dermed begrenset til å omfatte delområde 10 som i gjeldende kommunedelplan er delt i to arealformål. Vestre del er i gjeldende kommunedelplan avsatt til blandet bybebyggelse og bevaring, og østre del er avsatt til kombinert formål for boliger og bybebyggelse. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 27

56 5.1.3 Alternativ 2 sentrum sør I søndre del av sentrum har delområdene 27, 28, 28A, 29 og 40 vært drøftet. Etter gjennomført silingsprosess er det nå en kombinasjon av delområdene 27, 28 og område 40 som gjenstår som alternativ lokalisering. 5.2 Fastsatte utredningstema Utredningstema er fastsatt i tidligere vedtatt planprogram. Konsekvensene av temaene for hvert lokaliseringsalternativ er vurdert og rangert i henhold til fastsatt skala. I forbindelse med utarbeidelsen av gjeldende kommunedelplan for Gran sentrum i 2007, ble følgende deltema utredet: Landskap Grunnforhold Kulturmiljø Skole og barnehage Estetikk Helse Landskap Barn og unges oppvekstvilkår Biologisk mangfold, naturmiljø Friluftsliv, grønnstruktur, idrett Forurensning Kulturliv, kulturarenaer Dyrkingsjord Eiendomsforhold Vannressurser Etablering av helsehus innenfor lokaliseringsalternativene, vurderes til å ha liten innvirkning på disse temaene. De ovenfor nevnte temaer vil derfor ikke bli utredet. Følgende tema skal utredes jfr. vedtatt planprogram: Trafikk Sentrumsutvikling og konkurransesituasjon Behov for næringsområder i Gran sentrum Universell utforming og tilgjengelighet Arbeidsplasser Samdriftsfordeler med nødetatene Estetikk Teknisk infrastruktur Geoteknikk Naturmiljø Kulturmiljø Landbruk Støy ROS inkl. flomfare og radon 5.3 Trafikk I planprogrammet heter det følgende: «I forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan for Rundkjøring Rv 4 Haslerudgutua og kommunedelplan for Gran sentrum er det gjort trafikkberegninger. Det er også gjort trafikkberegninger i forbindelse med konsekvensutredning for Morstadjordet. I tidligere trafikkberegninger er det ikke tatt høyde for helsehus. Det må derfor utredes hvordan etablering av helsehus, med arbeidsplasser, besøkende og logistikk vil påvirke trafikkmønsteret i Gran sentrum. Kollektivløsninger og gang-/sykkeltrafikk må også utredes». Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 28

57 I forbindelse med miljøgateprosjektet i Gran sentrum, utarbeidet Statens Vegvesen en støyrapport «Miljøgate Gran». I denne finnes følgende tabell: Fig19: Tabell hentet fra Statens Vegvesen sin støyrapport med tittel «Miljøgate Gran», datert okt 12. Her har Statens Vegvesen lagt til grunn en årlig trafikkvekst på 1,37 % som er beskrevet å være i henhold til «vekstprognose Oppland». Tabellen viser også at fremtidig trafikk i Gran sentrum vil bli nesten halvert som følge av ny RV. 4 som legges i tunnel forbi sentrum. I samme rapport er det oppgitt en ÅDT i Storgata på for Storgata bør i utgangspunktet utvikles til en hyggelig bygate, og vesentlig trafikkbelastning her bør derfor unngås. Planlagt utbygging av helsehus for alternativene 1 og 2, vil medføre noe økning av trafikkmengden i Gran sentrum i forhold til dagens situasjon. Trafikkmengden i Gran sentrum vil imidlertid endre seg betydelig i fremtiden med frigjøring av trafikkapasitet. Dette skjer som følge av at ny trase for Rv. 4 som legges i tunnel forbi sentrumsområdet. I den forbindelse vil Oslolinna (nåværende trase for Rv. 4) få noe endret trase og samtidig omarbeides til miljøgate. Det antas at et nytt helsehus vil medføre en ÅDT tilsvarende 4 biler per 100 kvm bruksareal for ansatte og pasienter, noe som gir en ÅDT på 240. I tillegg vil det varelevering og kjøring i forbindelse med vaskeri og kjøkken utgjøre en ÅDT på 20. Et omsorgsboligkompleks vil antas å medføre en ÅDT på avhengig av størrelse. En lokalisering av hjemmehjelptjenesten til helsehuset kan antas å medføre en ÅDT på mellom Totalt vil dette medføre om lag ÅDT. Hvor trafikkbelastningen vil komme avhenger av alternativet som velges regnestykke: Utredning av alternativ 1 Adkomstforhold Det vil være forholdsvis enkelt å etablere vegadkomst fra eksisterende kjøreveger, både fra Jarenstranda, Storgata og Skolegata. Direkte adkomst fra nåværende Rv. 4 kan ikke påregnes. Det vil bli nødvendig med noe oppgradering av veg / vegkryss. Trafikkmønsteret i Gran sentrum All trafikk til helsehuset ledes inn til sentrum og til dels inn i sentrumskjernen. Alternativ 1 vil trolig ikke medføre noen merkbar økt trafikkmengde i Storgata. Det antas at størsteparten av biltrafikken til området vil foregå via nåværende Rv. 4 og videre ned Jarenstranda og Jernbanegata. Jernbanegata skal opprustes som en ny atkomstveg ned til jernbanen og Storgata fra en ny rundkjøring i krysset Jernbanegata x Hovsveien og Oslolinna (nåværende Rv. 4). Dersom alternativet velges, vil store deler av økningen i ÅDT belaste Oslolinna. Dersom beregnet ÅDT som følge av nytt helsehus legges til grunn, kan det antas at ca. 25 % av beregnet ÅDT vil belaste Storgata. Dersom nytt helsehus står ferdig i 2017, og en legger til grunn en årlig trafikkvekst på 1,37 %, vil Storgata ha en ÅDT på uten helsehus. Med nytt helsehus på plass og med en andel av ÅDT tilknyttet helsehus på 25 %, vil trafikken i Storgata da ha en ÅDT på mellom Dette tilsvarer en økning i ÅDT på ca. 3,5 - Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 29

58 5 % i forhold til om alternativ 1 ikke velges. Det er vanskelig å anslå hvor ansatte og besøkende bor, og det kan derfor antas at økningen av ÅDT i all hovedsak vil fordele seg langs Oslolinna. Fig 20: viser ny planlagt miljøgate og lokalisering av alternativ 1. Figuren er hentet fra Statens Vegvesen sin støyrapport med tittel «Miljøgate Gran», datert oktober Dersom alternativ 1 velges anses ikke trafikkmønsteret å endres merkbart i Gran sentrum. Dette skyldes også den trafikkmessige kapasitet som frigjøres i sentrum ved nært forestående omlegging av RV4. Kollektivtransport Området befinner seg i umiddelbar nærhet til både jernbanestasjon og busstasjon. Det antas at det vil være noe bruk av kollektivtilbud. Gang- og sykkeltrafikk Området befinner seg inntil etablerte traseer for gang- og sykkeltrafikk. Det er ikke behov for opparbeidelse eller oppgradering av gang- og sykkelvegnett Utredning av alternativ 2 Adkomstforhold Adkomstforholdene er svært gode både fra Morstadvegen og fra Oslolinna. Det er allerede opparbeidet 2-feltsveg med fortau helt frem til området. Det vil ikke være behov for oppgradering av adkomstveg eller vegkryss. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 30

59 Fig21: Adkomstveg med fortau ved område 28 Trafikkmønsteret i Gran sentrum Størsteparten av trafikken til helsehuset antas å gå utenom sentrumskjernen/storgata. Den delen av trafikken som kommer nordfra antas å følge ny Rv. 4 sydover gjennom tunnelen. Derfra antas den å følge vegen videre nordover opp til rundkjøringen ved Morstadjordet og videre inn til området. Det antas at deler av trafikken likevel vil gå via Oslolinna (nåværende Rv. 4) gjennom sentrum. Alternativet innebærer et samarbeid med Lunner kommune, noe som vil bety ny trafikk sydfra som ikke nødvendigvis går gjennom sentrumskjernen. Økningen av ÅDT vil i sin helhet belaste Nordre Morstadgutua, og videre fordele seg nordover og sydover langs Oslolinna. Dette alternativet vil ikke medføre noen nevneverdig økning av ÅDT i Storgata, Jarenstranda og Jernbanegata. Dersom området bebygges med plasskrevende varehandel i henhold til gjeldende kommunedelplan i stedet for helshus, vil økningen i ÅDT for Nordre Morstadgutua være omtrent det samme som for et helsehus. For plasskrevende varehandel, innebærer dette en ÅDT på 11,3 per 100 kvm storvarehandel. Dette tallet er lagt til grunn i konsekvensutredningen for Morstadjordet utarbeidet av Rambøll i Ved eksempelvis en utbygging tilsvarende kvm innenfor alternativ 2 vil dette føre til en ÅDT på 339. Dette vil være noe lavere enn for nytt helsehus som det antas får en ÅDT på For de som har sin arbeidsplass i et nytt helsehus, vil en del foreta husholdningsinnkjøp på veg hjem fra jobb. Nylig etablerte dagligvarebutikker i området rundt rundkjøringen Oslolinna x Morstadvegen x Haslerundgutua antas å være et godt alternativ for ansatte som handler på veg hjem. Denne trafikken vil dermed ikke belaste sentrumskjernen. Kollektivtransport Til jernbanestasjonen er avstanden ca. 1 km. Bussholdeplasser befinner seg kun 2-4 minutters gange unna (ca. 200m). Det antas at det her vil være en lavere grad av kollektivbruk på grunn av avstanden til sentrumskjernen, spesielt bruk av tog. Derimot kan en etableringen av en lokal servicerute gjennom området øke graden av kollektivbruk. Eksisterende bussholdeplasser langs Oslolinna (nåværende Rv. 4), anses å ha lav trafikksikkerhet. Det er ikke fortau langs disse, og det er heller ingen trafikksikker krysning av Oslolinna. Det bør her etableres trafikksikre bussholdeplasser og trafikksikker fotgjengerovergang på Oslolinna. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 31

60 copyright Blom Fig22: Bildet viser nærmeste bussholdeplasser for alternativ 2.. Gang- og sykkeltrafikk Det er svært gode gang- og sykkelvegforbindelser herfra og til sentrumskjernen. Avstanden fra området og til togstasjonen er ca. 1 km, til torget i sentrum er avstanden ca. 750 meter. Det antas likevel at avstanden synes for lang til at ansatte og besøkende vil velge å gå eller sykle fremfor å kjøre bil Sammenligning med 0-alternativet Adkomstforhold Adkomstforholdene er dårlige. Siste del av adkomstvegen til Skjervum går gjennom et boligfelt som vil få en større trafikkbelastning dersom aktiviteten utvides og en ny adkomstveg ikke blir bygget.. Avstanden til sentrum er lang. Kjøreavstanden til sentrumskjernen er ca. 2,5 km. Dersom det blir bygget ny atkomstveg fra Skjervum og ned til nåværende Rv. 4 ved Horgenmoen, ca. 300 m nord for Jarenstranda, vil avstanden til sentrum bli tilnærmet halvert. Fig 23: illustrasjon av mulig fremtidig adkomstveg til Skjervum Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 32

61 Trafikkmønsteret i Gran sentrum Trafikken til helsehuset på Skjervum vil i all hovedsak ledes utenom Gran sentrum, av den grunn at ny RV. 4 i tunnel vil lede trafikken fra syd utenom sentrum, og trafikken fra nord vil naturlig velge avkjøring fra RV. 4 ved Jaren, eller en eventuell ny adkomstveg opp til Skjervum ved Horgenmoen. En økning i ÅDT vil derfor ikke få merkbare konsekvenser for Gran sentrum. Kollektivtransport Det er svært dårlig kollektivdekning for området. Det er mer enn 2,5 km til jernbanestasjonen. Det er riktignok 2 steder med bussforbindelse som ligger ca. 500 meter fra Skjervum ved Rv. 4 og ved Nordre Ålsveien, men på grunn av hyppigheten av avganger vil det trolig ikke være realistisk at busstilbudet benyttes. Benyttes Skjervumsveien ned til Rv. 4, vil avstanden til jernbanestasjonen være ca. 1,5 km. Gang- og sykkeltrafikk Det er gode gang- og sykkelvegforbindelser herfra og til sentrum langs Nordre Ålsvei, men avstanden langs denne vegen er ca. 2,5 km. For gående og syklende kan Skjervumsveien være et godt alternativ ned til Rv. 4. Denne er ikke opparbeidet med fortau, men er en forholdsvis lite trafikkert grusveg som fungerer som adkomst til boliger. Der Skjervumsveien treffer Rv. 4 er det gang- og sykkelveg videre inn til sentrum. Dersom gående og syklende benytter seg av denne muligheten, vil avstanden til togstasjonen være ca. 1,5 km, til torget vil avstanden være ca. 1,7 km. Fra sentrum og opp til Skjervum er det en høydeforskjell på ca. 100 meter. Det er nærliggende å anta at avstanden og stigningen til sammen vil bli en såpass stor barriere at trafikken vil bli bilbasert Oppsummering av konsekvenser for tema trafikk i forhold til 0-alternativet Alternativ 1 Trafikk Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Adkomstforhold + Liten positiv konsekvens Trafikkmønsteret i Gran sentrum - Liten negativ konsekvens Kollektivtransport +++ Stor positiv konsekvens Gang- og sykkeltrafikk ++ Middels positiv konsekvens Alternativ 2 Trafikk Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Atkomstforhold +++ Stor positiv konsekvens Trafikkmønsteret i Gran sentrum 0 Ingen konsekvens Kollektivtransport ++ Middels positiv konsekvens Gang- og sykkeltrafikk +++ Stor positiv konsekvens Alternativ 0 Trafikk Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Atkomstforhold -- Middels negativ konsekvens Trafikkmønsteret i Gran sentrum 0 Ingen konsekvens Kollektivtransport --- Stor negativ konsekvens Gang- og sykkeltrafikk -- Middels negativ konsekvens Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 33

62 5.4 Sentrumsutvikling og konkurransesituasjon I planprogrammet heter det følgende: «Etablering av ca. 130 arbeidsplasser i Gran sentrum vil ha betydning for sentrumsutviklingen. Det er viktig å avdekke hvilke virkninger dette vil ha for handel og servicefunksjoner i sentrum». Fig24: Fra Storgata i Gran sentrum Utredning av alternativ 1 Et nytt helsehus innenfor Gran sentrum medfører ca. 130 nye arbeidsplasser. Dette vil generere en større etterspørsel for handels og servicenæringen i Gran sentrum, blant ansatte, besøkende og pasienter. Dersom alternativ 1 velges, blir ansatte, pasienter og besøkende i større grad ledet inn i sentrum, til et område som er i gangavstand til handels- og servicefunksjonene i sentrum. Alternativet legger ikke spesielt beslag på dagens næringsareal Utredning av alternativ 2 En samlokalisering av helsehus med nabokommunen Lunner antas å føre til at flere fra Lunner vil benytte seg av handels- og servicefunksjonene i sentrum. Alternativet anses å ha en positiv effekt for handels- og servicefunksjonene i sentrum, selv om lokaliseringen ikke automatisk vil trekke nye mennesker inn i sentrumskjernen Sammenligning med 0 alternativet: Det etableres ingen nye arbeidsplasser i Gran sentrum ved Skjervum-alternativet. Det vil ikke være en selvfølge at helsehusets ansatte, pasienter eller besøkende vil få noen betydning for handels- og servicetilbudet i sentrum. Med ny Rv. 4 vil det også antas at ansatte, besøkende og pasienter fra Lunner kommune vil benytte den nye RV. 4 som atkomstveg, og ikke naturlig vil kjøre innom Gran sentrum. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 34

63 5.4.4 Konsekvenser og oppsummering Alternativ 1 Sentrumsutvikling og konkurransesituasjon Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Sentrumsutvikling ++ Middels positiv konsekvens Alternativ 2 Sentrumsutvikling og konkurransesituasjon Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Sentrumsutvikling + Liten positiv konsekvens Alternativ 0 Sentrumsutvikling og konkurransesituasjon Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Sentrumsutvikling 0 Ingen konsekvens 5.5 Behov for næringsområder i Gran sentrum I planprogrammet heter det følgende: «Framtidig behov for næringsområder i Gran sentrum. Gjeldende kommunedelplan for Gran sentrum var ment å avsette arealer for plasskrevende varehandel i et 30-års perspektiv. Arealet er senere blitt redusert gjennom reguleringsplan for Hadeland videregående skole, Morstadjordet og Søndre Morstadgutua(nødetatene). Det må derfor utredes om gjenværende arealer er tilstrekkelige og hvordan behovet kan dekkes». En omlegging av Rv. 4 i tunell forbi Gran sentrum, utløser en omlegging av Oslolinna til østre side av dagens bensinstasjon i sentrum (miljøgate). Dette frigjør et areal som kan avsettes til formål for sentrumsformål, herunder kan det bygges boliger og forretninger for detaljvarehandel. Området blir liggende i umiddelbar nærhet til hva som kan defineres som sentrumskjernen i Gran. Dette muliggjør sentrumsutvikling med kvartalsstruktur og betydelig vekst i den konsentrerte sentrumskjernen. Det nylig oppstartede sentrumsprosjektet, som skal gå fram til 2015, vil legge grunnlaget for en god fremtidig utvikling av Gran sentrum. Gran kommune og Fylkesdelplan for lokalisering av varehandel i Oppland har definert Gran sentrum som et regionalt handelssenter. Det er derfor også vurdert om lokalisering av helsehus vil få arealmessige konsekvenser for detaljvarehandel i sentrumskjernen, sett i lys av videreutvikling og styrking av Gran som handelssentrum med fremtidig bystruktur og en større grad av folkeliv i sentrum. Temaet er derfor delt i følgende 2 deltema: Areal for bystruktur Areal for plasskrevende varehandel Utredning av alternativ 1 Bystruktur: Skal det satses på et fremtidig bymessig preg med detaljhandel og en sentrumskjerne rundt torget og langs Storgata sammen med et godt knutepunkt for kollektivtransport, bør området 10 videreutvikles med bybebyggelse og boliger slik kommunedelplanen legger opp til. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 35

64 Fig25: Storgata mot syd sett fra alternativ 1. For Gran sentrum er det viktig å legge forholdene til rette for å videreutvikle og styrke sentrumskjernen til et attraktivt sentrum, etter hvert også med bymessige kvaliteter. For Gran sentrum bør fokuset være å videreutvikle detaljhandelen sammen med en konsentrert by- og boligbebyggelse rundt torget og langs Storgata nordover, og i tillegg gode byrom/uterom. På sikt vil dette skape en sentrumskjerne med større grad av liv i sentrum også utenfor butikkenes åpningstid. Plasskrevende varehandel (hvor en har behov for biltransport), store parkeringsarealer/parkeringshus og offentlige tjenester anbefales passert i ytterkant av sentrumskjernen, og innenfor en noe større gangavstand. Det antas at pasienter og ansatte i et helsehus, samt beboere i omsorgsboliger, ikke vil tilføre sentrumskjernen like mye liv og sentrumsutviklingsfordeler som detaljhandel og boligbebyggelse. Område 10 er likevel så stort at det sannsynligvis kan være mulig å utvikle bare en del av det til helsehus. Det kan derfor være muligheter for samarbeid med private aktører om en utvikling som også innebærer forretninger eller former for tjenesteyting på området. Arealer til plasskrevende varehandel: Arealet er i kommunedelplanen avsatt til både boligbebyggelse og kombinert formål for bybebyggelse og boligbebyggelse. Utbygging av området vil ikke føre til noen ytterligere reduksjon av arealer avsatt til plasskrevende varehandel innenfor Gran sentrum Utredning av alternativ 2: Bystruktur: Alternativet ligger utenfor hva som kan karakteriseres som sentrumskjernen. Alternativet legger dermed ikke beslag på areal som anses som verdifulle for en fremtidig sentrumsutvikling med bymessige kvaliteter. Alternativet vil dermed få positive konsekvenser for videreutvikling av detaljhandelen og sentrumskjernen til et mer bymessig preg. Som nevnt under vurderingen av alternativ 1 vil det være svært positivt for sentrumskjernes utvikling mot et mer bymessig preg at et helsehus plasseres utenfor selve sentrumskjernen. Plasskrevende varehandel: I gjeldende kommunedelplan for Gran sentrum var den opprinnelig hensikten å avsette tilstrekkelig areal for plasskrevende varehandel i et 30-års perspektiv. Disse ble hovedsakelig plassert innenfor de sydlige deler av Gran sentrum. Spørsmålet er om gjenværende areal til plasskrevende varehandel vil være tilstrekkelig for de neste 30 årene. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 36

65 Etablering av helsehus lokalisert til alternativ 2, legger beslag på ytterligere areal tiltenkt plasskrevende varehandel. Gran kommune har imidlertid de senere årene etablert et 350 dekar stort næringsområde på Mohagen, ca. 7 km nord for Gran sentrum. Dette næringsområdet er ment å gi rom for næringsvirksomhet som det ikke er plass til, eller ikke er ønskelig å plassere innenfor sentrumsområdet i Gran og Brandbu. Det antas at Mohagen kan kompensere for de areal som allerede er omregulert (Hadeland videregående skole, Morstadjordet og Søndre Morstadgutua(nødetatene)). Område 29 er ikke lenger aktuelt som offentlig areal/tjenesteyting slik det er avsatt i gjeldende kommunedelplan. En ombytting av arealer med tilnærmet lik størrelse mellom arealer avsatt til næring og offentlig bebyggelse vil derfor ikke medføre noen ytterligere vesentlig reduksjon av arealer til plasskrevende varehandel. Dersom det legges til grunn at området 29 endres til næringsbebyggelse, vil etablering av helsehus i områdene 27, 28 og 40 ikke få noen konsekvens for areal avsatt til plasskrevende varehandel. Lokalisering av et helsehus i sentrum syd anses ikke å medføre noen forskyvning av sentrumskjernen med detaljhandel sydover. Med tanke på den langsiktige utviklingen av sentrumskjernen i Gran med boliger og forretninger, anses det fornuftig å plassere såkalte offentlige servicefunksjoner i en noe lengre gangavstand fra sentrumskjernen Sammenligning med 0 alternativet Bystruktur Området ligger utenfor hva som kan karakteriseres som sentrumskjernen. Det legges ikke beslag på areal som anses som verdifulle for en fremtidig sentrumsutvikling med bymessige kvaliteter. Alternativet vil dermed få positive konsekvenser for videreutvikling av detaljhandelen og sentrumskjernen til et mer bymessig preg. Arealer til plasskrevende varehandel: Området legger ikke beslag på areal som er avsatt til plasskrevende varehandel Konsekvenser og oppsummering: Alternativ 1 Behov for næringsområder Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Bystruktur 0 Ingen konsekvens Plasskrevende varehandel 0 Ingen konsekvens Alternativ 2 Behov for næringsarealer Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Bystruktur ++ Middels positiv konsekvens Plasskrevende varehandel 0 Ingen konsekvens Alternativ 0 Behov for næringsarealer Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Bystruktur ++ Middels positiv konsekvens Plasskrevende varehandel 0 Ingen konsekvens Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 37

66 5.6 Universell utforming og tilgjengelighet I planprogrammet heter det følgende: «Avsetting av et område til Tjenesteyting helsehus stiller særlige krav til tilgjengelighet for alle brukergrupper. Det må derfor utredes hvordan dette kan løses». Temaet er delt i følgende 2 deltema: Universell utforming Tilgjengelighet med tanke på avstander Utredning av alternativ 1 Universell utforming Universell utforming handler om å skape et mer inkluderende samfunn. Det skal ikke være spesialtilpassing til enkeltpersoner eller grupper, men løsninger som sikrer god tilgjengelighet og er brukbare for alle. De fleste tiltak sikres gjennom god planlegging av bygg og utomhusarealer, men det er enkelte naturgitte forhold som må ligge til grunn, særlig når det gjelder utendørs tilgjengelighet for bevegelseshemmede. Utredningen har derfor konsentrert seg om denne vinklingen. Området har en terrengforskjell på om lag 10 meter fra vestre til østre kant. Det vil være utfordrende å skape et sammenhengende uteområde som tilfredsstiller kravene til universell utforming. For å tilfredsstille disse kravene vil det være nødvendig å etablere flere atkomster inn til området. Alternativt bør et nytt helsehus konsentreres i den vestlige og nedre delen av området der det i dag er atkomst fra både nord og syd, og terrenget allerede er bygget opp noe fra nivået til Storgata med blant annet støttemur. Fig 26: sørvestre hjørne område 10 med Skolegata oppover Tilgjengelighet Tilgjengeligheten til området anses for å være meget god, da det er kort veg til sentrumskjernen, jernbanestasjonen og til bussholdeplass. Lokaliseringen innebærer middels stor positiv konsekvens Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 38

67 5.6.2 Utredning av alternativ 2 Universell utforming Området er tilnærmet flatt, og det kreves ingen særskilte tiltak eller terrenginngrep for å tilfredsstille kravene til universell utforming. Lokaliseringen vurderes til å ha stor positiv konsekvens for universell utforming. Tilgjengelighet Det er her gangavstand til bussholdeplass, med en avstand på ca. 200 meter. For de som er avhengige av bussforbindelse, som ikke kan kjøre bil, vil helsehuset være lite tilgjengelig dersom en ikke benytter bil eller drosje. Gang- og sykkelvegforbindelse til sentrumskjernen er gode, men avstanden på ca. 800 meter til sentrumskjerne ca. 1,1 km til togstasjonen, vil antakelig oppleves for stor til at det er realistisk å anta at folk vil gå til helsehuset Sammenligning med 0-alternativet Universell utforming Skjervum-alternativet har noe høydeforskjeller. I forhold til dagens adkomst, parkering og hovedinngang er forholdene ved Skjervum meget gode. Utfordringen kan komme dersom det besluttes at bygningsmassen skal utvides. Tilgjengelighet Tilgjengeligheten for gående og syklende anses for å være meget dårlig for Skjervum da det er en avstand på minimum ca. 1,5 km til sentrumskjernen langs Skjervumsveien ned til Rv. 4, hvor det videre er gang- og sykkelvegforbindelse til sentrum. Fra sentrum og opp til Skjervum er det en høydeforskjell på ca. 100 meter. Det er nærliggende å anta at avstanden og stigningen til sammen vil bli en såpass stor barriere for de som potensielt ville velge å gå eller sykle. Selv om det er forholdsvis gode gang- og sykkelveg til sentrumskjernen, er det lite trolig at besøkende og ansatte vil velge å gå eller sykle fremfor å kjøre bil. For besøkende som ikke kan kjøre bil, vil drosje være eneste alternativ. Trafikken til Skjervum vil trolig bli 100 % bilbasert Konsekvenser oppsummering Alternativ 1 Universell utforming og tilgjengelighet Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Universell utforming - Liten negativ konsekvens Tilgjengelighet ++ Middels positiv konsekvens Alternativ 2 Universell utforming og tilgjengelighet Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Universell utforming +++ Stor positiv konsekvens Tilgjengelighet + Liten positiv konsekvens Alternativ 0 Universell utforming og tilgjengelighet Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Universell utforming - Liten negativ konsekvens Tilgjengelighet --- Stor negativ konsekvens Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 39

68 5.7 Arbeidsplasser I planprogrammet heter det følgende: «Helsehuset med sykehjem vil i seg selv innebære ca. 130 arbeidsplasser. Imidlertid kan denne etableringen innebære ringvirkninger for andre næringsgrupper. Hvor mange nye arbeidsplasser i Gran sentrum kan tiltaket medføre? Vil etableringen av helsehus i Gran sentrum medføre behov for andre arealplanmessige tiltak?» Som konsekvens av at Gran sentrum tilføres ca. 130 nye arbeidsplasser kan etterspørselen etter handels- og servicetilbudet øke. Dette kan igjen føre til behov for nye arbeidsplasser for å imøtekomme denne økningen. En konsekvens av dette igjen kan føre til økt bosetting og dermed større behov for boligområder. Derimot er flere av de senere års planlagte boligprosjekter ikke blitt realisert Utredning av alternativ 1 Etablering av helsehus med 130 nye arbeidsplasser vil normalt føre med seg en større etterspørsel etter varer og tjenester i nær tilknytning til arbeidsplassen, spesielt der hvor arbeidsplassene etableres nær, eller innenfor, et sentrum eller sentrumskjerne. Etablering av helsehus innenfor alternativ 1 vil redusere areal som er avsatt til blant annet bybebyggelse og boligformål. Innenfor sentrum synes det vanskelig å finne gode erstatningsområder for tilsvarende arealformål. Det antas likevel å være tilstrekkelig med boligområdereserver innenfor kommunedelplanen for å dekke opp boligetterspørselen i planperioden Utredning av alternativ 2 Alternativet vil også føre til en større etterspørsel etter handels- og servicetilbudet i sentrum. Det anses for å være tilstrekkelig med areal avsatt til boligformål innenfor kommunedelplanen Sammenligning med 0 alternativet 0-alternativet medfører ingen nye arbeidsplasser i Gran sentrum. For dette alternativet synes det heller ikke å være behov for ytterligere areal til boligbebyggelse utover avsatte areal i kommuneplanen Konsekvenser og oppsummering Alternativ 1 Arbeidsplasser Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Arbeidsplasser + Liten positiv konsekvens Alternativ 2 Arbeidsplasser Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Arbeidsplasser + Liten positiv konsekvens Alternativ 0 Arbeidsplasser Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Arbeidsplasser 0 Ingen konsekvens Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 40

69 5.8 Samdriftfordeler med nødetatene I planprogrammet heter det følgende: «Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus (2005) gir føringer om at de regionale helseforetakene og kommunene skal sikre en rasjonell og koordinert innsats i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden og sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Nærhet til nødetatsbygget har vært nevnt som et viktig lokaliseringskriterium. På hvilken måte vil virksomhetene kunne trekke fordeler av samlokalisering eller lokalisering i umiddelbar nærhet?» Kommunene Gran og Lunner ønsker en samlokalisering med det eksisterende nødetatsbygget som befinner seg i sentrum syd, innenfor alternativ 2. En samlokalisering av helsehus og det nye nødetatsbygget er satt som en forutsetning av Lunner kommune for at det skal bli en felles etablering av LMS og IMA iht. samhandlingsreformen. Fig 27: viser nødetatsbygget under bygging. I forgrunnen vises deler av lokaliseringsalt. 2 I følge rapporten «Prosjekt 949 Helseshus i Gran» ønsker et samlet fagmiljø av ansatte en samlokalisering av helsehus og nødetatsbygg. Det antas i den forbindelse at det vil være fordeler med samlokalisering i form av et godt samlet og attraktivt fagmiljø på tvers av fagområdene. Dette kan ha stor betydning for arbeidsmiljø og trivsel at nært tilknyttede fagmiljø er samlokalisert. For rekruttering av helsefaglig personell vil dette også innebære svært positive virkninger. På sikt vil det være aktuelt med fast legevakt i Gran sentrum, og en samlokalisering vil gi fordeler i form av at det er fast stasjonert ambulanse, samt mulig helikopterlandingsplass i umiddelbar nærhet. For brannberedskapen vil det være en stor fordel at brannstasjonen (en del av nødetatsbygget) befinner seg i umiddelbar nærhet til alternativ 2, og at utrykningstiden er så lav som mulig. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 41

70 Fig 28: fra rapporten om helsehus viser hovedfunksjoner i et nytt helsehus Prosjektgruppen som har utarbeidet rapporten anbefaler at det etableres et interkommunalt samarbeid mellom Gran og Lunner kommuner om en intermediær avdeling (IMA) og lokalmedisinsk senter (LMS). Gjennom et felles IMA eller LMS vil kommunene få et større pasientgrunnlag. Dette vil igjen føre til større muligheter for ulike kompetanser, vedlikehold og bruk av kompetanse, og muligheter for større stillinger med hensyn til spisskompetanse. Etablering av et IMA eller LMS vil også sikre et robust, intermediært tilbud som gir muligheter til å etablere flerbrukssenger, fleksibel bruk av ansatte og mulighet til kompetanseoverføring til kommunens øvrige tjenester. Ved interkommunalt samarbeid vil kommunene dessuten være bedre rustet til å møte framtidige oppgaver og utfordringer innen samhandlingsreformen. Med flere leger som har base i et legekontor ved siden av eller integrert i LMS og sykehjem, vil det sikres et større fagmiljø som gir større fleksibilitet og tilstedeværelse av leger hver dag, noe som er en forutsetning for en IMA med øyeblikkelig hjelp-senger. Utvikling av LMS i egen regi vil kreve større kapasitet fra spesialisthelsetjenesten og muligheten for å utvikle samhandlingskompetanse vil bli redusert. Pasientgrunnlag for å etablere forskjellige team (rehabiliteringsteam, palliativt team, demensteam) blir mindre, og kanskje så lite at det framstår som lite rasjonelt å etablere egne team overhodet. Dersom Gran skal drive et IMA i egen regi, bør antall senger reduseres fra 20 til 16. Økonomiske beregninger viser at det vil være dyrt og lite hensiktsmessig å drifte en IMA på færre enn 16 senger. Den største utfordringen ved å drifte alene er likevel faglig, fordi pasientgrunnlaget reduseres. Det innebærer færre pasienter med mindre vanlige diagnoser, og de mer krevende behandlings-oppleggene blir færre. Et for lite IMA med et for smalt spekter av medisinske problemstillinger, utfordrer tanken bak samhandlingsreformen som et kvalitetsprogram Utredning av alternativ 1 Alternativ 1 innebærer en stor risiko at det ikke vil bli noen felles etablering av helsehus med Lunner kommune, og at ingen samdriftsfordeler oppnås Utredning av alternativ 2 Alternativ 1 innebærer felles etablering mellom kommunene. Ovenfor nevnte samdriftsfordeler vil dermed oppnås. For Gran sentrum vil en felles lokalisering av helsehus kunne fremme Gran sentrum Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 42

71 som et fremtidig regionalt sentrum for offentlig tjenesteyting. Dette vil være meget positivt for Gran sentrum Sammenligning med 0 alternativet Alternativ 0 innebærer en stor risiko for at det ikke vil bli noen felles etablering av helsehus med Lunner kommune, og at ingen samdriftsfordeler oppnås Konsekvenser og oppsummering Alternativ 1 Samdriftsfordeler Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Samdriftsfordeler --- Stor negativ konsekvens Alternativ 2 Samdriftsfordeler Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Samdriftsfordeler +++ Stor positiv konsekvens Alternativ 0 Samdriftsfordeler Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Samdriftsfordeler --- Stor negativ konsekvens 5.9 Estetikk I planprogrammet heter det følgende: «Et helsehus skal framstå som et positivt tilskudd til arkitekturen i Gran sentrum. Det skal gjøres en utredning av hvilke kriterier som skal legges til grunn mhp. max/min BYA, høyder og materialbruk». Kommunen ønsker at nytt helsehus skal fremstå som et positivt tilskudd til arkitekturen i Gran sentrum. Innenfor sentrum syd er det oppført en videregående skole og et nødetatsbygg som anses å være nye og friske bidrag til en moderne arkitektur i Gran sentrum. Fig29: viser Coopbygget ved Oslolinna på område 18A Beregninger så langt viser at det nye helsehuset får et bruttoareal på omkring 9500m². Dette kan gi et bruksareal på omkring 9000m². Parkeringsareal kommer i tillegg. Om det tenkes et bygg i 4 etasjer vil fotavtrykket kunne få et areal på opp mot 3000m². Det må forutsettes at tunge funksjoner som blant annet kjøkken og vaskeri på bakkeplan. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 43

72 5.9.1 Utredning av alternativ 1 Her vil det ikke være full frihet i forhold til bygningsuttrykk, men et moderne bygg vil likevel kunne skape et tilskudd til arkitekturen i Gran sentrum. Føringer vil bl.a. være eksisterende trehusbebyggelse som er regulert til bevaring. Forholdet mellom gammelt verneverdig og ny bebyggelse vil legge føringer for valg av arkitektonisk uttrykk. Det vil også være begrensninger i forhold til hva tomten kan tåle av byggehøyder, trolig maksimalt 3 etasjer i vest og 4 etasjer i øst. I henhold til størrelsen på bygningsmassen, som er skissert i kapittel 4.2.1, vil behovet for areal til nytt helsehus enkelt kunne løses innenfor området. I gjeldende kommunedelplan er utnyttelsesgraden satt til BYA=65 % for området. Her vil det derfor også være rom for eventuelt senere utvidelse av bygningsmassen. Fordelen her er også at det synes forholdsvis enkelt å plassere en stor del av parkeringsplassene under bakken. I forhold til å skape gode uteområder synes området ikke å være ideelt. Det vises her også til utredningen av universell utforming i kapittel Utredning av alternativ 2 For både høyder og arkitektonisk uttrykk vil en her stå friere. Et første byggetrinn vil trolig ikke få en høyde tilsvarende mer enn 4 etasjer. I gjeldende kommunedelplan er utnyttelsesgraden for området satt til BYA=30 %. Dersom arealbehovet skal kunne dekkes innenfor delområde 28, som skissert i kapittel 4.2.1, må utnyttelsesgraden økes til BYA=50%. Dersom det i fremtiden blir behov for utvidelser av bygningsmassen, vil dette måtte skje i høyden da det ikke er store utvidelsesmuligheter på tomta. Det kan derfor tenkes at høyden på bygningsmassen i fremtiden kan bli øket til en høyde tilsvarende 5 etasjer. Nylig oppført nødetatsbygg fremstår som et positivt tilskudd til arkitekturen i Gran sentrum. Det er positivt hvis det her vil bli en "klynge" av nye bygg som fremstår som et friskt tilskudd til arkitekturen i Gran sentrum. I et kjellerplan vil det være mulig å plassere parkeringsplasser. NVE utarbeidet flomsonekart i 2007 for Gran sentrum. Som en følge av dette ble det gjort flomsikringstiltak for Gran sentrum med flomvoller og andre tiltak. Fig 30: Utsnitt av flomkart Blått område illustrerer flomsone for 200- årsflom som langs tverrsnitt nr. 21 er satt til kotehøyde 203,9 m.o.h. Skravert område illustrerer områder som ligger mindre enn 2,5 meter over flomsonen for 200-årsflom, og dermed har fare for at det vil trenge vann inn i kjeller. Et kjellerplan egner seg Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 44

73 derfor ikke til lager eller oppbevaring av materiell. Det anbefales at det her kun opparbeides parkeringsplasser for biler, da de kan flyttes forholdsvis enkelt dersom vann skulle flomme inn. I forhold til å skape gode og spennende uteområder, egner området seg godt Sammenligning med 0 alternativet Videreutvikling av Skjervum vil ikke påvirke utviklingen av god arkitektur i sentrum. På Skjervum er det tilstrekkelig med ubebygget areal, slik at det vil være enkelt å utvide bygningsmassen uten å måtte øke byggehøyden i området Konsekvenser og oppsummering Alternativ 1 Estetikk Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Estetikk + Liten positiv konsekvens Alternativ 2 Estetikk Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Estetikk +++ Stor positiv konsekvens Alternativ 0 Estetikk Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Estetikk 0 Ingen konsekvens 5.10 Teknisk infrastruktur I planprogrammet heter det følgende: «Det skal utredes om etablering av helsehus vil påvirke behovet for oppgradering av vann- og avløpsnettet i Gran sentrum. Overvannshåndtering skal vies spesiell oppmerksomhet i kommunedelplanen og reguleringsplan for valgt lokalisering skal ha spesielle bestemmelser rundt overvannshåndtering». Nytt helsehus krever et vann- og avløpsnett som har tilstrekkelig kapasitet. Spesielt må det tas hensyn til i forbindelse med vaskeriet som skal etableres. Alternative lokaliseringer av nytt helsehus vil utløse ulike behov for oppgradering og utbygging av teknisk infrastruktur. Overvannshåndtering kan i de fleste tilfeller kunne løses lokalt der grunnforholdene tillater det, øvrige steder vil det være nødvendig med fordrøyningsmagasin før påslipp til kommunalovervannsledning. Alternativt vil det være behov for fremføre overvannsledning til området. I følge Gran kommune er det tilstrekkelig kapasitet på de kommunaltekniske anlegg i dag. Det skal likevel settes krav til lokal overvannshåndtering og fordrøyning, noe som skal være tema i forbindelse med detaljregulering Utredning av alternativ 1 Kommunens vann-, avløp- og overvannsnett innenfor Gran sentrum har god nok kapasitet for helsehus og eventuelle omsorgsboliger. For overvannshåndteringens del må det etableres lokal fordrøyning før påslipp til kommunal overvannsledning. Tomten er skrånende, og store harde flater vil være utfordrende ved ekstremnedbør og avrenning til nærliggende områder. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 45

74 Utredning av alternativ 2 Kommunens vann-, avløp- og overvannsnett innenfor Gran sentrum har god nok kapasitet. For overvannshåndteringens del må det etableres lokal fordrøyning før påslipp til kommunal overvannsledning Sammenligning med 0 alternativet Ligger i skrått terreng/landskap i landlige omgivelser. Uklart om det er tilstrekkelig kapasitet på overvannsnettet. Må etableres lokal håndtering av overvann/ fordrøyningsmagasin med videre påslipp til kommunal overvannsledning eller annen åpen løsning Konsekvenser og oppsummering Alternativ 1 Teknisk infrastruktur Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Teknisk infrastruktur + Liten positiv konsekvens Alternativ 2 Teknisk infrastruktur Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Teknisk infrastruktur ++ Liten positiv konsekvens Alternativ 0 Teknisk infrastruktur Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Teknisk infrastruktur + Liten positiv konsekvens 5.11 Geoteknikk I planprogrammet heter det følgende: «I forbindelse med reguleringsplan for valgt alternativ, må det gjøres en vurdering av geotekniske forhold». I forbindelse med reguleringsplanarbeidet for valgte alternativ må det foretas geotekniske vurderinger, og beskrives anbefalt fundamenteringsmetode. I reguleringsbestemmelsene må det stilles krav til geoteknisk kompetanse ved fundamentering av ny bebyggelse Utredning av alternativ 1 Grunnen består av både tynn og tykk morenejord med tillegg av fyllmasse som følge av tidligere utbygging, ifølge løsmassekart på Grunnforholdene vurderes av den grunn til å være gode i forhold til bygging. Det innebærer at massene er stabile, og det vil ikke være aktuelt med krevende fundamenteringsmetoder Utredning av alternativ 2 Området består av en blanding av både tykk morenejord, og torv og myr. Fare for setninger avhenger av fundamenteringsmetode og tyngde på oppført bebyggelse. Det antas at peling til fast fjell vil være nødvendig grunnet størrelse og tyngde på bygningsmassen. Kommunen har allerede erfaring med denne type byggegrunn fra prosjekter i nærheten. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 46

75 Fig 31: Grunnforhold ved alternativ 2 (kilde: Sammenligning med 0 alternativet Grunnforholdene på Skjervum er vurdert til å være gode i forhold til bygging, men det må påpekes at det er et område med mye alunskifer Konsekvenser og oppsummering Alternativ 1 Geoteknikk Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Geoteknikk + Liten positiv konsekvens Alternativ 2 Geoteknikk Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Geoteknikk 0 Ingen konsekvens Alternativ 0 Geoteknikk Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Geoteknikk + Liten positiv konsekvens 5.12 Naturmiljø I planprogrammet heter det følgende: «Det må gjøres en vurdering av om eventuelle ubebygde tomter berører elementer som kommer inn under Naturmangfoldloven. Eventuelle konflikter beskrives og lokalitetene verdivurderes» Utredning av alle alternativene samlet For Naturmangfoldlovens 9 12 er det foretatt følgende vurderinger: Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 47

76 Paragraf Lovtekst Vår vurdering 9 (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Ifølge miljøstatus i Norge (miljostatus.no/kart/) er det kun en registrert art som er truet innenfor disse 3 lokaliseringsalternativene. Dette er en rødlisteart som heter Dragehode Dracocephalum ruyschianaingen. Lokaliteten befinner seg rett vest for bygningsmassen på Skjervum på en åpen buskmark/gammel beitemark som slås etter blomstringen. Ved en eventuell videre utbygging av Skjervum, må forholdet til denne rødlistearten vurderes nærmere. 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) Ved en eventuell videre utbygging av Skjervum, må forholdet til denne rødlistearten vurderes nærmere. Det vises til vurderingen av 9. Eventuelle kostnader ved sikring av arten, og eventuelle skjermingstiltak under en anleggsperiode, skal tiltakshaver bære. Dersom planlegging og utbygging av Skjervum blir aktuelt, må forholdet til rødlistearten vurderes Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 48

77 For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. nærmere Konsekvenser og oppsummering Alternativ 1 Naturmiljø Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Naturmiljø 0 Ingen konsekvens Alternativ 2 Naturmiljø Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Naturmiljø 0 Ingen konsekvens Alternativ 0 Naturmiljø Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Naturmiljø - Liten negativ konsekvens 5.13 Kulturmiljø I planprogrammet heter det følgende: «Kulturarvenheten i Oppland fylkeskommune har signalisert at det er nødvendig å sjakte område 28 A og 29. Kulturminneregistreringene fra 2006 suppleres og vurderingene oppdateres iht. resultat av sjaktingen». Lokaliseringsalternativene er vurdert ut i fra forholdene slik vi kjenner dem i dag. For areal der det ikke tidligere er foretatt kulturminneundersøkelser, må dette påregnes utført. Oppland Fylkeskommune vurderer behovet, og foretar registreringer i forbindelse med detaljregulering. Utredning av alternativ 1 Her ligger den gamle videregående skolen. Kulturminneundersøkelser vil ikke være nødvendig. Det må imidlertid tas hensyn til verneverdig bebyggelse som er angitt i kommunedelplanen. Deler av området er avsatt til blandet bybebyggelse og fremtidig båndlegging i henhold til lov om kulturminner. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 49

78 Fig 32: Område avsatt til blandet bybebyggelse og båndlagt i henhold til lov om kulturminner. Bygging i område med verneverdig / vernet bebyggelse kan medføre en risiko for skade på verneverdig bebyggelse under anleggsperioden, og eventuelt også skade på kulturmiljøet som en verneverdig bygningsmasse er en del av. Utredning av alternativ 2 Kulturminneundersøkelser vil bli utført som en del av arbeidet med reguleringsplan for området. Området er tidligere ubebygget og dyrka mark. I området er et derfor et potensiale for funn av automatisk fredede kulturminner. Sjakting vil her være aktuelt. Sammenligning med 0 alternativet: Her må det utføres kulturminneundersøkelser dersom bebyggelsen skal utvides inn i uregulert areal. Konsekvenser og oppsummering Alternativ 1 Kulturmiljø Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Kulturmiljø - Liten negativ konsekvens Alternativ 2 Kulturmiljø Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Kulturmiljø 0 Ingen konsekvens Alternativ 0 Kulturmiljø Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Kulturmiljø 0 Ingen konsekvens Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 50

79 5.14 Landbruk I planprogrammet heter det følgende: «Revisjonen av kommunedelplanen vil ikke medføre ytterligere omdisponering av landbruksareal. Arealregnskap skal redegjøres for i reguleringsplan for valgt alternativ». Ingen av alternativene vil få noen negative konsekvenser for landbruket, da de allerede er avsatt til utbyggingsområder i kommuneplanens arealdel Utredning av alternativ 1 Området er allerede bebygget, og avsatt til byggeområde i kommunedelplan for Gran sentrum Utredning av alternativ 2 Området er ubebygget landbruksjord, men er avsatt til byggeområde i kommuneplanens arealdel Sammenligning med 0 alternativet Området er avsatt til tjenesteyting og boligbebyggelse i kommuneplanens arealdel. En utvidelse vil ikke gå på bekostning av områder avsatt til landbruksformål i arealdelen Konsekvenser og oppsummering Alternativ 1 Landbruk Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Landbruk 0 Ingen konsekvens Alternativ 2 Landbruk Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Landbruk 0 Ingen konsekvens Alternativ 0 Landbruk Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Landbruk 0 Ingen konsekvens 5.15 Støy I planprogrammet heter det følgende: «Det skal utarbeides en støyutredning som viser belastning fra trafikkstøy i hht T1442(2012)». Foreliggende støyvurderinger utarbeidet av Statens Vegvesen i forbindelse med konsekvensutredning for Rv. 4 Roa Jaren, og støyvurderinger i forbindelse med ny miljøgate i Gran sentrum, er her lagt til grunn Utredning av alternativ 1 Området ligger inntil Oslolinna (nåværende Rv. 4). Av støysonekart fremgår det at alternativ 1 vil bli noe påvirket av støy fra fremtidig miljøgate. Støysonekartet er beregnet ut i fra fremtidig ÅDT når ny RV. 4 er åpnet. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 51

80 Fig 33: Støysonekart utarbeidet av Statens Vegvesen i konsekvensutredningen for Rv. 4 Roa Jaren. Dersom alternativ 1 velges, vil det være nødvendig med en vurdering av støyskjermingstiltak for de deler av området som befinner seg innenfor gul støysone Utredning av alternativ 2 Området ligger i nærheten av både ny trase for RV. 4 og Oslolinna (nåværende Rv. 4). Av støysonekartet fremgår det at alternativ 2 ikke vil påvirkes av ny trase for Rv. 4. Vestre del av området blir noe påvirket av støy fra Oslolinna. Deler av arealet her blir liggende innenfor gul støysone. Fig 34: Støysonekart utarbeidet av Statens Vegvesen i konsekvensutredningen for Rv. 4 Roa Jaren. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 52

81 Dersom reguleringsplan for nytthelsehus vil strekke seg ut til Oslolinna, vil det være nødvendig med en vurdering av støyforholdene spesielt for den del av området som befinner seg innenfor gul støysone Sammenligning med 0 alternativet For 0-alternativer viser støysonekartet at området ikke påvirkes av støy fra Rv. 4. Fig 35: Støysonekart utarbeidet av Statens Vegvesen i konsekvensutredningen for Rv. 4 Roa Jaren Konsekvenser og oppsummering Alternativ 1 Støy Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Støy - Liten negativ konsekvens Alternativ 2 Støy Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Støy 0 Ingen konsekvens Alternativ 0 Støy Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Støy 0 Ingen konsekvens 5.16 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) I planprogrammet heter det følgende: «ROS-analysen skal inngå som en del av konsekvensutredningen. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for arealbruken. Risiko og sårbarhet kan på den ene siden knytte seg til arealet slik det er fra naturens side, f.eks. at det er utsatt for flom, ras eller radonstråling. Det kan også oppstå som en følge av hvordan arealene brukes. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 53

82 Sannsynlighet for og konsekvenser av uønskede hendelser skal utredes og sammenstilles. Avbøtende tiltak skal foreslås og innarbeides i planen. I revisjonen av kommunedelplanen må det tas inn bestemmelser om tiltak for å sikre mot 200-års flom. Reguleringsplan for valgt alternativ for helsehus, må ha en egen vurdering av flomfare». Det er utarbeidet en ROS-analyse hvor 12 temaer er spesielt risikovurdert. Resultatene av analysen viser at dersom det tas tilstrekkelig hensyn til eventuelle farer som kan oppstå, i eller som et resultat av utbyggingen, et det ikke sannsynlig at tiltaket vil medføre risiko som gjør at områdene ikke bør bygges ut. De 12 temaene er ikke gitt en rangering i henhold til skalaen i egen tabell. Enkelte av temaene allerede er utredet og rangert, og resterende temaer synes å ikke få noen vesentlig konsekvens grunnet foreslåtte avbøtende tiltak i ROS-analysen. De 12 temaene som er spesielt risikovurdert i ROS-analysen, med forslag til avbøtende tiltak, er som følger: Grunnforhold/setningsskader - alternativ 2: Setningsskader bør kunne unngås ved forsvarlig fundamentering. Krav om dokumentasjon av fundamenteringsmetode må settes i reguleringsbestemmelsene. Flom alternativ 2: Tiltak som reduserer effekten av flomsikringstiltakene må ikke tillates. Kjeller med permanent lagring / ikke mobilt og uten pumpeløsning skal ikke etableres. Et helsehus kommer innunder fareklasse F3, jfr TEK Ved utarbeidelse av reguleringsplan skal det dermed redegjøres for sikring mot 1000-års flom. Radon alle alternativer: Det må bygges slik at radonforekomsten i inneluft ikke overskrider 100 Bq/m3. Krav om dette må inntas i reguleringsbestemmelsene. Det vises til TEK10 eller senere teknisk forskrift til PBL. Nyere tids kulturminne alternativ 1: I reguleringsbestemmelser bør det settes som krav at det i forbindelse med planleggingen av området, skal den nye arkitekturen tydelig fremheve skillet mellom nytt og gammelt kulturmiljø. Det må også foreligge en plan for hvordan kulturminnet/kulturmiljøet skal ivaretas og ikke utsettes for skader under anleggsperioden. En slik plan for sikring av kulturminnet/kulturmiljøet skal følge som en del av en byggesøknad. Risiko for å ramme sårbar flora 0-alternativet: På Skjervum befinner det seg en rødlisteart som heter Dragehode (Dracocephalum ruyschianaingen). Dersom det blir aktuelt med videre utbygging på Skjervum, vil det måtte vurderes hvordan, eller om, rødlistearten skal sikres mot skade eller utryddelse. Støy fra veg og jernbane - alternativ 1: Det må utføres en støyvurdering for området i forbindelse reguleringsplanarbeid, og gjennomføres eventuelle avbøtende tiltak for å skjerme bebyggelse og uteområder for støy. Rekkefølgekrav til opparbeidelse av støyskjermingstiltak må stilles i reguleringsbestemmelsene. Risiko for økt støybelastning som følge av tiltaket 0- alternativet: Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 54

83 Det bør foretas en støyvurdering langsmed atkomstvegen dersom helsehus her blir aktuelt. Denne må konkludere med avbøtende tiltak. Dersom støyskjermingstiltak er nødvendig, må dette opparbeides før aktiviteten på Skjervum utvides. Risiko for gående ved bruk av eksisterende kollektivholdeplass alternativ 2: Dersom området bebygges med helsehus, bør det stilles rekkefølgekrav i reguleringsplan om utbedring av kollektivholdeplasser og sikring av atkomst til disse før helsehuset kan få ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Ulykker ved anleggsgjennomføring alle alternativer: Tiltak må gjennomføres i anleggsperioden for å sikre trafikksikkerheten for bilister og myke trafikanter. Det må stilles krav i reguleringsbestemmelsene om utarbeidelse av en plan for slik sikring ved søknad om bygge- og anleggstiltak innenfor planområdet. Bortfall av tilgang på elektrisitet alle alternativer: Bortfall av elektrisitet anses ikke for å være kritisk for planlagte tiltak, såfremt det sikres tilstrekkelig nødstrøm. Dette er et forhold som kommunen må ivareta i forbindelse med prosjektering og bygging. Bortfall av teletjenester alle alternativer: Bortfall av teletjenester anses ikke for å være kritisk for planlagte tiltak, såfremt det sikres alternativ løsning. Dette er et forhold som kommunen må ivareta i forbindelse med beredskapsplanleggingen i kommunen, samt prosjektering og bygging av tiltaket. Bortfall av vannforsyning alle alternativer: Bortfall av vann anses ikke for å være kritisk for planlagte tiltak, såfremt det er sikret nødvendig beredskap for nødvannforsyning. Dette er et forhold som kommunen må ivareta i sine beredskapsplaner Kostnader I planprogrammet heter det følgende: «Grov oversikt over totalkostnad for de enkelte alternativ». Utredning av alternativ 1: Tomtekostnaden vil her være høyest, taksten for området ligger på 18,9 MNOK. I tillegg er det kostnader forbundet med riving av eksisterende bygningsmasse. Det er uvisst om det er nødvendig å erverve hele arealet eller om deler kan utvikles i samarbeid med private interessenter. Det vil også være kostnader i forbindelse med bearbeidelse og forflytning av masser innenfor området. For opparbeidelse av parkeringsplasser i kjelleretasje vil det være behov for store masseforflytninger og kostnader i forbindelse med pigging/sprengning av fjell. Det kan være aktuelt å opparbeide flere adkomster grunnet områdets ulike terrenghøyder. Øvrige infrastrukturkostnader antas å ikke bli høyde da det befinner seg ledningsnett i umiddelbar nærhet. Rivingskostnader: Ekstra kostnader i forbindelse medriving Tomtekostander: Noe høyere enn alternativ 2, vesentlig høyere enn 0-alternativet. Salg av Skjervum / rehabilitering av Skjervum: Gir inntekter ved salg av Skjervum.Vann og avløp: Ikke kostnader utover hva som vil være normalt påregnelig. Kostander til veg/kollektiv/g-s-veg: Ikke kostnader utover hva som vil være normalt påregnelig. Grunnarbeider: Enkle grunnforhold. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 55

84 Fundamenteringsmetode: Enkel fundamenteringsmetode. Kulturminneundersøkelser: Ikke nødvendig med kulturminneundersøkelser Utredning av alternativ 2: Området er ubebygget og fremstår som tilnærmet flatt. Arealene er byggeklare. Tomtekostnadene antas å være lave i forhold til alternativ 1, da området ikke ligger innenfor sentrumskjernen og heller ikke inneholder bygningsmasse av verdi. Det vil være forholdsvis små infrastrukturkostander knyttet til området, da atkomstveg og infrastruktur allerede er på plass. I dette alternativet vil det oppstå et samarbeid med Lunner kommune, noe som innebærer samdriftsfordeler for kostnadene ved bygging. Rivingskostnader: Ingen kostnader Tomtekostander: Noe lavere enn alternativ 1, men høyere enn 0-alternativet. Salg av Skjervum / rehabilitering av Skjervum: Gir inntekter ved salg av Skjervum. Vann og avløp: Ikke kostnader utover hva som vil være normalt påregnelig. Kostander til veg/kollektiv/g-s-veg: Utbedring av bussholdeplasser og fotgjengerovergang Oslolinna Grunnarbeider: Krevende grunnforhold. Fundamenteringsmetode: Peling vil trolig være aktuelt Kulturminneundersøkelser: Kulturminneundersøkelser kan beløpe seg til mellom Sammenligning med 0 alternativet: Eksisterende bygningsmasse må ombygges og moderniseres, med tillegg av et nybygg. Fordelen ved en utvidelse av bygningsmassen er at kommunen eier det meste av aktuelle utbyggingsområder. Tomtekostnadene vil dermed være forholdsvis lave. Skjervum HO ble bygget i 1974, og bygningsmassen vil kreve betydelig oppgradering dersom videre bruk er aktuelt. Det må her tas hensyn til eksisterende boligområder som befinner seg langs adkomstvegen. En eventuelt ny adkomstveg må utredes og dersom ny veg må bygges vil det også være naturlig at denne bygges med gang- og sykkelveg. Rivingskostnader: Ingen kostnader Tomtekostander: Noe lavere enn alternativ 1 Salg av Skjervum / rehabilitering av Skjervum: utgifter til rehabilitering tilsvarende nybygging. Vann og avløp: ingen kostnader utenom normalt Kostander til veg/kollektiv/g-s-veg: Mulig ny adkomstveg må utredes. Det vil da også være naturlig å bygge gang- og sykkelveg langsmed denne. Kostnader i forbindelse med bygging av ca. 500 meter ny atkomstveg inkl. gang- og sykkelveg, vil kunne omfatte et regnestykke tilsvarende: ca. 500 m * kr/meter kr/meter = 6 8 MNOK. Grunnarbeider: Enkle grunnforhold. Fundamenteringsmetode: Enkel fundamenteringsmetode. Kulturminneundersøkelser: Kulturminneundersøkelser kan beløpe seg til mellom Konsekvenser og oppsummering Alternativ 1 Kostnader Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Kostnader - Liten negativ konsekvens Alternativ 2 Kostnader Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Kostnader 0 Ingen konsekvens Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 56

85 Alternativ 0 Kostnader Utredningstema Konsekvens Konsekvensvurdering Kostnader 0 Ingen konsekvens 5.18 Oppsummering og konklusjon Trafikk Adkomstforhold Tema Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 0 Trafikkmønsteret i Gran sentrum G/s-veg / fortau fra sentrum Kreves ny adkomstveg/ avkjørsel fra sideveg til RV4. Liten negativ konsekvens. Eksisterende g/s-veg og fortau kan benyttes. Gode forhold for myke trafikanter. Adkomstforholdene er svært gode. Lite ny trafikk inn i sentrumskjernen og Storgata. Svært gode forhold for myke trafikanter. Kollektivtransport Nærhet til buss og tog. Gode forhold, men lengre avstand til jernbanestasjon. Bussholdeplasser i en avstand av ca. 200 m. Oppgradering av busslommer og opparbeidelse av gangfeltkrysning. Sentrumsutvikling og konkurransesituasjon Behov for næringsområder Bystruktur Plasskrevende varehandel Universell utforming Trekker nye kunder til sentrumskjernen og styrker Gran som handelssentrum. Opptar viktige sentrumsnære arealer for sentrumsbebyggelse boliger og detaljhandel. Ingen reduksjon av areal til plasskrevende varehandel. Noe krevende terrengforhold, stor høydeforskjell. Trekker nye kunder til sentrum og styrker Gran som handelssentrum. Sentrumsnære arealer for sentrumsbebyggelse videreføres. Legger beslag på areal avsatt til plasskrevende varehandel. Flatt område, svært enkelt å tilfredsstille krav til universell utforming. Lengre avstand til sentrumskjernen. Dårlige atkomstforhold. Ingen konsekvens. For lang avstand for at folk vil velge å gå eller bruke sykkel. Svært dårlig kollektivtilbud. Ingen konsekvenser. Sentrumsnære arealer for sentrumsbebyggelse videreføres. Ingen reduksjon av areal til plasskrevende varehandel. Noe terrengforskjeller. Tilgjengelighet Kort avstand til sentrumskjernen. Svært dårlig tilgjengelighet til området. Arbeidsplasser Bidrag til Bidrag til Ingen bidrag til Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 57

86 arbeidsplasser i sentrum arbeidsplasser i sentrum arbeidsplasser i sentrum. Samdriftsfordeler med nødetatene Estetikk Teknisk infrastruktur Samdriftsfordeler oppnås ikke. Ikke samarbeid mellom kommunene. Stor negativ konsekvens. Mindre frihet til arkitektonisk uttrykk. Likevel kan det medføre et lite positivt bidrag til arkitekturen i sentrum. God kapasitet på ledningsnettet. Samdriftsfordeler oppnås. Samarbeid mellom kommunene. Stor positiv konsekvens. Stor frihet til å forme ny flott arkitektur. Et positivt bidrag til arkitekturen i sentrum. God kapasitet på ledningsnettet. Bedre terrengforhold. Geoteknikk Gunstige grunnforhold. Noe utfordrende grunnforhold. Likevel fullt håndterbart. Naturmiljø Kulturmiljø Avsatt til utbyggingsformål ingen registrerte konflikter. Må tas hensyn til verneverdig bebyggelse. Avsatt til utbyggingsformål ingen registrerte konflikter. Ingen kjente verdier. Samdriftsfordeler oppnås ikke. Ikke samarbeid mellom kommunene. Stor negativ konsekvens. Ingen bidrag til ny arkitektur i sentrum. God kapasitet på ledningsnettet Gunstige grunnforhold. Kan vise seg å få liten negativ konsekvens grunnet rødlisteart innenfor området. Ingen kjente verdier. Landbruk Allerede avsatt til utbygging. Ingen konsekvens. Allerede avsatt til utbygging. Ingen konsekvens. Allerede avsatt til utbygging. Ingen konsekvens. Støy Liten støypåvirkning. Liten støypåvirkning. Liten støypåvirkning. Flom Ikke flomutsatt. Noe flomutsatt i Ikke flomutsatt. kjeller. Kostnader Blir noe dyrere enn øvrige alternativer. Kostnader tilsvarende 0-alternativet. Total vurdering Anbefales ikke. Anbefales. Anbefales ikke. Kostnader tilsvarende alternativ Oppsummering og konklusjon Oppsummering Alternativ 2 utpeker seg som det beste alternativet av hensyn til universell utforming, tilgjengelighet og estetiske hensyn. For Gran sentrum som regionalt senter for varehandel og offentlige tjenester, utpeker alternativ 2 seg som det beste alternativet for lokalisering av nytt helsehus. I et langsiktig perspektiv vil det være en større fordel at det sikres arealer for detaljhandel og boliger nær sentrumskjernen og spesielt langs Storgata, for å skape en styrket sentrumskjerne. Et helsehus her vil ikke bidra i like stor grad til å styrke Gran som et handelssentrum med liv i gatene. Det er viktig at det her satses videre på detaljhandel og leiligheter. På lang sikt vil dette kunne styrke Gran sentrum samtidig som det kan Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 58

87 skapes gode bymessige kvaliteter og uterom. Et sterkt handelssentrum med bykvaliteter er viktig for at distriktet skal leve videre og oppnå en befolkningsvekst heller enn en fraflytting. Det skal være trivelig å bo i sentrum. Å legge virksomheter som generer mye biltrafikk i sentrum kan virke mot sin hensikt. En skal kunne rusle gatelangs på fritiden og slappe av i ett av de mange hyggelige uterommene i sentrum, eller sette seg ned på en hyggelig kafe eller restaurant. 0-alternativet på Skjervum anses ikke å være like positivt for utviklingen av Gran sentrum, på grunn av avstanden til sentrum og at samarbeid med Lunner ikke vil være aktuelt. Kommunen har etablert et 350 dekar stort næringsområde på Mohagen 7 km nord for sentrum, som sammen med delområde 29 kan kompensere for tap av areal til plasskrevende varehandel i sentrum. Plasskrevende varehandel vil også bidra til utviklingen av Gran sentrum, men kan med fordel lokaliseres i en noe lengre avstand fra sentrumskjernen. Samdriftsfordelene ved etablering innenfor alternativ 2 medfører også en styrking av Gran sentrum som et regionalt sentrum for handel og offentlige tjenester. Nærhet til nødetatsbygget anses som en stor fordel for samhørigheten av arbeidsmiljøet på tvers av fagmiljøene innenfor de såkalte nødetater, sammen med funksjonene innenfor et helsehus. Nærheten til nødetatsbygget fører til samarbeid med Lunner kommune om bygging av helsehuset. Gran kan dermed befeste og videreutvikle sin posisjon som er regionalt sentrum også for offentlig tjenesteyting. Trafikkmessig skiller 0-alternativet på Skjervum seg spesielt negativt ut. Avstanden er lang for gående og syklende, det er dårlige adkomstforhold dersom ny adkomstveg ikke bygges, og kollektivdekningen anses som dårlig. Når det kommer til støypåvirkning skiller 0-alternativet seg positivt ut på grunn av avstanden til Rv.4. Øvrige alternativer er noe påvirket av støy, men i beskjeden grad, og vil absolutt være håndterbart ved utbygging. Kostnadsmessig vil alternativ 1 og 2 ikke skille seg vesentlig fra hverandre, selv om det antas at alternativ 1 kan bli noe dyrere enn alternativ 2. Krevende fundamenteringsforhold for alternativ 2 vil antakelig ikke overskride høye tomtekostnader og rivingskostnader for alternativ 1. Ved begge disse alternativene vil det være inntekter ved et salg av eksisterende sykehjem på Skjervum. Konklusjon Nytt helsehus bør etableres innenfor alternativ 2 i sentrum syd i delområde 28. Samdriftsfordelene med felles helsehus for Gran og Lunner, sammen med en videreføring av område 10 til boliger og detaljhandel, er de viktigste store positive konsekvensene for Gran sentrum. Ved lokalisering av helsehus til delområde 28 vil Gran sentrum kunne vokse frem til å bli et sterkere regionalt sentrum både for varehandel og offentlig tjenesteyting. Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 59

88 Fra bilen som dominerer torget / uteplassene og bybildet.. til noe sånt kanskje..(fra gågata i Ringebu, vinner av Statens bymiljøpris i 2011 ) 6. Planprosess og medvirkning Oppstart av endring av kommunedelplan for Gran sentrum med utleggelse av planprogram til offentlig ettersyn, ble varslet den 6. mars I oppstartvarselet ble det også varslet oppstart av arbeid med reguleringsplan for området som i kommunedelplanprosessen ville bli valgt for lokalisering av helsehus. Frist for å komme med merknader ble satt til 17. april. Planprogrammet ble vedtatt i Planutvalget 6. mai Grunneiere og berørte parter er tilskrevet på ordinær måte iht. plan- og bygningslovens bestemmelser. Det er gjennomført drøftinger med noen av de aktuelle grunneiere i forbindelse med silingsrapporten. Det er igangsatt parallelt et arbeid med et sentrumsprosjekt i Gran sentrum. I sammenheng med sentrumsprosjektet vil det bli avholdt åpne møter og møter med en bred referansegruppe. En egen arbeidsgruppe har jobbet med prosjektet for nytt helsehus. Det har her vært en bred faglig representasjon fra kommunen. Som en del av konsekvensutredningen har Gran kommune gjennomført en silingsprosess, for å sikre at de alternativene som konsekvensutredes er reelle. Etter gjennomført konsekvensutredning vil kommunedelplanen bli endret i tråd med anbefalingene fra konsekvensutredningen, og planen vil bli lagt ut til offentlig ettersyn. Samtidig vil reguleringsplanarbeidet for valgte alternativ for lokalisering av nytt Helsehus i Gran sentrum Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 60

89 igangsettes. I reguleringsplanen vil formålet være tjenesteyting. Det vil underveis i kommunedelplanarbeidet bli vurdert om det er nødvendig å framskynde reguleringsprosessen ytterligere på grunn av eventuelle behov i byggeprosjektet. Planprosess Varsel om oppstart Vedtatt planprogram Vedtatt kommunedel plan Vedtatt reguleringspl an Planprogram Høring Kommunedelplan m/konsekvensutredning Høring ca Reguleringsplan Offentlig ettersyn ca Planbeskrivelse med konsekvensutredning, 12.november 2013 Side 61