IKT i oppvekst IKT-plan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IKT i oppvekst IKT-plan 2012-2015"

Transkript

1 IKT i oppvekst IKT-plan Utkast mars 2012

2 Innhold 1 Innledning Kunnskapsløftet Kommuneplan for Grimstad kommune St.meld. nr. 30 ( ), Kultur for læring Program for digital kompetanse St.meld. nr. 17 ( ) Eit informasjonssamfunn for alle Meld.St. 22 ( ), Motivasjon-Mestring-Muligheter KS: ekommune 2012 lokal digital agenda 5 2 Pc-er og utstyr Maskintetthet Krav til maskinvare Annet IKT-utstyr Gjennomføringsplan - pc-er og utstyr 9 3 Infrastruktur Trådbundet nett Trådløst nett Gjennomføringsplan - infrastruktur 10 4 Programvare og systemer Læringsplattform Administrative systemer Digitale læringsressurser/pedagogisk programvare IKT som hjelpemiddel for elever med særlige behov og rettigheter Skolenes hjemmesider Gjennomføringsplan - programvare og systemer 14 5 Underliggende strukturer Feide Logisk plassering av brukere Gjennomføringsplan - underliggende strukturer 16 6 Kompetanse Skoleledernes kompetanse og ansvar Pedagogisk IKT-kompetanse hos lærerne IKT-koordinatorer på skolene Skolesekretærer SFO-ledere Gjennomføringsplan - kompetanse 19 7 Personvern og sikkerhet i barnehager og skoler Håndtering av personinformasjon Bruk av sosiale medier Gjennomføringsplan personvern og sikkerhet 21 Side 2 av 26

3 8 Digitale verktøy i barnehagen Målsettinger Status i barnehagene Mål for perioden Tiltak Gjennomføringsplan digitale verktøy i barnehagen 25 9 Revisjon av IKT-planen 26 1 Innledning IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) har gjennom en rekke planer og andre styringsdokumenter fått en stadig tydeligere og viktigere plass i grunnopplæringen i Norge. Plan for IKT i oppvekst bygger på disse overordnede styringsdokumentene, samt Kommuneplan for Grimstad kommune Kunnskapsløftet Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne bruke digitale verktøy er en av fem grunnleggende ferdigheter, på linje med å lære å lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. Digitale verktøy skal være integrert i fagene, og brukes på alle trinn Kommuneplan for Grimstad kommune I kommuneplan for Grimstad heter det bl.a. om kommunen som organisasjonen: Q. Grimstadskolen skal være en inkluderende og felles skole for alle, der barn og unge gis like muligheter til å mestre eget liv og få realisert ønsker og framtidsdrømmer Hvordan: a. Være en lærende organisasjon som legger til rette for fleksibilitet i arbeidsmåter og organisasjonsformer (..) h. Sørge for at alle skoler praktiserer tilpasset opplæring for alle elever i. Ha resultater i de nasjonale prøvene som er bedre enn landsgjennomsnittet (Kommuneplanen s. 24) Å kunne bruke digitale verktøy er en av de fem grunnleggende ferdigheter som elever trenger for å mestre utdanning, dagligliv og voksenliv og kunne ta del i samfunnet, jfr. pkt 1.1 Kunnskapsløftet. Bruk av digitale verktøy er viktige virkemidler for å oppnå en tilpasset og fleksibel læringssituasjon for den enkelte elev, og for å lykkes med samarbeid og faglig utvikling blant de skoleansatte, både innenfor den enkelte skole og på tvers av skolene. Side 3 av 26

4 Fra og med våren 2012 skal skriftlig avgangseksamen for grunnskolen være elektronisk, dvs. elevene skal bruke pc for å besvare og levere oppgavene på Utdanningsdirektoratets prøveportal. Dette stiller krav til utstyr, infrastruktur og ikke minst kompetanse og planer for praktisk implementering av IKT gjennom utdanningsløpet, slik at elever og lærere er godt kjent med arbeidsmåter og verktøy. Nasjonale prøver er også til dels elektroniske. Erfaringene en har ved skolene med disse prøvene tilsier at god gjennomføring og dermed også gode resultater på disse prøvene er avhengig både av trygghet for at utstyr og nettverk virker som det skal i selve prøvesituasjonen, og at skolen har tilstrekkelig og adekvat utstyr og god kompetanse hos lærerne til bruk i den daglige undervisningen som skal føre fram til de ferdighetene som nasjonale prøver skal måle. 1.3 St.meld. nr. 30 ( ), Kultur for læring IKT Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse. (St.meld.nr. 30, kap IKT) 1.4 Program for digital kompetanse Her pekes det på følgende satsingsområder for å lykkes med målsettingen om å utvikle elevers digitale kompetanse: God infrastruktur og robuste systemer og driftsløsninger for skolene Digitalt kompetente lærere og skoleledere Utvikling og bruk av digitale læringsressurser, som digital læringsplattform, digitale mapper, IKT-baserte eksamener, samt at digitale læringsressurser naturlig integreres i alle læreplaner FoU-prosjekter som fremmer innovativ og pedagogisk bruk av IKT Dette er fortsatt høyaktuelle fokusområder for skolene. Senere undersøkelser og planer framhever nettopp sammenhengen mellom de tre første punktene her og muligheten for god pedagogisk bruk av IKT. 1.5 St.meld. nr. 17 ( ) Eit informasjonssamfunn for alle Stortingsmeldingen peker på infrastruktur og tilgang til utstyr som kritiske suksessfaktorer, samt viktigheten av gode digitale læremidler i skolen. Skolens bruk av IKT skal bidra til å motvirke digitale skiller. Dette forutsetter også lærere med digital kompetanse Digital kompetanse Mål og ambisjonar Norsk skule skal vere ein føregangsskule i verda med omsyn til bruk av IKT i undervisning og læring. Regjeringa har som mål å få fram ein moderne skule som har eit aktivt og kritisk forhold til ny teknologi, og som tek utgangspunkt i det potensialet som ligg i møtet mellom Side 4 av 26

5 ein digital ungdomskultur og skulens meir tradisjonsbundne kultur for læring. Skulen må ta omsyn til at barn har ulike føresetnader for å nyttiggjere seg nye digitale tenester og verktøy, og gjennom eit slikt fokus medverke til å utviske tradisjonelle digitale skilje. Dette betyr at ein treng eit motivert og fagleg oppdatert lærarkorps. Dersom lærarane skal vere i stand til å undervise i og med IKT, må dei sjølve ha stor forståing for IKT og dei pedagogiske moglegheiter verktøyet byr på. (St.meld. nr. 17 ( ) s. 57) 1.6 Meld.St. 22 ( ), Motivasjon-Mestring-Muligheter 4.8 IKT for økt motivasjon og læring Barn og unge opplever motivasjon og mestring ved bruk av digitale medier, og denne aktiviteten er derfor et godt utgangspunkt for læring. Skolen har ansvaret for at elevene får opplæring som bidrar til å utvikle deres digitale dømmekraft. (..) Med innføringen av Kunnskapsløftet var det en midlertidig vekst i interessen for IKT i skolen i både etterutdanning for lærere i IKT, bruk av IKT i fagene og opplæring i trygg bruk av IKT. Både ITU Monitor 2009 og Medietilsynets undersøkelse om barn og digitale medier fra 2010 viser imidlertid at veksten har flatet ut og at bruk av digitale verktøy i varierende grad er integrert i opplæringen. Dette kan tyde på at en stor andel av skolene ikke har klart å etablere seg som digitalt kompetente skoler, noe som krever en kombinasjon av en kultur for bruk av IKT i pedagogisk praksis understøttet av rammevilkår som robust infrastruktur og god ledelse. (..) Erfaringer fra nasjonale skoleutviklingsprosjekter viser at skoleledelsens engasjement, involvering og oppfølging er av grunnleggende betydning for å lykkes med endring av praksis i skolen. Skoleledelsen må sette dagsordenen, være endringsvillig og jobbe langsiktig og målrettet. Det er derfor nødvendig at skoleledelsen har god kjennskap til det læringspotensialet som ligger i bruken av digitale verktøy. (s ) 1.7 KS: ekommune 2012 lokal digital agenda Dette er en strategi- og handlingsplan for utvikling av digitale tjenester, effektivisering og samhandling innen offentlig sektor. Planen peker også på IKT som et viktig verktøy for lokaldemokrati og innbyggeres deltakelse og mulighet for innflytelse. IKT i grunnopplæringen er et eget satsingsområde i denne planen, med følgende målsettinger for 2012: IKT skal være en integrert del av skoleutviklingsprogrammet i hver kommune og fylkeskommune I løpet av 2012 skal alle kommuner og fylkeskommuner tilby Feide som felles innloggingstjeneste for elever og undervisningspersonal. Digitale læringsressurser brukt i grunnopplæringen skal være tilgjengelig for alle uavhengig av teknologisk plattform. Lærere i grunnopplæringen skal ha nok kunnskap til å bruke digitale verktøy og læringsressurser i den daglige undervisningen. (KS: ekommune 2012 lokal digital agenda, s 19) Side 5 av 26

6 2 Pc-er og utstyr Skolene i Grimstad har i dag (våren 2012) en aldrende maskinpark, der hoveddelen av pc-ene er innkjøpt i Garantitiden har utløpt for alle disse maskinene, og det vil i liten grad lønne seg med reparasjon når det oppstår feil på maskinvaren. For maskiner som innkjøpt og finansiert gjennom Agderskole-avtalen med IKT Agder, inngår det i avtalen for disse en klausul om at de ikke kan brukes i kommunens nettverk når den 4-årige avtaletiden er ute. Det er derfor behov for utskifting av store deler av maskinparken i løpet av I tillegg må det tas høyde for supplering for å oppnå tilstrekkelig maskintetthet der denne er for lav. Ansvaret for pc til elever med særlige behov ble flyttet fra NAV til den enkelte kommune f.o.m. sommeren Dette betyr at Grimstad kommune har ansvar for å anskaffe og holde IKT-utstyr for elever der det foreligger uttalelse fra PP-tjenesten som dokumenterer at eleven har rett til utstyr som pc eller programvare i sitt skolearbeid, jfr Opplæringsloven 5-1. Regjeringen kom med presisering angående elevers rett til pc. Her understrekes det at opplæringslovens bestemmelser om elevers rett til nødvendig utstyr i opplæringen ikke er endret: Hvis innkjøp av PC er nødvendig som følge av hvordan opplæringen ved en grunnskole er lagt opp, kan utgiften til dette innkjøpet ikke kreves dekket av foreldrene. Ansvaret ligger som tidligere på kommunen som skoleeier. (..) Elever som gjennom vedtak om spesialundervisning har behov for datautstyr til bruk i opplæringen har fortsatt rett til slikt utstyr Det er viktig at forholdene legges til rette slik at elever med lese- og skrivevansker får den opplæringen de har krav på. En elev kan også ha rett til PC eller særskilt tilpasset datautstyr selv om eleven ikke har vedtak om spesialundervisning. Dette følger av opplæringslovens bestemmelse om at alle elever har rett til en tilpasset arbeidsplass. Rettigheter til nødvendig utstyr i opplæringen gjelder uavhengig av kommunens eller fylkeskommunens økonomi. Som skoleeier er kommunen og fylkeskommunen pliktig til å stille læremidlene som trengs til rådighet. Kilde: 2.1 Maskintetthet Status Maskintetthet elever Oppdatert Elevpc-er i Agderskolen Elevtall iflg GSI Tetthet (elever pr pc) Eide skole ,8 Fevik skole ,0 Fjære barneskole ,6 Fjære ungdomsskole ,5 Frivoll skole ,0 Grimstad ungdomsskole ,2 Holviga skole ,0 Side 6 av 26

7 Jappa skole ,1 Kvalifiseringstjenesten 31 Landvik skole ,3 Langemyr skole Mål Barnetrinnet: 3 elever pr pc Ungdomstrinnet: 2 elever pr pc Ansatte: Alle pedagoger har egen bærbar pc. Andre ansatte som assistenter o.l. skal ha tilgang til pc. 3 elever pr pc har vært et måltall for skolene også i tidligere planer. For ungdomstrinnet er erfaringen at denne dekningsgraden er for knapp. Dersom et helt trinn skal bruke pc samtidig, f.eks. til trinnprøve, vil det legge beslag på samtlige elevpc-er ved skolen, og dersom noen få pc-er midlertidig er ute av drift, har en faktisk ikke tilstrekkelig mange maskiner til å kunne gjennomføre slike prøver. Det er nødvendig å ha noe utstyr tilgjengelig også for grupper på andre trinn, samt for enkeltelever med særlige behov og rettigheter. Måltallet for elev-pc-er angir maskiner som kan benyttes i alminnelig undervisning. Pc-er som er forbeholdt elever med særlige behov, eller som er satt av til dedikerte oppgaver, kommer i tillegg til dette måltallet Tiltak Supplering av elevpc-er slik at en oppnår målsetting om maskintetthet. Utskiftingsplan for IKT-utstyr i skolene. Etablering av gode rutiner for behovsvurdering, anskaffelse og oppsett av kommunalt eid IKT-utstyr som skal brukes av elever med særlige rettigheter eller behov. 2.2 Krav til maskinvare Det er generelt store forskjeller hvordan IKT-utstyr brukes i de laveste og øverste klassetrinnene. Redigering og bruk av tyngre mediefiler krever utstyr med mer datakraft og lokale lagringsmuligheter enn kontorprogramvare og bruk av nettbaserte læringsressurser. Det er også forskjell på behovene med hensyn til om maskinene skal være bærbare eller stasjonære. Stasjonært utstyr har vanligvis lavere kostnader enn bærbart utstyr i forhold til levetiden og ytelsen på utstyret. Det er også billigere og enklere å skifte ut perifert utstyr som tastaturer og skjermer dersom de går i stykker. Nettbrett er en type mobile enheter som er på vei inn i skoler og barnehager i Norge, og som har noen fordeler ved sin enkle betjening og beskjedne krav til plass. Disse fyller imidlertid ikke kravene som Arbeidsmiljøloven med forskrifter stiller til arbeidsverktøy som skal brukes fast/over tid, og kan dermed ikke uten videre erstatte stasjonære/bærbare pc-er. Nettbrett vil ha en kortere antatt levetid enn pc-er. Kilde: Forskrift om arbeid ved dataskjerm, Status Det brukes i dag i hovedsak én type stasjonær pc, og én type bærbar pc på skolene. På noen av skolene brukes det bærbart utstyr selv om maskinene er stasjonært plassert. Side 7 av 26

8 2.2.2 Mål Skolene har hensiktsmessig og alderstilpasset utstyr som gir den nødvendige ytelsen og mobiliteten der det trengs, og stabiliteten til stasjonært utstyr der det er mulig Tiltak Før innkjøp av nytt utstyr skal det foretas en kartlegging av hvordan utstyret er tenkt brukt og plassert, slik at en kan vurdere hva slags utstyr som er mest hensiktsmessig. Det bør velges stasjonært utstyr når det ikke foreligger et eksplisitt behov for at det skal være mobilt. Pc-er kjøpes inn med tanke på et 4-årig livsløp, og anskaffes med 4-årig garanti. 2.3 Annet IKT-utstyr Status Skolene har en rekke annet IKT-utstyr i bruk. Noe av dette vil typisk anskaffes av skolene selv, ettersom det har såpass lav innkjøpskostnad at samlet innkjøp ikke er hensiktsmessig. Dette gjelder bl.a. fotoapparater, video- og webkameraer, mikrofoner og annet multimediautstyr. Skrivere vil det være ønskelig å standardisere på, både for å få en best mulig driftssituasjon, og fordi anskaffelse gjennom kommunens innkjøpsavtaler typisk vil basere seg på noen standardmodeller. Elektroniske tavler er i dag i bruk på de fleste skoler, og er anskaffet av skolene selv. Det har til nå ikke vært noen sentralt forankret satsing på denne typen utstyr Mål Alle ansatte skal ha en hensiktsmessig og sikker tilgang til skrivere på sin arbeidsplass. Elever skal ha tilgang til utskrift på skriver i nærheten av sitt undervisningsrom. Skolene skal ha en funksjonell tilgang til elektroniske tavler, basert på den forpliktende satsing som skolene beskriver i sine lokale planer. Skolene bør ha minimum én elektronisk tavle pr 50 elever Tiltak Gjennomgang av skriveroppsett for skoleansatte i forbindelse med flytting av pedagoger fra Agderskolenett til administrativt nett (se pkt. 5.2 i denne planen). Det foretas en kartlegging av elevskrivere på skolene med tanke på utskifting og evt. supplering. Elevskrivere skal være plassert i rimelig nærhet til elevenes undervisningsrom. Kartlegging av skolenes behov for elektroniske tavler. Felles anskaffelse av slikt utstyr basert på skolens satsing og måltall, med en suksessiv oppbygging til ønsket tetthet. God kompetanse i bruken av utstyr og programvare er kritisk for å kunne gjøre seg god nytte av elektroniske tavler. Opplæring av lærere i bruk av elektroniske tavler må derfor være del av denne satsingen. (se pkt 4.6) Side 8 av 26

9 2.4 Gjennomføringsplan - pc-er og utstyr Når Hva Ansvar 2012 Utskifting av pc-er innkjøpt 2007 og Supplering av utstyr for elever med særlige behov eller rettigheter. Kartlegging av dekningsgrad/behov for annet IKT-utstyr, som skrivere og elektroniske tavler Utskifting av pc-er innkjøpt Supplering for å oppnå ønsket tetthet for ungdomstrinn. Supplering av utstyr for elever med særlige behov eller rettigheter. Utskifting/supplering av skrivere. Anskaffelse av elektroniske tavler Utskifting av pc-er innkjøpt Supplering av utstyr for elever med særlige behov eller rettigheter. Utskifting/supplering av skrivere. Anskaffelse av elektroniske tavler Utskifting av pc-er innkjøpt Supplering av utstyr for elever med særlige behov eller rettigheter. Utskifting/supplering av skrivere. Anskaffelse av elektroniske tavler. IKT-rådgiver skole IKT-rådgiver skole IKT-rådgiver skole IKT-rådgiver skole Side 9 av 26

10 3 Infrastruktur 3.1 Trådbundet nett Status Det kablede nettet på skolene er av blandet kvalitet. På de fleste skolene er det i bruk svitsjer plassert åpent i landskapet, ikke bare i avlåste koblingsskap Mål Skolene har en stabil og ryddig trådbundet infrastruktur, slik at det utgjør en robust ryggrad for den totale nettverksinfrastrukturen Tiltak Det foretas en gjennomgang og opprydding for å oppnå større grad av strukturert kabling. Dette vil være nødvendig for å sikre bedre stabilitet i nettet, og sikre nettverksutstyret mot uautorisert håndtering. 3.2 Trådløst nett Status Alle skolene bortsett fra Langemyr skole har i dag trådløst nett for maskiner i Agderskolen. Det oppleves som svært ustabilt på de fleste skoler, noe som i hovedsak skyldes at det er kraftig underdimensjonert med hensyn til tetthet på trådløse aksesspunkter. En del av utstyret som er i bruk er også av eldre type, og støtter ikke nyere og bedre teknologi Mål Alle skolene har tilgjengelig stabilt, trådløst nett for alle brukere med bærbart utstyr, både i Agderskolen og administrativt nett. Trådløst nett brukes som primær infrastruktur for bærbart utstyr Tiltak Det trådløse nettet på skolene rustes opp for å møte dagens og morgendagens behov med hensyn til ytelse og stabilitet. Det innebærer utskifting av nettverksutstyr til bedre kvalitet og nyere teknologi, samt fortetting av trådløse aksesspunkter. Nettverkssonene administrativt nett, elevnett og gjestenett distribueres ut på de aksesspunkter i undervisningsrom, fellesarealer og arbeidsrom som er aktuelle. 3.3 Gjennomføringsplan - infrastruktur Når Hva Ansvar 2012 Oppgradering av trådløse nett på ungdomsskolene samt de barneskoler som har høy bruk av trådløse nett. Utbygging til fulldekkende trådløse nett, ut fra skolenes bruksmønster og type utstyr. Gjennomgang og opprydding av kablede nett på skolene Videre utbygging/oppgradering av trådløse nett på de resterende skoler. Utbygging til fulldekkende trådløse nett, ut fra skolens bruksmønster og type utstyr. Løpende oppgaver for hele perioden Årlig evaluering av nettverksinfrastruktur og løsning og evt. supplering av utstyr ut fra behov og leveranse. Løpende vedlikehold og utskifting av nettverksutstyr. IKT-rådgiver skole i samarbeid med IKT Agder IKT-rådgiver skole i samarbeid med IKT Agder IKT-rådgiver skole i samarbeid med IKT Agder Side 10 av 26

11 4 Programvare og systemer 4.1 Læringsplattform Status Det ble i 2006 anskaffet felles læringsplattform (It s Learning) for skolene i Grimstad. Dette er et system som blant annet brukes for å strukturere lærestoff, gjøre tilgjengelig digitale læringsressurser, digital levering av oppgaver, nettbaserte tester m.v. Læringsplattformen er også et viktig redskap for et godt skole-hjem-samarbeid, ettersom den gir gode muligheter for foresatte til å følge med på elevenes aktiviteter og skolearbeid. Det har fram til nå vært store forskjeller mellom skolene i Grimstad med hensyn til hvor mye læringsplattformen har vært brukt i undervisningen. Noen skoler har ikke tatt læringsplattformen i bruk i det hele tatt, mens andre bruker det systematisk og kontinuerlig Mål En felles strategi for bruk av læringsplattformen, der alle skolene skal bruke systemet aktivt på alle trinn og overfor foresatte Tiltak Opplæring av skolenes IKT-koordinatorer med tanke på struktur og administrasjon av systemet. Forpliktende plan for bruk av læringsplattformen på den enkelte skole. Opplæring av skolenes ansatte. Videreføring av opplæringen i læringsplattformen på Foreldreskolen. 4.2 Administrative systemer Status Dagens systemer: Skoleadministrativt system (Extens). Systemet omfatter bl.a. elevregister, prøvegrupper til nasjonale prøver og eksamen, utskrift av vitnemål. Dette er et eldre system med høy brukerterskel, og brukes i hovedsak av skolesekretærer ved skolene. Signalene fra leverandøren er at dette systemet vil bli faset ut i løpet av de nærmeste årene. Nettbasert system for søknad om SFO-plass (IST SFO), håndtering av søknader og plasser. Systemet brukes av foresatte for å sende inn SFO-søknad, endre og si opp SFO-plass, samt av SFO-ledere for å håndtere søknader, plassere barn og planlegge bemanning i forhold til belegg. Systemet brukes også som grunnlag for fakturering av SFO-plasser. System for registrering og oppfølging av standardiserte tester og kartleggingsprøver (Vokal). Det brukes av lærere og skoleledere som verktøy for å se resultater og utfordringer på individ- og gruppenivå Mål Grimstad kommune tilbyr god tilgjengelighet for sine innbyggere med hensyn til elektroniske/nettbaserte tjenester. Kommunen har digitale systemer som effektiviserer og kvalitetssikrer arbeidet som utføres. Systemene har høy grad av brukervennlighet, og legger godt til rette for samhandling og dataflyt mellom systemer. Side 11 av 26

12 4.2.3 Tiltak Interkommunalt samarbeid (Grimstad/Arendal/Froland/IKT Agder) med sikte på forbedring og utvikling av systemene, basert på felles plattform. Dialog med leverandørene for å øke systemenes kvalitet og brukervennlighet. 4.3 Digitale læringsressurser/pedagogisk programvare Status Et utvalg av i hovedsak lokalt installert pedagogiske programmer. For noen av programmene er det felles kommunelisens, for andre er det skolelisenser for de skolene som bruker dem. Programmene distribueres til pc-ene gjennom IKT Agders system for programvaredistribusjon, men medfører noe arbeid og kostnader pr program som skal settes opp, og ved oppdatering av programmet. Lokalt installert programvare har også den svakheten framfor nettbasert programvare at den ikke kan nås av elever når de skal gjøre skolearbeid hjemme Mål Skolene har et felles og kvalitetssikret utvalg av digitale læringsressurser/pedagogisk programvare, fortrinnsvis nettbasert når det er mulig, tilpasset barnetrinn/ungdomstrinn Tiltak Årlig evaluering av skolenes tilfang av pedagogiske programmer og nettbaserte læringsressurser, for å sikre et oppdatert, kvalitetssikret utvalg som gir best mulig læringsutbytte. 4.4 IKT som hjelpemiddel for elever med særlige behov og rettigheter Status Kommunen har et begrenset tilfang av spesialpedagogisk programvare som kan brukes fritt i skolene. Noen skoler har kjøpt inn egen programvare i tillegg til de programmene som er kjøpt inn felles for skolene. Enkeltelever har i tillegg lisenser på spesialprogramvare gjennom NAV, disse programmene er lagt inn på de aktuelle elevenes hjelpemiddelmaskiner. Fra og med sommeren 2010 falt ordningen med støtte fra NAV til hjelpemiddelmaskiner bort, og det er kommunen som har ansvaret for å holde utstyr for elever med særlige rettigheter etter Opplæringsloven 5-1. (Se også pkt. 2 i denne planen ang. IKT-utstyr) Mål Grimstad kommune skal tilby kvalitetssikrede og hensiktsmessige digitale hjelpemidler til de elevene som har særlige behov, og der det er dokumentert gjennom PP-tjenestens utredning av eleven at det foreligger rett til utstyr som pc eller programvare. Kommunen skal her holde seg til gratisprinsippet, jfr. Opplæringsloven 2-15, på en slik måte at elevens tilbud ikke fordrer at hjemmet stiller med utstyr eller midler Tiltak Årlig evaluering av skolenes tilfang av spesialpedagogisk programvare. Faglig samarbeid mellom IKTrådgiver skole/ikt-koordinatorer og PP-tjeneste/spes.ped-koordinatorer, slik at programvare som kjøpes inn kan kvalitetssikres både teknisk og faglig. Side 12 av 26

13 4.5 Skolenes hjemmesider Status Grimstad kommunes ledelse vedtok i 2010 samme plattform skal benyttes for alle kommunale virksomheter, slik at en oppnår lik teknisk løsning og dermed kan utvikle felles nettbaserte tjenester basert på denne løsningen. Fra ca. nyttår 2011 var Grimstad ungdomsskole klar med ny hjemmeside på samme løsning som kommunens sentrale sider. I løpet av høsten 2011 har skolene arbeidet med utvikling av nye hjemmesider på denne plattformen, og fra og med nyttår 2012 er de nye skolesidene i produksjon Mål Alle skolene har oversiktlige, kvalitetssikrede og informative nettsider basert på samme løsning som kommunen for øvrig. Videre utvikling av nettbaserte tjenester for kommunens virksomheter er basert på felles publiseringsløsning, og samhandler med kommunens fagsystemer Tiltak Videre utvikling av skolenes nettsider. Lokale nettredaktører med tydelig ansvar. Opplæring, oppfølging og forpliktelse. Forankring hos lokal ledelse. Side 13 av 26

14 4.6 Gjennomføringsplan - programvare og systemer Når Hva Ansvar 2012 Alle skoler legger en forpliktende plan for bruk av læringsplattform. Foreldreskolens tilbud til foresatte om opplæring videreføres Tilbud om opplæring i bruk av læringsplattform for ansatte Evaluering av eksisterende løsning av skoleadministrativt system og integrasjoner, med tanke på forbedring og evt. utskifting av systemer og leveranser Etablering av arbeidsgruppe for evaluering av pedagogisk og spesialpedagogisk programvare Samlinger og enhetsvis veiledning av nettredaktører for videre utvikling av hjemmesider 2013 Videre arbeid med evaluering/utvikling av skoleadministrativt system. Implementering av fullverdige identitetsløsninger for nettbaserte tjenester for foresatte, som SFO-søknad og nettportal for foresatte i skolen Enhetsleder /enhetsleder /Forvaltningsgruppe oppvekst Portalansvarlig i Grimstad kommune i samarbeid med /Forvaltningsgruppe oppvekst /Forvaltningsgruppe oppvekst 2014 Tilbud om opplæring i bruk av elektronisk tavle i samarbeid med IKTkoordinatorer ved skolene Løpende oppgaver for hele perioden Evaluering og videreutvikling av skolenes planer for bruk av læringsplattform, pedagogisk programvare og utstyr Innholdsrevisjon og videre utvikling av skolenes hjemmesider Enhetsleder Enhetsleder Videreføring av opplæringstilbud for ansatte og foresatte i bruk av læringsplattform Evaluering og videreutvikling av skoleadministrativt system, nettbaserte tjenester og integrasjoner med andre systemer. Evaluering av pedagogisk og spesialpedagogisk programvare, supplering og evt. utskifting av løsninger. Opplæring og oppfølging av skolenes nettredaktører /enhetsleder /Forvaltningsgruppe oppvekst i samarbeid med IKTkoordinatorer ved skolene og PPT Portalansvarlig i Grimstad kommune i samarbeid med Side 14 av 26

15 5 Underliggende strukturer 5.1 Feide Feide er Kunnskapsdepartementets valgte løsning for sikker identifisering i utdanningssektoren. Basert på kommunens opplysninger om elever og ansatte i skolen lages en elektronisk identitet - en Feide-identitet. Denne identiteten kan elever og ansatte bruke til å legitimere seg overfor ulike digitale tjenester, nettsteder, portaler, bibliotek og andre tjenester som er beregnet for utdanningssektoren. Feide-identiteten muliggjør samtidig økt kvalitet på tjenester gjennom personifisering av tjenestene; for eksempel vil en tjeneste som tilbyr matematikkoppgaver, kunne huske progresjonen til en bruker fra tidligere besøk. (Kilde: Status Det ble våren 2011 igangsatt arbeid med et felles Feide-prosjekt for Grimstad kommune, Froland kommune og Arendal kommune. Dette er prioritert som et fellesprosjekt for Mål Feide er ferdig implementert for skolene i Grimstad til nyttår Tiltak Opprydding i egen identitetsforvaltning, datavask av systemer med personopplysninger. Ressurser til å drive prosjektet både interkommunalt og lokalt, og til de systemkostnader som er nødvendige for Feide-løsningen. Flytting av skoleansatte til administrativt nett (se pkt. 5.2 i denne IKT-planen) bør være foretatt i forkant av Feide-implementeringen. 5.2 Logisk plassering av brukere Status Alle ansatte i Grimstad kommune er plassert i administrativt nett, i tillegg har en del brukere en brukerkonto også i sensitivt nett (helse). Unntaket er skoleansatte, der de fleste lærere er plassert i samme logiske og fysiske nett som skoleelevene; Agderskolen. Dette medfører en rekke praktiske og sikkerhetsmessige problemer. Grimstad er den eneste kommunen i vårt kommunesamarbeid som har denne løsningen, ettersom Arendal kommune flyttet alle sine pedagoger fra Agderskolens nett til administrativt nett i løpet av skoleåret 2010/11, og Froland ikke har hatt sine pedagoger plassert i Agderskolen i det hele tatt. Planlegging av flytting av skoleansatte i Grimstad fra Agderskolenettet til administrativt nett er påbegynt sammen med IKT Agder Mål Alle skoleansatte er på samme nett som kommunens øvrige ansatte i løpet av Tiltak Utredning av konsekvenser. Kartlegging av infrastruktur og skrivere. Opprusting av infrastruktur (se pkt. 3 i denne IKT-planen) slik at de skoleansatte kan nå administrativt nett trådløst fra undervisningsrom, arbeidsrom og fellesarealer på skolen. Flytting av skoleansatte fra Agderskolen til administrativt nett i løpet av Side 15 av 26

16 5.3 Gjennomføringsplan - underliggende strukturer Når Hva Ansvar 2012 Flytting av skoleansatte fra Agderskolenett til administrativt nett. Supplering av evt. utstyr som trengs i forbindelse med flyttingen (skrivere m.m.) Opprydding av personopplysninger i personregistre Anskaffelse og implementasjon av Feideløsning i samarbeid med IKT Agder /HR Interkommunal prosjektgruppe for Feide i samarbeid med IKT Agder 2013 Etablering av rutiner for vedlikehold av personopplysninger /HR Løpende oppgaver for hele perioden Opplæring/oppfølging av merkantilt personell ved skolene Opplæring/oppfølging av IKT-koordinatorer i forhold til brukerhåndtering i Feide Side 16 av 26

17 6 Kompetanse 6.1 Skoleledernes kompetanse og ansvar Status Det er store forskjeller mellom skolene med hensyn til satsing på IKT i skolen, noe som ikke ser ut til å være knyttet bare til trinn eller utstyrssituasjon ved skolene. Forskjellene gir seg utslag blant annet i skoleleders rolle i forhold til initiering, motivasjon, oppfølging av IKT-baserte arbeidsmåter, og i hvilken grad satsing på digitale verktøy i undervisningen er forankret hos skolens ledelse Mål Skolelederne i Grimstad har god pedagogisk IKT-kompetanse, legger godt til rette for bruk av digitale verktøy i undervisningen på sin skole, og medvirker aktivt til en skolekultur som gir muligheter for utvikling av en digitalt kompetent skole Tiltak Skolene gjennomfører den interne undersøkelsen Skolementor hvert år, som grunnlag for skolens og kommunens strategi og utviklingsarbeid for IKT i skolen. Interne og eksterne kurs og samlinger for skolelederne med fokus på utvikling av digital kompetanse i skolen, jfr. Kommunal plan for kompetanseutvikling 2011 og 2012, for Grimstadskolen. 6.2 Pedagogisk IKT-kompetanse hos lærerne Med pedagogisk IKT-kompetanse menes den kompetansen som trengs for å kunne planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning der bruk av digitale verktøy er godt integrert. Det handler om å kunne vurdere når og hvordan bruk av digitale verktøy er hensiktsmessig og når det ikke er det. Pedagogisk IKT-kompetanse er dermed noe annet enn den enkeltes tekniske IKT-kompetanse og egen bruk av digitale verktøy Status Det er store forskjeller på den pedagogiske IKT-kompetansen hos lærerne både mellom skolene og internt ved den enkelte skole. Bruk av IKT i undervisningen har dermed lett for å bli personavhengig, og framstår på mange skoler som lite integrert i den vanlige undervisningen. Det er imidlertid viktig å se at det også er noen skoler i Grimstad som er kommet lenger og der lærerne har en klarere forpliktelse i forhold til å bruke digitale verktøy i sin undervisning Mål Skolene har digitalt kompetente lærere, som er trygge brukere av IKT-verktøy og digitale læringsressurser. Lærerne i Grimstadskolen har god pedagogisk IKT-kompetanse, og integrerer bruk av digitale verktøy godt i sin undervisning Tiltak Internopplæring på skolene, felles samlinger og kurs for faglærere. Plan- og utviklingsarbeid ved den enkelte skole som forplikter og følger opp lærerne på en god måte. Side 17 av 26

18 6.3 IKT-koordinatorer på skolene Status Skolene har funksjonsstillinger for IKT-koordinatorer, tidligere kalt IKT-ansvarlige. Dette er pedagogisk personale som i tillegg til undervisningsoppgaver har en tidsressurs avsatt til denne funksjonen. Oppgaver som ligger til denne funksjonen er å gi kolleger hjelp til bruk av IKT-utstyr og programvare i undervisning og eget arbeid, feilmelding til IKT Agder ved problemer med nettverk og utstyr, samt opplæring og lokalt utviklingsarbeid knyttet til bruk av digitale verktøy. Fra nyttår 2011 ble kommunens Agderskole-avtale med IKT Agder utvidet til såkalt full support, noe som innebærer mindre teknisk arbeid for IKT-koordinatorene enn tidligere mht feilsøking og vedlikehold av utstyr, noe som fortrinnsvis bør frigi mer tid til IKT-pedagogisk arbeid og koordinering av skolens IKTressurser Mål Skolene har motiverte og kompetente IKT-koordinatorer som kan bidra til god og pedagogisk bruk av digitale verktøy på sin skole Tiltak Felles funksjonsbeskrivelse for IKT-koordinatorer ved skolene. Tilstrekkelige tidsressurser ut fra felles nøkkel. Opplæring og oppfølging i forhold til pålagte oppgaver. Jevnlige møter mellom: IKT-koordinator og skolens ledelse IKT-koordinatorene ved alle skolene og representanter for IKT Agder sin skolesupport IKT-koordinatorer og IKT-rådgiver for skolene 6.4 Skolesekretærer Status Oppgaver knyttet til IKT-baserte systemer: Skoleadministrativt system PAS (Udir): Nasjonale prøver, IKT-basert eksamen Mål Skolesekretærene er kompetente brukere av skolenes administrative systemer Tiltak Opplæring og oppfølging. Lokale samlinger for skolesekretærene i forbindelse med årlige/halvårlige rutiner i skoleadministrativt system. Utarbeiding av felles årshjul for skolesekretærer. 6.5 SFO-ledere Status SFO-lederne tok våren 2011 i bruk nytt nettbasert administrativt system for SFO-plasser, IST SFO, for å håndtere søknader om SFO-plasser og administrere eksisterende/framtidige plasser i SFO Mål Side 18 av 26

19 SFO-lederne er trygge og kompetente brukere av sitt fagsystem, slik at både de og foresatte opplever at håndteringen av SFO-søknader og administrasjon av plasser foregår på en effektiv og kvalitetsmessig god måte Tiltak Videre opplæring og oppfølging av SFO-lederne, lokalt og i samarbeid med våre nabokommuner som har samme system (Froland og Arendal). Innarbeiding av gode rutiner på den enkelte skole/sfo. Tydelig ansvarsfordeling mellom rektor, SFOleder og sentralt ansatte som håndterer fagsystemet. 6.6 Gjennomføringsplan - kompetanse Når Hva Ansvar 2012 Alle skoler skal ha planer som legger forpliktende føringer for bruk av digitale verktøy i fagene Felles instruks for IKT-koordinatorer ved skolene Tidsressurser til IKT-koordinatorer ut fra felles nøkkel Utarbeiding av årshjul for skolesekretærer og SFO-ledere: Samlinger og oppgaver knyttet til administrative systemer 2013 Evaluering av IKT-koordinatorers arbeidsoppgaver og kompetansebehov 2014 Kartlegging av kompetanseområder som bør prioriteres i Grimstad kommunes kompetanseplan Løpende oppgaver for hele perioden Årlig gjennomføring av undersøkelsen Skolementor Interne og eksterne kurs og samlinger for skoleledere og lærere rettet mot utvikling av digital kompetanse Lokale samlinger og kurs for IKT-koordinatorer ved skolene Intern opplæring i digitale verktøy på den enkelte skole Jevnlige møter mellom IKT-koordinator ved skolen og enhetsleder Jevnlige møter for gruppa av IKT-koordinatorer, og IKT Agder Oppfølging og opplæring av skolesekretærer og SFO-ledere Enhetsleder Enhetsleder i samarbeid med skolefaglig rådgiver Enhetsleder VUT/enhetsleder IKT-koordinator ved skolen Enhetsleder Side 19 av 26

20 7 Personvern og sikkerhet i barnehager og skoler 7.1 Håndtering av personinformasjon Skoler og barnehager håndterer store mengder personinformasjon, både om elever, barnehagebarn, foresatte og ansatte. Mye av informasjonen er konfidensiell, og en hel del vil kunne klassifiseres som sensitiv informasjon. Lovverket stiller strenge krav til behandling av sensitive personopplysninger, med tanke på at slik informasjon ikke må komme på avveie verken på grunn av menneskelige feil, tekniske feil eller svakheter ved systemoppsett. Grunnleggende prinsipper i utformingen av sikkerhetsstrategi vil være kartlegging og klassifisering av informasjonstyper samt gode internkontrollrutiner som kan fange opp potensielle sikkerhetsbrudd før systemendringer implementeres. Dokumenterte og gode rutiner for håndtering av personinformasjon er også et krav for å bli Feidegodkjent kommune (se kap. 5.1 i denne planen). Aktuelt lovverk, retningslinjer og veiledere på dette området er: Lov om behandling av personopplysninger (Personopplysningsloven) Forskrift om behandling av personopplysninger (personopplysningsforskriften) Sikkerhetsbestemmelsene i personopplysningsforskriften Senter for IKT i utdanningen: Sikker håndtering av personopplysninger i skolen Senter for IKT i utdanningen: ABC i personvern for skoler og skoleeiere Datatilsynet: Veileder i sikkerhetsarkitektur. For virksomheter som behandler personopplysninger og sensitive personopplysninger Status Skoler og barnehager i Grimstad mangler systemer og rutiner som fullt ut innfrir lovens krav til håndtering av sensitiv personinformasjon. Det eksisterer ulike rutiner rundt forståelse og praktisering av taushetsplikt Mål De ansatte i oppvekstsektoren har kvalitetssikrede systemer som tar hensyn til de krav til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet som gjør seg gjeldende for de enkelte typer informasjon. Sektoren har felles rutiner og retningslinjer for sikker håndtering av personinformasjon. De ansatte er kjent med rutinene, og vet hvordan de skal utføre sine oppgaver Tiltak Kartlegging og klassifisering av personinformasjon som håndteres. Anskaffelse og oppsett av systemer som innfrir de kravene som lov og forskrifter stiller til behandling av personopplysninger, inkludert sensitiv personinformasjon. Utarbeidelse av rutiner og retningslinjer for barnehager og Side 20 av 26

Digitale verktøy i barnehage og skole IKT-plan 2014-2017

Digitale verktøy i barnehage og skole IKT-plan 2014-2017 Digitale verktøy i barnehage og skole IKT-plan 2014-2017 Revidert plan Vedtatt i kommunestyret 8. desember 2014 Innhold 1 Innledning 4 1.1 Kunnskapsløftet 4 1.2 Kommuneplan for Grimstad kommune 2011-2023

Detaljer

Vil du være med så heng på! Barnehagen som digital arena

Vil du være med så heng på! Barnehagen som digital arena Vil du være med så heng på! Barnehagen som digital arena Skolen i digital utvikling Skolelederkonferansen på Lillestrøm 6. desember 2007 Nina Bølgan Førskolelærerutdanningen Avdeling for lærerutdanning

Detaljer

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019

IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 Innledning Skoleeier Skolens ledelse Skolens ansatte Elever Foresatte verktøy fremme informasjon og kommunikasjon verktøy fremme læring og effektivitet

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE

HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE 2006-2008 1 HANDLINGSPLAN FOR DIGITAL KOMPETANSE 2006-2008 FOR SKOLENE I RØYKEN KOMMUNE Innledning De nye læreplanene, som trer i kraft

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016

Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Strategi for pedagogisk bruk av IKT i Telemark fylkeskommune 2014-2016 Innledning I læreplanverket for Kunnskapsløftet er digitale ferdigheter definert som en grunnleggende ferdighet, på lik linje med

Detaljer

Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen

Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen 2017-2020 Stavanger kommune Oppvekst og levekår 2016 Innhold Kompetanse for et digitalt samfunn 2 Om pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen 3 Mål for IKT-strategien

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere. Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering av elever og lærere Løsningen er Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) Senter for IKT i utdanningen har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017

IKT-strategisk plan for. Lilleaker skole. for perioden 2015-2017 IKT-strategisk plan for Lilleaker skole for perioden 2015-2017 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innholdsfortegnelse... 2 2 Innledning... 3 2.1 Om strategiprosessen og dokumentet... 3 3 Situasjonsbeskrivelse...

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

IT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I VENNESLA

IT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I VENNESLA IT-PLAN FOR GRUNNSKOLEN I VENNESLA 2011 2014 : Elever og ansatte i grunnskolen i Vennesla kommune skal være aktive brukere av digitale verktøy, digitale kommunikasjonsformer og digitale læringsressurser.

Detaljer

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018

Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Strategisk plan for den digitale Larviksskolen. Aktiviteter i planperioden 2015 2018 Visjon: Sm@rt digital skolehverdag Hovedmål: Økt læring med digitale verktøy Elever Elever skal daglig bruke digitale

Detaljer

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet)

Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren. De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) Kunnskapsdepartementet ønsker en sikker identifisering i utdanningssektoren De har valgt Feide (Felles elektronisk identitet) UNINETT ABC har et ansvar for innføring av Feide i grunnopplæringa Hva er Feide?

Detaljer

IKT - Strategiplan for. Grorud skole

IKT - Strategiplan for. Grorud skole IKT - plan for Grorud skole IKT-ABC 2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE IKT-strategiplan for...1 Grorud skole...1 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Innledning...3 3 Situasjonsbeskrivelse...4 4 Kritiske suksessfaktorer...5

Detaljer

7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7 Økonomiske og administrative konsekvenser Innhold 7 ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE KONSEKVENSER 1 7.1 Generelt om samfunnsøkonomiske konsekvenser av utdanning 2 7.2 Revisjon av læreplaner for fag 2 7.2.1 Videreutvikling og endringer i læreplaner

Detaljer

IKT-ABC. En ledelsesstrategi for digital kompetanse

IKT-ABC. En ledelsesstrategi for digital kompetanse IKT-ABC En ledelsesstrategi for digital kompetanse Hans Olav Hellem, Prosjektleder IKT-ABC, ITU/MAKING WAVES Vibeke Kløvstad, Faglig ansvarlig IKT-ABC, ITU 1 Oversikt I. Bakgrunn og mål II. Veiledningsmaterialet

Detaljer

Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008

Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008 Vedlegg Plan for digital kompetanse i bergensskolen 2005-2008 Innhold 1. Innledning 2. Status og utfordringer 3. Visjon og målsettinger 4. Satsingsområder og tiltak 5. Økonomi/ansvarsfordeling 6. Vurdering

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen

NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen estrategi for perioden 2011-2014 Vedtatt av kommunestyret, sak 95/10, 18.11.2010. 24.11.2010 1 Innledning... 3 2 Rammebetingelser og nasjonale føringer... 3 3 Notodden kommunes

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

Digitale kompetanse et begrep i endring

Digitale kompetanse et begrep i endring Digitale kompetanse et begrep i endring Forelesning for Masterstudiet i IKT-støttet læring, høst 2016 Seksjon for digital kompetanse Tonje Hilde Giæver og Monica Johannesen Oversikt Digital kompetanse

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Krav fra oppvekstsektoren. Trondheimsmanifestet 2011

Krav fra oppvekstsektoren. Trondheimsmanifestet 2011 Krav fra oppvekstsektoren Trondheimsmanifestet 2011 Vil ditt parti arbeide for å øke lærertettheten i ordinær undervisning slik at intensjonen i Soria Moria 2- erklæringen oppfylles? Soria-Moria II anslår

Detaljer

1. Innledning og bakgrunn...3. 2. Prosessen frem mot den endelige planen...3. 3. Mandat...4. 4. Sentrale føringer...4. 5. Begrepsavklaringer:...

1. Innledning og bakgrunn...3. 2. Prosessen frem mot den endelige planen...3. 3. Mandat...4. 4. Sentrale føringer...4. 5. Begrepsavklaringer:... Innholdsfortegnelse 1. Innledning og bakgrunn...3 2. Prosessen frem mot den endelige planen...3 3. Mandat...4 4. Sentrale føringer...4 5. Begrepsavklaringer:...5 5.1 Informasjons og kommunikasjonsteknologi

Detaljer

SEKTORPLAN FOR OPPVEKST

SEKTORPLAN FOR OPPVEKST SEKTORPLAN FOR OPPVEKST Visjon: Hoved: God oppvekst felles ansvar Sektorens hoved er å skape et godt oppvekstmiljø hvor barn og unge får muligheter til å utvikle sine evner. I nært samarbeid med foreldre

Detaljer

Godeset skole KVALITETSPLAN

Godeset skole KVALITETSPLAN Godeset skole KVALITETSPLAN 2011-2015 1 ! Innledning Godeset skole har våren 2010 utarbeidet denne kvalitetsplanen. Planen skal være et forpliktende dokument, og et styringsredskap for skolens driftsstyre,

Detaljer

Feide Nøkkel til den digitale skolen

Feide Nøkkel til den digitale skolen Feide Nøkkel til den digitale skolen Narvik, 2008-04-24 Snorre Løvås www.uninettabc.no Digitale tjenester. 2 Digitale tjenester krever pålogging 3 Hva vi ser Større tilfang av tjenester Tjenester til ansatte,

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 12.2.2014 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? NIFU rapport 20/2013 2 Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Nettbasert skoleadministrasjon. 1 Visma FLYT Skole

Nettbasert skoleadministrasjon. 1 Visma FLYT Skole Visma FLYT Skole Nettbasert skoleadministrasjon 1 Visma FLYT Skole Visma FLYT Skole De gode grunnene: Effektiviserer administrasjonen av norske skoler Lar lærerne bruke mer tid på undervisning Sørger for

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 01.10.2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur 01.10.2015 Namsos kommune Oppvekstsjefen i Namsos Saksmappe: 2015/7443-1 Saksbehandler: Knut H. Storeide Saksframlegg Prøveprosjekt med nettbrett i skolen Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Detaljer

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen

Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12. Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Frogn kommune Rådmannsgruppen Notat Dato 05.08.2015 Vår ref. 14/03829-12 Til Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur, Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen Fra Saksbehandler Rådmannen Kari Veidahl

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

IKT I SKOLEN. Sande kommunes pedagogiske handlingsplan for IKT-arbeidet i skolen 2011-2013

IKT I SKOLEN. Sande kommunes pedagogiske handlingsplan for IKT-arbeidet i skolen 2011-2013 IKT I SKOLEN Sande kommunes pedagogiske handlingsplan for IKT-arbeidet i skolen 2011-2013 Utarbeidet av IKT-rådgiver i Sande kommune i samarbeid med oppvekstsjef Anne Margrethe Lindseth og rektorene Knut

Detaljer

DIGITAL KOMPETANSEPLAN

DIGITAL KOMPETANSEPLAN DIGITAL KOMPETANSEPLAN Vedtatt 08.01.2009 1 1. HVEM OMHANDLER PLANEN 1.1 Planen omhandler alle som har sin arbeidsplass på Vikhammeråsen grendaskole; lærere, førstesekretær, SFO-personale og elevene, samt

Detaljer

-skole fra A til Å! 1

-skole fra A til Å! 1 1 -skole fra A til Å! E-skole fra A til Å! Raumyr E-skole fra A til Å skal i løpet av de neste 3 årene fremstå som en skole der elektronisk teknologi naturlig fremmer læring, motiverer elever til egeninnsats

Detaljer

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh

Vedlagt følger administrasjonens saksutredning og protokoll fra møte 8. januar i Hoveduvalget for utdanning. Mvh file:///h /Konvertering%20til%20pdf/200607592_Vestfold1.htm Fra: Per Arild Nord [perno@vfk.no] Sendt: 15. januar 2007 14:32 Til: Postmottak KD Emne: Høring - forslag vedr. lovfesting av skoleeieres ansvar

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene

Detaljer

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning

Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD. Etablert 1.jan. Tromsø VIRKEOMRÅDE. Oslo. Sammenslåing av kompetansemiljø. Barnehagelærerutdanning Etablert 1.jan 2010 Utviklingsorientert forvaltningsorgan under KD Sammenslåing av kompetansemiljø Tromsø VIRKEOMRÅDE Barnehage Grunnskole VGS Lærerutdanning Barnehagelærerutdanning Oslo Etablert 1.jan

Detaljer

Ola Berge Skolen i digital utvikling 2016

Ola Berge Skolen i digital utvikling 2016 Ola Berge Skolen i digital utvikling 2016 Like vilkår for IKT-bruk i skolen? Funn fra undersøkelsen Monitor skole 2016 Monitor skoleleder Om Monitor-undersøkelsene Bakgrunn for innretning på 2016- undersøkelsen

Detaljer

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering

IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering Erfaringer med bruk av fri programvare Brukbarhet Driftsøkonomi IT i skolen Den Norske Dataforening Ålesund 25. oktober 2005 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering La oss rydde en ting unna Høsten

Detaljer

Monica Hartviksdatter Jenssen Rådgiver.

Monica Hartviksdatter Jenssen Rådgiver. Monica Hartviksdatter Jenssen Rådgiver Monica.jenssen@iktsenteret.no Muligheter og utfordringer med digitale verktøy i barnehagen Nasjonalt kunnskapssenter BARNEHAGEN VI SKAL BIDRA TIL Økt profesjonsfaglig

Detaljer

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger

Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Senter for IKT i utdanningen: Analyse, løsninger og anbefalinger Forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet Skolelederkonferansen 2012 Etablert 1. januar 2010 Sammenslåing av flere kompetansemiljø

Detaljer

The Ballast of the School Organization for pedagogical use of ICT

The Ballast of the School Organization for pedagogical use of ICT The Ballast of the School Organization for pedagogical use of ICT Leikny Øgrim + Bård Ketil Engen, Tonje Hilde Giæver og Monica Johannsen Høgskolen i Oslo BALLAST l Bruk Av ikt fra Lærerutdanning til Læring

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE

STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/ DRAMMEN KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN GRUNNSKOLEN I DRAMMEN

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/ DRAMMEN KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN GRUNNSKOLEN I DRAMMEN Notat Til : Partssammensatt samarbeidsutvalg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/1429-1 430 DRAMMEN 26.04.2006 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN 2006 - GRUNNSKOLEN I DRAMMEN Kompetanseutviklingsplanen

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Saksbehandler: Håkon Bjørø Saksnr.: 16/

Saksbehandler: Håkon Bjørø Saksnr.: 16/ Innføring av nettbrett og PC i Ås-skolen Saksbehandler: Håkon Bjørø Saksnr.: 16/02921-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Ungdomsrådet 02.11.2016 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 01.11.2016 Formannskap

Detaljer

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen

Sigdal kommune. Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Sigdal kommune Lokal IKT plan for utvikling av digitale ferdigheter for elevene i Sigdalskolen Prestfoss 22.6 2009 Revidert 14.6.2011 I Kunnskapsløftet er det å kunne bruke digitale verktøy en av de fem

Detaljer

Notat. Svar på spørsmål fra spørrerunde i UOL 11.juni vedr. IKT-satsingen og infrastrukturen i Askøyskolen.

Notat. Svar på spørsmål fra spørrerunde i UOL 11.juni vedr. IKT-satsingen og infrastrukturen i Askøyskolen. Skole 16.09.2014 Sak nr. 2013/4388-6 Notat Til: Fra: Utvalg for oppvekst og levekår Serine Ødejord Svar på spørsmål fra spørrerunde i UOL 11.juni vedr. IKT-satsingen og infrastrukturen i Askøyskolen. Fra

Detaljer

Kompetanseutvikling i grunnopplæringen styres av Kunnskapsdepartementet.

Kompetanseutvikling i grunnopplæringen styres av Kunnskapsdepartementet. Dato: 29. juni 2010 Byrådssak 1279/10 Byrådet Kompetanse for utvikling - tiltaksplan for 2010/2011 LAAA SARK-2237-200900363-105 Hva saken gjelder: Kompetanseutvikling i grunnopplæringen styres av Kunnskapsdepartementet.

Detaljer

Saksframlegg. FORSKRIFT - IKT REGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 10/20242

Saksframlegg. FORSKRIFT - IKT REGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 10/20242 Saksframlegg FORSKRIFT - IKT REGLEMENT FOR GRUNNSKOLEN I TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 10/20242 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar IKT- reglement for grunnskole

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Strategisk IKT-ledelse. Harald Torbjørnsen 19.11.2015

Strategisk IKT-ledelse. Harald Torbjørnsen 19.11.2015 Strategisk IKT-ledelse Harald Torbjørnsen 19.11.2015 Et bilde av IKT innføringen i norsk skole hvorfor «virker det ikke» finn to feil! Problemet er at vi forsøker å bruke IKT for å forbedre en 200+ år

Detaljer

Digitale læremidler - utforsking og vurdering. 30. september 2012 Håkon Swensen

Digitale læremidler - utforsking og vurdering. 30. september 2012 Håkon Swensen Digitale læremidler - utforsking og vurdering 30. september 2012 Håkon Swensen 31.10.2012 Plan for dagen Digitale læringsressurser Studieplan og arbeidskrav Begreper og definisjoner Om digitale læringsressurser

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no

www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no www.iktplan.no erik.westrum@iktsenteret.no linda.veronika.moen@iktsenteret.no heidi.odegaard.dolbakken@iktsenteret.no Hva skal elever lære? Fra plan til praksis, hvordan? Hvordan jobbe systematisk? Supporten:

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen

Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen Kommunal tiltaksplan for kompetanseutvikling i skolen 2014 og 2015 Innhold 1 Innledning 3 1.1 Om etter- og videreutdanning og kommunale mål og føringer 3 2 Matematikk 5 2.1 Etterutdanning i matematikk

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 DEL 1: PEDAGOGISK DEL INNLEDNING Bakgrunn Skolesjefen oppnevnte i november 1996 et utvalg som skulle

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål)

Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Påstander i Ståstedsanalysen (bokmål) Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer elevene hva som skal

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

Virksomhetsplan. Ringebu skole

Virksomhetsplan. Ringebu skole Virksomhetsplan Ringebu skole Dette kjennetegner Ringebu skole Elevene Opplever trygghet, struktur, grenser og arbeidsro. Er motiverte Har lyst til å lære og opplever mestring. Personalet er tydelige er

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen

1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen Påstander i ståstedsanalysen for skoler (bokmål) Tema og påstander i fase 2 i ståstedsanalysen. ARTIKKEL SIST ENDRET: 08.03.2016 Hovedtema: Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Kvalitetssikring av feideforvaltningen. Senter for IKT i Utdanningen 24.April 2013 Harald Torbjørnsen

Kvalitetssikring av feideforvaltningen. Senter for IKT i Utdanningen 24.April 2013 Harald Torbjørnsen Kvalitetssikring av feideforvaltningen Senter for IKT i Utdanningen 24.April 2013 Harald Torbjørnsen 3 Hva er målet? Hva må ligge til grunn? Stabil drift Kompetanse til å bruke Kompetanse på pedagogisk

Detaljer

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Fagenhet IKT Fokusområder 2012 Optimalisering Endring Visjon 2012: Bedre brukeropplevelser Support Drift AD og tjenester i elev-/adm.nettverket

Detaljer

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn

Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Regler og informasjon til foresatte om bruk av datautstyr for 1.-3. trinn Med hjemmel i IKT-reglement for grunnskolene i Notodden kommune. I følge Kunnskapsløftet er det et mål at elevene etter 2. trinn

Detaljer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer

Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer Lek og læring med digitale verktøy i barnehagene i Lillehammer MÅL: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: A20 Arkivsaksnr: 2010/5948-6 Saksbehandler: Anne-Trine Hagfors Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst Trafikkopplæring ved ungdomsskolene

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

KVALITETSMELDING SKOLE 2013

KVALITETSMELDING SKOLE 2013 KVALITETSMELDING SKOLE 2013 Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 13.11.2013 Kommunestyret 12.12.2013 Saksbehandler: Lisbeth Marie Aasebø Arkivsaknr.: 2013/6056-5 RÅDMANNENS

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN

KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN Sigdal kommune Skolesjef KOMPETANSEUTVIKLING I SIGDALSKOLEN 2016-17 Vedtatt i Hovedutvalg for oppvekst og kultur (dato) 1. Føringer for kompetanseutvikling i skolen Følgende dokumenter legger føringer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ A20 Jan Samuelsen

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ A20 Jan Samuelsen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/00250 431 A20 Jan Samuelsen UTVIKLINGSMÅL FOR SKOLEN I MODUM RÅDMANNENS FORSLAG: Følgende utviklingsmål danner grunnlaget for drøftinger om

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

Læringsmål i digitale ferdigheter

Læringsmål i digitale ferdigheter Læringsmål i digitale ferdigheter Eksempel på lokal læreplan i digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet FAKTA OM LÆRINGSMÅLENE Læringsmålene er eksempler på lokale læreplaner i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Hovedbudskap Mange elever, som lærer raskere og mer enn andre, får ikke nok utfordringer i skolen

Hovedbudskap Mange elever, som lærer raskere og mer enn andre, får ikke nok utfordringer i skolen Hovedbudskap Mange elever, som lærer raskere og mer enn andre, får ikke nok utfordringer i skolen. Skolen har et langt større handlingsrom enn det den i dag benytter for å imøtekomme elever med stort læringspotensial.

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

Vedtatt i styret i Fosen Regionråd,

Vedtatt i styret i Fosen Regionråd, Vedtatt i styret i Fosen Regionråd, 15.12.08 1 Målsetting med rammeplanen... 3 2 Bakgrunn... 3 2.1 Definisjoner... 3 2.1.1 Fosen Regionråd:... 3 2.1.2 Oppvekstforum Fosen:... 3 2.1.3 Ungt Entreprenørskap:...

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Vedtatt i driftsstyret den 12.4.2016 DS-038/16 Side 1 Innhold FORORD... 3 1. RAPPORTERING FOR 2015... 4 2. STRATEGISK PLAN

Detaljer