IKT i oppvekst IKT-plan

Transkript

1 IKT i oppvekst IKT-plan Utkast mars 2012

2 Innhold 1 Innledning Kunnskapsløftet Kommuneplan for Grimstad kommune St.meld. nr. 30 ( ), Kultur for læring Program for digital kompetanse St.meld. nr. 17 ( ) Eit informasjonssamfunn for alle Meld.St. 22 ( ), Motivasjon-Mestring-Muligheter KS: ekommune 2012 lokal digital agenda 5 2 Pc-er og utstyr Maskintetthet Krav til maskinvare Annet IKT-utstyr Gjennomføringsplan - pc-er og utstyr 9 3 Infrastruktur Trådbundet nett Trådløst nett Gjennomføringsplan - infrastruktur 10 4 Programvare og systemer Læringsplattform Administrative systemer Digitale læringsressurser/pedagogisk programvare IKT som hjelpemiddel for elever med særlige behov og rettigheter Skolenes hjemmesider Gjennomføringsplan - programvare og systemer 14 5 Underliggende strukturer Feide Logisk plassering av brukere Gjennomføringsplan - underliggende strukturer 16 6 Kompetanse Skoleledernes kompetanse og ansvar Pedagogisk IKT-kompetanse hos lærerne IKT-koordinatorer på skolene Skolesekretærer SFO-ledere Gjennomføringsplan - kompetanse 19 7 Personvern og sikkerhet i barnehager og skoler Håndtering av personinformasjon Bruk av sosiale medier Gjennomføringsplan personvern og sikkerhet 21 Side 2 av 26

3 8 Digitale verktøy i barnehagen Målsettinger Status i barnehagene Mål for perioden Tiltak Gjennomføringsplan digitale verktøy i barnehagen 25 9 Revisjon av IKT-planen 26 1 Innledning IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) har gjennom en rekke planer og andre styringsdokumenter fått en stadig tydeligere og viktigere plass i grunnopplæringen i Norge. Plan for IKT i oppvekst bygger på disse overordnede styringsdokumentene, samt Kommuneplan for Grimstad kommune Kunnskapsløftet Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. Å kunne bruke digitale verktøy er en av fem grunnleggende ferdigheter, på linje med å lære å lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. Digitale verktøy skal være integrert i fagene, og brukes på alle trinn Kommuneplan for Grimstad kommune I kommuneplan for Grimstad heter det bl.a. om kommunen som organisasjonen: Q. Grimstadskolen skal være en inkluderende og felles skole for alle, der barn og unge gis like muligheter til å mestre eget liv og få realisert ønsker og framtidsdrømmer Hvordan: a. Være en lærende organisasjon som legger til rette for fleksibilitet i arbeidsmåter og organisasjonsformer (..) h. Sørge for at alle skoler praktiserer tilpasset opplæring for alle elever i. Ha resultater i de nasjonale prøvene som er bedre enn landsgjennomsnittet (Kommuneplanen s. 24) Å kunne bruke digitale verktøy er en av de fem grunnleggende ferdigheter som elever trenger for å mestre utdanning, dagligliv og voksenliv og kunne ta del i samfunnet, jfr. pkt 1.1 Kunnskapsløftet. Bruk av digitale verktøy er viktige virkemidler for å oppnå en tilpasset og fleksibel læringssituasjon for den enkelte elev, og for å lykkes med samarbeid og faglig utvikling blant de skoleansatte, både innenfor den enkelte skole og på tvers av skolene. Side 3 av 26

4 Fra og med våren 2012 skal skriftlig avgangseksamen for grunnskolen være elektronisk, dvs. elevene skal bruke pc for å besvare og levere oppgavene på Utdanningsdirektoratets prøveportal. Dette stiller krav til utstyr, infrastruktur og ikke minst kompetanse og planer for praktisk implementering av IKT gjennom utdanningsløpet, slik at elever og lærere er godt kjent med arbeidsmåter og verktøy. Nasjonale prøver er også til dels elektroniske. Erfaringene en har ved skolene med disse prøvene tilsier at god gjennomføring og dermed også gode resultater på disse prøvene er avhengig både av trygghet for at utstyr og nettverk virker som det skal i selve prøvesituasjonen, og at skolen har tilstrekkelig og adekvat utstyr og god kompetanse hos lærerne til bruk i den daglige undervisningen som skal føre fram til de ferdighetene som nasjonale prøver skal måle. 1.3 St.meld. nr. 30 ( ), Kultur for læring IKT Digital kompetanse er summen av enkle IKT-ferdigheter, som det å lese, skrive og regne, og mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier. IKT-ferdigheter omfatter det å ta i bruk programvare, søke, lokalisere, omforme og kontrollere informasjon fra ulike digitale kilder, mens den kritiske og kreative evnen også fordrer evnen til evaluering, kildekritikk, fortolkning og analyse av digitale sjangrer og medieformer. Totalt sett kan digital kompetanse dermed betraktes som en meget sammensatt kompetanse. (St.meld.nr. 30, kap IKT) 1.4 Program for digital kompetanse Her pekes det på følgende satsingsområder for å lykkes med målsettingen om å utvikle elevers digitale kompetanse: God infrastruktur og robuste systemer og driftsløsninger for skolene Digitalt kompetente lærere og skoleledere Utvikling og bruk av digitale læringsressurser, som digital læringsplattform, digitale mapper, IKT-baserte eksamener, samt at digitale læringsressurser naturlig integreres i alle læreplaner FoU-prosjekter som fremmer innovativ og pedagogisk bruk av IKT Dette er fortsatt høyaktuelle fokusområder for skolene. Senere undersøkelser og planer framhever nettopp sammenhengen mellom de tre første punktene her og muligheten for god pedagogisk bruk av IKT. 1.5 St.meld. nr. 17 ( ) Eit informasjonssamfunn for alle Stortingsmeldingen peker på infrastruktur og tilgang til utstyr som kritiske suksessfaktorer, samt viktigheten av gode digitale læremidler i skolen. Skolens bruk av IKT skal bidra til å motvirke digitale skiller. Dette forutsetter også lærere med digital kompetanse Digital kompetanse Mål og ambisjonar Norsk skule skal vere ein føregangsskule i verda med omsyn til bruk av IKT i undervisning og læring. Regjeringa har som mål å få fram ein moderne skule som har eit aktivt og kritisk forhold til ny teknologi, og som tek utgangspunkt i det potensialet som ligg i møtet mellom Side 4 av 26

5 ein digital ungdomskultur og skulens meir tradisjonsbundne kultur for læring. Skulen må ta omsyn til at barn har ulike føresetnader for å nyttiggjere seg nye digitale tenester og verktøy, og gjennom eit slikt fokus medverke til å utviske tradisjonelle digitale skilje. Dette betyr at ein treng eit motivert og fagleg oppdatert lærarkorps. Dersom lærarane skal vere i stand til å undervise i og med IKT, må dei sjølve ha stor forståing for IKT og dei pedagogiske moglegheiter verktøyet byr på. (St.meld. nr. 17 ( ) s. 57) 1.6 Meld.St. 22 ( ), Motivasjon-Mestring-Muligheter 4.8 IKT for økt motivasjon og læring Barn og unge opplever motivasjon og mestring ved bruk av digitale medier, og denne aktiviteten er derfor et godt utgangspunkt for læring. Skolen har ansvaret for at elevene får opplæring som bidrar til å utvikle deres digitale dømmekraft. (..) Med innføringen av Kunnskapsløftet var det en midlertidig vekst i interessen for IKT i skolen i både etterutdanning for lærere i IKT, bruk av IKT i fagene og opplæring i trygg bruk av IKT. Både ITU Monitor 2009 og Medietilsynets undersøkelse om barn og digitale medier fra 2010 viser imidlertid at veksten har flatet ut og at bruk av digitale verktøy i varierende grad er integrert i opplæringen. Dette kan tyde på at en stor andel av skolene ikke har klart å etablere seg som digitalt kompetente skoler, noe som krever en kombinasjon av en kultur for bruk av IKT i pedagogisk praksis understøttet av rammevilkår som robust infrastruktur og god ledelse. (..) Erfaringer fra nasjonale skoleutviklingsprosjekter viser at skoleledelsens engasjement, involvering og oppfølging er av grunnleggende betydning for å lykkes med endring av praksis i skolen. Skoleledelsen må sette dagsordenen, være endringsvillig og jobbe langsiktig og målrettet. Det er derfor nødvendig at skoleledelsen har god kjennskap til det læringspotensialet som ligger i bruken av digitale verktøy. (s ) 1.7 KS: ekommune 2012 lokal digital agenda Dette er en strategi- og handlingsplan for utvikling av digitale tjenester, effektivisering og samhandling innen offentlig sektor. Planen peker også på IKT som et viktig verktøy for lokaldemokrati og innbyggeres deltakelse og mulighet for innflytelse. IKT i grunnopplæringen er et eget satsingsområde i denne planen, med følgende målsettinger for 2012: IKT skal være en integrert del av skoleutviklingsprogrammet i hver kommune og fylkeskommune I løpet av 2012 skal alle kommuner og fylkeskommuner tilby Feide som felles innloggingstjeneste for elever og undervisningspersonal. Digitale læringsressurser brukt i grunnopplæringen skal være tilgjengelig for alle uavhengig av teknologisk plattform. Lærere i grunnopplæringen skal ha nok kunnskap til å bruke digitale verktøy og læringsressurser i den daglige undervisningen. (KS: ekommune 2012 lokal digital agenda, s 19) Side 5 av 26

6 2 Pc-er og utstyr Skolene i Grimstad har i dag (våren 2012) en aldrende maskinpark, der hoveddelen av pc-ene er innkjøpt i Garantitiden har utløpt for alle disse maskinene, og det vil i liten grad lønne seg med reparasjon når det oppstår feil på maskinvaren. For maskiner som innkjøpt og finansiert gjennom Agderskole-avtalen med IKT Agder, inngår det i avtalen for disse en klausul om at de ikke kan brukes i kommunens nettverk når den 4-årige avtaletiden er ute. Det er derfor behov for utskifting av store deler av maskinparken i løpet av I tillegg må det tas høyde for supplering for å oppnå tilstrekkelig maskintetthet der denne er for lav. Ansvaret for pc til elever med særlige behov ble flyttet fra NAV til den enkelte kommune f.o.m. sommeren Dette betyr at Grimstad kommune har ansvar for å anskaffe og holde IKT-utstyr for elever der det foreligger uttalelse fra PP-tjenesten som dokumenterer at eleven har rett til utstyr som pc eller programvare i sitt skolearbeid, jfr Opplæringsloven 5-1. Regjeringen kom med presisering angående elevers rett til pc. Her understrekes det at opplæringslovens bestemmelser om elevers rett til nødvendig utstyr i opplæringen ikke er endret: Hvis innkjøp av PC er nødvendig som følge av hvordan opplæringen ved en grunnskole er lagt opp, kan utgiften til dette innkjøpet ikke kreves dekket av foreldrene. Ansvaret ligger som tidligere på kommunen som skoleeier. (..) Elever som gjennom vedtak om spesialundervisning har behov for datautstyr til bruk i opplæringen har fortsatt rett til slikt utstyr Det er viktig at forholdene legges til rette slik at elever med lese- og skrivevansker får den opplæringen de har krav på. En elev kan også ha rett til PC eller særskilt tilpasset datautstyr selv om eleven ikke har vedtak om spesialundervisning. Dette følger av opplæringslovens bestemmelse om at alle elever har rett til en tilpasset arbeidsplass. Rettigheter til nødvendig utstyr i opplæringen gjelder uavhengig av kommunens eller fylkeskommunens økonomi. Som skoleeier er kommunen og fylkeskommunen pliktig til å stille læremidlene som trengs til rådighet. Kilde: Maskintetthet Status Maskintetthet elever Oppdatert Elevpc-er i Agderskolen Elevtall iflg GSI Tetthet (elever pr pc) Eide skole ,8 Fevik skole ,0 Fjære barneskole ,6 Fjære ungdomsskole ,5 Frivoll skole ,0 Grimstad ungdomsskole ,2 Holviga skole ,0 Side 6 av 26

7 Jappa skole ,1 Kvalifiseringstjenesten 31 Landvik skole ,3 Langemyr skole Mål Barnetrinnet: 3 elever pr pc Ungdomstrinnet: 2 elever pr pc Ansatte: Alle pedagoger har egen bærbar pc. Andre ansatte som assistenter o.l. skal ha tilgang til pc. 3 elever pr pc har vært et måltall for skolene også i tidligere planer. For ungdomstrinnet er erfaringen at denne dekningsgraden er for knapp. Dersom et helt trinn skal bruke pc samtidig, f.eks. til trinnprøve, vil det legge beslag på samtlige elevpc-er ved skolen, og dersom noen få pc-er midlertidig er ute av drift, har en faktisk ikke tilstrekkelig mange maskiner til å kunne gjennomføre slike prøver. Det er nødvendig å ha noe utstyr tilgjengelig også for grupper på andre trinn, samt for enkeltelever med særlige behov og rettigheter. Måltallet for elev-pc-er angir maskiner som kan benyttes i alminnelig undervisning. Pc-er som er forbeholdt elever med særlige behov, eller som er satt av til dedikerte oppgaver, kommer i tillegg til dette måltallet Tiltak Supplering av elevpc-er slik at en oppnår målsetting om maskintetthet. Utskiftingsplan for IKT-utstyr i skolene. Etablering av gode rutiner for behovsvurdering, anskaffelse og oppsett av kommunalt eid IKT-utstyr som skal brukes av elever med særlige rettigheter eller behov. 2.2 Krav til maskinvare Det er generelt store forskjeller hvordan IKT-utstyr brukes i de laveste og øverste klassetrinnene. Redigering og bruk av tyngre mediefiler krever utstyr med mer datakraft og lokale lagringsmuligheter enn kontorprogramvare og bruk av nettbaserte læringsressurser. Det er også forskjell på behovene med hensyn til om maskinene skal være bærbare eller stasjonære. Stasjonært utstyr har vanligvis lavere kostnader enn bærbart utstyr i forhold til levetiden og ytelsen på utstyret. Det er også billigere og enklere å skifte ut perifert utstyr som tastaturer og skjermer dersom de går i stykker. Nettbrett er en type mobile enheter som er på vei inn i skoler og barnehager i Norge, og som har noen fordeler ved sin enkle betjening og beskjedne krav til plass. Disse fyller imidlertid ikke kravene som Arbeidsmiljøloven med forskrifter stiller til arbeidsverktøy som skal brukes fast/over tid, og kan dermed ikke uten videre erstatte stasjonære/bærbare pc-er. Nettbrett vil ha en kortere antatt levetid enn pc-er. Kilde: Forskrift om arbeid ved dataskjerm, Status Det brukes i dag i hovedsak én type stasjonær pc, og én type bærbar pc på skolene. På noen av skolene brukes det bærbart utstyr selv om maskinene er stasjonært plassert. Side 7 av 26

8 2.2.2 Mål Skolene har hensiktsmessig og alderstilpasset utstyr som gir den nødvendige ytelsen og mobiliteten der det trengs, og stabiliteten til stasjonært utstyr der det er mulig Tiltak Før innkjøp av nytt utstyr skal det foretas en kartlegging av hvordan utstyret er tenkt brukt og plassert, slik at en kan vurdere hva slags utstyr som er mest hensiktsmessig. Det bør velges stasjonært utstyr når det ikke foreligger et eksplisitt behov for at det skal være mobilt. Pc-er kjøpes inn med tanke på et 4-årig livsløp, og anskaffes med 4-årig garanti. 2.3 Annet IKT-utstyr Status Skolene har en rekke annet IKT-utstyr i bruk. Noe av dette vil typisk anskaffes av skolene selv, ettersom det har såpass lav innkjøpskostnad at samlet innkjøp ikke er hensiktsmessig. Dette gjelder bl.a. fotoapparater, video- og webkameraer, mikrofoner og annet multimediautstyr. Skrivere vil det være ønskelig å standardisere på, både for å få en best mulig driftssituasjon, og fordi anskaffelse gjennom kommunens innkjøpsavtaler typisk vil basere seg på noen standardmodeller. Elektroniske tavler er i dag i bruk på de fleste skoler, og er anskaffet av skolene selv. Det har til nå ikke vært noen sentralt forankret satsing på denne typen utstyr Mål Alle ansatte skal ha en hensiktsmessig og sikker tilgang til skrivere på sin arbeidsplass. Elever skal ha tilgang til utskrift på skriver i nærheten av sitt undervisningsrom. Skolene skal ha en funksjonell tilgang til elektroniske tavler, basert på den forpliktende satsing som skolene beskriver i sine lokale planer. Skolene bør ha minimum én elektronisk tavle pr 50 elever Tiltak Gjennomgang av skriveroppsett for skoleansatte i forbindelse med flytting av pedagoger fra Agderskolenett til administrativt nett (se pkt. 5.2 i denne planen). Det foretas en kartlegging av elevskrivere på skolene med tanke på utskifting og evt. supplering. Elevskrivere skal være plassert i rimelig nærhet til elevenes undervisningsrom. Kartlegging av skolenes behov for elektroniske tavler. Felles anskaffelse av slikt utstyr basert på skolens satsing og måltall, med en suksessiv oppbygging til ønsket tetthet. God kompetanse i bruken av utstyr og programvare er kritisk for å kunne gjøre seg god nytte av elektroniske tavler. Opplæring av lærere i bruk av elektroniske tavler må derfor være del av denne satsingen. (se pkt 4.6) Side 8 av 26

9 2.4 Gjennomføringsplan - pc-er og utstyr Når Hva Ansvar 2012 Utskifting av pc-er innkjøpt 2007 og Supplering av utstyr for elever med særlige behov eller rettigheter. Kartlegging av dekningsgrad/behov for annet IKT-utstyr, som skrivere og elektroniske tavler Utskifting av pc-er innkjøpt Supplering for å oppnå ønsket tetthet for ungdomstrinn. Supplering av utstyr for elever med særlige behov eller rettigheter. Utskifting/supplering av skrivere. Anskaffelse av elektroniske tavler Utskifting av pc-er innkjøpt Supplering av utstyr for elever med særlige behov eller rettigheter. Utskifting/supplering av skrivere. Anskaffelse av elektroniske tavler Utskifting av pc-er innkjøpt Supplering av utstyr for elever med særlige behov eller rettigheter. Utskifting/supplering av skrivere. Anskaffelse av elektroniske tavler. IKT-rådgiver skole IKT-rådgiver skole IKT-rådgiver skole IKT-rådgiver skole Side 9 av 26

10 3 Infrastruktur 3.1 Trådbundet nett Status Det kablede nettet på skolene er av blandet kvalitet. På de fleste skolene er det i bruk svitsjer plassert åpent i landskapet, ikke bare i avlåste koblingsskap Mål Skolene har en stabil og ryddig trådbundet infrastruktur, slik at det utgjør en robust ryggrad for den totale nettverksinfrastrukturen Tiltak Det foretas en gjennomgang og opprydding for å oppnå større grad av strukturert kabling. Dette vil være nødvendig for å sikre bedre stabilitet i nettet, og sikre nettverksutstyret mot uautorisert håndtering. 3.2 Trådløst nett Status Alle skolene bortsett fra Langemyr skole har i dag trådløst nett for maskiner i Agderskolen. Det oppleves som svært ustabilt på de fleste skoler, noe som i hovedsak skyldes at det er kraftig underdimensjonert med hensyn til tetthet på trådløse aksesspunkter. En del av utstyret som er i bruk er også av eldre type, og støtter ikke nyere og bedre teknologi Mål Alle skolene har tilgjengelig stabilt, trådløst nett for alle brukere med bærbart utstyr, både i Agderskolen og administrativt nett. Trådløst nett brukes som primær infrastruktur for bærbart utstyr Tiltak Det trådløse nettet på skolene rustes opp for å møte dagens og morgendagens behov med hensyn til ytelse og stabilitet. Det innebærer utskifting av nettverksutstyr til bedre kvalitet og nyere teknologi, samt fortetting av trådløse aksesspunkter. Nettverkssonene administrativt nett, elevnett og gjestenett distribueres ut på de aksesspunkter i undervisningsrom, fellesarealer og arbeidsrom som er aktuelle. 3.3 Gjennomføringsplan - infrastruktur Når Hva Ansvar 2012 Oppgradering av trådløse nett på ungdomsskolene samt de barneskoler som har høy bruk av trådløse nett. Utbygging til fulldekkende trådløse nett, ut fra skolenes bruksmønster og type utstyr. Gjennomgang og opprydding av kablede nett på skolene Videre utbygging/oppgradering av trådløse nett på de resterende skoler. Utbygging til fulldekkende trådløse nett, ut fra skolens bruksmønster og type utstyr. Løpende oppgaver for hele perioden Årlig evaluering av nettverksinfrastruktur og løsning og evt. supplering av utstyr ut fra behov og leveranse. Løpende vedlikehold og utskifting av nettverksutstyr. IKT-rådgiver skole i samarbeid med IKT Agder IKT-rådgiver skole i samarbeid med IKT Agder IKT-rådgiver skole i samarbeid med IKT Agder Side 10 av 26

11 4 Programvare og systemer 4.1 Læringsplattform Status Det ble i 2006 anskaffet felles læringsplattform (It s Learning) for skolene i Grimstad. Dette er et system som blant annet brukes for å strukturere lærestoff, gjøre tilgjengelig digitale læringsressurser, digital levering av oppgaver, nettbaserte tester m.v. Læringsplattformen er også et viktig redskap for et godt skole-hjem-samarbeid, ettersom den gir gode muligheter for foresatte til å følge med på elevenes aktiviteter og skolearbeid. Det har fram til nå vært store forskjeller mellom skolene i Grimstad med hensyn til hvor mye læringsplattformen har vært brukt i undervisningen. Noen skoler har ikke tatt læringsplattformen i bruk i det hele tatt, mens andre bruker det systematisk og kontinuerlig Mål En felles strategi for bruk av læringsplattformen, der alle skolene skal bruke systemet aktivt på alle trinn og overfor foresatte Tiltak Opplæring av skolenes IKT-koordinatorer med tanke på struktur og administrasjon av systemet. Forpliktende plan for bruk av læringsplattformen på den enkelte skole. Opplæring av skolenes ansatte. Videreføring av opplæringen i læringsplattformen på Foreldreskolen. 4.2 Administrative systemer Status Dagens systemer: Skoleadministrativt system (Extens). Systemet omfatter bl.a. elevregister, prøvegrupper til nasjonale prøver og eksamen, utskrift av vitnemål. Dette er et eldre system med høy brukerterskel, og brukes i hovedsak av skolesekretærer ved skolene. Signalene fra leverandøren er at dette systemet vil bli faset ut i løpet av de nærmeste årene. Nettbasert system for søknad om SFO-plass (IST SFO), håndtering av søknader og plasser. Systemet brukes av foresatte for å sende inn SFO-søknad, endre og si opp SFO-plass, samt av SFO-ledere for å håndtere søknader, plassere barn og planlegge bemanning i forhold til belegg. Systemet brukes også som grunnlag for fakturering av SFO-plasser. System for registrering og oppfølging av standardiserte tester og kartleggingsprøver (Vokal). Det brukes av lærere og skoleledere som verktøy for å se resultater og utfordringer på individ- og gruppenivå Mål Grimstad kommune tilbyr god tilgjengelighet for sine innbyggere med hensyn til elektroniske/nettbaserte tjenester. Kommunen har digitale systemer som effektiviserer og kvalitetssikrer arbeidet som utføres. Systemene har høy grad av brukervennlighet, og legger godt til rette for samhandling og dataflyt mellom systemer. Side 11 av 26

12 4.2.3 Tiltak Interkommunalt samarbeid (Grimstad/Arendal/Froland/IKT Agder) med sikte på forbedring og utvikling av systemene, basert på felles plattform. Dialog med leverandørene for å øke systemenes kvalitet og brukervennlighet. 4.3 Digitale læringsressurser/pedagogisk programvare Status Et utvalg av i hovedsak lokalt installert pedagogiske programmer. For noen av programmene er det felles kommunelisens, for andre er det skolelisenser for de skolene som bruker dem. Programmene distribueres til pc-ene gjennom IKT Agders system for programvaredistribusjon, men medfører noe arbeid og kostnader pr program som skal settes opp, og ved oppdatering av programmet. Lokalt installert programvare har også den svakheten framfor nettbasert programvare at den ikke kan nås av elever når de skal gjøre skolearbeid hjemme Mål Skolene har et felles og kvalitetssikret utvalg av digitale læringsressurser/pedagogisk programvare, fortrinnsvis nettbasert når det er mulig, tilpasset barnetrinn/ungdomstrinn Tiltak Årlig evaluering av skolenes tilfang av pedagogiske programmer og nettbaserte læringsressurser, for å sikre et oppdatert, kvalitetssikret utvalg som gir best mulig læringsutbytte. 4.4 IKT som hjelpemiddel for elever med særlige behov og rettigheter Status Kommunen har et begrenset tilfang av spesialpedagogisk programvare som kan brukes fritt i skolene. Noen skoler har kjøpt inn egen programvare i tillegg til de programmene som er kjøpt inn felles for skolene. Enkeltelever har i tillegg lisenser på spesialprogramvare gjennom NAV, disse programmene er lagt inn på de aktuelle elevenes hjelpemiddelmaskiner. Fra og med sommeren 2010 falt ordningen med støtte fra NAV til hjelpemiddelmaskiner bort, og det er kommunen som har ansvaret for å holde utstyr for elever med særlige rettigheter etter Opplæringsloven 5-1. (Se også pkt. 2 i denne planen ang. IKT-utstyr) Mål Grimstad kommune skal tilby kvalitetssikrede og hensiktsmessige digitale hjelpemidler til de elevene som har særlige behov, og der det er dokumentert gjennom PP-tjenestens utredning av eleven at det foreligger rett til utstyr som pc eller programvare. Kommunen skal her holde seg til gratisprinsippet, jfr. Opplæringsloven 2-15, på en slik måte at elevens tilbud ikke fordrer at hjemmet stiller med utstyr eller midler Tiltak Årlig evaluering av skolenes tilfang av spesialpedagogisk programvare. Faglig samarbeid mellom IKTrådgiver skole/ikt-koordinatorer og PP-tjeneste/spes.ped-koordinatorer, slik at programvare som kjøpes inn kan kvalitetssikres både teknisk og faglig. Side 12 av 26

13 4.5 Skolenes hjemmesider Status Grimstad kommunes ledelse vedtok i 2010 samme plattform skal benyttes for alle kommunale virksomheter, slik at en oppnår lik teknisk løsning og dermed kan utvikle felles nettbaserte tjenester basert på denne løsningen. Fra ca. nyttår 2011 var Grimstad ungdomsskole klar med ny hjemmeside på samme løsning som kommunens sentrale sider. I løpet av høsten 2011 har skolene arbeidet med utvikling av nye hjemmesider på denne plattformen, og fra og med nyttår 2012 er de nye skolesidene i produksjon Mål Alle skolene har oversiktlige, kvalitetssikrede og informative nettsider basert på samme løsning som kommunen for øvrig. Videre utvikling av nettbaserte tjenester for kommunens virksomheter er basert på felles publiseringsløsning, og samhandler med kommunens fagsystemer Tiltak Videre utvikling av skolenes nettsider. Lokale nettredaktører med tydelig ansvar. Opplæring, oppfølging og forpliktelse. Forankring hos lokal ledelse. Side 13 av 26

14 4.6 Gjennomføringsplan - programvare og systemer Når Hva Ansvar 2012 Alle skoler legger en forpliktende plan for bruk av læringsplattform. Foreldreskolens tilbud til foresatte om opplæring videreføres Tilbud om opplæring i bruk av læringsplattform for ansatte Evaluering av eksisterende løsning av skoleadministrativt system og integrasjoner, med tanke på forbedring og evt. utskifting av systemer og leveranser Etablering av arbeidsgruppe for evaluering av pedagogisk og spesialpedagogisk programvare Samlinger og enhetsvis veiledning av nettredaktører for videre utvikling av hjemmesider 2013 Videre arbeid med evaluering/utvikling av skoleadministrativt system. Implementering av fullverdige identitetsløsninger for nettbaserte tjenester for foresatte, som SFO-søknad og nettportal for foresatte i skolen Enhetsleder /enhetsleder /Forvaltningsgruppe oppvekst Portalansvarlig i Grimstad kommune i samarbeid med /Forvaltningsgruppe oppvekst /Forvaltningsgruppe oppvekst 2014 Tilbud om opplæring i bruk av elektronisk tavle i samarbeid med IKTkoordinatorer ved skolene Løpende oppgaver for hele perioden Evaluering og videreutvikling av skolenes planer for bruk av læringsplattform, pedagogisk programvare og utstyr Innholdsrevisjon og videre utvikling av skolenes hjemmesider Enhetsleder Enhetsleder Videreføring av opplæringstilbud for ansatte og foresatte i bruk av læringsplattform Evaluering og videreutvikling av skoleadministrativt system, nettbaserte tjenester og integrasjoner med andre systemer. Evaluering av pedagogisk og spesialpedagogisk programvare, supplering og evt. utskifting av løsninger. Opplæring og oppfølging av skolenes nettredaktører /enhetsleder /Forvaltningsgruppe oppvekst i samarbeid med IKTkoordinatorer ved skolene og PPT Portalansvarlig i Grimstad kommune i samarbeid med Side 14 av 26

15 5 Underliggende strukturer 5.1 Feide Feide er Kunnskapsdepartementets valgte løsning for sikker identifisering i utdanningssektoren. Basert på kommunens opplysninger om elever og ansatte i skolen lages en elektronisk identitet - en Feide-identitet. Denne identiteten kan elever og ansatte bruke til å legitimere seg overfor ulike digitale tjenester, nettsteder, portaler, bibliotek og andre tjenester som er beregnet for utdanningssektoren. Feide-identiteten muliggjør samtidig økt kvalitet på tjenester gjennom personifisering av tjenestene; for eksempel vil en tjeneste som tilbyr matematikkoppgaver, kunne huske progresjonen til en bruker fra tidligere besøk. (Kilde: Status Det ble våren 2011 igangsatt arbeid med et felles Feide-prosjekt for Grimstad kommune, Froland kommune og Arendal kommune. Dette er prioritert som et fellesprosjekt for Mål Feide er ferdig implementert for skolene i Grimstad til nyttår Tiltak Opprydding i egen identitetsforvaltning, datavask av systemer med personopplysninger. Ressurser til å drive prosjektet både interkommunalt og lokalt, og til de systemkostnader som er nødvendige for Feide-løsningen. Flytting av skoleansatte til administrativt nett (se pkt. 5.2 i denne IKT-planen) bør være foretatt i forkant av Feide-implementeringen. 5.2 Logisk plassering av brukere Status Alle ansatte i Grimstad kommune er plassert i administrativt nett, i tillegg har en del brukere en brukerkonto også i sensitivt nett (helse). Unntaket er skoleansatte, der de fleste lærere er plassert i samme logiske og fysiske nett som skoleelevene; Agderskolen. Dette medfører en rekke praktiske og sikkerhetsmessige problemer. Grimstad er den eneste kommunen i vårt kommunesamarbeid som har denne løsningen, ettersom Arendal kommune flyttet alle sine pedagoger fra Agderskolens nett til administrativt nett i løpet av skoleåret 2010/11, og Froland ikke har hatt sine pedagoger plassert i Agderskolen i det hele tatt. Planlegging av flytting av skoleansatte i Grimstad fra Agderskolenettet til administrativt nett er påbegynt sammen med IKT Agder Mål Alle skoleansatte er på samme nett som kommunens øvrige ansatte i løpet av Tiltak Utredning av konsekvenser. Kartlegging av infrastruktur og skrivere. Opprusting av infrastruktur (se pkt. 3 i denne IKT-planen) slik at de skoleansatte kan nå administrativt nett trådløst fra undervisningsrom, arbeidsrom og fellesarealer på skolen. Flytting av skoleansatte fra Agderskolen til administrativt nett i løpet av Side 15 av 26

16 5.3 Gjennomføringsplan - underliggende strukturer Når Hva Ansvar 2012 Flytting av skoleansatte fra Agderskolenett til administrativt nett. Supplering av evt. utstyr som trengs i forbindelse med flyttingen (skrivere m.m.) Opprydding av personopplysninger i personregistre Anskaffelse og implementasjon av Feideløsning i samarbeid med IKT Agder /HR Interkommunal prosjektgruppe for Feide i samarbeid med IKT Agder 2013 Etablering av rutiner for vedlikehold av personopplysninger /HR Løpende oppgaver for hele perioden Opplæring/oppfølging av merkantilt personell ved skolene Opplæring/oppfølging av IKT-koordinatorer i forhold til brukerhåndtering i Feide Side 16 av 26

17 6 Kompetanse 6.1 Skoleledernes kompetanse og ansvar Status Det er store forskjeller mellom skolene med hensyn til satsing på IKT i skolen, noe som ikke ser ut til å være knyttet bare til trinn eller utstyrssituasjon ved skolene. Forskjellene gir seg utslag blant annet i skoleleders rolle i forhold til initiering, motivasjon, oppfølging av IKT-baserte arbeidsmåter, og i hvilken grad satsing på digitale verktøy i undervisningen er forankret hos skolens ledelse Mål Skolelederne i Grimstad har god pedagogisk IKT-kompetanse, legger godt til rette for bruk av digitale verktøy i undervisningen på sin skole, og medvirker aktivt til en skolekultur som gir muligheter for utvikling av en digitalt kompetent skole Tiltak Skolene gjennomfører den interne undersøkelsen Skolementor hvert år, som grunnlag for skolens og kommunens strategi og utviklingsarbeid for IKT i skolen. Interne og eksterne kurs og samlinger for skolelederne med fokus på utvikling av digital kompetanse i skolen, jfr. Kommunal plan for kompetanseutvikling 2011 og 2012, for Grimstadskolen. 6.2 Pedagogisk IKT-kompetanse hos lærerne Med pedagogisk IKT-kompetanse menes den kompetansen som trengs for å kunne planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning der bruk av digitale verktøy er godt integrert. Det handler om å kunne vurdere når og hvordan bruk av digitale verktøy er hensiktsmessig og når det ikke er det. Pedagogisk IKT-kompetanse er dermed noe annet enn den enkeltes tekniske IKT-kompetanse og egen bruk av digitale verktøy Status Det er store forskjeller på den pedagogiske IKT-kompetansen hos lærerne både mellom skolene og internt ved den enkelte skole. Bruk av IKT i undervisningen har dermed lett for å bli personavhengig, og framstår på mange skoler som lite integrert i den vanlige undervisningen. Det er imidlertid viktig å se at det også er noen skoler i Grimstad som er kommet lenger og der lærerne har en klarere forpliktelse i forhold til å bruke digitale verktøy i sin undervisning Mål Skolene har digitalt kompetente lærere, som er trygge brukere av IKT-verktøy og digitale læringsressurser. Lærerne i Grimstadskolen har god pedagogisk IKT-kompetanse, og integrerer bruk av digitale verktøy godt i sin undervisning Tiltak Internopplæring på skolene, felles samlinger og kurs for faglærere. Plan- og utviklingsarbeid ved den enkelte skole som forplikter og følger opp lærerne på en god måte. Side 17 av 26

18 6.3 IKT-koordinatorer på skolene Status Skolene har funksjonsstillinger for IKT-koordinatorer, tidligere kalt IKT-ansvarlige. Dette er pedagogisk personale som i tillegg til undervisningsoppgaver har en tidsressurs avsatt til denne funksjonen. Oppgaver som ligger til denne funksjonen er å gi kolleger hjelp til bruk av IKT-utstyr og programvare i undervisning og eget arbeid, feilmelding til IKT Agder ved problemer med nettverk og utstyr, samt opplæring og lokalt utviklingsarbeid knyttet til bruk av digitale verktøy. Fra nyttår 2011 ble kommunens Agderskole-avtale med IKT Agder utvidet til såkalt full support, noe som innebærer mindre teknisk arbeid for IKT-koordinatorene enn tidligere mht feilsøking og vedlikehold av utstyr, noe som fortrinnsvis bør frigi mer tid til IKT-pedagogisk arbeid og koordinering av skolens IKTressurser Mål Skolene har motiverte og kompetente IKT-koordinatorer som kan bidra til god og pedagogisk bruk av digitale verktøy på sin skole Tiltak Felles funksjonsbeskrivelse for IKT-koordinatorer ved skolene. Tilstrekkelige tidsressurser ut fra felles nøkkel. Opplæring og oppfølging i forhold til pålagte oppgaver. Jevnlige møter mellom: IKT-koordinator og skolens ledelse IKT-koordinatorene ved alle skolene og representanter for IKT Agder sin skolesupport IKT-koordinatorer og IKT-rådgiver for skolene 6.4 Skolesekretærer Status Oppgaver knyttet til IKT-baserte systemer: Skoleadministrativt system PAS (Udir): Nasjonale prøver, IKT-basert eksamen Mål Skolesekretærene er kompetente brukere av skolenes administrative systemer Tiltak Opplæring og oppfølging. Lokale samlinger for skolesekretærene i forbindelse med årlige/halvårlige rutiner i skoleadministrativt system. Utarbeiding av felles årshjul for skolesekretærer. 6.5 SFO-ledere Status SFO-lederne tok våren 2011 i bruk nytt nettbasert administrativt system for SFO-plasser, IST SFO, for å håndtere søknader om SFO-plasser og administrere eksisterende/framtidige plasser i SFO Mål Side 18 av 26

19 SFO-lederne er trygge og kompetente brukere av sitt fagsystem, slik at både de og foresatte opplever at håndteringen av SFO-søknader og administrasjon av plasser foregår på en effektiv og kvalitetsmessig god måte Tiltak Videre opplæring og oppfølging av SFO-lederne, lokalt og i samarbeid med våre nabokommuner som har samme system (Froland og Arendal). Innarbeiding av gode rutiner på den enkelte skole/sfo. Tydelig ansvarsfordeling mellom rektor, SFOleder og sentralt ansatte som håndterer fagsystemet. 6.6 Gjennomføringsplan - kompetanse Når Hva Ansvar 2012 Alle skoler skal ha planer som legger forpliktende føringer for bruk av digitale verktøy i fagene Felles instruks for IKT-koordinatorer ved skolene Tidsressurser til IKT-koordinatorer ut fra felles nøkkel Utarbeiding av årshjul for skolesekretærer og SFO-ledere: Samlinger og oppgaver knyttet til administrative systemer 2013 Evaluering av IKT-koordinatorers arbeidsoppgaver og kompetansebehov 2014 Kartlegging av kompetanseområder som bør prioriteres i Grimstad kommunes kompetanseplan Løpende oppgaver for hele perioden Årlig gjennomføring av undersøkelsen Skolementor Interne og eksterne kurs og samlinger for skoleledere og lærere rettet mot utvikling av digital kompetanse Lokale samlinger og kurs for IKT-koordinatorer ved skolene Intern opplæring i digitale verktøy på den enkelte skole Jevnlige møter mellom IKT-koordinator ved skolen og enhetsleder Jevnlige møter for gruppa av IKT-koordinatorer, og IKT Agder Oppfølging og opplæring av skolesekretærer og SFO-ledere Enhetsleder Enhetsleder i samarbeid med skolefaglig rådgiver Enhetsleder VUT/enhetsleder IKT-koordinator ved skolen Enhetsleder Side 19 av 26

20 7 Personvern og sikkerhet i barnehager og skoler 7.1 Håndtering av personinformasjon Skoler og barnehager håndterer store mengder personinformasjon, både om elever, barnehagebarn, foresatte og ansatte. Mye av informasjonen er konfidensiell, og en hel del vil kunne klassifiseres som sensitiv informasjon. Lovverket stiller strenge krav til behandling av sensitive personopplysninger, med tanke på at slik informasjon ikke må komme på avveie verken på grunn av menneskelige feil, tekniske feil eller svakheter ved systemoppsett. Grunnleggende prinsipper i utformingen av sikkerhetsstrategi vil være kartlegging og klassifisering av informasjonstyper samt gode internkontrollrutiner som kan fange opp potensielle sikkerhetsbrudd før systemendringer implementeres. Dokumenterte og gode rutiner for håndtering av personinformasjon er også et krav for å bli Feidegodkjent kommune (se kap. 5.1 i denne planen). Aktuelt lovverk, retningslinjer og veiledere på dette området er: Lov om behandling av personopplysninger (Personopplysningsloven) Forskrift om behandling av personopplysninger (personopplysningsforskriften) Sikkerhetsbestemmelsene i personopplysningsforskriften Senter for IKT i utdanningen: Sikker håndtering av personopplysninger i skolen Senter for IKT i utdanningen: ABC i personvern for skoler og skoleeiere Datatilsynet: Veileder i sikkerhetsarkitektur. For virksomheter som behandler personopplysninger og sensitive personopplysninger Status Skoler og barnehager i Grimstad mangler systemer og rutiner som fullt ut innfrir lovens krav til håndtering av sensitiv personinformasjon. Det eksisterer ulike rutiner rundt forståelse og praktisering av taushetsplikt Mål De ansatte i oppvekstsektoren har kvalitetssikrede systemer som tar hensyn til de krav til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet som gjør seg gjeldende for de enkelte typer informasjon. Sektoren har felles rutiner og retningslinjer for sikker håndtering av personinformasjon. De ansatte er kjent med rutinene, og vet hvordan de skal utføre sine oppgaver Tiltak Kartlegging og klassifisering av personinformasjon som håndteres. Anskaffelse og oppsett av systemer som innfrir de kravene som lov og forskrifter stiller til behandling av personopplysninger, inkludert sensitiv personinformasjon. Utarbeidelse av rutiner og retningslinjer for barnehager og Side 20 av 26