IKT I SKOLEN. Sande kommunes pedagogiske handlingsplan for IKT-arbeidet i skolen

Transkript

1 IKT I SKOLEN Sande kommunes pedagogiske handlingsplan for IKT-arbeidet i skolen Utarbeidet av IKT-rådgiver i Sande kommune i samarbeid med oppvekstsjef Anne Margrethe Lindseth og rektorene Knut Gustavsen Engh og Tormod Ludvigsen

2 Innhold Innledning... 3 Bakgrunn... 3 Status i dag... 3 Målsettinger... 4 Sosial og kulturell kompetanse... 4 Motivasjon for læring og læringsstrategier... 4 Elevmedvirkning... 4 Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter... 4 Lærerens kompetanse og rolle... 5 Samarbeid med hjemmet... 5 Konkretisering av områdene... 5 Sosial og kulturell kompetanse... 5 Motivasjon for læring og læringsstrategier... 7 Elevmedvirkning... 7 Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter... 8 Lærerens kompetanse og rolle... 9 Samarbeid med hjemmet... 9 Gjennomføring IKT-investeringer i ungdomsskolen Økonomisk framdriftsplan

3 Innledning Bakgrunn Den forrige IKT-planen for skolene innebar en økt IKT-satsing i skolene i Sande. Planen ble gjennomført over tre år fra 2008 til 2010 og har ført til at lærere og elever har fått bedre tilgang til IKT-ressurser. Dette gjelder både fysisk, i form av elevpc-er, LærerPC-er, projektorer og digitale tavler, og virtuelt i form av læringsplatformen MLG med informasjonsflyt mellom elever, lærere og foresatte. Denne økte satsingen må fortsette, og mulighetene den åpner for må utnyttes. Læreplanen og dens økte fokus på digital kompetanse som en av de grunnleggende ferdighetene er en viktig pådriver for skolene i Sande kommune. Denne planen ivaretar dette fokuset og skal sikre elevene en mangfoldig, enhetlig og god opplæring. Digital kompetanse skal inngå som en integrert del av undervisningen. Mye av innholdet i den forrige planen er fortsatt aktuelt og videreføres i den nye planen Status i dag Per i dag (høsten 2010) har alle lærere en ny personlig bærbar PC som de disponerer til undervisningsrelatert arbeid. I tillegg er alle skolene i Sande brukere av den digitale læringsplatformen MLG. Den fungerer som digital informasjonstavle, e-post og samarbeidsog dokumentutvekslingsområde, til bruk både på skolen og hjemme. Alle elever og foresatte har tilgang til denne læringsplatformen. Etter at alle investeringene i IKT planen for nå er gjennomført er PC/WYSEdekningen nede i fire elever per enhet i gjennomsnitt på barneskolene, og to elever per enhet på ungdomsskolen. Vi ønsker å videreføre denne satsingen slik at vi kommer opp i en 1:1 dekning for fordelingen PC/elev i ungdomsskolen og en forsiktig økning i barneskolen. Når det gjelder projektorer og digitale tavler har ungdomsskolen nådd en 1:1 dekning når det gjelder projektor i klasserom. Barneskolene har satset på digitale tavler. De er dyrere i innkjøp og finnes i dag i mindre enn halvparten av klasserommene på kommunens barneskoler. Alle skolene er nå i ferd med å få internettilgang via fiber, Kjeldås og Galleberg via kommunalt nett, mens Selvik er via et privat trådløst nett. Det bør jobbes for at også Selvik kommer med på det kommunale nettet. 3

4 Målsettinger Som forrige plan tar også denne utgangspunkt i læreplanverket for kunnskapsløftet (L06) Prinsipper for opplæringen, og kommuneplanens verdier (Medvirkning, Engasjement, Dialog, Ansvar, Nytenkning, Samspill, Vitalisering, Arbeidsglede og Respekt). Sammen skaper vi trygghet og trivsel. Disse er de overordnede målene for planen. I tillegg er det digitale kompetansehjulet (Jfr. ITU Digital skole hver dag ) brukt i arbeidet med å konkretisere forslag til mål for kommunens satsing på skolene i Sande. Sosial og kulturell kompetanse Digitale verktøy skal være med på å skape et læringsmiljø med rom for samspill, dialog og medvirkning. Elevene skal benytte digitale medier aktivt i forhold til samhandling, problemog konflikthåndtering. Elevene skal lære å ha respekt for medmennesker de har kontakt med via digitale medier, og bevisstgjøres det ansvar som publisering av stoff innebærer. Motivasjon for læring og læringsstrategier Bruk av digitale verktøy skal bidra til utvikling av gode læringsstrategier som fremmer elevenes motivasjon for læring, arbeidsglede og engasjement. Det skal legges til rette for læringsmiljøer som gir muligheter for regelmessig interaksjon, tilbakemelding og vitalisering av undervisningen. Elevmedvirkning Elevene skal gis mulighet til å delta i planlegging, gjennomføring og vurdering av opplæringen. Bruk av digitale verktøy skal bidra til å øke elevmedvirkning samt bidra til evne til å ta bevisste valg og ansvar for egen læring. Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter Bruk av digitale verktøy skal bidra til at alle elever får møte utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller i samspill med andre. 4

5 Lærerens kompetanse og rolle Lærerne skal kunne bruke digitale verktøy som en integrert del av undervisningen og kunne bidra til nytenkning gjennom deling av digitale undervisningsopplegg. Samarbeid med hjemmet Bruk av digitale verktøy skal bidra til en tett og god kommunikasjon med foreldre/foresatte og et felles ansvar for elevenes faglige og sosiale utvikling. Konkretisering av områdene Sosial og kulturell kompetanse Etikk og nettvett Elevene skal utvikle et bevisst forhold til sikker og etisk bruk av internett. Her kan det benyttes ferdige opplegg, som for eksempel: Medietilsynet Trygg bruk, som jobber for trygg bruk av digitale medier for barn. De bistår med ressurser på nett og rådgiving for kommuner, skoler og privatpersoner angående barn og medier. De samarbeider med seks departementer, og har utarbeidet den nåværende Tiltaksplanen for barn, unge og nye medier, i regi av Barne- og likestillingsdepartementet. Et annet opplegg er: Du bestemmer et samarbeid mellom Teknologirådet, Datatilsynet og Senter for IKT i utdanningen for å øke unges fokus på personvern og valg i digitale medier. Ferdige undervisningsopplegg er laget for både barne- og ungdomstrinnet. 5

6 Personlig publisering og kildekritikk Elevene skal kunne bruke personlig webpubliseringsverktøy som blogg eller hjemmeside. I arbeidet skal elevene bevisstgjøres rundt problemstillinger med publisering av bilder og annen informasjon om seg selv. Her er opphavsrett og personvern sentrale elementer. Elevene skal utvikles til å være kritiske til kilder og kildebruk i alle fag. Bygge relasjoner Elevene bør bygge relasjoner til andre elever eller skoler i utlandet via e-post eller andre digitale kommunikasjonsformer. Kompetaseutvikling Ekstern etikk og nettvett opplæring for lærere. Opplæring på digitale tavler. Forslag til elevaktiviteter: Sosiale ferdigheter Nettvett for elever, etikk og konsekvenser. Faglige ferdigheter Intern og ekstern samprodusering som for eksempel prosessorientert skriving og film. Personlig publisering Blogg (web logg) og wiki (en internettbasert tekstsamling) Internasjonalisering Vennskapsskoler og annet internasjonalt samarbeid via digitale kanaler. Kildekritikk Forslag til digitale læringsressurser: Medietilsynet Trygg bruk, som jobber for trygg bruk av digitale medier for barn. De bistår med ressurser på nett for både elever, lærere og foreldre. Et annet opplegg er: Du bestemmer et samarbeid mellom Teknologirådet, Datatilsynet og Senter for IKT i utdanningen for å øke unges fokus på personvern og valg i digitale medier. Ferdige undervisningsopplegg er laget for både barne- og ungdomstrinnet. MLG e-post og diskusjoner 6

7 Motivasjon for læring og læringsstrategier For å nå målene om læringsstrategier er det viktig å satse på utstrakt bruk av teknologisk utstyr, og det er viktig at antallet elever per PC er så lavt som mulig, helst ned i 1:1, særlig i blant de eldre elevene. Dette er mye av bakgrunnen for ønsket om satsing på ungdomsskolen med personlig PC til hver elev. Eksempler på annet utstyr er: Video- og bildekamera, webkamera, projektor og digitale tavler. Utvalget av utstyr må sees i sammenheng med den teknologi som til enhver tid er tilgjengelig og relevant å bruke. Et bredt utvalg av teknologisk utstyr sees som et viktig bidrag for å gi elevene mulighet til å ivareta et mangfold av presentasjonstyper i de digitale mappene. Elevmedvirkning ved bruk av læringsplatform Den digitale læringsplatformen MLG (Microsoft Learning Gateway) brukes som redskap for regelmessig interaksjon og kommunikasjon på alle arenaer, og spesielt i forholdt til undervisningssituasjonen. MLG skal brukes for å bygge opp et mangfold av metoder, og utvide den metodiske praksisen som eksisterer i dag. Elevene skal delta i planleggingen, gjennomføringen og vurderingen av eget arbeid i læringsplatformen. I dette arbeidet er de digitale mappene et naturlig verktøy. Spill I undervisningen kan spill brukes både for å motivere og fremme læring. Dette gjelder enklere og mer kompliserte spill satt inn i en pedagogisk sammenheng. Forslag til elevaktiviteter: Arbeidsplaner, mappevurdering, prosessorientert skriving, egenvurdering, digital individuell utviklingsplan, informasjonsinnhenting, kildekritikk, digital presentasjon, pedagogiske spill. Forslag til digitale læringsressurser: MLG, digitale lærebøker, projektorer, mikrofoner, digitale kameraer, nettressurser Elevmedvirkning Den digitale læringsplatformen MLG skal brukes i demokratiske prosesser i skolen, for eksempel i klasseråds-, elevråds-, og FAU-arbeid. Læringsplatformen skal også brukes som digitalt samarbeidsområde for elevene på skolen. 7

8 Digitale mapper Den digitale læringsplatformen skal brukes til bevisstgjøring av elevenes av egne læringsprosesser. Dette kan bl.a. gjøres ved bruk av digital mappevurdering. Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter Elevenes digitale mapper i MLG kan brukes i forbindelse med evaluering, kartlegging og tilpasset opplæring. Læringsressurser på intra- og internett For å tilpasse opplæringen skal webbaserte læringsressurser tas i bruk der de kan erstatte lærebøker, oppslagsverk og ordbøker. Det skal oppfordres til en delingskultur på MLG. Spesialpedagogisk programvare Spesialpedagogisk programvare skal brukes både i tilpasset opplæring og i spesialundervisning. Eks. e-lector. Tilgang utenom ordinær undervisningstid Skolene må sørge for at elever som har dårlig, eller ingen tilgang til PC hjemme har en mulighet for å benytte skolens PC-er utenom ordinær undervisningstid. Dette kan for eksempel skje ved at skolens datarom holdes åpent med tilsyn en time etter at siste undervisningstime er avsluttet. I ungdomsskolen vil dette være dekket hvis det gjennomføres en 1:1 fordeling av elever per PC, og PC-en er personlig så de tar den med hjem. Forslag til elevaktiviteter: Arbeidsplan/ukeplan, digitale mapper, elevbedrift, informasjonssøk på internett f.eks: Wikipedia, Caplex o.a., talesyntese for lesesvake elever, pedagogiske spill, wiki og podcast. Digitale læringsressurser: Digitale mapper (MySite), MLG, ordnett.no (betalingstjeneste), VCT (ferdige undervisningsopplegg), talesyntese, MP-3spiller med diktafon (for lese/skrive svake) behandling av lydfiler. 8

9 Lærerens kompetanse og rolle Kompetanseutvikling Det forutsettes at lærerne har grunnleggende datakunnskaper og ferdigheter. Nye, enklere programmer forutsettes det at lærerne setter seg inn i uten kurs, så lenge disse bygger på en felles logikk (menyer, knapper o.a.) som programmer de kjenner fra før. Nye områder som digitaliseres, for eksempel fraværsføring forutsettes brukt direkte etter intern kursing. Erfaringssamlinger/workshops For å dele erfaringer og få nye innspill bør skolene gjennomføre flere erfaringssamlinger/workshops i løpet av hvert skoleår, slik at skolene fungerer som lærende organisasjoner. Disse kan gjennomføres på tvers av skolene eller skolevis, avhengig av tema. Deling Det skal legges til rette for deling av IKT-kompetanse og undervisningsopplegg gjennom læringsplatformen MLG. Det pedagogiske personalet har et ansvar for å bidra innen en fastsatt tidsperiode på hver skole. Det bør også oppfordres til å lage og dele undervisningsopplegg med lærere i hele landet via for eksempel VCT (Virtual Classroom Tours). Samarbeid med hjemmet Den digitale læringsplatformen MLG brukes til samarbeid med de foresatte om elevens faglige og sosiale utvikling. De foresatte har tilgang til en egen foresatteportal i MLG. I foresatteportalen skal tilpasset og relevant informasjon om eleven, for eksempel innsyn i elevens digitale mapper, arbeidsplaner og annen relevant informasjon fra klassen/kontaktgruppen og skolen være lett tilgjengelig. FAU og andre aktuelle utvalg ved skolene kan ha sin egen portalside for å kommunisere med de foresatte. Skolene har individuelt ansvar for opplæring av de foresatte i bruk av MLG. 9

10 E-post E-post skal brukes aktivt i kommunikasjon mellom lærere og foresatte som ønsker dette. Alle foresatte skal ha et reelt tilbud om å benytte seg av e-post i kontakt med skolen. Tjenester på nett: Foresatte skal få tilbud om elektronisk innmelding i SFO og elektronisk innmelding i 1.klasse. Dette skal skje via kommunens hjemmeside. Skolenes hjemmesider på internett skal være skolenes ansikt utad, og må oppdateres jevnlig. Dette er et viktig ledd i omdømmebyggingen for skolene, og for Sande kommune. Gjennomføring Gjennomføringen er i all hovedsak skolenes eget ansvar, og skal så langt det lar seg gjøre integreres i skolenes årsplaner. For å få en fullgod bruk av digitale verktøy i skolene i Sande er det viktig at infrastrukturen bygges ut slik at alle skolene får bredbåndstilknytning via fiber. For å nå målene i planen er det også viktig at PC-tettheten fortsetter å øke, slik at digitale verktøy faktisk er tilgjengelige for elevene og lærerne i undervisningssituasjonen. En tetthet på en elev per maskin i ungdomsskolen og tre elever per maskin i barneskolen må være et mål. 10

11 IKT-investeringer i ungdomsskolen IKT-planen for forutsatte en varighet for elevpc-er på fem år. Drammensregionen IKT (D-IKT) som forhandler innkjøpsavtaler for elevpc-er og drifter nettverket i Sande kommune praktiserer imidlertid en varighet for PC-image (programvareinnhold og oppdateringer til PC-er i D-IKTs nettverk) på 3-4 år. For å opprettholde PC-tettheten på ungdomsskolen med en utskiftingstakt på 3-4 år er det nødvendig med en plan for å tilføre ungdomsskolen ca. 60 PC-er i året. Dette vil gi en kostnad på ca. Kr ,- per år. Dagens krav, med IKT og digitale verktøy som den femte grunnleggende basisferdigheten i Kunnskapsløftet (L06) og heldigitalisert eksamen i 10.klasse gjør det imidlertid aktuelt å se på om nye planer bør tilstrebe å oppnå en 1:1 PC-dekning i ungdomsskolen. Drammen kommune har gjennomført dette for sine elever. Personlige PC-er er allerede innført i videregående skole og det vil være en fordel for elevene å jobbe med personlige digitale verktøy allerede fra 8.klasse slik at de er best mulig forberedt gjennom tre år både på digital eksamen og videre digitalt arbeid på videregående skole. Ved å øke tilførselen av PC-er til ca. 120 per år og dele ut PC-ene eksklusivt til 8.trinns elever, vil man oppnå en rekke fordeler: Det viktigste er at elevene har tilgjengelig digitalt utstyr slik at målet om opplæring og trening i den femte basisferdighet i kunnskapsløftet bedre kan ivaretas og brukes i alle relevante fag. Dette vil gi kontinuerlige treningen i bruk av verktøyet før eksamen, som nå gjennomføres elektronisk på PC. Lærere kan bruke mer tid på undervisning, og mindre tid på å administrere utdeling og innsamling av PC-er ved timens begynnelse og slutt. Erfaringer fra skolene i Drammen (som har hatt denne ordningen ett år allerede) viser at elevene tar mye bedre vare på utstyret når det er personlig og at utgifter til reparasjoner har blitt reduseret. Utgiften per PC reduseres, fordi en slik ordning med personlige elevpc-er utløser en lavere lisensavgift hos Microsoft enn tradisjonelle elevlisenser. Etter to år med en slik ordning vil ungdomsskolen ha 1:1 dekning med PC-er for elevene, etter tre år har alle elever personlig PC. 11

12 Når elevene går ut fra 10.klasse bør de få beholde sin personlige elevpc (slik de gjør i Drammen). PC-en er da tre år gammel og nærmer seg forventet levetid i forhold til tre års avskrivning på investeringer, og D-IKT sine 3-4 års levetid på et image. I tillegg vil vi få den forannevnte gevinsten i forhold til Microsoft-lisensene og det at elevene tar bedre vare på personlig utstyr. Dette forutsetter selvfølgelig en egen avtale med elev og foresatte om at de er personlig ansvarlige for det utdelte utstyret. Andre fordeler er mer forutsigbare forhold for lærere i undervisning (alltid tilgjengelige PCer), ikke noe behov for en egen IKT-plan for elevpc-er og retur av disse, og følgelig lite behov for administrasjon. En slik satsing vil gi en kostnad på ca. kr ,- per år. Dette er en økning på ca. kr ,- i forhold til de ca. kr ,- per år det vil koste å beholde dagens mål med to elever per PC. 12

13 Økonomisk framdriftsplan Antall PC-er innkjøpt per år Elevtall PC-dekning (Elever per PC) etter 3 år Ungdomsskolen Barneskolene ,7 Til sammen IKT-kostnader per år Vare Pris inkl.mva ElevPC kr 5 000,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Digital tavle kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 SUM kr ,00 kr ,00 kr ,00 Lisens barneskole kr 412,50 kr ,50 kr ,50 kr ,50 Lisens ungdomsskole kr 218,75 kr ,25 kr ,25 kr ,25 SUM inkl. lisenser kr ,75 kr ,75 kr ,75 13