Regional analyse Telemark 2018

Transkript

1 Regional analyse Telemark 2018 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide, Didrik Vareide, Kristine Persdatter Miland TF-rapport nr. 448 regionaleanalyser.no 2018

2 Tittel: Regional analyse for Telemark 2018 Undertittel: Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier TF-rapport nr: 448 Forfattere: Knut Vareide, Didrik Vareide, Kristine Persdatter Miland Dato: ISBN: ISSN: Pris: 200,- (Kan lastes ned gratis fra wwww.telemarksforskning.no) Prosjekt Regional analyse 2018 Prosjektnummer: Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver: Sparebank 1 Telemark Resyme: Rapporten beskriver og analyserer utviklingen i Telemark med hensyn til arbeids- nærings- og befolkningsutvikling. Telemarksforsknings attraktivitetsmodell er brukt for å måle attraktivitet for bosettning og næringsliv, og for å lage scenarier for framtidig utviklingen i befolkning og antall arbeidsplasser. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand. oecon.) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforskning siden 1996 Didrik Vareide er utdannet i Matematikk, Informatikk og Teknologi fra Universitetet i Oslo (). Han har arbeidet deltid som konsulent hos Telemarksforskning siden. Kristine Persdatter Miland har mastergrad i statsvitenskap og ledelse fra Universitetet i Agder. Hun startet å arbeide ved Telemarksforsking i Spørsmål om denne rapporten kan rettes til: Telemarksforskning Postboks Bø i Telemark Tlf: Regional analyse Telemark Kolofon

3 Forord Den regionale analysen for Telemark er laget på oppdrag fra Sparebank 1 Telemark. Regional analyse for Telemark inngår i en serie regionale rapporter som Telemarksforsking har utarbeidet for kommuner, regioner og fylker i Norge i Rapportene gir en beskrivelse av utviklingen på stedet med hensyn til arbeids-, nærings- og befolkningsutvikling. Ambisjonen med rapportene er imidlertid større enn bare å beskrive utviklingen. Vi ønsker også å analysere utviklingen for å avdekke drivkreftene som står bak og vise hvordan ulike forhold i samfunnsutviklingen henger sammen. Telemarksforsking har gjennom mange år utviklet en helhetlig modell, attraktivitetsmodellen, for å forstå og analysere samfunnsutviklingen på regionalt nivå. Attraktivitetsmodellen skiller ut strukturelle forhold som ikke kan påvirkes lokalt, men som likevel påvirker utviklingen. Noen steder greier å skape mer vekst enn de strukturelle forholdene tilsier. Det å skape ekstra vekst er et tegn på at stedet har vært attraktivt. Gjennom å bruke attraktivitetsmodellen kan vi måle om stedene har vært attraktive for næringsliv og bosetting. Modellen gir også grunnlag for å lage scenarier for framtidig utvikling på steder når det gjelder antall arbeidsplasser og befolkning. I løpet av de siste årene er scenariomodellen videreutviklet slik at scenariene også viser utviklingen i antall innbyggere på ulike alderstrinn. Vår scenario-modell gir i noen tilfeller ganske avvikende utvikling fra SSBs framskrivinger av folketallet. Vi mener at våre scenarier er et nyttig supplement til SSBs framskrivinger og at det er viktig å ha ere scenarier slik at usikkerheten i slike framskrivinger kommer tydelig fram. For å utvikle gode modeller for regional utvikling er det svært viktig å teste ut modellen gjennom å utarbeide lokale og regionale analyser som det er gjort i denne rapporten. Gjennom å anvende modellen gjennom mange slike rapporter for kommuner, regioner og fylker får vi testet ut modellen i nær dialog med dem som driver med regional utvikling i praksis. Fra og med 2018 er de regionale analysene tilgjengelig i en interaktiv versjon på web. Analysene som er på nettet blir oppdatert kontinuerlig etter hvert som nye data blir tilgjengelig. Vi anbefaler sterkt å bruke analysene som er på web som nnes her: regionaleanalyser.no. Her vil brukeren kunne få fram langt mer data enn hva som nnes i denne pdf-rapporten og brukeren vil til enhver tid også få oppdatert statistikk og analyser. Bø, 1. desember 2018 Knut Vareide, Prosjektleder Regional analyse Telemark Forord

4 Innhold Sammendrag 5 Rapportens oppbygging 8 Del 1: Arbeidsplasser 1.1 Arbeidsplassutvikling Næringsattraktivitet Pendling Sysselsetting 26 Del 2: Befolkning 2.1 Befolkningsutvikling Bostedsattraktivitet Boligbygging 38 Del 3: Samlet Attraktivitet 3.1 Samlet attraktivitet 40 Del 4: Scenarier 4.1 Scenarier for Norge Scenarier for Telemark 46 Del 5: Utdanning 5.1 Utdanning blant sysselsatte Utdanning i næringslivet 54 Del 6: Næringslivsindeksen 6.1 Indikatorer og metode Verdiskaping og produktivitet Lønnsomhet Nyetablering Arbeidsplassvekst Næringslivets størrelse Næringslivsindeksen 72 Regional analyse Telemark Innhold

5 Sammendrag Telemark kk vekst i antall arbeidsplasser i, hovedsakelig i næringslivet. Telemark har nå litt bedre vekst enn forventet i næringslivet, noe som viser en positiv næringsattraktivitet. Det er en klar forbedring, ettersom fylket har hatt svært lav næringsattraktivitet tidligere. Et negativt trekk er at verdiskapingen i næringslivet i Telemark ikke har hatt samme vekst som antall arbeidsplasser. Dermed ble produktiviteten i næringslivet svekket. Folketallet i Telemark økte litt i, men veksten er fortsatt mye lavere enn ellers i landet. Netto yttingen til Telemark har vært noe lavere enn forventet ut fra sentralitet og arbeidsplassvekst. Bostedsattraktiviteten til Telemark er derfor litt svak i. Midt-Telemark har imidlertid hatt en oppsiktsvekkende sterk utvikling i, både når det gjelder arbeidsplassvekst i næringslivet og yttetall. Arbeidsplasser Næringsattraktivitet 31 I guren vises arbeidsplassveksten i i Telemark og hvordan denne veksten kan dekomponeres. Det er også mulig å velge å Bransjeeffekt -75 Privat se utviklingen i hele den siste tiårsperioden. Befolkningseffekt -80 Antall arbeidsplasser økte med 498 i Telemark i. Det var Nasjonalt bidrag 616 Arbeidsplassvekst nesten ikke vekst i det o entlige på grunn av at antall arbeidsplasser i statlig og fylkeskommunal sektor sank. 498 Veksten i antall arbeidsplasser skjedde i næringslivet, som hadde en vekst på 492 arbeidsplasser i. Dersom arbeidsplassveksten i næringslivet hadde vært den samme som ellers i landet, ville det blitt en vekst på 616 arbeidsplasser (nasjonalt bidrag). Svak befolkningsvekst reduserte arbeidsplassveksten i næringslivet med 80. Ugunstig bransjestruktur ga også en negativ bransjee ekt tilsvarende -75 arbeidsplasser dette året. Kommune 219 Fylke -39 Stat -174 Offentlig Figur Endringer i antall arbeidsplasser i i absolutte tall. Fordelt på o entlig og privat sektor og dekomponert i ulike sektorer/drivkrefter. Fargene illustrerer utviklingen i prosent i forhold til fylkene i landet. Det er mulig å vise utviklingen i de siste ti årene, eller skifte enhet i guren. 6 Arbeidsplassveksten i næringslivet i Telemark ble til slutt 31 høyere enn forventet. Denne di eransen er en indikator for næringsattraktiviteten. Telemark hadde altså en viss positiv næringsattraktivitet i. Regional analyse Telemark Sammendrag

6 Næringslivsindeksen 100 Næringslivsindeksen måler næringsutviklingen med 11 forskjellige indikatorer som er samlet i fem delindekser for produktivitet, lønnsomhet, nyetableringer, arbeidsplassvekst og næringslivets relative størrelse. I guren kan vi se hvordan Telemark skårer på næringslivsindeksen for. Vi kan også velge å se på de siste ti årene under ett i guren. Produktivitet (14) Lønnsomhet (11) Arbeidsplassveksten i næringslivet i Telemark var litt over middels i. Desverre var det ikke tilsvarende vekst i verdiskapingen i næringslivet, slik at produktiviteten i næringslivet utviklet seg svakere enn ellers i landet. Næringslivet i Telemark skårer under middels på både lønnsomhet, nyetableringer og næringslivets relative størrelse. Størrelse (15) Arbeidsplassvekst (10) Etablering (13) Figur Score og rangering på næringslivsindeksen i. Score går fra 0 = dårligste fylke til 100=beste fylke. Totalrangeringen til Telemark vises i sentrum. Rangeringen på de fem delindeksene står i parentesene. Det er også mulig å se rangeringen for de ti siste årene i guren. Befolkning Bostedsattraktivitet -84 Figuren er en oppsummering av befolkningsutviklignen i Telemark i og viser hvordan veksten i folketallet kan dekomponeres i ulike drivkrefter. Det er også mulig å velge å se de siste ti årene under ett i guren. Telemark kk en befolkningsvekst på 84 innbyggere i. Fødselsunderskuddet reduserte folketallet med 208 personer. Telemark har forholdvis mange døde og få nyfødte. Nabovekst -29 Arbeid -212 Sentralisering -83 Nasjonal innvandring 703 Nettoinnflytting Befolkningsvekst 84 Telemark kk en netto inn ytting på 295 personer i. Innvandringen til Norge har sunket de siste årene, men ville fremdeles gitt netto inn ytting til Telemark på 703 personer, hvis innvandringen til Telemark sto i forhold til folketallet. Telemark er ikke blant de mest sentrale fylkene, noe som reduserer inn yttingen med 83 personer. Det har vært svak arbeidsplassvekst i Telemark de siste tre årene. Dette reduserte inn yttingen med 212 personer i. I tillegg var det svak arbeidsplassvekst i områder hvor befolkningen i Telemark pendler til. Det reduserte inn yttingen med ytterligere 29 personer. Netto yttingen ble til slutt 84 personer lavere enn forventet. Avviket mellom faktisk og forventet ytting er et uttrykk for fylkets bostedsattraktivitet, som altså ble negativ i. Døde Fødte 1500 Fødselsoverskudd -208 Figur Endringer i antall innbyggere i i absolutte tall. Fordelt på fødselsbalanse og dekomponert i ulike drivkrefter. Fargene illustrerer utviklingen i prosent i forhold til fylkene i landet. Det er mulig å vise utviklingen i de siste ti årene, eller skifte enhet i guren. Regional analyse Telemark Sammendrag

7 Scenarier Lav Normal Høy Historisk SSB I guren har vi vist ulike scenarier for utviklingen av folketallet i Telemark fram til Alle scenariene tar utgangspunkt i at SSBs framskriving for nasjonal befolkningsvekst skal bli som i hovedalternativet, men tar hensyn til ulike verdier av attraktiviteten til Telemark SSB har i sine framskrivinger, hovedalternativet, en befolkningsvekst i Telemark opp til innbyggere i Ifølge våre scenarier, som har de samme nasjonale forutsetningene, men en annen modell for yttingen, er dette optimistisk. En befolkningsvekst som dette vil bare la seg realisere dersom Telemark blir vesentlig mer attraktiv både for næringsliv og for bosetting. Scenariet med normal attraktivitet i Telemark har en viss vekst fram til 2030, og deretter en nedgang i befolkningen. Med samme attraktivitet i Telemark som i de siste ti årene vil Figur Utvikling av folketall i Telemark fra 2000 til 2018 samt scenarier for utviklingen fram mot Scenariene baserer seg på en nasjonal befolkningsutvikling lik SSBs hovedalternativ, men har ulike alternativer for den framtidige attraktiviteten til Telemark. nedgangen blir sterkere. I verste fall vil de bli en nedgang i folketallet i Telemark til innbyggere i Regional analyse Telemark Sammendrag

8 Rapportens oppbygging Arbeidsplasser Det første kapitlet handler om arbeidsplassutviklingen. Først beskriver vi utviklingen i antall arbeidsplasser i sektorer og bransjer. Deretter analyserer vi hva som har vært de viktigste strukturelle drivkreftene for arbeidsplassutviklingen i næringslivet. Vi ser da spesielt på den nasjonale veksten, næringsstrukturen på stedet og e ekten av befolkningsendringene på stedet. Summen av disse tre strukturelle drivkreftene vil bestemme hva som er forventet vekst. Eller sagt på en annen måte: hvor mye næringslivet burde ha vokst. Steder hvor næringslivet har en sterkere vekst enn forventet har vært attraktive for næringsliv. I kapitlet om arbeidsplasser viser vi også utviklingen i pendling, sysselsettingsandel og arbeidsmarkedsintegrasjon. Befolkning Det andre kapitlet tar for seg befolkningsutviklingen. Det fokuseres spesielt på yttetallene og hvordan netto yttingen har vært i forhold til andre deler av landet. Netto yttingen analyseres for å avdekke hvordan arbeidsplassutviklingen og strukturelle forhold har påvirket yttetallene. På samme måte som for arbeidsplassutviklingen, kan vi modellere hva som har vært forventet netto ytting. Bostedsattraktiviteten måles som avvik mellom faktisk og forventet netto ytting. Steder som har høyere netto ytting enn arbeidsplassveksten og strukturelle betingelser tilsier er attraktive som bosted. Samlet attraktivitet I det tredje kapitlet oppsummerer vi attraktivitetsanalysene og viser hvordan næringsattraktiviteten og bostedsattraktiviteten har spilt sammen og påvirket veksten i kommunen. Næringsattraktiviteten og bostedsattraktiviteten danner i fellesskap det vi kaller samlet attraktivitet. Vi ser også på hvordan den faktiske utviklingen er skapt gjennom en kombinasjonen av samlet attraktivitet og de samlede strukturelle forutsetningene. Scenarier I det fjerde kapitlet bruker vi attraktivitetsmodellen for å vise ulike scenarier for vekst fram til Scenariene er bygget rundt to alternativer for nasjonal innvandring og fruktbarhet. Ett alternativ er at befolkningsveksten blir som i Statistisk sentralbyrås framskriving, hovedalternativet. Siden det kan se ut til at befolkningsveksten i Norge blir langt lavere enn dette, har vi laget scenarier med lavere nasjonal vekst. For begge alternativene for nasjonal vekst har vi laget ulike scenarier alt etter hvor høy attraktivitet det lykkes å skape på stedet. Utdanning Det femte kapitlet handler om utdanningsnivå. Vi ser på utdanningsnivået i befolkningen og i næringslivet. Variasjonene i utdanningsnivå mellom regionene analyseres med en shift/share-analyse for å se hvor mye av forskjellene som skyldes næringsstrukturen. Næringslivsindeksen Det sjette og siste kapitlet omhandler nyetableringer, lønnsomhet, verdiskaping og produktivitet i næringslivet. Disse indikatorene kombineres i en næringslivsindeks, som gir et mål på hvordan næringslivet presterer. Det er dermed to hovedindikatorer for næringsutvikling: næringsattraktiviteten og næringslivsindeksen. Næringsattraktiviteten er fokusert på arbeidsplassutviklingen i næringslivet og hvordan denne påvirker demogra en og samfunnsutviklingen. Det er altså de rent samfunnsmessige resultatene av næringsutviklingen. Næringslivsindeksen fokuserer på bedriftenes resultater og er ment å måle næringsutviklingen på næringslivets premisser. Regional analyse Telemark Rapportens oppbygging

9 Arbeidsplassutvikling I dette kapitlet beskriver og analyser vi utviklingen i arbeidsplasser. Datagrunnlaget er fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Analysene konsentrerer seg om utviklingen i næringslivet Hovedtrekk i utviklingen i Norge I gur er antall arbeidsplasser indeksert slik at nivået i 125 Offentlig Privat Sum =100 for å vise utviklingen mellom 2000 og. Alle 120 arbeidsplasstall i denne rapporten er hentet fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk Det har vært en vekst på 16,1 prosent i antall arbeidsplasser i Norge fra 2000 til. Antall arbeidsplasser i det o entlige har økt jevnt og trutt og har hatt en vekst på 24,8 prosent siden Utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet har gått i 105 bølger, med nedgang etter nanskrisen i og etter oljekrisen i. Antall arbeidsplasser i næringslivet har økt 100 med 12,4 prosent. I ble det ganske god vekst i næringslivet, da antall arbeidsplasser økte med 1,3 prosent Det har blitt et stadig større sprik mellom utviklingen i antall Figur arbeidsplasser i o entlig og privat sektor, noe som antakelig 2000=100. ikke er bærekraftig på lang sikt. I økte imidlertid antall arbeidsplasser i næringslivet like mye i prosent som i o entlig sektor. Utvikling i antall arbeidsplasser i Norge, indeksert slik at nivået i Strukturell utvikling i Norge I gur ser vi hvike bransjer i næringslivet som hadde størst vekst i. Bransjen servering hadde den høyeste arbeidplassveksten i. Antall arbeidsplasser i servering økte med 6,8 prosent i. Bransjen sk ( ske og havbruk) kk en vekst på 6,7 prosent. Utleie av arbeidskraft hadde en vekst på 6 prosent. Utleie av arbeidskraft er en bransje som vokser mye når økonomien vokser, som i. Det ble også høy vekst i antall arbeidsplasser i olje- og gasstjenester i, etter to år med nedgang etter oljekrisen. Bransjene olje- og gassutvinning og verkstedindusttri kk nedgang i antall arbeidsplasser i. Transportbransjen, landbruket og butikkhandel kk også nedgang. Servering Fisk Utleie av arbeidskraft Olje- og gasstjenester Aktivitet Bygg og anlegg Tele og IKT Forr tjenesteyting Prosessindustri Agentur og Engros Teknisk/vitenskap Overnatting Gruve Finans, eiendom, utleie Næringsmidler Anna industri Diverse Handel Landbruk Transport Verkstedindustri Olje- og gassutvinning -4% -2% 0% 2% 4% 6% 8% Figur Årlig vekstrate i i ulike bransjer. Regional analyse Telemark Arbeidsplassutvikling

10 1.1.3 Arbeidsplassutvikling i Telemark Offentlig Privat I guren ser vi antall arbeidsplasser i Telemark fordelt på o entlig sektor (kommune, fylkeskommune og stat) og privat sektor (næringslivet) Det ble vekst i antall arbeidsplasser i Telemark i, for andre år på rad. Antall arbeidsplasser i fylket er omtrent det samme i som i Det har blitt ere arbeidsplasser i o entlig sektor, mens det har blitt tilsvarende færre i næringslivet Figur Antall arbeidsplasser i o entlig og privat sektor i Telemark Den relative arbeidsplassutviklingen Det er interessant å måle utviklingen av antall arbeidsplasser i Telemark opp mot utviklingen i resten av landet. I gur har vi først indeksert utviklingen slik at nivået i 2000=100. Deretter har vi sett på indeksens utvikling i forhold til indeksen for Norge. En indeksverdi på 100 betyr at utviklingen er den samme som i landet Offentlig Privat Sum Antall arbeidsplasser i næringslivet i Telemark utviklet seg svakere enn i resten av landet i alle årene fra 2000 til. I ble det litt bedre arbeidsplassvekst i Telemark enn i resten av landet. i var veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i Telemark litt svakere enn ellers i landet. Telemark har også hatt lavere vekst i antall arbeidsplasser i det o entlige enn resten av landet siden. Samlet sett har Telemark hatt 13 prosentpoeng lavere vekst i antall arbeidsplasser enn landsgjennomsnittet. Det har vært 15 Figur Utvikling i antall arbeidsplasser i o entlig og privat sektor, indeksert og vektet mot den nasjonale indeksen. Nivå i 2000=100. prosentpoeng lavere arbeidsplassvekst i næringslivet og 10 prosentpoeng lavere vekst i det o entlige Regional analyse Telemark Arbeidsplassutvikling

11 1.1.5 Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet I guren ser vi hvordan arbeidsplassveksten i næringslivet har variert mellom fylkene. Det er relativ arbeidsplassvekst, dvs. arbeidsplassveksten i fylket fratrukket landsgjennomsnittet, som er vist. I de siste ti årene er det bare fem fylker som har hatt sterkere arbeidsplassvekst enn gjennomsnittet. Det er Akershus, Oslo, Trøndelag, Buskerud og Troms. Telemark har den svakeste arbeidsplass-utviklingen i næringslivet av samtlige fylker i landet de ti siste årene. Antall arbeidsplasser i næringslivet har utviklet seg 9,6 prosentpoeng svakere enn gjennomsnittet. Akershus Oslo Trøndelag Buskerud Troms Rogaland Hordaland Finnmark Vest-Agder Vestfold Nordland Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Østfold Hedmark Aust-Agder Oppland Telemark -10% -5% 0% 5% 10% Figur Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet i perioden - Regional analyse Telemark Arbeidsplassutvikling

12 1.1.6 Arbeidsplassutvikling i bransjer og sektorer I tabellen ser vi hvordan antall arbeidsplasser har utviklet seg i Telemark i ulike bransjer og sektorer siden I den siste kolonnen viser vi endringen i. Næringslivet er delt opp i ulike næringstyper. Basisnæringene er satt sammen av de mest konkurranseutsatte bransjene. Dette er bransjer der de este bedriftene konkurrerer på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Besøksnæringene består av bransjer der bedriftene er avhengig av at kundene møter opp personlig. Det er bransjer som blir positivt påvirket av besøk. De regionale næringene består av bransjer som hovedsakelig konkurrerer i et regionalt marked. Telemark kk en nedgang i antall arbeidsplasser i basisnæringene de siste årene. Nedgangen var på 120 arbeidsplasser. Besøksnæringene kk en vekst på 252 arbeidsplasser. De regionalen næringene kk en samlet vekst på 375 arbeidsplasser. Bransjen med høyest arbeidsplassvekst var bygg og anlegg, der det ble 193 ere arbeidsplasser i. I o entlig sektor ble det vekst i kommunene, mens antall arbeidsplasser i fylke og stat ble lavere Vekst Anna industri Næringsmidler Olje- og gassutvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje- og gasstjenester Teknisk/vitenskap Tele og IKT Basis Aktivitet Handel Overnatting Servering Besøk Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Regional Lokale næringer Privat Kommune Stat Fylke O entlig Total Tabell Antall arbeidsplasser og vekst det siste året, bransjevis Regional analyse Telemark Arbeidsplassutvikling

13 1.1.7 Næringsstruktur Hvilke bransjer har Telemark mye av? I gur ser vi lokaliseringskvotientene til de forskjellige bransjene. Lokaliseringskvotienten er andelen som bransjen utgjør av samlet sysselsetting i Telemark dividert på bransjens andel i Norge. Hvis tallet er over 1, betyr det at det er relativt mye av denne bransjen i Telemark. Hvordan næringslivet fordeler seg på de ulike bransjene betyr mye for veksten. Det skal vi analysere senere i denne rapporten. Telemark har en høy andel prosessindustri, selv om det har vært kraftig nedgang i antall arbeidsplasser i prosessindustrien siden Andelen prosessindustri er 2,6 ganger større i Telemark enn ellers i landet. I 2000 var andelen prosessindustri 3,8 ganger større i Telemark. Det er også 1,3 ganger større andel av verkstedindustri. Ellers er det ingen bransjer som er har spesielt stor andel i Telemark. Prosessindustri Verkstedindustri Landbruk Anna industri Gruve Teknisk/vitenskap Næringsmidler Tele og IKT Fisk Olje- og gasstjenester Olje- og gassutvinning Handel Aktivitet Servering Overnatting Bygg og anlegg Diverse Transport Forr tjenesteyting Utleie av arbeidskraft Finans, eiendom, utleie Agentur og Engros Lokale næringer Kommune Fylke Stat 0,4 0,3 0,1 0,0 0,0 1,3 1,1 1,1 1,1 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 Figur Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i Telemark i. 0,8 1,1 0,9 0,9 0,8 1,0 0,8 0,7 0,7 0,6 0,6 0,6 0,9 1,2 1,1 0,7 2, Sysselsatte I gur ser vi hvordan de sysselsatte i Telemark fordeler seg i. Utpendling 13,4% Basis 13,5% Litt over halvparten av de sysselsatte i Telemark arbeider i næringslivet i fylket. Nesten 36 prosent arbeider i o entlig sektor i fylket. 13,4 prosent av de sysselsatte i Telemark pendler ut av fylket. Hvis vi sammenlikner med 2000, kan vi se at andelen som arbeider i næringslivet har sunket. Det er betydelig færre som arbeider i basisnæringene i eget fylke, mens det er en større andel som arbeider i det o entlige eller pendler ut av fylket. Stat og Fylke 9,7% Lokal og Kommune 26,2% Regional 22,8% Besøk 14,5% Figur Fordelingen av sysselsatte i Telemark i på bransjer, sektorer og netto utpendling. Regional analyse Telemark Arbeidsplassutvikling

14 1.1.9 Lønnstakere Offentlig Privat SSB har begynt å publisere kvartalsvis statistikk over antall lønnstakere. Denne statistikken er ikke like komplett som den registerbaserte sysselsettingsstatistikken som vi har brukt hittil i dette kapitlet. Selvstendige næringsdrivende er for eksempel ikke med. Statistikken over antall lønnstakere blir imidlertid oppdatert hver kvartal, slik at vi kan få en tidlig indikasjon på utviklingen i løpet av året. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken blir bare oppdatert en gang i året. De siste dataene er for tredje kvartal I guren kan vi se antall lønnstakere i privat og o entlig sektor i Telemark K3 2018K2 2018K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 Figur Antall lønnstakere i Telemark Vekst i antall lønnstakere De este steder har sine typiske sesongvariasjoner i antall 2,0% Norge Telemark 1,98% lønnstakere. Ofte er det est lønnstakere i 3. kvartal. For å få et 1,8% bilde på veksten er det best å måle den prosentvise veksten i antall lønnstakere fra samme kvartal året før. 1,6% I guren har vi vist hvordan denne årlige veksten har utviklet seg i Telemark sammenliknet med Norge. 1,4% På landsbasis har det vært en stigende vekst i anall lønnstakere 1,2% 1,18% det siste året. Det er næringslivet som har fått sterkere vekst. Årsveksten i antall lønnstakere i næringslivet i Norge er nå to 1,0% prosent. 0,8% I Telemark har veksten i antall lønnstakere vært klart under landsgjennomsnittet siden 2. kvartal. K1 K2 K3 K4 2018K1 2018K2 2018K3 Det kommer først og fremst av at det har vært svært liten vekst i o entlig sektor. Veksten i antall lønnstakere i næringslivet i Figur Årlig vekst i antall lønnstakere Telemark har vært relativt sett bedre, selv om det også i de siste re kvartalene har vært noe lavere vekst enn ellers i landet. Regional analyse Telemark Arbeidsplassutvikling

15 Vekst i antall lønnstakere i fylkene I guren har vi sammenlignet og rangert fylkene etter årsveksten i antall lønnstakere for det siste tilgjenglige året. Det er fra 3. kvartal til 3. kvartal Rogaland har den høyeste veksten i antall lønnstakere av fylkene det siste året. I guren kan vi velge andre perioder. Ser vi på årsveksten i antall lønnstakere tidligere, vil vi se at Rogaland og Møre og Romsdal hadde nedgang. Nå har disse fylkene vekst igjen. Det kan se ut til at oljekrisen, i hvert fall midlertidig, er avblåst. I tredje kvartal 2018 har alle fylkene vekst i antall lønnstakere siden tredje kvartal. Telemark plasserer seg under middels av fylkene når det gjelder vekst i antall lønnstakere. Veksten i næringslivet i Telemark er noe lavere. Rogaland Oslo Akershus Sogn og Fjordane Vest-Agder Vestfold Troms Møre og Romsdal Oppland Aust-Agder Hordaland Telemark Trøndelag Østfold Buskerud Nordland Finnmark Hedmark 0% 1% 2% 3% 4% 5% Figur Sammenligning av vekst i fylkene Vekst i antall lønnstakere i kommunene I guren kan vi se veksten i antall lønnstakere de siste re kvartalene i kommunene i Telemark. Sauherad, Kviteseid og Bø har alle hatt sterk vekst det siste året. Størst nedgang nner vi i Seljord, Hjartdal og Tinn. Sauherad Kviteseid Bø Bamble Skien Drangedal Tokke Fyresdal Vinje Porsgrunn Nome Kragerø Notodden Nissedal Siljan Tinn Hjartdal Seljord -6% -4% -2% 0% 2% 4% 6% 8% Figur Sammenligning av vekst i utvalgte kommuner Regional analyse Telemark Arbeidsplassutvikling

16 Vekst i antall lønnstakere i regionene Veksten i antall lønnstakere i regionene er vist i guren. Av regionene i Telemark har Midt-Telemark hatt sterkest vekst i de siste re kvartalene. Antall lønnstakere i næringslivet i Midt- Telemark har økt med over seks prosent. Øst-Telemark er den eneste av regionene i fylket som har hatt nedgang. Nedgangen skjedde i det o entlige. Midt-Buskerud Sandefjord Midt-Telemark Larvik/Lardal Grenland Drammensregionen Ringerike/Hole Hallingdal Tønsbergregionen Vest-Telemark Vestfold Nord Øst-Telemark Kongsberg/Numedal -2% -1% 0% 1% 2% 3% 4% 5% Figur Sammenligning av vekst i utvalgte regioner Regional analyse Telemark Arbeidsplassutvikling

17 Næringsattraktivitet I kapitlet om næringsattraktivitet analyserer vi utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet som er beskrevet i forrige kapittel. Hensikten er å avdekke hvilke drivkrefter som ligger bak utviklingen. Analysene konkluderer med å beregne næringsattraktiviteten til Telemark. Denne næringsattraktiviteten er forskjellen mellom faktisk utvikling og forventet utvikling. Attraktive steder er de stedene som oppnår sterkere vekst enn forventet Drivkrefter for næringsvekst Det er tre forhold som har en systematisk og sterk betydning for arbeidsplassveksten i næringslivet på et sted. For det første er det den nasjonale veksten, det vil si om næringslivet i Norge har vekst eller nedgang i den perioden vi ser på. Den nasjonale veksten er imidlertid den samme for alle steder. Det andre forholdet er bransjesammen-setningen på stedet. Hvis det er en høy andel av arbeidsplasser i vekst-bransjer, vil det normalt føre til vekst. For det tredje har befolkningsveksten en direkte e ekt på veksten i noen bransjer, som handel, servering, lokale næringer, bygg og anlegg og eiendom. I de to gurene til høyre har vi beregnet nasjonal vekst, bransjeog befolkningse ekten for fylkene for de ti siste årene. I den øverste guren er det de første åtte årene som er vist, i den nederste de to siste. Oljekrisen som kom i slutten av har fått stor betydning for de strukturelle drivkreftene for vekst. Fram til hadde Rogaland de beste betingelser for vekst. Oljenæringene vokste raskt. Samtidig hadde Rogaland befolkningsvekst over gjennomsnittet, noe som ga ytterligere stimulans til næringslivsveksten. Oslo, Akershus og Hordaland hadde også strukturelle betingelser som tilsa bedre vekst i næringslivet enn gjennomsnittet. I den nederste guren ser vi bransje- og befolkningse ekten for de siste to årene. Den nasjonale veksten tilsvarer nesten en prosent. Oslo har de klart beste vekstbetingelsene, mens Rogaland har de klart dårligste. I den første perioden, hadde Telemark en ugunstig bransjestruktur sammen med lav befolkningsvekst. De strukturelle betingelsene for vekst var dermed ganske svake, men det var likevel seks fylker med enda svakere strukturelle betingelser for vekst. I de siste to årene er bransjestrukturen i Telemark nøytral, men lav befolkningsvekst gjør at de strukturelle betingelsene for vekst i næringslivet fremdeles er svake. Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Rogaland Oslo Akershus Hordaland Buskerud Trøndelag Vest-Agder Vestfold Aust-Agder Troms Østfold Finnmark Telemark Møre og Romsdal Oppland Hedmark Nordland Sogn og Fjordane -10% -5% 0% 5% 10% 15% 20% Figur Forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden Rangert etter forventet arbeidsplassvekst Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Oslo Troms Akershus Trøndelag Østfold Finnmark Nordland Vestfold Vest-Agder Sogn og Fjordane Hedmark Aust-Agder Buskerud Hordaland Telemark Oppland Møre og Romsdal Rogaland -2% -1% 0% 1% 2% 3% Figur Forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden -. Rangert etter forventet arbeidsplassvekst Regional analyse Telemark Næringsattraktivitet

18 1.2.2 Næringsattraktivitet i fylkene Forventet vekst Næringsattraktivitet Fylker som er attraktive for næringsliv har bedre vekst i antall arbeidsplasser enn forventet ut fra de strukturelle betingelsene. De strukturelle betingelsene er en kombinasjon av bransjestrukturen og befolkningse ekten. Næringsattraktivitet er derfor de nert som di eransen mellom faktisk og forventet vekst. I gur ser vi hvordan veksten i antall arbeidsplasser har vært i fylkene de siste ti årene. Akershus har hatt den høyeste næringsattraktiviteten av fylkene i de siste ti årene. Buskerud, Trøndelag, Sogn og Fjordane og Troms har også hatt en vekst i næringslivet som er klart bedre enn forventet. Det er faktisk bare re fylker som har forventet vekst i næringslivet de siste ti årene: Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland. Telemark har den sterkeste nedgangen i antall arbeidsplasser av alle fylkene. De strukturelle betingelsene for vekst var, som vi så tidligere, ikke gunstige. Men det er seks fylker med enda svakere vekstbetingelser. Telemark har hatt den nest svakeste næringsattraktiviteten av alle fylkene de siste ti årene. Utviklingen i antall arbeidsplasser i Telemark har vært 4,55 prosentpoeng svakere enn forventet. Akershus Buskerud Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Finnmark Møre og Romsdal Oslo Nordland Vestfold Hordaland Hedmark Vest-Agder Oppland Rogaland Østfold Telemark Aust-Agder -10% -5% 0% 5% 10% Figur Forventet vekst og næringsattraktivitet i Telemark og sammenlkningsstedene i perioden -. Summen av de to søylene er den faktiske arbeidsplassveksten i kommunen. Rangert etter næringsattraktivitet Næringsattraktivitet i regionene Forventet vekst Næringsattraktivitet Av regionene i Telemark er det Midt-Telemark som har hatt den høyeste næringsattraktiviteten de siste ti årene. I Midt-Telemark har antall arbeidsplasser vokst med 2,6 prosentpoeng mer enn forventet. Vest-Telemark har også hatt noe bedre utvikling i næringslivet enn forventet, men har likevel hatt sterk nedgang på grunn av svært ugunstige strukturelle betingelser. Øst-Telemark og Grenland har hatt en langt svakere utvikling i næringslivet enn forventet. De har begge hatt en sterkt negativ næringsattraktivitet. Midt-Buskerud (7) Kongsberg/Numedal (14) Vestfold Nord (23) Sandefjord (24) Drammensregionen (27) Midt-Telemark (28) Ringerike/Hole (29) Vest-Telemark (40) Larvik/Lardal (57) Hallingdal (64) Tønsbergregionen (67) Øst-Telemark (70) Grenland (77) -10% -5% 0% 5% 10% Figur Forventet vekst og næringsattraktivitet i regionene i perioden -. Summen av de to søylene er den faktiske arbeidsplassveksten i kommunen. Rangert etter næringsattraktivitet. Regional analyse Telemark Næringsattraktivitet

19 1.2.4 Næringsattraktivitet i kommunene Forventet vekst Næringsattraktivitet I gur kan vi se forventet vekst og næringsattraktivitet i kommunene i Telemark de siste ti årene. Det er mulig å velge andre tidsperioder i guren. Hjartdal har hatt svært høy næringsattraktivitet, men den høye veksten i næringslivet skyldes for en stor del ytting av et kontor for landbruksvikarer til kommunen og er ikke reell. Vinje, Siljan, Nissedal og Bø har også hatt positiv næringsattraktivitet. Alle de andre kommunene i Telemark har hatt negativ næringsattraktivitet de siste ti årene. Kommuner som Notodden, Bamble, Porsgrunn og Kragerø har alle hatt svært dårlig næringsattraktivitet. Dette er kommuner med relativt mye næringsliv og betyr derfor ganske mye for tallene for Telemark. Hjartdal (16) Vinje (92) Siljan (94) Nissedal (103) Bø (143) Drangedal (213) Tinn (228) Seljord (230) Tokke (231) Sauherad (236) Nome (249) Skien (255) Kviteseid (329) Kragerø (335) Porsgrunn (349) Bamble (356) Notodden (364) Fyresdal (367) -30% -20% -10% 0% 10% 20% 30% 40% Figur Forventet vekst og næringsattraktivitet i kommunene i Telemark i perioden -. Summen av de to søylene er den faktiske arbeidsplassveksten i kommunen. Rangert etter næringsattraktivitet Utvikling i næringsattraktivitet I guren har vi oppsummert arbeidsplass-utviklingen i næringslivet i Telemark år for år fra 2001 til. Figuren viser 3-års serier som default, men det er mulig å velge 1-års serier. De grå søylene i guren viser hvordan den nasjonale veksten (konjunkturene) har påvirket veksten i Telemark. I årene var det høykonjunktur, i kom nanskrisen, og etter ble det nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i Norge. I enkeltåret kk likevel norsk næringsliv ganske god vekst på 1,3 prosent Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Næringsattraktivitet Forventet vekst Arbeidsplassvekst De blå søylene viser hva bransje-sammensetningen i Telemark har betydd for veksten. De grønne søylene viser befolkningse ekten. Steder som har befolkningsvekst bedre enn landsgjennomsnittet blir påvirket positivt. Telemark har hatt negativ næringsattraktivitet i alle 3- Figur Faktisk og forventet vekst i næringslivet, drivkrefter for vekst og næringsattraktivitet. årsperiodene. Hvis vi velger 1-års serier i guren kommer det fram at nærings-attraktiviteten var svakt positiv i og. Et anne positivt trekk er at bransjesammensetningen i Telemark har blitt gunstig etter. Fram til var bransjesammensetningen i fylket negativ. Det strukturelle betingelsene for vekst har altså blitt bedre enn tidligere Regional analyse Telemark Næringsattraktivitet

20 1.2.6 Næringsattraktivitet for ulike næringstyper 200 Basis Besøk Regional På forrige side så vi hvordan nærings-attraktiviteten i Telemark har utviklet seg siden Det er interessant å se om det er spesielle deler av næringslivet som har påvirket næringsattraktiviteten. I guren har vi splittet næringsattraktiviteten i Telemark på de tre næringstypene: basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Det er de gule søylene i gur som nå er vist i gur 1.2.6, men oppsplittet i de tre næringstypene. Det er 3-årige serier (tre års glidende gjennomsnitt) som er vist i guren, men det er mulig å velge 1-års serier Figuren viser 3-års serier, men det er mulig å velge 1-års serier. Telemark har hatt en spesielt svak utvikling i de regionale næringene siden. Basisnæringgene og besøksnæringene har hatt en positiv attraktivitet den siste perioden Figur Næringsattraktiviteten i Telemark fordelt på basis-, besøks- og regionale næringer. Hvis vi velger 1-års serier kan vi se at Telemark hadde en høy attraktivitet for basisnæringene i og en høy attraktivitet for besøksnæringene i. Regional analyse Telemark Næringsattraktivitet

21 1.2.7 Bransjevis Næringsattraktivitet I tabellen under kan vi studere i detalj hvilke bransjer som har utviklet seg bedre eller dårligere enn forventet siden Forventet vekst i den enkelte bransjen er den samme prosentvise veksten som bransjen har på landsbasis. Noen bransjer, handel, servering, bygg og anlegg, nans, eiendom, utleie og lokale næringer, blir også påvirket av befolkningsveksten i regionen. I tabellen er det avvik mellom faktisk og forventet vekst som er vist. Tabellen er forhåndsinnstilt på 3-års serier (tre års glidende gjennomnsnitt), men en kan også velge 1-årig. I den siste treårsperioden har det vært over forventet vekst i verkstedindustri, handel og bygg og anlegg Anna industri Næringsmidler Olje- og gassutvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje- og gasstjenester Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Lokale næringer Tabell års gjennomsnittlig næringsattraktivitet Regional analyse Telemark Næringsattraktivitet

22 1.2.8 Oppsummering arbeidsplassvekst Næringsattraktivitet 31 Figuren er en oppsummering av arbeidsplassutviklingen i Telemark i i absolutte tall. Det er mulig å velge andre år i Bransjeeffekt -75 Privat guren og andre enheter. Fargene illustrerer om utviklingen i Befolkningseffekt -80 Telemark har vært relativt god (blå farge) eller svak (rød farge) i forhold til de andre fylkene i landet. Nasjonalt bidrag 616 Arbeidsplassvekst Antall arbeidsplasser økte med 498 i Telemark i. Det var 498 nesten ikke vekst i det o entlige på grunnn av at antall arbeidsplasser i statlig og fylkeskommunal sektor sank. Kommune 219 Offentlig Veksten i antall arbeidsplasser skjedde i næringslivet, som hadde en vekst på 492 arbeidsplasser i. Dersom arbeidsplassveksten i næringslivet hadde vært den samme som ellers i landet, ville det blitt en vekst på 616 arbeidsplasser (nasjonalt bidrag). Svak befolkningsvekst reduserte arbeidsplassveksten i næringslivet med 80. Ugunstig bransjestruktur ga også en negativ bransjee ekt tilsvarende -75 arbeidsplasser dette året. Fylke -39 Stat -174 Figur Endringer i antall arbeidsplasser i i absolutte tall. Fordelt på o entlig og privat sektor og dekomponert i ulike sektorer/drivkrefter. Fargene illustrerer utviklingen i prosent i forhold til fylkene i landet. Det er mulig å vise utviklingen i andre perioder, eller skifte enhet i guren. 6 Arbeidsplassveksten i næringslivet i Telemark ble til slutt 31 høyere enn forventet. Denne di eransen er en indikator for næringsattraktiviteten. Telemark hadde altså en viss positiv næringsattraktivitet i. Regional analyse Telemark Næringsattraktivitet

23 Pendling I dette kapitlet skal vi beskrive pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon. Arbeidsmarkedsintegrasjon viser hvor tilgjengelig arbeidsmarkedet utenfor stedet er for innbyggerne, og hvor tilgjengelig arbeidskraften utenfor stedet er for arbeidsgivere på stedet. Arbeidsmarkedsintegrasjonen til steder er et viktig element for å forstå sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og ytting. Arbeidsmarkedsintegrasjonen har også stor betydning for yttetallene Inn- og utpendling Nettoutpendling Innpendling Utpendling I guren har vi vist antall personer som pendler ut av Telemark, antall som pendler inn, samt nettoutpendlingen år for år siden Antall personer som pendler ut av fylket har økt siden Antall som pendler inn har også økt, men i mindre grad. Dermed har netto utpendling blitt større. Nettoutpendlingen har imidlertid ikke økt de siste årene Figur utpendling. Antall personer som pendler ut og inn av Telemark, samt netto Arbeidsmarkedsintegrasjon Innpendling Utpendling Vi måler arbeidsmarkedsintegrasjonen gjennom å summere andelen av de sysselsatte som pendler ut fra stedet med andelen av arbeidsplassene det pendles inn til. Med et slikt mål er det Akershus som har den klart sterkeste arbeidsmarkedsintegrasjonen av fylkene. Deretter følger Oslo, Buskerud og Aust-Agder. Akershus (74) Oslo (55) Buskerud (41) Aust-Agder (27) Vestfold (25) Østfold (25) Oppland (24) I fylker som Finnmark og Nordland er det liten integrasjon med arbeidsmarkedene utenfor. Hedmark (22) Vest-Agder (20) Telemark (19) Telemark har en ekstern arbeidsmarkeds-integrasjon omtrent Sogn og Fjordane (14) 5 8 som middels av fylkene. Hordaland (13) 5 8 Rogaland (13) 6 7 Troms (11) 5 6 Møre og Romsdal (10) 3 7 Trøndelag (10) 5 5 Nordland (9) 4 6 Finnmark (9) Figur Arbeidsmarkedsintegrasjon i fylkene i, målt som summen av andelen som pendler ut og inn. Tallet for den samlede arbeidsmarkedsintegrasjonen er vist til venstre. Regional analyse Telemark Pendling

24 1.3.3 Intern arbeidsmarkedsintegrasjon Den interne arbeidsmarkedsintegrasjonen måler hvor godt kommunene i en region eller et fylke henger sammen. Det er gjennomsnittet av hver enkelt kommunes inn- og utpendling til regionen. Målt på denne måten er det Østfold som har den sterkeste interne arbeidsmarkedsintegrasjonen. Rogaland, Vest-Agder, Vestfold og Akershus er også fylker med høy intern arbeidsmarkeds-integrasjon. I disse fylkene kan innbyggerne stort sett pendle til alle arbeidsplasser i fylket. Høy intern arbeidsmarkedsintegrasjon gjør at innbyggerne får ere valgmuligheter når det gjelder arbeid. Vi skal se senere at dette har betydning for yttetall og bostedsattraktivitet. Den interne arbeidsmarkedintegrasjonen i Telemark er forholdvis høy. Det er relativt mye pendling mellom kommuene i fylket. Østfold Rogaland Vest-Agder Akershus Vestfold Telemark Hordaland Buskerud Oppland Trøndelag Hedmark Aust-Agder Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Troms Nordland Finnmark Figur Intern arbeidsmarkedsintegrasjon i fylkene i Intern arbeidsmarkedsintegrasjon i regionene Drammensregionen (5) Grenland (6) I guren kan vi se den interne arbeidsmarkedintegrasjonen i regionene. Tønsbergregionen (9) Midt-Telemark (24) I guren er den interne arbeidsmarkedsintegrasjonen i regionene i BTV vist. Ringerike/Hole (27) Kongsberg/Numedal (33) Regioner som Drammensregionen, Tønsbergregionen og Grenland har svært høy intern arbeidsmarkedsintegrasjon. Hallingdal (35) Vest-Telemark (43) Midt-Telemark har også forholdsvis høy Midt-Buskerud (50) 21 arbeidsmarkedsintegrasjon. Øst-Telemark (53) 20 Vest-Telemark har omtrent middels intern arbeidsmarkedsintegrasjon, men i Øst-Telemark er litt mindre integrert enn middels. Vestfold Nord (78) Sandefjord (81) Larvik/Lardal (81) Figur Intern arbeidsmarkedsintegrasjon i regionene i. Regionens rangering er vist helt til venstre. Regional analyse Telemark Pendling

25 1.3.5 Arbeidsmarkedsintegrasjon i regioner Innpendling Utpendling I guren kan vi se den eksterne arbeidsmarkedsintegrasjonen i Vestfold Nord (2) regionene. Sandefjord (8) I guren er den eksterne arbeidsmarkeds-integrasjonen vist for regionene i BTV. Midt-Buskerud (10) Drammensregionen (11) Midt-Telemark, Øst-Telemark og Vest-Telemark har alle noe over middels ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon. Larvik/Lardal (16) Ringerike/Hole (19) Grenland har forholdsvis lav ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon. Tønsbergregionen (21) Midt-Telemark (22) Kongsberg/Numedal (24) Øst-Telemark (28) Vest-Telemark (34) Grenland (57) Hallingdal (75) Figur Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i unde ned i Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommuner I guren ser vi hvordan arbeidsmarkeds-integrasjonen i kommunene i Telemark varierer i. Siljan, Sauherad og Porsgrunn har høyest arbeidsmarkedsintegrasjon i fylket. Tinn har klart lavest arbeidsmarkedsintegrasjon. Siljan (42) Sauherad (53) Porsgrunn (64) Hjartdal (66) Bamble (70) Bø (117) Kviteseid (143) Seljord (153) Tokke (154) Nome (161) Skien (177) Nissedal (209) Drangedal (222) Notodden (252) Vinje (253) Kragerø (312) Fyresdal (317) Tinn (385) Innpendling Utpendling Figur Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i Telemark i. Regional analyse Telemark Pendling