Regional analyse for Drammen Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regional analyse for Drammen Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE"

Transkript

1 Regional analyse for 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr

2 Tittel: Regional analyse for 2017 Undertittel: Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier TF-rapport nr: 424 Forfatter: Knut Vareide Dato: 11. desember 2017 ISBN: ISSN: Pris: 200,- (Kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: Osman Rana fra Unsplash Prosjekt: Regionale analyser 2017 Prosjektnr.: Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver: kommune Spørsmål om denne rapporten kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf: Resymé: Rapporten beskriver og analyserer utviklingen i med hensyn til arbeids- nærings- og befolkningsutvikling. Telemarksforskings attraktivitetsmodell er brukt for å måle attraktivitet for bosetting og næringsliv, og for å lage scenarier for framtidig utvikling i befolkning og antall arbeidsplasser. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand. oecon.) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden Regional analyse 2017

3 Forord Denne rapporten inngår i en serie regionale rapporter som Telemarksforsking har utarbeidet for kommuner, regioner og fylker i Norge i Rapportene gir en beskrivelse av utviklingen på stedet med hensyn til arbeids-, nærings- og befolkningsutvikling. Ambisjonen med rapportene er imidlertid større enn bare å beskrive utviklingen. Vi ønsker også å analysere utviklingen for å avdekke drivkreftene som står bak og vise hvordan ulike forhold i samfunnsutviklingen henger sammen. Telemarksforsking har gjennom mange år utviklet en helhetlig modell, attraktivitetsmodellen, for å forstå og analysere samfunnsutviklingen på regionalt nivå. Attraktivitetsmodellen skiller ut strukturelle forhold som ikke kan påvirkes lokalt, men som likevel påvirker utviklingen. Noen steder greier å skape mer vekst enn de strukturelle forholdene tilsier. Det å skape ekstra vekst er et tegn på at stedet har vært attraktivt. Gjennom å bruke attraktivitetsmodellen kan vi måle om stedene har vært attraktive for næringsliv og bosetting. Modellen gir også grunnlag for å lage scenarier for framtidig utvikling på steder når det gjelder antall arbeidsplasser og befolkning. I løpet av det siste året er scenariomodellen videreutviklet slik at scenariene også viser utviklingen i antall innbyggere på ulike alderstrinn. For å utvikle gode modeller for regional utvikling, er det svært viktig å teste ut modellene gjennom å utarbeide lokale og regionale analyser som det er gjort i denne rapporten. Gjennom å anvende modellen gjennom mange slike rapporter for kommuner, regioner og fylker, får vi testet ut modellen i nær dialog med dem som driver med regional utvikling i praksis. Bø, 1. november 2017 Knut Vareide Prosjektleder Regional analyse

4 Innhold Sammendrag... 6 Rapportens oppbygging Arbeidsplasser Hovedtrekk i utviklingen i Norge Strukturell utvikling i Norge Arbeidsplassutvikling i Den relative arbeidsplassutviklingen Arbeidsplassutvikling i bransjer og sektorer Næringsstruktur Drivkrefter for næringsvekst Næringsattraktivitet Næringsattraktivitet utvikling Næringsattraktivitet for ulike næringstyper Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon Inn- og utpendling Arbeidsmarkedsintegrasjon Utpendling Innpendling Befolkningsutvikling Utviklingen i Norge Utviklingen i Befolkningsutviklingen dekomponert Drivkrefter for flytting Bostedsattraktivitet Bostedsattraktivitet utvikling Boligbygging Utvikling i boligbygging Boligbygging i kommunene Regional analyse 2017

5 3. Samlet attraktivitet Samlet attraktivitet i kommunene Utvikling i samlet attraktivitet Scenarier Innvandringen til Norge Fruktbarheten i Norge Strukturell utvikling i bransjer og sektorer i Norge Framtidig attraktivitet for Fire scenarier for Scenarier for befolkningsutvikling Antall skolebarn Forsørgerbyrden Scenarier for arbeidsplassvekst Næringslivsindeksen Verdiskaping og produktivitet Verdiskaping i Produktivitet i Bransjejustert produktivitet Lønnsomhet Andel lønnsomme foretak Andel foretak med positiv egenkapital Lønnsomhetsindeksen Nyetableringer Etableringsfrekvensen Vekst i antall foretak Etableringsindeksen Næringslivets størrelse Næringslivsindeksen Regional analyse

6 Sammendrag Antall arbeidsplasser i økte i. Det ble vekst i både næringslivet og i det offentlige. Næringslivet i Norge fikk en liten nedgang i antall arbeidsplasser i. Arbeidsplassutviklingen i næringslivet i ble dermed litt bedre enn i resten av landet dette året. Det var imidlertid forventet at det skulle blir bedre arbeidsplassvekst i næringslivet i i, fordi har en gunstig bransjestruktur og høy befolkningsvekst. Arbeidsplassveksten i næringslivet i ble derfor litt svakere enn forventet. Det er potensial for bedre vekst. kan bli mer attraktiv for næringsliv. Utviklingen i næringslivet er også beskrevet og analysert med andre indikatorer enn arbeidsplassutvikling. Verdiskapingen i næringslivet i har økt de siste årene. Verdiskapingen i næringslivet i har utviklet seg sterkere enn i resten av landet. Produktiviteten (verdiskaping per ansatt) i næringslivet i har også økt mer enn i næringslivet i resten av landet. Lønnsomheten i næringslivet i er litt bedre enn middels i, men har blitt litt svekket de siste årene. Nyetableringsaktiviteten i har vært god i mange år, og holdt seg på et høyt nivå i. På den samlede næringslivsindeksen skårer næringslivet i fremdeles godt i forhold til andre kommuner i landet og ble rangert som nummer 51 av 426 kommuner i. Samlet sett er næringsutviklingen i god, men svakere lønnsomhet enn tidligere trekker litt ned. Utviklingen av verdiskaping og produktivitet er imidlertid svært god. Folketallet i har fortsatt å øke, men i langsommere takt enn tidligere. Nettoflyttingen er den laveste siden 2003, til tross for at arbeidsplassveksten er god. Innflyttingen til er langt lavere enn forventet. Det viser at ikke har vært attraktiv som bosted. Bostedsattraktiviteten til har vært svak i den siste femårsperioden. Det har sannsynligvis sammenheng med at boligbyggingen har vært lav. Det bygges langt færre boliger i forhold til folketallet i enn gjennomsnittet for landet. Da kan det heller ikke bli særlig mye innflytting. I rapporten er det også vist ulike scenarier for utvikling i befolkning og arbeidsplasser fram til Vekstutsiktene for Norge har blitt vesentlig svekket de siste årene. Befolkningsveksten i Norge har blitt svakere på grunn av fallende innvandring og lavere fruktbarhet. Det vil påvirke veksten negativt i alle kommuner de neste årene. De strukturelle betingelsene for vekst har derfor blitt svakere enn tidligere. kan i stor grad påvirke egen vekst gjennom å bli mer attraktiv for næringsliv og bosetting. Dersom greier å oppnå høy attraktivitet, er det mulig å få en fortsatt høy befolkningsvekst. Antall innbyggere kan i beste fall øke med fram til Med høy næringsattraktivitet kan også veksten i antall arbeidsplasser bli høy. Men siden vekstutsiktene på nasjonalt nivå er mye lavere enn tidligere, er det ikke sikkert at veksten blir særlig sterk de neste årene. I verste fall vil veksten bare bli på innbyggere. 6 Regional analyse 2017

7 Rapportens oppbygging Denne rapporten har fem kapitler. Det første kapitlet handler om arbeidsplassutviklingen. Først beskriver vi utviklingen i antall arbeidsplasser i sektorer og bransjer. Deretter analyserer vi hva som har vært de viktigste strukturelle drivkreftene for arbeidsplassutviklingen i næringslivet. Vi ser da spesielt på den nasjonale veksten, næringsstrukturen på stedet og effekten av befolkningsendringene på stedet. Summen av disse tre strukturelle drivkreftene vil bestemme hva som er forventet vekst. Eller sagt på en annen måte: hvor mye næringslivet burde ha vokst. Steder hvor næringslivet har en sterkere vekst enn forventet har vært attraktive for næringsliv. I kapitlet om arbeidsplasser viser vi også utviklingen i pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon. Det andre kapitlet tar for seg befolkningsutviklingen. Det fokuseres spesielt på flyttetallene og hvordan nettoflyttingen har vært i forhold til andre deler av landet. Nettoflyttingen analyseres for å avdekke hvordan arbeidsplassutviklingen og strukturelle forhold har påvirket flyttetallene. På samme måte som for arbeidsplassutviklingen, kan vi modellere hva som har vært forventet nettoflytting. Bostedsattraktiviteten måles som avvik mellom faktisk og forventet nettoflytting. Steder som har høyere nettoflytting enn arbeidsplassveksten og strukturelle betingelser tilsier, er attraktive som bosted. I det tredje kapitlet oppsummerer vi attraktivtetsanalysene og viser hvordan næringsattraktiviteten og bostedsattraktiviteten har spilt sammen og påvirket veksten i kommunen. Næringsattraktivteten og bostedsattraktiviteten danner i fellesskap det vi kaller samlet attraktivitet. Vi ser også på hvordan den faktiske utviklingen er skapt gjennom en kombinasjonen av samlet attraktivitet og de samlede strukturelle forutsetningene. I det fjerde kapitlet bruker vi attraktivitetsmodellen for å vise ulike scenarier for vekst fram til Scenariene er bygget rundt to alternativer for nasjonal innvandring og fruktbarhet. Ett alternativ er at befolkningsveksten blir som i Statistisk sentralbyrås framskriving, hovedalternativet. Siden det kan se ut til at befolkningsveksten i Norge blir langt lavere enn dette, har vi laget scenarier med lavere nasjonal vekst. For begge alternativene for nasjonal vekst har vi laget ulike scenarier alt etter hvor høy attraktivitet det lykkes å skape på stedet. Det femte og siste kapitlet omhandler nyetableringer, lønnsomhet, verdiskaping og produktivitet i næringslivet. Disse indikatorene kombineres i en næringslivsindeks, som gir et mål på hvordan næringslivet presterer. Det er dermed to hovedindikatorer for næringsutvikling: næringsattraktiviteten og næringslivsindeksen. Næringsattraktiviteten er fokusert på arbeidsplassutviklingen i næringslivet og hvordan denne påvirker demografien og samfunnsutviklingen. Det er altså de rent samfunnsmessige resultatene av næringsutviklingen. Næringslivsindeksen fokuserer på bedriftenes resultater og er ment å måle næringsutviklingen på næringslivets premisser. Regional analyse

8 Attraktivitetsmodellen I rapporten bruker vi attraktivitetsmodellen for å analysere utviklingen i antall arbeidsplasser og antall innbyggere. Modellen brukes også for å lage scenarier for utviklingen fram til Telemarksforsking har utviklet denne modellen trinn for trinn i løpet av mange år. Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Regionale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Basisnæringer Besøksnæringer Aktivitet Handel Overnatting Servering Strukturelle forhold Befolkningsstørrelse Arbeidsmarkedsintegrasjon Arbeidsplassvekst i nabokommuner Arbeidsplasser Befolkning Figur 1: Skisse av attraktivitetsmodellen. I figuren over har vi skissert hvordan attraktivitetsmodellen er bygget opp. Modellen forklarer utviklingen av antall arbeidsplasser og innbyggere på et sted. Den gjensidige sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og nettoflytting står sentralt i modellen. Arbeidsplassvekst påvirker nettoflyttingen til steder positivt, samtidig som at befolkningsveksten påvirker arbeidsplassveksten i visse sektorer og bransjer. Styrken med å analysere utviklingen gjennom en slik modell, er at vi kan beregne hva som er «normal», eller forventet, utvikling på et sted. Ulike steder har forskjellige strukturelle betingelser for vekst, noe som modellen tar høyde for. De fleste steder ønsker å påvirke veksten positivt gjennom å føre en lokal eller regional politikk som virker stimulerende. Dersom en slik politikk lykkes, vil stedet oppnå sterkere vekst enn forventet ut fra sine betingelser. Steder som oppnår sterkere vekst enn forventet er attraktive, enten attraktive for næringsliv eller attraktive som bosted. 8 Regional analyse 2017

9 Regionale Besøk Basis 1. Arbeidsplasser I dette kapitlet beskriver og analyserer vi utviklingen i arbeidsplasser. Datagrunnlaget er fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk. Analysene konsentrerer seg om utviklingen i næringslivet. 1.1 Hovedtrekk i utviklingen i Norge Antall arbeidsplasser i Norge økte med 0,2 prosent i. Antall arbeidsplasser i det offentlige økte med På slutten av var det 23,2 prosent flere arbeidsplasser i offentlig sektor i Norge enn det var i Antall arbeidsplasser i næringslivet sank med i. I figur 2 ser vi at det var en sterk nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i, men denne nedgangen skyldes at SSB la om metoden for telling. I realiteten var det omtrent samme antall arbeidsplasser i næringslivet i som i. Det er et stadig større sprik mellom utviklingen i antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor. Offentlig sektor vokser jevnt og sterkt mens det nå er nedgang i privat sektor. Veksten i offentlig sektor har vært mulig som følge av stadig større bruk av oljefondet, men er neppe bærekraftig på lang sikt. Enten må det bli vekst i næringslivet igjen, eller så må veksten i offentlig sektor begrenses. 1.2 Strukturell utvikling i Norge I figur 3 ser vi vekstraten i sammenliknet med vekstraten i årene Den strukturelle utviklingen har blitt helt annerledes etter oljekrisen. Oljenæringer har gått fra vekst til nedgang. Næringer som fisk (fiske og havbruk), prosessindustri og næringsmiddelindustri har gått fra nedgang til vekst. Samtidig har også besøksnæringer som servering og aktiviteter fått sterk vekst i. Som vi skal se senere i denne rapporten gir det helt nye regionale vekstmønstre i Norge Figur 2: Utvikling i antall arbeidsplasser i Norge, indeksert slik at nivået i 2000=100. Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass tjenester Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Offentlig Næringsliv Sum Figur 3: Årlig vekstrate i perioden sammenliknet med vekstraten i i ulike bransjer. 123,2 114,6 110, Regional analyse

10 1.3 Arbeidsplassutvikling i Offentlig Privat Antall arbeidsplasser i økte fram til, før det kom en nedgang i og. Etter har det blitt vekst i antall arbeidsplasser, bortsett fra nedgang i. Nedgangen i var antakelig ikke reell, men skyldes at SSB la om metoden for telling av arbeidsplasser dette året. Det ble vekst i antall arbeidsplasser i, både i privat sektor og i det offentlige Den relative arbeidsplassutviklingen Det er interessant å måle utviklingen av antall arbeidsplasser i opp mot utviklingen i resten av landet. I figur 5 har vi først indeksert utviklingen slik at nivået i 2000=100. Deretter har vi sett på indeksens utvikling i forhold til indeksen for Norge. En indeksverdi på 100 betyr at utviklingen er den samme som i landet. Figur 4: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i ,1 101,3 96,7 Arbeidsplassutviklingen i næringslivet i var ganske lik landets mellom 2000 og. Etter fallet i og fram til var det også omtrent samme utvikling i som i resten av landet. Fra 2000 til har arbeidsplasser i næringslivet i vokst med 3,3 prosentpoeng mindre enn i landet som helhet Offentlig Privat SUM Antall offentlige arbeidsplasser i har hatt en bedre utvikling enn ellers i landet. Fra 2000 til økte antall arbeidsplasser i det offentlige 12,1 prosentpoeng mer enn ellers i landet. Figur 5: Utvikling i antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor, indeksert og vektet mot den nasjonale indeksen. Nivå i 2000=100. Samlet sett har antall arbeidsplasser i vokst 1,3 prosentpoeng mer enn i resten av landet. 10 Regional analyse 2017

11 1.5 Arbeidsplassutvikling i bransjer og sektorer I tabellen ser vi hvordan antall arbeidsplasser har utviklet seg i ulike bransjer og sektorer siden I den siste kolonnen viser vi endringen i. Tabell 1: Antall arbeidsplasser i ulike bransjer og sektorer i samt endring siste år. Bransje Vekst Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje- og gasstjenester Olje- og gassutvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri SUM basis Aktivitet Handel Overnatting Servering Sum besøk Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forretningstjenester Transport Utleie av arbeidskraft SUM regionale næringer Lokale næringer SUM Privat Fylke Stat Kommune SUM offentlig SUM arbeidsplasser har hatt nedgang i antall industriarbeidsplasser siden Det har blitt langt flere arbeidsplasser innen teknologiske tjenester og tele/ikt i stedet. Samlet sett har antall arbeidsplasser i basisnæringene sunket siden 2000, men det ble litt vekst i basisnæringene i. Besøksnæringene har vokst, samlet sett. Det har blitt flere arbeidsplasser i servering, handel og aktiviteter, men færre arbeidsplasser innen overnatting siden Handel har imidlertid hatt nedgang siden. De regionale næringene har hatt vekst, men det har blitt færre arbeidsplasser i transport og agenturvirksomhet. I det offentlige har antall arbeidsplasser vokst i både kommunal, statlig og fylkeskommunal virksomhet. I sum ble det 238 nye arbeidsplasser i i. Regional analyse

12 Regionale Besøk Basis 1.6 Næringsstruktur Hvilke bransjer har mye av? I figur 6 ser vi lokaliseringskvotientene til de forskjellige bransjene. Lokaliseringskvotienten er andelen som bransjen har av samlet sysselsetting i dividert på bransjens andel i Norge. Hvis tallet er over 1, betyr det at det er relativt mye av denne bransjen i. har egentlig en ganske robust næringsstruktur. Ingen bransjer er dominerende og alle bransjer unntatt fisk og olje er representert i næringslivet. Bransjer det er relativt mye av i, er utleie av arbeidskraft, agentur og engros, forretningsmessig tjenesteyting og servering. Det er også relativt mange arbeidsplasser i stat og fylke. Hvordan næringslivet fordeler seg på de ulike bransjene betyr mye for veksten. Det skal vi analysere senere i denne rapporten. I figur 7 ser vi hvordan arbeidsplassene i fordeler seg. Teknisk/vitenskap Verkstedindustri Anna industri Tele og IKT Prosessindustri Næringsmidler Gruve Landbruk Olje og gass Fisk Olje og gass utvinning Servering Aktivitet Handel Overnatting Utleie av arbeidskraft Agentur og Engros Forr tjenesteyting Transport Bygg og anlegg Finans, eiendom, uteie Diverse Lokal Kommune Stat Fylke 1,2 1,1 0,8 0,7 0,5 0,5 0,2 0,1 0,0 0,0 0,0 1,4 1,3 1,2 0,4 1,5 1,4 1,1 1,1 1,1 0,9 1,2 0,9 1,6 1,6 2,1 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 Figur 6: Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i i. Antall arbeidsplasser i næringslivet i tilsvarer til sammen omtrent 61 prosent av antall arbeidsplasser. De regionale næringene er klart størst, men basisnæringene er nå minst. Det er mange arbeidsplasser i statlig og fylkeskommunal sektor. Disse arbeidsplassene utgjør 19 prosent.. Stat og fylke 19 % Kommune/lokal 20 % Basis 11 % Besøk 16 % Regionale 34 % Figur 7: Fordelingen av arbeidsplasser i i på bransjer og sektorer. 12 Regional analyse 2017

13 Drivkrefter for næringsvekst Det er spesielt to forhold som betyr mye for arbeidsplassveksten i næringslivet. Det første er bransjesammensetningen på stedet. Hvis det er en høy andel av arbeidsplasser i vekstbransjer, vil det normalt føre til vekst. Denne bransjeeffekten kan vi beregne. For det andre har befolkningsveksten en direkte effekt på veksten i noen bransjer, som handel, servering, lokale næringer, bygg og anlegg og eiendom. Denne befolkningseffekten kan vi beregne. I de to figurene til høyre har vi beregnet bransje- og befolkningseffekten for og ni sammenliknbare byer for de ti siste årene. I den øverste figuren er det de første åtte årene som er vist, i den nederste de to siste. Oljekrisen som kom i slutten av har fått stor betydning for de strukturelle drivkreftene for vekst. I Norge har Rogaland hatt den mest negative bransjeeffekten de siste to årene. Fram til var det bare og Tønsberg som hadde en bransjestruktur som tilsa bedre vekst enn landsgjennomsnittet. Norsk økonomi var i sterk vekst i denne perioden, slik at gjennomsnittlig vekst var 9,3 prosent. hadde en befolkningsvekst som var høyere enn landsgjennomsnittet og hadde derfor en positiv befolkningseffekt tilsvarende en ekstra vekst på 1,9 prosentpoeng. Forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i i denne perioden var dermed 11,7 prosent. I den nederste figuren ser vi bransje- og befolkningseffekten for de siste to årene. Kommuner med mye oljenæringer fikk nå en sterkt negativ bransjeeffekt. Nå har ni av byene en fordelaktig bransjestruktur. Den nasjonale veksten er nå snudd til en nedgang på gjennomsnittlig 4,2 prosent. sin bransjestruktur er fremdeles fordelaktig, tilsvarende en ekstra vekst på 0,7 prosentpoeng. Befolkningseffekten er fremdeles positiv i ettersom befolkningsveksten fremdeles er høyere enn gjennomsnittet. Forventet utvikling i antall arbeidsplasser i næringslivet i i denne perioden er altså -3,3 prosent. Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Tønsberg Moss Sandefjord Fredrikstad Skien Halden Sarpsborg Larvik Porsgrunn 9,3 0,5 1, Figur 8: Forventet vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden Nummeret til venstre for navnet angir rangering med hensyn til forventet vekst blant de 426 kommunene i landet. Nasjonalt bidrag Bransjeeffekt Befolkningseffekt Sarpsborg Tønsberg Moss Sandefjord Fredrikstad Porsgrunn Larvik Skien Halden -4,2 0,7 0, Figur 9: Forventet relativ vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet i perioden -. Nummeret til venstre for navnet angir rangering med hensyn til forventet vekst blant de 426 kommunene i landet. Regional analyse

14 Næringsattraktivitet Kommuner som er attraktive for næringsliv har bedre vekst i antall arbeidsplasser enn forventet ut fra de strukturelle betingelsene. De strukturelle betingelsene er en kombinasjon av bransjestrukturen og befolkningseffekten. Næringsattraktivitet er derfor definert som differansen mellom faktisk og forventet vekst. I figur 10 ser vi hvordan veksten i antall arbeidsplasser har vært i næringslivet i og ni sammenlignbare byer. Sandefjord var den eneste av disse ti byene som fikk sterkere vekst i næringslivet enn forventet, og dermed den eneste som var attraktiv for næringsliv i de ti siste årene. og Tønsberg hadde de beste betingelsene for vekst, men i begge disse byene ble det i stedet nedgang. I var det forventet at arbeidsplassveksten i næringslivet skulle bli 8,3 prosent. Antall arbeidsplasser i næringslivet i sank imidlertid med 0,2 prosent. Dermed ble veksten 8,5 prosentpoeng under forventet verdi. har ikke vært attraktiv for næringslivet de siste ti årene. Forventet vekst Næringsattraktivitet Sandefjord 2,6 Larvik -0,6 Skien -1,0 Sarpsborg -2,4 Fredrikstad -3,1 Halden -7,3-8,5 8,3 Porsgrunn -8,9 Tønsberg -10,8 Moss -17, På neste side skal vi se hvordan næringsattraktiviteten i har utviklet seg år for år. Figur 10: Forventet vekst og næringsattraktivitet i og sammenlkningsbyene i perioden Summen av de to søylene er den faktiske arbeidsplassveksten i kommunen. Nummeret til venstre for navnet angir rangering med hensyn til næringsattraktivitet blant de 426 kommunene i landet. 14 Regional analyse 2017

15 1.9 Næringsattraktivitet utvikling I figuren under har vi oppsummert arbeidsplassutviklingen i næringslivet i år for år fra 2003 til Nasjonal vekst Bransjeeffekt Befolkningseffekt Attraktivitet Forventet vekst Faktisk Figur 11: Faktisk og forventet vekst i næringslivet, drivkrefter for vekst og næringsattraktivitet i. Figuren viser hvordan den nasjonale veksten (konjunkturene) har påvirket veksten i. I årene var det høykonjunktur, i kom finanskrisen, og etter har det igjen blitt nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i Norge. De blå søylene viser hva bransjesammensetningen i har betydd for veksten. I de fleste perioder har bransjesammensetningen vært gunstig og bidratt positivt. De grønne søylene viser befolkningseffekten. har hatt befolkningsvekst høyere enn gjennomsnittet i Norge. Summen av disse tre forholdene er til sammen den forventede veksten, som er vist med den prikkede linjen. Den faktiske veksten er vist med den svarte streken. Differansen mellom faktisk og forventet vekst er et mål for næringsattraktiviteten som er vist med de gule søylene. Det mest slående trekket er den sterkt negative næringsattraktiviteten i. I dette året sank antall arbeidsplasser langt sterkere enn forventet. De siste fire årene har næringsattraktiviteten vært nær null. Det betyr at næringslivet vokser omtrent som forventet ut fra de strukturelle betingelsene. Regional analyse

16 1.10 Næringsattraktivitet for ulike næringstyper På forrige side så vi hvordan næringsattraktiviteten i har utviklet seg siden Det er interessant å se om det er spesielle deler av næringslivet som har påvirket næringsattraktiviteten. I figuren under har vi splittet næringsattraktiviteten i på de tre næringstypene: basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Det er de gule søylene i figur 11 som nå er vist i figur 12, men oppsplittet i de tre næringstypene. 600 Basis Besøk Regional Figur 12: Næringsattraktiviteten i fordelt på tre næringstyper. Det er ikke lett å lese noen generelle trekk ut fra figuren. Næringsattraktiviteten veksler mellom å være positiv og negativ for alle de tre næringstypene. I var det basisnæringene som fikk en vekst over forventet, mens besøksnæringene og de regionale næringene fikk svakere utvikling enn forventet. 16 Regional analyse 2017

17 Pendling og arbeidsmarkedsintegrasjon Vi skal beskrive pendlingsmønsteret i på de neste to sidene. Pendlingsmønsteret forteller hvordan arbeidsmarkedet i henger sammen med de omkringliggende kommunene Inn- og utpendling Det blir stadig flere som pendler inn til, samtidig som det blir stadig flere som pendler ut. I var det som pendlet inn til, mens det var som pendlet ut. har et overskudd på arbeidsplasser, ettersom det er flere som pendler inn enn ut. Dette arbeidsplassoverskuddet har ikke endret seg stort siden I 2000 var arbeidsplassoverskuddet mens det var i Nettoutpendling Utpendling Innpendling Figur 13: Antall personer som pendler ut og inn av, samt netto utpendling Arbeidsmarkedsintegrasjon Nedre Eiker Hole 51,6 52,5 70,0 68,8 Arbeidsmarkedsintegrasjon er et begrep som forteller hvor godt arbeidsmarkedet i en kommune henger sammen med arbeidsmarkedet utenfor kommunen. Vi bruker en indikator som er antall utpendlere i prosent av sysselsettingen pluss antall innpendlere i prosent av antall arbeidsplasser. I figuren til høyre ser vi arbeidsmarkedsintegrasjonen i kommunene i Buskerud. I pendler 46,8 prosent av de sysselsatte ut av kommunen, mens 52,1 prosent av de som arbeider i pendler inn. Arbeidsmarkedet i er altså sterkt integrert i arbeidsmarkedet utenfor. Vi kan se at kommuner som Lier, Nedre Eiker, Hole, Røyken, Øvre Eiker og alle er kommuner med svært høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Røyken Øvre Eiker Hurum Flesberg Modum Krødsherad Gol Ringerike Rollag Sigdal Ål Kongsberg Flå Nes Hemsedal 46,7 44,5 52,1 25,8 25,7 32,7 32,2 36,6 27,8 27,5 21,2 27,6 32,9 19,0 33,6 17,4 31,7 15,0 27,1 58,3 58,2 45,5 37,4 24,4 31,5 31,7 34,9 27,4 21,0 72,8 61,4 46,8 Innpendling Utpendling Lier 65,3 64,3 Nore og Uvdal 15,0 22,0 Hol 13,9 21, Figur 14: Arbeidsmarkedsintegrasjon i kommunene i Buskerud. Regional analyse

18 Utpendling Oslo har klart flest pendlere fra. Det var personer som pendlet fra til Oslo i. Det er en økning fra ti år tilbake, da det var som pendlet fra til Oslo. Det er også mange som pendler til Lier. I var det personer som bodde i og pendlet til Lier. Det er også mange som pendler til Bærum, Asker og Nedre Eiker. I prosent er det sterkest vekst i utpendlingen til Kongsberg. Oslo Lier Bærum Asker Nedre Eiker Røyken Kongsberg Øvre Eiker Innpendling Det er klart flest innpendlere fra Nedre Eiker. Det var personer som pendlet inn fra Nedre Eiker i. Figur 15: Antall personer som bor i og pendler til andre kommuner i 2006 og. Nedre Eiker Det er også en del som pendler inn fra Lier, Øver Eiker, Oslo, Sande, Svelvik og Røyken. I prosent er det faktisk sterkest vekst i innpendlingen fra Oslo. Lier Øvre Eiker Oslo Sande Svelvik Røyken Figur 16: Antall personer som arbeider i og bor i andre kommuner i 2006 og. 18 Regional analyse 2017

19 2. Befolkningsutvikling I dette kapitlet beskriver og analyser vi befolkningsutviklingen i. Vi konsentrerer oss spesielt om å beskrive og analysere flyttemønstrene. Alle data vi bruker er hentet fra SSB og analysert med vår attraktivitetsmodell. 2.1 Utviklingen i Norge Befolkningsveksten i Norge var over én prosent av folketallet mellom 2007 og. På slutten av var årsveksten nesten 1,4 prosent. Den sterke veksten kom av høy nettoinnvandring. Det var spesielt arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa som økte. Nettoinnvandringen til Norge har hatt en sterkt fallende trend siden De siste 12 månedene utgjorde nettoinnvandringen litt under 0,5 prosent av folketallet. Fødselsoverskuddet har også blitt lavere. De siste 12 månedene utgjorde fødselsoverskuddet 0,31 prosent av folketallet. Det er det laveste siden Dermed har befolkningsveksten de siste 12 månedene kommet under 0,8 prosent av folketallet. I den nederste figuren ser vi at det har vært en nedgang i innvandring samtidig som det har vært en økning i utvandringen. Det er mange arbeidsinnvandrere fra land som Polen, Sverige og Litauen som returnerer. Nedgangen i innvandring har ikke vært så sterk det siste året. Det skyldes at mange av de som kom til Norge og søkte asyl i har fått opphold og blitt registert som innvandrere i og Det er få nye asylsøkere i Derfor er det sannsynlig at innvandringen vil falle det neste året. Antall fødte har sunket siden. Nedgangen i fødselsoverskuddet skyldes dermed lavere antall fødte. Det er en trend at norske kvinner får færre barn enn tidligere. Synkende innvandring og fruktbarhet i Norge vil få betydning for befolkningsutviklingen på alle steder. Vi må derfor se befolkningsutviklingen på det enkelte stedet i lys av disse nasjonale trendene. 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Figur 17: Prosentvis befolkningsvekst i Norge fra nettoinnvandring og fødselsoverskudd siste 12 måneder målt hvert kvartal Nettoinnvandring Fødselsoverskudd 2017K1 K1 K1 K1 2013K1 K1 2011K1 K1 K1 K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 0 Døde Fødte Innvandring Utvandring K4 K4 k4 2013K4 K4 2011K4 K4 K4 K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K4 Figur 18: Antall fødte, døde, innvandrere og utvandrere siste 12 måneder i Norge målt hvert kvartal. Regional analyse

20 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 K1 K1 K1 2011K1 K1 2013K1 K1 K1 K1 2017K1 2.2 Utviklingen i Folketallet i har økt fra i begynnelsen av 2000 til på slutten av 3. kvartal Veksten var sterkest mellom 2006 og De siste årene har vekstkurven begynt å bue nedover. I figur 20 kan vi se befolkningsveksten i sammenliknet med veksten i Buskerud og Norge. I Norge har folketallet økt med 18,1 prosent siden Buskerud har hatt litt bedre vekst. Der har folketallet økt med 18,9 prosent. I har folketallet økt med 25,4 prosent siden Figur 19: Folketallet i målt i slutten av hvert kvartal Buskerud Norge 125,4 118,9 118, K1 K1 K1 K1 2013K1 K1 2011K1 K1 K1 K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Figur 20: Folketallet indeksert slik at nivået i 2000= Regional analyse 2017

21 2.3 Befolkningsutviklingen dekomponert I figur 21 er befolkningsendringene i dekomponert i fødselsoverskudd, nettoinnvandring og innenlands nettoflytting Fødselsoverskudd Nettoinnvandring Nettoinnflytting innenlands Nettoinnflytting har et fødselsoverskudd som bidrar til befolkningsvekst. Fødselsoverskuddet har økt siden Netto innvandring har bidratt positivt til befolkningsveksten, men har blitt lavere de siste årene. hadde svært stor netto innflytting fra andre deler av Norge mellom 2005 og. Etter 2011 har det vekslet mellom innenlands netto inn- og utflytting. Den prikkede linjen viser nettoflyttingen inkludert innvandring. Nettoinnflyttingen har hatt en ganske sterk negativ trend siden I den nederste figuren ser vi de relative befolkningsendringene i. Det er de samme tallene som i figur 21 fratrukket landsgjennomsnittet som ble vist i figur 17. Da ser vi at nettoinnvandringen til har vært svakere enn gjennomsnittet i noen perioder, men høyere enn gjennomsnittet i andre. Det har altså ikke vært spesielt stor innvandring til. Det er mange innvandrere som bor i, men mange av disse har flyttet til fra en annen norsk kommune. Den prikkede linjen viser den relative nettoflyttingen til (inkludert innvandring). Den var sterkt positiv rundt Det siste året har den relative nettoflyttingen vært negativ, men med en bedring i siste kvartal Figur 21: Befolkningsendringer i siste 12 måneder dekomponert, målt hvert kvartal i perioden 1kv 2000 til 3.kv Fødselsoverskudd Nettoinnvandring Nettoinnflytting innenlands Nettoinnflytting Figur 22: Relative befolkningsendringer i siste 12 måneder dekomponert, målt hvert kvartal i perioden 1.kv 2000 til 3.kv Regional analyse

22 Drivkrefter for flytting Det er fire drivkrefter som påvirker flyttingen til et sted. Den nasjonale innvandringen påvirker flyttestrømmen i alle kommuner på samme måte. Når det er høy innvandring til Norge vil de fleste kommuner få sin andel av innvandringen. Innvandring Sentralisering Nabovekst 8,4 4,8 0,9 Moss 8,4 Tønsberg 8,4 Det sentraliserte flyttemønsteret i Norge går fra små og isolerte steder til folkerike steder. Vi kan beregne hvilken sentraliseringseffekt en kommune vil ha ved å se på folketallet i kommunen og arbeidsmarkedsintegrasjonen. Kommuner med mange innbyggere får bedre flyttetall enn små kommuner. Kommuner med høy arbeidsmarkedsintegrasjon får bedre flyttetall enn kommuner med lav. Arbeidsmarkedsintegrasjonen måles gjennom pendlingen ut og inn av kommunen. Store byer og kommuner som ligger inntil de store byene får da mest innflytting, mens små kommuner langt fra større byer får mest utflytting. Arbeidsplassutviklingen påvirker også nettoflyttingen. Effekten av arbeidsplassutviklingen i omkringliggende steder som det pendles til er vist i figuren som nabovekst. Arbeidsplassveksten i egen kommune er ikke et strukturelt forhold, siden veksten kan påvirkes. Hvis vi legger sammen disse tre drivkreftene får vi et tall for effekten av de strukturelle drivkreftene. I figur 23 ser vi den forventede nettoflyttingen til de ti byene for de ti siste årene., Moss og Tønsberg har høyest forventet nettoinnflytting de ti siste årene. Dette er sentrale kommuner som har høy arbeidsplassvekst i kommuner de pendler til. Fredrikstad Porsgrunn Sandefjord Sarpsborg Larvik Skien Halden 8,4 8,4 8,4 8,4 8,4 8,4 8, Figur 23: Strukturelle forholds betydning for nettoflytting til kommunene i perioden 2007-, fordelt på ulike drivkrefter. Til venstre angis rangeringen blant de 426 kommunene. For utgjør forventet innvandring de ti siste årene 8,4 prosent av innbyggertallet. er en sentral kommune, slik vi måler det, og det gir en ekstra innflytting på 4,8 prosent av folketallet de ti siste årene. Sterk arbeidsplassvekst i kommuner som det pendles til har styrket nettoflyttingen med ytterligere 0,9 prosent. Til sammen har en forventet netto innflytting på 14,1 prosent av folketallet de ti siste årene. 22 Regional analyse 2017

23 Bostedsattraktivitet Den forventede flyttingen som ble beskrevet på forrige side er teoretiske tall som framkommer gjennom vår attraktivitetsmodell. Tallene baserer seg på ulike karakteristika ved den enkelte kommune. Tallet for forventet nettoflytting viser hvilken nettoflytting den enkelte kommune «normalt» vil ha i en periode. Den faktiske nettoflyttingen kan være forskjellig fra den forventede. Noen kommuner har bedre flyttetall enn forventet. Dette er kommuner som av en eller annen årsak har vært attraktive for bosetting. Vår definisjon på bostedsattraktivitet er differansen mellom faktisk og forventet nettoflytting. Denne bostedsattraktiviteten kan være positiv eller negativ. I figur 24 har vi vist bostedsattraktiviteten sammen med de drivkreftene vi viste på forrige side. Summen av alle søylene vil nå være stedets faktiske nettoflytting i perioden. Struktur Arbeid Fødselsovers. Bostedsattraktivitet Halden Fredrikstad Moss Tønsberg Sandefjord Larvik 14,1 3,8 0,7 Porsgrunn Skien Ni av de ti byene har hatt positiv bostedsattraktivitet de siste ti årene. Halden, Fredrikstad og Moss har hatt høyest bostedsattraktivitet. Sarpsborg er den eneste med negativ bostedsattraktivitet. Bostedsattraktiviteten er et resultat av mange ulike kvaliteter på stedet. Vi pleier å skille mellom fire kategorier av slike attraktivitetsfaktorer: Areal og boliger, ameniteter, omdømme og stedlig kultur og identitet. For kommuner som er innenfor ett og samme voksende arbeidsmarked er forhold knyttet til areal og boliger ofte nøkkelen for å forstå variasjonene i bostedsattraktiviteten. Kommunene i det sentrale Østlandet er et slikt område. Kommuner som har tilgjengelige boligtomter og mye nybygging av boliger vil da ofte få høyere nettoinnflytting enn forventet, mens kommuner som ikke har tilstrekkelig tomteareal og boligbygging til å huse innflyttingspotensialet vil få lavere nettoflytting enn forventet. Sarpsborg Figur 24: Drivkrefter for nettoflytting og bostedsattraktivitet i kommunene i perioden Vi kan se at har hatt høyere nettoflytting enn forventet de ti siste årene. har hatt en positiv bostedsattraktivitet som har økt folketallet med 0,7 prosent de siste ti årene. Seks av de ti sammenlikningskommunene har imidlertid hatt bedre bostedsattraktivitet. Det som gjør at likevel har bedre befolkningsvekst enn de andre byene, er at fødselsoverskuddet har vært høyere. Det har imidlertid skjedd mye med drivkreftene for flytting i løpet av de ti siste årene. Vi skal derfor se på hvordan disse drivkreftene og bostedsattraktiviteten i har utviklet seg over tid på den neste siden. Regional analyse

24 2.6 Bostedsattraktivitet utvikling I figuren under oppsummerer vi hele analysen av flyttingen i for årene Vi kan se hvordan de ulike drivkreftene for flytting har utviklet seg sammen med den faktiske utviklingen Innvandring Arbeid Attraktivitet Forventet flytting Sentralisering Nabovekst Flytting Figur 25: Drivkrefter for flytting, forventet flytting, bostedsattraktivitet og faktisk nettoflytting i. De siste to årene har forventet nettoflytting til falt. Det skyldes at Norge har fått lavere nettoinnvandring. Arbeidsplassutviklingen i har vært bedre enn gjennomsnittet de siste tre årene, noe som har bidratt positivt til flyttetallene. Det er også god vekst i antall arbeidsplasser i de kommunene som det pendles til. Nettoflyttingen til gikk imidlertid kraftig ned i. Nettoflyttingen ble bare 248 personer. Det var forventet en netto innflytting på 631 personer. Dermed ble bostedsattraktiviteten den laveste som vi har målt siden Regional analyse 2017

25 Boligbygging Variasjoner i bostedsattraktivitet kan som tidligere omtalt være et resultat av mange ulike faktorer. Boligbyggingen er kanskje den viktigste av disse. Vi skal derfor se på boligbyggingen i og se denne i sammenheng med bostedsattraktiviteten Utvikling i boligbygging Boligbyggingen i var svært høy i 2006, 2007 og. I den perioden var også bostedsattraktiviteten til usedvanlig høy. Siden har det blitt bygget færre boliger per 1000 innbyggere i enn landsgjennomsnittet. I var boligbyggingen i bare halvparten av nivået på landsbasis. Det er åpenbart at dette er årsaken til den lave bostedsattraktiviteten. Lav boligbygging i har gjort at det har blitt mye mindre innflytting ,1 10,4 12,1 9,6 Norge 6,4 6,6 6,1 6,0 5,1 5,0 4,8 4,7 5,1 5,2 5,6 5,55,4 5,6 4,3 4,3 4,3 4,5 4,2 4,4 3,7 4,1 3,8 2,3 2,9 2,3 1,9 1,7 2,5 1, Figur 26: Antall nye fullførte boliger per 1000 innbyggere Boligbygging i kommunene I de siste ti årene, fra 2007 til og med, ble det bygget 4,7 nye boliger per 1000 innbyggere i Norge per år. I figur 27 kan vi se hvordan boligbyggingen per innbygger varierte mellom kommunene. Halden, og Tønsberg har hatt mest boligbygging per innbygger av disse byene, selv om de ikke har hatt særlig mer boligbygging enn gjennomsnittet. I har det blitt bygget 4,7 nye boliger per 1000 innbyggere i snitt de siste ti årene. Det er som landsgjennomsnittet, men det skyldes utelukkende høy boligbyggingstakt i 2007 og. Halden Tønsberg Sandefjord Moss Fredrikstad Porsgrunn Larvik Skien Sarpsborg 4,8 4,7 4,6 4,3 4,2 4,0 3,9 3,5 3,4 2, Figur 27: Antall nye fullførte boliger per 1000 innbyggere, gjennomsnitt for perioden Regional analyse

26 Bostedsattraktivitet 3. Samlet attraktivitet Det er to måter en kommune kan skape ekstra vekst på. For det første kan kommunen skape kvaliteter som øker innflytting og reduserer utflytting; bostedsattraktivitet. For det andre kan kommuner skape næringsattraktivitet som fører til ekstra vekst i antall arbeidsplasser. I figuren under viser vi hvor attraktive byene har vært for henholdsvis bosetting og næringsliv de ti siste årene. 6,0 Halden Fredrikstad 4,0 2,0 Moss Tønsberg Sandefjord Kongsberg 0,0 Porsgrunn Larvik Skien -2,0 Sarpsborg -4,0-6,0-6,0-4,0-2,0 0,0 2,0 4,0 6,0 Næringsattraktivitet Figur 28: Bosteds- og næringsattraktivitet til kommunene i perioden Sandefjord er den eneste av de ti sammenlikningsbyene som har hatt positiv næringsattraktivitet de siste ti årene. Vi tok med Kongsberg i denne figuren i tillegg til de andre. hører til i kvadranten med byer som har vært attraktive som bosted, men ikke for næringsliv de siste ti årene. Den positive bostedsattraktiviteten i var imidlertid i begynnelsen av denne tiårsperioden. På slutten av tiårsperioden var bostedsattraktiviteten negativ. 26 Regional analyse 2017

27 Samlet attraktivitet i kommunene Næringsattraktivitet Bostedsattraktivitet Hvis vi skal legge sammen bosteds- og næringsattraktivitet til samlet attraktivitet, må vi ta stilling til hvordan vi skal vekte disse to attraktivitetsdimensjonene. Bostedsattraktivitet måler ekstra innflytting av personer i forhold til forventet mens næringsattraktivitet måler ekstra arbeidsplassvekst i næringslivet utover forventet. I denne rapporten har vi vektet disse to attraktivitetsdimensjonene slik at de varierer omtrent like mye. Det innebærer ganske enkelt å dividere næringsattraktiviteten på tre. Enkelt sagt teller én prosent ekstra innflytting like mye som tre prosent ekstra arbeidsplassvekst i næringslivet. Samlet attraktivitet med denne metoden er vist i den øverste figuren. Vi kan se at Fredrikstad samlet sett er mest attraktiv av de ti byene. har hatt negativ næringsattraktivitet, men positiv bostedsattraktivitet. Samlet sett gjør det ganske dårlig. Rangeringsnummeret til er 319 av 426 kommuner i landet. Fredrikstad Sandefjord Halden Larvik Skien Tønsberg Sarpsborg Porsgrunn Moss Utvikling i samlet attraktivitet Figur 29: Samlet attraktivitet i kommunene i perioden Tallet til venstre angir rangering i forhold til de 426 kommunene i landet. I figuren til høyre er utviklingen i den samlede attraktiviteten til vist fra 2003 til. hadde positiv samlet attraktivitet mellom 2005 og 2011, med unntak av da næringsattraktiviteten var spesielt dårlig. I de siste fem årene har den samlede attraktiviteten vært svak. 1,5 1,0 0,5 0,0-0,5-1,0-1,5-2,0-2,5 Næring Bosted Samlet Figur 30: Utvikling i samlet attraktivitet i. Regional analyse

28 4. Scenarier Hittil i denne rapporten har vi beskrevet og analysert utviklingen i befolkning og arbeidsplasser fra 2000 til og med. Nå skal vi rette blikket mot mulige utviklingsscenarier for de neste årene. Vi skal først se på noen nasjonale utviklingstrekk som vil få stor betydning for utviklingen. Dernest skal vi lage ulike scenarier basert på hvilken attraktivitet vil lykkes å skape for bosetting og attraktivitet. 4.1 Innvandringen til Norge 1,20 Lav vekst SSBs 4M Faktisk Nettoinnvandringen til Norge vil betyr mye for befolkningsutviklingen de neste årene. Samtidig er usikkerheten om utviklingen av nettoinnvandringen svært høy. Dette er derfor en svært viktig faktor for framtidig befolkningsutvikling. Nettoinnvandringen til Norge har falt sterkt siden Det kan se ut til at innvandringen i 2017 og 2018 vil fortsette denne trenden. Det er en helt annen utvikling enn SSB framskrev i sin middelframskriving fra. I figuren er den faktiske utviklingen fra 2000 til vist sammen med to scenarier for de neste årene. I det ene (SSBs 4M) antas nettoinnvandringen til Norge å bli som framskrevet av SSB i sin middelframskriving. I det andre scenariet (Lav vekst) antas nettoinnvandringen til Norge å synke videre for å stabilisere seg på et nivå tilsvarende 0,2 prosent av folketallet. 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 0,00 Figur 31: Netto innvandring til Norge i prosent av folketallet. Faktiske tall til, to ulike scenarier fram til , Lav SSBs 4M Faktisk 4.2 Fruktbarheten i Norge Fruktbarheten betyr ikke så mye for befolkningsutviklingen på kort sikt, men får stor betydning på lengre sikt. Fruktbarheten i Norge har falt betydelig fra 1,96 i til 1,71 i. Fruktbarhetstallet angir gjennomsnittlig antall barn en kvinne føder i løpet av livet. Vi har derfor et lavvekstscenario der fruktbarheten synker til 1,5. I det andre scenariet forutsetter vi at fruktbarheten blir som framskrevet i SSB sitt middelalternativ (1,71). 1,5 1 0, Figur 32: Fruktbarheten i Norge. Faktiske tall til, to ulike scenarier fram til Regional analyse 2017

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 405 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet

Detaljer

Regional analyse for Sarpsborg Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE

Regional analyse for Sarpsborg Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE Regional analyse for 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 412 2017 Tittel: Regional analyse for 2017 Undertittel: Næringsutvikling, befolkningsutvikling,

Detaljer

Regional analyse for Fredrikstad Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier. KNUT VAREIDE TF-rapport nr.

Regional analyse for Fredrikstad Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier. KNUT VAREIDE TF-rapport nr. Regional analyse for Fredrikstad 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 411 2017 Tittel: Regional analyse for Fredrikstad 2017 Undertittel:

Detaljer

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 409 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8

Detaljer

Regional analyse Klepp 2017

Regional analyse Klepp 2017 Regional analyse Klepp 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 416 2017 Tittel: Regional analyse for Klepp 2017 Undertittel: Næringsutvikling,

Detaljer

Regional analyse Time Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE

Regional analyse Time Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE Regional analyse Time 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 415 2017 Tittel: Regional analyse for Time 2017 Undertittel: Næringsutvikling,

Detaljer

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116

Detaljer

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet

Detaljer

Regional analyse Lister 2017

Regional analyse Lister 2017 Regional analyse Lister 2017 Arbeidsplasser 18 000 Offentlig Privat 16 000 Fin vekst i antall arbeidsplasser i Lister de fem siste årene. 14 000 12 000 10 000 9 942 9 983 9 988 10 068 10 218 10 641 10

Detaljer

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105

Detaljer

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Bosted Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 4 593 4 636 4 490 4 393 4 169 3 976 3 984

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder

Detaljer

Regional analyse Vestfold Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier

Regional analyse Vestfold Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier Regional analyse Vestfold 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 409 2017 Tittel: Regional analyse for Vestfold 2017 Undertittel: Næringsutvikling,

Detaljer

Regional analyse Årdal Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE

Regional analyse Årdal Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE Regional analyse Årdal 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 414 2017 Tittel: Regional analyse for Årdal 2017 Undertittel: Næringsutvikling,

Detaljer

Regional analyse samisk område Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE

Regional analyse samisk område Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE Regional analyse samisk område 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 410 2017 Tittel: Regional analyse for Samiske område 2017 Undertittel:

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken

Detaljer

Regional analyse Trysil. Minirapport

Regional analyse Trysil. Minirapport Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 234 246 229 233 220 224 240 243 224 224 228 251 256 241 269 742 680 667 647 667 636 689

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv

Detaljer

Regional analyse Lister Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE

Regional analyse Lister Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE Regional analyse Lister 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 413 2017 Tittel: Regional analyse for Lister 2017 Undertittel: Næringsutvikling,

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Bosted Basis Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 24 732 24 346

Detaljer

Regional analyse Akershus 2017

Regional analyse Akershus 2017 Regional analyse Akershus 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 404 2017 Tittel: Regional analyse Akershus 2017 Undertittel: Næringsutvikling,

Detaljer

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for

Detaljer

Regional analyse Østfold Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier. KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406

Regional analyse Østfold Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier. KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 Regional analyse Østfold 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 2017 Tittel: Regional analyse for Østfold 2017 Undertittel: Næringsutvikling,

Detaljer

Lolland. Minirapport 1. november 2016.

Lolland. Minirapport 1. november 2016. Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Nässjö Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Jönköpings län Nässjö Riket 30 600 30 451 114 30 400 30 200 112 110 111,2 30 000 108 29 800 106 106,3 29

Detaljer

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge

Detaljer

Regional analyse Drammen 2017

Regional analyse Drammen 2017 Regional analyse Drammen 2017 Kontaktutvalg for næringslivet 6. mars 2017 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1 2017K1 2018K1

Detaljer

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:

Detaljer

Bornholm. Minirapport 1. november 2016.

Bornholm. Minirapport 1. november 2016. Bornholm Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Bornholm Danmark Region Hovedstaden 45 000 115 44 000 44 296 110 111,7 43 000 42 563 105 107,2 42 000 100 41 000

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Besøk Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 23 626 23 423

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Regional analyse for Sarpsborg 2016

Regional analyse for Sarpsborg 2016 Regional analyse for Sarpsborg 2016 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier, og utdanning. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 69/2016 Tittel: Regional analyse for Sarpsborg Undertittel:

Detaljer

Regional analyse Sogn og Fjordane 2017

Regional analyse Sogn og Fjordane 2017 Regional analyse Sogn og Fjordane 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 408 2017 Tittel: Regional analyse for Sogn og Fjordane 2017 Undertittel:

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet BostedRegional Basis Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 2 500 Offentlig Privat 2 000 1 500 1 000 1 507 1 472 1 397 1 401 1 359 1 339 1 287 1 329

Detaljer

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015 Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke

Detaljer

Tillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet)

Tillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) Tillit og vekst Knut Vareide, Gardermoen 19. september 2016 Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2. Vekst i folketall (Fokus på nettoflytting) 1 Strukturelle forhold

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter. 25. April 2015

Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter. 25. April 2015 Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter 25. April 2015 Byregionprosjektet Innsats og aktiviteter Som fører til: Som konkretiseres i: Mål Utarbeide felles grunnlag for planstrategi i kommunene Database

Detaljer

Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord 18. april 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 89 961 89 397 88 773 88 343 86 602

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Regional analyse for Fjell, Os, Meland og Lindås

Regional analyse for Fjell, Os, Meland og Lindås Regional analyse for,, og Næringsutvikling, befolkningsutvikling og scenarier. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK 25/217 Tittel: Regional analyse for,, og Undertittel: Næringsutvikling, befolkningsutvikling

Detaljer

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier Sogndal Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hva er attraktivitet? 2. Hvordan går det med Sogndal? 3. Hva har drivkreftene vært? Er Sogndal attraktivt for næringsliv og bosetting? 4. Scenarier

Detaljer

Viken. Drøfting om kunnskapsgrunnlaget for en planstrategi for den nye fylkeskommunen

Viken. Drøfting om kunnskapsgrunnlaget for en planstrategi for den nye fylkeskommunen Viken Drøfting om kunnskapsgrunnlaget for en planstrategi for den nye fylkeskommunen Kunnskapsgrunnlaget: Hva trenger vi? Hvordan gjøre kunnskapsgrunnlaget tilgjengelig? Geografisk nivå: Viken Fylkene

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 12 000 10 000 Offentlig Privat 8 000 6 000 7 175 7 001 7 102 6 800 6 773 6 888 7 381 7

Detaljer

Midt-Telemark Utvikling og scenarier. Workshop 28 november

Midt-Telemark Utvikling og scenarier. Workshop 28 november Midt-Telemark Utvikling og scenarier Workshop 28 november Arbeids- og næringsutvikling Arbeidsplasser 4 500 Offentlig Privat 4 000 3 500 Nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet de siste årene. 3

Detaljer

Kontaktutvalget, Drammen kommune Tirsdag 6. mars 2018 Hans-Petter Tonum, leder for styringsgruppen Cecilie Brunsell, prosjektleder

Kontaktutvalget, Drammen kommune Tirsdag 6. mars 2018 Hans-Petter Tonum, leder for styringsgruppen Cecilie Brunsell, prosjektleder Kontaktutvalget, Drammen kommune Tirsdag 6. mars 2018 Hans-Petter Tonum, leder for styringsgruppen Cecilie Brunsell, prosjektleder Nye indikatorer for Drammen og Drammensregionen Nybygg av næringsbygg

Detaljer

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser

Detaljer

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015

Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Hvordan står det til med Nes kommune? Nes 18. juni 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 03.10.2015 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter

Detaljer

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

Detaljer

Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Tjøme 17. mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering

Detaljer

Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser

Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser 15. Mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering

Detaljer

Mål og framtidsutsikter i Sigdal

Mål og framtidsutsikter i Sigdal Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk 2: Sigdal har et mål om 1,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste

Detaljer

Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Askim. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Askim Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet Drammen og Drammensregionen Drivkrefter for vekst og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse

Detaljer

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Indre Østfold Hva skaper vekst? Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale

Detaljer

Regional analyse for Sogn

Regional analyse for Sogn Regional analyse for Sogn Arbeidsplasser, næringsliv, befolkning, attraktivitet, scenarier Knut Vareide, Sogndal 30. september Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2.

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 10. september 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 10. september 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 10. september 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 2003K3 K2 2005K1 2005K4 K3 2007K2 K1 K4 2009K3 K2 2011K1 2011K4 K3 2013K2 K1 k4 2015K3 93 000 90 400 92328

Detaljer

Indikatorrapport Buskerud

Indikatorrapport Buskerud Indikatorrapport Buskerud Økt verdiskaping og produktivitet Delmål og delindikator Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Bostedsattraktivitet Vekst i verdiskaping Vertskapsattraktivitet Næringsattraktivitet

Detaljer

Regional analyse av Horten. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Horten. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Horten Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting?

Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Osterøy Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Osterøy? Har Osterøy vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Osterøy? Hvordan skal Osterøy bli en attraktiv

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 118 1 142 1 090 1 080

Detaljer

Regional analyse for Eigersund 2016

Regional analyse for Eigersund 2016 Regional analyse for Eigersund 2016 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier og utdanning. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 27/2017 Tittel: Regional analyse for Eigersund 2016

Detaljer

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 A1rak2vitets - modellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 25.11.15 2 A1rak2vitets - modellen: Strukturelle forhold Forstå drivkreaer og dynamikken

Detaljer

Er Time attraktiv? Bykonferanse 10 november Bryne

Er Time attraktiv? Bykonferanse 10 november Bryne Er Time attraktiv? Bykonferanse 10 november Bryne Arbeids- og næringsutvikling Arbeidsplasser 9 000 Offentlig Privat 8 000 7 000 Sterkt fall i antall arbeidsplasser i Time! 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000

Detaljer

Bærekraftige og attraktive Telemark

Bærekraftige og attraktive Telemark Bærekraftige og attraktive Telemark Aktuelle indikatorer og relevant statistikk. Hvordan tolke og anvende kvantitativt og kvalitativt datagrunnlag? Bø, 27 oktober 2015 Knut Vareide Hva ønsker staten av

Detaljer

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom?

Scenarier for Vestfolds fremtid. Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Scenarier for Vestfolds fremtid Hvor stort er Vestfoldsamfunnets eget handlingsrom? Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Vestfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 09.03.2015

Detaljer

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide

Østfoldscenarier. Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Østfoldscenarier Attraktivitetskorset (Heter det det?) Knut Vareide Noen strukturelle forhold er viktige, men er utenfor Østfolds egen kontroll Uflaks Strukturelle forhold Flaks 05.03.2015 2 Hva blir veksten

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Verdiskaping i Nord-Norge

Verdiskaping i Nord-Norge Verdiskaping i Nord-Norge Kort oversikt over utviklingen i næringslivet 2008-2016 Knut Vareide TF-notat nr. 19/2018 Tittel: Verdiskaping i Nord-Norge Undertittel: Kort oversikt over utviklingen i næringslivet

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Ringerike

Attraktivitetsanalyse Ringerike Attraktivitetsanalyse Ringerike Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. Utkast Tittel: Attraktivitetsanalyse Ringerike Undertittel: Befolkningsutvikling,

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Regional analyse for Ringerike 2014

Regional analyse for Ringerike 2014 y Uheldig struktur Lav attraktivitet Høy attraktivitet Regional Besøk Bosted 2008-2013 Gunstig struktur Basis Regional analyse for Ringerike 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Regional analyse Drangedal 2018

Regional analyse Drangedal 2018 Regional analyse Drangedal 2018 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide, Didrik Vareide, Kristine Persdatter Miland TF-rapport nr. 466 regionaleanalyser.no 2018

Detaljer

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9

Detaljer

Regional analyse for Buskerud. Lampeland 25. november 2015

Regional analyse for Buskerud. Lampeland 25. november 2015 Regional analyse for Buskerud Lampeland 25. november 2015 Først om utviklingen i Buskerud 11.02.2016 2 280 000 270 000 260 000 250 000 240 000 230 000 1999K4 236 859 2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Besøk Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 122 1 101 1 087

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 495 475 494 470 480 454 450 465 477 486 510 498 507 510 490 675 625 628 576 599 608 620

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk Regional. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk Regional. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 8 000 7 000 Offentlig Privat 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 5 866 5 681 5 518 5

Detaljer

Næringsindikatorene for Buskerud. Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016

Næringsindikatorene for Buskerud. Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016 Næringsindikatorene for Buskerud Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016 Mål Delmål Vertskapsattraktivitet Økt verdiskapning og produktivitet Kompetanse Klynger og nettverk Entreprenørskap

Detaljer

Mål og framtidsutsikter i Sigdal

Mål og framtidsutsikter i Sigdal Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk : Sigdal har et mål om,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste årene?

Detaljer

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand

Hjelmeland Forsand Eidfjord Sauda Strand Ulvik Ullensvang Odda Granvin Sandnes Voss Vik Suldal Balestrand Ikke attraktiv som bosted Attraktiv som bosted Hjelmeland Forsand Eidfjord Ulvik Strand Sauda Ullensvang Ikke attraktiv for næring 2008-2013 Odda Attraktiv for næring Sandnes Granvin Voss Vik Balestrand

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Regional analyse Indre Østfold. Minirapport

Regional analyse Indre Østfold. Minirapport Regional analyse Indre Østfold Minirapport Spørsmål: Hvorfor vokser noen steder, mens andre krymper? (Vekst i innbyggere, vekst i antall arbeidsplasser) 1. Hva er de viktigste drivkreftene? 2. Hva er eksogene

Detaljer

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av

Detaljer