Regional analyse for Øst-Telemark 2016

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regional analyse for Øst-Telemark 2016"

Transkript

1 Regional analyse for Øst-Telemark 2016 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier, innovasjon og utdanning. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 72/2016

2 Tittel: Undertittel: TF-notat nr: 72/2016 Forfatter(e): Dato: 30.des 2016 Regional analyse for Øst-Telemark ISBN: ISSN: X Pris: Framsidefoto: Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier, innovasjon og utdanning Knut Vareide og Svenja Doreen Roncossek 250,- (Kan lastes ned gratis fra Illustrasjon Vareide/Roncossek Prosjekt: Regionale analyser 2016 Prosjektnr.: Prosjektleder: Oppdragsgiver(e): Knut Vareide VRI Telemark/NUAS Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf: Resymé: I notatet gis en beskrivelse av utviklingen i Øst-Telemark med hensyn til arbeidsplassutvikling, næringsutvikling, befolkningsutvikling og pendling. Utviklingen er analysert med hjelp av Attraktivitetsmodellen, og det er utarbeidet ulike scenarier for framtidig befolknings- og arbeidsplassvekst. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand. oecon.) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden Svenja Doreen Roncossek er utdannet geograf (B.Sc. Geografi) fra Universitetet i Münster i Tyskland (2011) og master i landbruk, natur og miljø (M.Sc. Agro-Environmental Management) fra Universitetet i Aarhus i Danmark (2013). Hun har arbeidet ved Telemarksforsking siden Regional analyse for Øst-Telemark 2016

3 Forord Dette notatet inngår i en serie med analyser av kommuner, regioner og fylker i Norge, som er utarbeidet av Telemarksforsking i andre halvår Det er benyttet en modell for attraktivitet som er utviklet med støtte fra Oslofjordfondet (Forskningsrådet) i forbindelse med prosjektet Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon. Attraktivitetsmodellen videreutvikles og oppdateres hvert år. Hensikten med modellen er å analysere flytting og arbeidsplassvekst i næringslivet, få fram hva som er forårsaket av strukturelle forhold og hva som skyldes stedets egen attraktivitet for bosetting og ulike typer næringsliv. Attraktivitetsmodellen er også anvendt for å vise ulike scenarier for framtidig vekst i befolkning og arbeidsplasser. De regionale analysene som denne, er svært verdifulle for forskningen. De gir anledning til å anvende modeller og empiriske metoder for ulike geografiske områder. Gjennom dette arbeidet får vi også testet relevans og kvalitet gjennom dialog med mange forskjellige og kompetente oppdragsgivere som arbeider profesjonelt med regional utvikling i praksis. Vi ser ikke på de enkelte rapportene som enkeltstående arbeidsstykker, men som en del av et større integrert forskningsprosjekt. Telemarksforskings arbeid med å utvikle en helhetlig modell som skal forklare forskjeller i regional utvikling er å betrakte som grunnforskning, mens de regionale rapportene er anvendt forskning. Dette notatet er utarbeidet på oppdrag fra VRI Telemark og NUAS. I forbindelse med VRI-programmet i Telemark har det blitt utarbeidet en analyse for Telemark fylke og for hver av de fire regionene. Bø, 16. desember 2016 Knut Vareide Prosjektleder Regional analyse for Øst-Telemark

4 Innhold Sammendrag Arbeidsplassene Befolkning Samlet attraktivitet Scenarier Utdanning Innovasjon Næringslivsindeksen Regional analyse for Øst-Telemark 2016

5 Sammendrag Øst-Telemark har hatt en svært svak utvikling i antall arbeidsplasser siden Antall arbeidsplasser i næringslivet har sunket samtidig som det har vært vekst ellers i landet. I 2015 ble imidlertid utviklingen i antall arbeidsplasser mye bedre. I det siste året har Øst-Telemark bedre utvikling i antall arbeidsplasser enn i resten av landet. Den svake arbeidsplassutviklingen fram til 2014 kan delvis forklares av at bransjestrukturen har vært lite gunstig. Samtidig har befolkningsveksten vært svakere enn ellers i landet, noe som har påvirket lokale bedrifter negativt. Likevel har utviklingen i næringslivet vært svakere enn forventet. Det er en indikasjon på at regionen ikke har vært attraktiv for næringslivet i denne perioden. I 2015 ble imidlertid utviklingen bedre enn forventet. Dermed har Øst-Telemark hatt en positiv næringsattraktivitet for I notatet har vi også målt næringsutviklingen etter andre indikatorer enn arbeidsplassvekst. Verdiskapingen og produktiviteten i næringslivet i Øst-Telemark falt i Samtidig var det lite nyetableringsaktivitet i næringslivet. På den andre siden økte lønnsomheten i næringslivet. Dermed er det litt sprikende signaler på hvilken retning næringsutviklingen går. Næringslivet i Øst-Telemark har et forholdvis lavt utdanningsnivå, målt med andelen av ansatte med minst tre års høyere utdanning. Det synes også å være en lav andel av innovative bedrifter. Folketallet i Øst-Telemark har steget siden 2008, til tross for svak arbeidsplassutvikling og fødselsunderskudd. Flyttetallene til Øst-Telemark er bedre enn forventet ut fra arbeidsplassvekst og strukturelle faktorer. Det tyder på at Øst-Telemark er en attraktiv region å bo i. Bostedsattraktiviteten har vært spesielt høy de tre siste årene. I notatet er det også vist ulike scenarier for utviklingen i antall arbeidsplasser og folketall i Øst-Telemark fram til Øst-Telemark har hatt høy bostedsattraktivitet de siste årene. Dersom en lykkes med å opprettholde den høye næringsattraktiviteten i 2015 også, er det et potensial for vekst på arbeidsplasser og innbyggere i regionen fram til Regional analyse for Øst-Telemark

6 Innledning notatets oppbygging Dette notatet består av sju kapitler. Det første kapitlet handler om arbeidsplassutviklingen i regionen. Først beskrives arbeidsplassutviklingen i sektorer og bransjer. Dernest analyseres utviklingen for å avdekke drivkrefter for utviklingen i næringslivet. Ut fra de strukturelle driverne kan vi lage en modell for forventet arbeidsplassvekst i næringslivet. Til slutt presenteres næringsattraktiviteten i fylket, regionene og kommunene. Næringsattraktiviteten er forskjellen mellom faktisk vekst og den veksten som er forventet ut fra de strukturelle betingelsene. Steder som har oppnådd sterkere vekst i næringslivet enn forventet ut fra strukturelle forhold er attraktive for næringsliv. Det andre kapitlet tar for seg befolkningsutviklingen. Det fokuseres spesielt på flyttetallene og hvordan nettoflyttingen har vært i forhold til andre deler av landet. Nettoflyttingen analyseres også for å avdekke hvordan arbeidsplassutviklingen og strukturelle forhold har påvirket flyttetallene. På samme måte som for arbeidsplassutviklingen kan vi modellere hva som har vært forventet nettoflytting. Bostedsattraktiviteten måles som avvik mellom faktisk og forventet nettoflytting. Steder som har høyere nettoflytting enn arbeidsplassveksten og strukturelle betingelser tilsier, er attraktive som bosted. Til slutt kan vi vise hvordan bostedsattraktiviteten har vært for fylket, regionene og kommunene. I det tredje kapitlet oppsummerer vi attraktivtetsanalysene og viser hvordan næringsattraktiviteten og bostedsattraktiviteten har spilt sammen og påvirket veksten i regionen. Næringsattraktivteten og bostedsattraktiviteten danner i fellesskap det vi kaller samlet attraktivitet. Vi ser også på hvordan den faktiske utviklingen er skapt gjennom en kombinasjonen av samlet attraktivitet og de samlede strukturelle forutsetningene. I det fjerde kapitlet bruker vi attraktivitetsmodellen for å vise ulike scenarier for vekst fram til I disse scenariene holder vi de strukturelle betingelsene fast, men tar fram fire scenarier med varierende attraktivitet. Hensikten er å vise hva som er mulighetsrommet for vekst i de neste 15 årene. Det femte kapitlet handler om utdanningsnivå. Utdanningsnivået måles som andelen av de sysselsatte med minst tre års høyere utdanning. Utdanningsnivået i befolkning og næringsliv måles, sammenliknes med andre områder og analyseres på bakgrunn av bransjestrukturen. Det sjette kapitlet handler om innovasjon og FoU. Vi har tatt utgangspunkt i SSBs innovasjonsundersøkelse, og viser ulike indikatorer for innovasjon i næringslivet. Det syvende og siste kapitlet omhandler nyetableringer, lønnsomhet, verdiskaping og produktivitet i næringslivet. Disse indikatorene kombineres i en næringslivsindeks, som gir et mål på hvordan næringslivet presterer. Det er dermed to hovedindikatorer for næringsutvikling, næringsattraktiviteten og næringslivsindeksen. Næringsattraktiviteten er fokusert på arbeidsplassutviklingen i næringslivet og hvordan denne påvirker demografien og samfunnsutviklingen. Det er altså de rent samfunnsmessige resultatene av næringsutviklingen. Næringslivsindeksen fokuserer på bedriftenes resultat og er ment å måle næringsutviklingen på næringslivets premisser 6 Regional analyse for Øst-Telemark 2016

7 Arbeidsplassene I dette kapitlet beskriver og analyserer vi utviklingen i antall arbeidsplasser. Data er hentet fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk og bearbeidet og analysert av Telemarksforsking. 1.1 Arbeidsplasser Med antall arbeidsplasser mener vi sysselsatte etter arbeidssted, altså antall personer som jobber i Øst-Telemark, uavhengig av om de bor der eller ikke. Antall arbeidsplasser i Øst-Telemark har økt litt i offentlig sektor fra 2000 til 2015, mens det har vært nedgang i privat sektor i samme periode. Til sammen har antall arbeidsplasser sunket med 523. Nedgangen i antall arbeidsplasser i 2015 skyldes delvis en ny tellemetode. SSB har endret metoden for telling av arbeidsplasser i Tallene for 2015 kan derfor ikke sammenliknes direkte med tidligere år. Den nye metoden ga omtrent færre arbeidsplasser på landsbasis enn den gamle metoden. 1.2 Arbeidsplassutvikling I figuren til høyre har vi vist hvordan arbeidsplassutviklingen har vært i Øst-Telemark, fordelt på offentlig og privat sektor. Arbeidsplassene er indeksert slik at 2000=100. Samtidig har vi normalisert utviklingen mot indeksen for Norge. Dette for å filtrere bort effekten av ny tellemåte for Der linjen stiger, vil veksten være sterkere enn landsgjennomsnittet. Der linjen synker, er veksten lavere enn landsgjennomsnittet. Antall arbeidsplasser i næringslivet i Øst-Telemark har vokst mye mindre enn ellers i landet. Næringslivsveksten har vært 21 prosent lavere enn landsgjennomsnittet i perioden fra 2000 til ser imidlertid ut til å ha vært et godt år for næringslivet i Øst-Telemark. Utviklingen i antall arbeidsplasser i Øst-Telemark ble bedre enn i resten av landet. Offentlig sektor har også hatt lavere vekst i Øst- Telemark enn i resten av landet Figur 1: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Øst-Telemark Offentlig Offentlig Privat Privat 86,8 79,0 Figur 2: Arbeidsplassutvikling i privat og offentlig sektor i Øst-Telemark. Indeksert og normalisert mot Norges utvikling. Regional analyse for Øst-Telemark

8 Relativ vekst Vi kan se på den relative veksten for å få en inntrykk av hvordan utviklingen har vært i Øst-Telemark. Den relative veksten er veksten i Øst-Telemark fratrukket den nasjonale veksten. Linjen i diagrammet til høyre viser den årlige endringen i antall arbeidsplasser. Denne årlige endringen er dekomponert i nasjonal vekst (veksten i Øst-Telemark dersom den prosentvise veksten er lik Norges vekst) og relativ vekst. Øst-Telemark hadde negativ relativ vekst (blå søyler) i de fleste årene. I noen enkelte år som i 2010 og 2015 var den relative veksten positiv, slik at utviklingen i Øst-Telemark ble bedre enn landsgjennomsnittet. Hvis arbeidsplassveksten (i prosent) i Øst-Telemark hadde vært den samme som i Norge etter 2000, ville det vært flere arbeidsplasser i Øst-Telemark i dag Relativ vekst Total vekst Nasjonal vekst Figur 3: Arbeidsplassvekst i Øst-Telemark dekomponert i nasjonal vekst og relativ vekst. Ending i antall arbeidsplasser. 1.4 Relativ vekst i næringslivet Vi kan gjøre den samme øvelsen for utviklingen i næringslivet. I figuren nederst til høyre ser vi hvordan arbeidsplassendringene i hvert enkelt år kan dekomponeres i nasjonalt bidrag og relativ vekst i næringslivet. Øst-Telemark har i alle årene unntatt 2010 og 2015 hatt lavere vekst enn landet ellers. Hvis næringslivet i Øst-Telemark hadde vært likt landsgjennomsnittet, ville det har vært flere arbeidsplasser i næringslivet i dag. Et positivt trekk er at den relative veksten i næringslivet er klart positiv i Det ble skapt 116 arbeidsplasser ekstra i forhold til den nasjonale veksten Relativ vekst Totalvekst Nasjonal vekst Figur 4: Arbeidsplassvekst i næringslivet i Øst-Telemark dekomponert i nasjonal vekst og relativ vekst. Ending i antall arbeidsplasser. 8 Regional analyse for Øst-Telemark 2016

9 Sammenlikning med andre regioner I figuren til høyre ser vi relativ vekst i antall arbeidsplasser i regionene i Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV) fra 2000 til I Norge var veksten i antall arbeidsplasser 14,4 prosent i denne perioden. Den relative veksten er veksten i den enkelte region fratrukket den nasjonale veksten på 14,4 prosent. Vestviken er regionen i BTV med sterkest relativ vekst. Arbeidsplassveksten i Vestviken var omtrent 12,9 prosentpoeng høyere enn i resten av landet. Av regionene i BTV er det også Kongsberg/Numedal og Drammensregionen som hadde høyere arbeidsplassvekst enn landet. Øst-Telemark er en av regionene i BTV og i landet med mye svakere utvikling enn landsgjennomsnittet i perioden fra 2000 til Den prosentvise veksten i antall arbeidsplasser er 20,1 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet. Rangeringsnummeret 81 for Øst-Telemark betyr at Øst-Telemark har den tredje sterkeste nedgangen av alle de 84 regionene. 1.6 Arbeidsplassvekst i næringslivet Arbeidsplasser kan være i offentlig sektor (stat, fylke eller kommune) eller i privat sektor (næringslivet). I figuren til høyre ser vi den relative veksten i næringslivet siden Veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i Norge har vært på 11,3 prosent i denne perioden. I BTV har Vestviken og Kongsberg/Numedal hatt sterkest vekst i næringsliv i perioden. Begge regionene hadde en betydelig høyere prosentvis vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet enn landsgjennomsnittet. I Øst-Telemark var den prosentvise veksten i antall arbeidsplasser 23,3 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Rangeringsnummeret til Øst- Telemark er 80, det vil si fjerde sist. Det er imidlertid en liten forbedring fra i fjor. Etter bra vekst i næringslivet i 2015 har Øst-Telemark kanskje begynt å klatre oppover på denne rangeringen? Vestviken Kongsberg/Numedal Drammensregionen Tønsbergregionen Sandefjord/Larvik Midt-Buskerud Ringerike/Hole Vest-Telemark Midt-Telemark Hallingdal Grenland -14,2 Øst-Telemark-20,1-10,4-11,2-11,4-11,9-5,0-7,3-0,6 1,5 6,4 12, Figur 5: Relativ vekst i antall arbeidsplasser fra 2000 til Det vises regionene i Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV). Rangering blant alle 84 regioner. Vestviken Kongsberg/Numedal Drammensregionen Tønsbergregionen Sandefjord/Larvik Midt-Buskerud Vest-Telemark Ringerike/Hole Midt-Telemark Hallingdal -10,5-12,0-12,1 Grenland -17,0 Øst-Telemark -23,3-4,6-4,7-8,3-0,6-2,6 13,3 24, Figur 6: Relativ vekst i antall arbeidsplasser i privat sektor fra 2000 til Det vises regionene i BTV. Rangering blant alle 84 regioner. Regional analyse for Øst-Telemark

10 Næringsvekst i kommunene Hjartdal 13,5 I figuren til høyre ser vi den relative arbeidsplassveksten i næringslivet i alle kommunene i Telemark, mens kommunene i Øst-Telemark er markert med blått. Vinje Sauherad Nissedal -0,4 0,6 7,3 Av kommunene i Telemark er det bare Hjartdal og Vinje som har hatt betydelig sterkere arbeidsplassvekst enn i landet for øvrig. Sauherad og Nissedal har hatt en vekst i antall arbeidsplasser som var ganske lik landsgjennomsnittet. Seljord Bø Skien Drangedal -5,2-7,1-9,2-13,0 Det har vært arbeidsplassvekst i næringslivet i Seljord, Bø og Skien i samme periode, men veksten var en god del lavere enn ellers i landet. Tinn og Notodden har hatt nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet. I Notodden var arbeidsplassutviklingen i næringslivet omtrent 27 prosentpoeng lavere enn på landsbasis, selv etter et relativt godt år i Den relative arbeidsplassveksten i Tinn har vært litt bedre, men fortsatt betydelig under landsgjennomsnitt med en avvik på nesten 23 prosent. Siljan Kviteseid Porsgrunn Kragerø Tinn Tokke Nome Fyresdal Notodden -13,7-13,8-20,2-21,9-22,9-23,4-24,7-26,4-27,3 Bamble -32, Figur 7: Relativ arbeidsplassvekst i kommunene i Telemark. Kommunene i Øst-Telemark er markert med blått. Rangering blant alle 428 kommuner. 10 Regional analyse for Øst-Telemark 2016

11 1.8 Næringsutvikling bransjevis Vi skal analysere utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet, for å forstå mer av årsakene til næringsutviklingen. Først ser vi på utviklingen av antall arbeidsplasser i ulike bransjer. Her bruker vi en bransjeinndeling som deler opp næringslivet i fire typer. Basisnæringer er de som produserer varer og tjenester til et større marked. Besøksnæringer er de som er avhengige av at kundene møter opp på stedet. Lokale næringer er de som stort sett bare har kommunens innbyggere som kunder. De regionale næringene består av de bransjene som ikke helt passer inn de tre andre kategoriene. Tabell 1: Antall arbeidsplasser i ulike bransjer og sektorer i Øst-Telemark. Næring Bransje Anna industri Næringsmidler Olje og gass utvinning Prosessindustri Basis Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Besøk Handel Overnatting Servering Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Regional Finans, eiendom, utleie Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Lokal Lokal og kommune Kommune Stat og fylke Stat Fylke Totalsum Handel og bygg og anlegg er de klart største bransjene i næringslivet i Øst-Telemark, med henholdsvis og 734 arbeidsplasser på slutten av Ellers er det også ganske mange arbeidsplasser i verkstedindustri (385), diverse (blant annet privat helse og undervisning) (377) og transport (308). Det har vært ganske sterk nedgang i antall arbeidsplasser i prosessindustri, verkstedindustri, forretningsmessig tjenesteyting og transport siden Nedgangen i prosessindustri og verkstedindustri har vært ganske dramatisk. Vi har bare statistikk tilbake til 2000, men det er ikke tvil om at industrinedgangen har skjedd i flere tiår tilbake, både på Notodden og i Tinn. Nedbyggingen av industrien i regionen har vært vanskelig å kompensere med vekst i nytt næringsliv. Det har nok gitt sterke negative ringvirkninger. Bransjer som har vokst er aktiviteter, bygg og anlegg, teknisk/vitenskapelige tjenester og diverse. Det er bransjer som også vokser på landsbasis. Regional analyse for Øst-Telemark

12 1.9 Lokaliseringskvotienter Lokaliseringskvotienter forteller om det er relativt mye av en bransje i et område. En beregner lokaliseringskvotienten til en bransje ved å dele andelen denne bransjen utgjør av samlet sysselsetting i et område med andelen bransjen utgjør på landsbasis. Hvis tallet er over 1, er bransjen relativt stor. I figuren til høyre viser vi lokaliseringskvotientene til de ulike bransjene i Øst-Telemark. Landbruk har høyest lokaliseringskvotient i 2015 med 1,7. Prosessindustri har en lokaliseringskvotient på 1,5. Det er egentlig ikke lenger noen dominerende bransjer i Øst-Telemark. Næringslivet er ganske jevnt fordelt på mange bransjer Hvilke bransjer og sektorer vokser? I tabellen til høyre ser vi utviklingen i antall arbeidsplasser i Norge og Øst-Telemark fra 2000 til Noen bransjer peker seg ut med en særlig negativ utvikling når vi ser på differansen mellom veksten i landet og i Øst-Telemark. Det er prosessindustrien, verkstedindustrien, servering, overnatting, bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting. Bransjer som har klart sterkere vekst enn landsgjennomsnittet er teknisk/vitenskapelige tjenester, aktiviteter, utleie av arbeidskraft og landbruk. Prosessindustri Overnatting Landbruk Lokal Verkstedindustri Handel Bygg og anlegg Anna industri Aktivitet Servering Utleie av arbeidskraft Gruve Transport Forr tjenesteyting Diverse Finans, eiendom, utleie Teknisk/vitenskap Tele og IKT Agentur og Engros Næringsmidler Fisk 0,3 0,3 0,1 0,1 0,7 0,5 0,7 0,6 0,6 0,5 0,7 1,2 1,1 1,2 1,0 1,1 1,2 1,0 1,5 1,3 1, ,0 2,0 4,0 Figur 8: Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i Øst- Telemark. Tabell 2: Prosentvis vekst i antall arbeidsplasser i Norge og Øst-Telemark fra 2000 til Det vises bransjer med over 100 arbeidsplasser. Bransje Norge Øst-Telemark Differanse Anna industri -31,6-26,4 5,2 Verkstedindustri -8,6-37,6-29,0 Landbruk -36,9-14,1 22,8 Prosessindustri -34,0-67,3-33,3 Teknisk/vitenskap 64,3 133,3 69,0 SUM Basis -12,9-36,0-23,2 Aktivitet 34,6 79,3 44,7 Handel 9,5-2,3-11,8 Servering 21,4-34,8-56,2 Overnatting -7,4-38,5-31,1 SUM Besøk 12,8-3,6-16,4 Agentur og Engros -1,5-18,6-17,1 Bygg og anlegg 52,1 17,3-34,8 Diverse 24,9 18,2-6,7 Finans, eiendom, utleie 1,8 2,0 0,2 Forr tjenesteyting 35,0-36,4-71,4 Transport -15,2-24,9-9,7 Utleie av arbeidskraft 17,7 57,8 40,1 SUM Regional 16,3-1,3-17,5 Lokal 42,8 14,8-28,1 Kommune 19,6 10,2-9,4 Fylke og stat 24,9-3,8-28,6 SUM 14,4-5,7-20,1 12 Regional analyse for Øst-Telemark 2016

13 Bransjeeffekten Ulike områder har forskjellig bransjestruktur, samtidig som de ulike bransjene har svært forskjellig vekst. Derfor vil bransjestrukturen ha stor betydning for veksten i et område. Hva har bransjestrukturen i Øst-Telemark betydd for arbeidsplassutviklingen i næringslivet? Det har vi beregnet i figuren til høyre. Alle regioner i BTV har hatt en negativ bransjeeffekt i perioden fra 2000 til I Øst-Telemark var bransjeeffekten minus 3,5 prosent. Det betyr at dersom Øst-Telemark hadde nøyaktig samme prosentvise vekst som landet bransje for bransje, ville Øst-Telemark fått en vekst 3,5 prosent lavere enn landsgjennomsnittet. Det er faktisk ikke så ille. Vi ser at rangeringsnummeret til Øst- Telemark er 21. De fleste regionene har dermed en mer ugunstig bransjestruktur enn Øst-Telemark. Drammensregionen Tønsbergregionen Øst-Telemark Hallingdal Midt-Buskerud Vest-Telemark Midt-Telemark Sandefjord/Larvik Kongsberg/Numedal Grenland Ringerike/Hole Vestviken -5,7-5,8-7,4-4,8-4,9-4,9-5,1-5,1-4,3-3,5-2,4-0,6-8,0-6,0-4,0-2,0 0,0 Figur 9: Bransjestrukturens effekt på veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i regionene i BTV fra 2000 til Prosent. Rangering blant alle 84 regioner Befolkningseffekten Befolkningsendringer påvirker også veksten i næringslivet. Noen bransjer, som handel, servering, bygg og anlegg, eiendom og lokale næringer blir direkte påvirket av befolkningsendringer. Denne effekten har vi beregnet i figuren til høyre, og satt sammen med bransjeeffekten. Bransjeeffekt Drammensregionen Tønsbergregionen Vestviken Kongsberg/Numedal Befolkningseffekt 2,0 0,2 2,2-0,1 I Øst-Telemark har svak befolkningsvekst påvirket veksten i næringslivet negativt. Arbeidsplassveksten i Øst-Telemark har blitt 7,2 prosent lavere enn hvis befolkningsveksten i Øst-Telemark hadde vært lik landet forøvrig. Når vi setter bransjeeffekt og befolkningseffekt sammen får vi den forventete arbeidsplassveksten. I Øst-Telemark er den forventete arbeidsplassveksten 10,7 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Sandefjord/Larvik Ringerike/Hole Midt-Buskerud Midt-Telemark Grenland Hallingdal Øst-Telemark -1,5-1,9-3,1-4,1-3,5-5,9-7,2-3,5 Vest-Telemark -8,5-15,0-10,0-5,0 0,0 5,0 Figur 10: Befolkningsvekstens effekt på veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i regionene i BTV fra 2000 til Prosent. Rangering blant alle 84 regioner etter samlet struktureffekt. Regional analyse for Øst-Telemark

14 Faktisk arbeidsplassvekst 1.13 Forventet og faktisk arbeidsplassvekst i næringslivet Bransjestrukturen og befolkningsveksten er to faktorer som påvirker arbeidsplassveksten på en systematisk måte. Når vi legger sammen disse to faktorene, slik vi gjorde i figur 10, får vi et uttrykk for den forventede relative arbeidsplassveksten. I figuren under har vi laget et plott som viser forventet og faktisk arbeidsplassvekst i regionene Hordaland Vest Hitra/Frøya Vestviken Stavangerregionen Ytre Helgeland Oslo Øst-Telemark Figur 11: Faktisk og forventet arbeidsplassvekst i næringslivet i årene Den oransje prikken er Øst-Telemark. Som vi kan se av figuren, kan vi forklare en stor del av variasjonen i arbeidsplassveksten i næringslivet med disse to faktorene. Stavangerregionen har den høyeste forventede veksten og har hatt en faktisk vekst som er sterkere enn forventet. Ytre Helgeland har de minst gunstige betingelsene for vekst, men har hatt mindre nedgang enn forventet. Øst-Telemark er den oransje prikken. Vi kan se at veksten er betydelig lavere enn forventet. Noen regioner har hatt en bedre vekst i næringslivet enn forventet, mens andre regioner har hatt en lavere vekst enn forventet. Disse avvikene er interessante. Omtrent alle steder, enten det er kommuner, regioner eller fylker, ønsker å påvirke næringsutviklingen positivt. Hvis et sted lykkes i å føre en næringspolitikk som faktisk påvirker næringslivet positivt, vil vi forvente at veksten i næringslivet blir bedre enn forventet ut fra stedets forutsetninger. Siden forutsetningene for næringslivsvekst er vesentlig forskjellige, vil ikke den faktiske veksten være et godt mål for hvor vellykket næringspolitikken er. Avviket mellom forventet og faktisk vekst vil være et langt bedre mål. Vi bruker derfor avviket mellom faktisk og forventet vekst i antall arbeidsplasser som et mål for stedenes næringsattraktivitet. Høy næringsattraktivitet vil da bety at stedet har et næringsliv som vokser raskere enn forventet ut fra sine forutsetninger. Vi har da bare to faktorer med i beregningen av forutsetningene: bransjestruktur og befolkningsvekst. Det er fordi vi ikke har funnet andre faktorer som faktisk har en systematisk og signifikant betydning for arbeidsplassutviklingen i næringslivet. Det er ikke bare den lokale næringspolitikken som har betydning for næringsattraktiviteten på et sted. Årsaken kan også ligge i næringslivet, gjennom at stedet har noen dyktige enkeltbedrifter som skaper vekst. Det kan også være en rekke andre mer eller mindre tilfeldige årsaker. 14 Regional analyse for Øst-Telemark 2016 Forventet arbeidsplassvekst

15 Næringsattraktivitet I figuren til høyre ser vi hvordan veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet kan dekomponeres i strukturelle forhold og attraktivitet. De strukturelle forholdene er effekten av bransjestruktur og befolkningsendringer på arbeidsplassveksten i næringslivet. Vestviken og Kongsberg/Numedal hadde høyest næringsattraktivitet av regionene i BTV i denne perioden. Drammensregionen er den eneste av regionene i BTV med en positiv samlet struktureffekt. Vi ser at den positive struktureffekten skyldes befolkningsutviklingen i Drammensregionen i perioden. Vestog Øst-Telemark har hatt de mest ugunstige betingelser for næringslivsvekst. Motsatt til Øst-Telemark, har Vest-Telemark vært en attraktiv næringsregion og den faktiske relative veksten har vært lavere enn forventet. I Øst-Telemark trekker næringsattraktiviteten den relativ næringsutviklingen enda lengre ned. Bare to regioner i landet har hatt en svakere næringsattraktivitet enn Øst-Telemark. Mindre enn halvdelen av den svake næringsutviklingen i Øst-Telemark kan altså forklares av svake vekstbetingelser. Øst-Telemark havner blant de aller svakeste regionene i landet og i BTV når det gjelder næringsutviklingen mellom 2000 og Heldigvis var veksten i 2015 over gjennomsnittet. Hvis det fortsetter, vil Øst-Telemark klatre raskt oppover på denne rangeringen. Bransjeeffekt Næringsattraktivitet Befolkningseffekt Vestviken Kongsberg/Numedal Vest-Telemark Midt-Buskerud Sandefjord/Larvik Tønsbergregionen Hallingdal Drammensregionen Ringerike/Hole Midt-Telemark Grenland Øst-Telemark Figur 12: Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet dekomponert i strukturfaktorer og attraktivitet. Rangering blant alle 84 regioner. Regional analyse for Øst-Telemark

16 Næringsattraktivitet over tid På forrige side så vi næringsattraktiviteten i regionene i BTV i hele perioden Det er interessant å se på utviklingen i næringsattraktiviteten over tid. Næringsattraktiviteten kan variere mye over tid. I figuren under ser vi hvordan arbeidsplassveksten i næringslivet har variert fra år til år i Øst-Telemark og hvordan vi kan dekomponere veksten i ulike drivkrefter Struktur Nasjonalt bidrag Arbeidsplassvekst Næringsattraktivitet Forventet arbeidsplassvekst Figur 13: Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i Øst-Telemark, dekomponert i ulike drivkrefter. Øst-Telemark har hatt negativ næringsattraktivitet i 12 av de 15 siste årene. I disse årene var utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet svakere enn forventet ut fra bransjestrukturen og befolkningsveksten i regionen og 2010 var år hvor utviklingen i Øst-Telemark var bedre enn forventet. Etter nye fire år med negativ næringsattraktivitet har Øst-Telemark igjen fått positiv næringsattraktivitet i Utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet i Øst-Telemark i 2015 var 132 arbeidsplasser over forventet. En stor del av den positive næringsattraktivitet skyldes den unormalt høye veksten i antall arbeidsplasser i landbrukstjenester Telemark i Hjartdal. Når vi tar bort bransjen utleie av arbeidskraft i våre beregninger reduseres den ekstra veksten i 2015 til 41 arbeidsplasser. 16 Regional analyse for Øst-Telemark 2016

17 Næringsattraktivitet for ulike typer Vi kan også vise næringsattraktiviteten fordelt på ulike deler av næringslivet. Vi viser da næringsattraktiviteten (de gule søylene i figur 13 på forrige side) splittet opp på de tre næringstypene. I figuren er det tre års glidende gjennomsnitt slik at det er lettere å se trendene. 100 Basis Besøk Regional Figur 14: Næringsattraktiviteten i de tre næringstypene i Øst-Telemark, antall arbeidsplasser. Tre års glidende gjennomsnitt. Vi ser i figuren ovenfor at næringsattraktiviteten i de ulike næringstypene har variert en del. Næringsattraktiviteten i basisnæringene har vært negativ over hele perioden. Det gjelder stort sett også for de regionale næringene unntatt i perioden etter finanskrisen i Øst-Telemark har imidlertid vært attraktiv for besøksnæringen i årene fra 2009 til Kanskje dette skyldes at det har vært høy aktivitet i bygging av nye hytter i Hjartdal og Tinn. Økt antall hytteeiere vil normalt generere økt etterspørsel i besøksnæringene. Regional analyse for Øst-Telemark

18 1.17 Oppsummering arbeidsplassanalyse Under har vi laget en tabell som oppsummerer analysene av arbeidsplassutviklingen. Tabell 3: Analyse av endringer i antall arbeidsplasser i Øst-Telemark fra 2000 til Type Endring Nasjonalt vekstbidrag Relativ vekst Bransjeeffekt Befolkningseffekt Forventet Avvik fra forventet Stat og fylke Lokal og kommune Næringsliv Basis Regional Besøk Sum I den første kolonne ser vi at Øst-Telemark samlet sett hadde en nedgang på 523 arbeidsplasser i perioden fra 2000 til I offentlig sektor og de lokale næringene samlet har det vært en vekst på 248 arbeidsplasser, mens det har vært en nedgang på 771 i næringslivet. Nedgangen i næringslivet har kommet primært i basisnæringene. Vi så tidligere at nedgangen i basisnæringene i Øst-Telemark har kommet spesielt i industrien. Også de regionale næringene og besøksnæringene har hatt nedgang når vi ser på hele perioden samlet. Det nasjonale vekstbidraget er et uttrykk for hva veksten i antall arbeidsplasser ville vært dersom Øst-Telemark hadde hatt den samme prosentvise veksten som landet for øvrig. Den relative veksten er faktisk endring minus det nasjonale vekstbidraget. Den relative veksten ar vært negativ for alle sektorer og næringstyper. Det betyr at alle sektorer og næringstyper har hatt en svakere prosentvis vekst enn i landet for øvrig. Hvis den relative veksten i Øst-Telemark hadde vært lik null, altså at Øst-Telemark hadde den samme prosentvise veksten som landet i alle sektorer, vil Øst-Telemark har hatt flere arbeidsplasser i dag. Bransjeeffekten og befolkningseffekten er faktorer som delvis forklarer hvorfor arbeidsplassveksten i Øst-Telemark har vært svakere enn i landet ellers. Næringslivet i Øst-Telemark har til en viss grad vært konsentrert i bransjer som har hatt nedgang nasjonalt. Bransjestrukturen i Øst-Telemark har dermed bidratt negativt til utviklingen, tilsvarende 248 arbeidsplasser. Befolkningsutviklingen i Øst-Telemark har bidratt negativt til utviklingen, da den har vært svakere enn landsgjennomsnittet. Deler av besøks- og de regionale næringene samt lokale næringer og kommunal virksomhet har derfor fått lavere vekst i antall arbeidsplasser. Til sammen ble arbeidsplassveksten i Øst-Telemark redusert med 822 arbeidsplasser som følge av en svak befolkningsutviklingen. Den forventete veksten, som er summen av det nasjonale vekstbidraget, bransjeeffekten og befolkningseffekten, er imidlertid positiv tilsvarende en vekst på 353 arbeidsplasser. Den faktiske utviklingen har dermed vært svakere enn forventet. Avviket er på 876 arbeidsplasser. Næringslivet har et negativt avvik på 704 arbeidsplasser på grunn av svak næringsattraktivitet. Stat- og fylkessektoren i Øst-Telemark har tapt 310 arbeidsplasser. Kommunal sektor har derimot vokst mer enn forventet med 138 ekstra arbeidsplasser. 18 Regional analyse for Øst-Telemark 2016

19 Næringsattraktivitet i kommunene I figuren til høyre ser vi resultatet av analysen av kommunene i Telemark for den siste femårsperioden. Hjartdal og Vinje har den høyeste næringsattraktiviteten i Telemark i denne perioden. Nome, Kviteseid, Nissedal, Sauherad og Fyresdal har også fått et positivt bidrag fra næringsattraktivitet i den siste femårsperioden. Av kommunene i Øst-Telemark, er det Hjartdal som plasserer seg best når vi måler næringsattraktivitet. Tinn har en svak negativ næringsattraktivitet, men plasserer seg over middels av kommunene i landet. Notodden har en veldig svak næringsattraktivitet og plasserer seg blant de svakeste kommuner i landet når vi måler næringsattraktivitet. Vi så tidligere at Notodden fikk et godt år med relativt høy vekst i 2015, men de fire foregående årene var svært svake. Næringsattraktivitet Bransjeeffekt Befolkningseffekt Hjartdal 16,0 Vinje 6,4 Nome 4,2 Kviteseid 3,8 Nissedal 3,2 Sauherad 0,9 Fyresdal 0,7 Bamble -0,2 Tinn -0,7 Tokke -1,1 Skien -2,0 Bø -2,6 Drangedal -4,5 Siljan -6,2 Seljord -8,1 Kragerø -9,4 Notodden -11,4 Porsgrunn -11, Figur 15: Relativ arbeidsplassvekst i næringslivet (unntatt arbeidskraftutleie) i kommunene i Telemark i perioden , dekomponert. Rangering av næringsattraktivitet blant alle 428 kommuner. Regional analyse for Øst-Telemark

20 Befolkning I dette kapitlet skal vi først vise befolkningsutviklingen, dernest analysere hva som har vært drivkreftene for utviklingen og til slutt vise bostedsattraktiviteten. 2.1 Folketallet Antall innbyggere i Øst-Telemark var på slutten av tredje kvartal i I begynnelsen av 2000 var folketallet Det har dermed vært en nedgang på 239. Befolkningsendringene har egentlig vært ganske små. Nedgangen skjedde stort sett mellom 2004 og Folketallet var på et lavmål på sluttet av 3. kvartal Da var det innbyggere i regionen. Fra 2010 til 2015 har det vært vekst i befolkningen igjen K4 2014k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K Figur 16: Folketallet i Øst-Telemark. 2.2 Befolkningsutvikling i regionene Vestviken Drammensregionen 24,0 22,1 I figuren til høyre ser vi den prosentvise befolkningsveksten i perioden fra 2000 til 2016 for regionene i BTV. Vestviken og Drammensregionen har begge hatt befolkningsvekst på over 20 prosent i denne perioden. Mens Vest-Telemark har hatt sterkest nedgang av regionene i BTV. Tønsbergregionen Kongsberg/Numedal Sandefjord/Larvik Ringerike/Hole Midt-Buskerud 17,5 16,5 12,6 11,5 7,5 Antall innbyggere i Øst-Telemark har sunket med en prosent siden Norge har hatt en ganske sterk befolkningsvekst i denne perioden, så forskjellen til landsgjennomsnittet blir stor. Grenland Midt-Telemark Hallingdal 6,7 5,8 1,9 Øst-Telemark -1,0 Vest-Telemark -4, Figur 17: Befolkningsvekst i regionene i BTV i perioden Rangering med hensyn til befolkningsvekst blant alle 84 regioner i landet. 20 Regional analyse for Øst-Telemark 2016

21 Befolkningsutvikling dekomponert I figuren til høyre kan vi se befolkningsendringene i regionene i BTV etter 2000, dekomponert i fødselsbalanse, netto innvandring og netto innenlands flytting. Alle regioner har hatt nettoinnvandring. Forskjellene mellom regionene når det gjelder netto innvandring er ikke så store. Fire regioner i BTV har hatt et innenlands flyttetap i denne perioden. Deriblant Øst-Telemark. Det vil si at det har vært flere personer som har flyttet ut av Øst-Telemark enn som har flyttet inn til Øst-Telemark i denne perioden. Fødselsbalansen skaper også forskjeller i befolkningsveksten. Noen regioner har fødselsoverskudd, andre har underskudd på fødselsbalansen. I Øst-Telemark har også fødselsbalansen vært negativ for perioden samlet sett. Det vil si antall fødte i Øst-Telemark har vært mindre enn antall døde. Det er innvandringen som bidrar positivt til befolkningsutviklingen i Øst-Telemark. 2.4 Relativ flytting Når vi skal analysere årsakene til forskjellene i befolkningsvekst vil vi ta utgangspunkt i relativ nettoflytting. Det er nettoflyttingen inkludert innvandring fratrukket innvandringen til Norge. Den relative nettoflyttingen er et uttrykk for om et område har hatt en samlet tiltrekningskraft for bosettingen. Vi behandler derfor innenlands flytting og innvandring under ett. Øst-Telemark har hatt en relativ flytting fra 2000 til 2016 på 7,6 prosent under landsgjennomsnittet. Senere i dette kapitlet skal vi analysere den relative nettoflyttingen for å avdekke drivkrefter og bostedsattraktivitet. Fødsel Flytting innenlands Innvandring Vestviken Drammensregionen Tønsbergregionen Kongsberg/Numedal Sandefjord/Larvik Ringerike/Hole Midt-Buskerud Grenland Midt-Telemark Hallingdal Øst-Telemark Vest-Telemark Figur 18: Befolkningsveksten i regionene i BTV, i perioden , dekomponert. Rangering med hensyn til befolkningsvekst blant alle 84 regioner i landet. Relativ flytting Vestviken Drammensregionen Tønsbergregionen Kongsberg/Numedal Sandefjord/Larvik Ringerike/Hole Midt-Buskerud Grenland Midt-Telemark Relativ fødsel Hallingdal Øst-Telemark Vest-Telemark -10,3-7, Figur 19: Relativ fødselsbalanse og relativ flytting (inkludert innvandring) i regionene i BTV. Befolkningsvekst i perioden Rangering med hensyn til befolkningsvekst blant alle 84 regioner i landet Regional analyse for Øst-Telemark

22 2.5 Befolkningsutvikling over tid I figuren øverst til høyre kan vi se befolkningsutviklingen dekomponert over tid. Det er de samme data som vi viste i figur 18. Vi kan nå se hvordan de ulike komponentene har utviklet seg over tid. Vi ser at den innenlandske flyttingen har vært negativ i mesteparten av perioden. Øst-Telemark har hatt fødselsunderskudd fra 2000 til Innvandringen til Øst-Telemark har økt ganske mye i det siste. 2.6 Nasjonal utvikling Den nasjonale befolkningsveksten ser vi i den midterste figuren. Fødselsoverskuddet har vært ganske konstant gjennom hele perioden. Nettoinnvandringen har imidlertid variert ganske mye. Det er det som gjør at den nasjonale befolkningsveksten har variert. Norges nettoinnvandring har sunket de siste syv kvartalene. Det er stor usikkerhet om hvordan nettoinnvandringen til Norge vil utvikle seg de neste årene. 2.7 Relativ befolkningsutvikling Den relative befolkningsutviklingen er den faktiske utviklingen for Øst-Telemark fratrukket verdiene for Norge. I den nederste figuren har vi vist den relative utviklingen i Øst-Telemark. Verdiene er tallene i den øverste figuren fratrukket verdiene i den midterste. Øst-Telemark har et stort relativt fødselsunderskudd i alle årene. Innvandringen til Øst-Telemark har også ligget under landsgjennomsnittet i de fleste årene. Vi ser at innvandringen til Øst-Telemark har blitt langt høyere enn landsgjennomsnittet i de siste to årene. Den relative nettoflyttingen til Øst-Telemark har vært negativ i størstedelen av perioden fram til I 2015 og første halvår av 2016 ble den relative nettoflyttingen positiv med klar margin. Det kom av økt innvandring. I den grad dette er flykninger vil vi ofte se at mange flytter videre etter få år. Det kan være årsaken til at den innenlandske nettoflyttingen har blitt mye mer negativ de siste kvartalene. 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 Figur 20: Befolkningsutvikling i Øst-Telemark dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater målt hvert kvartal. 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Figur 21: Befolkningsutvikling i Norge dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater målt hvert kvartal. 1 0,5 0-0,5-1 -1,5-2 -2,5 2000K1 2001K1 2002K1 Innenlands flytting Fødsel 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 Nettoinnvandring 2007K1 Figur 22: Relativ befolkningsutvikling i Øst-Telemark dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater målt hvert kvartal. 2008K1 2009K1 2010K1 Innvandring Nettoflyttingprosent 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 Fødselsoverskudd 2015k1 2016K1 2015k1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 2000K1 2001K1 Innenlands flytting Fødsel, relativ 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 Innvandring, relativ Nettoflytting relativ 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 2016K1 2016K1 22 Regional analyse for Øst-Telemark 2016

23 Relativ nettoflytting 2.8 Sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting Telemarksforsking har forsket på sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting i en årrekke. Den beste forklaringskraften får vi gjennom å forutsette at relativ arbeidsplassvekst i ett år påvirker nettoflyttingen i det samme året og i de to neste årene. Vi må også ta med at ulike områder er forskjellige med hensyn til pendling, og at det er forskjeller mellom bransjer når det gjelder pendling. Vi kan da beregne effekten av arbeidsplassendringer på nettoflyttingen i en periode. 15 Øvre Romerike 10 Bjørnefjorden 5 Mosseregionen Halden Øst-Telemark HAFS Midtre Namdal -15 Ytre Helgeland Midt-Finnmark Arbeidsplasseffekt Figur 23: Arbeidsplasseffekt og faktisk nettoflytting i regionene i perioden Den oransje prikken er Øst-Telemark. Vi kan se av diagrammet at det er en positiv sammenheng mellom arbeidsplassveksten og nettoflyttingen. En del regioner ligger innenfor det forventede området (forventningsverdi +/- 2 prosent). Mange regioner har imidlertid en nettoflytting som er langt fra den forventede nettoflyttingen. Regioner som Øvre Romerike, Bjørnefjorden, Mosseregionen og Halden har betydelig bedre flyttetall enn forventet ut fra arbeidsplassveksten. Regioner som Midt-Finnmark, Ytre Helgeland, HAFS og Midtre Namdal har mye svakere flyttetall enn hva vi ville forvente ut fra arbeidsplassveksten. Øst-Telemark har en svak arbeidsplassutvikling, som vi ser ved at regionen er plassert langt til venstre i diagrammet (den oransje prikken). Vi ser at den relative nettoflyttingen til Øst-Telemark er som forventet ut fra arbeidsplassveksten. Arbeidsplassveksten har dermed en klar betydning for flyttetallene, men betyr langt fra alt. Det er også andre forhold enn arbeidsplassveksten som betyr mye for flyttingen. Dette er ikke tilfeldige faktorer, men faktorer som er systematiske. Vi kaller dette strukturelle flyttebetingelser. Regional analyse for Øst-Telemark

24 Strukturelle betingelser for flytting Strukturelle flyttebetingelser er forhold som påvirker nettoflyttingen til steder. Vi ser da bort fra effekter på flytting av arbeidsplassveksten, som vi beregner først. Vi har identifisert fire slike strukturelle forhold som har en systematisk og signifikant påvirkning på nettoflyttingen til steder. Stedets størrelse målt med innbyggertall påvirker nettoflyttingen. Steder med en stor befolkning har bedre nettoflytting enn steder med liten befolkning. Stedets arbeidsmarkedsintegrasjon påvirker også nettoflyttingen positivt. Hvis det er lett å pendle ut og inn av stedet, vil flere velge stedet som sitt bosted. For regioner vil også den interne arbeidsmarkedsintegrasjonen påvirke nettoflyttingen positivt. Dersom det er lett å pendle mellom kommunene i en region, vil flere bosette seg i regionen, enn hvis det er lange avstander og lite pendling mellom kommunene i regionen. Til slutt vil arbeidsplassveksten i de tilliggende områdene som det pendles til påvirke nettoflyttingen positivt. I figuren har vi vist hvordan de strukturelle flyttefaktorene påvirker nettoflyttingen til regionene i BTV. Det er summen av effekten av de fire ulike strukturelle faktorene som til sammen utgjør de strukturelle flyttefaktorene. Vi ser at de strukturelle flyttefaktorer påvirker Øst- Telemark svakt negativt. Det er regionenes størrelse og pendlingen blant kommunene i Øst-Telemark som trekker den forventete nettoflyttingen litt ned. Arb.integrasjon Intern arb.integrasjon Vestviken Drammensregionen Tønsbergregionen Ringerike/Hole Grenland Sandefjord/Larvik Midt-Buskerud Midt-Telemark Kongsberg/Numedal Øst-Telemark Vest-Telemark Hallingdal Nabovekst Reg Størrelse Figur 24: Effekten av de strukturelle flyttebetingelsene på nettoflyttingen i årene Det vises regionene i BTV. Rangering med hensyn til strukturelle flyttefaktorene blant alle 84 regioner i landet. 24 Regional analyse for Øst-Telemark 2016

25 Relativ nettoflytting 2.10 Bostedsattraktivitet Nå har vi beregnet hvilken effekt arbeidsplassutviklingen og de strukturelle drivkreftene har hatt på nettoflyttingen. Da kan vi også beregne hvilken forventet nettoflytting det er i regionen. Da får vi tallfestet hva som er «normal» nettoflytting i hver enkelt region og vi kan sammenlikne den faktiske nettoflyttingen med den forventede nettoflyttingen. I figuren under ser vi hvordan forventet og faktisk nettoflytting har variert mellom regionene i perioden fra 2003 til Øvre Romerike 10 5 Bjørnefjorden Hitra/Frøya Nedre Romerike 0 Halden Akershus Vest -5 Øst-Telemark Ytre Helgeland Midt-Finnmark y = 1,0051x + 0,0184 R² = 0, Forventet relativ nettoflytting Figur 25: Faktisk og forventet nettoflytting i perioden Den oransje prikken er Øst-Telemark. I figuren ser vi at modellen er forholdvis presis. Det er et ganske godt samsvar mellom forventet og faktisk nettoflytting. I figuren er det hele perioden mellom 2003 og 2015 som er vist. Modellen forklarer nesten 80 prosent av variasjonene i nettoflytting i regionene i denne perioden. Noen regioner har hatt en del høyere netto innflytting enn forventet, som Øvre Romerike, Bjørnefjorden, Hitra/Frøya og Nedre Glomma. Andre har lavere nettoinnflytting enn forventet. Akershus Vest og Nedre Romerike har uventet lav innflytting i denne perioden. Nedre Romerike har den høyeste forventede nettoflyttingen, men har femte høyest nettoflytting. Regioner som Ytre Helgeland og Midt-Finnmark har en mye svakere flyttebalanse enn forventet. Disse regionene har også lav forventet nettoflytting. Øst-Telemark er forventet å ha en negativ forventet nettoflytting. Den faktiske nettoflyttingen til Øst-Telemark er høyere enn den forventede nettoflyttingen. Det er en indikasjon på at regionen har hatt en positiv bostedsattraktivitet. Regional analyse for Øst-Telemark

Regional analyse for Vest-Telemark 2016

Regional analyse for Vest-Telemark 2016 Regional analyse for Vest-Telemark 2016 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier, innovasjon og utdanning. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 73/2016 Tittel: Regional analyse

Detaljer

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116

Detaljer

Regional analyse for Grenland 2016

Regional analyse for Grenland 2016 Regional analyse for Grenland 2016 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, utdanning og scenarier. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 75/2016 Tittel: Regional analyse for Grenland Undertittel:

Detaljer

Regional analyse for Grenland 2016

Regional analyse for Grenland 2016 Regional analyse for Grenland 2016 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier, innovasjon og utdanning. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 75/2016 Tittel: Regional analyse for Grenland

Detaljer

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400

Detaljer

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder

Detaljer

Regional analyse for Sarpsborg 2016

Regional analyse for Sarpsborg 2016 Regional analyse for Sarpsborg 2016 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier, og utdanning. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 69/2016 Tittel: Regional analyse for Sarpsborg Undertittel:

Detaljer

Regional analyse for Lister 2016

Regional analyse for Lister 2016 Regional analyse for Lister 2016 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier, innovasjon og utdanning. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 70/2016 Tittel: Regional analyse for Lister

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Regional Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 4 315 4 364 4 321 4

Detaljer

Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Regional Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 4 173 4 159 4 165 4 020 3

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015

Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter. 29. Februar 2015 Vinje Utvikling, attraktivitet og framtidsutsikter 29. Februar 2015 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2013 2 Alle steder blir påvirket at ytre forhold, strukturelle trekk, som de ikke

Detaljer

Regional analyse for Fjell, Os, Meland og Lindås

Regional analyse for Fjell, Os, Meland og Lindås Regional analyse for,, og Næringsutvikling, befolkningsutvikling og scenarier. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK 25/217 Tittel: Regional analyse for,, og Undertittel: Næringsutvikling, befolkningsutvikling

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 931 36 089 36 356 36 600 36 862 37 301

Detaljer

Regional analyse for Buskerud 2016

Regional analyse for Buskerud 2016 Regional analyse for 2016 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, innovasjon, utdanning og scenarier KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 76/2016 Tittel: Regional analyse for 2016 Undertittel:

Detaljer

Regional analyse for Eigersund 2016

Regional analyse for Eigersund 2016 Regional analyse for Eigersund 2016 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier og utdanning. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 27/2017 Tittel: Regional analyse for Eigersund 2016

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv

Detaljer

Regional analyse Trysil. Minirapport

Regional analyse Trysil. Minirapport Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91

Detaljer

Lolland. Minirapport 1. november 2016.

Lolland. Minirapport 1. november 2016. Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42

Detaljer

Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Seljord 18. april 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering Størrelse

Detaljer

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Nässjö Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Jönköpings län Nässjö Riket 30 600 30 451 114 30 400 30 200 112 110 111,2 30 000 108 29 800 106 106,3 29

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 118 1 142 1 090 1 080

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 10. september 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 10. september 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 10. september 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 2003K3 K2 2005K1 2005K4 K3 2007K2 K1 K4 2009K3 K2 2011K1 2011K4 K3 2013K2 K1 k4 2015K3 93 000 90 400 92328

Detaljer

Regional analyse for Akershus 2016

Regional analyse for Akershus 2016 Regional analyse for 2016 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, innovasjon, utdanning og scenarier KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 63/2016 Tittel: Regional analyse for Undertittel:

Detaljer

Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter. 25. April 2015

Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter. 25. April 2015 Sauherad Utvikling, status og framtidsutsikter 25. April 2015 Byregionprosjektet Innsats og aktiviteter Som fører til: Som konkretiseres i: Mål Utarbeide felles grunnlag for planstrategi i kommunene Database

Detaljer

Bornholm. Minirapport 1. november 2016.

Bornholm. Minirapport 1. november 2016. Bornholm Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Bornholm Danmark Region Hovedstaden 45 000 115 44 000 44 296 110 111,7 43 000 42 563 105 107,2 42 000 100 41 000

Detaljer

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide

Nome Strukturelle forutsetninger for vekst. Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Nome Strukturelle forutsetninger for vekst Nome 4. mars 2014 Knut Vareide Befolkningsutvikling 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 6680 6660 6640 6648 6643 115 113

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 409 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet

Detaljer

Regional analyse Lister 2017

Regional analyse Lister 2017 Regional analyse Lister 2017 Arbeidsplasser 18 000 Offentlig Privat 16 000 Fin vekst i antall arbeidsplasser i Lister de fem siste årene. 14 000 12 000 10 000 9 942 9 983 9 988 10 068 10 218 10 641 10

Detaljer

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 405 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Øst-Telemark. Status, utviklingstrekk og scenarier Øst-Telemark Næringsforum 16 februar 2015

Øst-Telemark. Status, utviklingstrekk og scenarier Øst-Telemark Næringsforum 16 februar 2015 Øst-Telemark Status, utviklingstrekk og scenarier Øst-Telemark Næringsforum 16 februar 2015 80 73 69 63 58 56 54 52 52 51 46 45 43 41 35 34 33 29 26 23 23 16 15 13 9 8 7 5 3 Øst-Telemark ble aller sist

Detaljer

Tillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet)

Tillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) Tillit og vekst Knut Vareide, Gardermoen 19. september 2016 Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2. Vekst i folketall (Fokus på nettoflytting) 1 Strukturelle forhold

Detaljer

Regional analyse for Sogn

Regional analyse for Sogn Regional analyse for Sogn Arbeidsplasser, næringsliv, befolkning, attraktivitet, scenarier Knut Vareide, Sogndal 30. september Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2.

Detaljer

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Regional analyse for Sogn 2016

Regional analyse for Sogn 2016 Regional analyse for Sogn 2016 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier, innovasjon og utdanning. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. xx/2016 UTKAST Tittel: Undertittel: TF-notat

Detaljer

Regional analyse for Sogn 2016

Regional analyse for Sogn 2016 Regional analyse for Sogn 2016 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier, innovasjon og utdanning. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. xx/2016 UTKAST Tittel: Regional analyse for

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 120 000 100 000 80 000 60 000 73 646 72 835 72 257 71 792 72 052 72 311

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 193 331 189 370 187 327 184 474

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Gunstig struktur Besøk Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 81 117 80 273 80

Detaljer

Regional analyse for Grenland 2015

Regional analyse for Grenland 2015 Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Regional analyse for Grenland 2015 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Indre Østfold Hva skaper vekst? Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale

Detaljer

Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser

Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser Skien, Porsgrunn og Bamble Trend utvikling Hvordan skape arbeidsplasser 15. Mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering

Detaljer

Regional analyse for samisk område 2016

Regional analyse for samisk område 2016 + Regional analyse for samisk område 2016 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, utdanning og scenarier KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 66/2016 Tittel: Regional analyse for samisk

Detaljer

Bærekraftige og attraktive Telemark

Bærekraftige og attraktive Telemark Bærekraftige og attraktive Telemark Aktuelle indikatorer og relevant statistikk. Hvordan tolke og anvende kvantitativt og kvalitativt datagrunnlag? Bø, 27 oktober 2015 Knut Vareide Hva ønsker staten av

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 89 961 89 397 88 773 88 343 86 602

Detaljer

Regional analyse for Grenland 2015

Regional analyse for Grenland 2015 Høy attraktivitet Ugunstig struktur Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Regional analyse for Grenland 2015 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate

Detaljer

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken

Detaljer

Midt-Telemark Utvikling og scenarier. Workshop 28 november

Midt-Telemark Utvikling og scenarier. Workshop 28 november Midt-Telemark Utvikling og scenarier Workshop 28 november Arbeids- og næringsutvikling Arbeidsplasser 4 500 Offentlig Privat 4 000 3 500 Nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet de siste årene. 3

Detaljer

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier

Sogndal. Utviklingen, drivkreftene og scenarier Sogndal Utviklingen, drivkreftene og scenarier Tema: 1. Hva er attraktivitet? 2. Hvordan går det med Sogndal? 3. Hva har drivkreftene vært? Er Sogndal attraktivt for næringsliv og bosetting? 4. Scenarier

Detaljer

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet

Detaljer

Regional analyse for Sogn 2016

Regional analyse for Sogn 2016 Regional analyse for Sogn 2016 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier, innovasjon og utdanning. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 71/2016 Tittel: Regional analyse for Sogn

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 3000 2500 Årlig vekst Folketall 8,0 7,0 6,0 2000 1500 5,0 4,0 3,0 2,0 1000 1,0 500 0,0-1,0 0 1951 1954 1957 1960 1963 1966 1969 1972 1975 1978 1981 1984 1987 1990 1993

Detaljer

Tinn Utvikling, status og framtidsutsikter. 16. Juni 2016

Tinn Utvikling, status og framtidsutsikter. 16. Juni 2016 Tinn Utvikling, status og framtidsutsikter 16. Juni 2016 Byregionprosjektet Innsats og aktiviteter Som fører til: Som konkretiseres i: Mål Utarbeide felles grunnlag for planstrategi i kommunene Database

Detaljer

Regional analyse for Øst-Telemark 2014

Regional analyse for Øst-Telemark 2014 Besøk Høy attraktivitet Bosted Uheldig struktur Gunstig struktur Lav attraktivitet Regional Basis Regional analyse for Øst-Telemark 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Besøk Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 23 626 23 423

Detaljer

Regional analyse for Vest-Telemark 2014

Regional analyse for Vest-Telemark 2014 Besøk Høy attraktivitet Basis Regional Uheldig struktur Gunstig struktur Lav attraktivitet Bosted Regional analyse for Vest-Telemark 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Bosted Basis Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 24 732 24 346

Detaljer

Regional analyse Vestfold Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier

Regional analyse Vestfold Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier Regional analyse Vestfold 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 409 2017 Tittel: Regional analyse for Vestfold 2017 Undertittel: Næringsutvikling,

Detaljer

Regional analyse Telemark 2018

Regional analyse Telemark 2018 Regional analyse Telemark 2018 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide, Didrik Vareide, Kristine Persdatter Miland TF-rapport nr. 448 regionaleanalyser.no 2018 Tittel:

Detaljer

Arbeidsplassutvikling og tillit i Midt-Telemark

Arbeidsplassutvikling og tillit i Midt-Telemark Arbeidsplassutvikling og tillit i Midt-Telemark Presentasjon til MTNU 9. april 2018 Hovedmål: SNP skal bidra til å sikre en netto vekst i arbeidsplasser i regionen som minst er i takt med befolkningsutviklingen.

Detaljer

Notodden Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Notodden Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Notodden Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Workshop kommunestyret 2. februar 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Ståsted og scenarier for Drangedal Befolkning og arbeidsplasser

Ståsted og scenarier for Drangedal Befolkning og arbeidsplasser Ståsted og scenarier for Drangedal Befolkning og arbeidsplasser Drangedal 5. april 2018 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015K1 2016K1

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 12 000 10 000 Offentlig Privat 8 000 6 000 7 175 7 001 7 102 6 800 6 773 6 888 7 381 7

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome

Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Næringsutvikling og attraktivitet i Nome Knut Vareide 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 1 Bosetting Utvikling Bedrift Besøk 16.05.2011 KNUT VAREIDE telemarksforsking.no 2 Nedgang i folketallet

Detaljer

Regional analyse for Midt-Telemark 2014

Regional analyse for Midt-Telemark 2014 Basis Høy attraktivitet Uheldig struktur Besøk Regional Gunstig struktur Lav attraktivitet Bosted Regional analyse for Midt-Telemark 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet BostedRegional Basis Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 2 500 Offentlig Privat 2 000 1 500 1 000 1 507 1 472 1 397 1 401 1 359 1 339 1 287 1 329

Detaljer

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 27.03.2014 2 Innenlands flytting Innvandring

Detaljer

Høy attraktivitet. Lav attraktivitet

Høy attraktivitet. Lav attraktivitet Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Gunstig struktur Basis Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 40 824 40 912 41 423

Detaljer

Regional analyse for Øst-Telemark 2014

Regional analyse for Øst-Telemark 2014 Regional analyse for Øst-Telemark 2014 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD Tittel: Regional analyse for Øst-Telemark 2014 Undertittel: Befolkningsutvikling,

Detaljer

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk

Glåmdalen. Vekstmuligheter hva er realistisk Glåmdalen Vekstmuligheter hva er realistisk Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer

Detaljer

Regional analyse for Buskerud 2015

Regional analyse for Buskerud 2015 Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Regional analyse for Buskerud 2015 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking

Bamble. Næringsutvikling og attraktivitet. Telemarksforsking Bamble Næringsutvikling og attraktivitet telemarksforsking.no 1 Tema Befolkning Arbeidsplasser, næringsstruktur, pendling Attraktivitet Nyetableringer Vekst Lønnsomhet Næringslivsindeksen Oppsummering

Detaljer

Regional analyse samisk område Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE

Regional analyse samisk område Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE Regional analyse samisk område 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 410 2017 Tittel: Regional analyse for Samiske område 2017 Undertittel:

Detaljer

Regional analyse Østfold Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier. KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406

Regional analyse Østfold Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier. KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 Regional analyse Østfold 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 2017 Tittel: Regional analyse for Østfold 2017 Undertittel: Næringsutvikling,

Detaljer

Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial

Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Holmestrand Sande - Hof Utvikling, attraktivitet, vekstpotensial Tjøme 17. mars 2017 Bosted Vekst Arbeidsplassvekst Attraktivitetspyramiden 2 Strukturelle betingelser varierer fra sted til sted Lokalisering

Detaljer

Regional analyse for Buskerud. Lampeland 25. november 2015

Regional analyse for Buskerud. Lampeland 25. november 2015 Regional analyse for Buskerud Lampeland 25. november 2015 Først om utviklingen i Buskerud 11.02.2016 2 280 000 270 000 260 000 250 000 240 000 230 000 1999K4 236 859 2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4

Detaljer

Mål og framtidsutsikter i Sigdal

Mål og framtidsutsikter i Sigdal Mål og framtidsutsikter i Sigdal Bolk 2: Sigdal har et mål om 1,5 prosent årlig befolkningsvekst Hva kan vi vente oss av vekst i Norge? Hvilke strukturelle drivkrefter vil påvirke Sigdals vekst de neste

Detaljer

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge

Detaljer

Regional analyse for Grenland 2014

Regional analyse for Grenland 2014 Høy attraktivitet Uheldig struktur Bosted Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet Basis Regional Regional analyse for Grenland 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Regional analyse Drangedal 2018

Regional analyse Drangedal 2018 Regional analyse Drangedal 2018 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide, Didrik Vareide, Kristine Persdatter Miland TF-rapport nr. 466 regionaleanalyser.no 2018

Detaljer

Regional analyse for Sande 2015

Regional analyse for Sande 2015 Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Basis Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Regional analyse for Sande 2015 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 234 246 229 233 220 224 240 243 224 224 228 251 256 241 269 742 680 667 647 667 636 689

Detaljer

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9

Detaljer