Regional analyse for Buskerud 2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Regional analyse for Buskerud 2015"

Transkript

1 Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet Regional analyse for Buskerud 2015 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 72/2015

2 Tittel: Regional analyse for Buskerud 2015 Undertittel: Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier TF-notat nr: 72/2015 Forfatter(e): Knut Vareide og Svenja Doreen Roncossek Dato: 18. november 2015 ISBN: ISSN: X Pris: 150,- (Kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: Illustrasjon Vareide /Roncossek Prosjekt: Regionale analyser 2015 Prosjektnr.: Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver(e): Buskerud fylkeskommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf: Resymé: I notatet gis en beskrivelse av utviklingen i Buskerud med hensyn til befolkning, arbeidsplasser, næringsutvikling og attraktivitet. Det er også laget ulike scenarier for arbeidsplass- og befolkningsutvikling fram mot Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand oecon) fra Universitetet i Oslo (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden Svenja Doreen Roncossek er utdannet geograf (B.Sc. Geografi) fra Universitetet i Münster i Tyskland (2011) og master i landbruk, natur og miljø (M.Sc. Agro- Environmental Management) fra Universitetet i Aarhus i Danmark (2013). Hun har jobbet ved Telemarksforsking siden Regional analyse for Buskerud 2015

3 Forord Dette notatet inngår i en serie med analyser av kommuner, regioner og fylker i Norge, som er utarbeidet av Telemarksforsking i andre halvår av Det er benyttet en modell for attraktivitet som er utviklet med støtte fra Oslofjordfondet (Forskningsrådet) i forbindelse med prosjektet Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon. Modellen er vesentlig videreutviklet i løpet av 2014 og 2015, blant annet gjennom at det er utviklet en scenariomodell som viser hvordan utviklingen kan bli i framtiden i ulike scenarier. Modellen vi bruker nå baserer seg på de samme prinsippene som før, men har nå fått et langt høyere presisjonsnivå. De regionale analysene som denne, er svært verdifulle for forskningen. De gir anledning til å anvende modeller og empiriske metoder for ulike geografiske områder. Gjennom dette arbeidet får vi også testet relevans og kvalitet gjennom dialog med mange forskjellige og kompetente oppdragsgivere som arbeider profesjonelt med regional utvikling i praksis. Vi ser ikke på de enkelte rapportene som enkeltstående arbeidsstykker, men som en del av et større integrert forskningsprosjekt. Telemarksforskings arbeid med å utvikle en helhetlig modell som skal forklare forskjeller i regional utvikling er å betrakte som grunnforskning, mens de regionale rapportene er anvendt forskning. Dette notatet er utarbeidet på oppdrag fra Buskerud fylkeskommune. Bø, dato 18. november 2015 Knut Vareide Prosjektleder Regional analyse for Buskerud

4 Innhold Sammendrag Beskrivelse av utviklingen Arbeidsplasser Befolkning Verdiskaping Produktivitet Nyetableringer Lønnsomhet Næringsutviklingen oppsummert Analyse av utviklingen Attraktivitetsmodellen Næringsattraktivitet Bostedsattraktivitet Scenarier for framtidig vekst Scenarier for arbeidsplassvekst Scenarier for befolkningsvekst Hva betyr oljekrisen for Buskerud? Regional analyse for Buskerud 2015

5 Sammendrag Buskerud har hatt sterkere vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet enn resten av landet siden Næringslivet i Buskerud ble sterkere rammet av finanskrisen enn resten av landet og tapte mange arbeidsplasser i Etter det har veksten tatt seg opp igjen, og der er nå flere arbeidsplasser i næringslivet i Buskerud enn det var på slutten av Veksten i næringslivet har imidlertid vært under landsgjennomsnittet i Næringslivet i Buskerud har omtrent middels produktivitet av fylkene. Når vi tar i betraktning at mye av næringslivet i fylket er i bransjer med forholdvis lav produktivitet, er bildet litt mer positivt. Den bransjejusterte produktiviteten i næringslivet er over middels av fylkene. Det kommer av at verkstedindustrien og kraftproduksjonen i Buskerud har høy produktivitet. Etableringsaktiviteten i næringslivet i Buskerud er omtrent som middels av fylkene. Lønnsomheten i næringslivet i Buskerud er imidlertid svært god. Dette bildet har vært ganske stabilt gjennom mange år. Utviklingen av arbeidsplasser og befolkning i Buskerud er analysert med hjelp av Telemarksforskings attraktivitetsmodell. Buskerud har tradisjonelt vært et fylke med god næringsattraktivitet. De siste årene har imidlertid næringsattraktiviteten blitt svakere, særlig for besøksnæringer og basisnæringer. I 2014 bidro næringsattraktiviteten negativt, og veksten i næringslivet ble svakere. Buskerud har hatt en høyere befolkningsvekst enn landet som helhet. Det skyldes hovedsakelig at fylket trekker til seg innflyttere fra de andre fylkene. Buskerud har også pleid å være et attraktivt fylke for bosetting. Bostedsattraktiviteten har imidlertid blitt mye svakere i 2014 og for første gang bidratt negativt til flyttetallene til Buskerud. Til slutt i notatet er det utarbeidet scenarier for befolknings- og arbeidsplassvekst i Buskerud fram mot De ulike scenariene viser hvordan utviklingen i Buskerud blir påvirket av attraktiviteten for befolkning og næringsliv. Scenariene viser at Buskerud vil få vekst i arbeidsplasser og befolkning selv med lav attraktivitet, men at potensialet for vekst er ganske høyt dersom Buskerud kan etablere seg som et fylke med høy attraktivitet for næringsliv og bosetting. Ifølge våre scenarier er SSBs befolkningsframskriving svært optimistisk og vil ikke kunne realiseres uten en sterk forbedring av attraktiviteten i fylket. Regional analyse for Buskerud

6 Innledning notatets oppbygging Notatet har tre kapitler: 1. Beskrivelse av utviklingen, 2. Analyse av utviklingen og 3. Scenarier. I det første kapitlet har vi beskrevet utviklingen i arbeidsplasser, næringsutvikling, pendling og befolkning. Det er lagt spesiell vekt på å beskrive næringsutviklingen, med indikatorer for verdiskaping, produktivitet, lønnsomhet og nyetableringer. Hensikten er å beskrive de viktigste utviklingstrekkene på en oversiktlig måte. Har det vært vekst i arbeidsplasser og befolkning? Hvordan har utviklingen vært i forhold til resten av landet og andre kommuner? I det andre kapitlet har vi analysert drivkrefter og årsaker til den utviklingen vi beskrev i den første delen. Hva er de underliggende årsakene til utviklingen? Det er spesielt interessant å få avdekket hvor mye av utviklingen som skyldes ytre eller strukturelle faktorer. Når vi kjenner til dette, kan vi måle hvordan fylket har prestert, gitt sine egne vekstbetingelser. Det handler om attraktivitet for ulike deler av næringslivet og attraktivitet som bosted. Vi har utviklet en helhetlig modell for dette formålet, attraktivitetsmodellen. I den tredje og siste kapitlet trekker vi linjene framover, hvor vi ser på ulike scenarier for utviklingen av arbeidsplasser og befolkning. Scenariene viser flere interessante forhold. For det første viser scenariene at det er et stort mulighetsrom for den framtidige utviklingen i fylket, både når det gjelder befolknings- og næringsvekst. I dette mulighetsrommet er det fylkets egen attraktivitet som vil avgjøre hvilket scenario som realiseres. For det andre gir scenariene et alternativ til SSBs framskrivinger. I noen tilfeller avviker våre scenarier ganske mye fra SSBs. Det kan i slike tilfeller være fornuftig å vurdere hva fylket bør bruke som grunnlag for sin planlegging. 6 Regional analyse for Buskerud 2015

7 1. Beskrivelse av utviklingen I dette kapitlet beskriver vi utviklingen i Buskerud med hensyn til arbeidsplasser, næringsutvikling, befolkning og pendling. Arbeidsplassutviklingen er, sammen med befolkningsutviklingen, de mest sentrale størrelsene som vi må beskrive og analysere for å forstå den regionale utviklingen. Vi starter med en beskrivelse av utviklingen av antall arbeidsplasser samlet og sektorvis. Deretter ser vi nærmere på hvordan de enkelte delene av næringslivet har utviklet seg over tid. 1.1 Arbeidsplasser Med antall arbeidsplasser mener vi sysselsatte etter arbeidssted, altså antall personer som jobber i Buskerud, uavhengig av om de bor der eller ikke. Det var personer som jobbet i offentlig sektor i Buskerud i 2014, og personer som jobbet i privat sektor. Antall arbeidsplasser i det offentlige har økt med over 5000 siden I næringslivet har det vært en vekst på omtrent arbeidsplasser siden Veksten i næringslivet har vært jevn og sterk, med unntak av en nedgang i 2009, etter finanskrisen på slutten av Vekst i antall arbeidsplasser Fra 2000 til 2014 økte antall arbeidsplasser i Norge med 17,2 prosent. Buskerud har hatt en vekst på 18,4 prosent i samme periode. Veksten i antall arbeidsplasser i Norge har gått gjennom flere faser siden I årene 2005 til 2008 var det en periode med svært sterk vekst. Finanskrisen på slutten av 2008 førte til nedgang i 2009, før veksten tok seg opp igjen i Etter det har det vært en jevn og stabil arbeidsplassvekst i Norge. Veksten i antall arbeidsplasser har vært 1,2 prosentpoeng høyere i Buskerud enn ellers i landet siden Buskerud har hatt en utvikling som er svært lik utviklingen i Norge Figur 1: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Buskerud fra 2000 til Offentlig Norge Privat Buskerud 118,4 117, Figur 2: Indeksert arbeidsplassvekst, alle sektorer, i Norge og Buskerud. Antall arbeidsplasser i 2000 = 100. Regional analyse for Buskerud

8 1.1.2 Vekst i privat sektor I figuren har vi splittet opp arbeidsplassutviklingen i privat og offentlig sektor. Veksten i offentlige arbeidsplasser i Norge har vært på 20,2 prosent siden I næringslivet har antall arbeidsplasser økt med 18,4 prosent. Fram til finanskrisen økte antall arbeidsplasser i næringslivet mye raskere enn i det offentlige. Etter 2008 har det offentlige hatt langt sterkere vekst enn næringslivet. Buskerud har hatt lavere vekst i antall arbeidsplasser i offentlig sektor enn i landet førøvrig. I Buskerud har antall offentlig ansatte økte med 18,4 prosent. Det er 1,8 prosentpoeng lavere enn i resten av landet. Næringslivet i Buskerud har imidlertid vokst raskere enn næringslivet i andre deler av landet. Veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i Buskerud har vært på 18,4 prosent. Det er 2,5 prosentpoeng mer enn veksten i næringslivet i Norge. I resten av dette kapitlet vil vi fokusere på utviklingen i privat sektor Vekst i privat sektor etter finanskrisen Etter finanskrisen har Norge hatt en vekst i antall arbeidsplasser i privat sektor på 2,2 prosent. Rogaland og Akershus er de fylkene som har hatt klart sterkest vekst i denne perioden. Hordaland, Finnmark, Oslo og Sør-Trøndelag har også hatt en sterkere vekst enn landet. I Buskerud har antall arbeidsplasser i næringslivet økt med 0,6 prosent fra slutten av 2008 til Det er en lavere vekst enn det har vært på landsbasis. Den høye veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i Buskerud skyldes dermed at det var høy vekst i Buskerud fram til Etter 2008 har arbeidsplassveksten i næringslivet i Buskerud vært svakere enn i resten av landet Norge - Offentlig Buskerud - Offentlig ,2 118,4 115,9 Figur 3: Indeksert arbeidsplassvekst i offentlig og privat sektor i Buskerud og Norge, fra 2000 til Rogaland Akershus Hordaland Finnmark Oslo (Fylke) Sør-Trøndelag Troms Møre og Romsdal Vest-Agder Buskerud Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Nordland Vestfold Aust-Agder Østfold Hedmark Oppland Telemark -5,6-6,2-4,3-5, , ,7-2,2-0,7-0, Norge - Privat Buskerud - Privat , ,5 1,3 1, ,0 3, ,7 4,6 6,6 7, Figur 4: Arbeidsplassvekst i privat sektor i fylkene fra 2009 til Regional analyse for Buskerud 2015

9 1.1.4 Næringslivsvekst i regionene I figuren til høyre ser vi veksten i antall arbeidsplasser i regionene på Østlandet. Flertallet av regionene i Norge har hatt nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet i denne perioden, selv om det har vært vekst nasjonalt. Det er fordi veksten i næringslivet har vært konsentrert til de største regionene. Vestviken har hatt den sterkeste veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet av alle regionene på Østlandet. Vestviken er rangert som nummer seks av de 84 regionene i landet når det gjelder næringslivsvekst. Kongsberg/Numedal har også hatt bra vekst, med 3,3 prosent siden Antall arbeidsplasser i næringslivet i Drammensregionen har stått stille siden Ringerike/Hole og Hallingdal har hatt ganske sterk nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet. I Ringerike/Hole har antall arbeidsplasser falt med 4,9 prosent, mens nedgangen i Hallingdal har vært på 7,4 prosent Næringslivsvekst i kommunene Kommuner som Hole, Flå og Øvre Eiker har hatt sterk vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet. De er blant de 50 kommunene i landet med sterkest vekst. Nes, Flesberg og Hol har hatt sterk nedgang i antall arbeidsplasser i næringslivet. Kongsberg og Drammen er desidert størst av kommunene i Buskerud når det gjelder antall arbeidsplasser i næringslivet. Kongsberg har hatt en vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet på 4,7 prosent, mens Drammen har hatt en nedgang på 4,6 prosent. Vestviken 6 Follo 7 Nedre Romerike 8 Øvre Romerike 11 Akershus Vest 12 Oslo (Region) 17 Kongsberg/Numedal 21 Midt-Telemark 28 Midt-Buskerud 33 Drammensregionen 34 Hamarregionen 35 Tønsbergregionen 40 Vest-Telemark 44 Nedre Glomma 45 Gjøvikregionen 51 Sandefjord/Larvik 53 Hadeland 54 Ringerike/Hole 61 Mosseregionen 63 Halden (Region) 68 Lillehammerregionen 70 Indre Østfold 71 Øst-Telemark 72 Fjellregionen 73 Grenland 74 Hallingdal 75 Valdres 77 Nord-Gudbrandsdal 79 Sør Østerdal 81 Glåmdal 82 Midt-Gudbrandsdal 83 Figur 5: Arbeidsplassvekst i næringslivet i regionene på Østlandet i perioden Etter regionnavnet står rangeringen blant de 84 regionene i Norge. Hole - 20 Flå - 27 Øvre Eiker - 35 Lier - 52 Røyken - 55 Krødsherad - 66 Nedre Eiker - 79 Kongsberg Nore og Uvdal Modum Hemsedal Gol Ål Sigdal Drammen Ringerike Hurum Rollag Hol Flesberg Nes (Buskerud) ,6-1,6-2,2-2,6-3,5-3,8-4,1-4,9-4,9-5,7-6,2-7,1-7,1-7,3-7,4-7,4-7,6-8,6-9,3-10,0-10,0 8,8 7,8 7,7 6,2 5,6 4,0 3,3 1,4 0,1 0, ,3-3,4-4,3-4,5-4,6-4,6-7,8-8,3-9,9-12,8-13,2-18,3 19,9 18,1 15,3 11,5 11,1 9,6 7,3 4,7 1, Figur 6: Arbeidsplassvekst i næringslivet i kommunene i Buskerud i perioden Etter kommunenavnet står rangeringen blant de 428 kommunene i Norge. Regional analyse for Buskerud

10 1.1.6 Næringstyper Vi har nå beskrevet utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet. Vi har lagt vekt på utviklingen i det private næringslivet fordi det først og fremst er næringsutviklingen som er i fokus når en ønsker å stimulere til vekst. Utleie av arbeidskraft Transport Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass tjen. Forr tjenesteyting Finans, eiendom, uteie Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Diverse Verkstedindustri Aktivitet Bygg og anlegg Handel Agentur og Engros Overnatting Servering Figur 7: Inndeling av næringslivet, utenom de lokale næringene. De rød/gule er bransjer i basisnæringer, de grønne besøksnæringer og de blå er de regionale næringene. Det finnes mange forskjellige bransjeinndelinger. For vårt formål har vi delt næringslivet inn i fire strategiske næringstyper. Basisnæringer er næringsliv som konkurrerer på et nasjonalt eller internasjonalt marked. Basisnæringene produserer varer eller tjenester på et sted, som selges og konsumeres hovedsakelig i et marked utenfor stedet der produksjonen foregår. Primærnæringer, som landbruk, gruver og industri, tilhører basisnæringene. Også en del tjenesteproduksjon defineres som basisnæringer. Dette er tjenester som IT, telekom og andre teknologiske tjenester. Basisnæringene regnes ofte som «motoren» i økonomien. Det er tradisjonelt ut fra basisnæringene at mye annen næringsvirksomhet er skapt. Besøksnæringer er næringsliv som kjennetegnes av at kunden må være personlig til stede. Besøksnæringene inkluderer derfor all turisme, men også butikkhandel og en del personlige tjenester. Både stedets egne innbyggere og tilreisende er kunder som skaper besøksnæringer. De regionale næringene består av bransjer som både har annet næringsliv, offentlige institusjoner og befolkning som kunder i et hovedsakelig regionalt marked. Eksempler på slike næringer er bygg og anlegg, transport og forretningsmessig tjenesteyting. Vi finner ofte en konsentrasjon av slike regionale næringene i byer og sentra. Det er en sammensatt næringstype, og vi antar at det er ulike drivere for vekst og utvikling i slike bransjer. Lokale næringer er privat næringsliv som leverer tjenester til den lokale befolkningen. Dette er tjenester som private barnehager, skoler, primærhelsetjenester og renovasjon. De lokale næringene er som regel substitutter for offentlige tjenester og er svært tett knyttet til egen befolkning. I analysene framover vil vi derfor slå sammen kommunal sektor og lokale næringer. 10 Regional analyse for Buskerud 2015

11 Basis Besøk Regional Bransjer I tabellen under ser vi hvilke bransjer som inngår i de strategiske næringstypene, og vi ser antall arbeidsplasser i hver bransje. Det er denne utviklingen i antall ansatte i disse bransjene og næringstypene som til sammen utgjør hele næringslivet som vi ønsker å analysere og forstå. Tabell 1: Antall arbeidsplasser i de ulike bransjene i privat sektor i Buskerud. Næring Undergruppe Bransje Industri Natur Tekn. tjenester Anna industri Næringsmidler Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje og gass tjenester Teknisk/vitenskap. tjenester Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokal og Kommune Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forr. tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Totalsum Det er tre bransjer som er klart størst i Buskerud. Handel (butikkhandel) er størst med arbeidsplasser i Bygg og anlegg er nest størst med Verkstedindustrien er tredje størst med sine arbeidsplasser. Bransjene anna industri, prosessindustri og landbruk er definert som basisnæringer. De har hatt sterk nedgang i antall arbeidsplasser siden Teknisk/vitenskapelige tjenester og tele/ikt er tjenesteytende næringer som også der definert inn i basisnæringene fordi de opererer på et nasjonalt og internasjonalt marked. Disse to bransjene har hatt sterk vekst siden I besøksnæringene har handel, aktiviteter og servering hatt vekst, mens overnattingsbransjen har hatt nedgang siden De fleste bransjene innenfor de regionale næringene har hatt vekst. De regionale næringene har også hatt vekst på landsbasis etter Regional analyse for Buskerud

12 1.1.8 Næringstyper antall arbeidsplasser Fordelingen mellom næringstyper og sektorer er ikke så annerledes i Buskerud enn i resten av landet. Buskerud har mindre andel av basisnæringer enn resten av landet, men mer av besøksnæringer. Basisnæringene er litt større enn besøksnæringene i Hvis vi ser på fordelingen i 2000, som vist i den midterste figuren, ser vi at basisnæringene utgjorde en større del av arbeidsplassene da, mens andelen besøksnæringer har stått stille. Arbeidsplasser i kommunene og i de lokale næringene utgjorde 24 prosent i Det er litt høyere enn i landet som helhet, og denne sektoren har også økt sin relative størrelse. De regionale næringene har 32 prosent av arbeidsplassene i Det er en økning siden De regionale næringene har samme andel i Buskerud som i Norge. Ti prosent av arbeidsplassene i Buskerud er i statlig og fylkeskommunal sektor. Det er tre prosentpoeng mindre enn i Norge. Buskerud har hatt en liten nedgang i denne sektoren siden Regional 32 % Figur 8: Antall arbeidsplasser i de ulike næringstypene samt i offentlig sektor i Buskerud i Regional % Stat og Fylke 10 % Stat og Fylke % Lokal og Kommune % Basis 18 % Lokal og Kommune 24 % Basis % Besøk % Besøk 16 % Figur 9: Antall arbeidsplasser i de ulike næringstypene samt i offentlig sektor i Buskerud i Stat og Fylke % Basis % Regional % Lokal og Kommune % Besøk % Figur 10: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i Norge i På landsbasis er antall arbeidsplasser lik sysselsettingen. 12 Regional analyse for Buskerud 2015

13 Regional * Besøk Basis Regional * Besøk Basis Bransjestruktur Bransjestrukturen er et forhold som har stor betydning for utviklingen, spesielt i basisnæringene. Det er fordi basisnæringene er svært ujevnt fordelt mellom regioner og fordi utviklingen i den enkelte bransje i basisnæringene svinger sterkt. Hvilke bransjer har Buskerud mye av, relativt til landet som helhet? For å få fram dette bruker vi lokaliseringskvotienter (LQ). LQ for en bransje beregnes gjennom å ta andelen av arbeidsplasser i bransjen i forhold til sysselsettingen på stedet og dele på tilsvarende andel på landsbasis. Hvis tallet er større enn 1, betyr det at der er relativt mye av denne bransjen på stedet. Er tallet mindre enn 1, betyr det at det er lite av denne bransjen. Buskerud har mye verkstedindustri. Andelen som verkstedindustrien utgjør i Buskerud er nesten dobbelt så høy som i landet som helhet. Det er også høyere andeler av overnatting og bygg og anlegg i Buskerud enn ellers i landet, men her er forskjellene mindre. Bransjer som Buskerud har lite av er fisk, olje- og gassutvinning, tjenester til olje- og gassutvinning og Tele/IKT. Buskerud Anna industri Fisk Gruve Landbruk Næringsmidler Olje og gass tjenester Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel Overnatting Servering Lokale næringer Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, uteie Forr tjenesteyting Transport Figur 11: Lokaliseringskvotienter for de ulike bransjene i privat sektor i Buskerud, ,0 0,0 0,3 0,5 0,8 0,7 0,8 0,7 0,7 0,8 0,9 0,9 1,1 1,1 1,1 1,0 1,1 1,0 1,2 1, ,9 Den nederste figuren til høyre viser hvordan veksten har vært i de ulike bransjene på landsbasis fra 2000 til Bransjer som anna industri, prosessindustri og landbruk har hatt sterk nedgang, mens bransjer innen olje og gass og teknologiske tjenester har hatt sterk vekst. Anna industri Fisk Gruve Landbruk -27,8-19,3-29,5 10,5 Buskerud har lite av olje- og gassbransjer. Det er bransjer som har hatt sterk vekst i Norge, men denne veksten har da ikke Buskerud hatt glede av. Slik det ser ut nå, vil det antakelig være en fordel de neste årene. På den annen side er store deler av verkstedindustrien i Buskerud knyttet til olje- og gassutvinning. Verkstedindustrien vil dermed kunne bli rammet av nedgangen i aktiviteten i olje- og gassutvinning. Næringsmidler Olje og gass Olje og gass utvinning Prosessindustri Teknisk/vitenskap Tele og IKT Verkstedindustri Aktivitet Handel -13,5-33,2 63,2 73,5 40,6 1,2 30,5 14,3 197,3 Overnatting -1,0 Servering 23,6 Lokal 48,0 Agentur og Engros 2,8 Bygg og anlegg 56,1 Diverse 20,8 Finans, eiendom, uteie 6,7 Forr tjenesteyting 38,6 Transport -12,2 Utleie av arbeidskraft 43, Figur 12: Prosentvis arbeidsplassvekst i de ulike bransjene i Norge i perioden Regional analyse for Buskerud

14 Indeksert arbeidsplassvekst De regionale næringene i Buskerud hadde sterkest vekst etter Det har blitt 30,9 prosent flere arbeidsplasser i denne næringstypen i Buskerud. Det er over veksten i de regionale næringene på landsbasis, som var 19,7 prosent. Kommunal sektor og lokale næringer har også hatt sterk vekst i Buskerud siden Veksten har tilsvart 29,4 prosent. Ellers i landet har denne sektoren vokst med 22,6 prosent. Besøksnæringene i Buskerud har økt antall ansatte med14,9 prosent. Det er litt under veksten som besøksnæringene har hatt på landsbasis. Buskerud har også hatt en mye svakere vekst i antall ansatte i stat og fylke enn i resten av landet. I Norge er det denne sektoren som har økt mest av alle, med en vekst på 23,8 prosent siden Basisnæringene i Buskerud har hatt en nedgang på 1,4 prosent siden Basisnæringene har hatt vekst på landsbasis, men da bare med 4,7 prosent. Buskerud har dermed hatt en forholdvis svak utvikling i basisnæringene og besøksnæringene siden 2000, sammenliknet med landet ellers. Det som gjør at Buskerud har hatt sterk vekst i næringslivet, er at de regionale næringene har vokst svært mye. Vi så i tabell 1 at det er bygg og anlegg og forretningsmessig tjenesteyting som har hatt spesielt sterk vekst i Buskerud Basis Lokal og Kommune Stat og Fylke Besøk Regional ,9 129,4 114,9 109,8 98,6 Figur 13: Indeksert arbeidsplassutvikling i de ulike næringstypene og i offentlig sektor i Buskerud fra 2000 til Basis Lokal og Kommune Stat og Fylke Besøk Regional 123,8 122,6 119, , , Figur 14: Indeksert arbeidsplassvekst i de ulike næringstypene og i offentlig sektor i Norge fra 2000 til Regional analyse for Buskerud 2015

15 1.2 Befolkning Befolkningsutviklingen er den mest sentrale størrelsen i regional utvikling. I dette kapitlet vil vi ganske kort beskrive hvordan befolkningsutviklingen har vært og hvordan befolkningsendringene er sammensatt av fødselsbalanse og flytting. Vi vil også se på hvordan flyttingen er sammensatt av innenlands flytting og innvandring. Til slutt introduserer vi begrepet relativ flytting, som vi vil bruke i analysene om bostedsattraktivitet Folkemengde Ved utgangen av tredje kvartal i 2015 hadde Buskerud innbyggere. Det er over flere enn i Vi ser at veksten ble sterkere fra 2006 og utover enn tidlig i perioden. Den økte veksten fra 2007 og utover falt sammen med at innvandringen til Norge ble sterkere på grunn av den økte arbeidsinnvandringen fra EU-land k4 2013K4 2012K4 2011K4 2010K4 2009K4 2008K4 2007K4 2006K4 2005K4 2004K4 2003K4 2002K4 2001K4 2000K4 1999K Indeksert vekst i forhold til Norge. Fra 2000 til slutten av 3. kvartal i 2015 har Norges befolkning økt med 16,2 prosent. I Buskerud var veksten 17,0 prosent i samme perioden. I figuren nederst har vi vist hvordan fylkene har vokst i forhold til Norge siden Fylkene Oslo, Akershus og Rogaland hadde betydelig sterkere vekst enn de andre fylkene. Buskerud er blant de fylker som har hatt litt bedre vekst enn landet som helhet, sammen med fylker som Hordaland, Sør-Trøndelag, Vest-Agder og Østfold. Figur 15: Befolkningen i Buskerud fra 1. januar 2000 til 30. september Oslo Akershus Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Vest-Agder Buskerud Østfold Norge Vestfold Aust-Agder Møre og Romsdal Troms Nord-Trøndelag Hedmark Telemark Oppland Finnmark Sogn og Fjordane Nordland Figur 16: Indeksert befolkningsvekst relativt til Norge fra 1. januar 2000 til 30. september Regional analyse for Buskerud

16 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k Befolkningsutviklingen dekomponert Vi kan dekomponere befolkningsutviklingen i innenlands flytting, fødselsbalanse og netto innvandring. Buskerud har et positivt fødselsoverskudd, men dette bidrar forholdvis liten til befolkningsveksten. Det har også vært netto innflytting fra andre fylker i alle periodene etter Det som bidrar mest til befolkningsveksten i Buskerud er netto innvandring. Ellers kan vi se at befolkningsveksten i Buskerud har blitt lavere det siste året. Vi må tilbake til 2006 for å finne lavere befolkningsvekst. 2 1,5 1 0,5 0-0,5 2000K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 Innenlands flytting Innvandring Fødsel Nettoflyttingprosent 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k Befolkningsutviklingen i Norge Figur 17: Årlige, prosentvise befolkningsendringer målt hvert kvartal i Buskerud, dekomponert i fødselsbalanse, innenlands flytting og innvandring fra 2000 til 30. september Norges befolkning øker på grunn av positiv fødselsbalanse og netto-innvandring. Figur 18 viser at innvandringen var spesielt høy etter Det skyldes hovedsakelig økt arbeidsinnvandring fra Øst-Europa. Det er også tydelig at innvandringen er på tur ned til Norge. 1,5 1 Nettoinnvandring Fødselsoverskudd Relativ befolkningsutvikling 0,5 Vi er interessert i å vite hvordan befolkningsutviklingen i Buskerud er sammenliknet med utviklingen i landet som helhet. Figuren til høyre viser utviklingen i Buskerud fratrukket utviklingen nasjonalt. Da ser vi at fødselsbalansen i Buskerud er betydelig lavere enn i resten av landet, og det bidrar til at befolkningsutviklingen har vært svakere. Samtidig ser vi at nettoinnvandringen til Buskerud har vært høyere enn resten av landet i noen perioder, men lavere i andre. Buskerud har dermed ikke hatt spesielt mye innvandring. Det er netto innflytting fra andre fylker som har gjort at Buskerud har hatt bedre befolkningsvekst enn ellers i landet. 0 Figur 18: Årlige, prosentvise befolkningsendringer Norge, dekomponert i fødselsbalanse og innvandring til og med 30. september ,6 0,4 0,2 0 Fødsel, relativ Innvandring, relativ Innenlands flytting Nettoflytting relativ (norm) -0,2-0,4 2015k1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Figur 19: Befolkningsutviklingen i Buskerud relativt til utviklingen på landsbasis. 16 Regional analyse for Buskerud 2015

17 1.2.6 Nettoflytting i kommunene Nettoflyttingen er en spesielt interessant størrelse som sier mye om den regionale utviklingen. Et sted kan i svært liten grad påvirke den nasjonale innvandringen eller fødselsbalansen. Det stedet kan gjøre, er å påvirke flyttebalansen. Flyttebalanse handler om hvor mange som flytter inn og hvor mange som flytter ut. Ved å bli attraktiv kan man både trekke til seg tilflyttere som kanskje ellers ville valgt å bosette seg et annet sted, og holde på egne innbyggere. Norge har hatt en nettoinnvandring på 5,3 prosent i perioden , mens nettoflyttingen til Buskerud har vært på 6,5 prosent. Hemsedal, Hole og Røyken er de kommunene som har hatt størst netto innflytting. Det er bare Rollag som har hatt netto utflytting Nettoflytting i regionene Vi kan også vise hvordan nettoflyttingen til regionene i Buskerud har vært i samme periode. I figuren til høyre sammenlikner vi regionene i Buskerud med alle de andre regionene på Østlandet. Flyttemønsteret i Norge har fortsatt å være ganske sentralisert i denne perioden. Det kan vi se gjennom at den regionen som er rangert som nummer 25 av 84 regioner, har omtrent samme nettoflytting som landet. Drammensregionen og Kongsberg/Numedal har hatt høyere nettoflytting enn landet. De er rangert som nummer 12 og 15 av de 84 regionene. Ringerike/Hole og Midt-Buskerud har hatt en samlet netto innflytting på 5,2 prosent. Det er litt mindre enn nettoinnvandringen til Norge, men likevel bedre enn de fleste regionene i landet. Det ser vi av rangeringsnummerene. Hallingdal har hatt en netto innflytting på 3,1 prosent i denne perioden. Det er lavest av regionene i Buskerud, men det er 37 regioner i landet med lavere nettoflyttingstall. Hemsedal 2 Hole 11 Røyken 26 Øvre Eiker 38 Lier 40 Kongsberg 59 Krødsherad 68 Drammen 70 Buskerud Flå 92 Modum 110 Nedre Eiker 118 Norge Flesberg 135 Nore og Uvdal 163 Ringerike 186 Hurum 203 Ål 265 Hol 272 Gol 304 Nes (Buskerud) 332 Rollag 387 Figur 20: Nettoflyttingen til kommunene i Buskerud, Kommunene er rangert blant landets 428 kommuner. Øvre Romerike 1 Nedre Romerike 6 Akershus Vest 7 Mosseregionen 8 Halden 9 Drammensregionen 12 Follo 14 Kongsberg/Numedal 15 Oslo 16 Indre Østfold 19 Nedre Glomma 20 Tønsbergregionen 24 Norge Ringerike/Hole 26 Midt-Buskerud 27 Hamarregionen 28 Sandefjord/Larvik 31 Hadeland 32 Gjøvikregionen 36 Lillehammerregionen 37 Sør Østerdal 41 Midt-Telemark 44 Hallingdal 47 Glåmdal 50 Grenland 53 Øst-Telemark 55 Valdres 69 Midt-Gudbrandsdal 76 Fjellregionen 78 Nord-Gudbrandsdal 81 Vest-Telemark 82-1,3 14,2 11,7 9,8 8,8 8,6 7,6 7,1 6,9 6,5 6,2 5,8 5,7 5,3 5,1 4,4 3,9 3,6 2,2 2,0 1,4 0, ,8 7,7 7,3 7,0 6,9 6,8 6,7 6,5 6,1 5,9 5,5 5,3 5,2 5,2 5,1 4,6 4,5 4,1 4,0 3,7 3,3 3,1 3,0 2,9 2,7 1,6 0,8 0,7 0,3 0, ,9 Figur 21: Nettoflyttingen til regionene på Østlandet, Regionene er rangert blant landets 84 regioner. Regional analyse for Buskerud

18 1.3 Verdiskaping Verdiskaping er et uttrykk for hvor mye en bedrift skaper av merverdi gjennom sin produksjonsprosess. Vi kan regne ut verdiskapingen gjennom å trekke innkjøpte varer og tjenester fra inntektene. Verdiskapingen kan også regnes ut gjennom å summere bedriftens driftsresultat og lønnskostnader. Verdiskapingen måles i kroner og er det beløpet som kan fordeles til de ansatte, eiere, de som finansierer bedriften og til skatt Verdiskaping i fylkene Vi kan beregne den samlede verdiskapingen i næringslivet gjennom å summere verdiskapingen til hvert enkel bedrift. Datakilden er regnskapene som bedriftene sender inn til Brønnøysundregisteret. Da får vi med verdiskapingen til alle regnskapspliktige foretak, men ikke de bedriftene som ikke er regnskapspliktige. De regnskapspliktige foretakene står imidlertid for det aller meste av verdiskapingen. En del større foretak har virksomhet i flere kommuner. I slike tilfeller har vi fordelt foretakets verdiskaping proporsjonalt med antall ansatte som foretaket har i de enkelte kommunene. Et foretak med adresse i Oslo, men som har virksomhet i andre kommuner får da fordelt verdiskapingen mellom de kommunene hvor foretaket har ansatte. Med en slik metode kan vi beregne verdiskapingen i næringslivet i fylker, regioner og kommuner. Verdiskapingen i fylkene er vist i figuren til høyre. Næringslivet i Oslo har høyest verdiskaping med 361,5 mrd kr, mens næringslivet i Rogaland hadde en verdiskaping på 309,4 mrd dette året. Næringslivet i Oslo har langt flere ansatte enn de andre fylkene, så det er ikke overraskende at verdiskapingen er høyest der. Den høye verdiskapingen i Rogaland kan forklares av at mye av næringslivet er i olje- og gass-sektoren som har betydelig høyere verdiskaping en andre bransjer. Verdiskapingen i næringslivet i Buskerud er beregnet til 55,5 mrd kr i Det er seks fylker med høyere verdiskaping. I den øverste figuren kan vi se at det har vært en ganske sterk økning siden 2007, da verdiskapingen var 41,9 mrd kr. 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0 41,9 45,0 42, ,5 50,0 53,7 52,2 55,5 Figur 22: Verdiskaping i næringslivet i Buskerud mrd kr. Oslo Rogaland Akershus Hordaland Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Buskerud Østfold Vestfold Nordland Vest-Agder Hedmark Telemark Troms Oppland Sogn og Fjordane Nord-Trøndelag Aust-Agder Finnmark ,4 68,8 55,5 43,3 41,2 39,6 35,1 30,4 29,1 27,3 27,0 23,2 21,1 17,4 12, ,9 139, ,5 309, Figur 23: Verdiskaping i milliarder kroner i næringslivet i Regional analyse for Buskerud 2015

19 1.3.2 Hvilke bransjer står for verdiskapingen? Det er interessant å se hvilke bransjer som står for verdiskapingen i fylket. Det er vist i figuren til høyre. Vi ser at det er verkstedindustrien som har høyest verdiskaping av bransjene i Buskerud. Verdiskapingen i verkstedindustrien i Buskerud er på nesten 11 mrd kr. Det tilsvarer nesten 20 prosent av all verdiskaping i de regnskapspliktige foretakene i Buskerud i Bransjer som bygg og anlegg, finans, eiendom og utleie, agentur og engros og handel er også store bransjer. Disse bransjene stod for over 60 prosent av all verdiskaping i næringslivet i fylket. El-produksjonen i Buskerud har en verdiskaping på 3,6 mrd kroner. Det er over ni prosent av verdiskapingen i næringslivet. El-produksjon er en ganske liten bransje målt i antall ansatte. I kapitlet om arbeidsplasser har vi derfor lagt el-produksjon inn som en del av «anna industri». Når det gjelder verdiskaping, er el-produksjon en av de største bransjene. Vi skal se senere i dette kapitlet at el-produksjon er en bransje med spesielt høy produktivitet. I den nederste figuren ser vi hvordan verdiskapingen fordeler seg på de tre næringstypene. De regionale næringene står for litt over halvparten av verdiskapingen i næringslivet i Buskerud. Vi så tidligere at det var nesten like mange arbeidsplasser i besøksnæringene som i basisnæringene i Buskerud. Basisnæringene har imidlertid svært mye høyere verdiskaping enn besøksnæringene. Verdiskapingen i basisnæringene i Buskerud var på 19,5 mrd kr i 2014, mot bare 6,5 mrd kr i besøksnæringene. Basisnæringene sto dermed for omtrent tre ganger så stor verdiskaping som besøksnæringene. Det kommer av at det er stor forskjell i produktivitet mellom bransjer og næringer. Vi skal se nærmere på produktivitet i et senere kapittel. Verkstedindustri Bygg og anlegg Finans, eiendom, uteie Agentur og Engros Handel Forr tjenesteyting Diverse Lokal Transport El-Produksjon Anna industri Teknisk/vitenskap Utleie av arbeidskraft Tele og IKT Næringsmidler Prosessindustri Aktivitet Overnatting Servering Landbruk Gruve Olje og gass Fisk Olje og gass utvinning 12,8 9,7 9,2 8,9 6,3 5,3 4,2 3,7 3,6 3,4 2,7 1,8 1,6 1,6 1,6 1,3 1,0 0,8 0,5 0,4 0,0 0, ,8 Figur 24: Verdiskaping i de enkelte bransjene i Buskerud i Tallene viser bransjens andel av verdiskapingen i næringslivet i fylket. Basis 37 % Regional 51 % Besøk 12 % Figur 25: Verdiskaping i 2014 i Buskerud i de tre næringstypene. Regional analyse for Buskerud

20 Verdiskaping i regionene I den øverste figuren har vi vist den samlede verdiskapingen i regionene i Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV). Det er tre regioner som har klart større verdiskaping enn de andre. Drammensregionen har den høyeste verdiskapingen med 25,8 mrd kr, mens Tønsbergregionen ligger er like bak med 25 mrd. Kongsberg/Numedal har en samlet verdiskaping på 11,7 mrd kr. Vestviken, Ringerike/Hole og Hallingdal har en samlet verdiskaping på henholdvis 9,9, 6,0 og 4,2 mrd kr i Verdiskaping i kommunene I den nederste figuren ser vi verdiskapingen i kommunene i Buskerud. Drammen har klart høyest verdiskaping i næringslivet av kommunene i fylket. Samlet verdiskaping i Drammens næringsliv var i overkant av 19 mrd kr i Kongsberg er en klar nummer to, med en verdiskaping på 10,8 mrd kr. Lier, Ringerike og Nedre Eiker følger på de neste plassene. Vi kan se at verdiskapingen ikke nødvendigvis reflekterer kommunestørrelsen, verken i folketall eller antall ansatte i næringslivet. Noen kommuner har forholdvis høy verdiskaping i forhold til antall ansatte i næringslivet. Verdiskapingen per ansatt er et mål for produktivitet. Produktiviteten sier dermed noe om hvor mye verdier som skapes per ansatt i næringslivet. Det er en interessant størrelse, som kan bidra til økt forståelse for den regionale utviklingen. Vi skal derfor bruke et eget kapittel på å se nærmere på produktiviteten. Drammensregionen Tønsbergregionen Grenland Sandefjord/Larvik Kongsberg/Numedal Vestviken Ringerike/Hole Hallingdal Øst-Telemark Midt-Buskerud Vest-Telemark Midt-Telemark 3,3 3,0 3,0 1,8 4,2 6,0 9,9 11,7 17,9 23,6 Figur 26: Samlet verdiskaping i 2014 i regionene i Buskerud, Telemark og Vestfold (BTV). Mrd kr. Drammen Kongsberg Lier Ringerike Nedre Eiker Øvre Eiker Modum Røyken Gol Hol Ål Hurum Hole Nore og Uvdal Sigdal Nes (Buskerud) Krødsherad Hemsedal Flesberg Rollag Flå 25,8 25, Figur 27: Samlet verdiskaping i 2014 i kommunene i Buskerud. Mill kr. 20 Regional analyse for Buskerud 2015

21 1.4 Produktivitet Produktivitet er i dette notatet definert som verdiskaping per ansatt. Høy produktivitet betyr at det blir mer verdier å fordele, enten til høyere lønninger for de ansatte, bedre lønnsomhet i bedriften eller mer til skatt. Når vi skal analysere forskjeller i produktiviteten mellom ulike steder, må vi gjøre det på bakgrunn av bransjestrukturen. Det er svært stor forskjell mellom ulike bransjer når det gjelder produktiviteten. I figuren til høyre ser vi den gjennomsnittlige produktiviteten i de ulike bransjene i Norge i Bedrifter innenfor oljeog gassutvinning hadde en verdiskaping på over 13 mill kr per ansatt dette året. Det er mer enn 55 ganger så mye som i servering, som er den bransjen som har lavest produktivitet. Olje og gass utvinning El-Produksjon Finans, eiendom, uteie Fisk Olje og gass Tele og IKT Teknisk/vitenskap Produksjon av elektrisitet, som stort sett er vannkraft, har også svært høy produktivitet, med en verdiskaping på 4,8 mill kr per ansatt. Finans, eiendom og utleie har den tredje høyeste produktiviteten, med 3,6 millioner i verdiskaping per ansatt. Det er et mønster at bransjer som er kapitalintensive har høyere produktivitet. Bransjer som el-produksjon, fiske og prosessindustri er bransjer der det er mye kapital investert per arbeidsplass. Prosessindustri Transport Gruve Agentur og Engros Verkstedindustri Diverse Forr tjenesteyting Stat Bygg og anlegg Anna industri Et annet mønster er at bransjer som er kompetanseintensive, som for eksempel tele/ikt og tekniske og vitenskapelige tjenester har høyere produktivitet. I slike bransjer er utdanningsnivået høyere og lønnsvilkårene deretter. En tredje faktor som påvirker produktiviteten er fordelingen av heltid/deltid. Besøksnæringene servering, overnatting, aktiviteter og handel er bransjer hvor andelen av deltidsansatte antakelig er høyere enn i de andre bransjene. Næringsmidler Kommune Landbruk Lokal Utleie av arbeidskraft Handel Aktivitet Overnatting Servering Figur 28: Produktivitet i de ulike bransjene i Norge i Regional analyse for Buskerud

22 Produktivitet i fylkene I figuren øverst til høyre ser vi hvordan produktiviteten i næringslivet varierer mellom de ulike fylkene i Vi har utelatt olje- og gassutvinning og finansnæringen fra målingen. Selv om vi ikke tar med olje- og gassnæringene har Rogaland den høyeste verdiskapingen per ansatt i næringslivet. I Rogaland er verdiskapingen per ansatt kr, som er kr høyere enn på landsbasis. Akershus, Møre og Romsdal og Oslo har også en høyere produktivitet enn landsgjennomsnittet. De andre 15 fylkene har lavere produktivitet enn landsgjennomsnittet. I Buskerud er verdiskapingen per ansatt kr. Det er åttende høyest av fylkene Produktivitet og bransjestruktur Som vi så på forrige side, var det svært store forskjeller mellom produktiviteten i ulike bransjer. Områder der det er relativt stor del av næringslivet i høyproduktive bransjer vil dermed automatisk få en høyere produktivitet. Det er interessant å se hvor mye av ulikhetene som skyldes bransjestrukturen. Det har vi regnet ut i den nederste figuren. Gjennom en shift/share-analyse kan vi beregne hvor mye bransjestrukturen betyr for produktiviteten. Resultatet av en slik analyse kan vi se i den nederste figuren. Der er avviket fra fylkets produktivitet og produktiviteten i landet dekomponert i to faktorer; bransjeeffekten og en uforklart del. I figuren kan vi se at der er åtte fylker som har en positiv bransjestruktur. Noe overraskende er det Sogn og Fjordane som har den mest gunstige bransjestrukturen, vel og merke når olje- og gassutvinning og finansnæringene er utelatt. Rogaland har den høyeste uforklarte produktiviteten. Det betyr at næringslivet i Rogaland har høyest produktivitet også etter at vi har justert for bransjestrukturen i fylket. Buskerud har også en bransjestruktur med en overvekt av lavproduktive bransjer. Det bidrar til å trekke ned produktiviteten. Den bransjejusterte produktiviteten i Buskerud er rangert som nummer seks av fylkene. Rogaland Akershus Møre og Romsdal Oslo Norge Hordaland Sogn og Fjordane Telemark Buskerud Sør-Trøndelag Hedmark Vest-Agder Aust-Agder Nordland Vestfold Troms Østfold Nord-Trøndelag Oppland Finnmark Figur 29: Produktivitet i næringslivet i 2014, unntatt olje- og gassutvinning og finans/eiendom. Bransjeeffekt Rogaland Akershus Møre og Romsdal Oslo Hordaland Sogn og Fjordane Telemark Buskerud Sør-Trøndelag Hedmark Vest-Agder Aust-Agder Nordland Vestfold Troms Østfold Nord-Trøndelag Oppland Finnmark Bransjejustert Figur 30: Avvik fra produktiviteten nasjonalt, dekomponert i bransjeeffekt og uforklart produktivitet. Tallet til venstre er rangering for uforklart produktivitet. 22 Regional analyse for Buskerud 2015

23 Produktivitet i regionene Produktiviteten i næringslivet i regionene på Østlandet er vist i den øverste figuren. Det er avviket fra gjennomsnittlig produktivitet i Norge som er vist, og dekomponert i bransjeeffekt, og den delen av produktiviteten som ikke er forklart av bransjestrukturen. Det er Vest-Telemark som har den høyeste produktiviteten i næringslivet av regionene i BTV. Vest-Telemark har også en bransjestruktur med mye næringsliv i høyproduktive bransjer. Det er spesielt kraftproduksjon som trekker opp produktiviteten i Vest-Telemark. Kongsberg/Numedal har nest høyest produktivitet av regionene i BTV. Også her er bransjestrukturen gunstig for å oppnå høy produktivitet, men den uforklarte produktiviteten er høyere enn i Vest- Telemark. Kongsberg/Numedal er nummer seks av de 84 regionene i landet med hensyn til uforklart produktivitet i Hallingdal har en bransjestruktur som er lite gunstig for produktiviteten, men regionen kommer godt ut når vi måler den bransjejusterte produktiviteten, der regionen blir rangert som nummer 18 av de 84 regionene. Drammensregionen, Midt-Buskerud og Ringerike/Hole bli også rangert over middels av norsker kommuner når det gjelder bransjejustert produktivitet Produktivitet i kommunene Blant kommunene i Buskerud skiller Nore og Uvdal seg ut gjennom å ha den høyeste produktiviteten av kommunene i fylket. Det er spesielt kraftproduksjonen i som trekker opp produktiviteten i vesentlig grad. Kommuner som Kongsberg og Gol har også høy produktivitet. Disse tre kommunene har også høy produktivitet etter bransjejustering. Hol er den fjerde kommunen i Buskerud som har høy bransjejustert produktivitet. Vest-Telemark Kongsberg/Numedal Grenland Øst-Telemark Hallingdal Sandefjord/Larvik Drammensregionen Tønsbergregionen Midt-Buskerud Ringerike/Hole Midt-Telemark Figur 31: Avvik fra produktiviteten nasjonalt, dekomponert i bransjeeffekt og uforklart produktivitet. Tallet til venstre er rangering for uforklart produktivitet blant de 84 regionene. Nore og Uvdal Kongsberg Gol Lier Modum Drammen Øvre Eiker Røyken Hol Nedre Eiker Ringerike Hurum Sigdal Nes (Buskerud) Ål Rollag Flå Hemsedal Flesberg Hole Krødsherad Bransjeeffekt Bransjeeffekt Bransjejustert Bransjejustert Figur 32: Avvik fra produktiviteten nasjonalt, dekomponert i bransjeeffekt og uforklart produktivitet. Tallet til venstre er rangering for uforklart produktivitet blant de 428 kommunene. Regional analyse for Buskerud

24 1.4.5 Bransjejustert produktivitet I tabellen under ser vi produktiviteten i hver enkelt bransje i Buskerud. Produktiviteten er målt som prosent i forhold til bransjens produktivitet i landet. Hvis tallet er 100, er produktiviteten lik landsgjennomsnittet. Tabell 2: Produktivitet i bransjene i Buskerud i prosent av produktiviteten i bransjen på landsbasis. Radetiketter Snitt Anna industri Næringsmidler Prosessindustri Verkstedindustri El-Produksjon Gruve Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Forr tjenesteyting Transport Utleie av arbeidskraft Lokal Totalsum Buskerud har høyere produktivitet enn landsgjennomsnittet i noen bransjer, også når vi ser på gjennomsnittet fra 2007 og til Verkstedindustrien, el-produksjon og anna industri har høyere produktivitet i Buskerud enn i resten av landet. De andre bransjene har lavere produktivitet. El-produksjonen i Buskerud er spesielt produktiv, omtrent dobbelt så produktiv som el-produksjonen i resten av landet. Vi kan også se at det er store svingninger i prosessindustrien. Det er en syklisk næring, der verdiskapingen kan variere kraftig fra år til år. På den nederste linjen kan vi se den bransjejusterte produktiviteten i næringslivet i Buskerud. Verdien 94 for det siste året, viser at produktiviteten i næringslivet var seks prosent under landsgjennomsnittet, når bransjeeffekten er fratrukket. I hele perioden under ett har næringslivet i Buskerud hatt en produktivitet tilsvarende 93 prosent av landsgjennomsnittet. 24 Regional analyse for Buskerud 2015

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted. Regional Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 89 961 89 397 88 773 88 343 86 602

Detaljer

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 405 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Besøk. Basis. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 300 000 250 000 200 000 150 000 100 000 193 331 189 370 187 327 184 474

Detaljer

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet

Glåmdalen. Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Glåmdalen Utviklingen og status for regionen i forhold til næringsutvikling og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Besøk. Bosted. Regional Gunstig struktur. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 234 246 229 233 220 224 240 243 224 224 228 251 256 241 269 742 680 667 647 667 636 689

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis. Bosted. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Bosted Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 4 593 4 636 4 490 4 393 4 169 3 976 3 984

Detaljer

Næringsindikatorene for Buskerud. Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016

Næringsindikatorene for Buskerud. Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016 Næringsindikatorene for Buskerud Kick-off for oppfølging av næringsplanen Drammen 31. mai 2016 Mål Delmål Vertskapsattraktivitet Økt verdiskapning og produktivitet Kompetanse Klynger og nettverk Entreprenørskap

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Bosted. Besøk. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 120 000 100 000 80 000 60 000 73 646 72 835 72 257 71 792 72 052 72 311

Detaljer

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Gjøvikregionen. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Gjøvikregionen Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Gjøvikregionen Norge Oppland 71 000 70 707 120 116,8 70 200 115 69 400

Detaljer

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Glåmdal. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Glåmdal Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Glåmdal Norge Hedmark 54 000 120 116,8 53 760 115 53 768 53 520 110 53 280 105

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Gunstig struktur Besøk Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 140 000 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 81 117 80 273 80

Detaljer

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet

Detaljer

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Grenland. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Grenland Oppdatert minirapport 1. november 2016 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Demografi Norge Grenland Telemark 122 000 121 495 120 116,8 120 200 115 118 400 110 116

Detaljer

Regional analyse for Buskerud. Lampeland 25. november 2015

Regional analyse for Buskerud. Lampeland 25. november 2015 Regional analyse for Buskerud Lampeland 25. november 2015 Først om utviklingen i Buskerud 11.02.2016 2 280 000 270 000 260 000 250 000 240 000 230 000 1999K4 236 859 2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4

Detaljer

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal

Sigdal. Strategisk samling i Sigdal Sigdal Strategisk samling i Sigdal Bolk 1: Sigdals utvikling og status. Er Sigdal en attraktiv kommune? Hva er attraktivitet? Bolk 2: Målsettingen for Sigdal om 1,5 % vekst i folketallet. Hva må til for

Detaljer

KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 409 2017 Stat og fylke Kommune og lokale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse Arbeidsplassvekst Nettoflytting Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet Attraktivitet

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 K4 K3 K2 K1 k4 K3 93 000 90 400 92 328 120 115 Østre Agder Norge Aust-Agder

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Regional Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 4 315 4 364 4 321 4

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk. Regional. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Regional Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 4 173 4 159 4 165 4 020 3

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når?

Kongsberg. Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Kongsberg Kan Kongsberg vokse til 40 000? Når? Attraktivitetsmodellen: Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Regional analyse for Grenland 2015

Regional analyse for Grenland 2015 Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Regional analyse for Grenland 2015 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Verdiskaping i Nord-Norge

Verdiskaping i Nord-Norge Verdiskaping i Nord-Norge Kort oversikt over utviklingen i næringslivet 2008-2016 Knut Vareide TF-notat nr. 19/2018 Tittel: Verdiskaping i Nord-Norge Undertittel: Kort oversikt over utviklingen i næringslivet

Detaljer

Regional analyse for Grenland 2015

Regional analyse for Grenland 2015 Høy attraktivitet Ugunstig struktur Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Regional analyse for Grenland 2015 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark

Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark Hvordan skape attraksjonskraft og vekst i Telemark. 1.Hva er attraktivitet 2.Hvordan går det med Telemark 3.Hva har drivkreftene vært? Er Telemark attraktivt for næringsliv og bosetting 4.Scenarier for

Detaljer

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet

Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet Sentrale utviklingstrekk og utfordringer på Østlandet 1 Befolkningsutviklingen Oslo, Akershus og Rogaland vokser mye raskere enn resten av landet 125 120 115 Oslo Akershus Rogaland Norge 110 105 100 95

Detaljer

Regional analyse for Sande 2015

Regional analyse for Sande 2015 Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Basis Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Regional analyse for Sande 2015 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Gunstig struktur Regional Basis Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 60 000 50 000 40 000 30 000 35 931 36 089 36 356 36 600 36 862 37 301

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet BostedRegional Basis Besøk Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 2 500 Offentlig Privat 2 000 1 500 1 000 1 507 1 472 1 397 1 401 1 359 1 339 1 287 1 329

Detaljer

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet

Drammen og Drammensregionen. Drivkrefter for vekst og attraktivitet Drammen og Drammensregionen Drivkrefter for vekst og attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst Fødselsbalanse

Detaljer

Regional analyse for Buskerud 2016

Regional analyse for Buskerud 2016 Regional analyse for 2016 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, innovasjon, utdanning og scenarier KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 76/2016 Tittel: Regional analyse for 2016 Undertittel:

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Bosted Basis. Besøk Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Bosted Basis Gunstig struktur Besøk Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 24 732 24 346

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk. Regional. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Regional Besøk Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 Offentlig Privat 23 626 23 423

Detaljer

Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016

Fredrikstad. Oppdatert minirapport 1. november 2016 Fredrikstad Oppdatert minirapport 1. november 2016 Demografi 2000K1 2001K1 2002K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 K1 k1 2016K1 Norge Fredrikstad Østfold 80 000 79 457 120 117,3 117,2 77 400 115 116,8

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Basis Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Basis Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 12 000 10 000 Offentlig Privat 8 000 6 000 7 175 7 001 7 102 6 800 6 773 6 888 7 381 7

Detaljer

Indikatorrapport Buskerud

Indikatorrapport Buskerud Indikatorrapport Buskerud Økt verdiskaping og produktivitet Delmål og delindikator Mål Hovedindikator Delmål Delindikator Bostedsattraktivitet Vekst i verdiskaping Vertskapsattraktivitet Næringsattraktivitet

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud.

Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Regionale ulikheter, utviklingstrender og fremtidige muligheter i Buskerud. Informasjons- og dialogmøte om regional areal- og transportplan for Buskerud, Drammen 12. desember 2014 Attraktivitetsmodellen:

Detaljer

Regional analyse for Ringerike 2014

Regional analyse for Ringerike 2014 y Uheldig struktur Lav attraktivitet Høy attraktivitet Regional Besøk Bosted 2008-2013 Gunstig struktur Basis Regional analyse for Ringerike 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling

Detaljer

Attraktivitetspyrami den hva skal til for å utvikle attraktive bosteder. Knut Vareide

Attraktivitetspyrami den hva skal til for å utvikle attraktive bosteder. Knut Vareide Attraktivitetspyrami den hva skal til for å utvikle attraktive bosteder Knut Vareide Hvordan går det egentlig i Buskerud? Befolkningsutvikling Attraktivitet Hva er drivkreftene? Arbeidsplasser Hva er handlingsrommet?

Detaljer

Regionale utviklingstrekk på Østlandet

Regionale utviklingstrekk på Østlandet Regionale utviklingstrekk på Østlandet 1 NæringsNM før og etter finanskrisa Ingen regioner på Østlandet har gjort det bedre etter finanskrisa enn før. De fleste har langt dårlige resultater. Få områder

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Ringerike

Attraktivitetsanalyse Ringerike Attraktivitetsanalyse Ringerike Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier KNUT VAREIDE & MARIT O. NYGAARD TF-notat nr. Utkast Tittel: Attraktivitetsanalyse Ringerike Undertittel: Befolkningsutvikling,

Detaljer

Regional analyse for Buskerud. Lampeland 25. november 2015

Regional analyse for Buskerud. Lampeland 25. november 2015 Regional analyse for Buskerud Lampeland 25. november 2015 Først om utviklingen i Buskerud 02.12.2015 2 280 000 270 000 260 000 250 000 240 000 230 000 1999K4 236 859 2000K4 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4

Detaljer

Regional analyse for Fjell, Os, Meland og Lindås

Regional analyse for Fjell, Os, Meland og Lindås Regional analyse for,, og Næringsutvikling, befolkningsutvikling og scenarier. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK 25/217 Tittel: Regional analyse for,, og Undertittel: Næringsutvikling, befolkningsutvikling

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Basis. Besøk. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 495 475 494 470 480 454 450 465 477 486 510 498 507 510 490 675 625 628 576 599 608 620

Detaljer

Regional analyse Trysil. Minirapport

Regional analyse Trysil. Minirapport Regional analyse Trysil Minirapport Arbeidsplasser 3 5 Offentlig Privat 3 2 5 Vekst i antall arbeidsplasser i 216. Både offentlig sektor og privat næringsliv vokser. 2 1 5 1 1 787 1 746 1 815 1 824 1 91

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Regional. Basis Besøk. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Basis Besøk Gunstig struktur Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 122 1 101 1 087

Detaljer

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted

Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg. Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013. Attraktiv for næring, ikke som bosted Attraktiv som bosted, ikke for næring Tønsberg Tjøme Attraktiv som bosted og for næring 2008-2013 Verken attraktiv som bosted eller for næring Nøtterøy Attraktiv for næring, ikke som bosted Kap 1

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis Besøk. Regional. Bosted

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Basis Besøk. Regional. Bosted Ugunstig struktur Høy attraktivitet Basis Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 18 000 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 11 027 10

Detaljer

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016

Regional analyse for Sande. Sande 17. mars 2016 Regional analyse for Sande Sande 17. mars 2016 Beskrivelse Analyse Scenarier Hva skaper attraktivitet 01.07.2016 2 Norge Sande Vestfold 130 Befolkningsutvikling Høy befolkningsvekst i Sande. 125 120 115

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted Regional. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk Bosted Regional. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Basis Gunstig struktur Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 120 000 100 000 80 000 60 000 40 000 20 000 0 71 907 70 850 71 107 71

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Bosted Basis. Regional Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Basis Gunstig struktur Regional Lav attraktivitet 2009-2014 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 600 400 200 0 Offentlig Privat 1 118 1 142 1 090 1 080

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Regional analyse for Vest-Telemark 2016

Regional analyse for Vest-Telemark 2016 Regional analyse for Vest-Telemark 2016 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier, innovasjon og utdanning. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 73/2016 Tittel: Regional analyse

Detaljer

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier

Moss/Rygge. Utvikling, attraktivitet og scenarier Moss/Rygge Utvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide på Høydakonferansen 1. September 2016 Hva kjennetegner utviklingen i Moss/Rygge? Hva har vært drivkreftene? Hva er et attraktiv sted? Har Moss/Rygge

Detaljer

Regional analyse for Buskerud 2014

Regional analyse for Buskerud 2014 Høy attraktivitet Bosted Regional Basis Uheldig struktur Gunstig struktur Lav attraktivitet Besøk Regional analyse for Buskerud 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Regional analyse for Sarpsborg 2016

Regional analyse for Sarpsborg 2016 Regional analyse for Sarpsborg 2016 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier, og utdanning. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 69/2016 Tittel: Regional analyse for Sarpsborg Undertittel:

Detaljer

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem?

Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Er Østfold attraktivt? I så fall, for hva og hvem? Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 27.03.2014 2 Innenlands flytting Innvandring

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Bosted. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Besøk. Regional. Bosted. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Besøk Bosted Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 3 500 3 000 2 500 Offentlig Privat 2 000 1 500 1 892 1 884 2 006 2 204 2 162 2 265 2 250

Detaljer

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk Regional. Basis

Høy attraktivitet. Ugunstig struktur. Gunstig struktur. Bosted. Besøk Regional. Basis Ugunstig struktur Høy attraktivitet Bosted Besøk Regional Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet 2009-2014 8 000 7 000 Offentlig Privat 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 5 866 5 681 5 518 5

Detaljer

Høy attraktivitet. Lav attraktivitet

Høy attraktivitet. Lav attraktivitet Ugunstig struktur Høy attraktivitet Regional Besøk Gunstig struktur Basis Bosted Lav attraktivitet 2009-2014 Offentlig Privat 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 40 824 40 912 41 423

Detaljer

Regional analyse for Vestfold 2014

Regional analyse for Vestfold 2014 Høy attraktivitet Uheldig struktur Basis Bosted Gunstig struktur Regional Besøk Lav attraktivitet Regional analyse for Vestfold 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen?

Grenland og Østre Agder. Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? Grenland og Østre Agder Utviklingstrekk hvordan henger de sammen? 120 118 116 114 112 110 108 106 104 102 Grenland Aust-Agder Østre Agder Norge Telemark 115,2 112,7 106,2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Vekstrate

Detaljer

Viken. Drøfting om kunnskapsgrunnlaget for en planstrategi for den nye fylkeskommunen

Viken. Drøfting om kunnskapsgrunnlaget for en planstrategi for den nye fylkeskommunen Viken Drøfting om kunnskapsgrunnlaget for en planstrategi for den nye fylkeskommunen Kunnskapsgrunnlaget: Hva trenger vi? Hvordan gjøre kunnskapsgrunnlaget tilgjengelig? Geografisk nivå: Viken Fylkene

Detaljer

Regional analyse for Hedmark 2014

Regional analyse for Hedmark 2014 Høy attraktivitet Besøk Uheldig struktur Basis Bosted Gunstig struktur Lav attraktivitet Regional Regional analyse for Hedmark 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Lolland. Minirapport 1. november 2016.

Lolland. Minirapport 1. november 2016. Lolland Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Lolland Danmark Region Sjælland 52 000 50 779 110 50 000 105 107,2 105,1 48 000 46 000 47 757 100 44 000 42 000 42

Detaljer

Indre Østfold Hva skaper vekst?

Indre Østfold Hva skaper vekst? Indre Østfold Hva skaper vekst? Programteori for attraktivitet KRD 2013 Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon Oslofjordfondet 2013-2015 Grenseløs attraktivitet Hedmark/Dalarna Grenskomiteen 2014 Regionale

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide

Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud. Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide Attraktivitet og næringsutvikling i Buskerud Lampeland 3. desember 2013 Knut Vareide Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Rammebetingelser Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 02.03.2014

Detaljer

Regional analyse Østfold Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier. KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406

Regional analyse Østfold Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier. KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 Regional analyse Østfold 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 406 2017 Tittel: Regional analyse for Østfold 2017 Undertittel: Næringsutvikling,

Detaljer

Regional analyse for Akershus 2016

Regional analyse for Akershus 2016 Regional analyse for 2016 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, innovasjon, utdanning og scenarier KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 63/2016 Tittel: Regional analyse for Undertittel:

Detaljer

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016.

Nässjö. Oppdatert minirapport 1. november 2016. Nässjö Oppdatert minirapport 1. november 2016. Demografi 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Jönköpings län Nässjö Riket 30 600 30 451 114 30 400 30 200 112 110 111,2 30 000 108 29 800 106 106,3 29

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Åmli Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Åmli? Har Åmli vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Åmli? Hvordan skal Åmli bli en attraktiv kommune de neste

Detaljer

Regional analyse for Telemark 2014

Regional analyse for Telemark 2014 Høy attraktivitet Uheldig struktur Besøk Bosted Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet Regional Regional analyse for Telemark 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Næringsindikatorer for Buskerud. Indikatorrapport KNUT VAREIDE & SVENJA D. RONCOSSEK TF-rapport nr. 394

Næringsindikatorer for Buskerud. Indikatorrapport KNUT VAREIDE & SVENJA D. RONCOSSEK TF-rapport nr. 394 Næringsindikatorer for Buskerud Indikatorrapport 2016 KNUT VAREIDE & SVENJA D. RONCOSSEK TF-rapport nr. 394 Tittel: Næringsindikatorer for Buskerud Undertittel: Indikatorrapport 2016 TF-rapport nr: 394

Detaljer

Regional analyse Akershus 2017

Regional analyse Akershus 2017 Regional analyse Akershus 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 404 2017 Tittel: Regional analyse Akershus 2017 Undertittel: Næringsutvikling,

Detaljer

Regional analyse for Østfold 2014

Regional analyse for Østfold 2014 Høy attraktivitet Bosted Uheldig struktur Gunstig struktur Basis Lav attraktivitet Regional Besøk Regional analyse for Østfold 2014 Attraktivitetsanalyse: Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier

Detaljer

Øst-Telemark. Status, utviklingstrekk og scenarier Øst-Telemark Næringsforum 16 februar 2015

Øst-Telemark. Status, utviklingstrekk og scenarier Øst-Telemark Næringsforum 16 februar 2015 Øst-Telemark Status, utviklingstrekk og scenarier Øst-Telemark Næringsforum 16 februar 2015 80 73 69 63 58 56 54 52 52 51 46 45 43 41 35 34 33 29 26 23 23 16 15 13 9 8 7 5 3 Øst-Telemark ble aller sist

Detaljer

Østre Agder. Oppdatert minirapport 10. september 2016.

Østre Agder. Oppdatert minirapport 10. september 2016. Østre Agder Oppdatert minirapport 10. september 2016. Demografi 1999K4 2000K3 2001K2 2002K1 2002K4 2003K3 K2 2005K1 2005K4 K3 2007K2 K1 K4 2009K3 K2 2011K1 2011K4 K3 2013K2 K1 k4 2015K3 93 000 90 400 92328

Detaljer

Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden

Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden Om næringsanalyser og Attraktivitetspyramiden For samordnet næringsapparat i Kongsbergregionen 19 november, Notodden Knut Vareide Telemarksforsking 1 NæringsNM Kongsbergregionen har framgang i NæringsNM,

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Tillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet)

Tillit og vekst. Knut Vareide, Gardermoen 19. september Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) Tillit og vekst Knut Vareide, Gardermoen 19. september 2016 Vekst: 1. Vekst i antall arbeidsplasser (Fokus på vekst i næringslivet) 2. Vekst i folketall (Fokus på nettoflytting) 1 Strukturelle forhold

Detaljer

KNUT VAREIDE & SVENJA D. RONCOSSEK TF-rapport nr. 420

KNUT VAREIDE & SVENJA D. RONCOSSEK TF-rapport nr. 420 KNUT VAREIDE & SVENJA D. RONCOSSEK TF-rapport nr. 420 Tittel: Næringsindikatorer for Buskerud Undertittel: Indikatorrapport 2017 TF-rapport nr: 420 Forfatter(e): Knut Vareide og Svenja Doreen Roncossek

Detaljer

Regional analyse for Grenland 2016

Regional analyse for Grenland 2016 Regional analyse for Grenland 2016 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, utdanning og scenarier. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 75/2016 Tittel: Regional analyse for Grenland Undertittel:

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Regional analyse for Grenland 2016

Regional analyse for Grenland 2016 Regional analyse for Grenland 2016 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier, innovasjon og utdanning. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 75/2016 Tittel: Regional analyse for Grenland

Detaljer

Regional analyse for Eigersund 2016

Regional analyse for Eigersund 2016 Regional analyse for Eigersund 2016 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, scenarier og utdanning. KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 27/2017 Tittel: Regional analyse for Eigersund 2016

Detaljer

Bornholm. Minirapport 1. november 2016.

Bornholm. Minirapport 1. november 2016. Bornholm Minirapport 1. november 2016. 2000 2001 2015 2016 2000 2001 2015 2016 Demografi Bornholm Danmark Region Hovedstaden 45 000 115 44 000 44 296 110 111,7 43 000 42 563 105 107,2 42 000 100 41 000

Detaljer

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold

Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Om attraktivitetens betydning for by- og stedsutviklingen i Vestfold og Østfold Felles seminar for utviklingsaktører i Vestfold og Østfold 5. juni 2015 - Hva er de viktigste utfordringene når det gjelder

Detaljer

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015

Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Er Bryne attraktiv? Bryne 13. november 2015 Attraktivitetsmodellen: I sin enkleste form Bosted Vekst Arbeidsplassvekst 11.02.2016 2 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken

Detaljer

Regional analyse Vestfold Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier

Regional analyse Vestfold Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier Regional analyse Vestfold 2017 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 409 2017 Tittel: Regional analyse for Vestfold 2017 Undertittel: Næringsutvikling,

Detaljer

Regional analyse Buskerud 2018

Regional analyse Buskerud 2018 Regional analyse Buskerud 2018 Næringsutvikling, befolkningsutvikling, attraktivitet og scenarier Knut Vareide, Didrik Vareide, Kristine Persdatter Miland TF-rapport nr. 450 regionaleanalyser.no 2018 Tittel:

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide

Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord. Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Befolknings- og næringsutvikling, kjennetegn, utfordringer og muligheter for Nye Sandefjord Kongsberg 7. juni 2016 Knut Vareide Hvordan er veksten i SAS? Hvor høy vekst burde det være? Er SAS attraktiv?

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst

Bosted. Attraktivitetspyramiden. Vekst. Arbeidsplassvekst Fyresdal Hva er attraktivitet? Hvordan har utviklingen vært i Fyresdal? Har Fyresdal vært attraktiv for næringsliv og bosetting? Hva er framtidsutsiktene for Fyresdal? Hvordan skal Fyresdal bli en attraktiv

Detaljer

Regional analyse for samisk område 2016

Regional analyse for samisk område 2016 + Regional analyse for samisk område 2016 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, utdanning og scenarier KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 66/2016 Tittel: Regional analyse for samisk

Detaljer