Regional analyse for Akershus 2016

Transkript

1 Regional analyse for 2016 Befolkningsutvikling, næringsutvikling, innovasjon, utdanning og scenarier KNUT VAREIDE & SVENJA DOREEN RONCOSSEK TF-notat nr. 63/2016

2 Tittel: Regional analyse for Undertittel: Næringsutvikling, befolkningsutvikling, utdanning, innovasjon og scenarier TF-notat nr: 63/2016 Forfatter(e): Knut Vareide og Svenja Doreen Roncossek Dato: 10. januar 2017 ISBN: ISSN: X Pris: 250,- (Kan lastes ned gratis fra Framsidefoto: Illustrasjon Vareide/Roncossek Prosjekt: Regionale analyser 2016 Prosjektnr: Prosjektleder: Knut Vareide Oppdragsgiver: fylkeskommune Spørsmål om dette notatet kan rettes til: Telemarksforsking Postboks Bø i Telemark Tlf: Resymé: I notatet gis en beskrivelse av utviklingen i med hensyn til arbeidsplassutvikling, næringsutvikling, befolkningsutvikling og pendling. Utviklingen er analysert med hjelp av attraktivitetsmodellen, og det er utarbeidet ulike scenarier for framtidig befolknings- og arbeidsplassvekst. Knut Vareide er utdannet sosialøkonom (cand. oecon.) fra Universitetet i (1985). Han har arbeidet ved Telemarksforsking siden Svenja Doreen Roncossek er utdannet geograf (B.Sc. Geografi) fra Universitetet i Münster i Tyskland (2011) og master i landbruk, natur og miljø (M.Sc. Agro-Environmental Management) fra Universitetet i Aarhus i Danmark (2013). Hun har arbeidet ved Telemarksforsking siden Regional analyse for 2016

3 Forord Dette notatet inngår i en serie med analyser av kommuner, regioner og fylker i Norge, som er utarbeidet av Telemarksforsking i andre halvår Det er benyttet en modell for attraktivitet som er utviklet med støtte fra fjordfondet (Forskningsrådet) i forbindelse med prosjektet Attraksjonskraft gjennom stedsinnovasjon. Attraktivitetsmodellen videreutvikles og oppdateres hvert år. Hensikten med modellen er å analysere flytting og arbeidsplassvekst i næringslivet, få fram hva som er forårsaket av strukturelle forhold og hva som skyldes stedets egen attraktivitet for bosetting og ulike typer næringsliv. Attraktivitetsmodellen er også anvendt for å vise ulike scenarier for framtidig vekst i befolkning og arbeidsplasser. De regionale analysene som denne, er svært verdifulle for forskningen. De gir anledning til å anvende modeller og empiriske metoder for ulike geografiske områder. Gjennom dette arbeidet får vi også testet relevans og kvalitet gjennom dialog med mange forskjellige og kompetente oppdragsgivere som arbeider profesjonelt med regional utvikling i praksis. Vi ser ikke på de enkelte rapportene som enkeltstående arbeidsstykker, men som en del av et større integrert forskningsprosjekt. Telemarksforskings arbeid med å utvikle en helhetlig modell som skal forklare forskjeller i regional utvikling er å betrakte som grunnforskning, mens de regionale rapportene er anvendt forskning. Dette notatet er utarbeidet på oppdrag fra fylkeskommune. Bø, 28. desember 2016 Knut Vareide Prosjektleder Regional analyse for

4 Innhold Sammendrag Arbeidsplassene Befolkning Samlet attraktivitet Scenarier Utdanning Innovasjon Næringslivsindeksen Regional analyse for 2016

5 Sammendrag Antall arbeidsplasser har økt langt raskere i enn i resten av landet siden Arbeidsplassveksten er spesielt sterk i næringslivet. har hatt den sterkeste veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet av samtlige fylker siden Årsaken til den sterke veksten i næringslivet i er delvis strukturelle. har en bransjesammensetning som er gunstig for veksten. En stor andel av arbeidsplassene i næringslivet i fylket er i bransjer med vekst i perioden 2000 til I 2015 ble bransjestrukturen mindre gunstig, fordi deler av fylket (Asker og Bærum) hadde mange arbeidsplasser i oljerelaterte næringer som ble spesielt rammet av oljekrisen. er også et fylke med sterk befolkningsvekst. Det bidrar til økt etterspørsel og vekst i lokalt og regionalt baserte næringer. Selv om de strukturelle betingelsene for vekst i næringslivet i har vært svært gunstige, er den faktiske veksten over forventet. framstår derfor som det mest attraktive næringsfylket i landet. Den høye og positive næringsattraktiviteten gjør seg gjeldene i alle typer næringsliv: basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. I tidligere år, spesielt i perioden 2000 til 2005 kunne det se ut til at næringslivet i vokste på bekostning av næringslivet i. Da var arbeidsplassutviklingen i næringslivet i svak. De siste fem årene har imidlertid også fått en sterk vekst i antall arbeidsplasser i næringslivet. Sterk vekst i gir nå en ytterligere stimulans til veksten i. Næringslivet i er også beskrevet og analysert med andre indikatorer enn arbeidsplassvekst: utdanningsnivå, innovasjon, verdiskaping, produktivitet, nyetableringer og lønnsomhet. Næringslivet i har et høyt utdanningsnivå, målt som andel av ansatte med minst tre års høyere utdanning. Det er også en høy andel av innovative bedrifter i. Næringslivets utvikling med hensyn til verdiskaping og produktivitet viser imidlertid noen svakhetstegn. Næringslivet i sin andel av landets verdiskaping sank i Samtidig falt også næringslivets produktivitet, målt med verdiskaping per ansatt. Lønnsomheten i næringslivet i var bare middels i Tidligere har næringslivet i alltid vært blant de mest lønnsomme i landet. Det er fremdeles mange nyetableringer i næringslivet i, men ikke spesielt mange når vi tar bransjestrukturen og befolkningsveksten i betraktning. Næringslivet i skårer fremdeles høyt samlet sett, men det er som nevnt noen svakhetstegn i utviklingen i Folketallet i fortsette å øke raskt. Bare har høyere befolkningsvekst av fylkene. har en høy netto innflytting fra andre fylker i landet. Denne høye innenlandske nettoflyttingen har blitt enda sterkere enn tidligere i 2015 og Drivkreftene til en høye innflyttingen til er den høye arbeidsplassveksten i fylket, høy arbeidsplassvekst i og at er lokalisert innenfor det største arbeidsmarkedet i Norge. Nettoflyttingen til (inkludert innvandring) burde egentlig vært enda høyere, når vi beregner de samlede effektene av arbeidsplassveksten og de strukturelle forholdene. har derfor ikke realisert sitt potensiale for innflytting. Det skyldes sannsynligvis at det ikke har blitt bygget tilstrekkelig antall nye boliger i fylket. I notatet har vi også laget scenarier for utvikling i antall arbeidsplasser og antall innbyggere i fram til Det er laget ulike scenarier med varierende attraktivitet for næringsliv og bosetting. Scenariet hvor oppnår en høy attraktivitet for både bosetting og næringsliv viser en vekst på arbeidsplasser og innbyggere fram til Alle våre scenarier viser en sterkere befolkningsvekst enn SSBs middelframskriving. I vår scenariomodell har vi lagt til grunn at innvandringen til Norge skal bli som framskrevet i SSBs middelframskriving fra Slik det ser ut nå, virker det som innvandringen til Norge blir lavere enn SSBs middelframskriving. Det vil i så fall føre til at befolkningsveksten i kan bli lavere. Regional analyse for

6 Innledning notatets oppbygging Dette notatet består av sju kapitler. Det første kapitlet handler om arbeidsplassutviklingen i fylket. Først beskrives arbeidsplassutviklingen i sektorer og bransjer. Dernest analyseres utviklingen for å avdekke drivkrefter for utviklingen i næringslivet. Ut fra de strukturelle driverne kan vi lage en modell for forventet arbeidsplassvekst i næringslivet. Til slutt presenteres næringsattraktiviteten i fylket, regionene og kommunene. Næringsattraktiviteten er forskjellen mellom faktisk vekst og den veksten som er forventet ut fra de strukturelle betingelsene. Steder som har oppnådd sterkere vekst i næringslivet enn forventet ut fra strukturelle forhold, er attraktive for næringsliv. Det andre kapitlet tar for seg befolkningsutviklingen. Det fokuseres spesielt på flyttetallene og hvordan nettoflyttingen har vært i forhold til andre deler av landet. Nettoflyttingen analyseres også for å avdekke hvordan arbeidsplassutviklingen og strukturelle forhold har påvirket flyttetallene. På samme måte som for arbeidsplassutviklingen kan vi modellere hva som har vært forventet nettoflytting. Bostedsattraktiviteten måles som avvik mellom faktisk og forventet nettoflytting. Steder som har høyere nettoflytting enn arbeidsplassveksten og strukturelle betingelser tilsier, er attraktive som bosted. Til slutt kan vi vise hvordan bostedsattraktiviteten har vært for fylket, regionene og kommunene. I det tredje kapitlet oppsummerer vi attraktivtetsanalysene og viser hvordan næringsattraktiviteten og bostedsattraktiviteten har spilt sammen og påvirket veksten i fylket. Næringsattraktivteten og bostedsattraktiviteten danner i fellesskap det vi kaller samlet attraktivitet. Vi ser også på hvordan den faktiske utviklingen er skapt gjennom en kombinasjonen av samlet attraktivitet og de samlede strukturelle forutsetningene. I det fjerde kapitlet bruker vi attraktivitetsmodellen for å vise ulike scenarier for vekst fram til I disse scenariene holder vi de strukturelle betingelsene fast, men tar fram fire scenarier med varierende attraktivitet. Hensikten er å vise hva som er mulighetsrommet for vekst i de neste 15 årene. Det femte kapitlet handler om utdanningsnivå. Utdanningsnivået måles som andelen av de sysselsatte med minst tre års høyere utdanning. Utdanningsnivået i befolkning og næringsliv måles, sammenliknes med andre områder og analyseres på bakgrunn av bransjestrukturen. Det sjette kapitlet handler om innovasjon og FoU. Vi har tatt utgangspunkt i SSBs innovasjonsundersøkelse og viser ulike indikatorer for innovasjon i næringslivet. Det sjuende og siste kapitlet omhandler nyetableringer, lønnsomhet, verdiskaping og produktivitet i næringslivet. Disse indikatorene kombineres i en næringslivsindeks, som gir et mål på hvordan næringslivet presterer. Det er dermed to hovedindikatorer for næringsutvikling: næringsattraktiviteten og næringslivsindeksen. Næringsattraktiviteten er fokusert på arbeidsplassutviklingen i næringslivet og hvordan denne påvirker demografien og samfunnsutviklingen. Det er altså de rent samfunnsmessige resultatene av næringsutviklingen. Næringslivsindeksen fokuserer på bedriftenes resultater og er ment å måle næringsutviklingen på næringslivets premisser. 6 Regional analyse for 2016

7 Arbeidsplassene I dette kapitlet beskriver og analyserer vi utviklingen i antall arbeidsplasser. Data er hentet fra SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk og bearbeidet og analysert av Telemarksforsking. 1.1 Arbeidsplasser Med antall arbeidsplasser mener vi sysselsatte etter arbeidssted, altså antall personer som jobber i, uavhengig av om de bor der eller ikke. Antall arbeidsplasser i var til sammen på slutten av Det er flere enn det var registrert på slutten av Antall arbeidsplasser har økt både i offentlig og i privat sektor. SSB har endret metoden for telling av arbeidsplasser i Tallene for 2015 kan derfor ikke sammenliknes direkte med tidligere år. Den nye metoden ga omtrent færre arbeidsplasser på landsbasis enn den gamle metoden. Den tilsynelatende nedgangen i 2015 i figuren er derfor ikke reell. 1.2 Arbeidsplassutvikling Offentlig Privat Figur 1: Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor i. I figuren til høyre har vi vist hvordan arbeidsplassutviklingen har vært i, fordelt på offentlig og privat sektor. Arbeidsplassene er indeksert slik at 2000=100. Samtidig har vi normalisert utviklingen mot indeksen for Norge. Dette for å filtrere bort effekten av ny tellemåte for Der linjen stiger, vil veksten være sterkere enn landsgjennomsnittet. Der linjen synker, er veksten lavere enn landsgjennomsnittet. har hatt sterkere vekst i offentlig sektor enn landsgjennomsnittet. I privat sektor, næringslivet, har utviklingen vært enda sterkere. Arbeidsplassveksten i næringslivet har vært sterkere enn i resten av landet i hvert eneste år fra 2000 til Veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i er 14,7 prosent over landsgjennomsnittet Offentlig Privat 114,7 105,7 Figur 2: Arbeidsplassutvikling i privat og offentlig sektor. Indeksert og normalisert mot Norges utvikling. 2000=100. Regional analyse for

8 Relativ vekst Vi kan se på den relative veksten for å få et inntrykk av hvordan utviklingen har vært i. Den relative veksten er veksten i fratrukket den nasjonale veksten. Linjen i diagrammet til høyre viser den årlige endringen i antall arbeidsplasser. Denne årlige endringen er dekomponert i nasjonal vekst (veksten i dersom den prosentvise veksten er lik Norges vekst) og relativ vekst. Vi kan se at den relative veksten har vært positiv i alle årene etter 2000 unntatt i Hvis arbeidsplassveksten (i prosent) i hadde vært den samme som i Norge etter 2000, ville det faktisk vært færre arbeidsplasser i i dag. Det er den relative veksten i antall arbeidsplasser som vil påvirke flytting og befolkningsvekst i. Vi vil bruke tallene for relativ arbeidsplassvekst når vi skal analysere flyttetallene til senere i denne rapporten Relativ vekst Total vekst Nasjonal vekst Figur 3: Arbeidsplassvekst dekomponert i nasjonal vekst og relativ vekst. Antall sysselsatte. 1.4 Relativ vekst i næringslivet Vi kan gjøre den samme øvelsen for utviklingen i næringslivet. I figuren til høyre ser vi hvordan arbeidsplassendringene i hvert enkelt år kan dekomponeres i nasjonalt bidrag og relativ vekst i næringslivet. I de aller fleste årene har hatt betydelig sterkere utvikling i antall arbeidsplasser i næringslivet enn ellers i landet. Samlet har den relative veksten i næringslivet vært svært positiv, tilsvarende arbeidsplasser siden Senere i denne rapporten skal vi analysere hva som er årsakene og drivkreftene til utviklingen i. Da er det den relative veksten i næringslivet vi ønsker å forstå. Vekst eller nedgang som følge av at Norge har høy- eller lavkonjunktur er skapt av forhold utenfor regional kontroll. Det er sitt avvik fra den nasjonale veksten som er interessant å analysere Relativ vekst Totalvekst Nasjonal vekst Figur 4: Arbeidsplassvekst i næringslivet dekomponert i nasjonal vekst og relativ vekst. Antall sysselsatte. 8 Regional analyse for 2016

9 1.5 Sammenlikning med andre fylker I figuren til høyre ser vi relativ vekst i antall arbeidsplasser i fylkene fra 2000 til I Norge var veksten i antall arbeidsplasser 14,4 prosent i denne perioden. Den relative veksten er veksten i det enkelte fylke fratrukket den nasjonale veksten på 14,4 prosent. Rogaland og har klar sterkest vekst i denne perioden. Fylker som Sør-Trøndelag, Vest- Agder og Hordaland har også klart sterkere vekst enn landsgjennomsnittet. har hatt 13,5 prosentpoeng høyere vekst enn landet i etter Rogaland Sør-Trøndelag Vest-Agder Hordaland Buskerud Vestfold Nord-Trøndelag Troms Møre og Romsdal Aust-Agder Finnmark Østfold Hedmark Nordland Oppland Sogn og Fjordane Telemark - 2,7-2,8-4,0-4,3-4,4-6,1-7,1-7,2-7,4-9,3-9,4-13,1-14,5 14,2 13,5 8,3 7,4 6,1 0, Offentlig og privat Arbeidsplasser kan være i offentlig sektor (stat, fylke eller kommune) eller i privat sektor (næringslivet). I figuren nederst til høyre ser vi den relative veksten i henholdsvis offentlig og privat sektor. Fylkene med sterkest vekst, Rogaland, og Sør-Trøndelag, har sterk vekst i både offentlig og privat sektor. I Vest-Agder og Hordaland er det sterk vekst i næringslivet men ikke i det offentlige. Den relative veksten i næringslivet i har vært den høyeste blant alle 19 fylker i landet. Veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet i har vært 16,3 prosentpoeng over veksten i næringslivet i Norge. Det er en promille mer enn Rogaland i denne perioden. Figur 5: Relativ vekst i antall arbeidsplasser fra 2000 til Prosentpoeng avvik fra gjennomsnittet. Rogaland Sør-Trøndelag Vest-Agder Hordaland Buskerud Vestfold Nord-Trøndelag Troms Møre og Romsdal Aust-Agder Finnmark Østfold Hedmark Nordland Oppland Sogn og Fjordane Telemark Offentlig Privat 7,0 16, Figur 6: Relativ vekst i antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor fra 2000 til Prosentpoeng avvik fra gjennomsnittet. Regional analyse for

10 Basis Besøk Regional Offentlig 1.7 Næringsutvikling bransjevis Vi skal analysere utviklingen i antall arbeidsplasser i næringslivet for å forstå mer av årsakene til næringsutviklingen. Først ser vi på utviklingen av antall arbeidsplasser i ulike bransjer. Her bruker vi en bransjeinndeling som deler opp næringslivet i fire typer. Basisnæringer er de som produserer varer og tjenester til et større marked. Besøksnæringer er de som er avhengige av at kundene møter opp på stedet. Lokale næringer er de som stort sett bare har kommunens innbyggere som kunder. De regionale næringene består av de bransjene som ikke helt passer inn de tre andre kategoriene. Tabell 1: Antall arbeidsplasser i ulike bransjer og sektorer i. Type Bransje Anna industri Næringsmidler Olje- og gassutvinning Prosessindustri Verkstedindustri Fisk Gruve Landbruk Olje- og gasstjenester Teknisk/vitenskap Tele og IKT Aktivitet Handel Overnatting Servering Agentur og Engros Bygg og anlegg Diverse Finans, eiendom, utleie Forretningstjenester Transport Utleie av arbeidskraft Lokal Kommune Stat Fylke Totalsum Totalsum Det har skjedd ganske store endringer i antall ansatte i mange bransjer i. Store industribransjer som prosessindustri og anna industri har hatt et sterkt fall i antall ansatte. Tjenestene i basisnæringene, som IT og teknologiske og vitenskapelige tjenester, har hatt kraftig vekst. Samlet sett har basisnæringene hatt vekst i antall arbeidsplasser, som særdeles skyldes den kraftige veksten i tele og IKT bransjen. I besøksnæringene har handel, aktiviteter og servering fått sterk vekst i antall arbeidsplasser, mens antall ansatte i overnatting har vokst noe mindre. I de regionale næringene har det vært sterkest vekst i bygg og anlegg, mens det har vært litt svakere arbeidsplassvekst i de andre bransjene. De regionale næringene samlet har hatt sterkest vekst av de tre næringstypene i. I offentlig sektor har det vært vekst i både kommune, fylke og stat siden Regional analyse for 2016

11 1.8 Lokaliseringskvotienter Lokaliseringskvotienter forteller om det er relativt mye av en bransje i et område. En beregner lokaliseringskvotienten til en bransje ved å dele andelen denne bransjen utgjør av samlet sysselsetting i et område med andelen bransjen utgjør på landsbasis. Hvis tallet er over 1, er bransjen relativt stor. I figuren til høyre viser vi lokaliseringskvotientene til de ulike bransjene i. Det er fire bransjer som har mye av. Det er agentur og engros, tele og IKT, tekniske og vitenskapelige tjenester og transport. Lokaliseringskvotientene til både agentur og engros og tele og IKT i er på 1,8 i Det betyr at andelen som både agentur og engros og tele og IKT utgjør av samlet sysselsetting er 1,8 ganger høyere i enn i Norge. Begge bransjer hadde en lavere lokaliseringskvotient i Hvilke bransjer og sektorer vokser? I tabellen til høyre ser vi utviklingen i antall arbeidsplasser i Norge og fra 2000 til Det har vært vekst i antall arbeidsplasser i alle de tre næringstypene i. I basisnæringene har antall arbeidsplasser for industri og landbruk sunket eller vokst lite både i Norge og. har hatt sterk vekst i teknologiske tjenester og olje- og gassutvinning. I besøksnæringene har antall arbeidsplasser i alle bransjene vært sterkere i enn på landsbasis. Av de 21 bransjene har en bedre utvikling enn landet i 15 av bransjene, men svakere utvikling i seks. De bransjene som peker seg mest negativt ut er tekniske og vitenskapelige tjenester (til tross for kraftig arbeidsplassvekst i ), prosessindustri, diverse og gruve. har hatt betydelig bedre utvikling enn ellers i landet i de fleste bransjer, særlig i olje og gass bransjene, tele og IKT, servering og bygg og anlegg. Agentur og Engros Teknisk/vitenskap Tele og IKT Transport Handel Lokal Aktivitet Forr. tjenesteyting Kommune Fylke Finans, eiendom, utleie Diverse Bygg og anlegg Servering Stat Overnatting Utleie av arbeidskraft Gruve Næringsmidler Verkstedindustri Olje- og gassutvinning Anna industri Prosessindustri Landbruk Olje og gass Fisk Figur 7: Lokaliseringskvotienter for ulike bransjer i. Tabell 2: Prosentvis vekst i antall arbeidsplasser i Norge og fra 2000 til 2015 i bransjer med mer enn 100 arbeidsplasser. Bransje Norge Differanse Anna industri -31,6-38,6-7,0 Næringsmidler -17,8 1,9 19,7 Prosessindustri -34,0-55,0-21,0 Verkstedindustri -8,6 5,6 14,2 Landbruk -36,9-28,5 8,3 Teknisk/vitenskap 64,3 32,3-32,1 Olje- og gassutvinning 57,8 202,0 144,3 Gruve -1,9-16,6-14,7 Olje og gass tjenester 153,8 1145,9 992,0 Tele og IKT 36,7 129,6 92,9 SUM Basis -1,4 27,5 28,9 Aktivitet 34,6 48,6 14,0 Handel 9,5 28,2 18,7 Overnatting -7,4 16,6 24,0 Servering 21,4 53,3 31,9 SUM Besøk 12,8 32,7 19,9 Agentur og Engros -1,5 10,2 11,7 Bygg og anlegg 52,1 83,7 31,6 Diverse 24,9 9,9-15,0 Finans, eiendom, utleie 1,8 24,1 22,3 Forr. tjenesteyting 35,0 28,4-6,6 Transport -15,2 6,9 22,1 Utleie av arbeidskraft 17,7 39,8 22,1 SUM Regional 16,3 22,9 6,6 Lokal 42,8 55,7 12,9 Kommune 19,6 28,9 9,3 Stat og Fylke 24,9 28,4 3,5 SUM 14,4 27,9 13,5 Regional analyse for ,1 1,0 0,9 0,9 0,9 0,9 0,9 0,8 0,7 0,8 0,8 0,7 0,7 0,7 0,5 0,6 0,6 0,7 0,5 0,4 0,5 0,4 1,4 1, ,8 1,8 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0

12 1.10 Bransjeeffekten Ulike områder har forskjellig bransjestruktur, samtidig som de ulike bransjene har svært forskjellig vekst. Derfor vil bransjestrukturen ha stor betydning for veksten i et område. Hva har bransjestrukturen i betydd for arbeidsplassutviklingen i næringslivet? Det har vi beregnet i figuren til høyre. har en struktureffekt i perioden 2000 til 2015 på 6,4 prosent. Fylket med den minst gunstige struktureffekten er Sogn og Fjordane med -10,3 prosent. Det betyr at dersom alle fylker hadde nøyaktig samme prosentvise vekst bransje for bransje, ville fått en vekst som var 6,4 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet, mens Sogn og Fjordane ville fått 10,3 prosentpoeng lavere vekst. En av grunnene til at har hatt sterk vekst i næringslivet er at en stor andel av næringslivet i hovedstaden er i bransjer som har generelt høy vekst. Det er bare fem fylker som har en positiv bransjeeffekt, mens det er 14 fylker med negativ bransjeeffekt. har en positiv bransjeeffekt på 1,8 prosent. Vi så tidligere at arbeidsplassveksten i næringslivet i var 16,3 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. Bransjestrukturen forklarer dermed kun en liten del av den høye veksten i Befolkningseffekten Befolkningsendringer påvirker også veksten i næringslivet. Noen bransjer, som handel, servering, bygg og anlegg, eiendom og lokale næringer blir direkte påvirket av befolkningsendringer. Denne effekten har vi beregnet i figuren til høyre og satt den sammen med bransjeeffekten. har fått en ekstra vekst i næringslivet på 3,5 prosent som følge av befolkningsveksten. I har sterk befolkningsvekst påvirket veksten i næringslivet positivt og gjort at arbeidsplassveksten har blitt 2,8 prosent høyere, enn hvis befolkningsveksten har vært lik landet forøvrig. har dermed en forventet arbeidsplassutvikling som til sammen er 4,6 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet. Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Troms Vest-Agder Buskerud Vestfold Aust-Agder Østfold Telemark Oppland Finnmark Nordland Hedmark Nord-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane - 1,7-3,4-3,7-4,2-4,4-5,2-5,4-5,7-5,9-6,3-6,4-7,6-9,8-10,3 6,4 4,8 1,8 0,9 0, Figur 8: Bransjestrukturens effekt på veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet fra 2000 til Prosentpoeng. Bransjeeffekt Rogaland Hordaland Sør-Trøndelag Vest-Agder Buskerud Troms Vestfold Østfold Aust-Agder Telemark Oppland Hedmark Nord-Trøndelag Finnmark Nordland Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Befolkningseffekt 2, Figur 9: Befolkningsvekstens effekt på veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet fra 2000 til Prosentpoeng. 12 Regional analyse for 2016

13 1.12 Strukturelle endringer Oljekrisen har fått en ganske sterk betydning for de strukturelle forutsetningene for vekst i næringslivet. I perioden fa 2000 til 2014 hadde oljebasert næringsliv kraftig vekst. Det førte til at fylker med en stor andel oljebasert næringsliv fikk en positiv bransjeeffekt. Etter oljekrisen er dette reversert. Nå er det en ulempe å ha mye oljebasert næringsliv, ettersom denne delen av næringslivet krymper. I kartene under ser vi bransjeeffekten i perioden og i enkeltåret Figur 10: Bransjeeffekten for fylkene i perioden og for I perioden fra 2000 til 2014 var det fylkene Rogaland,, og Sør-Trøndelag som hadde den mest positive bransjeeffekten. I 2015 var det og de tre nordligste fylkene som hadde den mest gunstige bransjesammensetningen. I 2015 hadde Rogaland, Hordaland, Buskerud og Møre og Romsdal den minst gunstige bransjeeffekten. har dermed hatt en svært gunstig bransjeeffekt i begge periodene. Møre og Romsdal har hatt den minst gunstige bransjesammensetningen i begge periodene. kom i gruppen med nest minst gunstig bransjeeffekt i Det var spesielt Bærum som ble rammet av oljekrisen, ettersom det er mange arbeidsplasser i olje- og gasstjenester der. Regional analyse for

14 Faktisk vekst 1.13 Forventet og faktisk arbeidsplassvekst i næringslivet Bransjestrukturen og befolkningsveksten er to faktorer som påvirker arbeidsplassveksten på en systematisk måte. Når vi legger sammen disse to faktorene, slik vi gjorde i figur 9, får vi et uttrykk for den forventede arbeidsplassveksten. I figuren under har vi laget et plott som viser forventet og faktisk arbeidsplassvekst i fylkene. Vi bruker da en litt kortere periode for å få fram utviklingen de siste fem årene. 6 4 Sør-Trøndelag 2 Troms Hordaland Rogaland 0 Buskerud Finnmark -2 Hedmark Vestfold Vest-Agder Nord-Trøndelag Møre og Romsdal -4 Nordland Østfold Sogn og Fjordane Oppland -6 Aust-Agder Telemark Forventet vekst Figur 11: Faktisk og forventet arbeidsplassvekst i næringslivet i årene Som vi kan se av figuren, kan vi forklare en stor del av variasjonen i arbeidsplassveksten i næringslivet med disse to faktorene. Rogaland har den høyeste forventede veksten til tross for at oljekrisen førte til en negativ bransjeeffekt for Rogaland i og har også høy forventet vekst. skiller seg også fra de andre fylkene gjennom at den faktiske veksten har blitt langt sterkere enn den forventede. Noen fylker har hatt en bedre vekst i næringslivet enn forventet, mens andre fylker har hatt en lavere vekst enn forventet. Disse avvikene er interessante. Omtrent alle steder, enten det er kommuner, regioner eller fylker, ønsker å påvirke næringsutviklingen positivt. Hvis et sted lykkes i å føre en næringspolitikk som faktisk påvirker næringslivet positivt, vil dette forventes å føre til at veksten i næringslivet blir bedre enn forventet ut fra stedets forutsetninger. Siden forutsetningene for næringslivsvekst er vesentlig forskjellige, vil ikke den faktiske veksten være et godt mål for hvor vellykket næringspolitikken er. Avviket mellom forventet og faktisk vekst vil være et langt bedre mål. Vi bruker derfor avviket mellom faktisk og forventet vekst i antall arbeidsplasser som et mål for stedenes næringsattraktivitet. Høy næringsattraktivitet vil da bety at stedet har et næringsliv som vokser raskere enn forventet ut fra sine forutsetninger. Vi har da bare to faktorer med i beregningen av forutsetningene: bransjestruktur og befolkningsvekst. Det er fordi vi ikke har funnet andre faktorer som faktisk har en systematisk og signifikant betydning for arbeidsplassutviklingen i næringslivet. Det er ikke bare den lokale næringspolitikken som har betydning for næringsattraktiviteten på et sted. Årsaken kan også ligge i næringslivet, gjennom at stedet har noen dyktige enkeltbedrifter som skaper vekst. Det kan også være andre stedsspesifikke årsaker som ikke kommer fram i modellen. 14 Regional analyse for 2016

15 1.14 Næringsattraktivitet I figur 12 ser vi hvordan veksten i antall arbeidsplasser i næringslivet kan dekomponeres i strukturelle forhold og attraktivitet. De strukturelle forholdene er effekten av bransjestruktur og befolkningsendringer på arbeidsplassveksten i næringslivet., Rogaland og hadde de mest gunstige strukturelle forholdene for næringslivsvekst i denne perioden. Fylkene med høyest næringsattraktivitet var, Vest-Agder og Rogaland. hadde lavest næringsattraktivitet. hadde spesielt lav næringsattraktivitet under dotcom-krisa i årene hadde altså gode strukturelle betingelser for vekst, på grunn av sin bransjestruktur og høye befolkningsvekst i denne perioden. Den faktiske veksten ble hele 11,8 prosent høyere enn forventet Variasjon i næringsattraktivitet Vi kan også se på den siste femårsperioden. Det er de samme tallene som vi viste i figur 11., og Rogaland hadde de beste strukturelle forholdene for vekst i næringslivet også i denne perioden. Rogaland hadde riktignok de svakeste strukturelle forholdene i 2015, men likevel gunstige strukturelle forhold i femårsperioden., og Troms var de mest attraktive fylkene for næringsliv de siste fem årene. sin gevinst av høy næringsattraktivitet var på 3,8 prosent de siste fem årene. Arbeidsstruktur Vest-Agder Rogaland Finnmark Hordaland Nord-Trøndelag Buskerud Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Nordland Vestfold Sogn og Fjordane Hedmark Oppland Aust-Agder Troms Østfold Telemark 11, Figur 12: Relativ prosentvis arbeidsplassvekst i næringslivet dekomponert i strukturfaktorer og attraktivitet. Arbeidsstruktur Sør-Trøndelag Troms Hedmark Hordaland Buskerud Nord-Trøndelag Vestfold Sogn og Fjordane Finnmark Møre og Romsdal Oppland Nordland Vest-Agder Rogaland Østfold Telemark Aust-Agder Næringsattraktivitet Næringsattraktivitet 3, Figur 13: Relativ prosentvis arbeidsplassvekst i næringslivet dekomponert i strukturfaktorer og attraktivitet. Regional analyse for

16 Næringsattraktivitet over tid På forrige side så vi næringsattraktiviteten i fylkene i hele perioden Det er interessant å se på utviklingen i næringsattraktiviteten også over tid. Næringsattraktiviteten kan variere mye over tid. I figuren under ser vi hvordan arbeidsplassveksten i næringslivet har variert fra år til år i og hvordan vi kan dekomponere veksten i ulike drivkrefter Struktur Næringsattraktivitet Nasjonalt bidrag Forventet arbeidsplassvekst Arbeidsplassvekst Figur 14: Arbeidsplassveksten (antall arbeidsplasser) i næringslivet i, dekomponert i ulike drivkrefter. Tre års glidende gjennomsnitt. De strukturelle drivkreftene har vært positive i hele perioden, fordi bransjestrukturen har vært gunstig og fordi befolkningsveksten har vært høy. I figuren har vi tegnet inn forventet arbeidsplassvekst i. Vi kan se at den i ganske stor grad sammenfaller med den faktiske veksten, men med noen avvik. De gule søylene er lik avviket mellom faktisk og forventet vekst. Dette avviket bruker vi som en indikator for næringsattraktiviteten. Næringsattraktiviteten har vært positiv i alle periodene, unntatt i har hatt en vedvarende og sterk næringsattraktivitet fra 2008 og til siste år. I den siste treårsperioden tilsvarer den høye næringsattraktiviteten et gevinst på omtrent arbeidsplasser per år. 16 Regional analyse for 2016

17 Næringsattraktivitet for ulike typer Vi kan også vise næringsattraktiviteten fordelt på ulike deler av næringslivet. Vi tar da utgangspunkt i næringsattraktiviteten som vi viste med de gule søylene i figur 14, og splitter disse på de tre næringstypene Basis Besøk Regional Total Figur 15: Næringsattraktiviteten i de tre næringstypene i, antall arbeidsplasser. Tre års glidende gjennomsnitt. Den høye næringsattraktiviteten i gjør seg gjeldende i alle de tre næringstypene. I de siste to treårsperiodene har det vært positiv næringsattraktivitet i både basisnæringene, besøksnæringene og i de regionale næringene. Fra 2006 til 2013 har det stort sett vært basisnæringene som har hatt lavest attraktivitet. Ser vi hele perioden under ett, er det besøksnæringene som har hatt den laveste og de regionale næringene som har hatt den høyeste attraktiviteten. Regional analyse for

18 1.18 Oppsummering arbeidsplassanalyse Under har vi laget en tabell som oppsummerer analysene av arbeidsplassutviklingen. Tabell 3: Analyse av endringer i antall arbeidsplasser i fra 2000 til Type Endring Nasjonalt vekstbidrag Relativ vekst Bransjeeffekt Befolkningseffekt Forventet Avvik fra forventet Stat og fylke Lokal og kommune Næringsliv Basis Besøk Regionale Sum Antall arbeidsplasser samlet sett har økt med I offentlig sektor og lokale næringer samlet har det vært en vekst på arbeidsplasser. I næringslivet har antall arbeidsplasser økt med Veksten i næringslivet har vært sterkest i de regionale næringene. Det nasjonale vekstbidraget er et uttrykk for hva veksten i antall arbeidsplasser ville vært dersom hadde hatt den samme prosentvise veksten som landet for øvrig. Den relative veksten er faktisk endring minus det nasjonale vekstbidraget. Den relative veksten har vært positiv for alle sektorer og næringstyper. Det betyr at alle sektorer og næringstyper har hatt en sterkere prosentvis utvikling i enn i landet før øvrig. Hvis hadde hatt samme prosentvise vekst som i resten av landet i hver enkelt sektor, ville det blitt færre arbeidsplasser på slutten av Det tilsvarer at arbeidsplassveksten i fra 2000 til 2015 ville blitt halvert, hvis hadde samme prosentvise vekst som i resten av landet. Bransjeeffekten og befolkningseffekten er faktorer som delvis kan forklare hvorfor arbeidsplassveksten i har vært slik. Næringslivet i har til en viss grad vært konsentrert i bransjer som har hatt vekst nasjonalt, men dette gjelder ikke for de regionale næringene i. Her har bransjesammensettingen vært slik at skulle ha fått en nedgang på arbeidsplasser. Bransjestrukturen i privat sektor i samlet sett har bidratt positivt til utviklingen, tilsvarende arbeidsplasser. Befolkningsveksten i har i tillegg vært mye sterkere enn landsgjennomsnittet. Det fører til høyere vekst i deler av besøksnæringene, de regionale næringene og i kommunal sektor/lokale næringer. Samlet sett har den sterke befolkningsveksten økt arbeidsplassveksten med til sammen arbeidsplasser, hvorav arbeidsplasser er i næringslivet. Ut fra bransjestrukturen og befolkningsveksten i og det nasjonale vekstbidraget, er det en forventet vekst i perioden på arbeidsplasser. Den faktiske utviklingen har vært mye sterkere enn forventet. Avviket er på hele arbeidsplasser. Bare i kommunal sektor/lokale næringer har utviklingen i antall arbeidsplasser vært litt svakere enn forventet. De positive avvikene indikerer at har vært et svært attraktivt fylke for næringsliv i perioden. 18 Regional analyse for 2016

19 Regionale variasjoner I figuren til høyre ser vi arbeidsplassvekst og næringsattraktivitet i regionene i på det sentrale Østlandet de siste fem årene. Alle regionene i har hatt arbeidsplassvekst som var høyere enn landsgjennomsnittet i de siste fem årene. Follo, Øvre Romerike og Nedre Romerike har hatt strukturelle betingelser som skulle tilsi en arbeidsplassvekst i næringslivet omtrent som landsgjennomsnittet. Alle de tre regionene har hatt betydelig bedre utvikling enn forventet. Follo, Øvre Romerike og Nedre Romerike har vært svært attraktive for næringsliv i denne perioden og blir rangert som henholdsvis nummer 2, 4 og 7 av 84 regioner i lander. Vest har hatt positive strukturelle forhold for arbeidsplassvekst. Bransjestrukturen har vært svært gunstig. Arbeidsplassutviklingen i Vekst har vært litt svakere enn forventet ut fra de strukturelle forholdene. Rangeringen til Vest for næringsattraktivitet er 41 av 84 regioner, noe som plasserer regionen omtrent middels Næringsattraktivitet i kommunene I figuren til nederst til høyre ser vi resultatet av analysen av kommunene i for den siste femårsperioden. 19 av 22 kommuner i har en næringsattraktivitet over middels. Vestby har hatt høyest næringsattraktivitet i de siste fem årene, noe som har økt arbeidsplassveksten i næringslivet med 20,6 prosent. Gjerdrum, Asker og Lørenskog har hatt negativ næringsattraktivitet. Bærum, Ås, Asker, Gjerdrum, Eidsvoll og Vestby har hatt de mest gunstige strukturelle forholdene for vekst i næringslivet. I sju av de 22 kommunene i har bransjestrukturen bidratt positivt til veksten. Det er i Bærum og Akser at bransjeeffekten har vært høyest. Hurdal, Enebakk og Nesodden er de eneste kommunene med en befolkningsvekst under landsgjennomsnittet. Bransjeeffekt Næringsattraktivitet Befolkningseffekt Follo Øvre Romerike Nedre Romerike Hamarregionen Gjøvikregionen Glåmdal Nedre Glomma Vest Halden Lillehammerregionen Valdres Hadeland Fjellregionen Midt-Gudbrandsdal Nord-Gudbrandsdal Indre Østfold Mosseregionen Sør Østerdal Figur 16: Relativ prosentvis arbeidsplassvekst i næringslivet i regionene på det sentrale Østlandet i perioden , dekomponert. Tallene til venstre angir rangeringen blant de 84 regionene. Næringsattraktivitet Bransjeeffekt Befolkningseffekt Vestby Enebakk Nittedal Nannestad Eidsvoll Oppegård Aurskog Høland Bærum Lørenskog Gjerdrum Figur 17: Relativ prosentvis arbeidsplassvekst i næringslivet i kommunene i i perioden , dekomponert. Tallene til venstre angir rangeringer blant de 428 kommunene i landet. Regional analyse for Fet Sørum Ski Ullensaker Ås Rælingen Nes Nesodden Skedsmo Frogn Hurdal Asker 20,

20 Befolkning I dette kapitlet skal vi først vise befolkningsutviklingen, dernest analysere hva som har vært drivkreftene for utviklingen og til slutt vise bostedsattraktiviteten Folketallet Antall innbyggere i var på slutten av tredje kvartal i På slutten av første kvartalet i 2000 var folketallet Befolkningsveksten har vært jevn og høy i hele perioden K1 2015k1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 Figur 18: Folketallet i. 2.2 Befolkningsutvikling i fylkene I figuren nederst til høyre ser vi at befolkningsveksten i har vært betydelig høyere enn ellers i landet. har hatt en befolkningsvekst på 28,9 prosent siden begynnelsen av 2000 og plasserer seg på andreplass etter når vi måler den prosentuelle befolkningsveksten i fylkene fra 2000 til Rogaland Sør-Trøndelag Hordaland Vest-Agder Buskerud Østfold Vestfold Aust-Agder Troms Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Telemark Hedmark Oppland Finnmark Sogn og Fjordane Nordland 31,5 28,9 25,5 20,4 20,3 18,0 17,9 17,7 15,9 14,1 9,5 9,4 7,8 4,8 4,7 3,6 2,6 2,5 1, Figur 19: Prosentvis befolkningsvekst i fylkene i perioden Rangering med hensyn til befolkningsvekst blant de 19 fylkene er vist til venstre. 20 Regional analyse for 2016

21 Befolkningsutvikling dekomponert I figuren til høyre kan vi se befolkningsendringene i fylkene etter 2000, dekomponert i fødselsbalanse, netto innvandring og netto innenlands flytting. Alle fylkene har hatt netto innvandring. Forskjellene mellom fylkene når det gjelder netto innvandring er ikke så store. Fylker som, Østfold, Vestfold, Buskerud og Sør-Trøndelag har hatt netto innenlands flytting. Disse fylkene har trukket til seg innflyttere fra de andre fylkene. I Hordaland, Aust- Ager og Hedmark er det omtrent innenlands flyttebalanse. De resterende fylkene har avgitt innbyggere til de andre fylkene. Fødselsbalansen skaper også betydelige forskjeller i befolkningsveksten. og Rogaland har størst fødselsoverskudd, mens Hedmark, Oppland og Telemark har fødselsunderskudd. I har fødselsoverskudd, nettoinnflytting innenlands og netto innvandring bidratt med omtrent samme andel av veksten i denne perioden. Fødsel Flytting innenlands Innvandring Rogaland Sør-Trøndelag Hordaland Vest-Agder Buskerud Østfold Vestfold Aust-Agder Troms Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Telemark Hedmark Oppland Finnmark Sogn og Fjordane Nordland Figur 20: Prosentvis befolkningsvekst i fylkene, i perioden , dekomponert. Rangering med hensyn til befolkningsvekst blant alle 19 fylker i landet er vist til venstre. 2.4 Relativ flytting Når vi skal analysere årsakene til forskjellene i befolkningsvekst vil vi ta utgangspunkt i relativ nettoflytting. Det er nettoflyttingen inkludert innvandring fratrukket innvandringen til Norge. Den relative nettoflyttingen er et uttrykk for om et område har hatt en samlet tiltrekningskraft for bosettingen. Vi behandler derfor innenlands flytting og innvandring under ett. har hatt en relativ flytting på 8,7 prosent over landsgjennomsnittet. har hatt høyest relativ flytting av alle 19 fylker i denne perioden. Den relative fødselsbalansen er 2,9 prosent over landsgjennomsnittet, noe som har bidratt til ytterligere relativ befolkningsvekst. Relativ flytting Østfold Buskerud Vestfold Sør-Trøndelag Rogaland Hordaland Aust-Agder Vest-Agder Hedmark Oppland Telemark Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Troms Nordland Sogn og Fjordane Finnmark Relativ fødsel 8, Figur 21: Relativ fødselsbalanse og relativ flytting (inkludert innvandring) i fylkene. Befolkningsvekst i perioden Prosent. Rangering med hensyn til befolkningsvekst blant alle 19 fylker i landet er vist til venstre. Regional analyse for

22 2.5 Befolkningsutvikling over tid I figuren øverst til høyre kan vi se befolkningsutviklingen dekomponert over tid. Det er de samme data som vi viste i figur 20. Vi kan nå se hvordan de ulike komponentene har utviklet seg. Vi kan se at den innenlandske flyttingen har vært positiv i hele perioden. Det samme gjelder fødselsbalansen. Innflyttingen har økt de siste to årene, mens innvandringen har avtatt. Vi ser at nettoflyttingen var på det høyeste i 2012, for deretter å avta ettersom innvandringen har blitt lavere. Innenlands flytting Innvandring 2,5 Fødsel Nettoflyttingprosent 2 1,5 1 0, K1 2001K1 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 2008K1 2009K1 2010K1 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 2016K1 2.6 Nasjonal utvikling Den nasjonale befolkningsveksten ser vi i den midterste figuren. Fødselsoverskuddet har vært ganske konstant gjennom hele perioden. Nettoinnvandringen har imidlertid variert ganske mye. Det er det som gjør at den nasjonale befolkningsveksten har variert. Norges nettoinnvandring har sunket de siste årene. Det er ganske stor usikkerhet om hvordan nettoinnvandringen vil utvikle seg de neste årene. 2.7 Relativ befolkningsutvikling Den relative befolkningsutviklingen er den faktiske utviklingen for fratrukket verdiene for Norge. I den nederste figuren har vi vist den relative utviklingen i. Verdiene er tallene i den øverste figuren fratrukket verdiene i den midterste. Nå kan vi se at det er den høye innenlandske flyttingen og ikke innvandringen til som er den viktigste årsaken til at befolkningsveksten i er mye sterkere enn i resten av landet. har i tillegg høyere fødselsrater enn resten av landet, men fødselsbalansen nærmer seg etter hvert gjennomsnittet. Innvandringen til har imidlertid vært lavere enn i resten av landet siden Det har vært noen få perioder tidligere hvor innvandringen til har vært høyere enn landsgjennomsnittet. De fleste årene har innvandringen til vært lavere. Den relative nettoflyttingen har blitt høyere enn tidligere det siste året. Figur 22: Befolkningsutvikling i dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater i prosent målt hvert kvartal. 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 Figur 23: Befolkningsutvikling i Norge dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater i prosent målt hvert kvartal. 1,5 1 0,5 0-0,5 Nettoinnvandring Fødselsoverskudd 2016K1 2015k1 2014K1 2013K1 2012K1 2011K1 2010K1 2009K1 2008K1 2007K1 2006K1 2005K1 2004K1 2003K1 2002K1 2001K1 2000K1 2000K1 2001K1 Innenlands flytting Fødsel, relativ 2002K1 2003K1 2004K1 2005K1 2006K1 2007K1 Figur 24: Relativ befolkningsutvikling i dekomponert. Figuren viser årlige vekstrater i prosent målt hvert kvartal. 2008K1 2009K1 2010K1 Innvandring, relativ Nettoflytting relativ 2011K1 2012K1 2013K1 2014K1 2015k1 2016K1 22 Regional analyse for 2016

23 Relativ nettoflytting 2.8 Sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting Telemarksforsking har forsket på sammenhengen mellom arbeidsplassvekst og flytting i en årrekke. Den beste forklaringskraften får vi gjennom å forutsette at relativ arbeidsplassvekst i ett år påvirker nettoflyttingen i det samme året og i de to neste årene. Vi må også ta med at ulike områder er forskjellige med hensyn til pendling, og at det er forskjeller mellom bransjer når det gjelder pendling. Vi kan da beregne effekten av arbeidsplassendringer på nettoflyttingen i en perioden Østfold Buskerud Vestfold Aust-Agder Sør-Trøndelag Hordaland Vest-Agder Rogaland Telemark Hedmark Møre og Romsdal Oppland Nord-Trøndelag Troms Sogn og Fjordane Nordland Finnmark Arbeidsplasseffekt Figur 25: Arbeidsplasseffekt og faktisk nettoflytting i fylkene i perioden Prosent. Vi kan se av diagrammet at det er en positiv sammenheng mellom arbeidsplassveksten og nettoflyttingen. En del fylker ligger innenfor det forventede området (forventningsverdi +/- 2 prosent): Rogaland, Hordaland, Sør- Trøndelag, Aust-Agder, Hedmark, Oppland og Telemark. Fylker som Østfold,,, Buskerud og Vestfold har bedre flyttetall enn forventet ut fra arbeidsplassveksten. De andre fylkene har mye svakere flyttetall enn arbeidsplassveksten skulle tilsi. Østfold har svært mye bedre flyttetall enn Finnmark, til tross for at arbeidsplassveksten i Finnmark har vært bedre enn i Østfold. Østfold har også bedre flyttetall enn Rogaland, selv om arbeidsplassveksten i Rogaland er svært mye bedre enn i Østfold. Arbeidsplassveksten har dermed en klar betydning for flyttetallene, men betyr langt fra alt. Det er også andre forhold enn arbeidsplassveksten som betyr mye for flyttingen. Vi skal se på strukturelle forhold som påvirker flyttingen på neste side. Regional analyse for

24 2.9 Strukturelle betingelser for flytting Strukturelle flyttebetingelser er forhold som påvirker nettoflyttingen til steder. Vi ser da bort fra effekter på flytting av arbeidsplassveksten, som vi beregner først. Vi har identifisert fire slike strukturelle forhold som har en systematisk og signifikant påvirkning på nettoflyttingen til steder. Stedets størrelse målt med innbyggertall påvirker nettoflyttingen. Steder med en stor befolkning har bedre nettoflytting enn steder med liten befolkning. Stedets arbeidsmarkedsintegrasjon påvirker også nettoflyttingen positivt. Hvis det er lett å pendle ut og inn av stedet, vil flere velge stedet som sitt bosted. For fylker vil også den interne arbeidsmarkedsintegrasjonen påvirke nettoflyttingen positivt. Dersom det er lett å pendle mellom kommunene i et fylke, vil flere bosette seg i fylket, enn hvis det er lange avstander og lite pendling mellom kommunene i fylket. Til slutt vil arbeidsplassveksten i de tilliggende områdene som det pendles til påvirke nettoflyttingen positivt. I figuren har vi vist hvordan de strukturelle flyttefaktorene påvirker nettoflyttingen til fylkene. Faktorene befolkningsstørrelse og nabovekst har lite å si for flyttingen til fylkene, men kan ha mye å si for flyttingen mellom kommuner. Det som påvirker flyttingen mellom fylker mest, er arbeidsmarkedsintegrasjonen. Både ekstern og intern arbeidsmarkedsintegrasjon betyr mye for flyttetallene mellom fylkene. Det er summen av effekten av de fire ulike strukturelle faktorene som til sammen utgjør de strukturelle flyttefaktorene. Fylker som,, Østfold og Vestfold har de mest gunstige strukturelle betingelsene for å få positive flyttetall. Finnmark, Nordland, Troms og Sogn og Fjordane har de minst gunstige strukturelle flyttefaktorene. Nabovekst Ekstern arb.m. integrasjon Østfold Vestfold Buskerud Rogaland Vest-Agder Telemark Oppland Aust-Agder Hordaland Hedmark Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Troms Nordland Finnmark Størrelse intern arb.m. integrasjon Figur 26: Effekten av de strukturelle flyttebetingelsene på nettoflyttingen i prosentpoeng i årene har høy intern arbeidsmarkedsintegrasjon. Kommunene ligger ganske tett, og det er forholdvis mye pendling kommunene i mellom. Det gjør at arbeidsmarkedet i fylket er ganske godt integrert. Det er også en svært høy ekstern arbeidsmarkedsintegrasjon. Arbeidsmarkedet i er svært godt integrert med arbeidsmarkedene i de omkringliggende fylkene, og da spesielt. Det er ingen av de andre fylkene i Norge som har så høy arbeidsmarkedsintegrasjon. Alt i alt er de strukturelle flyttebetingelsene svært positive i. 24 Regional analyse for 2016