Steinkjer kommune Avdeling for kommunaltekniske tjenester. BEREDSKAPSPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP Rullering 2007

Transkript

1 Steinkjer kommune Avdeling for kommunaltekniske tjenester BEREDSKAPSPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP Rullering 2007 Del 1 RISIKOVURDERING RISIKOREDUSERENDE TILTAK Rullering 2007 gjelder kun vannforsyning E-post: firmapost@rg-prosjekt.no Organisasjonsnr.: Dato Prosjekt nr. S07098

2 RAPPORT Tittel: BEREDSKAPSPLAN VANNFORSYNING OG AVLØP - Rullering 2007 Del 1: RISIKOVURDERING RISIKOREDUSERENDE TILTAK Forfatter(e): Finn-Åge Søråsen Prosjektansvarlig: Finn-Åge Søråsen Rapport nr: 01 Dato: Ant. sider: 41 + vedlegg Prosjekt nr: S E-post: firmapost@rg-prosjekt.no Organisasjonsnr.: Oppdragsgiver: Steinkjer kommune, Avdeling for kommunaltekniske tjenester Sammendrag: Steinkjer kommune har tidligere vedtatt kommunedelplan vannforsyning og avløp som angir hovedstruktur og rammer for framtidig utbygging og drift. Beredskapsplan vannforsyning og avløp er en videre detaljering av kommunedelplanen, og beskriver nødvendige tiltak for å redusere risiko ved uforutsette hendelser, og viser aksjonsplaner for å håndtere kriser. Som grunnlag for å vurdere behov for tiltak er det gjennomført en risikovurdering av viktige anleggsdeler og andre elementer i vannforsyningssystemet og i avløpssystemet. Foreliggende beredskapsplan er en oppdatering av vanndelen av tidligere utarbeidet plan datert I Berdskapsplanen er det anbefalt at det gjennomføres engangstiltak til en samlet kostnad på kr ,-, fordelt på kr til plantiltak, kr ,- til drifts- og vedlikeholdstiltak og kr ,- til anleggstiltak. Det er videre anslått et behov på ,- kr./år til prøvetaking, analyser og annen oppfølging. Aksjonsplaner for ulike uforutsette og plutselige hendelser er samlet i eget hefte som del 2 av beredskapsplanen. Stikkord: Vannforsyningsanlegg. Avløpsanlegg, Risikovurdering, Beredskap, Handlingsplan Referanse: Søråsen F.-Å., 2007: Steinkjer kommune, Avdeling for plan og anlegg. Berdskapsplan vannforsyning og avløp Del 1 Risikovurdering og risikoreduserende tiltak.. Kvalitetskontroll: Prosjektansvarlig Finn-Åge Søråsen Sign. Dato Sidemannskontroll Sign. Dato

3 Steinkjer kommune, Avdeling for kommunaltekniske tjenester Side 3 av 41 INNHOLD 0. SAMMENDRAG SEKTORPLANENS PLASS I BEREDSKAPSBILDET LOVER OG FORSKRIFTER FYLKETS BEREDSKAPSPLAN KOMMUNENS BEREDSKAPSPLAN SITUASJONEN FOR STEINKJER KOMMUNE HVA SKAL BEREDSKAPEN DEKKE? 9 2. SENTRALE MYNDIGHETERS BEHOV MÅL OG STRATEGI DEN SIVILE BEREDSKAP NASJONALE MÅL FOR VANNFORSYNINGEN NASJONALE MÅL FOR AVLØP OG FORURENSNING KOMMUNALE MÅL RULLERING AV BEREDSKAPSPLANEN ANLEGG SOM OMFATTES AV BEREDSKAPSPLANEN MÅLSTRUKTUR AMBISJONSNIVÅ MÅLSETTING BEREDSKAP OVERFOR ABONNENTENE MÅL PÅ SIKKERHET OG BEREDSKAP OVERFOR VA-SYSTEMENE 21 4 VURDERING AV RISIKO OG BEHOV FOR TILTAK DEFINISJONER RISIKO = SANNSYNLIGHET X KONSEKVENS VANNKILDE, NEDBØRFELT OG INNTAK VANNBEHANDLING TRANSPORTSYSTEM FOR VANNFORSYNING OG AVLØP UTSLIPP OG RESIPIENT AVLØPSRENSEANLEGG RESERVER OG LAGERHOLD DRIFTSRUTINER HANDLINGSPLAN FOREBYGGENDE TILTAK VANN GENERELT PLANTILTAK VANNFORSYNING DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSTILTAK VANNFORSYNING ANLEGGSTILTAK VANNFORSYNING KOSTNADER VANNFORSYNING HANDLINGSPLAN FOREBYGGENDE TILTAK AVLØP GENERELT PLANTILTAK AVLØP DRIFTS- OG VEDLIKEHOLDSTILTAK AVLØP ANLEGGSTILTAK AVLØP KOSTNADER AVLØP AKSJONSPLANER VED UFORUTSETTE HENDELSER 40

4 Steinkjer kommune, Avdeling for kommunaltekniske tjenester Side 4 av GENERELT AKSJONSPLANER VEDLEGG 41

5 Steinkjer kommune, Avdeling for kommunaltekniske tjenester Side 5 av SAMMENDRAG Beredskapsplan vannforsyning og avløp gjelder hele Steinkjer kommune. Planen er en rammeplan og skal være tilstrekkelig detaljert som beslutningsgrunnlag for vedtak om konkrete tiltak for å redusere risiko ved uforutsette hendelser. Beredskapsplanen utarbeides i samsvar med Kommunedelplan vannforsyning og avløp, og slik at alle plandokumenter inngår i de rammene og forutsetningene som trekkes opp i kommuedelplanen. Bestemmelsene i Plan- og bygningsloven gir kommunene mulighet til å lage handlingsplaner for bestemte virksomhetsområder i kommunen. Kommunedelplan vannforsyning og avløp er en slik handlingsplan i Steinkjer kommune. I kommunedelplanen vurderes hovedelementene i vannforsyningen, og slik at vannkilder, forsyningssystemer, beredskap og økonomi ses i sammenheng. Målsetting for vannforsyning og avløp i kommunen fastlegges i kommunedelplan vannforsyning og avløp. Denne planen gir grunnlag for politiske prioriteringer på overordnet nivå, og knyttes til økonomiplanen for å bestemme kommunens innsats på dette virksomhetsområdet. Beredskapsplan vannforsyning og avløp skal vise hvordan de tekniske elementene i vannforsynings- og avløpssystemene skal sikres slik at det blir liten sannsynlighet for at feil oppstår, samt hvordan det skal handles raskt og effektivt slik at konsekvensene av mulige feil blir små. Beredskapsplanen vil derfor inngå i kommunens system for kvalitetssikring og internkontroll, og inkluderer handlingsplaner, aksjonsplaner og instrukser for definerte beredskapssituasjoner og tiltak. I arbeidet med den beredskapsplanen som nå foreligger, er det lagt vekt på følgende forhold: Få fram beslutningsgrunnlag for nye tekniske anlegg og tiltak på eksisterende anlegg slik at tiltakene kan tas med i framtidige investeringsplaner. Utarbeide grunnlag for god og effektiv løpende drift og vedlikehold av vannforsynings- og avløpsanleggene. Identifisere eventuelle behov for oppdatering av FDV-bøker og rutiner. Identifisere viktige kontrollpunkter for kvalitetssikring og internkontroll. Under planprosessen er det foretatt en grundig gjennomgang av status på eksisterende anlegg kombinert med en risikovurdering av mulige (og umulige) hendelser som kan skje på vannforsyningssystemene. Denne dokumentasjonen vil kunne danne grunnlag for utarbeidelse av Rutiner for drift, Handlingsplaner for å redusere risiko og Aksjonsplaner for håndtering av krisesituasjoner. Foreliggende beredskapsplan er en oppdatering av vannforsyningsdelen av tidligere utarbeidet beredskapsplan vannforsyning og avløp datert

6 Steinkjer kommune, Avdeling for kommunaltekniske tjenester Side 6 av 41 I Berdskapsplanen er det anbefalt at det gjennomføres engangstiltak til en samlet kostnad på kr ,-, medfordeling mellom de ulike tiltak som vist i følgende tabell: TYPE TILTAK Vannforsyning KOSTNAD kroner Avløp Sum Plantiltak , , ,- Drifts- og vedlikeholdstiltak , , ,- Anleggstiltak , , ,- SUM engangstiltak , , ,- Det er videre anslått et behov på ,- kr./år til å utarbeide og følge opp påslippsavtaler fra utvalgte bedrifter og virksomheter. Beredskapsplanens del 2; Aksjonsplaner Som en del av arbeidet er det utarbeidet et eget hefte som del 2 Av beredskapsplanen hvor aksjonsplaner for å håndtere uforutsette hendelser er beskrevet. Følgende aksjonsplaner/hendelser er tatt med: Aksjonsplan ved ledningsbrudd Aksjonsplan ved brann og eksplosjon Aksjonsplan ved risiko for vannbåren sykdom/akutt forurensning Aksjonsplan for etablering av krisevannforsyning Aksjonsplan ved trussel om sabotasje/terror har bistått Steinkjer kommune med utarbeidelse av beredskapsplanen. Saksbehandler hos RG-prosjekt har vært siviling. Finn-Åge Søråsen. Kontaktpersoner i Steinkjer kommune har vært Morten Johnsrud, Arne G. Kvaal og Knut Morten Husby, som sammen med øvrig personell fra avdeling for Plan- og natur og avdeling for Kommunaltekniske tjenester har deltatt aktivt i planarbeidet.

7 Steinkjer kommune, Avdeling for kommunaltekniske tjenester Side 7 av SEKTORPLANENS PLASS I BEREDSKAPSBILDET 1.1 Lover og forskrifter I 15 i Lov om sivilforsvaret (LOV nr 09) heter det i pkt. 2 at Kommunen skal sørge for reserve- og sikringstiltak for vannforsyningen og de kommunaltekniske anlegg. Dette innebærer en klar plikt til å planlegge og gjennomføre tiltak som sikrer vannforsyningen og kommunaltekniske anlegg under krise og krig. Lov om helsemessig og sosial beredskap (LOV nr 56) gjelder for vannverk ( 1-3), og for personell som tjenestegjør i virksomheter loven omfatter, dvs. for personell ansatt i vannverk ( 1-4). I 2-1 er ansvarsprinsippet fastlagt, og det heter at Den som har ansvaret for en tjeneste, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for den utøvende tjeneste, herunder finansiering, under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. Loven pålegger videre kommuner å utarbeide beredskapsplan for de tjenester de har ansvar for (bl.a. vannverk og kommunaltekniske anlegg). Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap (FOR nr 881) omfatter bl.a. virksomheter som kommuner og vannverk. Virksomheter som omfattes av forskriften skal gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser skaffe oversikt over hendelser som kan føre til ekstraordinær belastning for virksomheten. Avdekket risiko og sårbarhet skal reduseres gjennom forebyggende og skadebegrensende tiltak. Beredskapsplaner skal sikre en tilstrekkelig produksjon av tjenester ved mulige hendelser knyttet til avdekket risiko og sårbarhet. Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) (LOV nr124) omfatter alle forhold i forbindelse med produksjon, bearbeiding og distribusjon av innsatsvarer og næringsmidler, herunder drikkevann. Loven omfatter også alle forhold i forbindelse med produksjon av materialer og gjenstander som er bestemt å komme i kontakt med, eller kan ha innvirkning på innsatsvarer og næringsmidler. Forskrift om internkontroll for å oppfylle næringsmiddellovgivningen (FOR nr 1187) skal sikre en systematisk gjennomføring av tiltak for å oppfylle næringsmiddellovgivningen og omfatter autorisasjons- og godkjenningspliktige næringsmiddelvirksomheter. Forskriften omfatter dermed drikkevann og vannverk. Forskrift om vannforsyning og om drikkevann (Drikkevannsforskriften) (FOR nr 1372) har egne bestemmelser om leveringssikkerhet og beredskap. I 11 heter det at vannverkseier skal gjennomføre nødvendige beredskapsforberedelser og utarbeide beredskapsplaner for å sikre levering av tilstrekkelige mengder drikkevann også under kriser og katastrofer i fredstid, og ved krig. Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) (LOV nr 06) gjelder forurensninger og avfall i det ytre miljø. Loven har bestemmelser

8 Steinkjer kommune, Avdeling for kommunaltekniske tjenester Side 8 av 41 om plikt til å unngå forurensning og om hvilke forurensninger som er tillatt. Kommunen skal ha nødvendig beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning. Forskrift om begrensning av forurensning (Forurensningsforskriften) (FOR nr 931) gjelder bl.a. utslipp av kommunalt avløpsvann. Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning (FOR nr 1269) definerer akutt forurensning som forurensning av betydning, som inntrer plutselig, og som ikke er tillatt etter bestemmelsene i eller i medhold av forurensningsloven. 1.2 Fylkets beredskapsplan Fylkesmannens i Nord-Trøndelag v/ Beredskapsavdelingen har hovedansvaret for den sivile beredskap i fred og krig. Fylkesmannen samordner beredskapstiltakene og fører tilsyn med beredskapsforberedelsene i fylket. For Nord-Trøndelag fylke finnes en gjeldende fylkesberedskapsplan og et fylkesberedskapsråd. Hver etat / institusjon på sentralt-, fylkes- og det lokale plan har sine respektive funksjons- og ansvarsoppgaver. Disse forpliktelsene er ivaretatt i kommunens egen overordnede beredskapsplan. Fylkesmannen skal ivareta det overordnede ansvar for sivilforsvaret på fylkesnivå med bl.a. tilsyn og samordningsansvar samt yte hjelp ved planleggingen. Fylkeskommunen skal innenfor sitt virkeområde ta nødvendige beredskapsmessige hensyn i den løpende planlegging, utbygging og drift, utføre beredskapsplanlegging samt delta i beredskapsøvelser 1.3 Kommunens beredskapsplan Steinkjer kommune er pålagt et beredskapsansvar på mange lovbestemte områder. Innen vannforsyning og avløp er ansvaret nærmere beskrevet i lover og forskrifter nevnt i kap 1.1. Ordføreren har ansvar for å føre tilsyn med den kommunale beredskapen, påse at beredskapstiltakene samordnes og at planen holdes ajour. Videre har det kommunale beredskapsråd, formannskapet og hovedutvalg sitt representative ansvar. Gjennomføringen av internkontrollprinsippet i den sivile beredskapen innebærer at kommunen gis ansvar for å etablere et IK-system som dokumenterer i hvilken grad de er i stand til å løse sine oppgaver og oppfylle kravene som blir stilt.

9 Steinkjer kommune, Avdeling for kommunaltekniske tjenester Side 9 av 41 Eksempler på oppgaver relatert til vannforsyning og kommunaltekniske anlegg som kan være aktuelle for kommunen ved en krise eller katastrofelignende situasjoner i fredstid kan være; Sikre vannforsyningen. Informere om situasjonen i kommunen, også forholdsregler. Opprydding, opprenskning, avfallsdeponering, tiltak mot akutt forurensning og annen innsats for å beskytte miljøet. Vannforsyningen er sentral når det gjelder kvalitet, mengde og trykk, mens akutt forurensning og resipientkontroll er viktig på avløssektoren. 1.4 Situasjonen for Steinkjer kommune Steinkjer kommune har som de øvrige kommunene i fylket, en kommuneberedskapsplan, som dekker hele kommunen og beskriver generelle overordnede tiltak og ansvar innenfor den sivile beredskap. Kommunen har tidligere utarbeidet egen beredskapsplan for vannforsyning og avløp. Planen er datert og beskriver nødvendige tiltak basert på en forutgående risikovurderinger. Beredskapen er godt ivaretatt i vaktordninger, driftsplaner, driftsinstrukser og planer for utbygging. Det er nå behov å rullere/oppdatere den gamle beredskapsplanen. Kommunen har en internkontrollhåndbok som dekker helse, miljø og sikkerhet, samt FDV-bøker med anleggsdokumentasjon, aktivitetsplaner og rutiner som sikrer god og sikker drift av vannforsynings- og avløpsanleggene under normale forhold. 1.5 Hva skal beredskapen dekke? Den beste beredskap i krigs- og krisesituasjoner oppnås gjennom en høy sikkerhet på vannforsyningen i den daglige drift under fredstid. Beredskapsplan vannforsyning og avløp for Steinkjer kommune er en delplan til kommunedelplan Vannforsyning og avløp. Den vil således gi føringer på kommunen sin ressursdisponering når det gjelder måloppnåelse på godt vann, nok vann og sikkerhet i vannforsyningen, og en resipientorintert avløpspolitikk med definerte miljømål for vannressursene. Beredskapsplan vannforsyning og avløp vil også danne basis for den operative del av beredskapen i den kommunale forvaltningen. En forutsetning for en god operativ beredskap er at den daglige forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) fungerer, inklusiv

10 Steinkjer kommune, Avdeling for kommunaltekniske tjenester Side 10 av 41 oppdaterte driftsinstrukser og et system på internkontroll, samt at gjeldende kontrollsystem og sjekkrutiner inklusive rapportering følges. Forbrukerne ønsker en god vannforsyning og sikker avløpshåndtering med rimelig sikkerhet mot akutte problemer i form av avbrudd, forurensninger og andre ulemper. Beredskapsplanen vil kunne være et verktøy og gi grunnlag for rask iverksetting av tiltak for å redusere konsekvensene av skade når denne først har skjedd. Følgende forhold bør avdekkes i de respektive planer: Kommunedelplan Vannforsyning og avløp Beredskapsplan Vannforsyning og avløp Hovedkilde/reservekilde Vannbehandling Tilfredsstillende bassengvolum Miljømål for vannressursene Avløpsrensing Overløp Hovedledninger/ringledninger Utbygging Reservestrøm Brannvann Finansiering/Kostnadsdekning Avgiftspolitikk Drift og vedlikehold Bemanning Sårbarhets- og risikovurderinger Handlingsplaner forebyggende tiltak Aksjonsplaner uforutsette hendelser Trussel- og krisehåndtering Krisevannforsyning Mobiliseringstiltak Informasjon / Varsling Reservedeler/Materiell Beredskapsøvelser Streik Vaktordning Reparasjonsberedskap Tankbilkjøring

11 Steinkjer kommune, Avdeling for kommunaltekniske tjenester Side 11 av SENTRALE MYNDIGHETERS BEHOV MÅL OG STRATEGI 2.1 Den sivile beredskap Det grunnleggende mål for den sivile beredskapen er å sikre befolkningens liv og helse i en krigssituasjon og under fredskriser. Det er faren for krig som begrunner den sivile beredskapsorganisasjonen, og beredskapen baseres hovedsaklig på den organisasjon og de ressurser som finnes i samfunnet. Den sivile beredskapen, spesielt i Sivilforsvaret, skal komme fredstidsamfunnet til aktiv nytte i langt større grad enn tidligere, og større kostnadseffektivitet blir viktig. Beredskap mot kriser og katastrofer i fred understrekes sterkere enn tidligere i «virksomhetsideèn»: «Den sivile beredskapen skal med sikte på kriser og krig sørge for at samfunnet fungerer mest mulig normalt, gi befolkningen størst mulig sikkerhet for liv, helse og velferd, samt yte støtte innenfor rammen av det norske totalforsvar.» Den sivile beredskapen skal: Redusere sårbarheten innen samfunnets infrastruktur, samt for livs- og krigsviktige næringsvirksomheter. Redusere skadevirkningene av en krise- eller krigssituasjon og sikre befolkningens og Forsvarets behov for viktige varer og tjenester under kriser og krig. Planleggingen skal videre ta hensyn til at sårbarheten, risikoen og ressurssituasjonen varierer fra landsdel til landsdel. Utgangspunktet er derfor differensiert planlegging. Arbeidet med å kartlegge samfunnets sårbarhet for forstyrrelser i fred og krig skal prioriteres høyt i alle landsdeler. Terrorhandlingene 11. september 2001 og senere aksjoner fram til i dag har økt risikoen for terroraksjoner og sabotasje, og har dermed aktualisert behovet for beredskapsplanlegging. 2.2 Nasjonale mål for vannforsyningen I «Langtidsplanen for den sivile beredskap» er følgende nasjonale mål skissert for vannforsyningen: I en krise- eller krigstid skal befolkningen sikres tilstrekkelig og hygienisk tilfredsstillende drikkevann. Eksisterende vannkilder skal sikres mot forurensninger slik at nåværende vannforsyningssystem i størst mulig grad kan opprettholdes.

12 Steinkjer kommune, Avdeling for kommunaltekniske tjenester Side 12 av 41 Det skal utarbeides beredskapsplaner, som på kort varsel kan iverksettes i den hensikt å minske omfanget av skader på vannforsyningssystem og reparere dette ved eventuelle katastrofer, sabotasje eller krigshandlinger. Målene er generelle, men er allikevel retningsgivende for det regionale/fylkesvise og kommunale beredskapsarbeidet. Selv om målene primært gjelder vannforsyningen har de vesentlig betydning også for avløpssektoren, og da spesielt i forhold til å sikre vannkilder mot forurensning. For Steinkjer kommune vil derfor det arbeidet som utføres blant annet hos Fylkesmannens beredskapsavdeling være viktig for samordning og oppfølging i det konkrete og praktiske sikkerhets- og beredskapsarbeidet. Utgangspunktet er imidlertid at sikkerhets- og beredskapshensyn er vannverkseierens ansvar. 2.3 Nasjonale mål for avløp og forurensning Forurensningsloven har bl.a. som formål å verne det ytre miljø mot forurensning og redusere eksisterende forurensning. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet slik at forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Det skal arbeides for at forurensning oppstår eller øker, og for å begrense forurensning som finner sted. Forurensningsloven har en egen bestemmelse om plikt til å unngå forurensning. Når det er fare for forurensning, skal den ansvarlige for forurensningen sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Har forurensning inntrådt, skal han sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense virkningen av den. Bestemmelsene i forurensningsloven er generelle, men gir klare føringer på å hindre forurensning. Den som er ansvarlig for mulig forurensning må derfor utarbeide nødvendige planer også for forurensning etter uforutsette hendelser.

13 Steinkjer kommune, Avdeling for kommunaltekniske tjenester Side 13 av KOMMUNALE MÅL 3.1 Rullering av beredskapsplanen Beredskapsplan vannforsyning og avløp skal normalt rulleres hvert fjerde år. Ved behov kan beredskapsplanen rulleres oftere. Rulleringen skal omfatte risiko- og sårbarhetsvurderinger, og forslag til risikoreduserende tiltak. Beredskapsplanens Del II, Aksjonsplaner ved uforutsette hendelser skal oppdateres løpende etter hvert som det oppstår endringer av betydning for varsling og tiltak. 3.2 Anlegg som omfattes av beredskapsplanen Kommunale godkjenningspliktige vannverk Vannverk Vannkilde Status og utfordringer innen beredskap for det enkelte vannverk Steinkjer vannverk Følling vannverk Øvre Ogndal vannverk Reinsvatnet. Snåsavatnet og Leksdalsvatnet er nødvannskilder Grunnvann Grunnvann Kilde/nedslagsfelt klausulert. Vannbehandlingsanlegg bygd etter godkjente planer. Anlegget produserte vann med stabil kvalitet/mengde fra mai 96. FDV-bøker for kilde/nedbørfelt, vannbehandlingsanlegg og distribusjonsnett er utarbeidet og godkjent. Vannverket er godkjent. Kilde/nedslagsfelt klausulert. Anlegget samkjøres med Steinkjer vannverk. Vil bli tilkoblet Steinkjer vannverk i løpet av 2007 og regnes da som godkjent. Kilde/nedslagsfelt er klausulert? FDV-bok utarbeidet og godkjent. Anlegget er godkjent Private godkjenningspliktige vannverk Det skal i det videre arbeid utarbeides en politikk på kommunens holdning og bistand vedrørende beredskap overfor de private vannverkene. Vannverk som forsyner melkerom skal ha godkjent vannkvalitet, men anlegget er ikke godkjenningspliktig etter Drikkevannsforskriften.

14 Steinkjer kommune, Avdeling for kommunaltekniske tjenester Side 14 av 41 Private vannverk Veldemelen vasslag Kne vannverk Moan vannverk Utfordringer for de private vannverkene Vannbehandling etablert. Anlegget er godkjent. HUT har gjennom godkjenning av prosjektplanen for utbygging av vannforsyningen til Dalbygda vedtatt at framtidig organisering av Veldemelen vasslag skal vurderes. Vannverket er godkjent. Har ikke søkt om godkjenning av vannforsyningssystemet. Er godkjenningspliktig etter ny Drikkevannsforskrift Kommunale avløpsanlegg med egne utslippstillatelser Hyllbrua Ogna Røysing Ogna Ukontrollert utslipp til bekk fra overløp. Binde Forneselva Ukontrollert utslipp fra overløp. Sunnan Følling Kvam Moen Elnan Rensedistrikt/ Avløpsanlegg Resipient Status og utfordringer innen beredskap for det enkelte rensedistrikt/avløpsanlegg Steinkjer sentrum Sjøen Mange ukontrollerte utslipp til strandsonen og lokale resipienter fra overløp og lekkasjer. Lysheim Leksdalsvatnet Utslipp til nødvannskilde. Ukontrollert utslipp fra overløp. Skarpnes Figga Ukontrollert utslipp til bekk fra overløp. Fossemvatnet Snåsavatnet Snåsavatnet Sjøen Sjøen Ukontrollert utslipp til bekk fra overløp. Utslipp til nødvannskilde. Utslipp til nødvannskilde. Veldemelen Sjøen Ukontrollerte utslipp til strandsonen og lokale resipienter fra overløp og lekkasjer.

15 Steinkjer kommune, Avdeling for kommunaltekniske tjenester Side 15 av Private avløpsanlegg En rekke private avløpsanlegg har utslipp som kan påvirke drikkevannskilder og/eller går til svake lokale resipienter. Akutte feil på disse anleggene vil kunne forårsake skader og ulemper som krever tiltak og aksjoner. 3.3 Målstruktur Generelt Målstrukturen bygges opp på en slik måte at det tilkjennegir kommunens ansvar overfor abonnentene. Dette gjelder både på leveringssikkerhet og på kvalitet (eksterne mål) for vannforsyningen, samt bortledning og håndtering av avløpsvann. Som grunnlag for å oppfylle de eksterne mål overfor abonnentene, må kommunen som anleggseier ha definert interne mål, dvs. konkrete delmål og resultatmål på vannverkets og avløpssystemets hovedkomponenter og på sitt eget FDV-system. Det er mange faktorer som påvirker sikkerheten. En bør derfor ikke sette som mål at hele befolkningen skal ha sikker vannforsyning og sikre avløpsløsninger ut fra entydige kriterier for sikkerhet Leveringssikkerhet vannforsyning Leveringssikkerhet (kvantitet) er viktig for flere situasjoner: I områder der brannvesenet ikke kan ta vann fra vassdrag, er ledningsnettet eneste mulighet. Lokal vurdering må gjøres i forhold til konsekvens. Sprinkleranlegg krever ledningstrykk. Det kan bli store økonomiske konsekvenser for bedrifter som blir uten vann til prosess og kjøling, bl.a. store konsekvenser for kyllingprodusenter ved kortvarig avbrudd i forsyningen. Stor hygienisk risiko hvis ledningsnettet blir trykkløst, dvs. at opprettholdelse av leveringssikkerhet øker den hygieniske sikkerhet. Boliger kan være uten vann et døgn, muligens lenger hvis vann kjøres i tankbil. Drikkevann kan kjøpes / leveres i flasker over en periode Funksjonssikkerhet avløpsanlegg Her tenkes bl. a. på følgende forhold: Sikkerhet mot oversvømmelser av kjellere og andre bygningskonstruksjoner p.g.a. tilbakeslag fra avløpsnettet.

16 Steinkjer kommune, Avdeling for kommunaltekniske tjenester Side 16 av 41 Avløpsanleggene må ta hånd om avløpsvannet på en slik måte at utslipp ikke fører til utilfredsstillende forhold i resipientene (fiskedød, oksygenmangel, forsøpling i strandsonen m.v.) Kvalitetssikring Kvalitetssikring i vannforsyningen er komplisert, og må vurderes for hvert av vannverkene i Steinkjer. I helsesammenheng er det viktig å skille mellom to kategorier: a) Sykdom uten varige mén eller død. Gastroenteritt (kan være dødelig, men sjelden), diaré, dysenteri osv. b) Varige mén eller død. Akutt (forgiftning), snikende (kreft, senilitet o.a.). Dersom krisen ikke medfører akutt forgiftning (død / varig mén), vil ambisjonsnivået for sikkerheten variere med krisens varighet, og hvor krisen gjør seg gjeldende: - En bolig kan være uten vann i kort tid, men avbrudd i forsyningen over flere dager kan medføre alvorlig krise (toaletter, rengjøring osv.), avhengig av hvor boligen (stedet) er lokalisert. Kvalitetssikringssystemer for sikring av vannkvaliteten er i en særklasse hva angår forhold til abonnentene og publikum. Abonnentene må stole fullt og helt på vannverkseier. Kvalitetssvikt med skadelig eller uheldig vannkvalitet som følge er usynlig og merkes først når det er for sent. Trygghet på sikring, kontroll og beredskap er en viktig faktor i befolkningens levestandard. På avløpssektoren vil kvalitetessikringen i større grad være knyttet til sikring mot forurensning av ytre miljø, samt å unngå skade på materielle verdier. Som eksempel nevnes: Tilbakeslag av kloakk i enkelte bygg med tilhørende skade på materielle verdier kan normalt utbedres, og aksepteres dersom det ikke skjer for ofte. Utslipp som medfører fiskedød kan også unntaksvis aksepteres dersom fisken kan reetablere seg i vannressursen Vannverkets hovedkomponenter Som nevnt skal beredskapen ivareta negative hendelser som truer eller fører til svikt i: Vannets kvalitet Tilgjengelig vannmengde

17 Steinkjer kommune, Avdeling for kommunaltekniske tjenester Side 17 av 41 Årsak og årsakssammenhenger til slike hendelser vil ligge i de tekniske systemer innen vannverkets hovedkomponenter og/eller av menneskelige eller administrative feil og svakheter. På den mer interne målfastsettelsen (delmål, resultatmål/-krav) bør mål settes på hver av hovedkomponentene i vannverkets drift. Kilde, inkl. inntak Vannbehandling Transportsystem Administrative rutiner (styring / overvåking, varsling, handling etc.) Hovedkomponenter i avløpsanleggene Som nevnt skal beredskapen ivareta negative hendelser som truer eller fører til svikt i: Bortledning av avløpsvann fra det enkelte område eller den enkelte eiendom. Utslipp av avløpsvann som gir for store negative konsekvenser. Årsak og årsakssammenhenger til slike hendelser vil ligge i de tekniske systemer innen avløpsanleggets hovedkomponenter og/eller av menneskelige eller administrative feil og svakheter. På den mer interne målfastsettelsen (delmål, resultatmål/-krav) bør mål settes på hver av hovedkomponentene i avløpsanleggets drift. Resipient, utslipp Renseanlegg Transportsystem Administrative rutiner (styring / overvåking, varsling, handling etc.) 3.4 Ambisjonsnivå Mindre kommunale godkjenningspliktige vannverk I løpet av de siste år er flere lokale vannverk blitt tilknyttet Steinkjer vannverk, slik at bare Øvre Ogndal vannverk vil bestå som eget vannverk med egen vannkilde. Dette er et lite kommunalt godkjenningspliktige vannverk, og ambisjonsnivået bør vurderes ut fra konsekvens ved endring av mengde og kvalitet. Følgende ambisjonsnivå foreslås: 1 Lokalt rørleggerfirma trekkes inn i krisesituasjoner. Driftsavdelingen involveres med bemanning og utstyr.

18 Steinkjer kommune, Avdeling for kommunaltekniske tjenester Side 18 av liter plasttank utplasseres ved avstengninger der folk kan forventes å bli uten vann mer enn 8 timer. Det bør vurderes å innlemme flere av punktene 3-9 under pkt for vannverkene Steinkjer vannverk Vannverket leverer vann til en stor andel av kommunens befolkning, bl. a. en rekke viktige abonnenter (helseinstitusjoner og bedrifter), og bør derfor inneha et høyere ambisjonsnivå. Følgende ambisjonsnivå foreslås lagt til grunn: 3 Bruk av mobilt anlegg for desinfisering. 4 Hovedoverføring med 1-2 døgns bassengreserve (eks. hagevanning). 5 Kommunalteknisk vaktlag dekker vei, vann, avløp og andre tjenester. 3 personer er mobiliseringsfritatt. 6 Kartverk 1 : 5000 over hele nettet, 1 : 1000 for tettsted (v/ digitalt kartverk: kommunen har analoge kart for VA-systemet i reserve). 7 Grunnvannsbrønn Skillegrind øremerket for særskilt drikkevannsforsyning i beredskap. Avtale med nabokommuner om henting av drikkevann på tankbil. 8 Avtale på spesielle reservedeler med grossist og med nabokommunene, som supplerer eget kommunalt beredskapslager (rørdeler, deler til klorapparat m.m.). 9 Årlige beredskapsmøter der spesielle krisesituasjoner og sårbarhet drøftes. 10 Det skal alltid være vann med nødvendig trykk i hovedsystemet og minst 2 bar trykk i tilknytningspunkt for abonnent. 11 Abonnentene skal ikke være uten vann i mer enn 8 timer på dagtid på grunn av ledningsbrudd og andre feil. 12 Hvis vannet er borte mer enn 8 timer, kjøres drikkevann i tankbil eller det settes opp tappehydrant. 13 Minst 2 uavhengige kilder, med tilfredsstillende vannbehandling. Én hovedkilde og to nødvannskilder (Snåsavatnet og Leksdalsvatnet). 14 Avtale med NTE om reserve strømforsyning til viktige anlegg og installasjoner. 15 Basseng og ringledninger gjør at hovednettet kan få brudd uten avbruddskonsekvenser for forsyningen.

19 Steinkjer kommune, Avdeling for kommunaltekniske tjenester Side 19 av Utstyr, materiell, kjemikalier m.m. for å opprettholde forsyning i 3 måneder. 17 Et omfattende kvalitetskontrollprogram, blant annet med vannprøvekontroll ved alle avstengninger / ledningsbrudd, i ytterpunkt på ledningsnettet samt ved klager. 18 Fjernkontroll og varsling ved avvik i vanntrykk, vannføringen og turbiditet. 19 Egne FDV-bøker (driftsinstruks) for hvert vannbehandlingsanlegg, hver pumpestasjon samt for situasjoner der hovedvannkilden må tas ut av drift. 20 Nødvannskilde med klorering prøvekjøres hvert annet år. 21 Mulighet for uttak av vann til brannslukking i hele forsyningsområdet (andre kilder og utkjøring med tankbil kan aksepteres i spesielle tilfeller) Private avløpsanlegg De private avløpsanleggene er enkeltanlegg og små lokale fellesanlegg for boligkloakk. Ut fra dette foreslås følgende ambisjonsnivå: 1 Leverandør/entreprenør for anlegget eller annen ekstern bistand trekkes inn ved behov når eier ikke selv kan håndtere uforutsette hendelser. Kommunen kan gi råd og veiledning ved behov, og kan dessuten stille med materiell, utstyr og mannskap i spesielle situasjoner når det er viktig for å sikre mot større skader på ytre miljø og for sikring av materielle verdier. 2 Den generelle beredskapen mot akutt forurensning gjelder, og tiltak i samsvar med dette settes i verk ved behov Kommunale avløpsanlegg De kommunale avløpsanleggene betjener en stor andel av kommunens befolkning, bl. a. en rekke viktige abonnenter (helseinstitusjoner og bedrifter), og bør derfor inneha et høyere ambisjonsnivå. Følgende ambisjonsnivå foreslås lagt til grunn: 3 Bruk av mobile lensepumper for tømming av kjellere. Avtale med brannvesenet og lokale entreprenører om leie av pumper, slanger og utstyr. 4 Reserve avløpspumper på eget lager (gjelder spesielt viktige stasjoner). 5 Kommunalteknisk vaktlag dekker vei, vann, avløp og andre tjenester. 3 personer er mobiliseringsfritatt.

20 Steinkjer kommune, Avdeling for kommunaltekniske tjenester Side 20 av 41 6 Kartverk 1 : 5000 over hele nettet, 1 : 1000 for tettsted (v/ digitalt kartverk: kommunen har analoge kart for VA-systemet i reserve). 7 Utstyr for spyling av ledninger og tømming av slam (spylebil). 8 Avtale på spesielle reservedeler med grossist og med nabokommunene, som supplerer eget kommunalt beredskapslager (rørdeler, pumper, m.v.) 9 Årlige beredskapsmøter der spesielle krisesituasjoner og sårbarhet drøftes. 10 Abonnentene skal ikke være uten avløp for spillvann i mer enn 1 døgn på grunn av ledningsbrudd, tilstopning og andre feil. 11 Hvis spillvannssystemet er ute av drift i over 1 døgn, etableres reserveløsning (for eksempel mobile toilett). 12 Avtale med NTE om reserve strømforsyning til viktige anlegg og installasjoner. 13 Utstyr, materiell, kjemikalier m.m. for å opprettholde normal drift i 3 måneder. 14 Et omfattende kvalitetskontrollprogram, blant annet med utslippskontroll og resipientundersøkelser/resipientkontroll. 15 Fjernkontroll og varsling ved driftsstans i pumpestasjoner og renseanlegg, samt ved utslipp via overløp. 16 Egne FDV-bøker (driftsinstruks) for hvert renseanlegg og hver pumpestasjon. 3.5 Målsetting beredskap overfor abonnentene Hovedmål beredskap Steinkjer kommune, som anleggseier, skal hele tiden ha en beredskap som sikrer nødvendig vannforsyning til befolkningen og bortledning av avløpsvann fra eiendommene under krig eller krise. Strategi: Planlegging, drift og vedlikehold skal ivaretas på en sånn måte at vannforsynings- og avløpssystemene er sikret og god nok beredskap opprettholdes. Høy kvalitet på (forebyggende) drift og vedlikehold gir det beste grunnlag for overvåking og kontroll, som reduserer faren for akutte hendelser og sikrer opprettholdelse av vannverkets leveringssikkerhet og avløpsanleggenes funksjonsdyktighet.