IFE/KR/E-88/004 + V KJERNEKRAFT - STATUS OG UTVIKLING 1987/88

Transkript

1 IFE/KR/E-88/004 + V KJERNEKRAFT - STATUS OG UTVIKLING 1987/88

2 IFE/KR/B-88/00» V KJERNEKRAFT - STATUS 00 UTVIXLINa 1987/88 AV ROLF UN0J1RDE SEPTEMBER I988 INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK, KJELLER

3 ITGIVEB Institutt for energiteknikk DOKUMENT NR. IFl/KR/I-88/004 V 2007 Kjeller DATO 13. ssptaabsr 1988 OPPDRAGSGTVER PROSJEKTNR./KONTRAKT NR. PROSJEKTNAVN OPPDRAGSGIVERS REF. TITTEL OG UNDERTITTEL Kjernekraft - status og utvikling 1987/1988 FORFATTER Rolf Lingjarde GODKJENT REFERAT Oversikt over kjemekraftsituasjonen 1 et globalt perspektiv. Basert pa oppgåver fra IAEA, 0EC0-NEA og andre organisasjonar. Tallmaterialet og oppgåver forevrig refererer seg til 1987/88. STIKKORD KLASSIFIKASJON: UDK: (100) INDEKSSYSTEM/TESAURUSTERMER INIS: Nuclear power; Reviews ANDRE BIBLIOGRAFISKE 0PPLYSNINGER ISSN ISBN ANTALL SIDER 20 TILGJENGELIGHET: DETTE DOKUMENT/DENNE SIDE Apen / Apen SPRAK: DOKtMENT/SAMMENDRAG Norsk / DISTRIBUERES AV Institutt for energiteknikk HOTTAKERS NOTATER PRIS

4 FORORD ire utarbeider hvert år en kjernekraftoverslxt som denne. Innholdet baserer sec * første rekke pi informasjon fra Det internasjonale atomenergibyrået i Ulen (IAEA). OECD's atomenergibyrå (NEA) og nasjonale atomenergiorcanlsasjoner (som CEA - det franske Cn Iasariat a 1' Energie Atomique). I tillegg til tallmaterialet som oppdatere», inneholder oversiktene noen aktuelle temaer. Temaene i 1986/87 oversikten (IFE/KH/E-87/003) inkluderte: Kjernekraft 1 utviklingsland, "Super-Phenix" - Driftserfaringer. Tsjernobyl året etter. I denne oversikten er temaene: Uransituasjonen. Reaktorteknologisk utvikling, KJernekraftutbygging i Sovjetunionen, SO -utslipp halvert i Frankrike.

5 INNHOLDSrORTEONELSE Seksjon Side 1 KJERNEKRAFTSITUASJONEN GENERELT 1 2 URANSITUASJONEN *i 3 REAKTORTEKNOLOGISK UTVIKLINO 6 4 KJERNEKRAFTUTBYGGINO I SOVJETUNIONEN 10 5 SO -UTSLIPP HALVERT I FRANKRIKE 11 6 REFERANSER 13

6 1 1 KJEDNEKRAFTSlTtlASJONEN GENERELT - Oet Internasjonal* atoaanarflbvråat 1 Ulan (IAEA) upppai arr 1 aln årsrapport for 1987 dan internasjonal* kjernakraftaituasjonan på feisande a*te: "Seiv oa den vidare utvikling av kjernekraft på verdenabasis fortsatt er påvirket av Tajernobylulykken, har lardomaen fra ulykken fort til en øket foratåelae og innsikt i kjemekraf tena sikkerhet. Dette skulle på sikt få positive virkninger for kjemekraf ten. I de fleste medlemslendene ser det ikke ut til at publikums og politikeres holdning til kjernekraft har endret seg vesentlig. Deriaot har det vart en klar øket bekymring for miljepåvirkninger forårsaket av andre kraftgenereringsfomer enn kjernekraft (spesielt CO og drivhusproblematikken). I noen medlemsland der motstanden not kjernekraft er sterk, fortsetter man nedtrapping eller utsettelse av kjemekraf tprogrammene. De fleste andre medlemsland med kjemekraftprogrammer har, på den annen side, bekreftet sin videre sterke satsing på kjernekraft. Sirlig gjelder dette Sovjetunionen og andre Ostblokkland. I Storbritannia ble det fattet beslutning om å fortsette den videre utbygging av kjernekraft med en serie trykkvannsreaktorer (PWH)." - Ved årsskiftet 1987/88 var det 417 kraftreaktorer med en samlet installert effekt på nar 300 GWe i drift i 26 land. Se tabell anlegg (102 GWe) var under bygging. 90 anlegg planlegges. - Få verdensbasis økte utnyttelsen av kjernekraft i løpet av 1987 med ca. 8%. 22 nye anlegg ble satt i kommersiell drift: 8 i USA, 4 i Sovjet, 4 i Frankrike og ett hver i Kanada, Spania, Ungarn, Tsjekkoslovakia, Japan og Bulgaria. Kjernekraft dekker nå mer enn 16$ av verdens totale elkraf tproduks Jon. - I 8 land innen OECD dekker kjernekraft mer enn 25 av den totale elkraf tproduks jonen. Se tabell 2. Frankrike og Belgia topper

7 2 listen ned henholdsvis 70S oe 66* dekning. I Sverige dekkm 451 «v elkraftprodukajonan aed kjernekraft. - Tabell 3 vlaer prognoser for Installert kjernekraftkapasltet i Europa. USA, Asia, Coaeconlandene og resten av verden 1 perioden fraa til arhundreskiftet. Tallene for 1995 og 2000 er usikre. - Den akkuaulerte elkraftproduksjonen f ra kjernekraftverk - globalt sett - var ved årsskiftet 1987/ TWh (brutto). Det akkuaulerte antall reaktorar var Se tabell 4. on 5. - Det har fortsatt vart en utvikling aot bedre tilgjengelighet (farre driftsavbrudd) aed kjernekraftverk. Tabell 6 viser de gjennomsnittlige akkuaulerte tllgjengellghets- og kapasitetsf aktorer for forskjellige kraftreaktortyper ved utgangen av Tabell 7 gir en oversikt over de forskjellige reaktortypene som inngår i k jemekraf tprograanene. PWR (trykkvannsreaktor) dominerer. Hed få unntak er reaktorer som bygges eller planlegges av denne typen. Unntakene representeres først og fremst av Japan soa fortsatt satser på BWR (kokvannsreaktor) og Kanada med sine tungtvannsreaktorer (CANDU). - OECD/NEA utga i 1987 sluttrapporten om de helsemessige konsekvenser i OECD land etter Tsjernobylulykken. (The Radiological Impact of the Chernobyl Accident in 0ECD Countries). Rapporten, som er basert på et omfattende datamateriale innhentet fra OECD land, bekrefter at spesielle tiltak, motivert av strålevern-hensyn, kun ble iverksatt i et fåtall land innen OECD. Rapporten's hovedkonklusjon er at sett under ett representerer ikke det radioaktive nedfallet etter Tsjernobyl ulykken noen reell helsemessig trussel i noe medlemsland, hverken på kort eller lang sikt. - I som i foregående år, har IAEA utført kontroll med beholdninger av spaltbart materiale (plutonium og anriket uran) underlagt internasjonal sikkerhetsovervåking' (Safeguards). Det har

8 3 ikfce vart registrert uregelaesslghatar såa kunne tyd* på avledning av spaltbare aaterialer, eller aisbruk av nukleare anlegg aller utstyr, til produksjon av kjernevåpen eller utnyttelse for andre 111tare forail. 1 forbindelse aed denne overvåjclngen ble det i 1997 av IAEA eksperter gjennoaført 2133 Inspeksjonar ved 631 nukleare anlegg i 52 ikke-atoavåpenland og 1 4 atomvépenland. Ved årsskiftet 1987/88 var det i kraft 166 safeguards avtaler aed 97 land. I slutten av 1987 var i alt 137 land tllsluttet Ikke-sprednings avtalen (JIPT) hvorav 3 atomvépenland svenske professorer og forskere har skrevet brev til sin regjering der de uttrykker dyp uro for de miljøkonsekvenser son en avvikling av kjemekraften i Sverige vil innebere. Miljøet tåler ikke mere utslipp fra fossilfyrte kraftverk som må erstatte kjernekraft, hevder de. - Storbritannia planlegger å bygge en serie FUR reaktorer i 1200 HWe klassen i tillegg til Sizewell B (som er under bygging). For den neste (Hinkley Point C) skal offentlig horing åpnes i oktober De neste som planlegges er Wylfa B og Sizewell C. - Den britiske regjering har foreslått at det statlige kraftselskapet CEGB privatiseres og splittes i tre. Detaljer 00 oppsplittingen vil ventelig ikke bli klart for tidligst i Omorganiseringen vil bl.a. medføre at CECB's bidrag til utviklingen av hurtige breederreaktorer i Dounreay vil bli redusert. - CEGB har besluttet å nedlegge de to Hagnox-reaktorene (2 x 276 HWe) i Berkeley. Reaktorene ble startet opp i 1962 og vil bli stengt henholdsvis i oktober 1988 og mars "Tsjernobyl 3". som ligger vegg i vegg ned den havarerte "Tsjernobyl 4", ble startet opp igjen i desember Reaktoren var oppe på full effekt våren 1988.

9 4 - ««ningsaalinger gjennoafort i USA oe Kanada 1 sal 1 ir. visar ;i positiv holdning til kjernekraft. Hsnholdavis 811 og 765 i USA og Kanada aant* at kjemakraft vil bli sn viktig kraftgenererlngsfora for A dekka landets freatidige energiforsyning. 2 URANSITUASJONEN En ny utgave (den 12. i serien) av IAEA og OECD/NEA's 'rode bok". (Uraniua - Resources. Production and Demand), ble publisert 1 «ars Boken gir en oversikt over tilgang og etterspørsel pa uran i HOCA land (World Outside Centrally Planned Economies Areas). Oppdatert informasjon for 46 land nkr det gjelder prospektering, ressurser og produksjon av uran dekker perioden 198? og PA kort sikt vil uransi tuasjonen vare preget av tidlige» Ars overproduksjon og lave priser. Behovet for uran i 1986 og 1987 var omkring tonn/ar. Uranproduksjonen IA iaidlertid lavere enn behovet, og gapet måtte fylles fra de store lagre som eksisterer. Denne situasjonen vil sansynligvis vedvare i de neste 8-10 Ar. Uranproduksjonen i 1986, som er det siste Aret sikre tall gjelder for, var omkring tonn i WOCA. De største produsentene er fortsatt Australia, Kanada, Syd-Afrika og USA. Produksjonstallene for 1987 vil ventelig ligge pa ca tonn. Kontraktprisen pa uran fortsatte å synke i I Australia f.eks. sank prisen med $5/kgU til $71/kgU, og i Kanada med $3/kgU til $64/kgU. Prisen pa spot-markedet for uran produsert utenfor USA lå fortsatt i området S44/kgU. P.g.a. de lave prisene lå prospekteringsaktivitene i 1986 og 1987 fortsatt på et lavt nivå. Når det gjelder uranreservene i WOCA (ref. "den rode bok") fremgår oppdaterte tallene av tabellen nedenfor: de

10 5 (1000 tann) Sikre reserver Antatt* tilleggsreserver J80/k(rtJ S80-IWkiriJ $80/kKU S80-130/kirt[ Fig. 1 gir fbrdelingen av uranreservene i HOCA-land. og fig. 2 den historiske utvikling av uranproduksjonen. Ifølge IAEA og OECD/NEA er det antatt at behovet for uran vil oke fra ca tonn/år i 1986 Ml ca tonn/år i Ar So» tidligere nevnt er den eksisterende produksjonskapasiteten for lav. Tidlig i 1990-årene er det imidlertid ventet at kapasiteten vil bli bygget ut slik at det fremtidige behov kan motes. Tilgangen på rikelige mengder og billig uran, en situasjon son man venter vil vedvare i mange år ennå, har bl.a. en direkte innflytelse på tidspunktet for introduksjonen av hurtige breederreaktorer (FBR). Hoveddrivkraften bak utviklingen av FBR er nemlig det langsiktige globale behov for spaltbart materiale og muligheten for fremtidig knapphet ra naturlig uran. Etter hvert som prognosene for fremtidig kjernekraft- "tbygging e r blitt justert nedover, er også tidspunktet for eventuell fremtidig uranknapphet blitt skjovet et godt stykke ut i neste århundre. Drivkraften bak FBR-utviklingen er blitt tilsvarende redusert. Nye funn av billig uran har bidratt i saume retning, likeledes resirkulering av plutonium i dagens reaktorer. De totale globale uranforekomster som er kartlagt med rimelig sikkerhet, utgjor 3,5-*? millioner tonn i kostnadsklassen under $130 /kg U. Dette svarer grovt regnet til brensel for reaktorar for 1 000

11 6 HWe-reaktorar. «Ilar til brensel for tusen lika reaktorar over sn levetid på tretti år. Salv oa dat ar grunnlag for å anta at dat eksisterar betydelige tllleggsressurser av uran, vil laldlertid dan langsiktige vekst og utvikling av kjamekraf tan i neste århundre vara avhengig av at FBR blir tatt i bruk. 3 REAKTORTEKNOLOGISK UTVIKLING Generelt I de narmeste årene vil utbyggingen av kjernekraft vare dominert av lettvannsreaktorene (LWR) og spesielt av trykkvannsveaktoren (PUR). Denne reaktortypen har idag nådd en høy grad av teknologisk og kommersiell modenhet. De viktigste teknologiske utviklingslinjene for FWR er oppsummert i eget avsnitt nedenfor, der det også redegjøres for lettvannsreaktorenes sentrale strategiske rolle. Hovedtyngden av den teknologiske forskningsinnsats vil gjelde den hurtige breederreaktoren (FBR). Status og perspektiver for denne innsatsen vil bli omtalt nedenfor med sarlig vekt på hovedtrekkene i det europeiske samarbeidet på dette området. Den heytemperatur gasskjølte reaktoren (HTGR) er idag gjenstand for vesentlig utviklingsinnsats bare i Vest-Tyskland. Det er lite som tyder på at denne situasjonen vil endre seg de narmeste årene, og HTGR-typen ventes derfor ikke å få internasjonal betydning frem til år For å realisere de fulle fordeler av denne reaktortypens egenskaper, må det etableres en industriell thorium-basert brenselsyklus med resirkulering av U. HTGR-typen har imidlertid et interessant potensiale for kombinert generering av høytemperatur prosessvarme og elektrisitet og er bl.a. derfor interessant i et langsiktig globalt energiperspektiv. Andre potensielle fordeler sammenlignet med PWR-typen ligger i at HTGR har en høyere grad av innebygget sikkerhet mot utslipp av radioaktive stoffer. Kanada er det eneste landet som fullt ut satser på tungtvannsreaktorer.

12 7 De her salv utviklet an spesiali typa: CANDU (Canada Deuterium llraniua). Landet har aksportart etne reaktorar til India. Romani» ot andre land. Tungtvannsreaktoran byr tkka pt vesentilje okonoilake ellar sikkerhetsaessige fordeler freafor PWR, oe det forelisger heller lkke teknologiske utvikllngsaullghetar son kin endre denne situasjonen. Alt tyder derfor pi at tungtvannsreaktorene fortsott 1 hovedsak vil representere en nasjonal spesialitet for «årlig Canada, India os Romania. Teknologiske utviklingslinjer for PWH Den aktuelle os freotidige utviklingsinnsats for FHR har serlig folgende formal: Ytterligere ekt sikkerhet og driftstilgjengelighet Reduserte investeringskostnader Bedre brenselsutnyttelse Resirkulering av plutonium Sikkerhet og driftstilgjengelighet Lettvannsreaktorene har en meget høy grad av sikkerhet mot uhell som kan fore til skadelige utslipp av radioaktivitet. Ved et eventuelt sterre uhell der brensel smelter og radioaktivitet lekker ut av primersystemet har det avgjorende betydning at den omsluttende sikkerhetsbeholderen forblir intakt. Det arbeides derfor med mulige modifikasjonen av dagens systemer som kan tåle ennu større påkjenninger. Både for sikkerheten og driftstilgjengeligheten er det viktig at driftspersonalet til enhver tid har best mulig innsikt i anleggets drif tstilstand og at de raskt kan få identifisert årsakene til eventuelle driftsforstyrrelser. Betydnlngen av dette ble demonstrert både ved Three Hile Island-uhellet og Tsjernobylulykken. internasjonalt gjøres det derfor idag en betydelig innsats på området mann-maskln kommunikasjon, der bl.a. datamaskin-baserte overvåkingssysterner i okende grad vil bli tatt i bruk. Dette er forøvrig ett av de to forskningsområdene innenfor Norges (Institutt for energiteknikk) internas-

13 a Jonale Kald*n-pro*J*kt. Det andre oaridat gjelder utvikling av driftspalitellge og økonomisk optimal* brenselsalaaenter for lettvannareaktorar. Redusert* Investeringskostnader Utbygglngsprograaawe 1 Frankrike har klart demonstrert den økonomisk* betydnlng av standardiserte systealeaninger. Diasa har bldratt til effektivisering av seiv* lisenslerlngsprosessen og til kortar* byggetid, slik at investeringskostnaden* er blitt vesentlig redusert 1 forhold til f.eks. USA. Standardiseringen er samtidig også et vesentlig bidrag til øket slkkerhet og drifts tilkjent, Jiighet. Bedre brenselsutnyttelse Reaktorindustrien satser pi utvikling av avanserte lettvannsreaktorer (ALWR) som skal ha en betydelig bedre utnyttelse (hoyere utbrennlng) av brenselet, slik at brenselskostnadene redusere*. Dette kan oppnas ved hoyere anrikning kombinert med en tettere pakking av brenselet i reaktorkjernen. Ved Halden-prosjektet undersøkes brenselskonstruksjoner som kan tåle den hoyere spesifikke energiproduksjonen som disse avanserte reaktorene tar sikte på. Resirkulering av plutonium Frankrike, Japan, Vest-Tyskland og Storbritannia har alle gått inn for langsiktige reaktorstrategier som baserer seg på at bestrålt brensel blir opparbeidet for gjenvinning av ubrukt uran og produsert plutonium. Plutonium kan enten resirkuleres (blandet med uran) i LUR eller lagxes for senere bruk i FBR. Tidsperspektivet for introduksjon av FBR gjor at behovet for plutonium blir vesentlig mindre enn de mengder som vil bli produsert i LWD. Det er derfor et betydelig økonomisk motiv for å utnytte plutonium som spaltbart materiale i LWR. og dette vil antagelig etterhvert skje i betydelig grad - serlig i Frankrike og Japan. Teknologien for produksjon av plutoniumholdig brensel er vel etablert, og det cpparbeides nå tilstrekkelig driftserfaring for snarlig introdukij... av store mengder slikt brensel.

14 9 Den hurtig» breederreaktoran (Fast Br der Beactor - FM) Oet saregne og viktige vad PBR ar at den kan produsere aar apaltbart materiale (plutoniua) ann den salv forbrukar. Detta skjer vad at dat fertile aaterlalet U i 3 8 ved neytronbeatrallng oadannea Ul apaltbart plutoniua. For a få denne nukleare proaeaaen til i fungere, ai brenselet i FBR ved oppatartine lnneholde plutoniua. Utvikllngsvirksoaheten for breederreaktoran har fulgt den aaaaja hovadlinjen 1 de ferende kjemekraftland. oc har konsentrert aeg oa et reaktorsystea basert pi flytende natrium soa kjoleaiddel. Demonstrasjonsanlegg av størrelse noen hundre MW har vart i drift siste tliret i flere land. os sarlig har driftserfåringane f ra det franske Phenix-anlegget pi 250 HWe og det britiske PFR-anlegget (også pi 250 HWe) 1 Dounreay vart lovende. Siden de ble atartet opp i har reaktoren» levert elektrisitet til nettet aed en gjennomsnittlig hoy lastfaktor. I tilknytning til PFR og Phenix er produksjon og opparbeiding av brensel soa tiler de høye belastningene blitt tilfredsstillende demonstrert i pilotskala. Basert pi de gode erfaringene aed Phenix har Frankrike bygget Super-Phenix pi 1200 HWe, soa ble satt i drift i For dette første verket i kommersiell størrelse er investeringskostnadene 60-80} høyere enn for dagens kommersielle LWR. Super-Phenix har for øvrig vart ute av drift i lengre tid p.g.a. en natriumlekkasje i en lagertank for brensel. Det er fremdeles (september 1988) usikkert om når anlegget blir startet opp igjen. Det europeiske samarbeidet om FBR har sarlig tatt form de siste par årene. Gjennom avtaler på regjeringsplan mellom Belgia, Frankrike. Italia, Storbritannia og Vest-Tyskland er ramsene trukket opp for et langsiktig samarbeid mot en "europeisk breederreaktor". Dette samarbeidet omfatter både forskningssektoren, industrikonsortier og de største kraftselskapene. Det tas sikte på en koordinert utbygging av en serie reaktorer i de involverte land uten at det er lagt opp noen bestemt tempoplan for dette. De narmeste års driftserfaringer med Super-Phenix vil bli av vesentlig betydning for utviklingen av det europeiske samarbeidet.

15 10 Basert pa status os foreliegend» planar ar det rlaallg A anta at dat rundt Ar 2010 vil vara i drift at fatall FBR 1 koamralell starrela». Unst att allkt anient kan forventes A vera bygget 1 hvert av landena Frankrike, Japan, Storbritannia og Sovjetunionen. Fullt koaaarsielt gjennoabrudd for FBR vil «ntagellc farst koaaa noa sanera - tidllgst 1 perioden <l KJERNEHIAFTUTBYGGINO I SOVJETUNIONEN Ved årsskiftet 1987/88 var det totalt 56 kjernekraftverk 1 drift i Sovjetunionen «4 en saalet Installert effekt pa HWe. Av disse var 25 ( HWe) av FWR typen, 1 BUR (50 HWe), 27 LHGR ( HWe) og 3 FBR (696 HWe). 28 kjernekraftverk var under bygging ( HWe) og 32 planlagt. Andel kjernekraft av den totale elkraftproduksjonen var 11.2$. Av de 28 kjernekraftverkene son er under bygging er det 5 LWGR (Tsjemobyltypen), resten FHR. De 5 LWRQ inkluderer Tsjernobyl 5 og 6, Ignalina 3 og Smolensk 3 og 4. Fra IAEA's kjernekraftavdeling i Wien får vi inidlertid opplyst (september 1988) at Tsjernobyl 5 og 6 definitivt ikke vil bli bygget ferdig. Byggearbeidene på de 3 andre anlegget er stoppet, og det er sansynlig at kanskje bare Smolensk 3 og 4 blir bygget ferdig - med endel modifikasjoner sammenliknet med opprinnelige spesifikasjoner. Av de 32 planlagte reaktorene, er 3 av FBR typen, resten PWR av den "nye" standardtypen på 1000 HWe. Ang. nye planlagte reaktorer på Kola-halveya, bekrefter IAEA at det offisielt ikke foreligger noen opplysninger om dette. Andre uoffisielle opplysninger tyder på at flere reaktorer skal bygges - noe som for ovrig ikke synes urimelig på bakgrunn av det ambisiøse utbyggingsprogranraet Sovjetunionen har for kjernekraft. Tsjernobyl-ulykken har

16 11 aaledas ikka aadfert vasantllga endringar 1 landata kjernekraftpolltlkk. Det skal fortaatt aatsaa kraftig, alik at dan vidare vekst i elforbruket sålangt aullg kan dakkaa av kjernekraft. Oat laggea også opp til at varmebehovet i byoaråder skal dekkes fra kraftvarmeverk eller rent varaeproduaerenda reaktorar. Den videre utbygging vil bli doalnert av raaktorsyataaar av aaaaa type og størrelse soa de vestlige trykkvannsraaktorena. Også videre alkkerhetssysteaer og sikkerhetsfilosofier for disse anleggene er i hey grad kopiert etter vestlig aanster. Det blir laldlertld ikke bygget flere nye rtaktorer av Tsjernobyltypen (LWOR). Sovjet har et aeget aktivt prograa for hurtige breedere. og ligger teknologisk langt freaae. Hovedtrekkene ved de seneste prototypreaktorene på henholdsvis 600 (i drift) og 800 HWe (under bygging) er forøvrig de såmne som hos de franske og britiske systernene. 5 SO -UTSLIPP HALVERT I FRANKRIKE Den franske atomenergikommisjonen (CEA) har påpekt i en rapport at SO -utslippene til atmosfæren i Frankrike i perioden ble halvert, seiv om elkraftproduksjonen ekte med l tox i samme periode. Årsaken er at en rekke store kull- og oljefyrte kraftverk er blitt erstattet med kjernekraftverk. Frankrike dekker nå 70% av sin elkraftproduksjon med kjernekraft.

17 12 I taballan nadanfor ar utallpp av avfallaatoffar pr. år f ra at 1000 MUe(l GWa) kraftverk dravat aad kull. olja og uran aatt opp. 1 OUt inatallart gir an årlig alkraftprodukajon på 6.6 TOh. MULL OLJE URAN COj (1000 t/år) * S0 2 (t/år) NOx (t/år) Støv (t/år) Stråledose til befolkningen (Sievert/år) ) *) Fra hele brenselskretslepet.

18 13 6 REFERANSER 1. NEA activities ln OECD Nuclear Energy Agency (NEA), Paris Juli The Annual Report for International Atoalc Energy Agency (IAEA), Wien. juli Electricity. Nuclear Power and Fuel Cycle in OECD countries. Main data OECD Nuclear Energy Agency (NEA), Paris Juli k. Nuclear Power Reactors in the World. International Atomic Energy Agency (IAEA), Wien April Les Centrales Nucleaires dans le Monde. Situation au Ol.Ol.i988. Commissariat å Energie Atomique, Paris. 6. The radiological impact of the Chernobyl accident in OECD countries. OECD Nuclear Energy Agency (NEA) Paris, Januar Uranium. Resources, Production and Demand. OECD Nuclear Energy Agency (NEA) and the International Atomic Energy Agency (IAEA) Mars 1988.

19 TABELL 1 KJERNEKRAFTVERK I DRIFT PR LAND I drift Under bygging Antall An tall enheter MWe enheter KWe netto ARGENTINA BELGIA BRASIL BULGARIA FINLAND FRANKRIKE INDIA IRAN ITALIA JAPAN JUGOSLAVIA KANADA KINA KUBA MEXICO NEDERLAND PAKISTAN POLEN ROMANIA SPANIA SOVJETSAMVELDET , STORBRITANNIA SVEITS SVERIGE SOR-AFRIKA SØR-KOREA TAIWAN TSJEKKOSLOVAKIA UNGARN USA VEST-TYSKLAND * ØST-TYSKLAND VERDEN TOTALT Ref. "Nuclear Power Reactors in the World". IAErt, April 1988.

20 TABELL 2 ANDEL KJERNEKRAFT AV TOTAL EL-KRAFTPRODUKSJON I ENKELTE OECD LAND AND LI J FRANKRIKE BELGIA SVERIGE 50.2 >\5A SVEITS FINLAND V. TYSKLAND JAPAN SPANIA STORBRITANNIA USA KANADA NEDERLAND ITALIA CECD Totalt Ref. "Electricity, Nuclear Power and Fuel Cycle in OECD countries" OECD - NEA. July I SOVJETUNIONEN var andelen i I987 på 11.2* (ref. IAEA).

21 TABELL 3 INSTALLERT KJERNEKRAFIKAPASITET (REELL) OG I 1995 OG 2000 (PROGNOSER) CWe (netto) pr. 1. januar 1 angitt år EUROPA USA ASIA COMECON ANDRE LAND * Antatt levetid pr. kjemekraftenhet = 30 år, eller wr Ref. Commissariat a 1'Energie Atomique, Paris 1988

22 TABELL 4 KJERNEKRAFT - DRIFTSSTATISTIKK El-produksJon, TWh (brutto) Drift i antall reaktorftr Akkumulert <» Ref. Commissariat å 1'Energle Atomlque, Paris 1988.

23 TABELL 5 EL-KRAFT PRODUKSJON FRA KJERNEKRAFTVERK ProduksJ on, TWh (brutto) Antall år tllknyttet nettet LAND Akkumulert (reaktorar) ARGENTINA BELGIA BRASIL BULGARIA FINLAND FRANKRIKE 25* INDIA ITALIA JAPAN JUGOSLAVIA KANADA NEDERLAND PAKISTAN SPANIA SOVJETSAMVELDET I87.O STORBRITANNIA SVEITS SVERIGE SØR-AFRIKA SØR-KOREA TAIWAN TSJEKKOSLOVAKIA UNGARN USA VEST-TYSKLAND ØST-TYSKLAND

24 TABELL 6. AKKUMULERTE DRIFTSDATA FOR IKKE-PROTOTYPE REAKTORER TIL OG MED 1986 Reaktor data Innrapportert til IAEA Reaktcrtype Antall enheter totalt(1986) Antall enheter Akkum. til- Akkua. MWe(netto) gjengelighets- faktor (%) faktor kapasitets- {%) Antall 4r kobmrsiell drift PHWR «He PHWR >= 600 MWe AGR I 36.6 GCR MWe PUR MWe PWR >= 600 MWe BWR MWe BWR >= 600 MWe LWGR >= 600 MWe H Alle reaktorer Ref. IAEA, april I988. Forklaring til forkortelse av reaktortyper, se tabell J er det siste året IAEA har driftsdata for. Reaktorer som ble avstengt for og i lopet av I986 er ikke inkludert.

25 TABELL 7. KR.FTREAKTOR TYPER Antall reaktorer pr. 3J Internasjonal Norsk benevnelse I drift Under Avstengt Utsatt Avbestilt forkortelse bygging AGR Avansert gasskjolt, grafittmoderert reaktor (UK) BWR Kokvannsreaktor (lettvann) FBR Hurtig breederreaktor GCR HTGR HWGCR HWLWR LWGR PHWR Gasskjolt, grafittmoderert reaktor (Hagnox) Høytemperatur gasskjolt, grafittmoderert reaktor Tungtvannsmoderert, gasskjolt reaktor (Frankrike) Tungtvannsmoderert, kokende lettvannsreaktor (Japan) Lettvannskjølt, grafittmoderert reaktor (USSR - Tsjernobyl type) Tungtvanns kjølt og -moderert reaktor (Candu og andre) PHR Trykkvannsreaktor (lettvann) SGHWR Dampproduserende tungtvannsreaktor (UK) Totalt Ref. IAEA, april 1988 * Bare reaktorer som ble påbegynt bygget er listet under "Utsatt" og "Avbestilt"

26 1000 Tonnt U : 3 I I I t/i Figure 1 FORDELINGEN AV URANRESERVEB I WOCA-LAND A) Reasonably Assured Raaourcaa (Sikre reserver) I 1 US f 8010 US»130/kgU USSSO/kgU or Ml Tonnes U "I I Ol I S* = 1 E3QK3rei AU US SA CA BR NA FR IN SW SP DE AL GA OTHERS ^ II 1 B) Estimated Additional Resources-Category (Antatte tilleggsreserver) US % 80 to US$1307kgU US S 80/kg U or tess 300 'i i o LJS AU NI CA SA BR NA SW FR IN DE GA SP I ^ B - E L S J Z L _E53_ 1. OECD (NEA}/IAEA : Uranium Resources. Production and Demand. Pans, 1983, adjusted tor production and estimatet! production. 2. OECD (NEAJ/IAEA: Uranium Resources. Production and Demand. Pans adjusted for production and estimated production. 3. In situ resources.

27 Bgur» 2 Tann u URANPRODUKSJON - HISTORISK UTVIKLING (WOCA) C0 _ L_ L.

28 Lnsiiiult lor energiteknikk t H:> hie yrunnl*i M i I'MH under luvnvi -Institutt tur utom energi- I NM hie Instituttet etablert som en tu\he.u'ie bitwise Hmedseniret hj^er pa kieller Virksmnrielen i Halden or konsentrert. tiidel ftiiermjst<>rulcoh '!)H;i)den Kejeinr IVnietl I WK» hie Instituttets nm n endrvt til -Institutt lnr energiteknikk- Idug er IHH med vine M'l 5(10 uiisatte el u\ de storste tcknithiyiskc lursknmysinstiiuiier i Norye AKTIVITETSOMRÅDER PETROLEUMSTEKNOLOGI 0 KJERNEKRAFT 0 PROSESSTEKNOLOGI 0 ENERGISYSTEMER ENOK 0 ISOTOPTEKNOLOGI ø MATERIALTEKNOLOGI 0 CM 'SNFORSKSINGI FYSIKK Lnsmutc tor energy technology tlfei «as lounded in 1*18 under tiur runk.- ot -Institutt lor atomenergi- In NJJ the Insiuule wis esuihlishetl as an independent Inundation The mainccntcrislocaledat Kjeller Thcactisily in Halden is s.mccntratcd on the iraernaiional OECD Halden Reactor Project In 1 U 8U the name»-as changed to -Institute tor energy technology-. At present. IFE. with more than 500 employees, is one of the major technological research institutes in Ntiruav. MAIN ACTIVITIES PETROLEUM TECHNOLOGY NUCLEAR POWER PROCESS TECHNOLOGY ENERGY SYSTEMS AND - CONSERVATION ISOTOPE TECHNOLOGY MATERIALS TECHNOLOGY BASIC RESEARCH IN PHYSICS FAGLIGE SPESIALITETER SPECIAL ACTIVITIES NUKLEÆR BRENSE1STEKNOLOGI 0 NUCLEAR FUEL TECHNOLOGY 0 PROSESSKONTROLL 0 PROCESS CONTROL 0 INDUSTRIEL/. MATEMATIKK 0 INDUSTRIAL MATHEMATICS 0 RESERVOARMODEIXERING ø RESERVOIR MODELLING 0 PETROLEUMSGEOLOGI 0 PETROLEUM GEOLOGY 0 FLERFASE TRANSPORT 0 MULTI-PHASE FLOW 0 GASSTEKNOLOGI 0 GAS TECHNOLOGY 0 OUEKORROSJON 0 OIL CORROSION 0 AVANSERTE SVEISEMETODER 0 ADVANCED WELDING TECHNIQUES 0 RADIOFARMAKA 0 RADIOACTIVE PHARMACEUTICALS 0 BESTRALINGSTEKNIKK 0 IRRADIATION TECHNIQUES 0 STRÅUNGSTEKNISKE 0 RADIATION INSTRUMENTS INSTRUMENTER 0 PHYSICAL - CHEMICAL ANALYSES 0 FYSIKALSK-KJEMISKE ANALYSER 0 SOLID STATE PHYSICS 0 FASTSTOFF FYSIKK _ Institutt for c3t energiteknikk Postboks 40, 2007 Kjeller Tlf: (06) Telefax: Administrasjon: (06) Fagavdelingar: (06) Teleks: energ n Postboks Halden Tlf: (031) Telefax: Administrasjon: (031) Fagavdelinger: (031) Teleks: energ n CP! Institute for energy technology Box 40. N-2007 Kjeller. Norway Teleph Teletax: Administration: Departments: Telex: energ n Box 173. N-1751 Halden, Norway Teleph.: Telefax: Administration: Departments: Telex: energ n