IFE/KR/E-88/004 + V KJERNEKRAFT - STATUS OG UTVIKLING 1987/88

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "IFE/KR/E-88/004 + V KJERNEKRAFT - STATUS OG UTVIKLING 1987/88"

Transkript

1 IFE/KR/E-88/004 + V KJERNEKRAFT - STATUS OG UTVIKLING 1987/88

2 IFE/KR/B-88/00» V KJERNEKRAFT - STATUS 00 UTVIXLINa 1987/88 AV ROLF UN0J1RDE SEPTEMBER I988 INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK, KJELLER

3 ITGIVEB Institutt for energiteknikk DOKUMENT NR. IFl/KR/I-88/004 V 2007 Kjeller DATO 13. ssptaabsr 1988 OPPDRAGSGTVER PROSJEKTNR./KONTRAKT NR. PROSJEKTNAVN OPPDRAGSGIVERS REF. TITTEL OG UNDERTITTEL Kjernekraft - status og utvikling 1987/1988 FORFATTER Rolf Lingjarde GODKJENT REFERAT Oversikt over kjemekraftsituasjonen 1 et globalt perspektiv. Basert pa oppgåver fra IAEA, 0EC0-NEA og andre organisasjonar. Tallmaterialet og oppgåver forevrig refererer seg til 1987/88. STIKKORD KLASSIFIKASJON: UDK: (100) INDEKSSYSTEM/TESAURUSTERMER INIS: Nuclear power; Reviews ANDRE BIBLIOGRAFISKE 0PPLYSNINGER ISSN ISBN ANTALL SIDER 20 TILGJENGELIGHET: DETTE DOKUMENT/DENNE SIDE Apen / Apen SPRAK: DOKtMENT/SAMMENDRAG Norsk / DISTRIBUERES AV Institutt for energiteknikk HOTTAKERS NOTATER PRIS

4 FORORD ire utarbeider hvert år en kjernekraftoverslxt som denne. Innholdet baserer sec * første rekke pi informasjon fra Det internasjonale atomenergibyrået i Ulen (IAEA). OECD's atomenergibyrå (NEA) og nasjonale atomenergiorcanlsasjoner (som CEA - det franske Cn Iasariat a 1' Energie Atomique). I tillegg til tallmaterialet som oppdatere», inneholder oversiktene noen aktuelle temaer. Temaene i 1986/87 oversikten (IFE/KH/E-87/003) inkluderte: Kjernekraft 1 utviklingsland, "Super-Phenix" - Driftserfaringer. Tsjernobyl året etter. I denne oversikten er temaene: Uransituasjonen. Reaktorteknologisk utvikling, KJernekraftutbygging i Sovjetunionen, SO -utslipp halvert i Frankrike.

5 INNHOLDSrORTEONELSE Seksjon Side 1 KJERNEKRAFTSITUASJONEN GENERELT 1 2 URANSITUASJONEN *i 3 REAKTORTEKNOLOGISK UTVIKLINO 6 4 KJERNEKRAFTUTBYGGINO I SOVJETUNIONEN 10 5 SO -UTSLIPP HALVERT I FRANKRIKE 11 6 REFERANSER 13

6 1 1 KJEDNEKRAFTSlTtlASJONEN GENERELT - Oet Internasjonal* atoaanarflbvråat 1 Ulan (IAEA) upppai arr 1 aln årsrapport for 1987 dan internasjonal* kjernakraftaituasjonan på feisande a*te: "Seiv oa den vidare utvikling av kjernekraft på verdenabasis fortsatt er påvirket av Tajernobylulykken, har lardomaen fra ulykken fort til en øket foratåelae og innsikt i kjemekraf tena sikkerhet. Dette skulle på sikt få positive virkninger for kjemekraf ten. I de fleste medlemslendene ser det ikke ut til at publikums og politikeres holdning til kjernekraft har endret seg vesentlig. Deriaot har det vart en klar øket bekymring for miljepåvirkninger forårsaket av andre kraftgenereringsfomer enn kjernekraft (spesielt CO og drivhusproblematikken). I noen medlemsland der motstanden not kjernekraft er sterk, fortsetter man nedtrapping eller utsettelse av kjemekraf tprogrammene. De fleste andre medlemsland med kjemekraftprogrammer har, på den annen side, bekreftet sin videre sterke satsing på kjernekraft. Sirlig gjelder dette Sovjetunionen og andre Ostblokkland. I Storbritannia ble det fattet beslutning om å fortsette den videre utbygging av kjernekraft med en serie trykkvannsreaktorer (PWH)." - Ved årsskiftet 1987/88 var det 417 kraftreaktorer med en samlet installert effekt på nar 300 GWe i drift i 26 land. Se tabell anlegg (102 GWe) var under bygging. 90 anlegg planlegges. - Få verdensbasis økte utnyttelsen av kjernekraft i løpet av 1987 med ca. 8%. 22 nye anlegg ble satt i kommersiell drift: 8 i USA, 4 i Sovjet, 4 i Frankrike og ett hver i Kanada, Spania, Ungarn, Tsjekkoslovakia, Japan og Bulgaria. Kjernekraft dekker nå mer enn 16$ av verdens totale elkraf tproduks Jon. - I 8 land innen OECD dekker kjernekraft mer enn 25 av den totale elkraf tproduks jonen. Se tabell 2. Frankrike og Belgia topper

7 2 listen ned henholdsvis 70S oe 66* dekning. I Sverige dekkm 451 «v elkraftprodukajonan aed kjernekraft. - Tabell 3 vlaer prognoser for Installert kjernekraftkapasltet i Europa. USA, Asia, Coaeconlandene og resten av verden 1 perioden fraa til arhundreskiftet. Tallene for 1995 og 2000 er usikre. - Den akkuaulerte elkraftproduksjonen f ra kjernekraftverk - globalt sett - var ved årsskiftet 1987/ TWh (brutto). Det akkuaulerte antall reaktorar var Se tabell 4. on 5. - Det har fortsatt vart en utvikling aot bedre tilgjengelighet (farre driftsavbrudd) aed kjernekraftverk. Tabell 6 viser de gjennomsnittlige akkuaulerte tllgjengellghets- og kapasitetsf aktorer for forskjellige kraftreaktortyper ved utgangen av Tabell 7 gir en oversikt over de forskjellige reaktortypene som inngår i k jemekraf tprograanene. PWR (trykkvannsreaktor) dominerer. Hed få unntak er reaktorer som bygges eller planlegges av denne typen. Unntakene representeres først og fremst av Japan soa fortsatt satser på BWR (kokvannsreaktor) og Kanada med sine tungtvannsreaktorer (CANDU). - OECD/NEA utga i 1987 sluttrapporten om de helsemessige konsekvenser i OECD land etter Tsjernobylulykken. (The Radiological Impact of the Chernobyl Accident in 0ECD Countries). Rapporten, som er basert på et omfattende datamateriale innhentet fra OECD land, bekrefter at spesielle tiltak, motivert av strålevern-hensyn, kun ble iverksatt i et fåtall land innen OECD. Rapporten's hovedkonklusjon er at sett under ett representerer ikke det radioaktive nedfallet etter Tsjernobyl ulykken noen reell helsemessig trussel i noe medlemsland, hverken på kort eller lang sikt. - I som i foregående år, har IAEA utført kontroll med beholdninger av spaltbart materiale (plutonium og anriket uran) underlagt internasjonal sikkerhetsovervåking' (Safeguards). Det har

8 3 ikfce vart registrert uregelaesslghatar såa kunne tyd* på avledning av spaltbare aaterialer, eller aisbruk av nukleare anlegg aller utstyr, til produksjon av kjernevåpen eller utnyttelse for andre 111tare forail. 1 forbindelse aed denne overvåjclngen ble det i 1997 av IAEA eksperter gjennoaført 2133 Inspeksjonar ved 631 nukleare anlegg i 52 ikke-atoavåpenland og 1 4 atomvépenland. Ved årsskiftet 1987/88 var det i kraft 166 safeguards avtaler aed 97 land. I slutten av 1987 var i alt 137 land tllsluttet Ikke-sprednings avtalen (JIPT) hvorav 3 atomvépenland svenske professorer og forskere har skrevet brev til sin regjering der de uttrykker dyp uro for de miljøkonsekvenser son en avvikling av kjemekraften i Sverige vil innebere. Miljøet tåler ikke mere utslipp fra fossilfyrte kraftverk som må erstatte kjernekraft, hevder de. - Storbritannia planlegger å bygge en serie FUR reaktorer i 1200 HWe klassen i tillegg til Sizewell B (som er under bygging). For den neste (Hinkley Point C) skal offentlig horing åpnes i oktober De neste som planlegges er Wylfa B og Sizewell C. - Den britiske regjering har foreslått at det statlige kraftselskapet CEGB privatiseres og splittes i tre. Detaljer 00 oppsplittingen vil ventelig ikke bli klart for tidligst i Omorganiseringen vil bl.a. medføre at CECB's bidrag til utviklingen av hurtige breederreaktorer i Dounreay vil bli redusert. - CEGB har besluttet å nedlegge de to Hagnox-reaktorene (2 x 276 HWe) i Berkeley. Reaktorene ble startet opp i 1962 og vil bli stengt henholdsvis i oktober 1988 og mars "Tsjernobyl 3". som ligger vegg i vegg ned den havarerte "Tsjernobyl 4", ble startet opp igjen i desember Reaktoren var oppe på full effekt våren 1988.

9 4 - ««ningsaalinger gjennoafort i USA oe Kanada 1 sal 1 ir. visar ;i positiv holdning til kjernekraft. Hsnholdavis 811 og 765 i USA og Kanada aant* at kjemakraft vil bli sn viktig kraftgenererlngsfora for A dekka landets freatidige energiforsyning. 2 URANSITUASJONEN En ny utgave (den 12. i serien) av IAEA og OECD/NEA's 'rode bok". (Uraniua - Resources. Production and Demand), ble publisert 1 «ars Boken gir en oversikt over tilgang og etterspørsel pa uran i HOCA land (World Outside Centrally Planned Economies Areas). Oppdatert informasjon for 46 land nkr det gjelder prospektering, ressurser og produksjon av uran dekker perioden 198? og PA kort sikt vil uransi tuasjonen vare preget av tidlige» Ars overproduksjon og lave priser. Behovet for uran i 1986 og 1987 var omkring tonn/ar. Uranproduksjonen IA iaidlertid lavere enn behovet, og gapet måtte fylles fra de store lagre som eksisterer. Denne situasjonen vil sansynligvis vedvare i de neste 8-10 Ar. Uranproduksjonen i 1986, som er det siste Aret sikre tall gjelder for, var omkring tonn i WOCA. De største produsentene er fortsatt Australia, Kanada, Syd-Afrika og USA. Produksjonstallene for 1987 vil ventelig ligge pa ca tonn. Kontraktprisen pa uran fortsatte å synke i I Australia f.eks. sank prisen med $5/kgU til $71/kgU, og i Kanada med $3/kgU til $64/kgU. Prisen pa spot-markedet for uran produsert utenfor USA lå fortsatt i området S44/kgU. P.g.a. de lave prisene lå prospekteringsaktivitene i 1986 og 1987 fortsatt på et lavt nivå. Når det gjelder uranreservene i WOCA (ref. "den rode bok") fremgår oppdaterte tallene av tabellen nedenfor: de

10 5 (1000 tann) Sikre reserver Antatt* tilleggsreserver J80/k(rtJ S80-IWkiriJ $80/kKU S80-130/kirt[ Fig. 1 gir fbrdelingen av uranreservene i HOCA-land. og fig. 2 den historiske utvikling av uranproduksjonen. Ifølge IAEA og OECD/NEA er det antatt at behovet for uran vil oke fra ca tonn/år i 1986 Ml ca tonn/år i Ar So» tidligere nevnt er den eksisterende produksjonskapasiteten for lav. Tidlig i 1990-årene er det imidlertid ventet at kapasiteten vil bli bygget ut slik at det fremtidige behov kan motes. Tilgangen på rikelige mengder og billig uran, en situasjon son man venter vil vedvare i mange år ennå, har bl.a. en direkte innflytelse på tidspunktet for introduksjonen av hurtige breederreaktorer (FBR). Hoveddrivkraften bak utviklingen av FBR er nemlig det langsiktige globale behov for spaltbart materiale og muligheten for fremtidig knapphet ra naturlig uran. Etter hvert som prognosene for fremtidig kjernekraft- "tbygging e r blitt justert nedover, er også tidspunktet for eventuell fremtidig uranknapphet blitt skjovet et godt stykke ut i neste århundre. Drivkraften bak FBR-utviklingen er blitt tilsvarende redusert. Nye funn av billig uran har bidratt i saume retning, likeledes resirkulering av plutonium i dagens reaktorer. De totale globale uranforekomster som er kartlagt med rimelig sikkerhet, utgjor 3,5-*? millioner tonn i kostnadsklassen under $130 /kg U. Dette svarer grovt regnet til brensel for reaktorar for 1 000

11 6 HWe-reaktorar. «Ilar til brensel for tusen lika reaktorar over sn levetid på tretti år. Salv oa dat ar grunnlag for å anta at dat eksisterar betydelige tllleggsressurser av uran, vil laldlertid dan langsiktige vekst og utvikling av kjamekraf tan i neste århundre vara avhengig av at FBR blir tatt i bruk. 3 REAKTORTEKNOLOGISK UTVIKLING Generelt I de narmeste årene vil utbyggingen av kjernekraft vare dominert av lettvannsreaktorene (LWR) og spesielt av trykkvannsveaktoren (PUR). Denne reaktortypen har idag nådd en høy grad av teknologisk og kommersiell modenhet. De viktigste teknologiske utviklingslinjene for FWR er oppsummert i eget avsnitt nedenfor, der det også redegjøres for lettvannsreaktorenes sentrale strategiske rolle. Hovedtyngden av den teknologiske forskningsinnsats vil gjelde den hurtige breederreaktoren (FBR). Status og perspektiver for denne innsatsen vil bli omtalt nedenfor med sarlig vekt på hovedtrekkene i det europeiske samarbeidet på dette området. Den heytemperatur gasskjølte reaktoren (HTGR) er idag gjenstand for vesentlig utviklingsinnsats bare i Vest-Tyskland. Det er lite som tyder på at denne situasjonen vil endre seg de narmeste årene, og HTGR-typen ventes derfor ikke å få internasjonal betydning frem til år For å realisere de fulle fordeler av denne reaktortypens egenskaper, må det etableres en industriell thorium-basert brenselsyklus med resirkulering av U. HTGR-typen har imidlertid et interessant potensiale for kombinert generering av høytemperatur prosessvarme og elektrisitet og er bl.a. derfor interessant i et langsiktig globalt energiperspektiv. Andre potensielle fordeler sammenlignet med PWR-typen ligger i at HTGR har en høyere grad av innebygget sikkerhet mot utslipp av radioaktive stoffer. Kanada er det eneste landet som fullt ut satser på tungtvannsreaktorer.

12 7 De her salv utviklet an spesiali typa: CANDU (Canada Deuterium llraniua). Landet har aksportart etne reaktorar til India. Romani» ot andre land. Tungtvannsreaktoran byr tkka pt vesentilje okonoilake ellar sikkerhetsaessige fordeler freafor PWR, oe det forelisger heller lkke teknologiske utvikllngsaullghetar son kin endre denne situasjonen. Alt tyder derfor pi at tungtvannsreaktorene fortsott 1 hovedsak vil representere en nasjonal spesialitet for «årlig Canada, India os Romania. Teknologiske utviklingslinjer for PWH Den aktuelle os freotidige utviklingsinnsats for FHR har serlig folgende formal: Ytterligere ekt sikkerhet og driftstilgjengelighet Reduserte investeringskostnader Bedre brenselsutnyttelse Resirkulering av plutonium Sikkerhet og driftstilgjengelighet Lettvannsreaktorene har en meget høy grad av sikkerhet mot uhell som kan fore til skadelige utslipp av radioaktivitet. Ved et eventuelt sterre uhell der brensel smelter og radioaktivitet lekker ut av primersystemet har det avgjorende betydning at den omsluttende sikkerhetsbeholderen forblir intakt. Det arbeides derfor med mulige modifikasjonen av dagens systemer som kan tåle ennu større påkjenninger. Både for sikkerheten og driftstilgjengeligheten er det viktig at driftspersonalet til enhver tid har best mulig innsikt i anleggets drif tstilstand og at de raskt kan få identifisert årsakene til eventuelle driftsforstyrrelser. Betydnlngen av dette ble demonstrert både ved Three Hile Island-uhellet og Tsjernobylulykken. internasjonalt gjøres det derfor idag en betydelig innsats på området mann-maskln kommunikasjon, der bl.a. datamaskin-baserte overvåkingssysterner i okende grad vil bli tatt i bruk. Dette er forøvrig ett av de to forskningsområdene innenfor Norges (Institutt for energiteknikk) internas-

13 a Jonale Kald*n-pro*J*kt. Det andre oaridat gjelder utvikling av driftspalitellge og økonomisk optimal* brenselsalaaenter for lettvannareaktorar. Redusert* Investeringskostnader Utbygglngsprograaawe 1 Frankrike har klart demonstrert den økonomisk* betydnlng av standardiserte systealeaninger. Diasa har bldratt til effektivisering av seiv* lisenslerlngsprosessen og til kortar* byggetid, slik at investeringskostnaden* er blitt vesentlig redusert 1 forhold til f.eks. USA. Standardiseringen er samtidig også et vesentlig bidrag til øket slkkerhet og drifts tilkjent, Jiighet. Bedre brenselsutnyttelse Reaktorindustrien satser pi utvikling av avanserte lettvannsreaktorer (ALWR) som skal ha en betydelig bedre utnyttelse (hoyere utbrennlng) av brenselet, slik at brenselskostnadene redusere*. Dette kan oppnas ved hoyere anrikning kombinert med en tettere pakking av brenselet i reaktorkjernen. Ved Halden-prosjektet undersøkes brenselskonstruksjoner som kan tåle den hoyere spesifikke energiproduksjonen som disse avanserte reaktorene tar sikte på. Resirkulering av plutonium Frankrike, Japan, Vest-Tyskland og Storbritannia har alle gått inn for langsiktige reaktorstrategier som baserer seg på at bestrålt brensel blir opparbeidet for gjenvinning av ubrukt uran og produsert plutonium. Plutonium kan enten resirkuleres (blandet med uran) i LUR eller lagxes for senere bruk i FBR. Tidsperspektivet for introduksjon av FBR gjor at behovet for plutonium blir vesentlig mindre enn de mengder som vil bli produsert i LWD. Det er derfor et betydelig økonomisk motiv for å utnytte plutonium som spaltbart materiale i LWR. og dette vil antagelig etterhvert skje i betydelig grad - serlig i Frankrike og Japan. Teknologien for produksjon av plutoniumholdig brensel er vel etablert, og det cpparbeides nå tilstrekkelig driftserfaring for snarlig introdukij... av store mengder slikt brensel.

14 9 Den hurtig» breederreaktoran (Fast Br der Beactor - FM) Oet saregne og viktige vad PBR ar at den kan produsere aar apaltbart materiale (plutoniua) ann den salv forbrukar. Detta skjer vad at dat fertile aaterlalet U i 3 8 ved neytronbeatrallng oadannea Ul apaltbart plutoniua. For a få denne nukleare proaeaaen til i fungere, ai brenselet i FBR ved oppatartine lnneholde plutoniua. Utvikllngsvirksoaheten for breederreaktoran har fulgt den aaaaja hovadlinjen 1 de ferende kjemekraftland. oc har konsentrert aeg oa et reaktorsystea basert pi flytende natrium soa kjoleaiddel. Demonstrasjonsanlegg av størrelse noen hundre MW har vart i drift siste tliret i flere land. os sarlig har driftserfåringane f ra det franske Phenix-anlegget pi 250 HWe og det britiske PFR-anlegget (også pi 250 HWe) 1 Dounreay vart lovende. Siden de ble atartet opp i har reaktoren» levert elektrisitet til nettet aed en gjennomsnittlig hoy lastfaktor. I tilknytning til PFR og Phenix er produksjon og opparbeiding av brensel soa tiler de høye belastningene blitt tilfredsstillende demonstrert i pilotskala. Basert pi de gode erfaringene aed Phenix har Frankrike bygget Super-Phenix pi 1200 HWe, soa ble satt i drift i For dette første verket i kommersiell størrelse er investeringskostnadene 60-80} høyere enn for dagens kommersielle LWR. Super-Phenix har for øvrig vart ute av drift i lengre tid p.g.a. en natriumlekkasje i en lagertank for brensel. Det er fremdeles (september 1988) usikkert om når anlegget blir startet opp igjen. Det europeiske samarbeidet om FBR har sarlig tatt form de siste par årene. Gjennom avtaler på regjeringsplan mellom Belgia, Frankrike. Italia, Storbritannia og Vest-Tyskland er ramsene trukket opp for et langsiktig samarbeid mot en "europeisk breederreaktor". Dette samarbeidet omfatter både forskningssektoren, industrikonsortier og de største kraftselskapene. Det tas sikte på en koordinert utbygging av en serie reaktorer i de involverte land uten at det er lagt opp noen bestemt tempoplan for dette. De narmeste års driftserfaringer med Super-Phenix vil bli av vesentlig betydning for utviklingen av det europeiske samarbeidet.

15 10 Basert pa status os foreliegend» planar ar det rlaallg A anta at dat rundt Ar 2010 vil vara i drift at fatall FBR 1 koamralell starrela». Unst att allkt anient kan forventes A vera bygget 1 hvert av landena Frankrike, Japan, Storbritannia og Sovjetunionen. Fullt koaaarsielt gjennoabrudd for FBR vil «ntagellc farst koaaa noa sanera - tidllgst 1 perioden <l KJERNEHIAFTUTBYGGINO I SOVJETUNIONEN Ved årsskiftet 1987/88 var det totalt 56 kjernekraftverk 1 drift i Sovjetunionen «4 en saalet Installert effekt pa HWe. Av disse var 25 ( HWe) av FWR typen, 1 BUR (50 HWe), 27 LHGR ( HWe) og 3 FBR (696 HWe). 28 kjernekraftverk var under bygging ( HWe) og 32 planlagt. Andel kjernekraft av den totale elkraftproduksjonen var 11.2$. Av de 28 kjernekraftverkene son er under bygging er det 5 LWGR (Tsjemobyltypen), resten FHR. De 5 LWRQ inkluderer Tsjernobyl 5 og 6, Ignalina 3 og Smolensk 3 og 4. Fra IAEA's kjernekraftavdeling i Wien får vi inidlertid opplyst (september 1988) at Tsjernobyl 5 og 6 definitivt ikke vil bli bygget ferdig. Byggearbeidene på de 3 andre anlegget er stoppet, og det er sansynlig at kanskje bare Smolensk 3 og 4 blir bygget ferdig - med endel modifikasjoner sammenliknet med opprinnelige spesifikasjoner. Av de 32 planlagte reaktorene, er 3 av FBR typen, resten PWR av den "nye" standardtypen på 1000 HWe. Ang. nye planlagte reaktorer på Kola-halveya, bekrefter IAEA at det offisielt ikke foreligger noen opplysninger om dette. Andre uoffisielle opplysninger tyder på at flere reaktorer skal bygges - noe som for ovrig ikke synes urimelig på bakgrunn av det ambisiøse utbyggingsprogranraet Sovjetunionen har for kjernekraft. Tsjernobyl-ulykken har

16 11 aaledas ikka aadfert vasantllga endringar 1 landata kjernekraftpolltlkk. Det skal fortaatt aatsaa kraftig, alik at dan vidare vekst i elforbruket sålangt aullg kan dakkaa av kjernekraft. Oat laggea også opp til at varmebehovet i byoaråder skal dekkes fra kraftvarmeverk eller rent varaeproduaerenda reaktorar. Den videre utbygging vil bli doalnert av raaktorsyataaar av aaaaa type og størrelse soa de vestlige trykkvannsraaktorena. Også videre alkkerhetssysteaer og sikkerhetsfilosofier for disse anleggene er i hey grad kopiert etter vestlig aanster. Det blir laldlertld ikke bygget flere nye rtaktorer av Tsjernobyltypen (LWOR). Sovjet har et aeget aktivt prograa for hurtige breedere. og ligger teknologisk langt freaae. Hovedtrekkene ved de seneste prototypreaktorene på henholdsvis 600 (i drift) og 800 HWe (under bygging) er forøvrig de såmne som hos de franske og britiske systernene. 5 SO -UTSLIPP HALVERT I FRANKRIKE Den franske atomenergikommisjonen (CEA) har påpekt i en rapport at SO -utslippene til atmosfæren i Frankrike i perioden ble halvert, seiv om elkraftproduksjonen ekte med l tox i samme periode. Årsaken er at en rekke store kull- og oljefyrte kraftverk er blitt erstattet med kjernekraftverk. Frankrike dekker nå 70% av sin elkraftproduksjon med kjernekraft.

17 12 I taballan nadanfor ar utallpp av avfallaatoffar pr. år f ra at 1000 MUe(l GWa) kraftverk dravat aad kull. olja og uran aatt opp. 1 OUt inatallart gir an årlig alkraftprodukajon på 6.6 TOh. MULL OLJE URAN COj (1000 t/år) * S0 2 (t/år) NOx (t/år) Støv (t/år) Stråledose til befolkningen (Sievert/år) ) *) Fra hele brenselskretslepet.

18 13 6 REFERANSER 1. NEA activities ln OECD Nuclear Energy Agency (NEA), Paris Juli The Annual Report for International Atoalc Energy Agency (IAEA), Wien. juli Electricity. Nuclear Power and Fuel Cycle in OECD countries. Main data OECD Nuclear Energy Agency (NEA), Paris Juli k. Nuclear Power Reactors in the World. International Atomic Energy Agency (IAEA), Wien April Les Centrales Nucleaires dans le Monde. Situation au Ol.Ol.i988. Commissariat å Energie Atomique, Paris. 6. The radiological impact of the Chernobyl accident in OECD countries. OECD Nuclear Energy Agency (NEA) Paris, Januar Uranium. Resources, Production and Demand. OECD Nuclear Energy Agency (NEA) and the International Atomic Energy Agency (IAEA) Mars 1988.

19 TABELL 1 KJERNEKRAFTVERK I DRIFT PR LAND I drift Under bygging Antall An tall enheter MWe enheter KWe netto ARGENTINA BELGIA BRASIL BULGARIA FINLAND FRANKRIKE INDIA IRAN ITALIA JAPAN JUGOSLAVIA KANADA KINA KUBA MEXICO NEDERLAND PAKISTAN POLEN ROMANIA SPANIA SOVJETSAMVELDET , STORBRITANNIA SVEITS SVERIGE SOR-AFRIKA SØR-KOREA TAIWAN TSJEKKOSLOVAKIA UNGARN USA VEST-TYSKLAND * ØST-TYSKLAND VERDEN TOTALT Ref. "Nuclear Power Reactors in the World". IAErt, April 1988.

20 TABELL 2 ANDEL KJERNEKRAFT AV TOTAL EL-KRAFTPRODUKSJON I ENKELTE OECD LAND AND LI J FRANKRIKE BELGIA SVERIGE 50.2 >\5A SVEITS FINLAND V. TYSKLAND JAPAN SPANIA STORBRITANNIA USA KANADA NEDERLAND ITALIA CECD Totalt Ref. "Electricity, Nuclear Power and Fuel Cycle in OECD countries" OECD - NEA. July I SOVJETUNIONEN var andelen i I987 på 11.2* (ref. IAEA).

21 TABELL 3 INSTALLERT KJERNEKRAFIKAPASITET (REELL) OG I 1995 OG 2000 (PROGNOSER) CWe (netto) pr. 1. januar 1 angitt år EUROPA USA ASIA COMECON ANDRE LAND * Antatt levetid pr. kjemekraftenhet = 30 år, eller wr Ref. Commissariat a 1'Energie Atomique, Paris 1988

22 TABELL 4 KJERNEKRAFT - DRIFTSSTATISTIKK El-produksJon, TWh (brutto) Drift i antall reaktorftr Akkumulert <» Ref. Commissariat å 1'Energle Atomlque, Paris 1988.

23 TABELL 5 EL-KRAFT PRODUKSJON FRA KJERNEKRAFTVERK ProduksJ on, TWh (brutto) Antall år tllknyttet nettet LAND Akkumulert (reaktorar) ARGENTINA BELGIA BRASIL BULGARIA FINLAND FRANKRIKE 25* INDIA ITALIA JAPAN JUGOSLAVIA KANADA NEDERLAND PAKISTAN SPANIA SOVJETSAMVELDET I87.O STORBRITANNIA SVEITS SVERIGE SØR-AFRIKA SØR-KOREA TAIWAN TSJEKKOSLOVAKIA UNGARN USA VEST-TYSKLAND ØST-TYSKLAND

24 TABELL 6. AKKUMULERTE DRIFTSDATA FOR IKKE-PROTOTYPE REAKTORER TIL OG MED 1986 Reaktor data Innrapportert til IAEA Reaktcrtype Antall enheter totalt(1986) Antall enheter Akkum. til- Akkua. MWe(netto) gjengelighets- faktor (%) faktor kapasitets- {%) Antall 4r kobmrsiell drift PHWR «He PHWR >= 600 MWe AGR I 36.6 GCR MWe PUR MWe PWR >= 600 MWe BWR MWe BWR >= 600 MWe LWGR >= 600 MWe H Alle reaktorer Ref. IAEA, april I988. Forklaring til forkortelse av reaktortyper, se tabell J er det siste året IAEA har driftsdata for. Reaktorer som ble avstengt for og i lopet av I986 er ikke inkludert.

25 TABELL 7. KR.FTREAKTOR TYPER Antall reaktorer pr. 3J Internasjonal Norsk benevnelse I drift Under Avstengt Utsatt Avbestilt forkortelse bygging AGR Avansert gasskjolt, grafittmoderert reaktor (UK) BWR Kokvannsreaktor (lettvann) FBR Hurtig breederreaktor GCR HTGR HWGCR HWLWR LWGR PHWR Gasskjolt, grafittmoderert reaktor (Hagnox) Høytemperatur gasskjolt, grafittmoderert reaktor Tungtvannsmoderert, gasskjolt reaktor (Frankrike) Tungtvannsmoderert, kokende lettvannsreaktor (Japan) Lettvannskjølt, grafittmoderert reaktor (USSR - Tsjernobyl type) Tungtvanns kjølt og -moderert reaktor (Candu og andre) PHR Trykkvannsreaktor (lettvann) SGHWR Dampproduserende tungtvannsreaktor (UK) Totalt Ref. IAEA, april 1988 * Bare reaktorer som ble påbegynt bygget er listet under "Utsatt" og "Avbestilt"

26 1000 Tonnt U : 3 I I I t/i Figure 1 FORDELINGEN AV URANRESERVEB I WOCA-LAND A) Reasonably Assured Raaourcaa (Sikre reserver) I 1 US f 8010 US»130/kgU USSSO/kgU or Ml Tonnes U "I I Ol I S* = 1 E3QK3rei AU US SA CA BR NA FR IN SW SP DE AL GA OTHERS ^ II 1 B) Estimated Additional Resources-Category (Antatte tilleggsreserver) US % 80 to US$1307kgU US S 80/kg U or tess 300 'i i o LJS AU NI CA SA BR NA SW FR IN DE GA SP I ^ B - E L S J Z L _E53_ 1. OECD (NEA}/IAEA : Uranium Resources. Production and Demand. Pans, 1983, adjusted tor production and estimatet! production. 2. OECD (NEAJ/IAEA: Uranium Resources. Production and Demand. Pans adjusted for production and estimated production. 3. In situ resources.

27 Bgur» 2 Tann u URANPRODUKSJON - HISTORISK UTVIKLING (WOCA) C0 _ L_ L.

28 Lnsiiiult lor energiteknikk t H:> hie yrunnl*i M i I'MH under luvnvi -Institutt tur utom energi- I NM hie Instituttet etablert som en tu\he.u'ie bitwise Hmedseniret hj^er pa kieller Virksmnrielen i Halden or konsentrert. tiidel ftiiermjst<>rulcoh '!)H;i)den Kejeinr IVnietl I WK» hie Instituttets nm n endrvt til -Institutt lnr energiteknikk- Idug er IHH med vine M'l 5(10 uiisatte el u\ de storste tcknithiyiskc lursknmysinstiiuiier i Norye AKTIVITETSOMRÅDER PETROLEUMSTEKNOLOGI 0 KJERNEKRAFT 0 PROSESSTEKNOLOGI 0 ENERGISYSTEMER ENOK 0 ISOTOPTEKNOLOGI ø MATERIALTEKNOLOGI 0 CM 'SNFORSKSINGI FYSIKK Lnsmutc tor energy technology tlfei «as lounded in 1*18 under tiur runk.- ot -Institutt lor atomenergi- In NJJ the Insiuule wis esuihlishetl as an independent Inundation The mainccntcrislocaledat Kjeller Thcactisily in Halden is s.mccntratcd on the iraernaiional OECD Halden Reactor Project In 1 U 8U the name»-as changed to -Institute tor energy technology-. At present. IFE. with more than 500 employees, is one of the major technological research institutes in Ntiruav. MAIN ACTIVITIES PETROLEUM TECHNOLOGY NUCLEAR POWER PROCESS TECHNOLOGY ENERGY SYSTEMS AND - CONSERVATION ISOTOPE TECHNOLOGY MATERIALS TECHNOLOGY BASIC RESEARCH IN PHYSICS FAGLIGE SPESIALITETER SPECIAL ACTIVITIES NUKLEÆR BRENSE1STEKNOLOGI 0 NUCLEAR FUEL TECHNOLOGY 0 PROSESSKONTROLL 0 PROCESS CONTROL 0 INDUSTRIEL/. MATEMATIKK 0 INDUSTRIAL MATHEMATICS 0 RESERVOARMODEIXERING ø RESERVOIR MODELLING 0 PETROLEUMSGEOLOGI 0 PETROLEUM GEOLOGY 0 FLERFASE TRANSPORT 0 MULTI-PHASE FLOW 0 GASSTEKNOLOGI 0 GAS TECHNOLOGY 0 OUEKORROSJON 0 OIL CORROSION 0 AVANSERTE SVEISEMETODER 0 ADVANCED WELDING TECHNIQUES 0 RADIOFARMAKA 0 RADIOACTIVE PHARMACEUTICALS 0 BESTRALINGSTEKNIKK 0 IRRADIATION TECHNIQUES 0 STRÅUNGSTEKNISKE 0 RADIATION INSTRUMENTS INSTRUMENTER 0 PHYSICAL - CHEMICAL ANALYSES 0 FYSIKALSK-KJEMISKE ANALYSER 0 SOLID STATE PHYSICS 0 FASTSTOFF FYSIKK _ Institutt for c3t energiteknikk Postboks 40, 2007 Kjeller Tlf: (06) Telefax: Administrasjon: (06) Fagavdelingar: (06) Teleks: energ n Postboks Halden Tlf: (031) Telefax: Administrasjon: (031) Fagavdelinger: (031) Teleks: energ n CP! Institute for energy technology Box 40. N-2007 Kjeller. Norway Teleph Teletax: Administration: Departments: Telex: energ n Box 173. N-1751 Halden, Norway Teleph.: Telefax: Administration: Departments: Telex: energ n

NO9400090. Ife Institutt for energiteknikk. JFE / *fr / E--1H

NO9400090. Ife Institutt for energiteknikk. JFE / *fr / E--1H NO9400090 Sr Ife Institutt for energiteknikk JFE / *fr / E--1H ool. IFE/KR/E-94/003 KJERNEKRAFT - STATUS OG UTVIKLING 1994 AV ROLF O. LINGJÆRDE SEPTEMBER 1994 INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK, KJELLER Institutt

Detaljer

fe lie Institutt for energiteknikk J. pe/m/e-wjog NO9300086

fe lie Institutt for energiteknikk J. pe/m/e-wjog NO9300086 fe lie Institutt for energiteknikk J. pe/m/e-wjog NO9300086 IFE/KR/E-93/008 KJERNEKRAFT - STATUS OG UTVIKLING 1993 AV ROLF O. LINGJÆRDE OKTOBER 1993 INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK, KJELLER UTGIVER Postboks

Detaljer

A*9TM0*t. 53& Institutt for VfPenergitekriikk

A*9TM0*t. 53& Institutt for VfPenergitekriikk m A*9TM0*t 53& Institutt for VfPenergitekriikk Skissen på forsiden viser Instituttets anlegg på Kjeller. IFE/KR/E-84/012 KJERNEKRAFT - STATUS OG UTVIKLING 1SB3/84 AV ROLF 0. LINGJIROE NOVEMBER 1984 INSTITUTT

Detaljer

Institutt for energiteknikk

Institutt for energiteknikk Institutt for energiteknikk IFE Halden ~ 220 ansatte IFE Kjeller ~ 340 ansatte Nukleær sikkerhet og pålitelighet (NUSP) Menneske Teknologi Organisasjon (MTO) Energi- og Miljøteknologi (EM) (Vind,sol,hydrogen,...)

Detaljer

LAVANRIKNING AV URAN SETT I LYS AV KJERNEVÅPEN- PROBLEMATIKKEN

LAVANRIKNING AV URAN SETT I LYS AV KJERNEVÅPEN- PROBLEMATIKKEN AfØgOOOOttQ TEKNISK NOTAlff-3M LAVANRIKNING AV URAN SETT I LYS AV KJERNEVÅPEN- PROBLEMATIKKEN av GBirstid FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT NORWEGIAN DEFENCE RESEARCH ESTABLISHMENT Postboks 25-2007 Kjellar,

Detaljer

29-23 Institutt for energiteknikk Institute for Energy Technology

29-23 Institutt for energiteknikk Institute for Energy Technology NO9800038 '"f*?"'* t or energiteknikk Kjernekraft Status og utvikling 997 #../ 2923 Institutt for energiteknikk Institute for Energy Technology IFE/KR/E98/003 KJERNEKRAFT STATUS OG UTVIKLING 997 AV ROLF

Detaljer

Kjernekraft. Status og utvikling 1988/1989

Kjernekraft. Status og utvikling 1988/1989 Kjernekraft Status og utvikling 1988/1989 xn/m/s-89/003 KmvnxAPr - STATUS oo tnvmxim 1968/89 AV ROLP LINOJIRDE AUGUST 1989 INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK, KJELLER tmuvbt Institutt for energiteknikk DOUmST

Detaljer

K j e r n e k r a f t i v å r e n a b o l a n d

K j e r n e k r a f t i v å r e n a b o l a n d K j e r n e k r a f t i v å r e n a b o l a n d og litt om fremtidens reaktorer Sverre Hval Institutt for energiteknikk Kjeller Energi fra fisjon Energi kan ikke oppstå eller forsvinne, men den kan bli

Detaljer

Har Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen

Har Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen Har Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen ZEROs visjon: En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø Påstander om thorium i Norge «Norge har nok thorium til å tjene

Detaljer

Kjernekraftsikkerhet internasjonalt, sett i lys av ulykken av Fukushima Daiichi kjernekraftverk. Sikkerhetssjef Atle Valseth

Kjernekraftsikkerhet internasjonalt, sett i lys av ulykken av Fukushima Daiichi kjernekraftverk. Sikkerhetssjef Atle Valseth Kjernekraftsikkerhet internasjonalt, sett i lys av ulykken av Fukushima Daiichi kjernekraftverk Sikkerhetssjef Atle Valseth 12.10.2011 Innhold Kort om IFE Kjernekraft og sikkerhet Hva skjedde ved Fukushima

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo

Årsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Årsstatistikk 2006 Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 Telefaks: 23 08 87 20 E-post: dag.k.oyna@nbl.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2006 Norske

Detaljer

Sun & Wind Bio & Hydro Nuclear Fossile fuel

Sun & Wind Bio & Hydro Nuclear Fossile fuel Sun & Wind Bio & Hydro Nuclear Fossile fuel 15.01.2015 1 Svein Nøvik svein.novik@hrp.no Senior Research Scientist / Reactor and fuel physicist Criticality Officer Kjernekraft i dag og potensialet for kommende

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

HVORFOR HAR VI EN FORSKNINGS- REAKTOR PA KJELLER? Institutt for energiteknikk. Institutt for energiteknikk

HVORFOR HAR VI EN FORSKNINGS- REAKTOR PA KJELLER? Institutt for energiteknikk. Institutt for energiteknikk Rostra Reklamebyrå RRA 26 Foto: Kjell Brustaad Oktober 1998 HVORFOR HAR VI EN FORSKNINGS- REAKTOR PA KJELLER? Institutt for energiteknikk KJELLER: Postboks 40, 2007 Kjeller Telefon 63 80 60 00 Telefax

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen.

Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen. Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 E-post: DKO@nhomd.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2014 Norske Sjokoladefabrikkers forenings

Detaljer

Kjernekraft Engel eller demon?

Kjernekraft Engel eller demon? Kjernekraft Engel eller demon? Bjørn H. Samset, CICERO Senter for klimaforskning b.h.samset@cicero.uio.no Plan: Kjernekraft sett med fysikerøyne Kommer ikke til å svare på om kjernekraft er en engel

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

GIF IV. Generasjon IV Reaktorer Internasjonalt Forum Med tillegg om den dobbeltsylindriske Saltsmeltereaktoren. Publisert av 232 THORWARDS AS

GIF IV. Generasjon IV Reaktorer Internasjonalt Forum Med tillegg om den dobbeltsylindriske Saltsmeltereaktoren. Publisert av 232 THORWARDS AS GIF IV Generasjon IV Reaktorer Internasjonalt Forum Med tillegg om den dobbeltsylindriske Saltsmeltereaktoren Publisert av 232 THORWARDS AS 1 Innhold Hva er Generation IV? Om dagens kjernekraft og reaktorer

Detaljer

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet

Utenriksdepartementet. Kunnskaps diplomati. En verden i endring. Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon. Utenriksdepartementet Kunnskaps diplomati En verden i endring Signe A. Engli, Næringspolitisk seksjon Norsk økonomi Halvert oljepris Etterspørselen fra oljenæringen vil avta Mange bedrifter står overfor krevende omstillinger

Detaljer

Institutt for energiteknikk 29-23 Institute for Energy Technology

Institutt for energiteknikk 29-23 Institute for Energy Technology NO9800031 Kjernekraft Status og utvikling 1996 Institutt for energiteknikk 2923 Institute for Energy Technology IFE/KR/E96/005 KJERNEKRAFT STATUS OG UTVIKLING 1996 AV ROLF O. LINGJÆRDE og PER IVAR WETHE

Detaljer

Norges Skatteavtaler

Norges Skatteavtaler Unni Bjelland Norges Skatteavtaler ajour 10. august 1993 \ Ernst '& Young / 1993 Innhold Side Forord 5 Veiledning om bokens oppbygging 7 Kapittel 1 Internasjonal dobbeltbeskatning av inntekt 13 1.1 Skatteplikt

Detaljer

Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene

Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Bjørn H. Samset - Forsker, CICERO b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no Vekk med skylappene Vi er energijunkies. Vi MÅ utvinne energi fra naturen for

Detaljer

Brenselskjede-analyse

Brenselskjede-analyse Debattene om atomkraft og thorium. Campus -Foredrag. Sogndal 17.12.2007 Karl Georg Høyer Professor Teknologi og Miljø Høgskolen i Oslo/Vestlandsforsking Den historiske atomkraftdebatten Den nye atomkraftdebatten

Detaljer

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

Sikkerhetsprinsippene/konseptene i kjernekraftsammenheng

Sikkerhetsprinsippene/konseptene i kjernekraftsammenheng Sikkerhetsprinsippene/konseptene i kjernekraftsammenheng Atle Valseth Mini-konferanse Sikkerhetsaspekter knyttet til kjernekraftanlegg Tekna Oslo 21. januar 2009 IAEAs sikkerhetsprinsipper 1. Sikkerhetsansvaret

Detaljer

Oppfølging av kontrolltiltak i IFEs samarbeid med CTMSP, Brasil og andre relevante organisasjoner

Oppfølging av kontrolltiltak i IFEs samarbeid med CTMSP, Brasil og andre relevante organisasjoner Halden 02.07 2013 Redegjørelse til Nærings og handelsdepartementet Oppfølging av kontrolltiltak i IFEs samarbeid med CTMSP, Brasil og andre relevante organisasjoner 1. Bakgrunn Det vises til Nærings og

Detaljer

2015" MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT'

2015 MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2015" ' "AKTUELLE"TRENDER"I"INTERNASJONAL"VÅPENHANDEL""" ' ' AV'ALEXANDER'HARANG' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'AUGUST'2015' ' ' ' Innholdsfortegnelse Innledning 3

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Managing Director Harald Espedal

Managing Director Harald Espedal Managing Director Harald Espedal Verdensindeksen 2010-2012 2 Vi lever alltid i usikre tider; usikkerhetsmomentene i 2012 Eurosonens evne til overlevelse og vekst Rente tiårig stat Prosent Amerikas (u)sikre

Detaljer

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. 1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan

Detaljer

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger

Detaljer

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen

3. Infrastruktur. Kjell Lorentzen Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2006 Infrastruktur Kjell Lorentzen 3. Infrastruktur Dette kapittelet presenterer status og utvikling de siste årene i antall abonnementer av ulike typer kommunikasjonsteknologi,

Detaljer

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 29. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 682 000 tonn -4

Detaljer

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter Rapport om sforespørsler fra offentlige myndigheter. juli. desember Apple tar ansvaret for å beskytte svært alvorlig, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012

Omverdenen til norsk landbruk og matindustri. Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Omverdenen til norsk landbruk og matindustri Seminar hos Statens landbruksforvaltning 16. februar 2012 Program Introduksjon ved Sigurd-Lars Aspesletten Presentasjon av rapport: Omverdenen til norsk landbruk

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Kjernekraft i klimaendringens tid. Sverre Hval Forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE)

Kjernekraft i klimaendringens tid. Sverre Hval Forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE) Kjernekraft i klimaendringens tid Sverre Hval Forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE) Litt om energimengder Reality check Norges olje- og gassproduksjon: Olje: 2 millioner fat pr. dag = 270

Detaljer

Kjernekraft og klima får kjernekraften en renessanse?

Kjernekraft og klima får kjernekraften en renessanse? NTVA Trondheim KBe Kjernekraft og klima får kjernekraften en renessanse? Kjell Bendiksen, Institutt for energiteknikk Olkiluoto NTVA Trondheim KBe Institutt for energiteknikk (IFE) Bredt energiteknologisk

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen NGU 4.februar 2009 Verdens energiforbruk Gass 20,9% Kjernekraft

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til

Detaljer

Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene

Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene. januar. juni Det er svært viktig for Apple å beskytte dine data, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter

Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter Bakgrunn Både årsaksforhold, ulykkesforløp og alle viktige tekniske omstendigheter ved reaktorulykken er i dag beskrevet og analysert i den teknisk/vitenskapelige litteraturen,

Detaljer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Fagdag i fornybar energi på UMB 2011-10-20 Studentsamfunnet, Campus Ås Petter Hieronymus Heyerdahl, UMB Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Verdens energiforbruk

Detaljer

Kjernekraft, energiforsyning og klima i et teknologisk perspektiv

Kjernekraft, energiforsyning og klima i et teknologisk perspektiv Kjernekraft, energiforsyning og klima i et teknologisk perspektiv Kjell Bendiksen, Institutt for energiteknikk Kjernekraftens rolle i global energiforsyning Hovedproblemer Drivkrefter Ny teknologi Mot

Detaljer

Treffer Langtidsplanen?

Treffer Langtidsplanen? Espen Solberg Forskningsleder NIFU 15-10-2014 Treffer Langtidsplanen? Ambisjoner og prioriteringer i Regjeringens langtidsplan i lys av Indikatorrapporten Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 15. oktober

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Energiutfordringen & kjernekraft & thorium. Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen

Energiutfordringen & kjernekraft & thorium. Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen Energiutfordringen & kjernekraft & thorium Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen Menneskene er eneste kjente avanserte sivilisasjon i universet! Vi kan bo på Jorden

Detaljer

Kjernekraft - ingen løsning på klimautfordringen

Kjernekraft - ingen løsning på klimautfordringen Kjernekraft - ingen løsning på klimautfordringen Underskriverne av dette dokumentet er enige om at kjernekraft ikke kan løse klimaproblemene i Norge og vil arbeide for å stanse innføring av kjernekraft

Detaljer

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet Statnetts Elsertifikatkonferanse, Gardermoen, 15/1-2014 Torjus Folsland Bolkesjø INNHOLD DEL I: En modellstudie av elsertifikatsystemet DEL II: Elsertifikatsystemet

Detaljer

TIMSS 2003 med få ord

TIMSS 2003 med få ord Trends in International Mathematics and Science Study TIMSS 2003 med få ord En kortversjon av den nasjonale rapporten: Hva i all verden har skjedd i realfagene? Distribueres gjennom http://www.akademika.no

Detaljer

Bærekraftig kjernekraft Energi og etikk

Bærekraftig kjernekraft Energi og etikk Bærekraftig kjernekraft Energi og etikk Professor Jon Samseth Høgskolen i Akershus, Kjeller E-post: Jon.Samseth@hiak.no Bakgrunn Gasskraft vil aldri meir bli lønnsamt Enøk på produksjonsledd vil gjere

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

2052 En global prognose for neste førti år

2052 En global prognose for neste førti år // En global prognose for neste førti år Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers Oslo Vest Rotary Klubb Schafteløkken, 7. april scenarier for det. århundre HANDELSHØYSKOLEN

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

Fornybar energi - kommer den fort nok? Sverre Gotaas, Statkraft

Fornybar energi - kommer den fort nok? Sverre Gotaas, Statkraft Fornybar energi - kommer den fort nok? Sverre Gotaas, Statkraft No. 1 90% 264 35% 3200 EMPLOYEES.. WITHIN RENEWABLES IN EUROPE RENEWABLE ENERGY POWER AND DISTRICT HEATING PLANTS OF NORWAY S POWER GENERATION...IN

Detaljer

MULIGHETER FOR GRØNN VERDISKAPING KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN VINTERKONFERANSEN, 7. APRIL 2011, WIEN

MULIGHETER FOR GRØNN VERDISKAPING KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN VINTERKONFERANSEN, 7. APRIL 2011, WIEN MULIGHETER FOR GRØNN VERDISKAPING KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN VINTERKONFERANSEN, 7. APRIL 2011, WIEN 2 Statkraft presentation STATKRAFTS ANLEGG I DRIFT STATKRAFT Land Vannkraft Gasskraft Vindkraft

Detaljer

Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no

Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no I dag (Ensemble Mean IPCC 4AR, Scenario A2) I dag 3 mill år 1 Utslippsreduksjon 2 Tilpasning 3 Ansvar, rettferdighet,

Detaljer

Energi, økonomi og samfunn

Energi, økonomi og samfunn Energi, økonomi og samfunn Inspirasjonssamling for realfag Hjelmeland, 26. september 2013 Klaus Mohn, professor i petroleumsøkonomi (klaus.mohn@uis.no, UiS homepage, Twitter: @Mohnitor) En spennende virksomhet

Detaljer

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene Innhold 1 LEKSJON 8 - KJERNEENERGI PÅ JORDA, I SOLA OG I STJERNENE... 1 1.1 KJERNEENERGI PÅ JORDA... 2 1.2 SOLENS UTVIKLING DE NESTE 8 MILLIARDER ÅR... 4 1.3 ENERGIPRODUKSJONEN I GAMLE SUPERKJEMPER...

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Forskningsmeldingen: Klima for forskning Forskningsmeldingen: Klima for forskning Dekanmøtet i medisin 26. mai 2009 Seniorrådgiver Finn-Hugo Markussen Kunnskapsdepartementet Disposisjon Hovedinnretting og mål i meldingen Utviklingen i norsk forskning

Detaljer

Teknologiutvikling - Norske muligheter og fortrinn

Teknologiutvikling - Norske muligheter og fortrinn Teknologiutvikling - Norske muligheter og fortrinn Den globale energi-klima utviklingen Bjørg Andresen Forskningsdirektør, Energi- og Miljøteknologi Institutt for energiteknikk P.O.Boks 40 NO-2027 Kjeller

Detaljer

Energipolitikkens dilemma

Energipolitikkens dilemma Energipolitikkens dilemma Tsjernobyl Kyoto Teheran Det internasjonale stråleregimet IAEA UNSCEAR WHO ICRP EURATOM IAEA (Det internasjonale atomenergibyrået) FN-organ etablert i 1957 Målet er å akselerere

Detaljer

Reaktorer ved Fukushima-Daiichi

Reaktorer ved Fukushima-Daiichi F U K U S H I M A Reaktorer ved Fukushima-Daiichi Nr Tonn brensel Effekt Startår Leverandør (MWe) 1 69 460 1971 General Electric 2 94 784 1974 General Electric 3 94 784 1976 Toshiba 4 94 784 1978 Hitachi

Detaljer

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Adm. direktør Sverre Aam SINTEF Energiforskning Kostnader for ny kraft - grunnlast Sammenstilling med spotpriser

Detaljer

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren

Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren 5 4 prosent 3 2 1 197 1975 198 1985 199 1995 2* Andel av BNP Andel av investeringer Andel av eksport Andel av statens inntekter *anslag Fakta 21 figur

Detaljer

Utvikling av priser og teknologi

Utvikling av priser og teknologi Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2

Detaljer

StrålevernRapport 2008:10. Miljøkonsekvenser og regulering av potensiell thoriumrelatert industri i Norge

StrålevernRapport 2008:10. Miljøkonsekvenser og regulering av potensiell thoriumrelatert industri i Norge StrålevernRapport 2008:10 Miljøkonsekvenser og regulering av potensiell thoriumrelatert industri i Norge Referanse: Standring WJF, Hassfjell C, Seyersted M Rapportens tittel. Miljøkonsekvenser og regulering

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 560 personer i februar 2014. Blant de som ble uttransportert i februar 2014 var 209 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Hydro 3. mai 211 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til 23 er avgjørende for

Detaljer

Q3 2011. Manpowers. Arbeidsmarkedsbarometer. Norge. A Manpower Research Report

Q3 2011. Manpowers. Arbeidsmarkedsbarometer. Norge. A Manpower Research Report Manpowers Q3 2011 Norge A Manpower Research Report Manpowers Norge 3. kvartal 11 Innhold for Norge 2 Regionale variasjoner 3 Bransjevariasjoner 5 Globalt arbeidsmarkedsbarometer 8 Internasjonale variasjoner

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk desember 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Totalt i 2014 ble 7259

Detaljer

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo

Britisk klimapolitikk. Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo Britisk klimapolitikk Siri Eritsland, Energy and Climate Change advisor, British Embassy Oslo Hvilke utfordringer står Storbritannia ovenfor? Energisikkerhet Utslippsreduksjon Holde prisene lave Massive

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon. Månedsstatistikk mars 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

STATKRAFTS GRØNNE SATSING: BRA FOR NORGE, BRA FOR MILJØET ENERGIRIKEKONFERANSEN 10 AUGUST 2010 KONSERNDIREKTØR STEINAR BYSVEEN

STATKRAFTS GRØNNE SATSING: BRA FOR NORGE, BRA FOR MILJØET ENERGIRIKEKONFERANSEN 10 AUGUST 2010 KONSERNDIREKTØR STEINAR BYSVEEN STATKRAFTS GRØNNE SATSING: BRA FOR NORGE, BRA FOR MILJØET ENERGIRIKEKONFERANSEN 10 AUGUST 2010 KONSERNDIREKTØR STEINAR BYSVEEN FRA 100 ÅR MED VANNKRAFT TYSSEDAL ET KRAFTMARKED I MINIATYR TIL VEKST UTE

Detaljer

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Fra fossilt til fornybart BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Stiftelsen skal bidra til tiltak offentlige som private

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Januar. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Januar 25. februar Status per utgangen av Januar Nøkkelparametere Januar Endring fra Laks Biomasse 674 000 tonn

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2

Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2 Østfoldkonferansen Agenda Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS Bedriftspresentasjon Sammen bedre på klima Hva kan moderne miljøvennlige vedovner

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Hva skjer med opprydning av radioaktivt avfall på Kola og samarbeid med Russland om atomsikkerhet? Dr. Ole Reistad Sikkerhetssjef

Hva skjer med opprydning av radioaktivt avfall på Kola og samarbeid med Russland om atomsikkerhet? Dr. Ole Reistad Sikkerhetssjef Hva skjer med opprydning av radioaktivt avfall på Kola og samarbeid med Russland om atomsikkerhet? Dr. Ole Reistad Sikkerhetssjef Dr. Ole Reistad Sikkerhetssjef Plutoniums fabrikk/ reprosesseringsanlegg

Detaljer

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

TEMA-dag Hydrogen. Hydrogens rolle i framtidens energisystem for utslippsfri transport STFK, Statens Hus Trondheim 9. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" TEMA-dag "Hydrogen for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.februar 2016 Steffen Møller-Holst Markedsdirektør Norsk hydrogenforum Styreleder

Detaljer

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Kapittel 1 Internasjonal økonomi Kapittel Internasjonal økonomi Hovedstyret januar. Aksjekurser og lange renter i, priser på råvarer til industrien, gullpris og oljepris Indeks, uke i =. Ukestall Oljepris (Brent Blend) Gullpriser 9 Lange

Detaljer

Q1 2011. Manpowers. Arbeidsmarkedsbarometer. Norge. A Manpower Research Report

Q1 2011. Manpowers. Arbeidsmarkedsbarometer. Norge. A Manpower Research Report Manpowers Q1 2011 Norge A Manpower Research Report Manpowers Norge 1. kvartal 11 Innhold for Norge 2 Regionale variasjoner 3 Bransjevariasjoner 5 Globalt arbeidsmarkedsbarometer 8 Internasjonale variasjoner

Detaljer

Offshore Strategikonferansen 2008

Offshore Strategikonferansen 2008 Teknologi skapes gjennom utfordringer Empfohlen wird auf dem Titel der Einsatz eines vollflächigen Hintergrundbildes (Format: 25,4 x 19,05 cm): Bild auf Master platzieren (JPG, RGB, 144dpi) Bild in den

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk september 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 734 personer i september 2015. Av disse var 220 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det

Detaljer