Bærekraftig kjernekraft Energi og etikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bærekraftig kjernekraft Energi og etikk"

Transkript

1 Bærekraftig kjernekraft Energi og etikk Professor Jon Samseth Høgskolen i Akershus, Kjeller E-post: Jon.Samseth@hiak.no

2 Bakgrunn Gasskraft vil aldri meir bli lønnsamt Enøk på produksjonsledd vil gjere at ein må revurdere bioenergi, fjernvarme og hydrogen Elektrisitetsbruken vil auke ved at det ser ut til at det er ønskeleg at transportsektoren går frå fossilt brensel til elektrisitet (plugin-hybrid-bilen og tog) CO 2 -avgift og kvoter vil favorisere kjernekraft

3 Romerikes blad Leder om kjernekraft i Norge i 2053 Samseths utspill har interessante perspektiver og er befriende fritt for politisk korrekthet. Det er langt fram til 2053, men sannsynligheten for storstilt produksjon av kjernekraft i Norge er meget liten. Jon Samseths utspill er befriende fritt for politisk korrekthet.

4 Status for kjernekraft i dag

5

6 Kva skjer rundt oss? Finland bygger sin 5. reaktor og planlegg den 6. Storbritannia vil fornye sine reaktorar Sverige vil ikkje avvikle kjernekrafta, men oppgradere dagens reaktorar Litauen vil erstatte sin reaktor med ein ny Fortum har uttalt at dei på sikt vil bygge nye reaktorar i Sverige

7 2007 IAEA WNA 435 reaktorar i drift (367 GW) i 30 land 30 under bygging (24 GW) 64 under planlegging (68 GW) 158 foreslått (124 GW) Stor satsing i Russland, Japan, India og Kina 28 nye land har uttrykt interesse for kjernekraft

8 Ein opinion i endring I løpet få år oppfatter folk at kjernekraftverka som trygge, sjølv om dagens teknologi ikkje er idiotsikker Lagringsproblemet er teknisk løst, men ikkje mentalt (Finland) Dagens politikarar vil ikkje avvise kjernekraft i all framtid

9 Omtrent det same resultatet i mars 2007

10 Reaktorteknologi

11 Problem Dagens lettvassreaktorar er ikkje idiotsikre Vi nytter stort sett bare 1 % av energien i det uranet vi tar ut, resten blir avfall eller utarma uran til våpenbruk I løpet av nokre generasjonar vil det oppstå eit lagerproblem Dagens kjernekraft ikkje bærekraftig.

12 Uran

13 Løysinga er hurtige nøytron kan spalte uran-238 kan spalte plutonium-239 kan spalte langliva avfall Men for å omforme torium til uran-233 trengst bare termiske nøytron (dagens reaktorteknologi)

14 4 grunnar til kjernekraft Økonomisk stabil (variasjon i brenselpris betyr lite for kostnad på strøm) Energisikker (kan ha fleire års forbruk av brensel på lager) Miljø (ingen utslipp) Driftsikker

15 Kostnader Brensel 3-4 øre/kwh uran Lagring av avfall og fjerning av reaktor ca. 1 øre/kwh (Sverige) Kostnadene ved torium vil omtrent det same

16 Finland 2003

17 Kjernekraft basert på torium

18 Torium Oppkalla etter guden Tor Vart påvist i 1829 etter funn på Lauvøya ved Brevik Metall med smeltepunkt 1750 C ThO 2 smeltepunkt 3300 C Isotopen torium-232 halveringstid 14 milliardar år

19 Torium Norge har store reserver, men det har aldri blitt skikkeleg kartlagt (ca. 15 %) Fen-feltet på Ulefoss Energimessig er dette meir viktig enn all vår olje og gass Men verdier ligg ikkje i prisen på metallet, men høvet til å gi oss billeg kraft

20 Land med minst 5 % torium (grønt) og uran (raudt) M.S. Kazimi, American Scientist 91, 408 (2003)

21 Korleis utnytte torium Torium kan ikkje nyttast direkte, det må først gjerast om til Uran India utviklar tradisjonell reaktorteknologi 2. Dagens reaktorar med ombygd kjerne 3. Torium-reaktorar er ein del av Gen IV 4. Akseleratordrevne reaktorar (ADS)

22 Torium har blitt nytta i reaktorar sidan 50- talet, men aldri utnytta kommersielt Pga av betre termiske eigenskapar (høgare smeltepunkt og betre varmeleiingsevne) så er torium meir robust enn uran som brensel

23 PWR M.S. Kazimi, American Scientist 91, 408 (2003)

24 M.S. Kazimi, American Scientist 91, 408 (2003)

25 Avfall To typar: Fisjonsprodukt (cesium, strontium) borte etter 700 år Langliva tungmetall (plutonium, americum) borte etter fleire år Torium gir mindre av det langliva avfallet

26 Am, Cm, Pu Courtecy: Dieter Röhrich Breeding chains Np 233 U 238 U

27

28 The closed fuel cycle

29 Lagring og gjenvinning Lagring er teknisk løst (Finland og Sverige) Men dagens avfall er framtidas brensel Må vere tilgjengeleg for bruk i framtidige reaktorar Vi vil få ny teknologi for gjenvinning Sellafield er gjenvinningsindustriens Tsjernobyl

30 Fission Products must be stored for 700 years

31 Framtidig krav til gjenvinning Inga separering av ulike grunnstoff (spesielt ikkje plutonium) Veldig lågt innhald av langliva isotopar i det endelege avfallet Brenning av alle tunge grunnstoff i reaktoren

32 3. Generasjons reaktor Kommersiell Avhengig av type

33 3. Generasjon reaktor Vidareutvikling av dagens teknologi med Forenkla design Passive system Redusert kostnad og byggetid

34 Ut å kjøpe reaktor?

35 Den femte finske reaktoren

36 EPR

37 Pebble Bed Modular Reactor 165 MWe ESKOM Sør-Afrika Heliumkjølt høgtemperatur reaktor I lisensieringsprosess Byggestart 2007 Ferdig 2011 Kommersiell 2015? 24 planlagte reaktorar i Sør-Afrika Tysk reaktor kjørt på torium

38

39 Gasskjølt reaktor (PBMR) M.S. Kazimi, American Scientist 91, 408 (2003)

40

41 Loss of cooling test

42 Reaktor med toriumbrensel Skifte av brensel kvart 10. år (uran 3. år) Må ha litt plutonium eller uran i brenslet Litt meir komplisert drift Reaktor meir robust mot nedsmelting

43 Norsk kjernekraft - Scatec Kjøpe 3. generasjonsreaktor Kommersialisere toriumbrenselsyklus Første verk operativt om år i Norge Indisk torium i første omgang AP1000 totalt 2000 MWe 21 øre/kwh

44 4. Generasjons reaktorar Prototypar under utvikling Kommersielt 2025?

45 Mål for 4. generasjon Bærekraftig Full utnytting av brensel Minimalisering av avfall (fisjonsprodukt) Hindre spreiing av kjernefysisk materiale Anna bruk enn elektrisitetsproduksjon Industriell prosessvarme Hydrogenproduksjon Vassrensing Billegare og tryggare enn 3. generasjon

46 Overgang til 4. generasjon Bruk av hurtige nøytron Høg kjøletemperatur (opptil 1000 C) Vatn blir erstatta med gass (He, CO 2 ) eller flytande metall Kommersielt tilgjengeleg om år Kan brenne torium Fleire reaktortypar i same kraftverk

47

48 Source: M. Kazami, MIT

49 Termokjemisk splitting av H 2 O

50

51 ADS Prototyp 2020? Kommersiell 2045?

52 Accelerator-Driven System ADS Rubbia reaktor Nøytrona er produsert eksternt ved kollisjon av proton frå ein akselerator med eit tungt metall Underkritisk reaktor Destruksjon av tunge isotopar Omformar torium til uran-233

53 Norsk prototyp ADS - Lillestøl Internasjonalt prosjekt Bygd i Norge 3 stegs prosess med 50 MW operativ prototyp om ca år Kommersielt om ca år Kommersielt verk typisk 10 gonger større enn prototyp

54 Ikkje-spreiing Uran-bomber: Uran-235 Plutonium-bomber: Plutonium-239 Torium-bomber: Uran-233 er betre atombombemateriale enn uran-235, men stråling frå uran-232 er problematisk Hadde bomber frå torium vore enkelt å lage ville det blitt den vanlege bomba

55 Reaktorulykker Kjernekraft har minst dødsulykker pr TWh Nedsmelting (Three mile island) Brann med kjemisk eksplosjon (Tsjernobyl) Det kan aldri bli ein kjernefysisk eksplosjon i ein reaktor

56 Scandpower

57 Scandpower

58 Etiske problemstillingar

59 Tradisjonelle Har vi rett til å etterlate oss avfall i fleire hundretusen år? Ikkje-spreiing Er ulykkesrisikoen god nok? Er skadeomfanget ved ulykker redusert tilstekkeleg?

60 Nye Er IAEAs kontrollregime godt nok? Skal alle land få lov til å bearbeide kjernefysisk materiale? Skal ein kreve eit viss utviklingsnivå på land som får ha kjernekraft? Skal ein sette eit absoluttkrav til utbrenning av brensel slik at lagringtid blir nokre hundre år?

61 Samanlikning med alternativa Er det riktig av halde fram bruken av fossile og fornybare brensel der utslippsvolumet er så stort at ein aldri kan handtere det? Er det riktig å la vere å ta i bruk den energikilda som krev minst liv? Er det riktig å presse fram energiineffektive løysingar som bioenergi, fjernvarme og hydrogen?

62 Kjernekraft i utviklingsland Er det riktig å presse fram dei dyraste fornybare alternativa? Skal vi hindre kjernekraft til utviklingsland? Skal vi samarbeide Sør-Afrika om bruk av toriumbrensel i Pebble Bed reaktoren?

63 Norge og CO 2 Er det riktig å overlate ufattelege lagre av CO 2 til framtidige generasjonar? Er det riktig å bruke mellom % av energiinnhaldet i gassen til lagring av CO 2? Bør vi ikkje heller elektrifisere sokkelen med kjernekraft?

Referat fra møte i ledergruppen. Fra administrasjonen: Fakultetsdirektør Geir Walsø (GW) Konsulent Wenche Kanestrøm (referent)

Referat fra møte i ledergruppen. Fra administrasjonen: Fakultetsdirektør Geir Walsø (GW) Konsulent Wenche Kanestrøm (referent) 1 av 3 Fakultet for naturvitenskap og teknologi Dato 27.09.2007 Referanse Referat fra møte i ledergruppen Til stede: Dekanus Bjørn Hafskjold (BH) Prodekanus forskning Åse Krøkje (ÅK) Prodekanus utdanning

Detaljer

Energiutfordringen & kjernekraft & thorium. Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen

Energiutfordringen & kjernekraft & thorium. Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen Energiutfordringen & kjernekraft & thorium Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen Menneskene er eneste kjente avanserte sivilisasjon i universet! Vi kan bo på Jorden

Detaljer

Ei framtid utan kjernekraft?

Ei framtid utan kjernekraft? Ei framtid utan kjernekraft? Professor Jon Samseth HiOA, NTNU, SINTEF Bergen energi, 13. juni 2012 Jon.Samseth@sintef.no Kan verdens økende energibehov dekkes uten kjernekraften? Er det mulig å løse behovet

Detaljer

Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene

Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Bjørn H. Samset - Forsker, CICERO b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no Vekk med skylappene Vi er energijunkies. Vi MÅ utvinne energi fra naturen for

Detaljer

K j e r n e k r a f t i v å r e n a b o l a n d

K j e r n e k r a f t i v å r e n a b o l a n d K j e r n e k r a f t i v å r e n a b o l a n d og litt om fremtidens reaktorer Sverre Hval Institutt for energiteknikk Kjeller Energi fra fisjon Energi kan ikke oppstå eller forsvinne, men den kan bli

Detaljer

Har Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen

Har Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen Har Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen ZEROs visjon: En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø Påstander om thorium i Norge «Norge har nok thorium til å tjene

Detaljer

Forskningsdagene 2007 ved HiT : Kjernekraft basert på Thorium

Forskningsdagene 2007 ved HiT : Kjernekraft basert på Thorium Forskningsdagene 2007 ved HiT - 26.9.2007: Kjernekraft basert på Thorium Siv.ing. Knut K.F. Eitrheim Strålevern, OECD Halden Reactor Project, Institutt for Energiteknikk (IFE) Vi skal se på Prinsippet:

Detaljer

GIF IV. Generasjon IV Reaktorer Internasjonalt Forum Med tillegg om den dobbeltsylindriske Saltsmeltereaktoren. Publisert av 232 THORWARDS AS

GIF IV. Generasjon IV Reaktorer Internasjonalt Forum Med tillegg om den dobbeltsylindriske Saltsmeltereaktoren. Publisert av 232 THORWARDS AS GIF IV Generasjon IV Reaktorer Internasjonalt Forum Med tillegg om den dobbeltsylindriske Saltsmeltereaktoren Publisert av 232 THORWARDS AS 1 Innhold Hva er Generation IV? Om dagens kjernekraft og reaktorer

Detaljer

Institutt for energiteknikk

Institutt for energiteknikk Institutt for energiteknikk IFE Halden ~ 220 ansatte IFE Kjeller ~ 340 ansatte Nukleær sikkerhet og pålitelighet (NUSP) Menneske Teknologi Organisasjon (MTO) Energi- og Miljøteknologi (EM) (Vind,sol,hydrogen,...)

Detaljer

Kjernekraft Engel eller demon?

Kjernekraft Engel eller demon? Kjernekraft Engel eller demon? Bjørn H. Samset, CICERO Senter for klimaforskning b.h.samset@cicero.uio.no Plan: Kjernekraft sett med fysikerøyne Kommer ikke til å svare på om kjernekraft er en engel

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer

Kjernekraft i klimaendringens tid. Sverre Hval Forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE)

Kjernekraft i klimaendringens tid. Sverre Hval Forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE) Kjernekraft i klimaendringens tid Sverre Hval Forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE) Litt om energimengder Reality check Norges olje- og gassproduksjon: Olje: 2 millioner fat pr. dag = 270

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Kjernekraft - ingen løsning på klimautfordringen

Kjernekraft - ingen løsning på klimautfordringen Kjernekraft - ingen løsning på klimautfordringen Underskriverne av dette dokumentet er enige om at kjernekraft ikke kan løse klimaproblemene i Norge og vil arbeide for å stanse innføring av kjernekraft

Detaljer

Atomberedskapen i Noreg har utgangspunkt i erfaringane frå Tsjernobyl-ulukka i 1986, som er sett på som den verste atomhendinga som har skjedd

Atomberedskapen i Noreg har utgangspunkt i erfaringane frå Tsjernobyl-ulukka i 1986, som er sett på som den verste atomhendinga som har skjedd ATOMBEREDSKAP 26. mai 2016 Atomberedskap er den beredskap vi har mot alle hendingar der eit alvorleg utslepp av radioaktivitet førekome Den norske atomberedskapen er oppretta for raskt å kunne etablere

Detaljer

Thorium 4 Dummies. En presentasjon av 232 THORWARDS

Thorium 4 Dummies. En presentasjon av 232 THORWARDS Thorium 4 Dummies En presentasjon av 232 THORWARDS 1 Verdien av norsk thorium Thorium (Th232 eller 232 Th) er et grunnstoff som kan brukes i en kjernereaktor til å produsere strøm og varme. Norge har et

Detaljer

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene Innhold 1 LEKSJON 8 - KJERNEENERGI PÅ JORDA, I SOLA OG I STJERNENE... 1 1.1 KJERNEENERGI PÅ JORDA... 2 1.2 SOLENS UTVIKLING DE NESTE 8 MILLIARDER ÅR... 4 1.3 ENERGIPRODUKSJONEN I GAMLE SUPERKJEMPER...

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Olav Akselsen. Leiar av utvalet

Olav Akselsen. Leiar av utvalet Olav Akselsen Leiar av utvalet Men først litt om Mandat Energi- og kraftbalansen Ytre forhold 2030 2050 klimaendringar internasjonal utvikling Verdiskaping sysselsetting kompetanse/teknologiutvikling Mandat

Detaljer

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak

Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Geologisk lagring av CO 2 som klimatiltak Asbjørn Torvanger, CICERO Senter for klimaforsking Renergi-konferansen Energi og miljø: Ja takk, begge deler, Oslo 1. november 2005 Motivasjon for lagring av CO

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen, April 2014 1

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen, April 2014 1 Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen, April 2014 1 Innledning: Kort om den globale energisituasjonen Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen, April 2014 2 Globalt ( sikre ) konvensjonelle

Detaljer

Trusselbildet nasjonalt og internasjonalt

Trusselbildet nasjonalt og internasjonalt Trusselbildet nasjonalt og internasjonalt 17.6.2015 Monica Dobbertin Seksjon for beredskap www.nrpa.no Agenda Litt om Strålevernet Organiseringen av atomberedskapen i Norge Hvem er KU hva har de ansvar

Detaljer

Brenselskjede-analyse

Brenselskjede-analyse Debattene om atomkraft og thorium. Campus -Foredrag. Sogndal 17.12.2007 Karl Georg Høyer Professor Teknologi og Miljø Høgskolen i Oslo/Vestlandsforsking Den historiske atomkraftdebatten Den nye atomkraftdebatten

Detaljer

Kva er atomberedskap? Atomberedskap er den beredskap vi har mot alle hendingar der eit alvorleg utslepp av radioaktivitet kan førekome

Kva er atomberedskap? Atomberedskap er den beredskap vi har mot alle hendingar der eit alvorleg utslepp av radioaktivitet kan førekome ATOMBEREDSKAP Kva er atomberedskap? Atomberedskap er den beredskap vi har mot alle hendingar der eit alvorleg utslepp av radioaktivitet kan førekome Kvifor atomberedskap? Atomhendingar har lågt sannsyn,

Detaljer

Erfaringar med DRG/ISF sett frå Helse Vest RHF. v/ Per Karlsen

Erfaringar med DRG/ISF sett frå Helse Vest RHF. v/ Per Karlsen Erfaringar med DRG/ISF sett frå Helse Vest RHF v/ Per Karlsen Helse Førde Helse Bergen Helse Fonna Helse Stavanger Helse Vest RHF 45 institusjoner og sjukehus Cirka 21 000 tilsette Omsetning ca 15,5 milliarder

Detaljer

Kjernekraft - Status og fremtid Er Thorium løsningen?

Kjernekraft - Status og fremtid Er Thorium løsningen? Kjernekraft - Status og fremtid Er Thorium løsningen? Fredag 26. oktober 2007 NEF - Landsmøte, Oslo Thomas Elisenberg, Driftssjef Haldenreaktoren 22.10.07 www.ife.no 1 Institutt for energiteknikk OECD

Detaljer

BOOM or BUST GRØNNE SERTIFIKAT OG INVESTERING I NY FORNYBAR ENERGI. Olvar Bergland

BOOM or BUST GRØNNE SERTIFIKAT OG INVESTERING I NY FORNYBAR ENERGI. Olvar Bergland BOOM or BUST I NY FORNYBAR ENERGI Olvar Bergland Kva er sertifikat Bakgrunn Design av sertifikat systemet Investering i ny fornybar energi Energipris risiko Sertifkatpris risiko Politisk risiko Konklusjon

Detaljer

Energy policy and environmental paradoxes

Energy policy and environmental paradoxes and environmental paradoxes The 2011 PETROSAM Conference Stavanger, November 29, 2011 To viktige poenger For å studere virkningen av energi- og klimapolitiske tiltak må en ta hensyn både til etterspørsels-

Detaljer

Kjernekraftsikkerhet internasjonalt, sett i lys av ulykken av Fukushima Daiichi kjernekraftverk. Sikkerhetssjef Atle Valseth

Kjernekraftsikkerhet internasjonalt, sett i lys av ulykken av Fukushima Daiichi kjernekraftverk. Sikkerhetssjef Atle Valseth Kjernekraftsikkerhet internasjonalt, sett i lys av ulykken av Fukushima Daiichi kjernekraftverk Sikkerhetssjef Atle Valseth 12.10.2011 Innhold Kort om IFE Kjernekraft og sikkerhet Hva skjedde ved Fukushima

Detaljer

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer

Energiforsyning på Svalbard (Del 1)

Energiforsyning på Svalbard (Del 1) Energiforsyning på Svalbard (Del 1) TEKNAs Faggruppe for Energi, Industri og Miljø (FEIM) 24. april 2019 Kjell Traa Sivilingeniør Medlem i tankesmien Seniortanken, Stavanger http://www.seniortanken.com/

Detaljer

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Klimapolitikk: fordeling og effektivitet

Klimapolitikk: fordeling og effektivitet Klimapolitikk: fordeling og effektivitet Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB 1) Global klimapolitikk kven skal betale og kva tiltak? 2) Nasjonal klimapolitikk

Detaljer

Sun & Wind Bio & Hydro Nuclear Fossile fuel

Sun & Wind Bio & Hydro Nuclear Fossile fuel Sun & Wind Bio & Hydro Nuclear Fossile fuel 15.01.2015 1 Svein Nøvik svein.novik@hrp.no Senior Research Scientist / Reactor and fuel physicist Criticality Officer Kjernekraft i dag og potensialet for kommende

Detaljer

Kvifor? Vi treng større fokus på rekruttering! Trondheim 30.01.2010. Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp

Kvifor? Vi treng større fokus på rekruttering! Trondheim 30.01.2010. Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp Vi treng større fokus på rekruttering! Kvifor? Trondheim 30.01.2010 Sentralstyremedlem i NJFF: Bjarne Huseklepp -Leiar i Barne- og ungdomsutvaletwww.bjarnehuseklepp.com Plan for dagen min i Sør-Trøndelag

Detaljer

Kjernekraft, energiforsyning og klima i et teknologisk perspektiv

Kjernekraft, energiforsyning og klima i et teknologisk perspektiv Kjernekraft, energiforsyning og klima i et teknologisk perspektiv Kjell Bendiksen, Institutt for energiteknikk Kjernekraftens rolle i global energiforsyning Hovedproblemer Drivkrefter Ny teknologi Mot

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Lotteri- og stiftingstilsynet

Lotteri- og stiftingstilsynet www.isobar.no Isobar Norge Org.nr. 990 566 445mva Pilestredet 8 / N- 0180 Oslo. hello@isobar.no Lotteri- og stiftingstilsynet - Vurdering av publiseringsløysingar basert på open kjeldekode Utarbeida for:

Detaljer

Forurensningsfrie gasskraftverk en illusjon?

Forurensningsfrie gasskraftverk en illusjon? Forurensningsfrie gasskraftverk en illusjon? Fokus på CO 2 Foredrag i DKNVS' populærvitenskapelige serie Byen, bygdene og kunnskapen 11. Oktober 2000 Olav Førsteamanuensis NTNU Institutt for Termisk energi

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Noreg som bærekraftig energinasjon

Noreg som bærekraftig energinasjon Noreg som bærekraftig energinasjon Klima- og miljøutfordringa etter København Mads Løkeland 17. Februar 2010 København eit steg attende? Alle løfte om utsleppskutt fjerna siste natta både dei kortsiktige

Detaljer

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry

Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007. Kilde SSB og Econ Pöyry 1956 1972 1994 2008 Tiden går, morgen dagens Bio8 har utslipp tatt utfordringen! er ikke skapt Energiforbruk i fastlands Norge etter næring og kilde i 2007 Kilde SSB og Econ Pöyry Note til skjema Tallene

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen Klipp fra VG, 31.10.2008: Verden kan kutte ut all bruk av kull, olje og gass innen år 2090 hevder European Renewable Energy Group og Greenpeace. Forutsetningen er at det brukes flere tusen milliarder på

Detaljer

Sak 244 Innspill til Thoriumutvalgets rapport - Byrådsak 109 av Audun Rørlningsbv på vegne av V fremmet følgende alternative forslag:

Sak 244 Innspill til Thoriumutvalgets rapport - Byrådsak 109 av Audun Rørlningsbv på vegne av V fremmet følgende alternative forslag: 20080,09b- 8 [200800815] Sak 244 Innspill til Thoriumutvalgets rapport - Byrådsak 109 av 29.05.2008 Sendt til byrådet. Bystyret har behandlet saken i møte 18/06/2008 sak 244 FORSLAG: Forslag fremsatt i

Detaljer

Den nye vannkraften. Ragnar Strandbakke og Einar Vøllestad, begge er postdoktor ved UiO, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi

Den nye vannkraften. Ragnar Strandbakke og Einar Vøllestad, begge er postdoktor ved UiO, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi Den nye vannkraften Ragnar Strandbakke og Einar Vøllestad, begge er postdoktor ved UiO, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi OPPDATERT: 12.OKT. 2015 21:41 I Norge sitter vi på kompetanse i verdenseliten

Detaljer

Oslo, STRANDEN-UTVALGET: HØRINGSUTTALELSE FRA GREENPEACE

Oslo, STRANDEN-UTVALGET: HØRINGSUTTALELSE FRA GREENPEACE Oslo, 30.09.2011 STRANDEN-UTVALGET: HØRINGSUTTALELSE FRA GREENPEACE Vi viser til mottatt høringsbrev på NOU 2011:2. Vår uttalelse knytter seg særlig til utvalgets forslag om å sende deler av det norske

Detaljer

REPETISJON - Stråling og Helse - Bombetester og reaktoruhell (Kap 9)

REPETISJON - Stråling og Helse - Bombetester og reaktoruhell (Kap 9) REPETISJON - Stråling og Helse - Bombetester og reaktoruhell (Kap 9) Noen viktige punkt: Atmosfære sprengninger Underjordiske sprengninger Hva skjer (fisjonsprodukter, transuraner, aktiveringsprodukt,

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

Grønne millioner til norske bedrifter. Kristine Kopperud Timberlid, EU-rådgiver Geir Haugum, sektoransvarleg miljø&energi Innovasjon Norge

Grønne millioner til norske bedrifter. Kristine Kopperud Timberlid, EU-rådgiver Geir Haugum, sektoransvarleg miljø&energi Innovasjon Norge Grønne millioner til norske bedrifter Kristine Kopperud Timberlid, EU-rådgiver Geir Haugum, sektoransvarleg miljø&energi Innovasjon Norge Program Millionar til miljøinnovasjon Kva er Eco Innovation? Forprosjektstøtte

Detaljer

ehandel og lokalt næringsliv

ehandel og lokalt næringsliv ehandel og lokalt næringsliv Kvifor ehandel? Del av regjeringas digitaliseringsarbeid det offentlege skal tilby digitale løysingar både til enkeltpersonar og næringsliv Næringslivet sjølve ønskjer ehandel

Detaljer

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen,

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen, Siden Norge for tiden er en viktig energinasjon, vil jeg lenke tittelen sammen med Globalt energiforbruk trenger store tall: (se http://en.wikipedia.org/wiki/giga-) kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga

Detaljer

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning 1 IPCCs klimascenarier for 2030 og ( 2007 (IPCC 2100 2 Utviklingen av klimascenarier 3 Nåværende utslipp av CO2

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Grunnstoffa og periodesystemet

Grunnstoffa og periodesystemet Grunnstoffa og periodesystemet http://www.mn.uio.no/kjemi/tjenester/kunnskap/period esystemet/ Jord, eld, luft, vatn = dei fire elementa ( «grunnstoffa») 118 grunnstoff Grunnstoff består av berre ein atomtype.

Detaljer

Sikkerhetsprinsippene/konseptene i kjernekraftsammenheng

Sikkerhetsprinsippene/konseptene i kjernekraftsammenheng Sikkerhetsprinsippene/konseptene i kjernekraftsammenheng Atle Valseth Mini-konferanse Sikkerhetsaspekter knyttet til kjernekraftanlegg Tekna Oslo 21. januar 2009 IAEAs sikkerhetsprinsipper 1. Sikkerhetsansvaret

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

La meg få ein sjanse til...

La meg få ein sjanse til... La meg få ein sjanse til... Frå 10. oktober Vi vil ha plastemballasjen din! Du gjer ein viktig miljøinnsats når du sorterer ut plasten du har brukt. La oss gjenvinne meir. Kvifor skal eg sortere ut plastemballasjen?...og

Detaljer

Kursdagane 2009 Feilfrie bygg

Kursdagane 2009 Feilfrie bygg 1 Kursdagane 2009 Feilfrie bygg Arvid Dalehaug Institutt for bygg, anlegg og transport Faggruppe for bygnings- og materialteknikk Feilfrie bygg, opplæringsbehov og mål. 2 Kunnskapar om byggeteknikk Kva

Detaljer

SKATTEINNTEKTER 12/129-3 2012 K-

SKATTEINNTEKTER 12/129-3 2012 K- Saksframlegg Arkivsak: 12/129-3 Sakstittel: SKATTEINNTEKTER 2012 Saken skal behandles av: Formannskapet Rådmannens tilråding til vedtak: K-kode: 232 Saka blir tatt til orientering Grunnlagsdokumenter:

Detaljer

Ei strålande framtid?

Ei strålande framtid? Ei strålande framtid? Dagseminar om Atomkraft i EU og i Norge Arrangert av: Nei til EU i Oslo/Akershus Innlegg av Eva Fidjestøl Euratomdirektiv 96/29 av 13. mai 1996 og Norsk Lov om strålevern av 12. mai

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

GRØNNERØR GRØNNERØR RØR GRØNNE GRØNNERØR GRØNNERØR GRØNNERØR

GRØNNERØR GRØNNERØR RØR GRØNNE GRØNNERØR GRØNNERØR GRØNNERØR Utvikling av logo: Dei tre konsepta eg valde å jobba med var, energisparande, vatn og varme. Eg utvikla desse logoane innafor same stil, men med ulik form og symbolikk. Eg jobba med desse parallelt og

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Hvor bør Norge satse i energiforskningen?

Hvor bør Norge satse i energiforskningen? Hvor bør Norge satse i energiforskningen? Kjell Bendiksen Institutt for energiteknikk (IFE) Utgangspunkt De globale energi-klima utfordringene FNs Klimapanels siste rapport Nasjonale behov (Energi 21)

Detaljer

Klimapolitiske virkemidler sett i sammenheng

Klimapolitiske virkemidler sett i sammenheng Oslo Centre of Research on Environmentally Friendly Energy Klimapolitiske virkemidler sett i sammenheng Brukerkonferanse CREE Oslo, 17. april 2012 To viktige poenger For å studere virkningen av energi-

Detaljer

Oppsummering og vurdering av teknologier rundt CO 2 -fjerning

Oppsummering og vurdering av teknologier rundt CO 2 -fjerning Oppsummering og vurdering av teknologier rundt -fjerning Olav Bolland Professor Institutt for Energi- og prosessteknikk www.ept.ntnu.no Gass- og energiteknologi Verdiskaping ved industriell foredling av

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge

Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge Magne Vågsland Trondheim 13.11. 2010 Arbeid med rådgjeving på energisparing i 11 år. Arbeider i Den mest miljøvenlege energien er den som ikkje blir bruka

Detaljer

Brukarmanual. www.osberget.no

Brukarmanual. www.osberget.no www.osberget.no Brukarmanual Velkomen Takk for at du valde Osberget GO Dette er verktøyet for deg som ynskjer å oppgradere og halde ved like nettstaden din på ein raks og effektiv måte. Osberget GO er

Detaljer

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med? Og hva har infrastruktur, teknologi og kompetanse med dette å gjøre? Næringsforeningen 12. mars 2019 Audun Aspelund Lyse Neo MÅL GLOBALT Begrense den globale

Detaljer

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Jostein Tvedte, Høgskulen Stord/Haugesund = nettlærar sidan starten (JITOL/NITOL) = seksjonsleiar for IKT i avd. for LU =medlem av styret i HSH Kven er

Detaljer

SKAP ak t iv i t et i huset di t t! Aktivitetskart for. Huset i. bygda

SKAP ak t iv i t et i huset di t t! Aktivitetskart for. Huset i. bygda SKAP ak t iv i t et i huset di t t! Aktivitetskart for Huset i bygda 2 Kva er Aktivitetskart for huset i bygda? Aktivitetskartet for huset i bygda er eit verktøy for huseigarar av organisasjonseigde kulturbygg

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass

Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass Statssekretær Anita Utseth Enovas naturgasseminar 30. oktober 2006 Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert

Detaljer

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn

Fremtiden skapes nå! Teknologi for et bedre samfunn Fremtiden skapes nå! Forskningsmiljøenes bidrag og rolle i klimakampen? Hva er fremtidens energikilder? Hva er utfordringene knyttet til å satse fornybart? Unni Steinsmo Konsernsjef, SINTEF Natur og ungdom

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

VAREDEKLARASJON STRØM 2011

VAREDEKLARASJON STRØM 2011 VAREDEKLARASJON STRØM 2011 ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet i det norske markedet. Den er for 2010 sunket til 24 %. Det forventes at

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Thorium - En framtidsressurs i Oslofjordregionen? Sluttrapport til Oslofjordfondet 2012 fra Thorium Think Tank

Thorium - En framtidsressurs i Oslofjordregionen? Sluttrapport til Oslofjordfondet 2012 fra Thorium Think Tank Regiongeologen Buskerud Telemark Vestfold Fylkeskommuner Institutt for energiteknikk Thorium - En framtidsressurs i Oslofjordregionen? Sluttrapport til Oslofjordfondet 2012 fra Thorium Think Tank Høgskolen

Detaljer

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering

Sogn Lokalmedisinske senter. Status organisering prosess etablering Sogn Lokalmedisinske senter Status organisering prosess etablering Oppstart fase 2 jan 2013 Nokre rammer Kommunane yte best mulege tenester til innbyggarane våre Folkemengd og folkestruktur avgjerande

Detaljer

Informasjon frå det offentlege skal vera forståeleg for mottakarane, og difor må språket vera klart og tilpassa målgruppa.

Informasjon frå det offentlege skal vera forståeleg for mottakarane, og difor må språket vera klart og tilpassa målgruppa. Klarspråk NYNORSK Kva er klarspråk? Med klarspråk meiner vi her korrekt, klart og mottakartilpassa språk i tekstar frå det offentlege. Ein tekst er skriven i klarspråk dersom mottakarane raskt finn det

Detaljer

Hvor farlig er det egentlig?

Hvor farlig er det egentlig? Rom Stoff Tid Sunniva Rose, Universitetet i Oslo Hvor farlig er det egentlig? Myter og misforståelser rundt kjernekraft og stråling Ever since I first saw the terrifying and amazing pictures of the atomic

Detaljer

Biokraft Er teknologien effektiv nok?

Biokraft Er teknologien effektiv nok? Biokraft Er teknologien effektiv nok? Lars Sørum Forskningssjef SINTEF Energi/Senterleder for CenBio SINTEF Seminar 2011-10-13 1 Innhold 1. Bioenergi i Norge, EU og internasjonalt 2. Hva er biomasse og

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Jarle Skartun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 13/968 Kommunale utleigebustader - Status Gaupne og bygging Indre Hafslo og Veitastrond. Rådmannen si tilråding: 1)Kommunestyret har ikkje

Detaljer

Hva skjer med opprydning av radioaktivt avfall på Kola og samarbeid med Russland om atomsikkerhet? Dr. Ole Reistad Sikkerhetssjef

Hva skjer med opprydning av radioaktivt avfall på Kola og samarbeid med Russland om atomsikkerhet? Dr. Ole Reistad Sikkerhetssjef Hva skjer med opprydning av radioaktivt avfall på Kola og samarbeid med Russland om atomsikkerhet? Dr. Ole Reistad Sikkerhetssjef Dr. Ole Reistad Sikkerhetssjef Plutoniums fabrikk/ reprosesseringsanlegg

Detaljer

StrålevernRapport 2008:10. Miljøkonsekvenser og regulering av potensiell thoriumrelatert industri i Norge

StrålevernRapport 2008:10. Miljøkonsekvenser og regulering av potensiell thoriumrelatert industri i Norge StrålevernRapport 2008:10 Miljøkonsekvenser og regulering av potensiell thoriumrelatert industri i Norge Referanse: Standring WJF, Hassfjell C, Seyersted M Rapportens tittel. Miljøkonsekvenser og regulering

Detaljer

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland, andreas@nobio.no Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon Andreas Bratland, andreas@nobio.no Et imponerende ladesystem Det tar litt over 1 minutt å fylle 50 liter diesel Dette tilsvarer ca. 500 kwh energi Hvor stor

Detaljer