Brenselskjede-analyse
|
|
|
- Haldis Simonsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Debattene om atomkraft og thorium. Campus -Foredrag. Sogndal Karl Georg Høyer Professor Teknologi og Miljø Høgskolen i Oslo/Vestlandsforsking Den historiske atomkraftdebatten Den nye atomkraftdebatten Thorium Dra med lærdom fra historien Debatt-analyse/Diskurs-analyse Krav til substanskunnskap: Teknologi og Miljø Høgskolen i Oslo
2 Brenselskjede-analyse * Utviklet midt på 1970-tallet * Som inngang til debatt-analysen * Som eget metodisk felt * I Vestlandsforsking grunnlag for: - Livssyklusanalyser (LCA) - Energikjede-analyser Viktige metodefelt post-1990
3 Debattens politiske konsekvenser Norge skulle i dag hatt reaktorer fordelt på 4-5 atomkraftverk. 1975: Nei i Stortinget Avviklingsvedtak i: Sverige, Tyskland, Nederland, Italia og Spania. Nei i mange andre. USA etter 1979: ingen nye bestillinger USA: nei til breeder-teknologi og brenselskjede med plutonium Verden: breeder-teknologiens og plutonium-kjedens avvikling. Bl.a. i Storbritannia. Dounreay-debattens betydning
4 Noen viktige fagtermer Olje, naturgass og kull er fossile ressurser Uran-235 er en naturlig fissil (spaltbar) ressurs Uran-238 er en naturlig fertil (fruktbar) ressurs Plutonium-239 er en produsert fissil ressurs Thorium-232 er en naturlig fertil ressurs Uran-233 er en produsert fissil ressurs (En thorium-reaktor er alltid en uran-reaktor!) Breeder-reaktor: produserer nytt fissilt materiale Burner-reaktor: brenner det fissile materialet opp (Alle dagens reaktorer er burner-reaktorer)
5
6 Brenselskjedens hovedproblemer Overgripende problemtyper Bomber og strøm Atomvåpen spredning Plutonium bomber, avfall, radioaktivitet Transporter av bombe-materiale og avfall Ulykker og større driftsuhell Avfall håndtering og lagring Dekommisjonering håndtering og lagring
7 Brenselskjedens hovedproblemer Bomber og strøm Atomvåpenspredning - Spredning av stoffer uran-235, plutonium- 239, uran Spredning av anlegg reaktorer, anrikning, etc - Spredning av kompetanse - Utbygging av institusjonelle system - Forgreningsspredning 2. og 3. ordens - Undernasjonal spredning terrorist-grupper
8 Brenselskjedens hovedproblemer De anleggsrelaterte problemene Urananrikning - Atomvåpenspredning kritisk anlegg Brenselsproduksjon - Atomvåpenspredning kritisk anlegg - Plutonium
9 Brenselskjedens hovedproblemer Reaktorer - Forsøks-/Forskningsreaktorer - Atomvåpenspredning kritiske anlegg - Plutonium - Ulykker - Dekommisjonering -Avfall
10 Brenselskjedens hovedproblemer Reprosessering - Atomvåpenspredning kritisk anlegg - Plutonium - Ulykker og driftsuhell - Transporter - Avfall håndtering og lagring - Dekommisjonering Avfallsanlegg - Transporter - Avfall håndtering og lagring
11 Thoriumkjeden Thorium; først oppdaget ved Telemarkskysten. Oppkalt etter den norrøne guden Tor Særlig store reserver og interesse i India Norge: Skille mellom ressurser og reserver Er det snakk om reserver i det hele tatt? Er det snakk om store reserver? Hvilken økonomisk verdi kan knyttes til reservene?
12 Thoriumkjeden 3 alternative thoriumkjeder/reaktorsystemer Men i alle er det fissilt uran-233 som spaltes/brennes og ikke det opprinnelige, fertile thorium Brensel i vanlige atomkraftverk lettvannsreaktorer, evt. andre 2. Brensel i nye avanserte reaktortyper såkalt 4.de generasjons reaktorer 3. Brensel i Aksellerator-reaktorer Rubbiareaktorer. Forutsetning brukt her
13 Thoriumkjedens hovedproblemer Overgripende problemtyper Bomber og strøm Ja Plutonium Nei Transporter av bombe-materiale og avfall - Ja Ulykker og større driftsuhell - Tja Avfall håndtering og lagring - Ja Dekommisjonering håndtering og lagring - Ja
14 Thoriumkjedens hovedproblemer De anleggsrelaterte problemene Urananrikning Nei Brenselsproduksjon - Ja - Atomvåpenspredning kritisk anlegg - Tja - Plutonium - Nei
15 Thoriumkjedens hovedproblemer Reaktorer - Forsøks-/Forskningsreaktorer - Ja - Atomvåpenspredning kritiske anlegg - Tja - Plutonium - Nei - Ulykker - Tja - Dekommisjonering - Ja - Avfall - Ja
16 Thoriumkjedens hovedproblemer Reprosessering - Ja - Atomvåpenspredning kritisk anlegg. Tja - Plutonium - Nei - Ulykker og driftsuhell - Tja - Transporter - Ja - Avfall håndtering og lagring - Ja - Dekommisjonering - Ja Avfallsanlegg - Ja - Transporter - Ja - Avfall håndtering og lagring - Ja
17 Thoriumkjedens hovedproblemer Omfang - Forespeilet aksellerator-reaktorer spredt over hele jorda - Etter nesten 60 år med sivil atomkraft: 440 reaktorer Tid - Mulig ferdigstilling prototyp: Utbygging av flere forsøksreaktorer - Ombygging av hele brenselskjeden - Mulig første kommersialisering: år utbyggingstid per reaktor Klimaproblemene Omfang og Tid - Internasjonal enighet: Post-Carbon Samfunnet ca Min. 80% reduksjon av globale CO 2 -utslipp.
Har Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen
Har Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen ZEROs visjon: En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø Påstander om thorium i Norge «Norge har nok thorium til å tjene
Forskningsdagene 2007 ved HiT : Kjernekraft basert på Thorium
Forskningsdagene 2007 ved HiT - 26.9.2007: Kjernekraft basert på Thorium Siv.ing. Knut K.F. Eitrheim Strålevern, OECD Halden Reactor Project, Institutt for Energiteknikk (IFE) Vi skal se på Prinsippet:
Kjernekraft - ingen løsning på klimautfordringen
Kjernekraft - ingen løsning på klimautfordringen Underskriverne av dette dokumentet er enige om at kjernekraft ikke kan løse klimaproblemene i Norge og vil arbeide for å stanse innføring av kjernekraft
Sak 244 Innspill til Thoriumutvalgets rapport - Byrådsak 109 av Audun Rørlningsbv på vegne av V fremmet følgende alternative forslag:
20080,09b- 8 [200800815] Sak 244 Innspill til Thoriumutvalgets rapport - Byrådsak 109 av 29.05.2008 Sendt til byrådet. Bystyret har behandlet saken i møte 18/06/2008 sak 244 FORSLAG: Forslag fremsatt i
Hva skjer med opprydning av radioaktivt avfall på Kola og samarbeid med Russland om atomsikkerhet? Dr. Ole Reistad Sikkerhetssjef
Hva skjer med opprydning av radioaktivt avfall på Kola og samarbeid med Russland om atomsikkerhet? Dr. Ole Reistad Sikkerhetssjef Dr. Ole Reistad Sikkerhetssjef Plutoniums fabrikk/ reprosesseringsanlegg
Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen
Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk
GIF IV. Generasjon IV Reaktorer Internasjonalt Forum Med tillegg om den dobbeltsylindriske Saltsmeltereaktoren. Publisert av 232 THORWARDS AS
GIF IV Generasjon IV Reaktorer Internasjonalt Forum Med tillegg om den dobbeltsylindriske Saltsmeltereaktoren Publisert av 232 THORWARDS AS 1 Innhold Hva er Generation IV? Om dagens kjernekraft og reaktorer
LAVANRIKNING AV URAN SETT I LYS AV KJERNEVÅPEN- PROBLEMATIKKEN
AfØgOOOOttQ TEKNISK NOTAlff-3M LAVANRIKNING AV URAN SETT I LYS AV KJERNEVÅPEN- PROBLEMATIKKEN av GBirstid FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT NORWEGIAN DEFENCE RESEARCH ESTABLISHMENT Postboks 25-2007 Kjellar,
Energiutfordringen & kjernekraft & thorium. Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen
Energiutfordringen & kjernekraft & thorium Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen Menneskene er eneste kjente avanserte sivilisasjon i universet! Vi kan bo på Jorden
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
Etikk, etiske prinsipper og føre-var
Etikk, etiske prinsipper og føre-var Foredrag Sparebankforeningen, Florø, 28.08.08 Karl G. Høyer Professor Høgskolen i Oslo/Vestlandsforsking Høgskolen i Oslo Etikk og føre-var. I Hvorfor er det så mye
INNHOLD. Natur og Ungdom i Russland FREMTIDEN ER FORNYBAR ORDFORKLARINGER KILDER
INNHOLD 5 6 8 10 12 18 22 24 27 22 28 INNLEDNING DERFOR SIER NATUR OG UNGDOM NEI TIL ATOMKRAFT Man løser ikke et miljøproblem ved å skape et annet Vedvarende risiko for alvorlige ulykker Spredning av atomvåpen
Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen, April 2014 1
Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen, April 2014 1 Innledning: Kort om den globale energisituasjonen Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen, April 2014 2 Globalt ( sikre ) konvensjonelle
Høringsuttalelse om Thoriumrapporten
Høringsuttalelse om Thoriumrapporten Telemark Thorium Group Høgskolen i Telemark, Kjølnes Ring 56, 3918 Porsgrunn Fredelig utnyttelse av atomenergien i Norge startet rett etter andre verdenskrig med opprettelsen
K j e r n e k r a f t i v å r e n a b o l a n d
K j e r n e k r a f t i v å r e n a b o l a n d og litt om fremtidens reaktorer Sverre Hval Institutt for energiteknikk Kjeller Energi fra fisjon Energi kan ikke oppstå eller forsvinne, men den kan bli
Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen
Klipp fra VG, 31.10.2008: Verden kan kutte ut all bruk av kull, olje og gass innen år 2090 hevder European Renewable Energy Group og Greenpeace. Forutsetningen er at det brukes flere tusen milliarder på
Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen
Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen NGU 4.februar 2009 Verdens energiforbruk Gass 20,9% Kjernekraft
Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren
Makroøkonomiske indikatorer for petroleumssektoren 5 4 prosent 3 2 1 197 1975 198 1985 199 1995 2* Andel av BNP Andel av investeringer Andel av eksport Andel av statens inntekter *anslag Fakta 21 figur
Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser. Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver
Næringsliv / industri og reduksjon i utslipp av klimagasser Øyvind Sundberg, senior miljørådgiver Industrien har vist at de er en ansvarlig aktør Næringslivet / industrien har opp gjennom årene vist at
Ren kraft Ren industri
Ren kraft Ren industri Ren kraft Ren industri Global oppvarming er vår tids største miljøutfordring. Tiltak for å redusere forurensningen og overgang til miljøvennlige energikilder er vår viktigste kamp.
Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6
5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?
Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen,
Siden Norge for tiden er en viktig energinasjon, vil jeg lenke tittelen sammen med Globalt energiforbruk trenger store tall: (se http://en.wikipedia.org/wiki/giga-) kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga
Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt
Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt Direktør Birger Vikøren Rådmannslandsmøtet, KS Kommunesektorens organisasjon. april Vekst i globalt BNP Vektet med landenes andel av global
Energi, økonomi og samfunn
Energi, økonomi og samfunn Inspirasjonssamling for realfag Hjelmeland, 26. september 2013 Klaus Mohn, professor i petroleumsøkonomi (klaus.mohn@uis.no, UiS homepage, Twitter: @Mohnitor) En spennende virksomhet
Kjernekraft - Status og fremtid Er Thorium løsningen?
Kjernekraft - Status og fremtid Er Thorium løsningen? Fredag 26. oktober 2007 NEF - Landsmøte, Oslo Thomas Elisenberg, Driftssjef Haldenreaktoren 22.10.07 www.ife.no 1 Institutt for energiteknikk OECD
Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017
Hvordan kan den norske petroleumsindustrien bidra til å nå klimamålene? Tore Killingland Norskehavskonferansen 2017 Hva inngår i denne diskusjonen? 1. Hva gjør vi på norsk sokkel? (Nasjonale utslippsmål)
REPETISJON - Stråling og Helse - Bombetester og reaktoruhell (Kap 9)
REPETISJON - Stråling og Helse - Bombetester og reaktoruhell (Kap 9) Noen viktige punkt: Atmosfære sprengninger Underjordiske sprengninger Hva skjer (fisjonsprodukter, transuraner, aktiveringsprodukt,
Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI
Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI WWF Seminar om skog som klimapolitisk redskap Oslo 13. november 211
Karbonnegativ energigjenvinning i Oslo KS Bedrift Møteplass 2016
Karbonnegativ energigjenvinning i Oslo KS Bedrift Møteplass 2016 JANNICKE GERNER BJERKÅS K L E M E T S R U DA N L EGGET A S JA N N I C K E.GERNERBJERKAS@KEA - A S.NO Avfall; både et problem og en ressurs
Konferanse om Klima og transport Gardermoen 6. mars 2008
Konferanse om Klima og transport Gardermoen 6. mars 2008 Den ubehagelige usikkerheten Trafikkutvikling og samfunnsendringer Hva er vesentlig for vegvesenets klimatilpassing? Dag Bertelsen, SINTEF Teknologi
SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid!
SPØRREKONKURRANSE (på skolen) Anbefalt morsomt og lærerikt etterarbeid! Kan gjennomføres muntlig ved at elevene må rekke opp hånden eller roper ut gruppas navn, f.eks. "Jotun!" når de vet svaret. Alle
BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Forklare betydningen av å se etter sammenhenger mellom årsak og
Bærekraftig kjernekraft Energi og etikk
Bærekraftig kjernekraft Energi og etikk Professor Jon Samseth Høgskolen i Akershus, Kjeller E-post: Jon.Samseth@hiak.no Bakgrunn Gasskraft vil aldri meir bli lønnsamt Enøk på produksjonsledd vil gjere
Kommentarer til Thoriumutvalgets rapport
Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Bergen, 30.05.2008 Kommentarer til Thoriumutvalgets rapport Vi viser til Thoriumutvalgets rapport som ble lagt frem i februar, samt brev fra Olje-
Kjernekraft i klimaendringens tid. Sverre Hval Forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE)
Kjernekraft i klimaendringens tid Sverre Hval Forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE) Litt om energimengder Reality check Norges olje- og gassproduksjon: Olje: 2 millioner fat pr. dag = 270
Ocean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Etikk har eksplisitt blitt trukket fram i denne rapporten Etikk verdi og rettferdighet (value and justice) Verdsetting Verdsetting Menneskelig
Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon
1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
Biomassens rolle i fremtidens energisystemer
Biomassens rolle i fremtidens energisystemer Fagdag i fornybar energi på UMB 2011-10-20 Studentsamfunnet, Campus Ås Petter Hieronymus Heyerdahl, UMB Bioenergi 15 % Annen fornybar energi 5 % Verdens energiforbruk
Terje Tvedt. Norske tenkemåter
Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens
Institutt for energiteknikk
Institutt for energiteknikk IFE Halden ~ 220 ansatte IFE Kjeller ~ 340 ansatte Nukleær sikkerhet og pålitelighet (NUSP) Menneske Teknologi Organisasjon (MTO) Energi- og Miljøteknologi (EM) (Vind,sol,hydrogen,...)
Klima og transport. Den ubehagelige usikkerheten. Trafikkutvikling og samfunnsendringer - Hva er vesentlig for vegvesenets klimatilpassing?
Klima og transport Den ubehagelige usikkerheten Trafikkutvikling og samfunnsendringer - Hva er vesentlig for vegvesenets klimatilpassing? Ønsker fra arrangøren Vi vil gjerne presentere resultater og status
Demokratisk sosialisme?
Demokratisk sosialisme? Karakteristika ved bransjen før 1990: 86 prosent offentlig eierskap 56 prosent lokalt/regionalt eierskap Småskalaorientert: 350 enheter En samvirkeorientert bransje Kostnadsbasert
ITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester
1-29.10.2007 EVU kurs Trafikkteknikk Oslo høsten 2007 ITS Intelligente Transport Systemer og Tjenester Arvid Aakre arvid.aakre@ntnu.no Transporten er en forutsetning for utviklingen av vårt samfunn Et
Migrasjon og integrering- utfordringer i arbeidsmarkedet i opp og nedgangstider. Truls Nordahl
Migrasjon og integrering- utfordringer i arbeidsmarkedet i opp og nedgangstider. Truls Nordahl Utvikling i bruttoledighet etter region. Indeks: Januar 2014=100 Side 2 Prisutvikling på Nordsjøolje. 1987-2016
Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre
Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent
Sun & Wind Bio & Hydro Nuclear Fossile fuel
Sun & Wind Bio & Hydro Nuclear Fossile fuel 15.01.2015 1 Svein Nøvik svein.novik@hrp.no Senior Research Scientist / Reactor and fuel physicist Criticality Officer Kjernekraft i dag og potensialet for kommende
Treffer Langtidsplanen?
Espen Solberg Forskningsleder NIFU 15-10-2014 Treffer Langtidsplanen? Ambisjoner og prioriteringer i Regjeringens langtidsplan i lys av Indikatorrapporten Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, 15. oktober
Energi. Vi klarer oss ikke uten
Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi
Thorium som kjernebrensel
Thorium som kjernebrensel En vurdering av teknologiske muligheter og miljømessige utfordringer ZERO-NOTAT - 20. juni 2007 Erik Martiniussen Om ZERO Zero Emission Resource Organisation er en miljøstiftelse
Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted. 4. kvt. 2008 4.kvt 2014. Fylker (Kilde: SSB 2015)
Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted. 4. kvt. 2008 4.kvt 2014. Fylker (Kilde: SSB 2015) Side 2 Sysselsettingsutvikling etter arbeidssted. 4 kvt. 2008-4 kvt. 2014. Kommuner i Rogaland (Kilde SSB 2015)
THORIUM- ENERGI. Torium Konsult AS Ingènieur, Grunder. Reaktortank MSR Experiment, Oak Ridge National Labs,
THORIUM- ENERGI Reaktortank MSR Experiment, Oak Ridge National Labs, 1964-69 Elling Disen Ingènieur, Grunder Torium Konsult AS elling@torium.no v1 Thorium i Norge Thoriumrapport februar 2008 til Haga Tre
Energi, klima og miljø
Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800
Økonomiske perspektiver. Figurer til foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 11.
Økonomiske perspektiver Figurer til foredrag av sentralbanksjef Svein Gjedrem på Norges Banks representantskapsmøte torsdag 11. februar 1 Figur 1 Driftsbalanse overfor utlandet. I prosent av verdens BNP
Thorium 4 Dummies. En presentasjon av 232 THORWARDS
Thorium 4 Dummies En presentasjon av 232 THORWARDS 1 Verdien av norsk thorium Thorium (Th232 eller 232 Th) er et grunnstoff som kan brukes i en kjernereaktor til å produsere strøm og varme. Norge har et
Fremtidens energikilder
Classification: Internal Status: Draft Fremtidens energikilder Harstad, 24.9.2008 Anders Blom, StatoilHydro Ny Energi Fotokilde: Yann Arthus-Bertrand, www.yannarthusbertrand2.org 2 Innhold Hva gjør StatoilHydro?
Oslo, STRANDEN-UTVALGET: HØRINGSUTTALELSE FRA GREENPEACE
Oslo, 30.09.2011 STRANDEN-UTVALGET: HØRINGSUTTALELSE FRA GREENPEACE Vi viser til mottatt høringsbrev på NOU 2011:2. Vår uttalelse knytter seg særlig til utvalgets forslag om å sende deler av det norske
- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen.
"Hvem har rett?" - Klima i endring 1. Om drivhuseffekten - Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen. - Drivhus har
Handlingsregel og aksjeandel: Regjeringens oppfølging av Thøgersen- og Mork-utvalgene
Handlingsregel og aksjeandel: Regjeringens oppfølging av Thøgersen- og Mork-utvalgene Statssekretær Tore Vamraak 14. desember 2017 Flertallet i Mork-utvalget ga råd om en aksjeandel på 70 pst. Høyere forventet
Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken.
Innledning Miljø er igjen på den politiske dagsorden. Klima er hovedårsaken. Bygge- og anleggsbransjen er en viktig bidragsyter for reduksjon av klimagassutslipp og miljøpåvirkning Miljøvisjonen Transportetatenes
BIOS 2 Biologi
Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker
Kjernekraft Engel eller demon?
Kjernekraft Engel eller demon? Bjørn H. Samset, CICERO Senter for klimaforskning b.h.samset@cicero.uio.no Plan: Kjernekraft sett med fysikerøyne Kommer ikke til å svare på om kjernekraft er en engel
Agder Energi-konferansen 30. - 31.05.2016 «Det store energislaget derfor kan vi ikke fortsette som før» «Prosument: fra kunde til produsent.
Agder Energi-konferansen 30. - 31.05.2016 «Det store energislaget derfor kan vi ikke fortsette som før» «Prosument: fra kunde til produsent.» v/torbjørn Johannson ASKO/NorgesGruppen ASA 1 ASKO/NORGESGRUPPENS
KO M M U N A L E B E D R I F T E RS B I D R A G T I L D E T G R Ø N N E S K I F T E T
KO M M U N A L E B E D R I F T E RS B I D R A G T I L D E T G R Ø N N E S K I F T E T Vi skal i dag se at kommunale bedrifter - tar grønne valg - har god kontroll på sine miljøutslipp - er opptatt av å
Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas
Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal
Faktaark om grønn økonomi - Framtiden i våre hender Adresse: Fredensborgvn. 24 G, 0177 Oslo www.fivh.no Telefon: 22 03 31 50 e-post: fivh@fivh.
1. Hva er en grønn økonomi? I en grønn økonomi styres verden i en mer miljøvennlig retning ved hjelp av økonomiske virkemidler. Miljøkostnadene reflekteres i prisene. Det kan bety at miljøskadelig virksomhet
Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?
CENTRE FOR GREEN GROWTH Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden? Jorgen Randers Professor emeritus Klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 BI-Nydalen 10. oktober 2018 Hva kan
Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009
Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel
Folketrygden i internasjonalt perspektiv
Folketrygden i internasjonalt perspektiv Hva blir igjen av den nordiske pensjonsmodellen? v/axel West Pedersen, NOVA Den nordiske pensjonsmodellen Har den noen gang eksistert? Hvordan er den definert?
Bioenergi, bærekraft og klima: Hva mener vi med bærekraftig bioenergi?
Bioenergi, bærekraft og klima: Hva mener vi med bærekraftig bioenergi? Foredrag på konferansen Fra skog til bioenergi Tromsø 13.3.2012 Birger Solberg Professor INA/UMB TWh 16 14 12 10 8 6 4 Råstoff-potensialet
NYTT ATOMANLEGG I FINLAND PROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING AV MILJØVIRKNINGER, INTERNASJONAL HØRING
Januar 2008 Fennovoima Oy NYTT ATOMANLEGG I FINLAND PROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING AV MILJØVIRKNINGER, INTERNASJONAL HØRING Januar 2008 2 (8) 1 INNLEDNING Fennovoima Oy, et finsk energiselskap, har startet
Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014
Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling
Klimapolitikk: fordeling og effektivitet
Klimapolitikk: fordeling og effektivitet Annegrete Bruvoll Forskingsleiar, Energi- og miljøøkonomi,forskingsavdelinga SSB 1) Global klimapolitikk kven skal betale og kva tiltak? 2) Nasjonal klimapolitikk
Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå
Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Prøveforelesning for graden dr.polit 21. Juni 2006 Gard Lindseth Tema To ulike diskurser i norsk klimapolitikk:
Olje og gass programmet OG. Seminar 10. 11. mars 2004 hos Statoil i Trondheim
Olje og gass programmet OG Seminar 10. 11. mars 2004 hos Statoil i Trondheim Olje og gass Programstyret Ole Berg,leder Ingve Theodorsen Hans Jørgen Lindland Ingebrigt Moum Per Erling Frivik Jørgen C.A.
Miljø, forbruk og klima
Miljø, forbruk og klima Fakta og handlingsalternativ Grønt Flagg seminar 12. mars 2013 Signy R. Overbye Miljøstatus Norge Hovedutfordringer Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av
Statlig organisering av petroleumsvirksomheten
Statlig organisering av petroleumsvirksomheten Stortinget Regjeringen Finansdepartementet Arbeids- og adminstrasjonsdepartementet Oljedirektoratet Petroleumstilsynet OEDs organisering Statsråd Politisk
Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning
Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og
Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april
Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april Anita Utseth - statssekretær, Olje- og energidepartmentet EUs import av naturgass ¼ av det europeiske energiforbruket basert på naturgass
Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen
Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet
Hvorfor er Norge en klimasinke?
Hvorfor er Norge en klimasinke? Erik Martiniussen Klimaseminaret 2013 Durban desember 2011 EU sikret avtale i Durban Utslippskutt på hjemmebane ga legitimitet Allierte seg med fattige land mot USA og Kina.
Ei strålande framtid?
Ei strålande framtid? Dagseminar om Atomkraft i EU og i Norge Arrangert av: Nei til EU i Oslo/Akershus Innlegg av Eva Fidjestøl Euratomdirektiv 96/29 av 13. mai 1996 og Norsk Lov om strålevern av 12. mai
Internasjonale FoU-trender
Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling
Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen,
Siden Norge for tiden er en viktig energinasjon, vil jeg lenke tittelen sammen med og jeg toner flagg med én gang og starter med konklusjonen: Globalt energiforbruk trenger store tall: (se http://en.wikipedia.org/wiki/giga-)
NORCAP Markedsrapport Oktober 2009
NORCAP Markedsrapport Oktober 2009 September Oslo børs: +7,0% S&P 500: +3,2% MSCI World: +6% MSCI Emerging: +5,3% Oljepris: -0,1% Utvikling i september 110 108 106 104 102 100 98 96 94 92 90 MSCI World
Perspektivmeldingen Finansminister Kristin Halvorsen
Perspektivmeldingen 29 Finansminister Kristin Halvorsen Høgskolen i Oslo 9. januar 29 Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater Norge og andre nordiske land har en modell med: Omfattende fellesfinansierte
Naturgass i Norden & Baltikum. Hanne Wilhelmsen Kristian Ernstsen Karl Henry Steen
Naturgass i Norden & Baltikum Hanne Wilhelmsen Kristian Ernstsen Karl Henry Steen Trondheim 22.11.2002 Innholdsfortegnelse Side 1. Side 1. Side 3. Side 5. Side 6. Side 7. Side 9. Side 12. Side 13. Side
Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011
Vil CCS erobre verden? Rolf Golombek CREE brukerseminar 1 desember 2011 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no Mange vil teste ut CCS Fossile
Deltakelse i PISA 2003
Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil
Agenda. Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS. Side 2
Østfoldkonferansen Agenda Hvem er vi? Rene Christensen, Markedsdirektør Jøtulgruppen Roald Johansen, Klubbleder Jøtul AS Bedriftspresentasjon Sammen bedre på klima Hva kan moderne miljøvennlige vedovner
UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.
UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og
Trenger verdens fattige norsk olje?
1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale
Det ble sendt ut 209 spørreskjemaer.
Undersøkelse om miljøbevissthet i Averøy kommune Utført av elever ved Averøy ungdomsskole våren 29 Det ble sendt ut 29 spørreskjemaer. 17 personer svarte. Aldersfordeling: 13 16 år: 4 stk 17 2 år: 2 stk.
Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015
Miljø- og klimautfordringene kan løses! Karl Kristensen, Bellona Ung@miljø, 14. oktober 2015 Globale trender Source: «The Impact Potential of The Sahara Forest Project a scenario towards 2050» Mer farlig
Erlend Jordal, informasjonssjef Kristiansund 15. juni 2017
Erlend Jordal, informasjonssjef Kristiansund 15. juni 2017 Trestakk Pil og Bue Maria og Åsgård 2 1: Inntekter fra olje og gass er ikke lenger avgjørende for norsk økonomi, oljefondet er stort nok til å
Perspektivmeldingen februar 2013 Statsminister Jens Stoltenberg
8. februar 213 Statsminister Jens Stoltenberg Arbeid Kunnskap Velferd Klima 2 Foto: Oddvar Walle Jensen / NTB Scanpix Den norske modellen virker Vi har høy inntekt og jevn fordeling,5 Ulikhet målt ved
Energi direkte fra Barentshavet
Energidrevet industrialisering - Renere energi inntar markedet: Energi direkte fra Barentshavet Gudrun B. Rollefsen Adm. direktør Barents NaturGass AS Tema: Oppstarten av BNG Naturgass, egenskaper og bruksområder
Kjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i
Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap