Naturgass i Norden & Baltikum. Hanne Wilhelmsen Kristian Ernstsen Karl Henry Steen
|
|
- Vegar Viggo Samuelsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Naturgass i Norden & Baltikum Hanne Wilhelmsen Kristian Ernstsen Karl Henry Steen Trondheim
2 Innholdsfortegnelse Side 1. Side 1. Side 3. Side 5. Side 6. Side 7. Side 9. Side 12. Side 13. Side 14. Side 15. Innledning Forbruket i Europa Naturgassen i Norden Naturgassens andel og bruksområder i de Baltiske stater. Forskjeller i bruk. Naturgass for fremtiden Investering i infrastruktur Lagring av gass Miljømessige fordeler ved naturgass Konklusjon Kilder 1
3 Innledning Naturgassen har blitt i de senere år mer og mer viktig som energikilde i Europa. Det er etter hvert blitt utbygd et bra infrastruktur både for produksjon, lagring og transportering. Men det er fortsatt store muligheter for utbedring. Den mest aktuelle utbedringen, er et nettverk ifra Norge igjennom Sverige og over til Finland. Der dette nettverket kan bli koblet på det allerede eksisterende nettverket som går over bl.a. de Baltiske stater. I den senere tid har det til stadighet hvert samtaler mellom de aktuelle landene. Denne oppgaven vil gi en liten pekepinn på bruk av naturgassen i Europa. Videre vil den gå mer spesifikt inn på naturgass i forhold til de Baltiske stater og Norden. Det vil bli sett på hva naturgassen blir brukt til, utvikling i forhold til eksport og import, og miljømessige gevinster med naturgassen. Forbruket i Europa I 2001 produserte Europa 292,5mrd m 3 naturgass. De viktigste produsentene av naturgass i Europa er Storbritania, Nederland og Norge, der Storbritania hadde den høyeste produksjonen med 105,8 mrd m 3. Nederland og Norge hadde ca halvparten av dette. (Kilde: BP; BP statistical review of world energy ; June 2002) Samme tidspunkt hadde Europa et forbruk på 470,1 mrd m 3 naturgass. Der Storbritania, Tyskland og Italia er de tre som har det største forbruket. Til sammen brukte de 242,8 mrd m 3 i De tre landene til sammen bruker opp nesten hele den europeisk produserte naturgassen. Resten blir importert fra ikke europesike land, og da hovedsakelig fra Russland og Algeria. Selv om Storbritania har et høyt produksjonsnivå, så går mesteparten av produksjonen til eget forbruk. Så i Europeisk sammenheng er det bare Norge, Nederland, Russland og Algeria som er viktige som importører av naturgass. Nederland, Norge og Russland har sine største leveranse til Tyskland med henholdsvis 20, 20 og 33 mrd m3 i Algeria leverte samme år ca 22 mrd m3 med Naturgass til Italia. (Kilde: BP; BP statistical review of world energy ; June 2002) 2
4 På grafene nedenfor vises andelene, både på produksjon og forbruk, av naturgass til de forskjellige landene. Gass produksjon i Europa (Mrd m3) 2001 Denmark Germany Hungary Italy Netherlands Norway Romania United Kingdom Other Europe Gassforbruk i de aktuelle landene (Mrd m3) 2001 France Germany Italy Netherlands Norway Spain United Kingdom Data til grafer hentet ifra BP statistical review of world energy 3
5 Naturgass i Norden Norge er en av de største gasseksportørene i verden, og hadde i 2001 en produksjon på 57,5 mrd m 3. 50,5 mrd m 3 av dette ble eksportert til henholdsvis Tyskland, Frankrike, Nederland og Belgia. Troll feltet som ligger utenfor vestlandet er den største gassforekomsten på norsk sokkel, og har reserver for ca 1200 mrd m 3. Fra Norsk sokkel går det per i dag transportrør til flere steder i Vest Europa, bl.a Emden, Zeebrugge og St. Fergus. Norske gassprodusenter har i lengre tider vært interessert i det svenske, finske og det baltiske gassmarkedet og jobber aktivt med å tilrettelegge for norsk naturgass i disse landene. Norge har et veldig lite forbruk av naturgass i forhold til produksjonen. Fra grafene ovenfor ser vi at vi bruker kun en liten andel til eget konsum. Kun 4,5 mrd m 3 ble brukt i Norge i Og mesteparten av dette blir brukt offshore til gassinjeksjon. Den største forbrukeren av gass i Norge, er Tjeldbergodden med ca. 0,7 mrd m3 per år. Grunnen til dette er den store tilgangen på vannkraft som er i Norge. I tillegg har norske myndigheter sagt at det er industrien som selv kan ta initiativ til bruk av naturgass. Det er helst rundt gassterminaler at naturgassen blir tatt i bruk i Norge. Foruten Norge, er det kun Danmark som har produksjon av Naturgass i Norden. De hadde i 2001 en produksjon på 8,4 mrd m3, og samme året et forbruk på 5,1 mrd m3. (Kilde: BP; BP statistical review of world energy ; June 2002). I Danmark har de et godt utbygd gassnettverk, og naturgass utgjør ca 20 % av den totale energiforbruket. Forutenom er det olje og kull som er de store energikildene. ( Tabell, ; Gas and electricity in the Baltic Sea Region (Final report) ; 2002 ). Det av naturgassen som ikke blir brukt nasjonalt, blir solgt til henholdsvis Tyskland og Sverige. Sverige får faktisk all naturgassen sin ifra Danmark. Danmark har og som det eneste nordiske landet naturgasslager. Sverige hadde i 2001 et forbruk på 0,8 mrd m3. Dette er et nivå som de har ligget på siden (Kilde: BP; BP statistical review of world energy ; June 2002). Naturgassen er ikke en prioritert energikilde i Sverige, og har kun en liten del av det totale energiforbruket. Det er olje og kjernekraft som er de to største. ( Tabell, ; Gas and electricity in the Baltic Sea Region (Final report) ; 2002 ) 4
6 Finland er, som det eneste landet i Norden, importør av naturgass ifra Russland. I 2001 hadde de et forbruk på 4,1 mrd m3. (Kilde: BP; BP statistical review of world energy ; June 2002). Det gassnettverket som Finland er en del av, er og forbundet med de Baltiske statene. Det er dette knutepunktet som Norge finner meget aktuelt for sin utvidelse av gassnettverket. Dette blir tatt opp senere i rapporten. Forbruk av Naturgass. Land Forbruk 1992 Forbruk 1998 Mrd m3 Mrd m3 Norge 0,1 4,8 Sverige 0,7 0,8 Danmark 2,3 4,7 Finland 2,8 3,7 Total 5,8 9,2 Datal hentet fra; Nordisk ministerrådet; Naturgasens roll i Norden och Baltikum fram till år 2010 ; 1994 & ; Gas and electricity in the Baltic Sea Region (Final report) ; 2002 Energikildene sin andel av totalforbruket i de respektive landene, Tabell: Gas and electricity in the Baltic Sea Region (Final report) 5
7 Naturgassens andel og bruksområder i de Baltiske stater Naturgassen brukes i alle de baltiske statene. I 1992 hadde de baltiske statene en samlet forbruk av naturgass på 6,6 mrd m 3 /år. Gassens andel av den totale primærenergiforbruken var på 29 %. Frem til 1998 hadde de Baltiske landene store problemer industrielt, og forbruket sank til 3,7 mrd m 3 /år. Det er Litauen som har det høyeste forbruket av naturgass blant de baltiske statene. De hadde et forbruk i 1992 på 3,2 mrd m 3 /år (35 %) og i 1998 på 1,9 mrd m 3 /år. Naturgassen blir hovedsakelig brukt til varme og elproduksjon som utgjør 50 % av bruken, og i fremstillingen av ammoniakk. Litauen er regnet for et av de landene med størst portensial i forhold til dagens forbruk. I en rapport ( Gas and electricity in the baltic sea region) legges det frem at forbruket kan økes 3-5 ganger. I Estland hadde vi i 1992 et forbruk på 1,2 mrd m 3 /år, noe som var en andel på 16 % av den totale primærenergiforbruket. Frem til 1998 sank forbruket av naturgass til 0,7 mrd m 3 /år. Forbruket anvendes hovedsakelig mellom industrien og som brensel for oppvarming i hus. Estland er det landet av de tre baltiske som har den laveste forbruket og det minste markedet for naturgass. Latvia er det viktigste landet blant disse tre pga sitt store potensial når det gjelder lagring av naturgass. Gasslagrene ligger i Incukalns som ligger like nordøst om Riga. Det totale volumet til disse lagrene er på 4 mrd m 3. Det er dette som gjør at Latvia er meget sentralt når det kommer til diskusjonen om naturgass i de baltiske stater. Ut over dette hadde Latvia i 1992 et forbruk på 2,2 mrd m 3 /år (35 % av primærenergiforbruk) og i 1998 et forbruk på 1,1 mrd m 3 /år. Naturgassen blir brukt innen industrien ( 40 %) og i husholdningen som oppvarming (40 %). 6
8 Forbruk av naturgass Land Forbruk 1992 Forbruk 1998 Økning/reduksjon Mrd m3 Mrd m3 % Estland 1,2 0,7 0,58 Latvia 2,2 1,1 0,50 Litauen 3,2 1,9 0,59 Total 6,6 3,7 0,56 Datal hentet fra; Nordisk ministerrådet; Naturgasens roll i Norden och Baltikum fram till år 2010 ; 1994 & ; Gas and electricity in the Baltic Sea Region (Final report) ; 2002 Forskjeller i bruk Det er 3 ganger så stort forbruk av naturgass i Norden i forhold til de Baltiske statene. Hvis vi ser på forbruket for 1992 så har faktisk Baltikum et høyere forbruk enn Norden. Grunnen til dette er at Baltikum har hatt en økonomisk nedgang på 90-tallet, mens i Norden har det hvert en verdiskapning som har gitt utslag i økt bruk av energi. Hvis vi og ser på totalforbruket av energi, så ser vi at Norden har ca 20 ganger så høyt energiforbruk som i Baltikum. El. Produksjon og forbruk i Land El. Produksjon 2000 El. Forbruk 2000 TWh TWh Estland 7,056 5,362 Latvia 3,301 5,160 Litauen 10,966 6,898 Total 21,323 17,420 Norge 141, ,495 Sverige 144, ,176 Danmark 35,792 33,925 Finland 75,356 81,961 Total 396, ,557 Kilde: 7
9 Det er ingen klare skiller i bruken av naturgass mellom de Baltiske statene og Norden. For innad i Norden er det og klare forskjeller. Sverige har cirka samme forbruk som de Baltiske landene, mens Danmark har gasslagre på lik linje med Latvia. De største forskjellene kommer vel mer frem hvis vi sier at Norge og Danmark er forskjellig fra de andre. Denne påstanden grunner i at disse to landene er eksportør av naturgass, og har en produksjon som støtter fult ut eget forbruk. Mens de andre landene er importører av naturgass, og er avhengig av å få den levert. Det er og verdt å nevne at myndighetene i Sverige og Norge ikke prioriterer bruk av naturgass. Dette er fordi vi i Norge har vannkraft, og i Sverige bruker mye kjernekraft. Før var nok forskjellene større. Men etterhvert har Eurpoa utviklet seg, og forskjellene blir mindre og mindre på øst og vest Europa. Naturgass for fremtiden Norge har i dag 45 % av gassreservene i Europa og er sammen med Russland fremtidens gassleverandør til det Europeiske gassmarkedet. En av de mest dagsaktuelle sakene er hvordan fremtidens gassnettverk skal bli. I denne forbindelse bestemte gassfirmaer rundt Østersjøen å sammarbeide for å lage en rapport om situasjonen rundt Østersjøen. Denne rapporten inkluderte bl.a. Norden og de Baltiske landene. Sammarbeidet kom under navnet BALTREL og viser at det er stor interesse fra industrien til å få til et felles gassnettverk. Det er og knyttet stor politisk interesse for å få til et sammarbeid mellom Norden, og da særlig Norge, og de Baltiske statene innen gassforsyning. I et møte mellom Statsminister Kjell Magne Bondevik og de Baltiske statsministrene 19. august i 2002 ble denne saken tatt opp. Der påpekte Bondevik at et nærmere sammarbeid mellom landene er ønskelig. Han fremla også en økt interesse om norsk naturgass til området, men advarte samtidig om å opprettholde en stram miljøvennlig linje. Det viktigste poenget for å få til et slikt gassnettverk over flere grenser er at det kjøres en politikk som samsvarer med et felles mål. Ut ifra rapporten fra BALTREL påpekes det at det 8
10 må være en stabil og rettet politikk mot å gå imot et åpent marked der flere eksportører kan komme inn i bildet. Samtidig som den lokale politikken ikke må gå imot eller forsinke utbyggingen av et gassnettverk. Det er viktig at utbyggingen og vedlikeholdet av det nasjonale gassnettverket er overenstemt med det internasjonale slik at dette ikke skaper problemer. Det som og er ønskelig ved et slikt nettverk er tilgangen fra flere leverandører. Hvis vi ser på de Baltiske landene i dag, så får de gassen sin utelukkende ifra Russland. Vi kan se på dette fra en annen vinkel, og si hvor sikkert det er for hvert enkelt land å få den gassen de trenger til enhver tid. Både Litauen og Estland har lav sikkerhet, fordi de får gassen sin fra en enkel leverandør og har ingen lagringsmuligheter. Latvia, som har store lagringsmuligheter, vil havne i en medium-sikkerhets-gruppe. Mens Norge vil havne i en høy-sikkerhets-gruppe ut ifra det faktum at Norge har høye reserver og produserer sin egen gass. Norge er sammen med Slovakia og Russland de eneste landene som blir definert i høy-sikkerhets-gruppen i rapporten fra BALTREL. Oversikt over naturgass-sikkerhets-faktor Tabell: Gas and electricity in the Baltic Sea Region (Final report) 9
11 Investering i infrastruktur Norge har lenge sett på muligheten for å koble seg opp mot det gassnettverket som eksisterer i Finland og derifra inn mot de Baltiske stater. Det vil være en meget stor kostnad å få gjennomført det gassnettverket som er ønskelig for best mulig kunne tranportere naturgass. Vi har sett på to alternativer (se under) som ble lagt frem fra Nordisk Råd rapporten fra Dette er for å få en hviss pekepinn på hvordan dette kan gjøres, og hvilke kostnader det er snakk om. Dagens gassnettverk (2002) Figur hentet ifra ; Gas and electricity in the Baltic Sea Region (Final report) ;
12 Alternativ 1. Gas fra Haltenbanken Naturgass fra Haltenbanken til Sverige og Finland. En selvstendig utbygging av Haltenbanken med leveranse av 5-6 mrd. og investeringer (1992 års verdi): 3 m gass årlig krever følgende infrastruktur Transportsystem fra landterminal i Norge til tankleveransepunkt på vestkysten i Sverige. Landrør i Norge og Sverige til tank leveransepunkt i Gävle 5,5-7,0 mrd. NOK Leveransesystem til svensk market Høytrykksinvestering på leveransepunktet Sikkerhet og utjevningslager Sammenlagt 5,5-8,0 mrd. SEK 1,5-2,5 mrd. SEK 7-10,5 mrd. SEK Leveranse til finsk market Transportsystem fra Sverige til Finland, distrubisjon til markedet i vestre Finland og tilslutning til nåværende system. sammenlagt 2,5-3,5 mrd. FIM utover overnevnte investeringskostnader kommer investering i produksjonskapasitet og transportsystem for ilandføring. Det gjelder også for alt.2 11
13 Alternativ 2. Gass fra Nordsjøen En annen mulighet er å levere gassen fra Nordsjøområdet til Sveriges vestkyst som leveransepunkt og derifra videre til Stockholm-Bergslagen, og tilslutt koble seg på det finske systemet. Med dette skulle en klare 5-6 mrd. 3 m gass per år. Leveransesystem til svensk market Høytrykksinvestering på leveransepunktet Sikkerhet og utjevningslager Sammenlagt 5,5-8,0 mrd. SEK 1,5-2,5 mrd. SEK 7-10,5 mrd. SEK Leveranse til finsk market Transportsystem fra Sverige til Finland, distrubisjon til markedet i vestre Finland og tilslutning til nåværende system. sammenlagt 2,5-3,5 mrd. FIM Vi ser ifra begge alternativene at utbyggingen er en stor kostnad. For å kunne gjennomføre et slikt prosjekt trengs det flere aktører og ferdige avtaler om levering av naturgass. Endepunktet for utbyggingen er i begge tilfeller Finland, og en videre oppkobling mot Baltikum. Det er disse to akspektene, kostnad og endepunkt i Finland med videre oppkobling, som er det viktigste når det blir sett på en evt utbygging. 12
14 Lagring av gass Under utbygging av et nettverk og økende bruk av naturgass. Kommer lagerkapasitet opp som et essensielt spørsmål. Naturgass kan lagres i gassform i geologiske jordlag, som for eksempel i tomme gass- og oljefelt. Man har også bygget lager i gamle saltgruver som er gravd ut til å benyttes som lagerrom. Danmark er det eneste av de nordiske land som har gasslager, to stykker (Saltkavern i lille Torup og akvifer i Stenlille). De kan til sammen lagre ca. 660 millioner 3 m.norge har ikke hatt behov for noe gasslager siden vi ikke har noe gassforbruk, men vi har et bufferlager i Tyskland. Av de baltiske landene har Latvia et naturgasslager i Incukalns. Lagret ble bygget på 1970-tallet og ligger på ca. 700 meters dyp. Lagrets totale 3 3 volum er rundt 4 mrd. m med aktiv volum på 2,1 mrd. m gass. Ved å lage et nytt borrehull er det muligheter for å oppnå et total volum på 5,5 mrd m 3 3, som tilsvarer ca. 3 mrd. m aktivt volum. Trykknivået i lagret når det er fylt er 105 bar og den maksimale uttaks effekten er 30 millioner m 3 døgn. Ved uttak minsker utgangseffekten logaritmisk til et minimum på 6-8 millioner m 3 døgn. Fra lagret i Incukalns er det lagt en 700 m rørledning direkte til Tallin i Estland.Lagringsmulighetene i Baltikum er interessante for landene omkring Østersjøen. Fra geologiske undersøkelser om mulighetene på å bygge gasslager av akvifertype, har man estimert at gasslagret med en sammenlagt aktiv volum på 70 mrd. kan bygges i Latvia. 3 Kapasiteten fra de fire største geologiske formasjonene er sammenlagt 43 mrd. m. (Nordisk ministerrådet; Naturgasens roll i Norden och Baltikum fram till år 2010 ; 1994) 3 m 13
15 Miljømessige fordeler ved naturgass Naturgassen er i dag regnet som det mest miljøvennlige av de fossile brennstoffene. Et eksempel er at ved forbrenning av gassen blir det produsert CO 2, men mye mindre CO 2 pr. Produserte energimengde enn ved brenning av kull og olje. Tabell: Energieffektivitet for de ulike fossile brenslene. Utslipp i gram CO 2 pr. Megajoule energi. Fossile brensel g/mj Naturgass 57 Steinkull 93 Olje (Disel) 74 I Grafen nedenfor har i en oversikt over hvor de forskjellige landene får sin energi ifra. Tabell: Gas and electricity in the Baltic Sea Region (Final report) Estland, som får 75 % av energien sin fra oljeskifer og olje, kan redusere sitt CO 2 utslipp kraftig. Også Latvia og Litauen får mye av energien sin ifra olje. Ved å redusere bruken av olje og heller ta i bruk naturgass. Det er og et politisk spørsmål angående atomkraftverk. I Sverige og i Litauen får de ca 35 % av energien sin ifra atomkraft. Særlig etter Tjernobyl ulykken i tidligere Sovjetunion vil det alltid være et spørsmål om konsekvensen av å ha et slikt annlegg hvis noe går galt. 14
16 Konklusjon Norge er i dag en av de største eksportørene av naturgass, og vil fortsette og være det i lang tid fremover. Naturgassen er den reneste fossile brennstoffet, og en bruk av dette vil uansett gi en miljømessig gevinst. Under den strenge miljøpolitikken og den økonomiske veksten vi har i Europa i dag vil det være stort behov for naturgass i fremtiden. Særlig økonomisk vekst vil det komme i østblokk-landene, der de Baltiske stater er inkludert. De Baltiske statene vil, på de mest optimistiske prognosene, øke sitt naturgassforbruk med det fem dobbelte. Den økonomiske gevinsten det vil gi og forsyne disse landene med denne energien, er noe Norge gjerne vil være med på. Og ut ifra dette har det kommet til samtaler mellom myndighetene om å bygge gassrørledninger til både Norden og Baltikum. Det vil og være viktig å få bygd ut naturgasslagre i Baltikum, da dette vil være viktig både for hele området rundt Østersjøen. Dette er prosjekter som vil gå over lang tid, og det krever en stabil og målrettet politikk. 15
17 Kilder: Notater utdelt i faget: SIG 4032, Naturgass BP; BP statistical review of world energy ; June 2002 Gudmundsson, Jon Steinar; IPT, NTNU; 1996 Nordisk ministerrådet; Naturgasens roll i Norden och Baltikum fram till år 2010 ; 1994 OD; Miljø 2000, Petroleumssektoren i Norge ; 2000 On the www; ; Gas and electricity in the Baltic Sea Region (Final report) ; Div artikler: Baltic and Nordic countries to create joint power market; ; BBC Monitoring The Former Soviet Union Visjon om nordisk gass-marked, søk på internett 16
Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april
Naturgass i et norsk og europeisk energiperspektiv Stockholm 19. april Anita Utseth - statssekretær, Olje- og energidepartmentet EUs import av naturgass ¼ av det europeiske energiforbruket basert på naturgass
DetaljerOlje- og energidepartementet. EU og gass. Morten Anker. Norsk olje og gass skatteseminar 2017
Olje- og energidepartementet EU og gass Morten Anker Norsk olje og gass skatteseminar 2017 Gass er en sentral energibærer i EU Andel primær energi Sammensetning av gassforbruket 4 % 14 % 17 % 27 % Kull
DetaljerFlytende havvind: norske eksportmuligheter Havvindkonferansen Ivar Slengesol, direktør strategi og forretningsutvikling
Flytende havvind: norske eksportmuligheter Havvindkonferansen Ivar Slengesol, direktør strategi og forretningsutvikling 16. september 2019 2009: norske leverandører er først ute Norske leverandører leverte
DetaljerRen energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona
Ren energi skal stoppe global oppvarming energibransjen er klimakampens fotsoldater! Marius Holm Miljøstiftelsen Bellona Den største utfordringen verden står overfor Det er IKKE et alternativ å mislykkes
DetaljerMot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek
Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Mot et grønnere europeisk energimarked: Hovedeffekter i energimarkedene av Paris-avtalen CICEP CREE modellseminar 28 april 2016 Rolf Golombek
DetaljerMELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER
MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon
DetaljerMuligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en
DetaljerKlimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi
Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Nettkonferansen 2008.12.03 Fremtidens energibærere er CO 2 -frie
DetaljerFornybardirektivet et viktig redskap
Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet
DetaljerOffisiell åpning Gina Krog
Offisiell åpning Gina Krog Program for dagen Tidspunkt Hva skjer 10:40 10:45 Sikkerhetsbrief Gina Krog 10:45 10:50 Velkommen 10:50 10:55 Gina Krog: Prosjektet på 5 min 11:00 11.45 Lunsj 12:00 12:45 Omvisning
DetaljerFornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder
Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag
DetaljerCO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri
CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri Sjefsforsker Erik Lindeberg, CO 2 Technology AS Trondheimskonferansen
DetaljerEnergi EU - Norge. Studiereise energi 2013. Energiråd Bjørn Ståle Haavik, 22. januar 2013
Energi EU - Norge Studiereise energi 2013 Energiråd Bjørn Ståle Haavik, 22. januar 2013 På agendaen Rollen til en norsk energiråd Energiforholdet mellom EU og Norge Energi under det irske formannskapet
DetaljerPetroleumsindustrien og klimaspørsmål
Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring
DetaljerVarmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011
Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte
DetaljerStatoil har en sterk gassposisjon
Statoil har en sterk gassposisjon Rune Bjørnson, konserndirektør, Naturgass, Statoil Presseseminar, Oslo, 2. september 21 2 Store nasjonale inntekter fra gasseksporten Fra olje til gassdominans på norsk
DetaljerAgenda. Økonomiske utsikter - Hvor sårbart er konjunkturbildet i Norden og Baltikum. MET Valutahandel på nett
Økonomiske Utsikter Agenda Økonomiske utsikter - Hvor sårbart er konjunkturbildet i Norden og Baltikum MET Valutahandel på nett 2 Norden vs Euroland og USA 6 BNP Prosentvis endring år/år 4 2 0-2 -4-6 Q1
DetaljerHvor klimaskadelig er norsk elforbruk?
Hvor klimaskadelig er norsk elforbruk? Karen Byskov Lindberg Seksjon for analyse Energi- og markedsavdelingen 17.Oktober 2008 Baseres på Temaartikkel: Vil lavere kraftforbruk i Norge gi lavere CO 2 -utslipp
DetaljerForskningsprosjekt Energihandel og Miljø 2020 Hva skjer i Europa? Hva skjer i Norge?
Varedeklarasjonfor strøm og opprinnelsesgarantier Forskningsprosjekt Energihandel og Miljø 2020 Hva skjer i Europa? Hva skjer i Norge? Markedskonferansen 21.9.10 Hans Petter Kildal +47 97669827 Hanspetter.kildal@fortum.com
DetaljerGenerelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:
Klima- og forurensingsdirektoratet postmottak@klif.no Avaldsnes 20. mai 2010 HØRINGSUTTALELSE KLIMAKUR 2020 1. Om Norsk Energigassforening Norsk Energigassforening (EGF) er en bransjeorganisasjon som arbeider
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold
KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 218 Foto: Bygdin nedtappet i 212, Bjørn Lytskjold Lite nedbør ga høye priser Oppsummering av andre kvartal 218 Andre kvartal ble nok et kvartal med lite nedbør. Nedbør som
DetaljerBrukercase: Flexible Norwegian energy as a green service to Europe. The natural gas value chain
Brukercase: Flexible Norwegian energy as a green service to Europe The natural gas value chain Innhold El-siden er godt presentert av Lasse og Atle Verdikjeden for naturgass Karakteristika Fleksibilitet
DetaljerRedusert oljeutvinning og karbonlekkasje
1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,
DetaljerKjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)
DetaljerGrønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder
Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare
DetaljerVi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler
Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt
DetaljerFremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
DetaljerNy epoke for verdensledende norsk industri
Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til
DetaljerGrønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge
Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300
Detaljer«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»
«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» Energirikekonferansen i Haugesund 2014 Leif Sande, Forbundsleder 60.000 medlemmer LOs Gerde største forbund Ver8kal organisasjon 3.100
DetaljerKlima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Samarbeidsseminar DN-NVE 18. november
DetaljerKristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014
Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal
DetaljerENDRINGER I KRAFTMARKEDET
ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi
DetaljerHvorfor er det så dyrt i Norge?
Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.
DetaljerStrøm, forsyningssikkerhet og bioenergi
Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye
DetaljerKristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG
Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat
DetaljerNæringspolitisk Verksted Nettregulering 1. april Nettpolitikk. Einar Westre, EBL
Næringspolitisk Verksted Nettregulering 1. april 2009 Nettpolitikk Einar Westre, EBL Nettpolitikk ny diagnose, men samme medisin? Ny energi- og klimapolitisk dagsorden krever ny nettpolitikk Nettpolitikken
DetaljerRessurseffektivitet i Europa
Ressurseffektivitet i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/ressurseffektivitet-i-europa/ Side 1 / 5 Ressurseffektivitet
DetaljerSDØE 1. kvartal 2010. Pressekonferanse Stavanger 10. mai 2010 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør
SDØE 1. kvartal 21 Pressekonferanse Stavanger 1. mai 21 Marion Svihus, økonomidirektør Laurits Haga, markedsdirektør Fortsatt høy produksjon Kritiske prestasjonsindikatorer (KPI-er) Første kvartal 21 Første
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerMiljøvennlig bruk av gass i Norge
Miljøvennlig bruk av gass i Norge Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Gasskonferansen 2007 Bergen 25. april Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass - en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert
DetaljerEnergiproduksjon - Status og utfordringer
Energiproduksjon - Status og utfordringer Nordland Fylkeskommunes KLIMA- OG ENERGISEMINAR 26. og 27. februar 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Geir Taugbøl Bodø 26.februar 2009
DetaljerOffshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009
Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i
DetaljerStrømforbruk og strømpriser i Europa
Av Liv Thoring En norsk husholdning bruker 70 prosent mer strøm enn en svensk og fire ganger så mye strøm som en dansk. Strømsparing i Norge kan dempe etterspørselen etter norsk gasskraft og tilrettelegge
DetaljerLOs prioriteringer på energi og klima
Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det
DetaljerTjenesteeksporten i 3. kvartal 2017
Tjenesteeksporten i 3. kvartal 2017 Eksporten av tjenester var 50 mrd. kroner i 3. kvartal i år, 3,3 prosent lavere enn samme kvartal i fjor. Tjenesteeksporten har utviklet seg svakt det siste året. Tjenester
Detaljer!"#$%&' ( &)& * % +,$ - (. / (.
!"#$%&' ( &)& * %,$ (. / (. 0 ( * &1 ! "# $% & ' ( ) *,. / / 01.0, 2 Mens september måned var en tørr måned, ble oktober måned som normalt. For uke 43 lå fyllingsgraden på 76,1 %, mot medianverdien for
DetaljerVerdiskaping, energi og klima
Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet
DetaljerNy epoke for verdensledende norsk industri
Ny epoke for verdensledende norsk industri Hydro 3. mai 211 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til 23 er avgjørende for
DetaljerVeikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Veikart for energibransjenen del av klimaløsningen. Refleksjoner og innspill. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Energirådet, 26. mai 2008 Innhold EUs
DetaljerBehov for (elektrisk) energilagring
Behov for (elektrisk) energilagring Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU Seminar om storskala energilagring Status, marked og muligheter for storskala energilagring CIENS Oslo 27 September 2016 Seminar
DetaljerÅrsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Telefon: 23 08 87 08 Postboks 5472 Majorstuen E-post: DKO@nhomd.no N-0305 Oslo Web: www.sjokoladeforeningen.
Årsstatistikk 2014 Middelthuns gate 27 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 E-post: DKO@nhomd.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2014 Norske Sjokoladefabrikkers forenings
DetaljerOpprinnelsesgarantier for fornybar energi
Opprinnelsesgarantier for fornybar energi Temakveld 14.12.2011 Marknad&IT Sjef Kenneth Ingvaldsen 42 Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier Bakgrunnen for opprinnelsesgarantier EU har en klar målsetning
DetaljerNORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet
NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som
DetaljerVaredeklarasjon og opprinnelsesgarantier -bakgrunn og regelverk
Varedeklarasjon og opprinnelsesgarantier -bakgrunn og regelverk 24.09.2012 25. sep. 2012 Varedeklarasjon for kraft Krav i Eldirektiv II (2003/54/EC) - videreført i Eldirektiv III (2009/72/EC) Kraftleverandørene
DetaljerRammebetingelser for innenlands bruk av naturgass
Rammebetingelser for innenlands bruk av naturgass Statssekretær Anita Utseth Enovas naturgasseminar 30. oktober 2006 Norge som miljøvennlig energinasjon Naturgass en viktig del av et miljøvennlig og diversifisert
DetaljerNorge er et vannkraftland!
Norge er et vannkraftland! Om norsk vannkraft i dag og potensialet mot 2050 Ånund Killingtveit Seminar «Norsk vindkraft Til velsignelse eller forbannelse?» La naturen leve, Stavanger, Torsdag 31 Mai 2018
DetaljerSentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.
Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen
Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet
DetaljerEt tøft år Det er ingen tvil om at 2013 var et tøft år som tæret på marginene. Felles for alle trevareprodusentene
Svak volumøkning Samlet sett, endte 2013 svakt over fjoråret volummessig. Svingningene er litt ulike blant produsentene, ettersom hvor de kommer inn i byggefasen. Mens vindusprodusentene opplevde et tøft
DetaljerNordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten
Nordisk barnefattigdom Et problem å bry seg om? Barnefattigdom Stockholm 19/3 2014 Tone Fløtten Bildekilde: dagbladet.no «Den nordiske fattigdommen er utryddet» Oddvar Nordli, Nordisk ministerråd 1979
DetaljerVarme i fremtidens energisystem
Varme i fremtidens energisystem Olje- og energiminister Odd Roger Enoksen Enovas varmekonferanse Trondheim, 23. januar 2007 Hva ligger foran oss? Vekst i energietterspørselen fra 2004-2030 estimert til
DetaljerUtviklingen i importen av fottøy 1987-2013
Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var
DetaljerEUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje
EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet
DetaljerByggevarestatistikk - import / eksport. Pr. 3. kvartal 2016
Byggevarestatistikk - import / eksport Pr. 3. kvartal 2016 Utvikling 1988-2015 Opplysningene er basert på data fra Statistisk sentralbyrå. Inndelingen er etter materialsammensetning og derfor vanskelig
DetaljerÅrsstatistikk 2006. Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo
Årsstatistikk 2006 Essendropsgate 6 Postboks 5472 Majorstuen N-0305 Oslo Telefon: 23 08 87 08 Telefaks: 23 08 87 20 E-post: dag.k.oyna@nbl.no Web: www.sjokoladeforeningen.no ÅRSSTATISTIKKEN 2006 Norske
DetaljerKlimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer
Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold
KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 218 Foto: Bygdin nedtappet i 212, Bjørn Lytskjold Lite nedbør ga høye priser Oppsummering av andre kvartal 218 Andre kvartal ble nok et kvartal med lite nedbør. Nedbør som
DetaljerEBL næringspolitisk verksted - Sammenlikning av nordiske nettariffer -
EBL næringspolitisk verksted - Sammenlikning av nordiske nettariffer - Jørgen Festervoll ADAPT Consulting AS 7. juni 2007 7/10/2007 Slide 2 Formål og utfordringer Formål: Hvilket land har det mest effektive
DetaljerVISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog
FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10
DetaljerMiljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning
Miljøkonsekvenser ved eksport av avfall til energigjenvinning Fjernvarmedagene 22 september 2009, Tanumstrand Jon TVeiten Norsk Energi Eksisterende energiutnyttelse av avfall ca 1,1 mill tonn/år Energileveranse
DetaljerEnergi, klima og miljø
Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800
DetaljerUtviklingstrekk Russland og Baltikum. Knut Magnar Sandland, Treteknisk
Utviklingstrekk Russland og Baltikum Knut Magnar Sandland, Treteknisk Import av skurtømmer bartre til Norge [m³] Kilde: SSB Import av skurlast av furu til Norge [m³] (Sverige inkl. i fig.) Kilde: SSB Import
DetaljerEUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020
EUs grønne pakke Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Navn Dag Christensen Rådgiver, EBL EBL-K
DetaljerFORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020
FORNYBARUTBYGGING OG MELLOMLANDSFORBINDELSER MOT 2020 Utarbeidet av THEMA Consulting Group På oppdrag fra Agder Energi, BKK, Lyse, Statkraft, Vattenfall Oslo, april 2012 TO SENTRALE PROBLEMSTILLINGER Verdiskaping
DetaljerHvorfor er Norge en klimasinke?
Hvorfor er Norge en klimasinke? Erik Martiniussen Klimaseminaret 2013 Durban desember 2011 EU sikret avtale i Durban Utslippskutt på hjemmebane ga legitimitet Allierte seg med fattige land mot USA og Kina.
DetaljerKraftsituasjonen pr. 24. mai:
: Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro
DetaljerHard vinter og tidlig påske gjorde store utslag for trevareprodusentene:
Hard vinter og tidlig påske gjorde store utslag for trevareprodusentene: Færre arbeids og handledager, samt en lang og kald vinter har ført til at både dør og vindusprodusentene har opplevd et dårlig første
DetaljerKjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge
DetaljerVirkninger på kraftsektoren av klimaendringer Rolf Golombek CREE modellforum Oslo,
Virkninger på kraftsektoren av klimaendringer Rolf Golombek CREE modellforum Oslo, 2.2.2012 Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Samfunnsøkonomiske
DetaljerDen norske petroleumsklyngens utvikling i lys av energiutviklingen i verden Hans Henrik Ramm
Den norske petroleumsklyngens utvikling i lys av energiutviklingen i verden Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Unge Høyres Regionkonferanse Kristiansund 25. mars 2007 AFF Benchmarking 2003 Leverandørene
DetaljerKRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal 2019
KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 2019 Innhold Oppsummering av andre kvartal 2019 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Bedret hydrologisk balanse og fall i kraftpriser
DetaljerForskning på fossil og fornybar energi
Forskning på fossil og fornybar energi 2.5.1 Energirelaterte FoU-D-bevilgninger Forskning og utvikling knyttet til energi kan regnes som en viktig brikke både i skiftet til grønnere energiforbruk og for
DetaljerEn unik gassposisjon. Jan Rune Schøpp, Direktør Naturgass, Strategi og analyse JazzGass, 20. juli 2010
En unik gassposisjon Jan Rune Schøpp, Direktør Naturgass, Strategi og analyse JazzGass, 20. juli 2010 50 års utvikling av naturgassmarkedet i Europa 2 1996: Troll starter eksport til Europa 2008: LNG til
DetaljerHvordan ser EBL på klimautfordringen? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Hvordan ser EBL på klimautfordringen? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Næringspolitikk Produksjon og miljø, EBL Transes Workshop 27. mars 2008 Energi er Norges
DetaljerNORGES FORNYBARMÅL FOR 2030
Norweas Høstkonferanse 2018 NORGES FORNYBARMÅL FOR 2030 Adrian Mekki, Konsulent, Fornybarandel 2020: 20% - bindende nasjonale mål Malta Luxembourg Belgium Czech Republic Cyprus Hungary Netherlands Slovakia
DetaljerNorske fornybarressurser og norsk vannkraftfleksibilitet i Europas fremtidige energisystem
Norske fornybarressurser og norsk vannkraftfleksibilitet i Europas fremtidige energisystem Energiforskningskonferansen, 21/5-2019 Torjus Folsland Bolkesjø, NMBU Utfordrende områder i dekarboniseringen
DetaljerNorge er et vannkraftland!
Norge er et vannkraftland! Om norsk vannkraft i dag og potensialet mot 2050 Ånund Killingtveit Seminar «Norsk vindkraft Til velsignelse eller forbannelse?» La naturen leve, Litteraturhuset i Oslo, Onsdag
Detaljer* Ang ytterdører/ innerdører: Vi har flere ganger rapportert til SSB om vår mistanke om feil i importstatistikken.
Store variasjoner Tja, så hvordan går markedet? Vi ser jo helst at en graf som viser den økonomiske utviklingen har samme form som en trapp. Dessverre har ikke dette vært tilfelle i år. Det var en tung
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerNorsk energibistand Solenergidagen Liv Thoring
Norsk energibistand Solenergidagen 2010 Liv Thoring Norsk bistand innen fornybar energi er lik storskala vannkraft Det burde være storskala solkraft til industri og sentrale strøk Og landsby-elektrifisering
DetaljerFremtidens olje- og gassnæring i et samfunnsperspektiv
Fremtidens olje- og gassnæring i et samfunnsperspektiv Statssekretær Oluf Ulseth (H) Desemberkonferansen 2004 Kristiansund 02.12.04 Et av verdens mest nyskapende land.. Norge skal være et av verdens mest
DetaljerVannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde
Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging
DetaljerFjernvarme som varmeløsning og klimatiltak
Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:
DetaljerKlimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi!
Klimapolitikken vil gi oss merkbart dyrere energi! Hvordan kan byggebransjen og energibrukerne tilpasse seg? Lars Thomas Dyrhaug, Energi & Strategi AS Klimautfordringene og Klimaforliket 23.april 2008
DetaljerKystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand. Anders Roger Øynes
Kystskogkonferansen våren 2017 i Kristiansand Anders Roger Øynes AT Skog 52 ansatte NOK 640 mill i driftsinntekter 1 000 000 m3 tømmer 30 % eksportandel 2,2 mill solgte planter AT Skog selskapsstruktur
DetaljerFull fart i april! Det er importert trevarer til Norge for over 1,3 mrd hittil i år. Dette er en økning på 7 % i forhold til 2015.
Full fart i april! Det er importert trevarer til Norge for over 1,3 mrd hittil i år. Dette er en økning på 7 % i forhold til 2015. Det er K,G,B, ytterdører og vinduer som sørger for den største økningen,
DetaljerEgil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen
Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk
DetaljerInnvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig?
Innvandring og integrering: Hvordan går det nå, egentlig? Silje Vatne Pettersen Koordinator for innvandrerrelatert statistikk og analyser Innvandrere fra 221 land i Norge Innvandrere fra 223 land i Norge
Detaljer