Thorium 4 Dummies. En presentasjon av 232 THORWARDS
|
|
- Otto Magnussen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Thorium 4 Dummies En presentasjon av 232 THORWARDS 1
2 Verdien av norsk thorium Thorium (Th232 eller 232 Th) er et grunnstoff som kan brukes i en kjernereaktor til å produsere strøm og varme. Norge har et sted mellom og tonn thorium, muligens enda mer. Nesten ingen land i verden har mer thorium enn Norge. Verdien av denne thoriummengden kan anslås til ca 100 ganger oljefondet pr Hvem vil ha kjernekraft? Når dette ikke blir vektlagt i særlig grad i den offentlige debatt og i det politiske miljøet skyldes det en blanding av ubegrunnet redsel for kjernekraft og mangel på kunnskap om moderne kjernekraftanlegg. Redselen er fullstendig ubegrunnet. Blant mange internasjonale organisasjoner slo også FNs klimapanel (IPCC) fast at kjernekraft er nødvendig for å bekjempe klimaforverringene. Verden over finnes mange miljøorienterte vitenskapelige grupper som fremhever thorium som fremtidens brennstoff i kjernekraftreaktorer. Disse gruppene er økonomisk uavhengige av kjernekraftindustrien og politiske partier og bør tas alvorlig. Hva er Thorium? Thorium er et svakt radioaktivt grunnstoff som det er 3 til 4 ganger mer av enn uran. Med den nåværende kjernekraftteknologien utnytter man bare 0.7 % av uranressursene, mens vi kan utnytte 100 % av thoriumressursene. Det er derfor ikke mangel på brensel til kjernekraftreaktorer, men teknologien må utvikles. Den mest lovende teknologien er Saltsmelteteknologien, som vi skal beskrive senere. Den glemte faktor Den viktigste faktor når det gjelder fremtidig energibehov er det globale befolkningstaliet. Utviklingsland lider allerede i dag av akutt energimangel. Veksten i folketallet vil stort sett komme i utviklingsland. I 2030 vil det være 8 milliarder mennesker, i milliarder. Energibehovet vil bli enormt. Kjernekraft er den eneste energiformen som kan bidra til å avhjelpe dette problemet. Vi trenger et tusentall nye kjernekraftreaktorer og denne flåten av reaktorer bør man begynne å bygge snarest. Det er ikke mulig å ivareta 9 milliarder menneskers energibehov med hjelp av fornybar energi, og det er heller ikke mulig å opprettholde en industri som produserer varer som betraktes som helt grunnleggende. Det virker som om miljøorganisasjoner og partier som er motstandere av kjernekraft har glemt denne faktoren. 2
3 Fornybar energi Pr i dag utgjør fornybar energi kun 1% av vårt energiforbruk. Det er helt utenkelig at fornybar energi vil spille noen betydningsfull rolle i fremtiden, men også fornybar energi skal selvsagt brukes der hvor det er økonomisk forsvarlig og teknologisk mulig. Thorium vs Uran Hva skiller så thorium fra uran? Vi har alle hørt om tungtvann som ble produsert på Rjukan og som de allierte under krigen var redd for at Hitler ville bruke til å fremstille atomvåpen. Tungtvann bestod av tungt hydrogen (H2) og vanlig oksygen, vann består som kjent av både hydrogen og oksygen i en kjemisk sammensetning. Det finnes altså to (faktisk tre) varianter av hydrogen i naturen, lett (H1) og tungt (og tyngst). I naturen finnes også uran i to varianter. Den som brukes i kjernekraftreaktorer er det bare 0.7 % av og er den letteste (U235). Den tyngste varianten (U238) utgjør altså 99.7 % av all uran. Thorium finnes det bare en type av i naturen, 100 % av thoriumressursene kan altså brukes. Antar vi at det er nok lett- uran til å drive verdens kjernekraftreaktorer i 100 år med vårt nåværende forbruk, vil tidsperspektivet for thorium være 4 x 100 x 100 = år. Dette er et regnestykke hvor vi har brukt tommelfingeren, men det gir et korrekt bilde av tidsperspektivet +/-. Utnyttelse av thorium Thorium kan utnyttes ved at et nøytron skytes inn i thoriumkjernen. Da omdannes thorium til en uranvariant (U233) som ikke finnes i naturen. Denne uranvarianten setter i gang en kjedereaksjon som i en vanlig kjernekraftreaktor og vi får dannet energi. Avfallet fra denne typen kjedereaksjon gir ikke det samme langlivede avfallet som fra dagens kjernekraftreaktorer. Avfallet blir ufarlig etter (max 1000) år, i motsetning til år for reaktorer som bruker naturlig uran. Det nøytronet som skytes inn i thoriumkjernen kan komme fra radioaktivt avfall, som da blir brukt opp. En thoriumreaktor spiser altså opp eksisterende giftig radioaktivt avfall. Hvor finnes norsk thorium og kan det brukes? Norsk thorium finnes i hovedsak i Telemark, nærmere bestemt på Fens feltet i Nome kommune (Ulefoss). Det var en vulkansk aktivitet for 580 millioner år siden som brakte thorium fra jordas indre opp gjennom jordskorpa og frem til berggrunnen. Thorium på Fensfeltet befinner seg altså i overflaten og i årer som går dypt ned i jordskorpa. Med oljeborreteknologi som er utviklet til bruk i 3
4 oljeleting i Nordsjøen, vil vi lett kunne hente opp thorium fra dypt nede i berggrunnen. Siden thorium er svakt radioaktivt må vi bruke roboter og ikke mennesker til å utvinne thorium i eksisterende gruver. Norsk thorium har den ulempen at den finnes i liten konsentrasjon og at den er spesielt finkornet. Det er anslått at det vil koste 20 til 200 euro å fremstille ett kilo norsk thorium til bruk i en reaktor, altså ca 200 til 2000 kr. Det betyr lite for strømprisen som da bare vil øke med under ett øre pr kwh. Men inntil det er forsket mer på norsk thorium vil en thoriumreaktor i Norge bli kjørt på utenlandsk thorium. Norsk thorium vil nok bare bli brukt i norske thoriumreaktorer. Saltsmeltereaktoren(MSR- reaktoren), kjernekraftreaktorenes Gral Det finnes mange ulike kjernekraftreaktorer. Saltsmeltereaktoren er svaret på våre drømmer. Den produserer nesten ikke avfall, kan gå i 80 til 100 år uten å bli renovert, kjernen kan ikke smelte, den er allerede smeltet i saltoppløsningen, den forbruker eksisterende avfall, ulykker kan ikke skje, selve reaktoren er gravd 30m ned i bakken, utenfor rekkevidde for terrorister, er liten, og produserer billig strøm. Thorium er spesielt nyttig i en Saltsmeltereaktor. Saltsmeltereaktoren løser det kjernefysiske brenslet opp i en saltsmelte. Mesteparten av avfallet som produseres blir gjenbrukt. Et problematisk gjenvinningsanlegg som Sellafield blir overflødig. Tidligere forskning på MSR På tallet og frem til 70- tallet forsket amerikanerne på denne spesielle type kjernereaktor som ble kalt for Molten Salt Reaktor (MSR) eller Saltsmeltereaktoren. Særlig var flyvåpenet interessert fordi en MSR- reaktor kunne gjøres svært liten og lett. Flyvåpenet hadde faktisk forhåpninger om at en saltsmeltereaktor kunne gjøres så liten at den kunne brukes i fly. For det amerikanske forsvaret hadde en MSR- reaktor den ulempen at den ikke produserte avfall (plutonium) som kunne brukes i atomvåpen. (Andre ville sett dette som en fordel). Forskningen på MSR- reaktoren ble derfor nedlagt. Konstruksjonen av en MSR Et vanlig kjernekraftverk består av en ganske omfattende bygningsmasse. Dessuten er selve reaktoren plassert oppe i dagen. I en MSR- reaktor kan selve reaktoren plasseres 30 meter under bakken. Reaktoren består i hovedsak av et syv meter langt rør med en effekt på kw. Reaktoren i en MSR- reaktor er dermed beskyttet mot alle mulige terroranslag. Over bakken vil det være 4
5 alminnelige driftsbygninger, men i en langt mindre målestokk. Faktisk på 50m x 50m. MSR operer med en temperatur på over C. Dermed kan den også brukes til å fremstille hydrogen av vann og rent vann av saltvann. Denne rimelige hydrogenmengden kan brukes som drivstoff innen transport og i prosess- industrien. For utviklingsland med stabile politiske regimer vil en MSR løse mange grunnleggende problemer, blant annet fremstiling av ferskvann. Klima og kjernekraft Kjernekraft er den eneste energiprodusent som kan erstatter kull-, gass- eller oljekraftverk. Industri kan ikke drives med vindmøller eller solenergi. Vindmøllene opererer med full kraft ca 2300 timer i året og solenergi passer best i solrike land. Det koster mye å bygge et kjernekraftverk og det vil begrense utbyggingen. En MSR koster under halvparten av et vanlig kjernekraftanlegg og det betyr at den er dobbelt så effektiv når det gjelder å få ned utslippet av CO 2. Man kan bygge to MSR i stedet for ett tradisjonelt. En annen faktor enn utslipp av klimagasser under drift, er utslipp av CO 2 gjennom et livsløp for vedkommende energiprodusent. Det vil si fra bygging til demontering intet varer evig. Konstruksjonene (vindmøller, solceller o.l) som produserer fornybar energi, produserer fra 5 til 30 ganger mer CO 2 enn ett tradisjonelt kjernekraftanlegg, 10 til 60 ganger mer enn en MSR. Kjernekraftanlegg står i en særklasse når det gjelder miljøvennlighet til overraskelse for mange. Sikkerhet og kjernekraft Etter Tsjernobyl ulykken 26.april 1986 ble det en brå stans i videre bygging av kjernekraftanlegg. Skadene etter denne ulykken har vært sterkt overdrevet. Offentlig statistikk sier 56 dødsfall (se bl.a. Wikipedia). Internasjonal statistikk viser at kjernekraft er den sikreste av alle energiproduksjoner i sterk kontrast til det bildet som massemedia har skapt av kjernekraft. All menneskelig aktivitet er forbundet med en eller annen risiko. Titanic ulykken ble en ulykke fordi det var for få livbåter på Titanic. Man stoppet ikke passasjertrafikk over havet på grunn av ulykken, men påla alle passasjerbåter å ha nok livbåter. Tilsvarende med ulykker og driftsproblemer i kjernekraftverk. Tsjernobyl ulykken ville aldri ha hendt i et vestlig kraftverk på grunn av de innebygde sikkerhetssystemene. Ethvert driftsproblem som har oppstått i et vestlig kjernekraftverk er blitt rettet opp av de eksisterende sikkerhetssystemer, og nye sikkerhetssystemer er kommet til etter hvert som reaktorteknologien har utviklet seg. 5
6 Etterspørsel etter kjernekraft Vinteren 2009/2010 har vært kald med mye snø. I Midt- Norge har det vært strømmangel (som så mange ganger før) og prisen har vært opptil 14kr pr kwh. Krisen ble forverret av at enkelte av de svenske kjernekraftverkene hadde driftsstans. Vi er avhengige av og vi importerer store mengder med strøm fra de svenske kjernekraftanleggene. Statsminister Jens Stoltenberg henstilte faktisk til de svenske myndighetene om å få kjernekraftverkene i gang igjen hurtigst mulig. Vi klarer oss altså ikke uten utenlandske kjernekraftverk, vi ønsker de faktisk velkomne. Det ligger en god porsjon dobbeltmoral i en slik holdning når vi samtidig sier nei til norsk kjernekraft. Norsk kjernekraft Norge har en kjernekraftreaktor på 25MW, plassert i Månefjellet i Halden. Denne forskningsreaktoren har gått utmerket i 60 år. På 70- tallet ble det foreslått å bygge 12 kjernekraftverk langs kysten fra Trøndelag til Oslo (Granliutvalgets innstilling). Planene ble skrinlagt pga oljefunnene i Nordsjøen. Det vil være Stortinget som gir tillatelse til at det skal bygges norske kjernekraftanlegg. Både Høyre og Fremskrittspartiet er for kjernekraftverk basert på thorium. I Arbeiderpartiet er det mange skaptilhengere av kjernekraft, men i den nåværende politiske situasjon ser det ut til at disse foretrekker å forbli i skapet. Det som trygt kan slås fast er at det er et reelt flertall på Stortinget som er for norsk kjernekraft. En situasjon hvor det virkelige flertallet blir tilsidesatt av et mindretall, vil ikke vedvare. Før eller siden kommer norsk kjernekraft. 6
7 7
Energiutfordringen & kjernekraft & thorium. Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen
Energiutfordringen & kjernekraft & thorium Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen Menneskene er eneste kjente avanserte sivilisasjon i universet! Vi kan bo på Jorden
DetaljerEgil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen
Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk
DetaljerEnergi. Vi klarer oss ikke uten
Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi
DetaljerForskningsdagene 2007 ved HiT : Kjernekraft basert på Thorium
Forskningsdagene 2007 ved HiT - 26.9.2007: Kjernekraft basert på Thorium Siv.ing. Knut K.F. Eitrheim Strålevern, OECD Halden Reactor Project, Institutt for Energiteknikk (IFE) Vi skal se på Prinsippet:
Detaljer1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene
Innhold 1 LEKSJON 8 - KJERNEENERGI PÅ JORDA, I SOLA OG I STJERNENE... 1 1.1 KJERNEENERGI PÅ JORDA... 2 1.2 SOLENS UTVIKLING DE NESTE 8 MILLIARDER ÅR... 4 1.3 ENERGIPRODUKSJONEN I GAMLE SUPERKJEMPER...
Detaljer- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.
"Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,
DetaljerKjernekraft - ingen løsning på klimautfordringen
Kjernekraft - ingen løsning på klimautfordringen Underskriverne av dette dokumentet er enige om at kjernekraft ikke kan løse klimaproblemene i Norge og vil arbeide for å stanse innføring av kjernekraft
DetaljerFramtiden er elektrisk
Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen
DetaljerHar Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen
Har Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen ZEROs visjon: En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø Påstander om thorium i Norge «Norge har nok thorium til å tjene
DetaljerHvor farlig er det egentlig?
Rom Stoff Tid Sunniva Rose, Universitetet i Oslo Hvor farlig er det egentlig? Myter og misforståelser rundt kjernekraft og stråling Ever since I first saw the terrifying and amazing pictures of the atomic
DetaljerKjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene
Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Bjørn H. Samset - Forsker, CICERO b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no Vekk med skylappene Vi er energijunkies. Vi MÅ utvinne energi fra naturen for
DetaljerEgil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen
Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk
DetaljerDu eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.
av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene
DetaljerAVDELING FOR TEKNOLOGI
AVDELING FOR TEKNOLOGI PROGRAM ELEKTRO- OG DATATEKNIKK Emne: Elektriske forsyningsanlegg TELE3005 15H ØVING kapittel 24 Faglærer: Pål Glimen Utlevert: xx.xx.15 Innleveres: xx.xx.15 (kl 16:00) Øvingen består
DetaljerInstitutt for energiteknikk
Institutt for energiteknikk IFE Halden ~ 220 ansatte IFE Kjeller ~ 340 ansatte Nukleær sikkerhet og pålitelighet (NUSP) Menneske Teknologi Organisasjon (MTO) Energi- og Miljøteknologi (EM) (Vind,sol,hydrogen,...)
DetaljerSak 244 Innspill til Thoriumutvalgets rapport - Byrådsak 109 av Audun Rørlningsbv på vegne av V fremmet følgende alternative forslag:
20080,09b- 8 [200800815] Sak 244 Innspill til Thoriumutvalgets rapport - Byrådsak 109 av 29.05.2008 Sendt til byrådet. Bystyret har behandlet saken i møte 18/06/2008 sak 244 FORSLAG: Forslag fremsatt i
DetaljerEnergi- og prosessindustriens betydning for veien videre
Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent
DetaljerOzonlaget. Innhold. «Vi tenker for en bedre verden og gir oss ikke før vi er i mål. "It's possible"» 1. Lagsammensetning. 2. Utfordringer i fremtiden
Ozonlaget «Vi tenker for en bedre verden og gir oss ikke før vi er i mål. "It's possible"» Innhold 1. Lagsammensetning 2. Utfordringer i fremtiden 3. Konsept: Future Norway 3.1 Ingress 3.2 Nettverksbasert
DetaljerGIF IV. Generasjon IV Reaktorer Internasjonalt Forum Med tillegg om den dobbeltsylindriske Saltsmeltereaktoren. Publisert av 232 THORWARDS AS
GIF IV Generasjon IV Reaktorer Internasjonalt Forum Med tillegg om den dobbeltsylindriske Saltsmeltereaktoren Publisert av 232 THORWARDS AS 1 Innhold Hva er Generation IV? Om dagens kjernekraft og reaktorer
DetaljerVitenskapelige fakta viser at den mest miljøvennlige måten også er den beste rent økonomisk.
1. Skal Norge kutte ned på sine utslipp av CO 2, kan det stort sett bare skje i transportsektoren. Til lands og til havs. (Flytrafikken holder vi foreløpig utenfor). Implementeringen av Hydrogen H 2 i
DetaljerKjernekraft i klimaendringens tid. Sverre Hval Forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE)
Kjernekraft i klimaendringens tid Sverre Hval Forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE) Litt om energimengder Reality check Norges olje- og gassproduksjon: Olje: 2 millioner fat pr. dag = 270
DetaljerGlobale utslipp av klimagasser
Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet
DetaljerVed er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.
Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi
DetaljerLOs prioriteringer på energi og klima
Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det
DetaljerUnder følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:
Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,
DetaljerFremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerEgil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen
Klipp fra VG, 31.10.2008: Verden kan kutte ut all bruk av kull, olje og gass innen år 2090 hevder European Renewable Energy Group og Greenpeace. Forutsetningen er at det brukes flere tusen milliarder på
DetaljerHva er bærekraftig utvikling?
Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle
DetaljerEnergi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter
Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter
Detaljer1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53
1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning
Detaljer[ Fornybar energi i Norge en
[ Fornybar energi i Norge en kartlegging av aktivitet og omfang ] MENON-publikasjon nr. 4/2008 Mars 2008 Av Erik W. Jakobsen Gjermund Grimsby Rapport skrevet på oppdrag for KlimaGevinst MENON Business
DetaljerRen energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen
Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen NGU 4.februar 2009 Verdens energiforbruk Gass 20,9% Kjernekraft
DetaljerKlimaproblemer etter min tid?
1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,
DetaljerGU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57
GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la
DetaljerCO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri
CO 2 -fangst og lagring kan skape tusenvis av arbeidsplasser basert på samme kunnskap og teknologi som finnes i dagen oljeindustri Sjefsforsker Erik Lindeberg, CO 2 Technology AS Trondheimskonferansen
DetaljerHøringsuttalelse om Thoriumrapporten
Høringsuttalelse om Thoriumrapporten Telemark Thorium Group Høgskolen i Telemark, Kjølnes Ring 56, 3918 Porsgrunn Fredelig utnyttelse av atomenergien i Norge startet rett etter andre verdenskrig med opprettelsen
DetaljerEnergiforsyning på Svalbard (Del 1)
Energiforsyning på Svalbard (Del 1) TEKNAs Faggruppe for Energi, Industri og Miljø (FEIM) 24. april 2019 Kjell Traa Sivilingeniør Medlem i tankesmien Seniortanken, Stavanger http://www.seniortanken.com/
DetaljerEnergi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag
Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209
DetaljerNorsk energibistand Solenergidagen Liv Thoring
Norsk energibistand Solenergidagen 2010 Liv Thoring Norsk bistand innen fornybar energi er lik storskala vannkraft Det burde være storskala solkraft til industri og sentrale strøk Og landsby-elektrifisering
DetaljerSolenergi og solceller- teori
Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...
DetaljerJordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År
6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder
DetaljerSpar strøm spar miljøet. Fakta om vedfyring
Spar strøm spar miljøet Fakta om vedfyring Økonomi Ved koster ca halvparten av strøm. Varmen du får fra strøm koster om lag dobbelt så mye som varmen fra et rentbrennende ildsted. Favneved koster mellom
DetaljerEnergy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.
Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet
DetaljerAschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6
5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?
DetaljerEgil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen,
Siden Norge for tiden er en viktig energinasjon, vil jeg lenke tittelen sammen med og jeg toner flagg med én gang og starter med konklusjonen: Globalt energiforbruk trenger store tall: (se http://en.wikipedia.org/wiki/giga-)
DetaljerReaktorer ved Fukushima-Daiichi
F U K U S H I M A Reaktorer ved Fukushima-Daiichi Nr Tonn brensel Effekt Startår Leverandør (MWe) 1 69 460 1971 General Electric 2 94 784 1974 General Electric 3 94 784 1976 Toshiba 4 94 784 1978 Hitachi
DetaljerKjernekraft Engel eller demon?
Kjernekraft Engel eller demon? Bjørn H. Samset, CICERO Senter for klimaforskning b.h.samset@cicero.uio.no Plan: Kjernekraft sett med fysikerøyne Kommer ikke til å svare på om kjernekraft er en engel
DetaljerEnergi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014
Energi- og klimaplan Gjesdal kommune Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014 Klimaet er i endring og vi må ta global oppvarming på alvor Stortinget har pålagt alle kommuner å lage en klimaplan.
DetaljerHydrogen som reduksjonsmiddel
Hydrogen som reduksjonsmiddel Av: Simen Sandseter, Stine Skarstad Norevik, Jone Damås og Trygve Woldseth Strinda vgs, Sør-Trøndelag Problemstilling I denne oppgaven skal vi besvare hvordan smelteverket
DetaljerLærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis
Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven
DetaljerTilgangen til sjø som muliggjorde frakt av råvarer til og ferdigvarer fra verket. Tilgangen til store mengder vannkraft/elektrisk energi.
Caseoppgave Første spadetak for å etablere fabrikken i Sauda ble tatt i 1915. Grunnene til at det amerikanske selskapet Union Carbide valgte å etablere en fabrikk i Sauda var: Tilgangen til sjø som muliggjorde
DetaljerR I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O
R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til
DetaljerThorium - En framtidsressurs i Oslofjordregionen? Sluttrapport til Oslofjordfondet 2012 fra Thorium Think Tank
Regiongeologen Buskerud Telemark Vestfold Fylkeskommuner Institutt for energiteknikk Thorium - En framtidsressurs i Oslofjordregionen? Sluttrapport til Oslofjordfondet 2012 fra Thorium Think Tank Høgskolen
DetaljerEgil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen, April 2014 1
Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen, April 2014 1 Innledning: Kort om den globale energisituasjonen Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen, April 2014 2 Globalt ( sikre ) konvensjonelle
DetaljerInnledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4
Innholdsfortegnelse Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4 Praktisk introduksjon til damp og Stirling:...5 Intr.
DetaljerDyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800
Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med
DetaljerBedre klima med driftsbygninger av tre
Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel
DetaljerASKO er en del av NorgesGruppen
ASKO er en del av NorgesGruppen Norges største handelshus Kjernevirksomheten er detalj- og engrosvirksomhet innenfor daglige forbruksvarer Markedssegmentene er dagligvare, storhusholdninger og servicehandel
DetaljerKlima- og energifondet
Klima- og energifondet - En portefølje av virkemidler for energieffektivisering og ny miljøvennlig energi Trond Moengen Operatør FoU og pilotprosjekter KLIMA- OG ENERGIFONDET I OSLO Bakgrunn Ulike virkemidler
Detaljer«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»
«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» Energirikekonferansen i Haugesund 2014 Leif Sande, Forbundsleder 60.000 medlemmer LOs Gerde største forbund Ver8kal organisasjon 3.100
DetaljerKommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009
Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken Energi 2009,17. november 2009 Sigrun Vågeng, KS Framtidig klimautvikling + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer nb! + 2 ºC
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser
Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels
DetaljerVann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød
Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,
DetaljerFremtidens Svalbard. Innholdsfortegnelse
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 Fremtidens Svalbard Innholdsfortegnelse 1 - Offentlige tjenester 1.1 - Psykologtilbud 1.2- Skole og barnehage 2 - Inkluderende samfunn 2.1 - Videregående for alle
DetaljerKjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.
Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til
DetaljerBIOS 2 Biologi
Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker
Detaljer4. møte i økoteam Torød om transport.
4. møte i økoteam Torød om transport. Og litt om pleieprodukter og vaskemidler Det skrives mye om CO2 som slippes ut når vi kjører bil og fly. En forenklet forklaring av karbonkratsløpet: Olje, gass og
DetaljerKapittel 21 Kjernekjemi
Kapittel 21 Kjernekjemi 1. Radioaktivitet 2. Ulike typer radioaktivitet (i) alfa, α (ii) beta, β (iii) gamma, γ (iv) positron (v) elektron innfangning (vi) avgivelse av nøytron 3. Radioaktiv spaltingsserie
DetaljerSØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007
DetaljerElkraftteknikk 1, løsningsforslag obligatorisk øving A, høst 2004
Elkraftteknikk 1, løsningsforslag oligatorisk øving A, høst 2004 HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi Dere har gjort en flott innsats med denne øvingen gode og interessante esvarelser. Her er et forslag
DetaljerKjernekraft - Status og fremtid Er Thorium løsningen?
Kjernekraft - Status og fremtid Er Thorium løsningen? Fredag 26. oktober 2007 NEF - Landsmøte, Oslo Thomas Elisenberg, Driftssjef Haldenreaktoren 22.10.07 www.ife.no 1 Institutt for energiteknikk OECD
DetaljerKjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030
Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge
DetaljerDiskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?
Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland
DetaljerGårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk
Gårdsbasert biogass Rune Bakke og Jon Hovland Professor / sjefsforsker Teknologiske fag, HSN / Tel-Tek Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk er partner i Biogas2020
DetaljerGenerelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:
Klima- og forurensingsdirektoratet postmottak@klif.no Avaldsnes 20. mai 2010 HØRINGSUTTALELSE KLIMAKUR 2020 1. Om Norsk Energigassforening Norsk Energigassforening (EGF) er en bransjeorganisasjon som arbeider
DetaljerSot og klimaendringer i Arktis
Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6 Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017
DetaljerKva meiner innbyggjarane om å redusere sitt eige forbruk for å
Kva meiner innbyggjarane om å redusere sitt eige forbruk for å redde miljøet? Nye resultat frå UiB sitt Medborgarpanel Nasjonal klimaomstillingskonferanse Sogndal, 25. april 2019 Innhold 1 2 3 4 Hvor viktig
DetaljerMiljørapport - Høgskolen i Telemark avd. Bø
Miljørapport - Høgskolen i Telemark avd. Bø Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning Millioner kr Millioner kr NB! Omsetning
DetaljerNy kurs og nye muligheter for en mer miljøvennlig transport. Norges Lastebileier-Forbund Guttorm Tysnes Regionsjef
Ny kurs og nye muligheter for en mer miljøvennlig transport Norges Lastebileier-Forbund Guttorm Tysnes Regionsjef NLF er den største nærings- og arbeidsgiverforeningen for norsk landtransport av gods NLF
DetaljerKjemi. Kjemi er læren om alle stoffers. oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i
Kort om teoridelen Kjemi Kjemi er læren om alle stoffers oppbygging, egenskaper og reaksjoner reaksjoner i vann, jord og luft planter dyr og mennesker tekniske anvendelser Eksempler på kjemisk kunnskap
DetaljerKommentarer til Thoriumutvalgets rapport
Olje- og energidepartementet Postboks 8148 Dep 0033 OSLO Bergen, 30.05.2008 Kommentarer til Thoriumutvalgets rapport Vi viser til Thoriumutvalgets rapport som ble lagt frem i februar, samt brev fra Olje-
DetaljerBærekraftig kjernekraft Energi og etikk
Bærekraftig kjernekraft Energi og etikk Professor Jon Samseth Høgskolen i Akershus, Kjeller E-post: Jon.Samseth@hiak.no Bakgrunn Gasskraft vil aldri meir bli lønnsamt Enøk på produksjonsledd vil gjere
DetaljerFaktavedlegg. Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi. Utslipp av klimagasser
1 Faktavedlegg Forslag til planprogram for regional plan for klima og energi Utslipp av klimagasser Figur 1 Samlet utslipp av klimagasser fra Vestfold SSB sluttet å levere slik statistikk på fylkesnivå
DetaljerAVDELING FOR TEKNOLOGI. ØVING kapittel 24 - Løsningsforslag
AVDELING FOR TEKNOLOGI PROGRAM ELEKTRO- OG DATATEKNIKK Emne: Elektriske forsyningsanlegg TELE3005 15H ØVING kapittel 24 - Løsningsforslag Faglærer: Pål Glimen Øvingen består av oppgaver som er basert på
DetaljerUtviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?
Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket
DetaljerTNS Gallups Klimabarometer
TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner
DetaljerMiljøløsninger i praksis
Miljøløsninger i praksis ExxonMobil bruker årlig 1,2 milliarder kroner til forskning innen miljø, helse og sikkerhet ExxonMobil samarbeider om fremtidens miljøbil med General Motors og Toyota En mulig
DetaljerAsker kommunes miljøvalg
Asker kommunes miljøvalg - Mulighetenes kommune Risenga området Introduksjon 30 % av all energi som brukes i Asker Kommune, går til Risenga-området. Derfor bestemte Akershus Energi seg i 2009, for å satse
DetaljerEnergikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare
Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se
DetaljerHVORFOR HAR VI EN FORSKNINGS- REAKTOR PA KJELLER? Institutt for energiteknikk. Institutt for energiteknikk
Rostra Reklamebyrå RRA 26 Foto: Kjell Brustaad Oktober 1998 HVORFOR HAR VI EN FORSKNINGS- REAKTOR PA KJELLER? Institutt for energiteknikk KJELLER: Postboks 40, 2007 Kjeller Telefon 63 80 60 00 Telefax
DetaljerRedusert oljeutvinning og karbonlekkasje
1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,
DetaljerForedrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker
Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:
DetaljerVerdiskapning og Miljø hånd i hånd
Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger
DetaljerKilder til radioaktiv forurensning
Kilder til radioaktiv forurensning Innholdsfortegnelse 1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 2) Tsjernobyl-ulykken 3) Radioaktivitet fra olje og gass http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/kilder-til-radioaktiv-forurensning/
DetaljerEnergisystemet i Os Kommune
Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter
DetaljerVindkraft i Larvik - Møte Larvik kommune. 10. desember 2018
Vindkraft i Larvik - Møte Larvik kommune 10. desember 2018 Hva dreier planene seg om? Larvik Vindkraftverk er et lite vindkraftverk med tre vindturbiner. Vindkraftverket er tenk plassert i et område vest
DetaljerDen nye vannkraften. Ragnar Strandbakke og Einar Vøllestad, begge er postdoktor ved UiO, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi
Den nye vannkraften Ragnar Strandbakke og Einar Vøllestad, begge er postdoktor ved UiO, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi OPPDATERT: 12.OKT. 2015 21:41 I Norge sitter vi på kompetanse i verdenseliten
DetaljerGrønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder
Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare
DetaljerStrøm, forsyningssikkerhet og bioenergi
Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye
Detaljer