Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå
|
|
- Kari Henriksen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Norske klimapolitiske diskurser og deres konsekvenser for Governance på ulike styringsnivå Prøveforelesning for graden dr.polit 21. Juni 2006 Gard Lindseth
2 Tema To ulike diskurser i norsk klimapolitikk: Tenke Globalt (TG) og Nasjonal Handling (NH) Tre styringsnivå: det globale, nasjonale og lokale Konsekvenser for Governance Norsk (nasjonal og lokal) kontekst Kyotoavtalen som det globale rammeverket
3 Struktur 1. Governance 2. Diskurs 3. Konsekvenser for governance Det globale nivå Det nasjonale nivå Det lokale nivå 4. Oppsummering og avsluttende diskusjon
4 1. Governance Ledelse, regjering, styre Ingen klar definisjon Nye aktører, mer fleksible former for styring og samhandling = statens makt er endret a) Styring uten staten (Rhodes, 1997) b) Et nytt perspektiv på staten (Pierre og Peters, 2000)
5 1. Governance - avgrensning Offentlige institusjoners styring av klimaproblemet Multi-level governance Empirisk kartlegging Problemstilling: Synliggjør klimapolitikken et behov for mer nettverkstyring?
6 2. Diskurs Diskurs: språkets formende struktur En samling begreper, ideer og konsepter som vi kan plassere i samme kategori Diskurs vektlegger språkets evne til å overtale, til å produsere virkelighet og til å forme våre identiteter Diskurs begrenser og muliggjør handling
7 2. Diskurs Tenke globalt Klimapolitikk er et globalt/internasjonalt ansvar Mindre behov for hjemlige reduksjoner Norge kan redusere globale klimautslipp ved å eksportere olje og gass Klima ikke i konflikt med norsk petroleumsproduksjon
8 2. Diskurs Nasjonal Handling Klimapolitikk er et nasjonalt ansvar Norge er et miljøpolitisk foregangsland Norske utslipp må stabiliseres (1989 målsettingen) Skeptisk til ideen om internasjonal kostnadseffektivitet
9 3. Konsekvenser for Governance Styringsnivå A) Globalt Tenke Globalt B) Nasjonalt Tenke Globalt C) Lokalt Tenke Globalt Diskurser Nasjonal Handling Nasjonal Handling Lokal Handling
10 3a) Globalt nivå: Tenke Globalt (TG) Kyoto-avtalen (1997) Avtalen gir landene muligheten til å ta i bruk de såkalte fleksible mekanismene En betydelig del skal gjøres hjemme Kyoto institusjonaliserer TG diskursen
11 3a) Globalt nivå: Tenke Globalt Positivt at avtalen er på plass Liten effekt på utslippsnivået Få incentiver til å rydde hjemme USA som case Klimagasser er blitt en handelsvare
12 3a) Globalt nivå: Nasjonal Handling (NH) Nasjonalstatene opptrer som ansvarlige aktører globalt Oppfyller internasjonale forpliktelser Internasjonal rett følger prinisippet om NH
13 3a) Globalt nivå: Nasjonal Handling (NH) EU vs. USA Kyoto er et politisk kompromiss NH gir et tydelig rammeverk Synliggjør det moralske ansvaret Nasjonalstater kan gå foran Vi fikk den avtalen som var politisk mulig
14 3b) Nasjonalt nivå: Tenke Globalt Norsk olje- og gassproduksjon er god klimapolitikk Diskursen bygger på noen forutsetninger a) Gammel utenlandsk fossil energi (kull) erstattes av norsk gass b) Gass erstatter ikke alternativ energi
15 3b) Nasjonalt nivå: Tenke Globalt Resonnementet er usikkert fundert Rettferdighetsprinisipp Kyoto-avtalens ratifisering (2005) Hva menes med betydelig?
16 3b) Nasjonalt nivå: Tenke Globalt Felles gjennomføring som ny type governance? Styring uten målsetting Oljeindustrien forblir avpolitisert Governance og bærekraftig utvikling Hvor mye kan forventes av nasjonalstaten?
17 3b) Nasjonalt nivå: Nasjonal Handling Stortingets vedtak fra 1989 om å stabilisere CO2 utslippene på 1989 nivå innen 2000 Nei til gasskraftverk Kyoto-avtalen
18 3b) Nasjonalt nivå: Nasjonal Handling Kan man være både en miljønasjon og en petroleumsnasjon? En trussel mot petroleumsnasjonen Norge. Tegn på nasjonal handling med ny regjering? Lavutslippsutvalget Næringslivet får klarere rammevilkår
19 3c) Lokalt nivå: Tenke globalt Stavanger: Konflikten mellom klima og gass Er gass bra eller dårlig for miljøet? Utslippene må sees i en global sammenheng
20 3c) Lokalt nivå: Tenke globalt Gass som en konkurrent til alternative energikilder Hvordan skal vi dekke veksten i energietterspørselen Betyr lokale utslippsmål noe? Stavanger som forbilde?
21 3c) Lokalt nivå: Lokal Handling Stavangers klimaplan Miljøorganisasjoner viktige aktører Oppfølging av Stortingets vedtak (1998) Demokratisk deltakelse vs. korporativ makt
22 4. Oppsummering Diskurs som kategori TG gir en fleksibilitet som hindrer omlegging av økonomi og politikk Kyoto-avtalen har ennå ikke blitt en effektiv mekanisme for styring Nasjonal/lokal Handling som løsning?
23 4. Oppsummering Governance Statlig styring i klimapolitikken? Nettverk? Klimaområdet mangler institusjoner Multi-level governance? Cities for Climate Protection (CCP) som et eksempel på nettverksstyring
Politisk diskurs og klimaendringer
Vestlandsforsking Boks 163, 6851 Sogndal Tlf. 57 67 61 50 VF-notat 12/06 Internett: www.vestforsk.no Politisk diskurs og klimaendringer Presentasjoner i forbindelse med doktor polit avhandling ved Norges
DetaljerGAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG. EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE?
GAMBIT H+K ANNE THERESE GULLBERG EUs ENERGI- OG KLIMAPOLITIKK HVA BETYR DEN FOR NORGE? 3 spørsmål HVA ER STATUS FOR EUs ENERGIOMSTILLING OG KLIMAPOLITIKK? VIL EU STRAMME INN KLIMAPOLITIKKEN YTTERLIGERE
DetaljerNy klimaavtale Norge - EU
Ny klimaavtale Norge - EU Hvorfor ønsker norske myndigheter en slik avtale og hva kan bli konsekvensene? Elin Lerum Boasson, førsteamanuensis Institutt for Statsvitenskap og seniorforsker på CICERO Brukerkonferanse,
DetaljerGASSEN KOMMER TIL NORGE
GASSEN KOMMER TIL NORGE Kårstø Kollsnes Tjeldbergodden Nyhamna Melkøya Snurrevarden Risavika 1970+: Stortinget bestemmer at gassen skal ilandføres i Norge Friggfeltet åpner sept 1977 1987: Brundtland-kommisjonen
DetaljerUTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019.
UTDRAG AV FORSLAG TIL KOMMUNEPLAN FOR RE KOMMUNE 2008 2019. Samfunnsområde 5 Energi og Miljø 5.1 Energi og miljø Kommunene har en stadig mer sentral rolle i energipolitikken, både som bygningseiere og
DetaljerLOs prioriteringer på energi og klima
Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det
DetaljerOcean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis Utgangspunkt UNFCCC FNs klimakonvensjon (1992) «å oppnå stabilisering i konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som vil forhindre
DetaljerRegjeringens målsetting. Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007
Regjeringens målsetting for CO 2 -fangst og -deponering Statssekretær Anita Utseth (Sp) Oslo, 23. mars 2007 Ambisiøse mål i energi- og miljøpolitikken Regjeringen vil opprettholde verdiskapingen i olje-
DetaljerSendt: 5. desember :20 Postmottak KLD Nytt høringssvar til 13/855 - Forslag til klimalov - høring
Fra: noreply@regjeringen.no Sendt: 5. desember 2016 10:20 Til: Postmottak KLD Emne: Nytt høringssvar til 13/855 - Forslag til klimalov - høring Vedlegg: Særutskrift Klimaloven - høringsuttalelse.pdf Referanse:
DetaljerTrenger verdens fattige norsk olje?
1 Trenger verdens fattige norsk olje? Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen, Statistisk sentralbyrå, og Handelshøyskolen ved UMB Basert på rapporten «Norsk olje- og gassproduksjon. Effekter på globale
DetaljerOcean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Utslippskrav og kostnader for å nå togradersmålet Rapporten viser at for å nå togradersmålet (CO 2 eq ikke overskride 450 ppm i 2100) må
DetaljerRedusert oljeutvinning og karbonlekkasje
1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,
DetaljerKlimalov. Ane Rostrup Gabrielsen rådgiver i klimaavdelingen. Klima- og miljødepartementet
Klima- og miljødepartementet Klimalov Ane Rostrup Gabrielsen rådgiver i klimaavdelingen Hva skal vi med en klimalov? Omstilling til lavutslippssamfunn er en stor og vanskelig jobb og helt nødvendig! Skape
DetaljerNorsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land
1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon
DetaljerUtbygging av sentralnett i Hardanger sett i lys av Stern s klimarapport
Utbygging av sentralnett i Hardanger sett i lys av Stern s klimarapport Sigve Tjøtta Institutt for økonomi Universitet i Bergen Konferanse i Hardanger 6-7 februar 2007: Luftspenn eller kabel? Krafttak
DetaljerEUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007
EUs klimapolitikk og kvotehandel Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007 EUs miljøpolitikk - EU/EØS som premissleverandør for norsk miljøpolitikk EU har utvidet kompetanse på miljø,
DetaljerEnergimelding: vs 2016
Energimelding: - 1999 vs 2016 Hvor forskjellig er klimaprofilen, hva kan forklare dette og hva blir konsekvensene? Elin Lerum Boasson, førsteamanuensis Institutt for Statsvitenskap og seniorforsker på
DetaljerHvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?
Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk? Elin Lerum Boasson, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt EBLs Kvinnenettverkskonferanse, 24.04.07 Innleggets innhold Hvilke av EUs politikkområder
DetaljerNæringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri
Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10
DetaljerEuropeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012 Bakgrunn Lite systematisk kunnskap om hvordan selskaper responderer på EUs klimapolitikk Organisering av prosjektet:
DetaljerEnergy policy and environmental paradoxes
and environmental paradoxes The 2011 PETROSAM Conference Stavanger, November 29, 2011 To viktige poenger For å studere virkningen av energi- og klimapolitiske tiltak må en ta hensyn både til etterspørsels-
DetaljerDet kongelige Klima og miljødepartement Postboka 8013 Dep 0030 OSLO. Att. ref.: 13/855. Høringsinnspill til forslag om ny klimalov
FYLKESADMINISTRASJONEN Det kongelige Klima og miljødepartement Postboka 8013 Dep 0030 OSLO Att. ref.: 13/855 Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Gerd Jacobsen 08.12.2016 2016/21013-1/172349/2016
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerEnergi- og prosessindustriens betydning for veien videre
Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent
DetaljerDel 1. Kommentarer til Utkast til Norges strategi for bærekraftig utvikling
Finansdepartementet, Økonomiavdelingen Akersgt. 40, Postboks 8008 Dep. 0030 Oslo 2007/1300//GGY 21.08.2007 Deres ref: Vår ref: Dato: Sak: Høringsuttalelse til 1. Utkast til Norges strategi for bærekraftig
DetaljerPetroleumsindustrien og klimaspørsmål
Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring
DetaljerSØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL
SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007
DetaljerSaksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag /16
Fylkesrådet i Nord-Trøndelag SAKSUTSKRIFT Saksgang Møtedato Saknr 1 Fylkesrådet i Nord-Trøndelag 05.12.2016 204/16 Høringsinnspill til Lov om klimamål Fylkesrådet i Nord-Trøndelag har behandlet saken i
DetaljerEnergistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan. Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål
Energistrategi for Sandnes Integrert i ny kommuneplan Historikk Lovgrunnlag Målsetninger Planer og utfordringer Resultatmål Energistrategi i Sandnes Historikk Miljøplan 1995 Egne mål og tiltak Miljøplan
DetaljerUndersøkelsens omfang
1 Innhold Om forvaltningsrevisjon Problemstillinger og revisjonskriterier - utgangspunktet for undersøkelsen Riksrevisjonens vurderinger av måloppnåelse i klimapolitikken 2 Forvaltningsrevisjon Systematiske
DetaljerAschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6
5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?
DetaljerOcean/Corbis. Working Group III contribution to the IPCC Fifth Assessment Report
CLIMATE CHANGE 2014 Mitigation of Climate Change Ocean/Corbis 1. Etikk har eksplisitt blitt trukket fram i denne rapporten Etikk verdi og rettferdighet (value and justice) Verdsetting Verdsetting Menneskelig
DetaljerPlanprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012
Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen
DetaljerKlimameldingen 2017 vurdert Av Hans Martin Seip (Avsnitt i kursiv er direkte sitat fra meldingen.)
Klimameldingen 2017 vurdert Av Hans Martin Seip (Avsnitt i kursiv er direkte sitat fra meldingen.) Noen hovedpunkter Beskrivelsen av klimaproblemet er stort sett korrekt. Målsettingen er også forholdsvis
DetaljerKOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober
KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for
DetaljerFornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012
Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Opprettet i 2010 med støtte fra Sparebanken
DetaljerDet nye klimaforskningsprogrammet
Det nye klimaforskningsprogrammet Presentasjon på et seminar om institusjonar, klima og tilpassing Sogndal, 12.06.2013 Carlo Aall Klimaforskingsprogrammet (1) Overordnede føringer Del av «store programmer»
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerInternasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet
Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
DetaljerEnergilandskapet Olje og gass
Energilandskapet Olje og gass Anette Smedsvig og Caroline Hustad 23. Januar 2015 Hvem er vi? Hvem er dere? 2 3 Vi vil besvare: Har verden behov for olje og gass i fremtiden? Hva med klima? Dagens oljepris
DetaljerHøringssvar forslag til lov om klimamål (klimaloven)
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep. 0030 Oslo Vår ref: RB Oslo 11. november 2016 Høringssvar forslag til lov om klimamål (klimaloven) Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening er landets største
DetaljerKlimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren
Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Østerdalskonferansen, 6. mars 2014 Disposisjon CO 2 -opptak
DetaljerNettverkstyring, demokrati og deltagelse
Nettverkstyring, demokrati og deltagelse Public policy and network governance: Challenges for urban and regional development Multi-level governance and regional development the politics of natural gas
DetaljerENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator
ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator 1. Prosessen frem til foreløpig programplan 2. Programplanutkastet hva sier den? 3. Samspill med FME Programplan prosess
DetaljerRepresentantforslag. S (2013 2014)
Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson om å stanse tildelingen av nye blokker
DetaljerIndustristrategi for Nordland
Komite for næring Sak 043/13 Industristrategi for Nordland Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget har som mål at Nordland skal ha en konkurransedyktig og teknologisk ledende industri basert
DetaljerEr det et klimatiltak å la oljen ligge?
Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Arild Underdal, Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap, og CICERO Senter for klimaforskning Ja Er det et klimatiltak å la oljen ligge? Er det et klimatiltak
DetaljerEUs nye klima og energipolitikk
EUs nye klima og energipolitikk Likheter, forskjeller og forklaringer Jørgen Wettestad Energitinget Stockholm, 17/3 2010 EUs nye klima og energipolitikk: likheter, forskjeller og forklaringer Bakgrunn:
DetaljerKlima- og energiplan for Ålesund kommune. 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring
Klima- og energiplan for Ålesund kommune 1. Utfordringene 2. Planprosess og tiltak 3. Nordisk klimaerklæring Bakgrunn MIK (Miljøvern i kommunene) Fredrikstaderklæringen Opprettelse av tverrpolitisk Lokal
DetaljerKommunekonferanse om klima og miljø Oppdal Kulturhus 29 nov.2007 Velkomsttale av Fylkesvaraordfører Arne Braut.
Kommunekonferanse om klima og miljø Oppdal Kulturhus 29 nov.2007 Velkomsttale av Fylkesvaraordfører Arne Braut. Velkommen til Oppdal og til kommunekonferanse om klima og energi! Konferansen vil fokusere
DetaljerPotensial og barrierer for kommunale klimatiltak Klimasamling, Molde
Potensial og barrierer for kommunale klimatiltak Klimasamling, Molde 03.10.18 Elisabeth S. Jensen Forskningsassistent Lokale løsninger CICERO Utfordringen: Norge frem mot 2050 skal redusere klimagassutslipp
DetaljerMiljøpolitikk: Fra korporativisme til lobbyisme og fra Oslo til Brussel? Anne Therese Gullberg
Miljøpolitikk: Fra korporativisme til lobbyisme og fra Oslo til Brussel? Anne Therese Gullberg a.t.gullberg@cicero.uio.no Spørsmål til diskusjon Demokratisk representativitet 1) Er det noen som ikke blir
DetaljerZEROs høringssvar til klima- og miljødepartementets forslag til klimalov
postmottak@kld.dep.no Oslo 9. desember 2016 ZEROs høringssvar til klima- og miljødepartementets forslag til klimalov ZERO takker for muligheten til å gi innspill til Klima- og miljødepartementets høringsnotat
DetaljerCase: Makt og demokrati i Norge
Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?
DetaljerStatsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?
CENTRE FOR GREEN GROWTH Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden? Jorgen Randers Professor emeritus Klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 BI-Nydalen 10. oktober 2018 Hva kan
DetaljerGrønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.
Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar
DetaljerStortingsmelding nr.34 ( ) Norsk klimapolitikk. Fredag 22. juni 2007
Stortingsmelding nr.34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Fredag 22. juni 2007 Et foregangsland i klimapolitikken Overoppfyller Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent Norge skal i perioden 2008 2012 overoppfylle
DetaljerHvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
DetaljerPerspektiver for forskning innen utviklingsområdet etter Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Dialogmøte, Oslo 30.
Perspektiver for forskning innen utviklingsområdet etter 2013 Divisjonsdirektør Jesper W. Simonsen Dialogmøte, Oslo 30. oktober 2013 Norge Global Partner 2009-13 Styrke forskning om og med land i Sør Styrke
DetaljerHvor går EUs klimapolitikk - Jørgen Wettestad, CANES konferansen, Håndverkeren, Oslo 3.2. 2011
Hvor går EUs klimapolitikk - Kollaps eller kontinuitet? Jørgen Wettestad, CANES konferansen, Håndverkeren, Oslo 3.2. 2011 Struktur Innledende perspektiver på EUs klimapolitikk Hva har skjedd på tre sentrale
DetaljerGlemte å oppgi formelt hvem jeg er som avsender av høringsuttalelse: Per Hjalmar Svae Fredlundveien 83A 5073 Bergen Født 1952, norsk statsborger
Fra: Per Hjalmar Svae [mailto:persvae@online.no] Sendt: 8. desember 2016 14.48 Til: Postmottak KLD Kopi: post@wwf.no Emne: SV: Klimalov - Høringssvar Glemte å oppgi formelt hvem
DetaljerFremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
DetaljerER DET TYPISK NORSK Å VÆRE GOD?
ER DET TYPISK NORSK Å VÆRE GOD? Norge ser på seg selv som en klimaforkjemper nasjonalt og internasjonalt. Men i dag er norsk politikk selvmotsigende fordi den i stor grad føres med en grunntanke om å sikre
DetaljerNorge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015
Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede
DetaljerFornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE
Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:
DetaljerBærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver
Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen Karine Hertzberg Seniorrådgiver Kan vi få ubehagelige overraskelser? 2 Miljøverndepartementet Hva kan konsekvensene bli? 3 Miljøverndepartementet
DetaljerMiljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning
Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og
DetaljerInternasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet
Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten
DetaljerForsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER
Fylkesråd for næring Arve Knutsen 1. møte i Energirådet i Nordland Svolvær 2. september 2010 Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER Bilde 1: Det er en glede for meg å ønske dere velkommen
Detaljer2. FORMÅL OG ENDRINGER SIDEN FORRIGE PLAN
1. INNLEDNING Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen verden står overfor. Kommunene kan bidra betydelig både til å redusere Norges utslipp av klimagasser
DetaljerCCS- barrierer og muligheter, hva må til?
CCS- barrierer og muligheter, hva må til? NTVA Energistrategimøte 14 oktober 2013 Dr. Nils A. Røkke, Klimadirektør SINTEF 5 Spørsmål Hvorfor skjer det ikke i Europa? Hvorfor skjedde det i Norge men ikke
DetaljerEnergiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.
Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.
DetaljerHow to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar. WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond
How to stay cool.. Klima for miljø Globale utfordringer lokalt ansvar Miljøledelse 09 3.11.2009 Rasmus Hansson, WWF WWF vil ha løsninger World Wide Fund for Nature/ Verdens naturfond verdens største uavhengige
DetaljerKlima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi?
Klima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Kristian Marstrand Pladsen Direktør Kommunikasjon, EBL NVE Vindkraftseminar
DetaljerKommunedelplan Klima og energi i Trondheim kommune
Nettverkssamling Grønt flagg, 30. oktober 2017 Kommunedelplan Klima og energi 2017-2030 i Trondheim kommune Foto: Carl Erik Eriksson Gisle Bakkeli, avdelingsleder Klima og samfunn. Hvorfor har vi en klimaplan
DetaljerDet globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB
1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale
DetaljerForelesning 4: Analyse og virkemidler for auka velferd
Forelesning 4: Analyse og virkemidler for auka velferd Formål rammeverk for analyse av virkemidler virkemidler (reguleringer) for å bedre velferden (samfunnsnytten) analysere valg av virkemiddel ("prosjektanalyse")
DetaljerARBEIDSPAKKE 4 Samspill mellom politikk og responser på politikk
PLATON ARBEIDSPAKKE 4 Samspill mellom politikk og responser på politikk Ledet av SSB (v/taran Fæhn) Sammen med CICERO og FNI, Brukerpartnere A. SEKTOROVERGRIPENDE ANALYSER Samspill på tvers av sektorer/aktører
DetaljerWorkshop om erfaringer og mulige strategier for å bringe miljøvern nærmere folket Arrangert av Miljøverndepartementet, Oslo 10.06.
Erfaringer fra tidligere brede kommunerettede programmer Hva er kritiske suksessfaktorer for å nå fram til folk, skape entusiasme og påvirke at atferd endres? Carlo Aall Vestlandsforsking Workshop om erfaringer
DetaljerEnergi og vassdrag i et klimaperspektiv
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
DetaljerStyresett og demokrati i Norge
Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Globalisering og demokratisering Global spredning av liberalt demokrati men samtidig svekking av det reelle innholdet i demokratiet
DetaljerPoznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver
Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen
DetaljerRullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan - høringsutkast
Saknr. 14/11111-5 Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold Rullering av handlingsdelen til Hedmarks energi- og klimaplan - høringsutkast Innstilling til vedtak: Fylkesrådet sender forslag til rullert handlingsdel
DetaljerStandardisering for miljøstyring og klima
Foto: Jo Michael Standardisering for miljøstyring og klima. Leder standardiseringskomité for miljøstyring, Dagfinn Malnes, NHO og EPD-Norge Utslipp mill. t CO 2 -ekv/år Potensial for utslippsreduksjoner
DetaljerNoen viktige perspektiver på debatten om klimatilpasning refleksjoner med bakgrunn i NOU klimatilpasning og NORADAPT
Noen viktige perspektiver på debatten om klimatilpasning refleksjoner med bakgrunn i NOU klimatilpasning og NORADAPT Presentasjon på NORADAPT seminar Hembre gård, Trondheim 29-30. november 2010 Carlo Aall
DetaljerKlimanettverk som. klimapolitikken. samarbeidsforum for. Fylkesmannens perspektiv. Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark
Klimanettverk som samarbeidsforum for klimapolitikken. Fylkesmannens perspektiv Hans Bakke Strategidirektør Fylkesmannen i Vestfold og Telemark Fylkesmannsinstruksen - roller Iverksetter Bidra til gjennomføring
DetaljerFra sprikende staur til skreddersøm? Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk var lite koplet
EUs KLIMAPAKKE Fra sprikende staur til skreddersøm? Jørgen Wettestad Seminar om EUs satsning på fornybar energi, Polhøgda 17/6 2009 Struktur Innledende betraktninger Kort tilbakeblikk: EUs klimapolitikk
DetaljerJon Hovi Renergi-konferansen 28. november Ulike klimaavtaler: problemer og muligheter
Jon Hovi Renergi-konferansen 28. november 2006 Ulike klimaavtaler: problemer og muligheter Utgangspunkt Klimaproblemet er et globalt problem, som krever kollektiv handling. Men det betyr ikke at alle land
DetaljerBioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007
Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere
DetaljerLast ned Klimapolitikk - Jon Naustdalslid. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Klimapolitikk Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Klimapolitikk - Jon Naustdalslid Last ned Forfatter: Jon Naustdalslid ISBN: 9788279353751 Antall sider: 313 Format: PDF Filstørrelse:10.85 Mb Klimapolitikk handlar om klimaproblemet som samfunnsproblem,
DetaljerLast ned Klimapolitikk - Jon Naustdalslid. Last ned
Last ned Klimapolitikk - Jon Naustdalslid Last ned Forfatter: Jon Naustdalslid ISBN: 9788279353751 Antall sider: 313 Format: PDF Filstørrelse: 10.72 Mb Klimapolitikk handlar om klimaproblemet som samfunnsproblem,
DetaljerEtter Paris hva nå? Knut Øistad, NIBIO
Etter Paris hva nå? Knut Øistad, HISTORIEN FNs rammekonvensjon for klima, UNFCCC 1994 Kyotoprotokollen 1997 2005. 36 land med forpliktelser Parisavtalen 2015-2016 03.11.2016 2 PARISAVTALEN Nasjonale ambisjoner
Detaljer23.04.2013. Den norske gasskonferansen 2013. Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og i 2020
23.4.213 Klima- og miljøregnskap energigass Målsetning og definisjoner Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi! Den norske gasskonferansen 213 Klima- og Miljøregnskap for energigass nå og
DetaljerR I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O
R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T E N E R G I O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til
DetaljerLokaldemokratiet og naturvernpolitikken - et utfordrende samspill? Marit Reitan Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU
1 Lokaldemokratiet og naturvernpolitikken - et utfordrende samspill? Marit Reitan Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU 2 DISPOSISJON KORT OM PROSJEKTETS HOVEDMÅL TRILLEMARKA-CASET Case-studiens
DetaljerCO2-reduksjoner og virkemidler på norsk
CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets
DetaljerENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene?
Vassdragsdrift og miljøforhold ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Lars Chr. Sæther Næringspolitisk
DetaljerHøringsinnspill fra Unio om ny klimalov
Klima-og miljødepartementet Vår saksbehandler Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse André Oktay Dahl 09.12.2016 «${document.docno}» 13/855 Høringsinnspill fra Unio om ny klimalov Paris-avtalen
DetaljerVelkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013
Velkommen til presentasjon av resultater fra TNS Gallups Klimabarometer 2013 7. Juni 2013 De største utfordringer Norge står ovenfor Vår 2009 Høst 2009 Vår 2010 Høst 2010 Høst 2011 Vår 2013 1 Utdanning
Detaljer