Kjernekraft Engel eller demon?
|
|
- Marit Aas
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kjernekraft Engel eller demon? Bjørn H. Samset, CICERO Senter for klimaforskning
2
3
4 Plan: Kjernekraft sett med fysikerøyne Kommer ikke til å svare på om kjernekraft er en engel eller demon... Kommer heller til å fortelle litt om hva kjernekraft egentlig er for noe, hvordan det virker, og hvordan vi bruker det i dag Hvilken teknologiutvikling har vi hatt siden Chernobyl, og hvilken kan vi forvente oss? Har vi råd til å fortsette å bruke kjernekraft? Har vi råd til å la være? Vi har ihvertfall ikke råd til å lukke øynene for et mulig alternativ til forbrenningskraft!
5
6 En atomkjerne er kjernen i et atom Det er 1023 atomer i hvert mol stoff. I midten av hvert er det en tung kjerne Den er bitteliten! Ca meter. Vi har ikke skjønt den.
7 Atomkjerner er ålreite dyr (men litt rare) Det finnes tusenvis av varianter, med ulikt antall protoner og nøytroner Alle har ulike egenskaper: runde, deformerte, magiske tall, pairing, alfa-, beta-, gamma-, n-stråling,... NMR, bestråling av krydder, røykvarslere...
8
9 Å få energi fra en atomkjerne: E=mc² Masse vi putter inn > masse vi får ut En klinkekule kan omgjøres til 1TWh med elektrsik krfaft - i prinsippet... de = minnc²- mut c²
10 Nøkkelen er bindingsenergi Atomkjernen veier mindre enn summen av p og n To såpebobler vil smelte til en. Det samme kan små atomkjerner gjøre. En stor, avlang såpeboble kan finne på å dele seg i to. Det samme kan store atomkjerner gjøre
11 Fusjon: Solen er en kjernereaktor Fusjon er når to kjerner smelter sammen Dette er brenselet i solen: Hydrogen blir til helium. I tunge stjerner smelter også tyngre kjerne sammen, helt opp til toppen i bindingsenergigrafen (De enda tyngre lages i supernovaeksplosjoner)
12 Fisjon: Mulighet for kjedereaksjon Alle kjerner over toppen vinner energi ved å deles i to mindre deler. Noen gjør dette mer eller mindre spontant. Samtidig kommer gjerne 1-3 nøytroner, som kan sette i gang en ny fisjon Mulighet for en kjedereaksjon?
13
14 Det er tre fissile kjerner i naturen Fissil: Kan få til kjedereaksjon U235 Pu239 U233 Fisjonabel: Kan fisjonere hvis den treffes av et passe nøytron. Gjelder veldig mange kjerner i det masseområdet Fertil: Kan bli til fissil kjerne hvis den treffes av et passe nøytron U238 Th232
15 U235 er eneste fissile kjerne som finnes naturlig på jorden Mythbusting: Et kjernekraftverk kan ikke eksplodere som en atombombe!!!
16 Oklo: En naturlig kjernereaktor Ved Oklo i Gabon finnes et sted der naturlig konsentrasjon av U235 er lavere enn ellers Grunnen er at disse kjernene har vært med i en naturlig kjedereaksjon i bakken Det går altså an å få til en kontrollert kjedereaksjon, også i helt naturlig uran i bakken
17 Fisjon: Mulighet for kjedereaksjon Alle kjerner over toppen vinner energi ved å deles i to mindre deler. Noen gjør dette mer eller mindre spontant. Samtidig kommer gjerne 1-3 nøytroner, som kan sette i gang en ny fisjon Mulighet for en kjedereaksjon?
18 Moderatorer: Breeeeems! Nøytroner fra fisjon er raske Kjerner fisjonerer helst når de treffes av sakte nøytroner For å få til en kjedereaksjon må ( må ) nøytronene bremses ned I Oklo skjedde dette naturlig i bakken
19 Menneskeskapte reaktorer: Chicago 1 Den første reaktoren ble bygget av Enrico Fermi i 1942 Brukte naturlig uran og grafittstaver som moderator
20 Hvordan får vi strøm fra kjerner? Et kjernekraftverk er en dampmaskin!
21 Tidlige kjernekraftverk Obinsk, USSR, 1954 Calder Hall, Sellafield, England, 1956 RBMK1000
22 Dagens vanligste kraftverk: BWR
23 Dagens vanligste kraftverk: PLWR
24 Kjernekraft i 2010: 30% av Europas strøm, 16% av verden 436 reaktorar i drift (367 GW) i 30 land 30 under bygging (24 GW) 64 under planlegging (68 GW) 158 foreslått (124 GW) Stor satsing i Russland, Japan, India og Kina 28 nye land har uttrykt interesse for kjernekraft deriblant mange i Afrika og Midtøsten
25
26
27 Fine ting med kjernekraft Ingen CO2-utslipp Heller ingen andre gassutslipp til atmosfæren det er ikke bare CO2 som er plagsomt Rikelig tilgang på brensel (enn så lenge) Kjent teknologi, klar til bygging Kan generere mye effekt fra ett enkelt kraftverk Økonomisk stabil Billig, forutsigbar kraft
28 Kjernekraftsyklus i Europa i dag Utnyttelse av opprinnelig brensel: Ca. 2-3%!
29 Hva med avfallet? Ekkelt, men komplisert...
30 Uhell: Three Mile Island (1979) Nedsmelting av en av reaktorkjernene Nedsmelting = kjernen blir for varm, og smelter seg ned gjennom gulvet Sikkerhetsbygningen holdt, ingen store utslipp Dårlig design av sikkerhetsmekanismene
31 Uhell: Chernobyl (1986) Dampeksplosjon og kjemisk brann (ikke nedsmelting) RMBK-1000 reaktor En serie idiotiske bommerter, og dårlig design
32 Problemer med kjernekraft Faren for uhell Behandling av radioaktivt avfall Terrormål Dårlig utnyttelse av brensel (enn så lenge) Krever mange dyktige teknikere Utilsiktet produksjon av våpenmateriale (plutonium)
33 Fremtiden for fisjonskraft
34 Gen III: Det du får kjøpt i dag Videreutvikling av dagens kjernekraft, med fokus på Forenklet design av reaktor og rundtliggende systemer Passive sikkerhetssystemer Reduserte driftskostnader Kortere byggetid
35 Gen III eksempel 1: EPR i Finland
36 Gen III eksempel 1: EPR i Finland
37 Gen III eksempel 2: Advanced CANDU reactor Canadian Deuterium Uranium reaktor Kompakt design Bruker tungtvann som moderator, kan bruke naturlig uran - ingen anriking Advanced CANDU bruker lett anriket uran for å få mye bedre effekt Kan etterfylles med brensel uten å skru av reaktoren
38 Gen IV: Det som utvikles i dag Bærekraftig kraftteknologi Bruk til annet enn elektrisitetsproduksjon Full utnytting av brenselet, ikke 2-3% som i dag Minimering av avfall, ned til kun fisjonsprodukter Uaktuell for spredning av kjernefysisk materiale Industriell prossessvarme Hydrogenproduksjon Vannrensing Billigere og tryggere enn gen. III, tilgengelig om ca. 20 år?
39 Gen IV eksempler
40 Drømmen: Raske nøytroner Reaktorer basert på raske nøytroner er vanskeligere å få til, men har store fordeler: Kan brenne alle tunge kjerner, ikke bare 2-3% av uranet Kan bruke gammelt kjerneavfall eller kjernevåpen som brensel Kan stilles inn som breeder, som lager mer fissilt materiale enn den bruker Produserer kun fisjonsprodukter som avfall, og disse har kort levetid relativt til transuranene Mens dagens PLWR, BWR ikke er bærekraftige, så er reaktorer basert på raske nøytroner absolutt det Planlegges i Kina, Japan, India, Russland... China Experimental Fast Reactor (CEFR), ferdig 2009, kritisk i 2010
41 Fremtidens brenselssyklus Opp til >90% utnyttelse av kjernene
42 Er ny kjernekraft økonomisk?
43 Kjernekraft i Norge? Evt. kjernekraftrelaterte aktiviteter i Norge... Ikke per i dag, heller ikke i overskuelig fremtid To reaktorer kun til forskning, drevet av IFE Halden Kjeller Thor Energi Thor Energy's technology development activities are undertaken with the vision that thoriumplutonium MOX analog fuels will be an attractive option for both light water reactor (LWR) operators and nuclear energy policy makers alike. SAFE ved UiO Engasjerte enkeltpersoner...
44 Hva skal vi tro om kjernekraft? Kjernekraft er en mangslungen greie, så absolutt ikke noe man bare kan si ja eller nei til uten videre Fisjon står for en stor andel av verdens strømproduksjon Fusjon er fortsatt et stykke unna men veldig lovende om vi kunne få det til Med all respekt for ofrene for ulykken: Den verste konsekvensen av Chernobylulykken var at det ble lite stuerent å videreutvikle kjernekraft akkurat i det bruk av energi og fossile brensler virkelig tok av over hele verden. Vi har mistet 20 år med viktig forskning. Engel eller demon? Vet ikke. Men vi har ikke råd til å la være å sjekke hva kjernekraft kan bli til.
45 ADS, Energy Amplifier
46 Thorium i vanlige kraftverk
47 Thorium og uran233 Th232 er fertil den blir til U233, som er fissil Dermed kan Th232 brukes som basis reaktorbrensel, hvis man legger på litt U235 eller Pu239 i tillegg for å få nok startnøytroner Flere eksisterende kraftverk bruker dette India jobber med videreutvikling av flere thorium-baserte reaktorideer I et Th232-basert kraftverk lages det aldri plutonium. Dermed er reakturen uinteressant som kilde for Pu-våpen-materiale U233 er også brukbart til våpen, men er på grunn av stråleegenskapende nesten uhåndterlig i foredlet form
48
49 Fusjon Vi har enorme mengder hydrogen, deuterium og slikt Å lage litt ekstra helium fra fusjon gjør ingenting med planeten Ingen kjedereaksjon, så ingen kobling til våpen eller nedsmeltinger Ingrediensene kan tas med over alt Er ikke dette da den perfekte energikilde?
50 Fusjon på jorden? Fire hydrogenkjerner (protoner) kan i prinsippet smelte sammen til helium (to p blir til n) Men protonene frastøter hverandre! Solen klarer det... Trenger høyt trykk og/eller temperatur
51 Kald fusjon? Drømmen er å få til dette på skrivebordet Per i dag: NEI
52 TOKAMAK Ta en gass av deuterium og tritium Varm den opp slik at elektronene rives løs fra atomene, og gassen blir et plasma Hold plasmaet fanget i et smultringformet kammer, ved hjelp av kraftige magnetfelt Varm opp gassen videre med mikrobølger og elektriske strømmer i plasmaet Til sammen skaper dette temperatur og trykk og fusjon!
53 ITER: Energioverskudd i 2018? Per i dag har man fått til fusjon i mange tokamak'er, men ingen har klart å få ut mer energi enn de putter inn ITER skal fikse dette Byggingen akkurat startet i Frankrike Skal virke for fullt i 2018 Burde virke ingen store revolusjoner ut over det som er laget før, bare større og bedre
54 Alternativ: z-pinch Ta en liten kapsel med deuterium Plasser den i så sterke elektriske felt at den blir trykket sammen veldig hardt, veldig fort Kan vi få fusjon i midten?
55
Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene
Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Bjørn H. Samset - Forsker, CICERO b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no Vekk med skylappene Vi er energijunkies. Vi MÅ utvinne energi fra naturen for
DetaljerInstitutt for energiteknikk
Institutt for energiteknikk IFE Halden ~ 220 ansatte IFE Kjeller ~ 340 ansatte Nukleær sikkerhet og pålitelighet (NUSP) Menneske Teknologi Organisasjon (MTO) Energi- og Miljøteknologi (EM) (Vind,sol,hydrogen,...)
DetaljerKapittel 21 Kjernekjemi
Kapittel 21 Kjernekjemi 1. Radioaktivitet 2. Ulike typer radioaktivitet (i) alfa, α (ii) beta, β (iii) gamma, γ (iv) positron (v) elektron innfangning (vi) avgivelse av nøytron 3. Radioaktiv spaltingsserie
DetaljerForskningsdagene 2007 ved HiT : Kjernekraft basert på Thorium
Forskningsdagene 2007 ved HiT - 26.9.2007: Kjernekraft basert på Thorium Siv.ing. Knut K.F. Eitrheim Strålevern, OECD Halden Reactor Project, Institutt for Energiteknikk (IFE) Vi skal se på Prinsippet:
DetaljerK j e r n e k r a f t i v å r e n a b o l a n d
K j e r n e k r a f t i v å r e n a b o l a n d og litt om fremtidens reaktorer Sverre Hval Institutt for energiteknikk Kjeller Energi fra fisjon Energi kan ikke oppstå eller forsvinne, men den kan bli
DetaljerGIF IV. Generasjon IV Reaktorer Internasjonalt Forum Med tillegg om den dobbeltsylindriske Saltsmeltereaktoren. Publisert av 232 THORWARDS AS
GIF IV Generasjon IV Reaktorer Internasjonalt Forum Med tillegg om den dobbeltsylindriske Saltsmeltereaktoren Publisert av 232 THORWARDS AS 1 Innhold Hva er Generation IV? Om dagens kjernekraft og reaktorer
Detaljer1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene
Innhold 1 LEKSJON 8 - KJERNEENERGI PÅ JORDA, I SOLA OG I STJERNENE... 1 1.1 KJERNEENERGI PÅ JORDA... 2 1.2 SOLENS UTVIKLING DE NESTE 8 MILLIARDER ÅR... 4 1.3 ENERGIPRODUKSJONEN I GAMLE SUPERKJEMPER...
DetaljerEnergiutfordringen & kjernekraft & thorium. Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen
Energiutfordringen & kjernekraft & thorium Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen Menneskene er eneste kjente avanserte sivilisasjon i universet! Vi kan bo på Jorden
Detaljer( ) Masse-energiekvivalens
Masse-energiekvivalens NAROM I klassisk mekanikk er det en forutsetning at massen ikke endrer seg i fysiske prosesser. Når vi varmer opp 1 kg vann i en lukket beholder så forutsetter vi at det er fortsatt
DetaljerKjernekraft - Status og fremtid Er Thorium løsningen?
Kjernekraft - Status og fremtid Er Thorium løsningen? Fredag 26. oktober 2007 NEF - Landsmøte, Oslo Thomas Elisenberg, Driftssjef Haldenreaktoren 22.10.07 www.ife.no 1 Institutt for energiteknikk OECD
DetaljerEgil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen
Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk
DetaljerEnergi. Vi klarer oss ikke uten
Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi
DetaljerHvor farlig er det egentlig?
Rom Stoff Tid Sunniva Rose, Universitetet i Oslo Hvor farlig er det egentlig? Myter og misforståelser rundt kjernekraft og stråling Ever since I first saw the terrifying and amazing pictures of the atomic
DetaljerSun & Wind Bio & Hydro Nuclear Fossile fuel
Sun & Wind Bio & Hydro Nuclear Fossile fuel 15.01.2015 1 Svein Nøvik svein.novik@hrp.no Senior Research Scientist / Reactor and fuel physicist Criticality Officer Kjernekraft i dag og potensialet for kommende
DetaljerREPETISJON - Stråling og Helse - Bombetester og reaktoruhell (Kap 9)
REPETISJON - Stråling og Helse - Bombetester og reaktoruhell (Kap 9) Noen viktige punkt: Atmosfære sprengninger Underjordiske sprengninger Hva skjer (fisjonsprodukter, transuraner, aktiveringsprodukt,
DetaljerLøsningsforslag eksamen i FYS1010, 2016
Løsningsforslag eksamen i FYS00, 06 Oppgave a) Ved tiden t = 0 er aktiviteten A 0. Når det har gått en halveringstid, t /, er aktiviteten redusert til det halve, dvs. A = A 0. Da er A 0 = A 0 e λ t / =
DetaljerEgil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen, April 2014 1
Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen, April 2014 1 Innledning: Kort om den globale energisituasjonen Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen, April 2014 2 Globalt ( sikre ) konvensjonelle
DetaljerBærekraftig kjernekraft Energi og etikk
Bærekraftig kjernekraft Energi og etikk Professor Jon Samseth Høgskolen i Akershus, Kjeller E-post: Jon.Samseth@hiak.no Bakgrunn Gasskraft vil aldri meir bli lønnsamt Enøk på produksjonsledd vil gjere
DetaljerAST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter 1 Hva består Sola av? Hydrogen
DetaljerKjernekraftsikkerhet internasjonalt, sett i lys av ulykken av Fukushima Daiichi kjernekraftverk. Sikkerhetssjef Atle Valseth
Kjernekraftsikkerhet internasjonalt, sett i lys av ulykken av Fukushima Daiichi kjernekraftverk Sikkerhetssjef Atle Valseth 12.10.2011 Innhold Kort om IFE Kjernekraft og sikkerhet Hva skjedde ved Fukushima
DetaljerHar Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen
Har Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen ZEROs visjon: En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø Påstander om thorium i Norge «Norge har nok thorium til å tjene
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter Hva består Sola av? Hydrogen
Detaljer5:2 Tre strålingstyper
168 5 Radioaktivitet 5:2 Tre strålingstyper alfa, beta, gamma AKTIVITET Rekkevidden til strålingen Undersøk rekkevidden til gammastråling i luft. Bruk en geigerteller og framstill aktiviteten som funksjon
Detaljer5:2 Tre strålingstyper
58 5 Radioaktivitet 5:2 Tre strålingstyper alfa, beta, gamma AKTIVITET Rekkevidden til strålingen Undersøk rekkevidden til gammastråling i luft. Bruk en geigerteller og framstill aktiviteten som funksjon
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerHva er alle ting laget av?
Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.
DetaljerThorium 4 Dummies. En presentasjon av 232 THORWARDS
Thorium 4 Dummies En presentasjon av 232 THORWARDS 1 Verdien av norsk thorium Thorium (Th232 eller 232 Th) er et grunnstoff som kan brukes i en kjernereaktor til å produsere strøm og varme. Norge har et
DetaljerEgil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen,
Siden Norge for tiden er en viktig energinasjon, vil jeg lenke tittelen sammen med Globalt energiforbruk trenger store tall: (se http://en.wikipedia.org/wiki/giga-) kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 19. august 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).
DetaljerAtomets oppbygging og periodesystemet
Atomets oppbygging og periodesystemet Solvay-kongressen, 1927 Atomets oppbygging Elektroner: 1897. Partikler som kretser rundt kjernen. Ladning -1. Mindre masse (1836 ganger) enn protoner og nøytroner.
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen av bakgrunnsstrålingen Universets historie
DetaljerKjernekraft - ingen løsning på klimautfordringen
Kjernekraft - ingen løsning på klimautfordringen Underskriverne av dette dokumentet er enige om at kjernekraft ikke kan løse klimaproblemene i Norge og vil arbeide for å stanse innføring av kjernekraft
DetaljerREPETISJON - (3) Strålebiologi - Mekanismer (Kap 12) Stråling og Helse - Store Doser (Kap 10)
REPETISJON - (3) Strålebiologi - Mekanismer (Kap 12) Noen viktige begrep: Direkte strålingseffekt Indirekte strålingseffekt DNA stråleskader (trådbrudd, baseskader, dimerer) Oksygeneffekt Reparasjonsmekanismer
DetaljerKjernekraft og klima. Hva med Thorium?
Kjernekraft og klima. Ha med Thorium? Kort om klimapanelets rapport a 2014 og internasjonale energibyråets rapport a 2014 Kjernekraft og klima Ha med thorium? 20.03.2015 2 20.03.2015 3 Hoedpunkter klimapanelet
DetaljerFisjon, kort historikk
Fisjon, kort historikk Ida Noddack (1896-1979) Tidligste dokumenterte forslag: I 1934 foreslo Ida Noddack (som fant Re) at urankjernen kunne spaltes under dannelse av lettere grunnstoffer. Tross at Noddack
DetaljerUranets vei til kjernekraft og kjernevåpen
FFI-rapport 2015/01688 Uranets vei til kjernekraft og kjernevåpen en innføring i kjernefysisk flerbruksteknologi Hege Schultz Heireng Forsvarets FFI forskningsinstitutt Norwegian Defence Research Establishment
DetaljerSolenergi og solceller- teori
Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...
DetaljerTrusselbildet nasjonalt og internasjonalt
Trusselbildet nasjonalt og internasjonalt 17.6.2015 Monica Dobbertin Seksjon for beredskap www.nrpa.no Agenda Litt om Strålevernet Organiseringen av atomberedskapen i Norge Hvem er KU hva har de ansvar
Detaljer1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53
1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning
DetaljerMagne Guttormsen Fysisk institutt, UiO
Magne Guttormsen Fysisk institutt, UiO Første reaktor i 1954, Obninsk, USSR 440 fisjonsreaktorer i drift (2010) 60 under bygging 150 under planlegging 340 er foreslått Installert effekt på 376 GW e = 10%
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover Optikk: Refleksjon, brytning og diffraksjon Relativitetsteori, spesiell
DetaljerHva skjer med opprydning av radioaktivt avfall på Kola og samarbeid med Russland om atomsikkerhet? Dr. Ole Reistad Sikkerhetssjef
Hva skjer med opprydning av radioaktivt avfall på Kola og samarbeid med Russland om atomsikkerhet? Dr. Ole Reistad Sikkerhetssjef Dr. Ole Reistad Sikkerhetssjef Plutoniums fabrikk/ reprosesseringsanlegg
DetaljerStrålevernRapport 2008:10. Miljøkonsekvenser og regulering av potensiell thoriumrelatert industri i Norge
StrålevernRapport 2008:10 Miljøkonsekvenser og regulering av potensiell thoriumrelatert industri i Norge Referanse: Standring WJF, Hassfjell C, Seyersted M Rapportens tittel. Miljøkonsekvenser og regulering
DetaljerAST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Sola
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter Hva består Sola av? Hydrogen
DetaljerTokamakreaktoren JET.
Fusjon Problemstilling: «Hvor er vi i dag og er det reelt å se for seg en fremtid hvor fusjonsreaktorer står for en betydelig del av vår energiproduksjon?» Grunnleggende Teori Som i all kjent atom kraft,
DetaljerSak 244 Innspill til Thoriumutvalgets rapport - Byrådsak 109 av Audun Rørlningsbv på vegne av V fremmet følgende alternative forslag:
20080,09b- 8 [200800815] Sak 244 Innspill til Thoriumutvalgets rapport - Byrådsak 109 av 29.05.2008 Sendt til byrådet. Bystyret har behandlet saken i møte 18/06/2008 sak 244 FORSLAG: Forslag fremsatt i
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Hvite dverger, supernovaer og nøytronstjerner
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Hvite dverger, supernovaer og nøytronstjerner Små stjerner (< 2 solmasser): Heliumglimt Gassen er degenerert Degenerert gass Oppstår ved svært høytetthet (hvis
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Einsteins universmodell Friedmann, Lemaitre, Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen
DetaljerErfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene?
Erfaringer to år etter ny forskrift om radioaktivt avfall: Har bransjen klart utfordringene? Farlig avfallskonferansen 2013 Solveig Dysvik Bergen, 11.09.2013 Radioaktivitet litt «enkel» fysikk! En rekke
DetaljerInnholdsfortegnelse innkomne uttalelser
Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser 1. Pels 2. Dyrevelferd 3. Pant på pels 4. Avvikle pelsdyrnæringen innen 2020 5. Fusjonskraft 6. Subsidier av økologisk landbruk 7. Opprettelse av egen enhet i mattilsynet
DetaljerKjernekraft, energiforsyning og klima i et teknologisk perspektiv
Kjernekraft, energiforsyning og klima i et teknologisk perspektiv Kjell Bendiksen, Institutt for energiteknikk Kjernekraftens rolle i global energiforsyning Hovedproblemer Drivkrefter Ny teknologi Mot
DetaljerTHORIUM- ENERGI. Torium Konsult AS Ingènieur, Grunder. Reaktortank MSR Experiment, Oak Ridge National Labs,
THORIUM- ENERGI Reaktortank MSR Experiment, Oak Ridge National Labs, 1964-69 Elling Disen Ingènieur, Grunder Torium Konsult AS elling@torium.no v1 Thorium i Norge Thoriumrapport februar 2008 til Haga Tre
DetaljerHvor bør Norge satse i energiforskningen?
Hvor bør Norge satse i energiforskningen? Kjell Bendiksen Institutt for energiteknikk (IFE) Utgangspunkt De globale energi-klima utfordringene FNs Klimapanels siste rapport Nasjonale behov (Energi 21)
DetaljerEnergikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare
Energikort Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare Mål Elevene skal fargelegge bilder av, lese om og klassifisere energikilder. Dere trenger Energikort og energifaktakort (se
DetaljerLAVANRIKNING AV URAN SETT I LYS AV KJERNEVÅPEN- PROBLEMATIKKEN
AfØgOOOOttQ TEKNISK NOTAlff-3M LAVANRIKNING AV URAN SETT I LYS AV KJERNEVÅPEN- PROBLEMATIKKEN av GBirstid FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT NORWEGIAN DEFENCE RESEARCH ESTABLISHMENT Postboks 25-2007 Kjellar,
DetaljerModerne anrikningsteknologier og nye brenselsalternativer: Betydning for ikke-spredningsaspekter knyttet til fremtidens kjernekraftindustri
Moderne anrikningsteknologier og nye brenselsalternativer: Betydning for ikke-spredningsaspekter knyttet til fremtidens kjernekraftindustri Øivind Syversen Institutt for fysikk NTNU 2009 ii Beskrivelse
DetaljerHVORFOR HAR VI EN FORSKNINGS- REAKTOR PA KJELLER? Institutt for energiteknikk. Institutt for energiteknikk
Rostra Reklamebyrå RRA 26 Foto: Kjell Brustaad Oktober 1998 HVORFOR HAR VI EN FORSKNINGS- REAKTOR PA KJELLER? Institutt for energiteknikk KJELLER: Postboks 40, 2007 Kjeller Telefon 63 80 60 00 Telefax
DetaljerINNHOLD. Natur og Ungdom i Russland FREMTIDEN ER FORNYBAR ORDFORKLARINGER KILDER
INNHOLD 5 6 8 10 12 18 22 24 27 22 28 INNLEDNING DERFOR SIER NATUR OG UNGDOM NEI TIL ATOMKRAFT Man løser ikke et miljøproblem ved å skape et annet Vedvarende risiko for alvorlige ulykker Spredning av atomvåpen
DetaljerHistorien om universets tilblivelse
Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100
DetaljerFAGPLANER Breidablikk ungdomsskole
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere
DetaljerVed er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.
Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi
DetaljerMagne Guttormsen Fysisk institutt, UiO
Magne Guttormsen Fysisk institutt, UiO Anbefalinger for håndtering og strålegrenser blir gitt av forskjellige internasjonale komiteer og organisasjoner som UNSCEAR, ICRP, IAEA og EU. Landenes nasjonale
DetaljerBrenselskjede-analyse
Debattene om atomkraft og thorium. Campus -Foredrag. Sogndal 17.12.2007 Karl Georg Høyer Professor Teknologi og Miljø Høgskolen i Oslo/Vestlandsforsking Den historiske atomkraftdebatten Den nye atomkraftdebatten
DetaljerEgil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen,
Siden Norge for tiden er en viktig energinasjon, vil jeg lenke tittelen sammen med og jeg toner flagg med én gang og starter med konklusjonen: Globalt energiforbruk trenger store tall: (se http://en.wikipedia.org/wiki/giga-)
DetaljerSenter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus
proton Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus nøytron Anriket oksygen (O-18) i vann Fysiker Odd Harald Odland (Dr. Scient. kjernefysikk, UiB, 2000) Radioaktivt fluor PET/CT scanner
DetaljerRadioaktivitet. Enheter
Radioaktivitet De fleste atomkjerner er stabile, men vi har noen som er ustabile. Vi sier at de er radioaktive. Det betyr at de før eller senere vil gå over til en mer stabil tilstand ved å sende ut stråling.
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: Sola
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: Sola Høst 2019 Sola Diameter av Sola: 1.4 millioner km Omtrent 109 ganger jordens diameter Masse: 333 000 jordmasser! (1/3 million) Tyngdekraft ved overflaten:
DetaljerHåndbok om. undersøkelser. Liv Oddrun Voll Gard Ove Sørvik Suzanna Loper
Håndbok om Elektrisitet Kjemiske undersøkelser Liv Oddrun Voll Gard Ove Sørvik Suzanna Loper Innhold Elektrisitet i det daglige... 4 Ei lyspære lyser fordi det går strøm gjennom den... 6 Strømmen må gå
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerEgil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen
Motto for forskningsdagene: Med viten og vilje Motto for første del av min presentasjon: Med stor uvitenhet og vilje Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) =
DetaljerKjernekraft i klimaendringens tid. Sverre Hval Forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE)
Kjernekraft i klimaendringens tid Sverre Hval Forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE) Litt om energimengder Reality check Norges olje- og gassproduksjon: Olje: 2 millioner fat pr. dag = 270
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Nøytronstjerner og sorte hull HR-diagram: Logaritmisk skala for både L og T (Ikke glem at temperaturen øker mot venstre.) Karbondetonasjon vs. kjernekollaps Fusjon
DetaljerKOSMOS. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304. Uran er et radioaktivt stoff. Figuren viser nedbryting av isotopen uran-234.
10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-226 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner) Uran
DetaljerViktige begreper fra fysikk og kjemi
Innhold: Viktige begreper fra fysikk og kjemi... 1 Atom... 1 Grunnstoff... 2 Periodesystemet... 2 Molekyl... 2 Kjemisk binding... 3 Kjemisk nomenklatur... 5 Aggregattilstander... 5 Fast stoff... 6 Væske
DetaljerThorium som kjernebrensel
Thorium som kjernebrensel En vurdering av teknologiske muligheter og miljømessige utfordringer ZERO-NOTAT - 20. juni 2007 Erik Martiniussen Om ZERO Zero Emission Resource Organisation er en miljøstiftelse
DetaljerKONTROLLERT FUSJON MATEMATISK INSTITUTT 1 INTRODUKSJON: ATOMENERGI HAR ETTER TSJRNOBYL-ULUKKA FÅTT EIN KVA ER SKILNADEN PÅ EIN FISJONSREAKTOR OG EIN
1 KONTROLLERT FUSJON INTRODUKSJON: ATOMENERGI HAR ETTER TSJRNOBYL-ULUKKA FÅTT EIN STERK BISMAK. MEN DETTE VAR ATOMENERGI BASERT PÅ FISJONSPROSES- SEN. KVA ER SKILNADEN PÅ EIN FISJONSREAKTOR OG EIN FUSJONSREAKTOR?
DetaljerEgil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen
Klipp fra VG, 31.10.2008: Verden kan kutte ut all bruk av kull, olje og gass innen år 2090 hevder European Renewable Energy Group og Greenpeace. Forutsetningen er at det brukes flere tusen milliarder på
DetaljerDen nye vannkraften. Ragnar Strandbakke og Einar Vøllestad, begge er postdoktor ved UiO, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi
Den nye vannkraften Ragnar Strandbakke og Einar Vøllestad, begge er postdoktor ved UiO, Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi OPPDATERT: 12.OKT. 2015 21:41 I Norge sitter vi på kompetanse i verdenseliten
DetaljerEksameniASTlolo 13 mai2
EksameniASTlolo 13 mai2 tl Ptoleneisk system Sentrum i defentene til Merkur og Venus ligger alltid på linje med jorder og Cmiddelbsolen En kunstig forklaring e OM Kopernikansk system Merkur jordens Venus
DetaljerAuditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter
Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK
FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK Naturfag fysikk 1 Hvor mye strøm går det i en leder når man belaster lysnettet som har en spenning på 220 V med en effekt på 2 200 W? A) 100 A B) 10 A C) 1,0 A D)
DetaljerStatoils Realfagspris 2013. Rebekka Frøystad, Lea Sjurine Starck og Simon Stava
Statoils Realfagspris 2013 Rebekka Frøystad, Lea Sjurine Starck og Simon Stava Februar 2013 1 Den største testen av menneskets samvittighet, vil være villigheten til å ofre noe for fremtidige generasjoner,
DetaljerFremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
DetaljerStjernens livssyklus mandag 2. februar
Stjernens livssyklus 1 Stjernefødsel Materie er ujevnt fordelt, noen steder tykkere tåker. Gravitasjon tiltrekker, gasstrykk frastøter. Masse som faller frigjør potensiell energi, trykk og temperatur øker.
DetaljerSikkerhetsprinsippene/konseptene i kjernekraftsammenheng
Sikkerhetsprinsippene/konseptene i kjernekraftsammenheng Atle Valseth Mini-konferanse Sikkerhetsaspekter knyttet til kjernekraftanlegg Tekna Oslo 21. januar 2009 IAEAs sikkerhetsprinsipper 1. Sikkerhetsansvaret
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278
Figurer kapittel 10 Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 278 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-228 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner)
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover OpJkk: Refleksjon, brytning og diffraksjon RelaJvitetsteori, spesiell
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk De viktigste punktene i dag: Mekanikk: Kraft, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magnetisme:
DetaljerOppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg
Oppgaver i naturfag 19-åringer, uavhengig av linjevalg I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for
DetaljerUtfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå
Utfordringer for internasjonal bærekraft Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå 20 små minutter om et stort tema! Velger å ta opp: Klimaproblemet Mulige framtidsscenarier og tilhørende internasjonale
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 10: Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 292
Figurer kapittel 10: Energirik stråling naturlig og menneskeskapt Figur s. 292 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-226 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner)
DetaljerSaltkraft Virkemåte fjellene osmose Membran Semipermeabel membran mindre konsentrasjon
Saltkraft Saltkraft er kraft som utvinnes når ferskvann og saltvann avskilles med en membran. Det vil si at overalt hvor elver renner ned til saltvann, er det mulig å ha ett saltkraftverk. For Norge er
DetaljerFramtiden er elektrisk
Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen
DetaljerPraktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen <rune.mathisen@t- fk.no> Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)
Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001 Skole: Dato: Lærer: Hjalmar Johansen vgs 16. august 2010 Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)
DetaljerKapittel 12. Brannkjemi. 12.1 Brannfirkanten
Kapittel 12 Brannkjemi I forbrenningssonen til en brann må det være tilstede en riktig blanding av brensel, oksygen og energi. Videre har forskning vist at dersom det skal kunne skje en forbrenning, må
DetaljerPlanetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur
Planetene Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur De indre planetene De ytre planetene Kepler s 3 lover Planetene beveger seg i elipseformede baner med sola i det ene brennpunktet. Den rette
DetaljerGårdsbasert biogass. Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk
Gårdsbasert biogass Rune Bakke og Jon Hovland Professor / sjefsforsker Teknologiske fag, HSN / Tel-Tek Wenche Bergland disputerte for dr.grad desember 2015 biogass fra grisemøkk er partner i Biogas2020
DetaljerAtommodeller i et historisk perspektiv
Demokrit -470 til -360 Dalton 1776-1844 Rutherford 1871-1937 Bohr 1885-1962 Schrödinger 1887-1961 Atommodeller i et historisk perspektiv Bjørn Pedersen Kjemisk institutt, UiO 31 mai 2007 1 Eleven skal
Detaljer