K j e r n e k r a f t i v å r e n a b o l a n d
|
|
|
- Katrine Guttormsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1
2 K j e r n e k r a f t i v å r e n a b o l a n d og litt om fremtidens reaktorer Sverre Hval Institutt for energiteknikk Kjeller
3 Energi fra fisjon Energi kan ikke oppstå eller forsvinne, men den kan bli overført fra en form til en annen Albert Einstein ( ) Fisjon Massen reduseres med 1 promille E = Energi (Joule) m = Masse (kg) c = Lyshastigheten i vakuum ( m/s)
4 Einstein på sporet av noe stort
5 Moderering (nedbremsing) med elastisk spredning
6 Moderering (nedbremsing) med elastisk spredning Energi og impuls bevares
7 Moderering (nedbremsing) med elastisk spredning Energi og impuls bevares Jo lettere kjernen er, jo mer energi kan nøytronet miste i hver kollisjon.
8 Moderering (nedbremsing) med elastisk spredning Energi og impuls bevares Jo lettere kjernen er, jo mer energi kan nøytronet miste i hver kollisjon. For kollisjoner med hydrogen er det mulig å miste all bevegelsesenergi i én kollisjon.
9 Fisjonsnøytronenes egenskaper
10 Fisjonsnøytronenes egenskaper Gjennomsnittsfart på km i sekundet
11 Fisjonsnøytronenes egenskaper Gjennomsnittsfart på km i sekundet Liten sannsynlighet for å spalte en ny kjerne. (Treffer ikke, husk at kjernen er veldig liten!)
12 Fisjonsnøytronenes egenskaper Gjennomsnittsfart på km i sekundet Liten sannsynlighet for å spalte en ny kjerne. (Treffer ikke, husk at kjernen er veldig liten!) Hvis de har en fart på noen få km i sekundet øker muligheten for spalting dramatisk
13 Fisjonsnøytronenes egenskaper Gjennomsnittsfart på km i sekundet Liten sannsynlighet for å spalte en ny kjerne. (Treffer ikke, husk at kjernen er veldig liten!) Hvis de har en fart på noen få km i sekundet øker muligheten for spalting dramatisk Med så lav fart har de tid til å påvirkes av krefter fra kjernen selv om de passerer et stykke unna
14 Fisjonsnøytronenes egenskaper Gjennomsnittsfart på km i sekundet Liten sannsynlighet for å spalte en ny kjerne. (Treffer ikke, husk at kjernen er veldig liten!) Hvis de har en fart på noen få km i sekundet øker muligheten for spalting dramatisk Med så lav fart har de tid til å påvirkes av krefter fra kjernen selv om de passerer et stykke unna Analogi med golfball og tyngdekraft: Ballen ruller mot hullet med perfekt retning:
15 Fisjonsnøytronenes egenskaper Gjennomsnittsfart på km i sekundet Liten sannsynlighet for å spalte en ny kjerne. (Treffer ikke, husk at kjernen er veldig liten!) Hvis de har en fart på noen få km i sekundet øker muligheten for spalting dramatisk Med så lav fart har de tid til å påvirkes av krefter fra kjernen selv om de passerer et stykke unna Analogi med golfball og tyngdekraft: Ballen ruller mot hullet med perfekt retning: Stor fart suser over. Liten fart ramler nedi.
16 Naboland med kjernekraft
17 Sverige Naboland med kjernekraft
18 Sverige Naboland med kjernekraft Ti reaktorer i drift, 43 % av el-produksjonen
19 Naboland med kjernekraft Sverige Ti reaktorer i drift, 43 % av el-produksjonen Tre Westinghouse PWR, syv Asea Atom BWR
20 Naboland med kjernekraft Sverige Ti reaktorer i drift, 43 % av el-produksjonen Tre Westinghouse PWR, syv Asea Atom BWR Finland
21 Sverige Naboland med kjernekraft Ti reaktorer i drift, 43 % av el-produksjonen Tre Westinghouse PWR, syv Asea Atom BWR Finland Fire reaktorer i drift, 33 % av el-produksjonen, én under bygging, to under planlegging
22 Sverige Naboland med kjernekraft Ti reaktorer i drift, 43 % av el-produksjonen Tre Westinghouse PWR, syv Asea Atom BWR Finland Fire reaktorer i drift, 33 % av el-produksjonen, én under bygging, to under planlegging To ASEA Atom BWR, to russiske VVER med vestlig inneslutning og kontrollsystemer. ( Eastinghouse )
23 Sverige Naboland med kjernekraft Ti reaktorer i drift, 43 % av el-produksjonen Tre Westinghouse PWR, syv Asea Atom BWR Finland Fire reaktorer i drift, 33 % av el-produksjonen, én under bygging, to under planlegging To ASEA Atom BWR, to russiske VVER med vestlig inneslutning og kontrollsystemer. ( Eastinghouse ) Under bygging: Én European Pressurized Reactor (EPR)
24 Sverige Naboland med kjernekraft Ti reaktorer i drift, 43 % av el-produksjonen Tre Westinghouse PWR, syv Asea Atom BWR Finland Fire reaktorer i drift, 33 % av el-produksjonen, én under bygging, to under planlegging To ASEA Atom BWR, to russiske VVER med vestlig inneslutning og kontrollsystemer. ( Eastinghouse ) Under bygging: Én European Pressurized Reactor (EPR) Russland nær Norge
25 Sverige Naboland med kjernekraft Ti reaktorer i drift, 43 % av el-produksjonen Tre Westinghouse PWR, syv Asea Atom BWR Finland Fire reaktorer i drift, 33 % av el-produksjonen, én under bygging, to under planlegging To ASEA Atom BWR, to russiske VVER med vestlig inneslutning og kontrollsystemer. ( Eastinghouse ) Under bygging: Én European Pressurized Reactor (EPR) Russland nær Norge Fire VVER på Kola
26 Sverige Naboland med kjernekraft Ti reaktorer i drift, 43 % av el-produksjonen Tre Westinghouse PWR, syv Asea Atom BWR Finland Fire reaktorer i drift, 33 % av el-produksjonen, én under bygging, to under planlegging To ASEA Atom BWR, to russiske VVER med vestlig inneslutning og kontrollsystemer. ( Eastinghouse ) Under bygging: Én European Pressurized Reactor (EPR) Russland nær Norge Fire VVER på Kola Fire RBMK i Sosnovy Bor, 80 km vest for St. Petersburg
27 Sverige Naboland med kjernekraft Ti reaktorer i drift, 43 % av el-produksjonen Tre Westinghouse PWR, syv Asea Atom BWR Finland Fire reaktorer i drift, 33 % av el-produksjonen, én under bygging, to under planlegging To ASEA Atom BWR, to russiske VVER med vestlig inneslutning og kontrollsystemer. ( Eastinghouse ) Under bygging: Én European Pressurized Reactor (EPR) Russland nær Norge Fire VVER på Kola Fire RBMK i Sosnovy Bor, 80 km vest for St. Petersburg Totalt for Russland: 34 reaktorer, 17 % av el-produksjonen
28 S V E R I G E
29 S V E R I G E Tre kjernekraftverk Ringhals 80 km syd for Gøteborg, Vattenfall Tre Westinghouse PWR: 807, 1062 og 938 MW e Én Asea Atom BWR: 878 MW e
30 S V E R I G E Tre kjernekraftverk Ringhals 80 km syd for Gøteborg, Vattenfall Tre Westinghouse PWR: 807, 1062 og 938 MW e Én Asea Atom BWR: 878 MW e
31 S V E R I G E (forts.)
32 S V E R I G E (forts.) Forsmark 90 km nord for Stockholm, Vattenfall Tre Asea Atom BWR: 984, 1120 og 1187 MW e
33 S V E R I G E (forts.) Forsmark 90 km nord for Stockholm, Vattenfall Tre Asea Atom BWR: 984, 1120 og 1187 MW e
34 S V E R I G E (forts.)
35 S V E R I G E (forts.) Oskarshamn i Simpevarp 25 km nord for Oskarshamn, OKG AB Tre Asea Atom BWR: 473, 638 og 1400 MW e
36 S V E R I G E (forts.) Oskarshamn i Simpevarp 25 km nord for Oskarshamn, OKG AB Tre Asea Atom BWR: 473, 638 og 1400 MW e
37 F I N L A N D
38 F I N L A N D To kjernekraftverk
39 F I N L A N D To kjernekraftverk Loviisa, 80 km øst for Helsingfors, Fortum
40 F I N L A N D To kjernekraftverk Loviisa, 80 km øst for Helsingfors, Fortum To VVER, begge på 488 MW e
41 F I N L A N D To kjernekraftverk Loviisa, 80 km øst for Helsingfors, Fortum To VVER, begge på 488 MW e
42 F I N L A N D (forts.)
43 F I N L A N D (forts.) Olkiluoto, øy på vestkysten, TVO
44 F I N L A N D (forts.) Olkiluoto, øy på vestkysten, TVO To Asea Atom BWR: 885 og 880 MW e
45 F I N L A N D (forts.) Olkiluoto, øy på vestkysten, TVO To Asea Atom BWR: 885 og 880 MW e Under bygging: Én EPR, 1600 MW e
46 F I N L A N D (forts.) Olkiluoto, øy på vestkysten, TVO To Asea Atom BWR: 885 og 880 MW e Under bygging: Én EPR, 1600 MW e
47 R U S S L A N D (nær Norge)
48 R U S S L A N D (nær Norge) To kjernekraftverk
49 R U S S L A N D (nær Norge) To kjernekraftverk Kola, nær Polyarni Zori, ca. 200 km syd for Murmansk, ca. 200 km fra Norge, Rosenergoatom
50 R U S S L A N D (nær Norge) To kjernekraftverk Kola, nær Polyarni Zori, ca. 200 km syd for Murmansk, ca. 200 km fra Norge, Rosenergoatom Fire VVER: 432 og 3x411 MW e
51 R U S S L A N D (nær Norge) To kjernekraftverk Kola, nær Polyarni Zori, ca. 200 km syd for Murmansk, ca. 200 km fra Norge, Rosenergoatom Fire VVER: 432 og 3x411 MW e
52 R U S S L A N D (nær Norge forts.)
53 R U S S L A N D (nær Norge forts.) Leningrad, nær Sosnovyj Bor, ca. 80 km vest for St. Petersburg, ca. 900 km fra Norge, Rosenergoatom
54 R U S S L A N D (nær Norge forts.) Leningrad, nær Sosnovyj Bor, ca. 80 km vest for St. Petersburg, ca. 900 km fra Norge, Rosenergoatom Fire RBMK: 2x925 og 2x971 MW e
55 R U S S L A N D (nær Norge forts.) Leningrad, nær Sosnovyj Bor, ca. 80 km vest for St. Petersburg, ca. 900 km fra Norge, Rosenergoatom Fire RBMK: 2x925 og 2x971 MW e
56 Kort beskrivelse av reaktortyper
57 Kort beskrivelse av reaktortyper Kokvannsreaktor (BWR). 81 anlegg i verden
58 Kort beskrivelse av reaktortyper Kokvannsreaktor (BWR). 81 anlegg i verden Vannet koker i reaktortanken og blir til damp
59 Kort beskrivelse av reaktortyper Kokvannsreaktor (BWR). 81 anlegg i verden Vannet koker i reaktortanken og blir til damp Effekt: MW e ( MW th )
60 Kort beskrivelse av reaktortyper Kokvannsreaktor (BWR). 81 anlegg i verden Vannet koker i reaktortanken og blir til damp Effekt: MW e ( MW th ) Temperatur: 285 C
61 Kort beskrivelse av reaktortyper Kokvannsreaktor (BWR). 81 anlegg i verden Vannet koker i reaktortanken og blir til damp Effekt: MW e ( MW th ) Temperatur: 285 C Trykk: 55 bar
62 Kort beskrivelse av reaktortyper Kokvannsreaktor (BWR). 81 anlegg i verden Vannet koker i reaktortanken og blir til damp Effekt: MW e ( MW th ) Temperatur: 285 C Trykk: 55 bar Anrikning: 3 5 %
63 Kort beskrivelse av reaktortyper Kokvannsreaktor (BWR). 81 anlegg i verden Vannet koker i reaktortanken og blir til damp Effekt: MW e ( MW th ) Temperatur: 285 C Trykk: 55 bar Anrikning: 3 5 % Trykkvannsreaktor (PWR). 273 anlegg i verden
64 Kort beskrivelse av reaktortyper Kokvannsreaktor (BWR). 81 anlegg i verden Vannet koker i reaktortanken og blir til damp Effekt: MW e ( MW th ) Temperatur: 285 C Trykk: 55 bar Anrikning: 3 5 % Trykkvannsreaktor (PWR). 273 anlegg i verden Ingen koking i reaktortanken
65 Kort beskrivelse av reaktortyper Kokvannsreaktor (BWR). 81 anlegg i verden Vannet koker i reaktortanken og blir til damp Effekt: MW e ( MW th ) Temperatur: 285 C Trykk: 55 bar Anrikning: 3 5 % Trykkvannsreaktor (PWR). 273 anlegg i verden Ingen koking i reaktortanken Effekt: MW e ( MW th )
66 Kort beskrivelse av reaktortyper Kokvannsreaktor (BWR). 81 anlegg i verden Vannet koker i reaktortanken og blir til damp Effekt: MW e ( MW th ) Temperatur: 285 C Trykk: 55 bar Anrikning: 3 5 % Trykkvannsreaktor (PWR). 273 anlegg i verden Ingen koking i reaktortanken Effekt: MW e ( MW th ) Temperatur: 330 C
67 Kort beskrivelse av reaktortyper Kokvannsreaktor (BWR). 81 anlegg i verden Vannet koker i reaktortanken og blir til damp Effekt: MW e ( MW th ) Temperatur: 285 C Trykk: 55 bar Anrikning: 3 5 % Trykkvannsreaktor (PWR). 273 anlegg i verden Ingen koking i reaktortanken Effekt: MW e ( MW th ) Temperatur: 330 C Trykk: 155 bar
68 Kort beskrivelse av reaktortyper Kokvannsreaktor (BWR). 81 anlegg i verden Vannet koker i reaktortanken og blir til damp Effekt: MW e ( MW th ) Temperatur: 285 C Trykk: 55 bar Anrikning: 3 5 % Trykkvannsreaktor (PWR). 273 anlegg i verden Ingen koking i reaktortanken Effekt: MW e ( MW th ) Temperatur: 330 C Trykk: 155 bar Anrikning: 3 5 %
69 Kort beskrivelse av reaktortyper (forts.)
70 Kort beskrivelse av reaktortyper (forts.) Grafittmoderert kokvannsreaktor (RBMK). 11 anlegg i verden
71 Kort beskrivelse av reaktortyper (forts.) Grafittmoderert kokvannsreaktor (RBMK). 11 anlegg i verden Hvert brenselselement er omgitt av en kjølekanal med vann
72 Kort beskrivelse av reaktortyper (forts.) Grafittmoderert kokvannsreaktor (RBMK). 11 anlegg i verden Hvert brenselselement er omgitt av en kjølekanal med vann Kanalene er omgitt av grafitt som modererer nøytronene
73 Kort beskrivelse av reaktortyper (forts.) Grafittmoderert kokvannsreaktor (RBMK). 11 anlegg i verden Hvert brenselselement er omgitt av en kjølekanal med vann Kanalene er omgitt av grafitt som modererer nøytronene Effekt: MW e ( MW th )
74 Kort beskrivelse av reaktortyper (forts.) Grafittmoderert kokvannsreaktor (RBMK). 11 anlegg i verden Hvert brenselselement er omgitt av en kjølekanal med vann Kanalene er omgitt av grafitt som modererer nøytronene Effekt: MW e ( MW th ) Temperatur: 284 C
75 Kort beskrivelse av reaktortyper (forts.) Grafittmoderert kokvannsreaktor (RBMK). 11 anlegg i verden Hvert brenselselement er omgitt av en kjølekanal med vann Kanalene er omgitt av grafitt som modererer nøytronene Effekt: MW e ( MW th ) Temperatur: 284 C Trykk: 69 bar
76 Kort beskrivelse av reaktortyper (forts.) Grafittmoderert kokvannsreaktor (RBMK). 11 anlegg i verden Hvert brenselselement er omgitt av en kjølekanal med vann Kanalene er omgitt av grafitt som modererer nøytronene Effekt: MW e ( MW th ) Temperatur: 284 C Trykk: 69 bar Anrikning: 3 4 %
77
78 Trykktank med kjerne for BWR
79 Brenselselementer og kontrollstav for BWR
80 BWR (Browns Ferry, USA) under bygging
81
82 Trykktank med kjerne for PWR
83
84 Skjematisk diagram av RBMK
85 Generation IV International Forum (GIF)
86 Generation IV International Forum (GIF) Mer enn 100 eksperter fra en rekke land utreder 6 konsepter for morgendagens reaktorer
87 Generation IV International Forum (GIF) Mer enn 100 eksperter fra en rekke land utreder 6 konsepter for morgendagens reaktorer Argentina, Brasil, Kanada, Kina, Euratom, Frankrike, Japan, Russland, Sør-Korea, Sør-Afrika, Sveits, Storbritannia og USA
88 Generation IV International Forum (GIF) Mer enn 100 eksperter fra en rekke land utreder 6 konsepter for morgendagens reaktorer Argentina, Brasil, Kanada, Kina, Euratom, Frankrike, Japan, Russland, Sør-Korea, Sør-Afrika, Sveits, Storbritannia og USA 4. generasjonsreaktorene skal: Være sikrere Være mer økonomiske Gi bedre utnyttelse av brenselet og mindre avfall Redusere risiko for spredning av kjernevåpen
89 He-kjølt Gassturbin (Brayton) 850 C Hydrogenproduksjon Lukket syklus Lite langlivet avfall Gas-Cooled Fast Reactor
90 Blykjølt MWe Batterikjerne års syklus Naturlig sirkulasjon C Hydrogenproduksjon Lukket syklus Lite langlivet avfall Lead-Cooled Fast Reactor
91
92 Smeltede uranfluorider Enkel brenselsproduksjon 1000 MWe C Lavt trykk Aktinidebrenning Lite langlivet avfall Lukket syklus Smeltingssikker Fjerning av fisjonsprodukter under drift Thoriumbrensel Molten Salt Reactor
93 Burning of waste
94 Burning of waste Transuranics: Fission + transmutation
95 Burning of waste Transuranics: Fission + transmutation Fission products: Transmutation
96 Burning of waste Transuranics: Fission + transmutation Fission products: Transmutation 99 T c years
97 Burning of waste Transuranics: Fission + transmutation Fission products: Transmutation 99 T c + n years
98
99 Burning of waste Transuranics: Fission + transmutation Fission products: Transmutation 99 T c + n 100 T c years 16 s
100 Burning of waste Transuranics: Fission + transmutation Fission products: Transmutation 99 T c + n 100 T c 100 Ru years 16 s stable
101 Supercritical-Water-Cooled Reactor 1700 MWe C 250 bar (Superkritisk) Ingen faseovergang Termisk eller hurtig spektrum - Aktinidebrenning Lukket syklus Lite langlivet avfall
102 Sodium-Cooled Fast Reactor MWe Smeltet Na kjølemiddel Lavt trykk Effektiv aktinidebrenning Effektiv konvertering av fertile materialer
103 Very-High-Temperature Reactor 600 MWth 1000 C Pebble bed eller prismatisk blokk Heliumkjølt Hydrogenproduksjon - Vann/varme/I/S Thoriumbrensel
104 Oppsummering av fordelene med 4. generasjons reaktorer
105 Oppsummering av fordelene med 4. generasjons reaktorer Høyere virkningsgrad, opp mot 45 % (Nå ca. 35 %)
106 Oppsummering av fordelene med 4. generasjons reaktorer Høyere virkningsgrad, opp mot 45 % (Nå ca. 35 %) Mye høyere temperatur ( C mot 350) muliggjør direkte produksjon av hydrogen ved termokjemiske reaksjoner
107 Oppsummering av fordelene med 4. generasjons reaktorer Høyere virkningsgrad, opp mot 45 % (Nå ca. 35 %) Mye høyere temperatur ( C mot 350) muliggjør direkte produksjon av hydrogen ved termokjemiske reaksjoner Langt bedre utnyttelse av brenselet, opp mot 100 % (Nå ca. 1 %)
108 Oppsummering av fordelene med 4. generasjons reaktorer Høyere virkningsgrad, opp mot 45 % (Nå ca. 35 %) Mye høyere temperatur ( C mot 350) muliggjør direkte produksjon av hydrogen ved termokjemiske reaksjoner Langt bedre utnyttelse av brenselet, opp mot 100 % (Nå ca. 1 %) Kan utnytte thorium som brensel
109 Oppsummering av fordelene med 4. generasjons reaktorer Høyere virkningsgrad, opp mot 45 % (Nå ca. 35 %) Mye høyere temperatur ( C mot 350) muliggjør direkte produksjon av hydrogen ved termokjemiske reaksjoner Langt bedre utnyttelse av brenselet, opp mot 100 % (Nå ca. 1 %) Kan utnytte thorium som brensel Enda bedre sikkerhet, passive sikkerhetsanordninger
110 Oppsummering av fordelene med 4. generasjons reaktorer Høyere virkningsgrad, opp mot 45 % (Nå ca. 35 %) Mye høyere temperatur ( C mot 350) muliggjør direkte produksjon av hydrogen ved termokjemiske reaksjoner Langt bedre utnyttelse av brenselet, opp mot 100 % (Nå ca. 1 %) Kan utnytte thorium som brensel Enda bedre sikkerhet, passive sikkerhetsanordninger Mer spredningsrobuste. Batterikjerner
111 Utfordringer med 4. generasjons reaktorer
112 Utfordringer med 4. generasjons reaktorer Høy temperatur krever utvikling av nye, avanserte materialer
113 Utfordringer med 4. generasjons reaktorer Høy temperatur krever utvikling av nye, avanserte materialer Bly og uransalter er korrosive ved høy temperatur
114 Utfordringer med 4. generasjons reaktorer Høy temperatur krever utvikling av nye, avanserte materialer Bly og uransalter er korrosive ved høy temperatur Effektive gassturbiner for helium må utvikles
115 Utfordringer med 4. generasjons reaktorer Høy temperatur krever utvikling av nye, avanserte materialer Bly og uransalter er korrosive ved høy temperatur Effektive gassturbiner for helium må utvikles Nye metoder må utvikles for reprosessering på anleggene
116
GIF IV. Generasjon IV Reaktorer Internasjonalt Forum Med tillegg om den dobbeltsylindriske Saltsmeltereaktoren. Publisert av 232 THORWARDS AS
GIF IV Generasjon IV Reaktorer Internasjonalt Forum Med tillegg om den dobbeltsylindriske Saltsmeltereaktoren Publisert av 232 THORWARDS AS 1 Innhold Hva er Generation IV? Om dagens kjernekraft og reaktorer
Institutt for energiteknikk
Institutt for energiteknikk IFE Halden ~ 220 ansatte IFE Kjeller ~ 340 ansatte Nukleær sikkerhet og pålitelighet (NUSP) Menneske Teknologi Organisasjon (MTO) Energi- og Miljøteknologi (EM) (Vind,sol,hydrogen,...)
Kjernekraft - Status og fremtid Er Thorium løsningen?
Kjernekraft - Status og fremtid Er Thorium løsningen? Fredag 26. oktober 2007 NEF - Landsmøte, Oslo Thomas Elisenberg, Driftssjef Haldenreaktoren 22.10.07 www.ife.no 1 Institutt for energiteknikk OECD
Forskningsdagene 2007 ved HiT : Kjernekraft basert på Thorium
Forskningsdagene 2007 ved HiT - 26.9.2007: Kjernekraft basert på Thorium Siv.ing. Knut K.F. Eitrheim Strålevern, OECD Halden Reactor Project, Institutt for Energiteknikk (IFE) Vi skal se på Prinsippet:
Bærekraftig kjernekraft Energi og etikk
Bærekraftig kjernekraft Energi og etikk Professor Jon Samseth Høgskolen i Akershus, Kjeller E-post: Jon.Samseth@hiak.no Bakgrunn Gasskraft vil aldri meir bli lønnsamt Enøk på produksjonsledd vil gjere
Forskningsreaktoren pa Kjeller
FISJON 7.11.2005 http://science.nasa.gov/headlines/y2002/images/spacepower/fission.gif #1 E = mc2 JEEP II Massen avtar 1 promille, og omdannes til 200 MeV energi. Stra ling: γ: 0-7 MeV; nøytroner 0-10
Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene
Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Bjørn H. Samset - Forsker, CICERO b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no Vekk med skylappene Vi er energijunkies. Vi MÅ utvinne energi fra naturen for
1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene
Innhold 1 LEKSJON 8 - KJERNEENERGI PÅ JORDA, I SOLA OG I STJERNENE... 1 1.1 KJERNEENERGI PÅ JORDA... 2 1.2 SOLENS UTVIKLING DE NESTE 8 MILLIARDER ÅR... 4 1.3 ENERGIPRODUKSJONEN I GAMLE SUPERKJEMPER...
Kjernekraft i klimaendringens tid. Sverre Hval Forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE)
Kjernekraft i klimaendringens tid Sverre Hval Forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE) Litt om energimengder Reality check Norges olje- og gassproduksjon: Olje: 2 millioner fat pr. dag = 270
Kjernekraft Engel eller demon?
Kjernekraft Engel eller demon? Bjørn H. Samset, CICERO Senter for klimaforskning b.h.samset@cicero.uio.no Plan: Kjernekraft sett med fysikerøyne Kommer ikke til å svare på om kjernekraft er en engel
Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen, April 2014 1
Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen, April 2014 1 Innledning: Kort om den globale energisituasjonen Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen, April 2014 2 Globalt ( sikre ) konvensjonelle
( ) Masse-energiekvivalens
Masse-energiekvivalens NAROM I klassisk mekanikk er det en forutsetning at massen ikke endrer seg i fysiske prosesser. Når vi varmer opp 1 kg vann i en lukket beholder så forutsetter vi at det er fortsatt
Sun & Wind Bio & Hydro Nuclear Fossile fuel
Sun & Wind Bio & Hydro Nuclear Fossile fuel 15.01.2015 1 Svein Nøvik svein.novik@hrp.no Senior Research Scientist / Reactor and fuel physicist Criticality Officer Kjernekraft i dag og potensialet for kommende
Kjernekraftsikkerhet internasjonalt, sett i lys av ulykken av Fukushima Daiichi kjernekraftverk. Sikkerhetssjef Atle Valseth
Kjernekraftsikkerhet internasjonalt, sett i lys av ulykken av Fukushima Daiichi kjernekraftverk Sikkerhetssjef Atle Valseth 12.10.2011 Innhold Kort om IFE Kjernekraft og sikkerhet Hva skjedde ved Fukushima
Hva skjer med opprydning av radioaktivt avfall på Kola og samarbeid med Russland om atomsikkerhet? Dr. Ole Reistad Sikkerhetssjef
Hva skjer med opprydning av radioaktivt avfall på Kola og samarbeid med Russland om atomsikkerhet? Dr. Ole Reistad Sikkerhetssjef Dr. Ole Reistad Sikkerhetssjef Plutoniums fabrikk/ reprosesseringsanlegg
Ei framtid utan kjernekraft?
Ei framtid utan kjernekraft? Professor Jon Samseth HiOA, NTNU, SINTEF Bergen energi, 13. juni 2012 Jon.Samseth@sintef.no Kan verdens økende energibehov dekkes uten kjernekraften? Er det mulig å løse behovet
fe lie Institutt for energiteknikk J. pe/m/e-wjog NO9300086
fe lie Institutt for energiteknikk J. pe/m/e-wjog NO9300086 IFE/KR/E-93/008 KJERNEKRAFT - STATUS OG UTVIKLING 1993 AV ROLF O. LINGJÆRDE OKTOBER 1993 INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK, KJELLER UTGIVER Postboks
Energiutfordringen & kjernekraft & thorium. Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen
Energiutfordringen & kjernekraft & thorium Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen Menneskene er eneste kjente avanserte sivilisasjon i universet! Vi kan bo på Jorden
Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen
Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk
StrålevernRapport 2008:10. Miljøkonsekvenser og regulering av potensiell thoriumrelatert industri i Norge
StrålevernRapport 2008:10 Miljøkonsekvenser og regulering av potensiell thoriumrelatert industri i Norge Referanse: Standring WJF, Hassfjell C, Seyersted M Rapportens tittel. Miljøkonsekvenser og regulering
HVORFOR HAR VI EN FORSKNINGS- REAKTOR PA KJELLER? Institutt for energiteknikk. Institutt for energiteknikk
Rostra Reklamebyrå RRA 26 Foto: Kjell Brustaad Oktober 1998 HVORFOR HAR VI EN FORSKNINGS- REAKTOR PA KJELLER? Institutt for energiteknikk KJELLER: Postboks 40, 2007 Kjeller Telefon 63 80 60 00 Telefax
NO9400090. Ife Institutt for energiteknikk. JFE / *fr / E--1H
NO9400090 Sr Ife Institutt for energiteknikk JFE / *fr / E--1H ool. IFE/KR/E-94/003 KJERNEKRAFT - STATUS OG UTVIKLING 1994 AV ROLF O. LINGJÆRDE SEPTEMBER 1994 INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK, KJELLER Institutt
AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover Optikk: Refleksjon, brytning og diffraksjon Relativitetsteori, spesiell
Har Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen
Har Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen ZEROs visjon: En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø Påstander om thorium i Norge «Norge har nok thorium til å tjene
Kjernekraft og klima får kjernekraften en renessanse?
NTVA Trondheim KBe Kjernekraft og klima får kjernekraften en renessanse? Kjell Bendiksen, Institutt for energiteknikk Olkiluoto NTVA Trondheim KBe Institutt for energiteknikk (IFE) Bredt energiteknologisk
AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
Fisjon, kort historikk
Fisjon, kort historikk Ida Noddack (1896-1979) Tidligste dokumenterte forslag: I 1934 foreslo Ida Noddack (som fant Re) at urankjernen kunne spaltes under dannelse av lettere grunnstoffer. Tross at Noddack
Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen,
Siden Norge for tiden er en viktig energinasjon, vil jeg lenke tittelen sammen med Globalt energiforbruk trenger store tall: (se http://en.wikipedia.org/wiki/giga-) kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga
Trusselbildet nasjonalt og internasjonalt
Trusselbildet nasjonalt og internasjonalt 17.6.2015 Monica Dobbertin Seksjon for beredskap www.nrpa.no Agenda Litt om Strålevernet Organiseringen av atomberedskapen i Norge Hvem er KU hva har de ansvar
Kapittel 21 Kjernekjemi
Kapittel 21 Kjernekjemi 1. Radioaktivitet 2. Ulike typer radioaktivitet (i) alfa, α (ii) beta, β (iii) gamma, γ (iv) positron (v) elektron innfangning (vi) avgivelse av nøytron 3. Radioaktiv spaltingsserie
REPETISJON - Stråling og Helse - Bombetester og reaktoruhell (Kap 9)
REPETISJON - Stråling og Helse - Bombetester og reaktoruhell (Kap 9) Noen viktige punkt: Atmosfære sprengninger Underjordiske sprengninger Hva skjer (fisjonsprodukter, transuraner, aktiveringsprodukt,
Atomtrusler. Monica Dobbertin, seniorrådgiver, seksjon beredskap.
Atomtrusler Monica Dobbertin, seniorrådgiver, seksjon beredskap www.nrpa.no Atomberedskap i Norge: Organisering og rammer Kriseutvalgets mandat og fullmakt Beskytte liv, helse, miljø, andre samfunnsinteresser
Løsningsforslag eksamen i FYS1010, 2016
Løsningsforslag eksamen i FYS00, 06 Oppgave a) Ved tiden t = 0 er aktiviteten A 0. Når det har gått en halveringstid, t /, er aktiviteten redusert til det halve, dvs. A = A 0. Da er A 0 = A 0 e λ t / =
Kjernekraft, energiforsyning og klima i et teknologisk perspektiv
Kjernekraft, energiforsyning og klima i et teknologisk perspektiv Kjell Bendiksen, Institutt for energiteknikk Kjernekraftens rolle i global energiforsyning Hovedproblemer Drivkrefter Ny teknologi Mot
Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Juni 2011
NTNU Institutt for Fysikk Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Juni 011 Oppgave 1 a) Figur A. Tyngdeakselerasjonen er konstant, altså den endrer seg ikke med tiden. b) Vi finner farten
Reprosessering og lagring av brukt reaktorbrensel i Russland Status og alternativer
Strålevern Rapport 2005:13 Reprosessering og lagring av brukt reaktorbrensel i Russland Status og alternativer Norwegian Radiation Protection Authority Postboks 55 N-1332 Østerås Norway Referanse: Larsen
Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen
Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk
Thorium ElectroNuclear
Thorium ElectroNuclear Planeten behøver store mengder energi. Bare thorium kan levere. Saltsmeltereaktoren MSR er redskapet. En katastrofal ulykke er fysisk umulig. Toppvy : Oak Ridge projekt MSRE MSR
Energi. Vi klarer oss ikke uten
Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi
Saltsmeltereaktoren: En ny begynnelse for en gammel idé
Saltsmeltereaktoren: En ny begynnelse for en gammel idé Abstrakt Saltsmeltereaktorer (Molten Salt Reactor MSR) har sett et marked med fornyet interesse i løpet av det siste tiåret, særlig på bakgrunn av
Fysikkolympiaden 1. runde 27. oktober 7. november 2014
Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden 1. runde 7. oktober 7. november 014 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner
Hvor farlig er det egentlig?
Rom Stoff Tid Sunniva Rose, Universitetet i Oslo Hvor farlig er det egentlig? Myter og misforståelser rundt kjernekraft og stråling Ever since I first saw the terrifying and amazing pictures of the atomic
Atomets oppbygging og periodesystemet
Atomets oppbygging og periodesystemet Solvay-kongressen, 1927 Atomets oppbygging Elektroner: 1897. Partikler som kretser rundt kjernen. Ladning -1. Mindre masse (1836 ganger) enn protoner og nøytroner.
Tokamakreaktoren JET.
Fusjon Problemstilling: «Hvor er vi i dag og er det reelt å se for seg en fremtid hvor fusjonsreaktorer står for en betydelig del av vår energiproduksjon?» Grunnleggende Teori Som i all kjent atom kraft,
Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10
Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10 Energi Energi er det som får noe til å skje. Energi måles i Joule (J) Energiloven: Energi kan verken skapes eller forsvinne, bare overføres fra en energiform
Regjeringens handlingsplan for atomsikkerhet og miljø i nordområdene. Delstrategi for bedret sikkerhet ved russiske kjernekraftverk
Regjeringens handlingsplan for atomsikkerhet og miljø i nordområdene Delstrategi 2013 2017 for bedret sikkerhet ved russiske kjernekraftverk Regjeringen la i januar 2013 frem sin reviderte plan for fortsatt
Reaktorer ved Fukushima-Daiichi
F U K U S H I M A Reaktorer ved Fukushima-Daiichi Nr Tonn brensel Effekt Startår Leverandør (MWe) 1 69 460 1971 General Electric 2 94 784 1974 General Electric 3 94 784 1976 Toshiba 4 94 784 1978 Hitachi
29-23 Institutt for energiteknikk Institute for Energy Technology
NO9800038 '"f*?"'* t or energiteknikk Kjernekraft Status og utvikling 997 #../ 2923 Institutt for energiteknikk Institute for Energy Technology IFE/KR/E98/003 KJERNEKRAFT STATUS OG UTVIKLING 997 AV ROLF
Deltakelse i PISA 2003
Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil
Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010
NTNU Institutt for Fysikk Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010 Kontakt under eksamen: Tor Nordam Telefon: 47022879 / 73593648 Eksamenstid: 4 timer (09.00-13.00) Hjelpemidler: Tabeller
Atomberedskap, Trusselbildet 7. scenario
Atomberedskap, Trusselbildet 7. scenario Monica Dobbertin, seniorrådgiver, seksjon beredskap www.nrpa.no Atomberedskap (Kgl.res. 23.8.2013) Departementer Kriserådet Departemente Kriseutvalget for r atomberedskap
AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen av bakgrunnsstrålingen Universets historie
Thorium ElectroNuclear
Thorium ElectroNuclear Planeten behøver store mengder energi. Bare thorium kan levere. Saltsmeltereaktoren MSR er redskapet. En katastrofal ulykke er fysisk umulig. Skisse : EURATOM projekt SUMO MSR er
HVORFOR HYDROGEN? Hydrogen som element finnes i store mengder bundet til oksygen (vann, organiske forbindelser)
HVORFOR HYDROGEN? Hydrogen som element finnes i store mengder bundet til oksygen (vann, organiske forbindelser) Hydrogen gir ved forbrenning vann som produkt H + 1 O HO Hvorfor hydrogen? Kort sikt: Bedre
Thorium som kjernebrensel
Thorium som kjernebrensel En vurdering av teknologiske muligheter og miljømessige utfordringer ZERO-NOTAT - 20. juni 2007 Erik Martiniussen Om ZERO Zero Emission Resource Organisation er en miljøstiftelse
Brenselskjede-analyse
Debattene om atomkraft og thorium. Campus -Foredrag. Sogndal 17.12.2007 Karl Georg Høyer Professor Teknologi og Miljø Høgskolen i Oslo/Vestlandsforsking Den historiske atomkraftdebatten Den nye atomkraftdebatten
Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover.
Impuls, bevegelsesmengde, energi. Bevaringslover. Kathrin Flisnes 19. september 2007 Bevegelsesmengde ( massefart ) Når et legeme har masse og hastighet, viser det seg fornuftig å definere legemets bevegelsesmengde
Regjeringens handlingsplan for atomsikkerhet og miljø i nordområdene. Delstrategi for bedret sikkerhet ved russiske kjernekraftverk
Regjeringens handlingsplan for atomsikkerhet og miljø i nordområdene Delstrategi 2008-2012 for bedret sikkerhet ved russiske kjernekraftverk Regjeringen la i februar 2008 fram sin reviderte plan for fortsatt
2015" MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT'
MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2015" ' "AKTUELLE"TRENDER"I"INTERNASJONAL"VÅPENHANDEL""" ' ' AV'ALEXANDER'HARANG' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'AUGUST'2015' ' ' ' Innholdsfortegnelse Innledning 3
Internasjonale trender
Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering
Energiteknologi for fremtiden utfordringer og muligheter
CLIMIT-dagene, Oslo 12. oktober 2010 Energiteknologi for fremtiden utfordringer og muligheter Kjell Bendiksen Institutt for energiteknikk (IFE) Mongstad Bilde: Bilde: Statoil Statoil Institutt for energiteknikk
Utviklingstrekk i de globale uran- og kjernekraftmarkedene
FFI-rapport 2014/01099 Utviklingstrekk i de globale uran- og kjernekraftmarkedene Elin Enger og Halvor Kippe Forsvarets FFI forskningsinstitutt Norwegian Defence Research Establishment FFI-rapport 2014/01099
Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen,
Siden Norge for tiden er en viktig energinasjon, vil jeg lenke tittelen sammen med og jeg toner flagg med én gang og starter med konklusjonen: Globalt energiforbruk trenger store tall: (se http://en.wikipedia.org/wiki/giga-)
Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter
Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter Bakgrunn Både årsaksforhold, ulykkesforløp og alle viktige tekniske omstendigheter ved reaktorulykken er i dag beskrevet og analysert i den teknisk/vitenskapelige litteraturen,
Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no
Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no I dag (Ensemble Mean IPCC 4AR, Scenario A2) I dag 3 mill år 1 Utslippsreduksjon 2 Tilpasning 3 Ansvar, rettferdighet,
THORIUM- ENERGI. Torium Konsult AS Ingènieur, Grunder. Reaktortank MSR Experiment, Oak Ridge National Labs,
THORIUM- ENERGI Reaktortank MSR Experiment, Oak Ridge National Labs, 1964-69 Elling Disen Ingènieur, Grunder Torium Konsult AS elling@torium.no v1 Thorium i Norge Thoriumrapport februar 2008 til Haga Tre
Internasjonale FoU-trender
Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling
AST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover OpJkk: Refleksjon, brytning og diffraksjon RelaJvitetsteori, spesiell
IFE/KR/E 2008/003 NY BARRIERE MOT SPREDNING AVATOMVÅPEN? IAEA INITIATIV TIL MULTILATERALISERING AV DEN KJERNEFYSISKE BRENSELSSYKLUSEN
IFE/KR/E 2008/003 NY BARRIERE MOT SPREDNING AVATOMVÅPEN? IAEA INITIATIV TIL MULTILATERALISERING AV DEN KJERNEFYSISKE BRENSELSSYKLUSEN Innhold 1 Innledning 4 2 Den kjernefysiske brenselsyklusen 5 2.1 Introduksjon...5
FYSIKK-OLYMPIADEN
Norsk Fysikklærerforening I samarbeid med Skolelaboratoriet, Fysisk institutt, UiO FYSIKK-OLYMPIADEN 05 06 Andre runde:. februar 06 Skriv øverst: Navn, fødselsdato, e-postadresse og skolens navn Varighet:
Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen
Klipp fra VG, 31.10.2008: Verden kan kutte ut all bruk av kull, olje og gass innen år 2090 hevder European Renewable Energy Group og Greenpeace. Forutsetningen er at det brukes flere tusen milliarder på
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 19. august 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).
Ioniserende stråling. 10. November 2006
Ioniserende stråling 10. November 2006 Tema: Hva mener vi med ioniserende stråling? Hvordan produseres den? Hvordan kan ioniserende stråling stoppes? Virkning av ioniserende stråling på levende vesener
AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk De viktigste punktene i dag: Mekanikk: Kraft, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magnetisme:
Uranets vei til kjernekraft og kjernevåpen
FFI-rapport 2015/01688 Uranets vei til kjernekraft og kjernevåpen en innføring i kjernefysisk flerbruksteknologi Hege Schultz Heireng Forsvarets FFI forskningsinstitutt Norwegian Defence Research Establishment
AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Hvite dverger, supernovaer og nøytronstjerner
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Hvite dverger, supernovaer og nøytronstjerner Små stjerner (< 2 solmasser): Heliumglimt Gassen er degenerert Degenerert gass Oppstår ved svært høytetthet (hvis
Energiforsyning på Svalbard (Del 1)
Energiforsyning på Svalbard (Del 1) TEKNAs Faggruppe for Energi, Industri og Miljø (FEIM) 24. april 2019 Kjell Traa Sivilingeniør Medlem i tankesmien Seniortanken, Stavanger http://www.seniortanken.com/
AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Innhold Mekanikk Termodynamikk Elektrisitet og magnetisme Elektromagnetiske bølger Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke
FYS1010 eksamen våren Løsningsforslag.
FYS00 eksamen våren 203. Løsningsforslag. Oppgave a) Hensikten er å drepe mikrober, og unngå salmonellainfeksjon. Dessuten vil bestråling øke holdbarheten. Det er gammastråling som benyttes. Mavarene kan
INNHOLD. Natur og Ungdom i Russland FREMTIDEN ER FORNYBAR ORDFORKLARINGER KILDER
INNHOLD 5 6 8 10 12 18 22 24 27 22 28 INNLEDNING DERFOR SIER NATUR OG UNGDOM NEI TIL ATOMKRAFT Man løser ikke et miljøproblem ved å skape et annet Vedvarende risiko for alvorlige ulykker Spredning av atomvåpen
DAMPTURBINER. - Introduksjon -
DAMPTURBINER TEP 4115 Termodynamiske s - Introduksjon - ystemer TEP 4 4115 Termodynamiske e systemer Bruk av damp har en lang historie: Hero(n) fra Alexandria (2000 år siden) Leketøy! Watt s Dampmaskin
Oppfølging av kontrolltiltak i IFEs samarbeid med CTMSP, Brasil og andre relevante organisasjoner
Halden 02.07 2013 Redegjørelse til Nærings og handelsdepartementet Oppfølging av kontrolltiltak i IFEs samarbeid med CTMSP, Brasil og andre relevante organisasjoner 1. Bakgrunn Det vises til Nærings og
REPETISJON - (3) Strålebiologi - Mekanismer (Kap 12) Stråling og Helse - Store Doser (Kap 10)
REPETISJON - (3) Strålebiologi - Mekanismer (Kap 12) Noen viktige begrep: Direkte strålingseffekt Indirekte strålingseffekt DNA stråleskader (trådbrudd, baseskader, dimerer) Oksygeneffekt Reparasjonsmekanismer
LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN?
LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN? Etterutdanningskurs 20. november 2015 Fysisk institutt Post Doc i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;
AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
Løsningsforslag til ukeoppgave 12
Oppgaver FYS1001 Vår 018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 1 Oppgave 16.0 Loddet gjør 0 svingninger på 15 s. Frekvensen er da f = 1/T = 1,3 T = 15 s 0 = 0, 75 s Oppgave 16.05 a) Det tar et døgn for jorda
Flervalgsoppgave. Kollisjoner. Kap. 6. Arbeid og energi. Energibevaring. Konstant-akselerasjonslikninger REP
Kap. 6. Arbeid og energi. Energibevaring. Arbeid = dw = F ds Kinetisk energi E k = ½ m v 2 Effekt = arbeid/tid = P = dw /dt Arbeid på legeme øker E k : dw = de k Potensiell energi E p (x,y,z) (Tyngdefelt:
Sammendrag av konsekvensredegjørelsen av miljøvirkninger
Fortum Power and Heat Oy Utvidelse av Loviisa kjernkraftverk med en tredje kraftverkenhet Sammendrag av konsekvensredegjørelsen av miljøvirkninger 1 LOVIISA 3 PROsJEKT Dette dokumentet inneholder sammendrag
AST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Nøytronstjerner og sorte hull HR-diagram: Logaritmisk skala for både L og T (Ikke glem at temperaturen øker mot venstre.) Karbondetonasjon vs. kjernekollaps Fusjon
Fysikkolympiaden 1. runde 26. oktober 6. november 2015
Norsk Fysikklærerforening i samarbeid med Skolelaboratoriet Universitetet i Oslo Fysikkolympiaden. runde 6. oktober 6. november 05 Hjelpemidler: Tabell og formelsamlinger i fysikk og matematikk Lommeregner
KOSMOS. 10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304. Uran er et radioaktivt stoff. Figuren viser nedbryting av isotopen uran-234.
10: Energirik stråling naturlig og menneske skapt Figur side 304 -partikkel (heliumkjerne) Uran-234 Thorium-230 Radium-226 Radon-222 Polonium-218 Bly-214 Nukleontall (antall protoner og nøytroner) Uran
Laboratorieøvelse 2 N 63 58 51 46 42 37 35 30 27 25
Laboratorieøvelse Fys Ioniserende stråling Innledning I denne oppgaven skal du måle noen egenskaper ved ioniserende stråling ved hjelp av en Geiger Müller(GM) detektor. Du skal studere strålingens statistiske
Innspill - Norsk deltakelse i Euratoms forskningsprogram under arbeidsprogrammet
A Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet Norwegian Radiation and Nuclear Safety Authority Notat Fra Dato Solveig Dysvik, DSA 20. juni 2019 Til Forskningstådet Ref (RefJ Innspill - Norsk deltakelse
AVDELING FOR TEKNOLOGI. ØVING kapittel 24 - Løsningsforslag
AVDELING FOR TEKNOLOGI PROGRAM ELEKTRO- OG DATATEKNIKK Emne: Elektriske forsyningsanlegg TELE3005 15H ØVING kapittel 24 - Løsningsforslag Faglærer: Pål Glimen Øvingen består av oppgaver som er basert på
AVDELING FOR TEKNOLOGI
AVDELING FOR TEKNOLOGI PROGRAM ELEKTRO- OG DATATEKNIKK Emne: Elektriske forsyningsanlegg TELE3005 15H ØVING kapittel 24 Faglærer: Pål Glimen Utlevert: xx.xx.15 Innleveres: xx.xx.15 (kl 16:00) Øvingen består
Repetisjonsoppgaver kapittel 5 løsningsforslag
Repetisjonsoppgaver kapittel løsningsforslag Termofysikk Oppgave 1 a) Fra brennkammeret overføres varme til fyrkjelen, i henhold til termofysikkens andre lov. Når vannet i kjelen koker, vil den varme dampen
UNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveisksamen i: FYS1001 Eksamensdag: 19. mars 2018 Tid for eksamen: 09.00-12.00, 3 timer Oppgavesettet er på 8 sider Vedlegg: Formelark
Magne Guttormsen Fysisk institutt, UiO
Magne Guttormsen Fysisk institutt, UiO Første reaktor i 1954, Obninsk, USSR 440 fisjonsreaktorer i drift (2010) 60 under bygging 150 under planlegging 340 er foreslått Installert effekt på 376 GW e = 10%
Moderne anrikningsteknologier og nye brenselsalternativer: Betydning for ikke-spredningsaspekter knyttet til fremtidens kjernekraftindustri
Moderne anrikningsteknologier og nye brenselsalternativer: Betydning for ikke-spredningsaspekter knyttet til fremtidens kjernekraftindustri Øivind Syversen Institutt for fysikk NTNU 2009 ii Beskrivelse
1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se
Ison (video) --- Noen kommentarer 1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se http://www.verdensrommet.org 6. nov 2013, den har