Kjernekraft, energiforsyning og klima i et teknologisk perspektiv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kjernekraft, energiforsyning og klima i et teknologisk perspektiv"

Transkript

1 Kjernekraft, energiforsyning og klima i et teknologisk perspektiv Kjell Bendiksen, Institutt for energiteknikk Kjernekraftens rolle i global energiforsyning Hovedproblemer Drivkrefter Ny teknologi Mot en renessanse? Olkiluoto 3

2 Institutt for energiteknikk (IFE) Bredt energiteknologisk FoU-miljø Olje & gass, nye energisystemer, nukleær teknologi og kjernekraftsikkerhet IFE driver Norges to forskningsreaktorer 530 fast ansatte (Kjeller og Halden) Kontraktforskning Omsetning: 550 mill.kr Internasjonalt rettet Omfattende internasjonalt FoU-samarbeid 40% av inntektene fra kunder i land Fokus på teknologi spin-offs JEEP II reaktoren på Kjeller Subsea systemer for olje-gass JEEP Halden II Reactor reaktoren Kjeller

3 Mtoe Globalt energiforbruk Kjernekraft Fornybar Fossil MtCO Kilde: IEA WEO , BP, WEC

4 Globale energi-klimapolitiske realiteter Tre hovedutfordringer som ikke er tilfredsstillende adressert i Kyoto-protokollen: 1 Den enorme kortsiktige veksten i energibehovet i U-landene 2 Nødvendigheten av å stabilisere CO 2 -konsentrasjonen i atmosfæren på et akseptabelt nivå hvis IPCC er i nærheten av sannheten i sine langtids scenarier 3 Som konsekvens; å redusere GHG-utslippene drastisk på få tiår eller stå overfor klimaendringer Løsning: Å utvikle og utplassere nye lavutslipps (LE) teknologier i meget stor skala

5 Fremtidens energikilder: Fornybare, kjernekraft og CO 2 -håndtering Zaragoza, 25kW Gass- eller kullkraft med CO 2 -håndtering? Kjernekraft Olkiluoto 3

6 Global status for kjernekraft (2005) 443 reaktorer i drift i 31 land (Ca 2,500TWh/år) Bidrar med 16% av verdens kraftforsyning 33% i EU; 78% i Frankrike, 50+% i Sverige

7 Verdens elektrisitetsproduksjon etter energikilde TWh Kull Olje Nye fornybare Kjernekraft Vannkraft Gasskraft Kilde: IEA WEO

8 Kjernekraftens problemer Sikkerhet risiko for større ulykker Deponering av høyaktivt avfall Fysisk sikring mot terrorisme Misbruk til atomvåpen (safeguards) Økonomi (?) Public acceptance : Nulltoleranse for alvorlige ulykker

9 Sikker kjernekraft? Graderes på IAEAs INES skala (0-7) Større ulykker (INES 4-7) Windscale (1957) Three Mile Island (1979: 5) Tsjernobyl (1986: 7) Tokai Mura (1999: 4) Militære og andre mindre kjente (Kyshtym, Ural 1959: 6) Internasjonal satsing på å bedre sikkerheten Betydelig driftserfaring (12000 reaktorår) Ny teknologi og sikkerhetsforskning (Halden-prosjektet) Internasjonale tiltak (IAEA, NEA, bilateralt) på beredskap, teknologi, sikkerhetskultur, erfaringsoverføring Men dagens kraftverk er relativt gamle design og dagens teknologi er ikke idiotsikker

10 Kjernekraftsikkerhet: IFEs Haldenprosjekt Internasjonal sikkerhetsforskning i regi av OECD/NEA To forskningsområder Brensel- og materialteknologi MTO-sikkerhet Vel 100 deltakende bedrifter og organisasjoner fra 17 land Treårige programperioder Budsjett på ca. 340 mill.kr. over 3 år; 70% finansiert internasjonalt

11 Hva med avfallet? To typer avfall: 1 Lav og mellomaktivt avfall LM avfall utgjør nesten alt (i volum) radioaktivt avfall Deponeres i dag relativt uproblematisk (Himdalen) 2 Høyaktivt langlivet avfall - brukt brensel Sverige: Ca tonn (2000) Finland: Ca tonn (etter 40 års drift) USA: Ca tonn (2000; Ca tonn i år 2040) Norge: Vel 15 tonn; ca. 10t i Halden (60 kg/år); 5t på Kjeller (Totalt ca 1,5m3; tilvekst ca 15liter/år) Dagens foretrukne løsning : Deponering i stabile geologiske formasjoner ( m dyp) Public acceptance et problem i de fleste land

12 Radiotoksitet fra deponert brensel scenarier Relative radiotoxicity Spent fuel (Pu + MA + FP) Natural uranium ore FP MA + FP Source: OECD/ NEA Time (years)

13 Deponeringskonsept for brukt brensel Kapslingsrør Brukt brensel Bentonitt leire Overflatedelen av dypdeponiet Brenselspellet av urandioksid Kobbersylinder med støpejern insats Krystallinsk grunnfjell Nedre del av dypdeponiet

14 Sluttlagring av brukt brensel Deponeres i stabile geologiske formasjoner ( m dyp) Internasjonalt akseptert teknisk løsning i dag Skal gi effektiv beskyttelse mot ytre påkjenninger Virker som barriere mot spredning av radioaktive stoffer i grunnvannet Stabiliteten upåvirket av tenkbare forandringer på overflaten - som ny istid Finske myndigheter har valgt slik løsning i Olkiluoto (2020) Svenske myndigheter vurderer tilsvarende løsning (2025) Olkiluoto Deponi

15 Drivkrefter Komparative klima- og miljøfordeler Meget små klimagassutslipp og radioaktive utslipp ved normal drift Betydelig bedre sikkerhet de senere år Konkurransedyktig kraftpris og økonomi Bedre driftspålitelighet (tilgjengelighet) Lavere produksjonskostnader Lavere brenselskostnader Lav prissensitivitet Lengre levetid Økt energieffektivitet Forsyningssikkerhet Ny teknologi Midlere global tilgjengelighetsfaktor for kjernekraftverk (%) Kilde : IAEA

16 Elektrisitetspris-sensitivitet for endring i brenselsprisen + 75 % + 5 % Gasspris x 2 Uranpris x 2 Gasskraft Kjernekraft Kilde: NEA

17 400 Potential Low Emission Technologies GH Gas emissions from electricity generation (gc equivalents/kwh) Kilde: OECD NEA 0 Lignite Coal Oil Gas Solar pv Hydro Biomass Wind Nuclear

18 Totalt materialforbruk (hele livssyklusen) Kull (43 %) Lignitt (40 %) Gass CC (57.6 %) Kjernekraft (PWR) PV poly (5 kw) amorph Vind (1 5.5 m/s MW) 4.5 m/s Hydro (3.1 MW) Jern [kg / GWt el ] Kopper [kg / GWt el ] Bauksitt [kg / GWt el ] Kilde: Marheineke 2002

19 Ny teknologi Dagens kjernekraftverk relativt gamle design Typisk 2. Generasjonsreaktor design fra tallet Nye 3. Generasjonsreaktorer på markedet nå Basert på reaktorårs driftserfaring Basert på nye materialer og design som gir mer robust brensel, lavere utslipp, sikrere avfallsdeponering og Betydelig økt sikkerhet og akseptable avfallsløsninger (teknologisk sett) Generation IV (på markedet om 15-20år) Thoriumbaserte reaktorer (på markedet om 20-30år?) Fusjonsreaktorer (på markedet om 30-50år?) IOR

20 Generations of nuclear power plants Generation I - Early prototype/ demo reactors - Shippingport - Dresden, Fermi I - Magnox Generation II - LWR-PWR, BWR - CANDU - HTGR/AGR - VVER/RBMK Generation III - ABWR, System 80+, AP600, EPR Generation IV - First demo of nuclear power on commercial scale - Close relationship with DOD (PWRs for ships) - LWR dominates - Multiple vendors - Custom designs - Size, costs, licensing times driven up Atoms for Peace TMI-2 Chernobyl - Passive safety features - Standardized designs - Combined license - Highly economical - Proliferation resistant - Enhanced safety - Minimize waste

21 Dagens arbeidshest: Trykkvannsreaktoren (PWR) Vest-Europa, Japan, USA, Sør-Korea Pressurized tank Reactor vessel Steam Turbine Generator Condenser Feed water pump Main circulation pump 325 o C 150 bar

22 Finlands 5. kjernekraftverk (Europeisk 3. Generasjonsreaktor) Type EPWR Leverandør Framatome Turbinleverandør Siemens Termisk output 4300MW Netto el-effekt 1600MW Driftstrykk 154 bar Damptemperatur 290C Brensel 128t UO 2 El virkningsgrad 37% Olkiluoto 3 Kilde: TVO

23 Thoriumbaserte reaktorer? Billig uran forventes ta slutt om 50 års tid (uten breedere) Påviste thoriumressurser for tusenvis av år Norge har verdens tredje største forekomster (Ca 170,000tonn) Angivelig verdt 1000 ganger oljefondet Ny type Rubbia-reaktor hevdes å kunne løse energi-klima problemene og realisere disse verdiene Accelerator Utfordringer Proton Beam Thorium er ikke spaltbart ( fertilt ) Ny brensesyklus må etableres Thoriumbaserte reaktortyper Konvensjonelle thoriumreaktorer ADS: Norsk prototyp av Rubbias Energy Amplifier? Skal utredes av Forskningsrådet (i løpet av 2007) Spallation Target ADS

24 Thorium er ikke spaltbart som 235 U, men fertilt (som 238 U): Thorium må altså omformes til 233 U, som er spaltbart: 232 Th + n 233 Th 233 Pa 233 U (160,000 år) 22 min 27 d Analogt med omforming av 238 U til plutonium: 238 U + n 239 U 239 Np 239 Pu (24,000år) 24 min 2,4 d En 233 U brenselsyklus basert på thorium er altså helt analog med en plutoniumsyklus basert på 238 U Thoriumbaserte reaktorer β β

25 Thoriumbaserte reaktortyper Molten Salt Reactor (MSRE) Homogen reaktor (U og Th) High Temperature Thorium Pebble bed (grafittkuler U og Th) Reactor (HTTR) Light Water Breeder (LWBR) Formeringsreaktor med U og Th BWR, PWR, VVER Standard kraftreaktorer med blanding av U og Th i brenselet Accelerator Driven System (ADS) Underkritisk reaktor med U og Th, akselerator og spallasjon Energy Amplifier (EA) (Samme som ADS; Carlo Rubbias betegnelse) OUTPUT 625 MW e 645 MW e Electrical Energy Converter 20 MW e 1500 MW th Accelerator 10 MW Energy Producing Unit

26 Thoriumbaserte reaktorer ADS (Rubbias reaktor) har positive egenskaper Er underkritisk (k=0,98) Kjernefysisk sikker (men kan smelte) Den brenner sitt eget (og andres) avfall Kan realisere verdiene av norske thoriumressurser De har alle en rekke alvorlige utfordringer Stort sett fortiet i media Thorium brukes ikke i dag - Det må etableres ny brensesyklus Baseres på en analog Plutonium-syklus Kan produsere U233 til atomvåpen Rubbias konsept er teknisk krevende og ikke verifisert verken vitenskapelig eller teknologisk Har meget lang tidshorisont (30-40år) Kostnadene vil bli betydelige Et eventuelt norsk thoriumprosjekt må baseres på fakta - ikke ønsketenkning

27 MYRRHA: En europeisk ADS pilot i Belgia (Mol) Transmutering av brukt brensel Driftsklar: Tidligst 2016 Kostnader: Minst 500 M

28 Fusjon (ITER-prosjektet) Ren kjernekraft i titusener av år 10g D2 (fra 500l sjøvann) og 15g T dekker livsenergiehovet for typisk OECD-person ITER-avtale inngått i juni 2005 Demoreaktor på 500MW i Cadarache (F) Mål: Demonstrere vitenskapelig og teknologisk grunnlag for fusjonskraft Byggekostnader: 5mrd. over 10 år Driftskostnader: 5 mrd. over 20 år Driftstart i 2017 Samarbeid mellom EU, Kina, USA, India, Japan, S-Korea og Russland - ikke Norge Teknologiske utfordringer Produsere mer energi enn den bruker Teste nøkkelteknologier for fusjonskraftverk Økonomisk konkurransedyktig - når? ITER Tokamak Design

29 Endret holdning til kjernekraft i markedet? Betydelig vekst i Asia (Japan, S-Korea, Taiwan, Kina) Kina planlegger 40 kjernekraftverk de neste 15 år Ambisiøse planer i India; planlegger vekst på faktor 10 til 2020 og basert på Thorium breedere en ny faktor 10 til MW før 2050 Endringer i USAs policy mht. kjernekraft Forlengede driftslisenser for eksisterende anlegg (til 60 år) Kortere lisensieringstid for nye kraftverk Ny Energilov (Garantier for ikke-kommersielle risiki og subsidier for nye typer kjernekraftverk som for eksisterende vindkraft) Holdningsendring i Europa? EUs nye Greenpaper (2007) nøytralt positivt : Ny EU-policy? England, Tyskland, Nederland revurderer energiforsyningen The Finnish case Stadig flere fremtredende forskere, næringslivsledere og miljøforkjempere går inn for kjernekraft

30 Stadig flere land revurderer nå kjernekraftens rolle i energiforsyningen - som følge av: At alvoret i klimasituasjonen krever en omlegging av den globale energiforsyning mot energikilder som ikke produserer CO2. Prof. James Lovelock (Gaia 2): Kjernekraftens problemer blir små i forhold til klimautfordringene, og de vil gradvis bli løst, i motsetning til klimaproblemene, som bare vil bli verre En stadig mer usikker og truet energiforsyning i mange land Ny teknologi som vil gi mer robust brensel, lavere utslipp og føre til at sikkerhets- og avfallsproblemene blir løst (teknologisk sett) Forutsetningen er at kjernekraften avdemoniseres At folk flest får tillit til at sikkerheten er god nok og aksepterer bruk av kjernekraft som et alternativ til økte klimagassutslipp At kjernekraften vurderes mer nøkternt og sammenholdes mot andre energikilder mht. sikkerhet, miljø- og klimakonsekvenser Men det er fortsatt nulltoleranse for alvorlige ulykker Får kjernekraften en renessanse?

Fremtidens energiforsyning, renessanse for kjernekraft??

Fremtidens energiforsyning, renessanse for kjernekraft?? Fremtidens energiforsyning, renessanse for kjernekraft?? Viktor A. Wikstrøm jr. Institutt for energiteknikk Verdens energiforsyning Fremtidens energiteknologier Konklusjoner Fra atom- til energiinstitutt

Detaljer

Kjernekraft og klima får kjernekraften en renessanse?

Kjernekraft og klima får kjernekraften en renessanse? NTVA Trondheim KBe Kjernekraft og klima får kjernekraften en renessanse? Kjell Bendiksen, Institutt for energiteknikk Olkiluoto NTVA Trondheim KBe Institutt for energiteknikk (IFE) Bredt energiteknologisk

Detaljer

Hvor bør Norge satse i energiforskningen?

Hvor bør Norge satse i energiforskningen? Hvor bør Norge satse i energiforskningen? Kjell Bendiksen Institutt for energiteknikk (IFE) Utgangspunkt De globale energi-klima utfordringene FNs Klimapanels siste rapport Nasjonale behov (Energi 21)

Detaljer

Energiteknologi for fremtiden utfordringer og muligheter

Energiteknologi for fremtiden utfordringer og muligheter CLIMIT-dagene, Oslo 12. oktober 2010 Energiteknologi for fremtiden utfordringer og muligheter Kjell Bendiksen Institutt for energiteknikk (IFE) Mongstad Bilde: Bilde: Statoil Statoil Institutt for energiteknikk

Detaljer

Institutt for energiteknikk

Institutt for energiteknikk Institutt for energiteknikk IFE Halden ~ 220 ansatte IFE Kjeller ~ 340 ansatte Nukleær sikkerhet og pålitelighet (NUSP) Menneske Teknologi Organisasjon (MTO) Energi- og Miljøteknologi (EM) (Vind,sol,hydrogen,...)

Detaljer

Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene

Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Kjernekraftens rolle i kampen mot klimaendringene Bjørn H. Samset - Forsker, CICERO b.h.samset@cicero.uio.no kollokvium.no Vekk med skylappene Vi er energijunkies. Vi MÅ utvinne energi fra naturen for

Detaljer

Teknologiutvikling - Norske muligheter og fortrinn

Teknologiutvikling - Norske muligheter og fortrinn Teknologiutvikling - Norske muligheter og fortrinn Den globale energi-klima utviklingen Bjørg Andresen Forskningsdirektør, Energi- og Miljøteknologi Institutt for energiteknikk P.O.Boks 40 NO-2027 Kjeller

Detaljer

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03

Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Kostnader for ny kraftproduksjon ved ulike teknologier Energiforum EF Bergen 2007-10-03 Adm. direktør Sverre Aam SINTEF Energiforskning Kostnader for ny kraft - grunnlast Sammenstilling med spotpriser

Detaljer

Kjernekraft i klimaendringens tid. Sverre Hval Forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE)

Kjernekraft i klimaendringens tid. Sverre Hval Forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE) Kjernekraft i klimaendringens tid Sverre Hval Forskningsleder, Institutt for energiteknikk (IFE) Litt om energimengder Reality check Norges olje- og gassproduksjon: Olje: 2 millioner fat pr. dag = 270

Detaljer

K j e r n e k r a f t i v å r e n a b o l a n d

K j e r n e k r a f t i v å r e n a b o l a n d K j e r n e k r a f t i v å r e n a b o l a n d og litt om fremtidens reaktorer Sverre Hval Institutt for energiteknikk Kjeller Energi fra fisjon Energi kan ikke oppstå eller forsvinne, men den kan bli

Detaljer

Kjernekraft Engel eller demon?

Kjernekraft Engel eller demon? Kjernekraft Engel eller demon? Bjørn H. Samset, CICERO Senter for klimaforskning b.h.samset@cicero.uio.no Plan: Kjernekraft sett med fysikerøyne Kommer ikke til å svare på om kjernekraft er en engel

Detaljer

Sun & Wind Bio & Hydro Nuclear Fossile fuel

Sun & Wind Bio & Hydro Nuclear Fossile fuel Sun & Wind Bio & Hydro Nuclear Fossile fuel 15.01.2015 1 Svein Nøvik svein.novik@hrp.no Senior Research Scientist / Reactor and fuel physicist Criticality Officer Kjernekraft i dag og potensialet for kommende

Detaljer

Sikkerhetsprinsippene/konseptene i kjernekraftsammenheng

Sikkerhetsprinsippene/konseptene i kjernekraftsammenheng Sikkerhetsprinsippene/konseptene i kjernekraftsammenheng Atle Valseth Mini-konferanse Sikkerhetsaspekter knyttet til kjernekraftanlegg Tekna Oslo 21. januar 2009 IAEAs sikkerhetsprinsipper 1. Sikkerhetsansvaret

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer

Bærekraftig kjernekraft Energi og etikk

Bærekraftig kjernekraft Energi og etikk Bærekraftig kjernekraft Energi og etikk Professor Jon Samseth Høgskolen i Akershus, Kjeller E-post: Jon.Samseth@hiak.no Bakgrunn Gasskraft vil aldri meir bli lønnsamt Enøk på produksjonsledd vil gjere

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk

Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk Norsk utdanning og forskning fra hvileskjær til styringsfart? Adm.direktør Eva S. Dugstad Institutt for energiteknikk Institutt for energiteknikk (IFE) www.ife.no Bredt energiteknologisk FoU-miljø Olje,

Detaljer

Energiutfordringen & kjernekraft & thorium. Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen

Energiutfordringen & kjernekraft & thorium. Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen Energiutfordringen & kjernekraft & thorium Jan Petter Hansen Institutt for Fysikk og Teknologi, Universitetet i Bergen Menneskene er eneste kjente avanserte sivilisasjon i universet! Vi kan bo på Jorden

Detaljer

Kjernekraft - ingen løsning på klimautfordringen

Kjernekraft - ingen løsning på klimautfordringen Kjernekraft - ingen løsning på klimautfordringen Underskriverne av dette dokumentet er enige om at kjernekraft ikke kan løse klimaproblemene i Norge og vil arbeide for å stanse innføring av kjernekraft

Detaljer

Offshore Strategikonferansen 2008

Offshore Strategikonferansen 2008 Teknologi skapes gjennom utfordringer Empfohlen wird auf dem Titel der Einsatz eines vollflächigen Hintergrundbildes (Format: 25,4 x 19,05 cm): Bild auf Master platzieren (JPG, RGB, 144dpi) Bild in den

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til

Detaljer

Kjernekraftsikkerhet internasjonalt, sett i lys av ulykken av Fukushima Daiichi kjernekraftverk. Sikkerhetssjef Atle Valseth

Kjernekraftsikkerhet internasjonalt, sett i lys av ulykken av Fukushima Daiichi kjernekraftverk. Sikkerhetssjef Atle Valseth Kjernekraftsikkerhet internasjonalt, sett i lys av ulykken av Fukushima Daiichi kjernekraftverk Sikkerhetssjef Atle Valseth 12.10.2011 Innhold Kort om IFE Kjernekraft og sikkerhet Hva skjedde ved Fukushima

Detaljer

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet

Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet Elsertifikatmarkedets effekt på kraftmarkedet Statnetts Elsertifikatkonferanse, Gardermoen, 15/1-2014 Torjus Folsland Bolkesjø INNHOLD DEL I: En modellstudie av elsertifikatsystemet DEL II: Elsertifikatsystemet

Detaljer

Har Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen

Har Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen Har Thoriumkampanjen styrket kjernekraftens sak? Av Erik Martiniussen ZEROs visjon: En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø Påstander om thorium i Norge «Norge har nok thorium til å tjene

Detaljer

GIF IV. Generasjon IV Reaktorer Internasjonalt Forum Med tillegg om den dobbeltsylindriske Saltsmeltereaktoren. Publisert av 232 THORWARDS AS

GIF IV. Generasjon IV Reaktorer Internasjonalt Forum Med tillegg om den dobbeltsylindriske Saltsmeltereaktoren. Publisert av 232 THORWARDS AS GIF IV Generasjon IV Reaktorer Internasjonalt Forum Med tillegg om den dobbeltsylindriske Saltsmeltereaktoren Publisert av 232 THORWARDS AS 1 Innhold Hva er Generation IV? Om dagens kjernekraft og reaktorer

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 UiO 26. februar 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det?

CO 2 -fri gasskraft. Hva er det? CO 2 -fri gasskraft? Hva er det? Gasskraft Norsk begrep for naturgassfyrt kraftverk basert på kombinert gassturbin- og dampturbinprosess ca. 56-60% av naturgassens energi elektrisitet utslippet av CO 2

Detaljer

Konsekvenser for vannkraftsystemet

Konsekvenser for vannkraftsystemet Konsekvenser for vannkraftsystemet - Hvordan takler Norge store mengder ny fornybar kraft? Bjørn Grinden Bjørn H. Bakken TRANSES workshop 27. mars 28 ...fra MARKAL tilbake til Samkjøringsmodellen For å

Detaljer

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet

Energiutfordringen og behovet for kompetanse. Reidar Müller Olje- og energidepartementet Energiutfordringen og behovet for kompetanse Reidar Müller Energitørsten billion tonnes of oil equivalent IEA Reference Scenario: World Primary Energy Demand 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 1980 1990 2000 2010

Detaljer

WEO-2011 Energitrender til 2035. 13. februar 2012 Marita Skjæveland

WEO-2011 Energitrender til 2035. 13. februar 2012 Marita Skjæveland WEO-2011 Energitrender til 2035 13. februar 2012 Marita Skjæveland Forutsetninger og scenarioer» Økonomisk vekst 3,6% per år» Befolkningsvekst 0,9% per år» Teknologisk utvikling varierer» Brensels- og

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

TEMA-dag "Hydrogen. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.

TEMA-dag Hydrogen. Hydrogens rolle i framtidens energisystem for utslippsfri transport STFK, Statens Hus Trondheim 9. "Hydrogens rolle i framtidens energisystem" TEMA-dag "Hydrogen for utslippsfri transport" STFK, Statens Hus Trondheim 9.februar 2016 Steffen Møller-Holst Markedsdirektør Norsk hydrogenforum Styreleder

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen, April 2014 1

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen, April 2014 1 Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen, April 2014 1 Innledning: Kort om den globale energisituasjonen Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen, April 2014 2 Globalt ( sikre ) konvensjonelle

Detaljer

HVORFOR HYDROGEN? Hydrogen som element finnes i store mengder bundet til oksygen (vann, organiske forbindelser)

HVORFOR HYDROGEN? Hydrogen som element finnes i store mengder bundet til oksygen (vann, organiske forbindelser) HVORFOR HYDROGEN? Hydrogen som element finnes i store mengder bundet til oksygen (vann, organiske forbindelser) Hydrogen gir ved forbrenning vann som produkt H + 1 O HO Hvorfor hydrogen? Kort sikt: Bedre

Detaljer

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009

Naturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Statoils satsing på klima og miljø

Statoils satsing på klima og miljø Statoils satsing på klima og miljø Seniorrådgiver Olav Kårstad, Statoils forskningssenter Rotvoll Gasskonferansen i Bergen 23. til 24. mai 2012 Klimautfordringen er internasjonal Utslippene av klimagasser

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen Klipp fra VG, 31.10.2008: Verden kan kutte ut all bruk av kull, olje og gass innen år 2090 hevder European Renewable Energy Group og Greenpeace. Forutsetningen er at det brukes flere tusen milliarder på

Detaljer

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen,

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen, Siden Norge for tiden er en viktig energinasjon, vil jeg lenke tittelen sammen med Globalt energiforbruk trenger store tall: (se http://en.wikipedia.org/wiki/giga-) kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga

Detaljer

NO9400090. Ife Institutt for energiteknikk. JFE / *fr / E--1H

NO9400090. Ife Institutt for energiteknikk. JFE / *fr / E--1H NO9400090 Sr Ife Institutt for energiteknikk JFE / *fr / E--1H ool. IFE/KR/E-94/003 KJERNEKRAFT - STATUS OG UTVIKLING 1994 AV ROLF O. LINGJÆRDE SEPTEMBER 1994 INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK, KJELLER Institutt

Detaljer

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) = 10 9 Tera (T) = 10 12 Peta (P) = 10 15 1 år = 8766 timer (h) (bruk 10 000 h i hoderegning) 1 kw kontinuerlig forbruk

Detaljer

Bellonakonferansen 2007. FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen

Bellonakonferansen 2007. FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen FRA FOSSILT TIL SOL Norges bidrag i klimakampen Norges egentlige andel av de globale klimautslippene... Norge har inntektene fra 2.7 % av verdens CO 2 utslipp Norge kan gå fra å være en del av problemet

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2

Kosmos YF. Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer. Figur s. 24 O 2 CO 2 Bærekraftig utvikling: 2 Populasjonsforandringer Figur s. 24 Ikke-levende del Sol Jord Vann Luft Klima Levende del Planter Dyr Insekter Bakterier Sopp C O 2 CO 2 I naturen er det et komplisert samspill.

Detaljer

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen,

Egil Lillestøl, CERN & Univ. of Bergen, Siden Norge for tiden er en viktig energinasjon, vil jeg lenke tittelen sammen med og jeg toner flagg med én gang og starter med konklusjonen: Globalt energiforbruk trenger store tall: (se http://en.wikipedia.org/wiki/giga-)

Detaljer

StrålevernRapport 2008:10. Miljøkonsekvenser og regulering av potensiell thoriumrelatert industri i Norge

StrålevernRapport 2008:10. Miljøkonsekvenser og regulering av potensiell thoriumrelatert industri i Norge StrålevernRapport 2008:10 Miljøkonsekvenser og regulering av potensiell thoriumrelatert industri i Norge Referanse: Standring WJF, Hassfjell C, Seyersted M Rapportens tittel. Miljøkonsekvenser og regulering

Detaljer

Thorium 4 Dummies. En presentasjon av 232 THORWARDS

Thorium 4 Dummies. En presentasjon av 232 THORWARDS Thorium 4 Dummies En presentasjon av 232 THORWARDS 1 Verdien av norsk thorium Thorium (Th232 eller 232 Th) er et grunnstoff som kan brukes i en kjernereaktor til å produsere strøm og varme. Norge har et

Detaljer

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof II NTNU Seminar: Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen?, Radisson Blue Scandinavia Hotel, Oslo 3. juni 2010 Hvor kan det spares, og hvordan går vi frem? Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk, prof

Detaljer

Nye energikrav -utviklingen i EU og i Norge. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting

Nye energikrav -utviklingen i EU og i Norge. FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Nye energikrav -utviklingen i EU og i Norge FBA-seminar, 16.april 2009 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norsk Teknologi En landsforening i NHO 1.500 bedrifter 26.500 ansatte 28 milliarder kroner samlet

Detaljer

fe lie Institutt for energiteknikk J. pe/m/e-wjog NO9300086

fe lie Institutt for energiteknikk J. pe/m/e-wjog NO9300086 fe lie Institutt for energiteknikk J. pe/m/e-wjog NO9300086 IFE/KR/E-93/008 KJERNEKRAFT - STATUS OG UTVIKLING 1993 AV ROLF O. LINGJÆRDE OKTOBER 1993 INSTITUTT FOR ENERGITEKNIKK, KJELLER UTGIVER Postboks

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene Innhold 1 LEKSJON 8 - KJERNEENERGI PÅ JORDA, I SOLA OG I STJERNENE... 1 1.1 KJERNEENERGI PÅ JORDA... 2 1.2 SOLENS UTVIKLING DE NESTE 8 MILLIARDER ÅR... 4 1.3 ENERGIPRODUKSJONEN I GAMLE SUPERKJEMPER...

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Utvikling av priser og teknologi

Utvikling av priser og teknologi Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen Motto for forskningsdagene: Med viten og vilje Motto for første del av min presentasjon: Med stor uvitenhet og vilje Verdens energiforbruk krever Store tall: kilo (k) = 10 3 Mega (M) = 10 6 Giga (G) =

Detaljer

HVORFOR HAR VI EN FORSKNINGS- REAKTOR PA KJELLER? Institutt for energiteknikk. Institutt for energiteknikk

HVORFOR HAR VI EN FORSKNINGS- REAKTOR PA KJELLER? Institutt for energiteknikk. Institutt for energiteknikk Rostra Reklamebyrå RRA 26 Foto: Kjell Brustaad Oktober 1998 HVORFOR HAR VI EN FORSKNINGS- REAKTOR PA KJELLER? Institutt for energiteknikk KJELLER: Postboks 40, 2007 Kjeller Telefon 63 80 60 00 Telefax

Detaljer

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Energi. Vi klarer oss ikke uten Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Hydro 3. mai 211 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til 23 er avgjørende for

Detaljer

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no

Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser marius.holm@bellona.no Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større

Detaljer

Thorium som kjernebrensel

Thorium som kjernebrensel Thorium som kjernebrensel En vurdering av teknologiske muligheter og miljømessige utfordringer ZERO-NOTAT - 20. juni 2007 Erik Martiniussen Om ZERO Zero Emission Resource Organisation er en miljøstiftelse

Detaljer

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Vi trenger energi, fornybar energi må erstatte fossile brensler.

Detaljer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer

Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Klimautslipp fra elektrisitet Framtidens byer Sylvia Skar Framtidens byer, fagkoordinator stasjonær energi seksjon forskning og utvikling, Norconsult Bruksområder CO2-faktor Innsatsen innen de fire satsingsområdne

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

VAREDEKLARASJON STRØM 2011

VAREDEKLARASJON STRØM 2011 VAREDEKLARASJON STRØM 2011 ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet i det norske markedet. Den er for 2010 sunket til 24 %. Det forventes at

Detaljer

Gass og dens plass i et mangfoldig energilandskap

Gass og dens plass i et mangfoldig energilandskap Gass og dens plass i et mangfoldig energilandskap Teknologiske muligheter og utfordringer Bjørg Andresen Forskningsdirektør Institutt for energiteknikk Pb 40, NO-2027 Kjeller www.ife.no Innhold: Kort om

Detaljer

MULIGHETER FOR GRØNN VERDISKAPING KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN VINTERKONFERANSEN, 7. APRIL 2011, WIEN

MULIGHETER FOR GRØNN VERDISKAPING KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN VINTERKONFERANSEN, 7. APRIL 2011, WIEN MULIGHETER FOR GRØNN VERDISKAPING KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN VINTERKONFERANSEN, 7. APRIL 2011, WIEN 2 Statkraft presentation STATKRAFTS ANLEGG I DRIFT STATKRAFT Land Vannkraft Gasskraft Vindkraft

Detaljer

Energi for Norge. Hva kan vi velge?

Energi for Norge. Hva kan vi velge? Tekna Hedmark og Oppland Energi i ledninger Energi i rør Hvordan utnytte begge deler best mulig Energi for Norge. Hva kan vi velge? Gjøvik 28. september 2011 Hans H. Faanes 1 Energipolitikken må balansere

Detaljer

"Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping"

Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping Steffen Møller-Holst Markedsdirektør "Hydrogen for klima, miljø og verdiskaping" Norsk hydrogenforum Styreleder Chairman for Transport i EU-programmet FCHJU SINTEF-seminar, Radisson Blue Scandinavia Hotel,

Detaljer

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Fra fossilt til fornybart BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Stiftelsen skal bidra til tiltak offentlige som private

Detaljer

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER

MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER MELLOMLANDSFORBINDELSER OG NETTFORSTERKNINGER- BEHOV OG LØSNINGER Håkon Egeland 28. Oktober 2011 NORDISK VANNKRAFT TWh/uke 6 5 4 3 2 1 0 Årlig nyttbar energitilgang 206 TWh, +/-52 TWh Årlig kraftproduksjon

Detaljer

Fornybar energi og miljøforskning - kan nye energikilder stanse global oppvarming?

Fornybar energi og miljøforskning - kan nye energikilder stanse global oppvarming? Fornybar energi og miljøforskning - kan nye energikilder stanse global oppvarming? Bjørg Andresen Forskningsdirektør Energi- og Miljøteknologi Institutt for energiteknikk Pb 40, NO-2027 Kjeller www.ife.no

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009

Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Er kvotesystemet det beste virkemiddelet for å redusere CO2 utslipp? Rolf Golombek 16. oktober 2009 Stiftelsen for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Forskningsprosjekt Energihandel og Miljø 2020 Hva skjer i Europa? Hva skjer i Norge?

Forskningsprosjekt Energihandel og Miljø 2020 Hva skjer i Europa? Hva skjer i Norge? Varedeklarasjonfor strøm og opprinnelsesgarantier Forskningsprosjekt Energihandel og Miljø 2020 Hva skjer i Europa? Hva skjer i Norge? Markedskonferansen 21.9.10 Hans Petter Kildal +47 97669827 Hanspetter.kildal@fortum.com

Detaljer

The new electricity age

The new electricity age The new electricity age Teknologifestivalen i Nord-Norge 2010 Olav Rygvold 21.10.2010 Siemens 2009 Hva gjør vi i Siemens? Side 2 21.10.2010 The new electricity age Olav Rygvold Energiforsyning i fremtiden,

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

2052 En global prognose for neste førti år

2052 En global prognose for neste førti år // En global prognose for neste førti år Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers Oslo Vest Rotary Klubb Schafteløkken, 7. april scenarier for det. århundre HANDELSHØYSKOLEN

Detaljer

Fornybar Energi i en oljesmurt økonomi. 7-fjellskonferansen Bergen, 31.mars 2011 Inge K. Hansen

Fornybar Energi i en oljesmurt økonomi. 7-fjellskonferansen Bergen, 31.mars 2011 Inge K. Hansen Fornybar Energi i en oljesmurt økonomi 7-fjellskonferansen Bergen, 31.mars 2011 Inge K. Hansen Agenda Om Scatec Scatecs utvilklingsmodell Eksempler fra Scatecs satsinger NorWind NorSun Scatec Solar Energinasjonen

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen

Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system. Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen Ren energi fra jordens indre - fra varme kilder til konstruerte geotermiske system Inga Berre Matematisk Institutt Universitetet i Bergen NGU 4.februar 2009 Verdens energiforbruk Gass 20,9% Kjernekraft

Detaljer

Energiutfordringer fortid og fremtid. Alf Bjørseth NTVA, april 2016

Energiutfordringer fortid og fremtid. Alf Bjørseth NTVA, april 2016 Energiutfordringer fortid og fremtid Alf Bjørseth NTVA, april 2016 Gratulerer med dagen! Norge som energinasjon Verdens 3. største eksportør av naturgass Verdens 8. største eksportør av olje Verdens 7.

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

INNOVASJON I LOKALE RESSURSER

INNOVASJON I LOKALE RESSURSER INNOVASJON I LOKALE RESSURSER HAUGESUND 10. AUGUST 2005 Innovasjon i lokale ressurser I 1891 tok Hammerfest i bruk det første vanndrevne elektrisitetsverket i Norge. Av hensyn til høye kostnader på brensel

Detaljer

Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013

Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger. Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013 Elkem - utvikler av renere prosesser og globale klimaløsninger Inge Grubben-Strømnes Zero13 6. november 2013 Elkem er blant verdens ledende selskaper innenfor miljøvennlig produksjon av metaller og materialer

Detaljer

Mulighteter for leverandørindustrien

Mulighteter for leverandørindustrien Mulighteter for leverandørindustrien Vinterkonferansen, Norsk Energi London, 15. april 2010 Per Otto Dyb Administrerende Direktør, Siemens AS Agenda Globale utfordringer store forretningsmuligheter The

Detaljer