Finanskrisen. Regjeringens tiltakspakke TEMA: DNB NORS NYE REGIONBANKSJEF: Tar roret i ruskevær BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 1 // 2009

Transkript

1 BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 1 // 2009 TEMA: Finanskrisen Regjeringens tiltakspakke DNB NORS NYE REGIONBANKSJEF: Tar roret i ruskevær U37 / 2 MRD. TIL AKTIVE EIERFOND / OLA H. GRYTTEN OM EKSPORTNÆRINGEN

2 LEDER // MARIT WARNCKE TEMA: FINANSKRISEN Vi er en attraktiv region for bedrifter og ansatte innen finans, sier Benedicte Shilbred Fasmer, leder i ressursgruppe Finans. BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 1 // 2009 FAKTA Det var en skuffelse at det ikke kom sterkere direkte støtte til næringslivet Et rufsete år men også muligheter Den globale finanskrisen har slått inn over alle deler av næringslivet, og har nå gått over i generell økonomisk tilbakegang. Dette angår oss alle, og er derfor også hovedtema i første utgaven av vårt nye magasin, Samspill. Siste månedene har vi hatt tett kontakt med nøkkelbedrifter i alle typer bransjer, og vi har også gjennomført to medlemsundersøkelser. Hensikten har vært å få et mest mulig presist bilde av utfordringene vårt næringsliv står overfor, og nødvendige tiltak for å dempe krisen. Innspillene er formidlet videre til lydhøre politikere og media. Tidlig i desember var det maktpåliggende for våre medlemmer å få ned renten, noe vi også fikk. Nest høyest prioritet hadde motkonjunkturtiltak som vedlikehold, nye bygg og forsering av infrastrukturtiltak. Tiltakspakken fra 26.januar samsvarte godt med dette, i tillegg til at det kom bedre og mer fleksible permitteringsregler. Det var en skuffelse at det ikke kom sterkere direkte støtte til næringslivet i form av skattelette. Den konjunkturavhengige skatteletten er et alt for dårlig svar på behovet bedriftene nå har for å styrke sin egenkapital. Dette vil det bli satt trykk på fremover, og håpet er at det fra skrivende stund og til du leser magasinet, allerede er kommet nye tiltak på dette området. Mangel på oppdrag og lånevegring hos bankene var sterkt fokusert fra våre medlemmer i siste undersøkelse, og vi håper opprettelsen av et finansieringsfond og et obligasjonsfond vil bedre situasjonen. Innspillene fra våre medlemmer er vesentlige for at Bergen Næringsråd kan være tydelig i budskapene til sentrale politikere. Nye undersøkelser vil derfor komme, da alle signal tilsier at krisen langt fra er over. Regjeringen varsler nye tiltak ut fra krisens utvikling. Da er det viktig at næringslivet kommer til orde, signaliserer hvilke tiltak vi har behov for, og hvordan de kan innrettes for å ha størst mulig effekt. Samtidig skal vi glede oss over at motkonjunkturtiltakene har gitt vår region muligheter til å sette i gang etterlengtede og viktige byggeprosjekter, blant annet oppstart på nytt høyskolebygg. Bygget er viktig for utdanningsbyen Bergen, men også første del av et svært stort og viktig byutviklingsprosjekt. Det er bevilget over 2 mrd til vedlikehold og utbyggingstiltak i vår region. Mongstad har fått 1 mrd kroner ekstra til sitt fremtidsrettede miljøprosjekt, det er bevilget over 2 mrd kroner til Argentum for investering i vekstbedrifter. Innovasjon Norge har også fått over 2 mrd ekstra til finansiering av gode prosjekter og virksomheter. I Bergen Næringsråd gleder vi oss også over rekordoppslutning på våre møter med mer enn 1500 deltakere på en måned. Vi tar dette som et signal på at vi har hatt tema som fenger og er til nytte, og at nettverk er viktigere enn noen gang. Avslutningsvis vil jeg spesielt nevne møtet 5. mars da Bergen Næringsråd samlet 150 flerkulturelle, kompetente arbeidsøkere til å møte 50 næringslivsledere. Vi ble alle målløse, og kanskje litt forlegne, over den høye kompetanse og erfaring de 150 representerte. Disse ressursene har vi ikke råd til å la ligge ubenyttet. Bergen Næringsråd vil følge opp tiltaket og bidra til at våre bedrifter i større grad blir oppmerksom på og i stand til å nyttegjøre seg denne verdifulle arbeidskraften. U37 / 2 MRD. TIL AKTIVE EIERFOND / OLA H. GRYTTEN OM EKSPORTNÆRINGEN TEMA: Finanskrisen Regjeringens tiltakspakke DNB NORS NYE REGIONBANKSJEF: Tar roret i ruskevær Tips oss! Vi ønsker svært gjerne tips til Samspill. Ta kontakt på følgende måter: e-post: info@bergen-chamber.no Tlf: Atle Kvamme, Jannecke Pettersen, Olav Kyrres gt. 11 Postboks 843, 5807 Bergen Telefon: Faks: Nettside: Ansvarlig red.: Marit Warncke Red.: Atle Kvamme Red. avsluttet: Utforming og produksjon: Alf Gundersen AS Tlf.: E-post: post@alfgundersen.no Trykkeri: Norprint Opplag: Ved ettertrykk skal det henvises til kilde. Annonsesalg Alf Gundersen AS Telefon: e-post: annonse@alfgundersen.no Forsidebilde: Kathirne Trovik er ny regionbanksjef i DnB NOR Foto: Thor Brødreskift Står på også når det stormer! Finansnæringen i Bergen merker bølgene i næringen, men velger å jobbe langsiktig. Vi er en attraktiv finansregion og skal være parat når næringen igjen trenger medarbeidere, sier leder av ressursgruppe Finans, Benedicte Shilbred Fasmer. TEKST // HANS WILHELM GULLESTAD FOTO // GYRID CECILIE NYGAARD - Bergen har et stort og mangfoldig finansmiljø, og ressursgruppe Finans vil bidra til utvikling av dette. Vi har utarbeidet en strategi med to hovedmål; bidra til rekruttering av kompetent arbeidskraft til sektoren og økning av antall attraktive og stabile arbeidsplasser innen finans i Bergen. I øyeblikket er tilfanget av kompetent arbeidskraft neppe det store problemet, men bare tolv måneder tilbake i tid var dette var en viktig problemstilling for flere av finansbedriftene i Bergen. Tallet på arbeidsplasser i sektoren har de senere årene økt betydelig, men når statistikken for 2008 kommer, vil den trolig vise tilbakegang i Bergen, så vel som i andre byer. Vår jobb vil være å fremheve Bergens fortrinn når finansbedriftene igjen trenger medarbeidere. Benedicte Schilbred Fasmer fremholder at ressursgruppen skal være Bergen Næringsråds pådriver for synliggjøring av finanssektoren og for å gjøre Bergen til en attraktiv region for bedrifter og ansatte innen finans. Synliggjøring gjør vi blant annet gjennom undersøkelser. Høsten 2007 kartla vi 101 store og små foretak i Bergen, som da hadde medar- beidere. Vår hovedaktivitet er planlegging og gjennomføring av arrangementer med fokus på finansmarkeder, finanssektoren og virksomheter i regionen som man kan investere i. På det årlige finansmøtet i januar var det stinn brakke, og utover våren blir det flere spennende arrangementer. Følg med på Synliggjøring i forhold til sentrale myndigheter og politikere er også en viktig oppgave for ressursgruppen. Jeg forbauses ofte Bergen Næringsråds Ressursgruppe Finans: Ressursgruppen er utvidet for bedre å reflektere mangfoldet i finansmiljøet i Bergen, og består av: Benedicte Schilbred Fasmer, Sparebanken Vest Hogne I. Tyssøy, Holbergfondene Erik Bøckmann, Bergen Energi Arild Andersen, Handelsbanken Hans Wilhelm Gullestad, Nor PR Torill Høgheim, First Securities Henrik Solberg-Johansen, Ernst & Young Torill Tysnes Lund, Bergen Banking Per Gustav Blom, Norwegian Hull Club Ole Lund, DnB NOR Anders Skjævestad, Vital Maria Borch Helsengren, Aregntum Magny Øvrebø, Nordea Liv Morten Mikkelsen, Bergen Næringsråd. over hvor mangelfull kunnskapen i Oslo-miljøet er om det mangfoldet det bergenske finansmiljøet representerer. På NHH er man generelt flinke til å profilere sin kompetanse, men aktørene i næringen har en jobb å gjøre med å synliggjøre seg nasjonalt, påpeker Fasmer. 2 SAMSPILL // 0109 SAMSPILL //

3 TEMA: FINANSKRISEN Krisen bidrar også til at bedrifter tenker nytt - det kan gi oss et løft ut av krisen, sier Atle Kvamme i Bergen Næringsråd. Totalt mener 42 % av bedriftene at de kan ha nytte av tiltakene. Vil din bedrift kunne ha nytte av tiltakene? Total Stavanger Tromsø Oslo Kristiansand Bergen Trondheim 42% 40% 27% 24% Ja 43% 45% 47% 58% 60% 73% Nei 76% 57% 55% 53% Krisen rammer 9 av 10! Ni av ti medlemsbedrifter hos næringsforeningene i de store byene i Norge rammes av finanskrisen. Halvparten av bedriftene mener tiltakspakken treffer som forventet, og 42 % forventer å kunne benytte seg av tiltakspakken. FOTO // GYRID CECILIE NYGAARD Næringsforeningene i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Oslo har for første gang gjennomført en felles undersøkelse og fått 1644 svar. Undersøkelsen, som ble gjennomført i slutten av januar, viser at 9 av 10 bedrifter mener de er påvirket av finanskrisen. Signalene er lik fra alle byene: Finanskrisen rammer, og hele 75 % er betydelig påvirket. Bare 7 % er upåvirket av krisen. Må gi myndighetene oppdatert informasjon Finanskrisen er en tøff utfordring for næringslivet, og vårt mål med undersøkelsen er å kunne gi god informasjon til myndighetene slik at de kan iverksette de rette tiltakene. Vår første undersøkelse var i desember, og vårt primærtiltak da om rentekutt, ble raskt imøtekommet fra myndighetene og videre i bankpakke 1. Etter at Tiltakspakken kom 26. januar, var det naturlig å følge den opp. Det er derfor positivt at 40 % forventer å kunne benytte seg av pakken, sier Atle Kvamme i Bergen Næringsråd, som har koordinert undersøkelsen for næringsrådene. Forskning og utvikling Et svært positivt trekk er at 25 % av bedriftene tror de kan benytte seg at midler til forskning/utvikling som er bevilget f. eks til Innovasjon Norge og Argentum. Det viser at krisen også bidrar til at bedriftene tenker nytt og har vilje til videreutvikling og innovasjon. Det kan gi oss løft og nye tiltak inn i en vanskelig tid, sier Kvamme. Forventninger om lokale tiltak Undersøkelsens lokale del for Bergensregionen gir også signaler om at kommuner og fylke bør bla opp for å hindre arbeidsledighet. Fremst på ønskelisten er vedlikehold av skoler/barnehager, mener 72% av de spurte. Her har jo allerede Bergen kommune varslet 450 mill kr. Kommune og fylke kan også sørge for raskere saksbehandling av plan- og byggesaker for å få i gang økt aktivitet, mener 51 % av respondentene. I tillegg er det bygging og vedlikehold av vei, gangog sykkelstier (47 %), bygging av skoler (45 %) og avvikling av eiendomsskatt som scorer høyest (24 %). Bankpakke 2 måtte komme Undersøkelsen ga klare signaler om at det var behov for bankpakke 2, som kom en uke etter undersøkelsen. Og den følger i stor grad opp de behov som våre medlemmer signaliserte: Få bukt med lånetørken i bankene ( 47%) og innfør bedre avskrivingsregler (33%). Undersøkelser var svært klare i hva som var de største utfordringene i starten på februar: 1) Mangel på oppdrag 2) Kansellering av oppdrag 3) Tilgang på kapital I Bergen Næringsråd tror vi derfor at det vil være behov for flere pakker fremover. Når 9 av 10 bedrifter er berørt, snur ikke dette over natten. Vi må nok belage oss på at det trengs flere tiltak, og dette vil vi påpeke overfor lokale og sentrale myndigheter. Det må fortsatt stimuleres til aktivitet i alle våre markeder, enten det er vedlikehold, bygg, varehandel, industri eller servicenæringer. Mindre oppdragstilgang hovedutfordringen for bedriftene. Hva er de største utfordringene i øyeblikket for din bedrift? Bare 7 % er ikke påvirket av finanskrisen Er din bedrift påvirket av finanskrisen? Total Stavanger Tromsø Oslo Kristiansand Bergen Trondheim Ikke tilgang på oppdrag Kanselleringer fra oppdragsgivere Andre forhold Ikke tilgang på kjapital/lån fra bankene Underleverandører som ikke leverer I betydelig grad påvirket Ganske påvirket Litt påvirket I liten grad påvirket Ikke påvirket 6% % 10% 6% 8% 6% 3% 7% 13% 13% 15% 22% 19% 18% 19% 29% 20% 21% 22% 20% 26% 24% 26% 21% 18% 15% 20% 25% 16% 21% 18% 34% 29% 34% 37% 31% 34% 44% 39% 41% SAMSPILL // 0109 SAMSPILL //

4 TEMA//FINANSKRISEN Hvordan føles krisen? Vi har bedt noen av våre eksperter fra finansbransjen vurdere den økonomiske krisen. Nedenfor gir de synspunkter ut fra eget ståsted. TEKST // HANS WILHELM GULLESTAD Anders Skjævestad, viseadm. dir Vital, og medlem i ressursgruppe Finans. Kjerstin Fyllingen, konserndirektør Tryg Vesta Henrik Solberg-Johansen, partner Ernst & Young i Bergen, og medlem i ressursgruppe Finans. Må øke aktsomheten - Finanskrisen har medført betydelig større usikkerhet rundt utviklingen av råvare- og produktpriser, etterspørsel, markedsverdier, likviditet og finansiering. Alt dette styrker behovet for aktsomhet både hos dem som lager og hos dem som bruker regnskaper. Mange regnskapsposter er basert på selskapets estimater, som i en usikker verden også blir mer usikre. - Effekten av finanskrisen er neppe fullt reflektert i selskapenes regnskaper for En fortsatt negativ markedsutvikling i 2009 vil medføre reduserte resultater, blant annet som følge av lavere salg og reduserte marginer, økte tap på utlån og fordringer, samt nedskrivning av driftsmidler, spesielt på immaterielle eiendeler og goodwill. For mange bedrifter vil manglende tilgang på likviditet begrense mulighetene til å utnytte åpenbart gode muligheter. For andre vil manglende likviditet eller tapt egenkapital medføre at fortsatt drift ikke er realistisk. -For brukerne av regnskapene for 2008 er det minst like viktig å lese det som står i noter og årsberetning som å lese tallene i resultat og balanse. Da kan man forstå usikkerheten som regnskapstallene er beheftet med og få et bedre grunnlag for å vurdere selskapets fremtid. Benedicte Schilbred Fasmer, dir kapitalmarked, Sparbanken Vest, og leder i ressursgruppe Finans. Bankpakken bærer bud om løsning på finanskrisen Tiltakene Finansdepartementet har varslet for å imøtekomme bedriftenes behov for lån og kreditter virker i sum fornuftige og balanserte. Jeg håper og tror at disse også får positiv effekt for næringslivet i Bergens-regionen. Det er viktig at det også fremover er bankene som skal foreta kredittvurdering av hver enkelt kunde og prosjekt. I dette ligger en aksept av at kredittvurdering er et håndverk som bankene, og ikke staten, er best egnet til å foreta. Bankene må balansere hensynene til bedriftenes ønsker, behov og muligheter i forhold til et makroøkonomisk bilde som i øyeblikket er ganske dystert. Om bankene vil benytte seg av ordningene, vil avhenge av hvordan regelverket for disse endelig blir utformet. Kravet om tak på lederlønninger og andre kompensasjoner er i så måte det minste problemet. Derimot kan det vise seg å bli problematisk at den statlige kapitaltilførselen skal sidestilles med annen egenkapital i bankene. Og regler som begrenser bankenes mulighet til å gi utbytte til aksjonærer eller grunnfondsbeviseiere, vil få betydning for viljen til å ta i bruk instrumentene. Prisen som fastsettes på denne kapitalen vil også være viktig. Det er ikke usannsynlig at noen banker vil avstå fra å benytte ordningen, mens andre blant annet ut fra vurderinger av egen konkurransemessig posisjon og kundenes evne til å innfri sine forpliktelser vil takke ja og akseptere betingelsene. Tiltakene for å revitalisere obligasjonsmarkedet bør bidra til mindre tørke i dette markedet, i hvert fall for større bedrifter med moderat risiko. Regelendringer kan forhindre dyrere pensjon for bedriftene - Livsforsikringsselskapene trenger ingen krisepakke fra regjeringen. Men endring i rammebetingelser kan gi mer langsiktig forvaltning av innbetalt pensjon. Det kan gi lavere kostnader for bedriftene. Livselskapenes regnskaper for 2008 har vært blandet lesning, og i 2009 vil lavt rentenivå føre til mer kortsiktig forvaltning av pensjonsmidlene. - Våre tjenester leveres med et tidsperspektiv på opp til 40 år, mens reglene forutsetter verdivurdering hvert kvartal. Det betyr blant annet at investeringer i eiendom må skrives opp og ned i tråd med markedsutviklingen, selv om vi bare unntaksvis selger eiendommer. Det rammer avkastningen til kunder og eiere. Reglene for reklassifisering for omløpsobligasjoner til anleggsobligasjoner (obligasjoner som holdes til forfall) gir samme effekt og medfører konflikt med ønsket om å investere i lange og stabile rentepapirer som over tid gir løpende og god avkastning. Livselskapenes ytelsesbaserte pensjoner garanterer kundene en årlig avkastning på i snitt ca 3,5 prosent. Når markedsrenten synker mot og under dette nivået, øker risikoen i selskapenes totale investeringer. I et turbulent marked tvinges vi til kortsiktige og tapsbringende nedsalg i aksjer for å tilfredsstille det årlige avkastningskravet. I gode år kan vi avsette deler av overskuddet som tilleggsavsetninger for å møte denne utfordringen i vanskelige år, men regelverket er ikke fleksibelt nok til at denne bufferen blir effektiv. Hadde man godtatt at kravet om garantert avkastning skulle oppnås over en periode på f.eks. fem år, og bruk av tilleggsavsetninger også når avkastningen er negativ, ville selskapene kunne forvaltet kapitalen langt mer rasjonelt og med bedre resultat for kundene, påpeker Skjævestad. Regnskapsreglene følger internasjonale standarder, men pålegget om oppfyllelse av rentegarantien er nedfelt i norsk lov. Finanskrisen har vist et behovet for endring i rammebetingelsene, og dette vil tjene bedriftene. Næringslivet vil tjene på at livselskapene får regelverk som skjermer virksomheten fra voldsomme svingninger i finansmarkedene. Konsekvensen av den gjeldende kortsiktigheten er at pensjonsregningene til bedriftene blir høyere enn den burde være, fastslår Anders Skjævestad i Vital. Lite berørt men merker usikkerheten Sammenlignet med andre har vi kommet bra fra krisen så langt. Skadeforsikring påvirkes ikke i samme grad som bankene, men vi må ta høyde for at ringvirkningene også vil nå oss. TrygVesta foretok et betydelig nedsalg av aksjeporteføljen 8. januar i fjor, noe som viste seg å være en klok beslutning for forsikringskjempen med 4000 ansatte av disse arbeider i Norge, hvorav 850 i Bergen. Hadde vi opprettholdt aksjeandelen i investeringsporteføljen, ville situasjonen vært en ganske annen. Salget ble gjort med bakgrunn i den informasjonen vi hadde da, men kan vi aldri vite helt sikkert, sier Kjerstin Fyllingen. Skadeforsikring til bedrifter og privatkunder er så langt lite berørt av krisen. Både privatpersoner og virksomheter trenger forsikring, uavhengig av de økonomiske konjunkturene. I krisetider blir forsikring faktisk ekstra viktig, påpeker Fyllingen, og poengterer at krisen kan slå to veier: Prisen på forsikringen kan bety mer, men samtidig vil flere oppdage at det er enda viktigere enn ellers å ha forsikringen i orden om noe skulle skje. Situasjonen i markedet i dag er preget av usikkerhet. Vi mener myndighetenes ulike tiltakspakker vil bidra til økt aktivitet, men det blir neppe noen bedring før ut i Vi ser at våre kunder kan bli påvirket. Det sendes i disse dager ut permitteringsvarsler i flere bransjer, og vi lager scenarier og ser på mulige utfall som kan virke inn på våre resultater. Bergen rammes ikke Ansettelser vurderes nøye for tiden, og konsernet skal nedbemanne med 200. Det er ikke et høyt tall i et konsern med 4000 ansatte, og vi regner med å få dette til gjennom naturlig avgang og nøyere vurdere nyansettelser. Vi har nå samlet faglige ressurser på tvers av de nordiske landegrensene, ut fra undersøkelser som har vist at forsikringskundene i de nordiske landene har svært like ønsker og behov. I denne prosessen har vi skapt mange nye jobber i Bergen, sier Kjerstin Fyllingen. 6 SAMSPILL // 0109 SAMSPILL //

5 BEDRIFTSPROFILEN - ANNONSE FORRETNINGSMESSIG GODE LØSNINGER Wikborg Rein ble etablert i Bergen i 1978, og er nå blitt Bergens største advokatkontor. Som et av Norges ledende forretningsadvokatfirmaer tilbyr Wikborg Rein hele spekteret av juridiske tema knyttet til næringslivet, og bistår og rådgir lokale, nasjonale og internasjonale virksomheter både i det offentlige og i privat næringsliv. For alltid å kunne gi våre klienter førsteklasses juridiske råd bygger vi vår ekspertise og erfaring gjennom kontinuerlig utvikling av våre advokater, nære samarbeidsrelasjoner mellom våre kontorer, samt et utstrakt nettverk i inn og utland. Wikborg Rein besitter betydelig internasjonal advokatkompetanse og har kontorer i Oslo, London, Singapore, Shanghai og Kobe. Wikborg Rein Bergen postboks 1233 Sentrum, 5811 Bergen Tlf.: (+47) bergen@wr.no Kontakt Geir Ove Røberg Tlf.: (+47) Mob.: (+47) gor@wr.no O SLO BeRGe N L ONd ON SiNGapORe ShaNGhai K OBe Vi er snart 3000 og har plass også til deg! Hvis du... - ønsker å påvirke din hverdag og din bedrifts rammebetingelser - søker inspirasjon, informasjon og kunnskap - ønsker å treffe og bygge relasjoner med andre næringsdrivende - ønsker å synliggjøre deg og bedriften... er et medlemskap i Bergen Næringsråd det beste alternativet! Se for mer informasjon om medlemskap i bergensregionens største næringsnettverk, eller send en mail til info@bergen-chamber.no Grønn trivsel i Arna NorEngros K.J. Brusdal satser sterkt på miljø både innenfor og utenfor veggene i sitt nye gigantbygg. Det handler om holdninger. Vi hører jo så mye om konsekvensene av å ikke ta vare på miljøet. Dessuten er det et konkurransemessig tema. Vi er nødt til å henge med i tiden, sier daglig leder Ruth Vigdis Brusdal. I disse dager mottar hun sertifikatet Miljøfyrtårn, en hedersbevisning som foreløpig bare 33 bedrifter i Bergensregionen har oppnådd. Miljøfyrtårn er en nasjonal sertifiseringsordning som har til hensikt å skape miljøvennlig drift og en tydelig og dokumentert miljøprofil. For å bli sertifisert må bedriftene oppfylle en lang rekke krav innen områder som energibruk, arbeidsmiljø, innkjøp og avfallshåndtering. Det har vært en veldig positiv prosess, der de ansatte har vært inkludert hele veien. Vi er stolte av det vi har fått til, forteller Brusdal. Familiebedrift i vekst Engrosbedriften krever miljøgarantier fra samtlige av sine leverandører, både i forhold til produksjon og produktkvalitet. De oppfordrer også sine kunder til å bli mer miljøbevisste, blant annet ved å tenke over hvor ofte og fra hvilke leverandører de bestiller varer. Transport står for en stor del av miljøbelastningen ved kjøp og salg. Det lønner seg derfor å bestille flere varer av gangen, samt bruke lokale leverandører. Og selvfølgelig vil vi jo helst at de skal kjøpe fra oss, sier Brusdal med glimt i øyet. For tre og et halvt år siden overtok hun sjefsstolen etter sin far, Karl Johan Brusdal. Gründeren etablerte Norpapp Emballasjesenter sammen med broren Øyvind i I løpet av få år var omsetningen mer enn femdoblet, og antall medarbeidere hadde økt fra to til seks. I 1994 kjøpte Brusdal opp ærverdige PapirTornøe i Bergen. Samme år ble bedriften franchisetaker i NorEngros kjeden, som er Norges største leverandør av forbruksvarer, helse og emballasje. Trivsel = suksess I fjor høst flyttet firmaet inn i et nytt bygg på over m 2 i Arnadalen, der lokalene er skreddersydd for trivsel og fysisk aktivitet. To ganger i uken er det felles pausegym i arbeidstiden, og trimrommet med spinningsykler er flittig i bruk. Utenom arbeidstid arrangeres ulike kurs, samt utflukter med turgruppen Brusdals glade vandrere. Vi tilbringer mye tid sammen. Våre ansatte er vår viktigste ressurs, og vi ønsker å beholde og tiltrekke oss dyktige medarbeidere ved å tilby dem muligheter for selvutvikling, engasjement og et godt arbeidsmiljø, fastslår Brusdal. Hvert eneste år drar hele bedriften på tur sammen - hvert femte år til utlandet. I anledning 20-års jubileet i fjor spanderte vi fire dager i Berlin for hele gjengen. Det var en utrolig flott opplevelse, smiler Brusdal. I tillegg til å engasjere seg i egne ansatte tar NorEngros K.J. Brusdal også ansvar for nærmiljøet i Arna. Både idrettslag, sangkor, teaterlag og skolekorps nyter godt av bedriftens gavmildhet. De er også blant hovedsponsorene for det nye motbakkeløpet Gullfjellet Opp, som idrettslaget FRI arrangerer 13.september i år. Vi har alle et ansvar for å støtte opp under lokalt engasjement. Det er viktig for næringslivet generelt, det er viktig for samholdet og det er viktig for tilhørigheten innad i bedriften, fastslår Brusdal. TRIVES PÅ JOBB: Linda Juliussen, Anne Margrethe Sivertsen og Sissel Brusdal Solhaug jobber med kundeservice i Norengros K.J. Brusdal FAKTA Engrosbedrift med 45 ansatte Tilbyr et bredt sortiment av produkter innen kontor- og datarekvisita, storhusholdning, emballasje, tørkesystemer, renholdsutstyr og medisinske forbruksvarer/utstyr Omsatte for 157 millioner i m lokalt lager/kontor i Arnadalen Over lagerførte varer STOLT SJEF: Daglig leder Ruth Brusdal kunne i januar glede seg over at Norengros K.J. Brusdal ble miljøfyrtårnsertifisert.

6 TEMA//AKTIVE EIERFOND RÅD TIL BEDRIFTER SOM VURDERER AKTIVE EIERFOND: FAKTA Sjekk argentum.no. Her finner du aktuelle fond som kan være interessert i nettopp din forretningsidé og din bedrift. Vurder alternativer hvis banken vender tommelen ned for lånesøknaden din. Tenk rasjonelt rundt eierskap. Det kan være bedre å eie 10 % av en bedrift som utvikler seg raskt, enn 100 % av en bedrift i stagnasjon. Frisk egenkapital kan stille kredittsøknaden din i et nytt positivt lys hos banken. Et statlig investeringsselskap som deltar med minoritetsandeler i skandinaviske aktive eierfond. Gjennom aktivt å utvikle forvaltermiljøer for slike fond, skal Argentum skape økt konkurransekraft for norsk næringsliv og oppnå høy avkastning på investert kapital. Skal investere 2 milliarder Målet er vekst og nye arbeidsplasser. Gjennom regjeringens tiltakspakke fikk bergensbaserte Argentum tildelt 2 milliarder kroner. Det statlige investeringsfondet investerer i nordiske aktive eierfond som igjen skal sørge for at norske vekstbedrifter blomstrer i krisetider. TEKST // METTE MÆHLE FOTO // THOR BRØDRESKIFT Tildelingen tilsvarer hele 12 % av regjeringens tiltakspakke og spørsmålet mange stiller seg er: Hvilken garanti har man for at midlene ikke forsvinner ut til bedrifter i andre nordiske land? Et viktig mål for Argentum er å tilføre risikokapital til norske vekstbedrifter, presiserer Maria Borch Helsengreen, direktør for forretningsutvikling og kommunikasjon i Argentum. Samtidig er det viktig å se det nordiske markedet under ett. Vi plasserer pengene i aktive eierfond (pe-fond) som kan vise til spesielt god avkastning uavhengig av hvor i Skandinavia de er lokalisert. Fondene har gjenomgående skandinaviske investeringsmandat, så om vi plasserer penger i et finsk fond, kan pengene like gjerne gå til en norsk bedrift som til en finsk, forklarer Helsengreen og advarer mot å tenke snevert og proteksjonistisk. Så langt har Argentum investert i 30 fond i Skandinavia. Disse har videre investert i 100 norske bedrifter. Frykter tap av eiermakt Med aktiv eierkapital tar fondene en pådriver- og eierposisjon i bedriften. På denne måten tilføres bedriftene ikke bare kapital, men også viktig kompetanse, utdyper Helsengreen og mener regjeringens satsing er et suverent virkemiddel for å sikre vekst i økonomiske krisetider. Kapitaltørken mange bedrifter opplever nå, gjør at flere må se seg om etter alternativer til kreditt. Løsningen kan være å få styrket egenkapitalen gjennom aktive eierfond. Med styrket egenkapital vil lånemulighetene som regel også bedre seg, hevder Helsengreen, men medgir at hun jevnlig møter skepsis blant bedriftsledere og gründere. Først og fremst skyldes nok skepsisen manglende kunnskap om private equity. Frykten for å gi fra seg eierskap gjør at mange vegrer I krisetider er det viktig å gi vekstmotorene næring. Aktive eierfond g jør dette bedre enn noen andre, hevder Maria Borch Helsengreen i Argentum. seg. Men det er tross alt bedre å eie 10 % av en bedrift med solid inntjening enn å eie 100 % av en bedrift som ikke har inntjening, påpeker hun. De aktive eierfondene har en klar vekststrategi for sine investeringer. Samtidig har de både nødvendig erfaring og kompetanse når det gjelder å skape resultater og utvikling. Hva bør bedrifter vurdere i valg av aktive eierfond? Det er viktig å finne fond som faktisk kan tilføre bedriften relevant kompetanse, svarer Helsengreen. Så er det jo selvsagt alltid spørsmål om pris. Til slutt er selvsagt kjemi en viktig faktor. Det har nok vært eksempler på at matchen ikke har vært god, og at eiere har følt at de ikke har fått særlig kompetent bistand fra eierne. Men for det aller meste fungerer dette svært godt. Fondene gjør jo grundige analyser i forkant av investeringen, og fondets egne forutsetninger til å utvikle bedriften er en avgjørende faktor i denne vurderingen. Sikrer økonomisk vekst Beslutningen om å bruke Argentum aktivt i krisehjelpen, vitner om at regjeringen ser at denne modellen fungerer, mener Helsengreen. I Argentum investerer vi i norske og nordiske fond som videre investerer bredt i nordiske bedrifter. Vi stiller høye krav til avkastning i fondene vi investerer i, presiserer hun. Tilsvarende velger fondene sine investeringsobjekter med analytisk omhu. De skal ha tro på utviklingspotensialet og vurderer både produkt, kompetanse, styresammensetning, teknologi, marked og fase i utviklingen. Våre fond har de beste forutsetningene for å velge bedrifter med det beste vekstpotensialet, hevder hun og påpeker: Krisepakken skal bidra til å dyrke frem bedrifter med et stort fremtidspotensiale, ikke til å holde kunstig liv i bedrifter som mangler fremtidspotensiale. I snitt har bedriftene som Argentum-fondene har investert i hatt en vekst på 29 % og en sysselsettingsvekst på 19 %. Dette er hele 10 % over gjennomsnitt, sier Helsengreen. Vi skaper flere arbeidsplasser, og staten får større skatteinntekter. I tillegg genereres større verdier for eierne både for fondet og øvrige eiere. Vestlandet underrepresentert Av 500 norske bedrifter som er helt eller delvis eid av aktive eierfond, er kun å finne på Vestlandet. Dette er et paradoks, for det er massevis av gode bedrifter i Bergen, hevder Helsengreen og peker på sterke klynger innen bl.a. forskning, undervannsteknologi, energiteknologi og marin sektor. Hun mener at også bedrifter som driver innenfor tradisjonelle områder bør vurdere aktive eierfond. I årene som kommer skal rundt norske familiebedrifter gjennomføre generasjonsskifter. Her gjelder det å våge å tenke utenfor boksen. Ikke alle kan vokse gjennom et rent familieeierskap. Selskapet skal også arbeide for å styrke det kompetente, langsiktige eierskapet i norsk næringsliv og bygge nettverk mellom eiere, forvaltere og FoU-miljøer. Argentums investeringer skal være basert på kommersielle kriterier. Argentums avkastning på investert kapital skal være blant de beste i Europa. Dette er aktive eierfond: En spesiell type fond som investerer og tar aktivt eierskap i bedrifter som ikke er børsnoterte. Aktive eierfond med base i Bergen: Sarsia Lifescience Sarsia Seed Sarsia Inovation Marin Vekst Borea På argentum.no kan du lese mer om aktuelle eierfond og hvilke markeder de opererer i. 10 SAMSPILL // 0109 SAMSPILL //

7 TEMA//AKTIVE EIERFOND GJESTESKRIBENTEN Gir kapital men prosessen tar tid AGR-gründer Geir Nordahl-Pedersen har hatt både gode og dårlige opplevelser med aktive eierfond. Det er lett å undervurdere kulturforskjeller, erfarer han. TEKST // METTE MÆHLE FOTO // AUDUN ROE GRIMSTAD Bergensregionen trenger en eksportpakke OLA GRYTTEN // PROFESSOR NHH // FOTO: HELGE SUNDE I 1987 startet han opp selskapet AGR som drev med spesialrengjøring og inspeksjon av oljerigger. I 2000 ønsket han å realisere verdiene i den internasjonale virksomheten, og solgte til det skotske Private Equity-fondet PSL. Det skulle vise seg å bli problematisk. Vi var innstilt på vekst, men følte fort at tingene gikk i feil retning, forteller han. PSL hadde en utpreget rapporteringskultur og bygget opp en voldsom administrasjon. Til tider gjorde vi ikke annet enn å rapportere. Driften gikk dårlig. Etter tre år med negativ utvikling, kjøpte Nordahl-Pedersen og et par nøkkelmedarbeidere selskapet tilbake. Det tok bare drøye året å få driften på rett kjøl igjen. Men skulle de klare å vokse internasjonalt, trengte de fortsatt mer kapital. I 2004 henvendte de seg på nytt til et Private Equity-fond denne gangen til svenske Altor som kjøpte 65 % av selskapet. Sammen med selskapets ansatte beholdt Nordahl-Pedersen 35 %. De nye eierne hadde betraktelig mer å bidra med. Etter en rekke oppkjøp og en verdiøkning på flere milliarder kroner, ble selskapet børsnotert. Salgene har gitt Nordahl-Pedersen en samlet gevinst på rundt 200 millioner kroner, men gjennom børsnoteringen fikk også de ansatte del i den store verdiøkningen. I dag er Nordahl-Pedersen helt ute av AGR. Det betyr ikke at han har lagt inn årene. Siden tiden i AGR har han etablert til sammen 700 arbeidsplasser gjennom flere nye selskaper. Han deler gjerne sine erfaringer når det gjelder aktive eierfond: Vurderer du Private Equity-fond, så ta kontakt mens bedriften har god økonomi. Vær forberedt på at prosessen tar tid og er arbeidskrevende. Minimumsinvesteringen i eierfondene kan være høy. Mange bedrifter har derfor mye å hente på å slå seg sammen. Det kan være utfordrende å jobbe videre i bedriften når man ikke lenger er sjef. Fondene skal ha rask vekst, og det stilles høye krav til struktur og rapportering. Aktive eierfond har som regel en horisont på 3-8 år. Da skal verdiene realiseres. Sørg for å ta exiten sammen med fondet, og husk at fondet forlanger 20 % av avkastningen. Solgte, kjøpte og solgte ig jen: Geir Nordahl -Perdersen har g jort sine erfaringer med aktive eierfond Den internasjonale finanskrisen har slått inn over økonomien i bølger. Den første kom allerede sommeren 2007, så i januar og februar 2008, juni 2008 og for alvor september Nå i februar 2009 skjønner vi at alvoret kommer stadig nærmere Norge med sterkt stigende arbeidsledighetstall som en tydelig indikator på dårlige tider. I løpet av kort tid gikk noen av de største bankhus internasjonalt over ende i en rekke land, børsene raste i rekordtempo og det oppstod panikk i finansmarkedene. Selv om mediedekningen har vært formidabel, er det nok mange som lurer på hva årsakene til denne omfattende krisen kan være. Mye taler for at vi faktisk opplever fire kriser samtidig, som gjensidig forsterker hverandre. For det første har vi sett et formidabelt globalt aksjekrakk, der de fleste børser har rast mellom 40 og 65 prosent i løpet av et halvt års tid. Dette er ikke bare et uvanlig sterkt fall, men også et uvanlig rakst fall. På Oslo Børs var fallet på 64 prosent på et halvt år fra 22. mai til 20. november. Det er det nest største noen sinne, og det aller raskeste. Det islandske krakket på 76 prosent på én dag er det verste jeg kjenner til i den vestlige verdens historie. For det andre opplever vi en global boligkrise. I løpet av det siste året har boligprisene falt 20 prosent i USA og 14 prosent i Storbritannia og Irland. I Norge var fallet i underkant av ni prosent fra desember 2007 til desember 2008 og 14 prosent fra august 2007 og frem desember For det tredje har vi internasjonal kredittkrise. Banker går over ende og det er blitt vanskelig å ta opp lån. Hittil har kredittkrisen bare i liten grad slått inn over Norge og forholdsvis solide norske banker og to fornuftige kredittpakker har bidratt til relativ stabilitet. For det fjerde er det en sterk internasjonal konjunkturkrise. Det innebærer at verdiskapingen i næringslivet er raskt fallende. Her hjemme fører dette til dystre prognoser for eksportnæringene hvor sysselsettingen ventes å falle sterkt, med økende arbeidsledighet som resultat kanskje en fordobling bare i år. Hva var opptakten til denne sterke krisen vi står foran også her i Norge? Politikere og sentralbanker har ført en slepphendt økonomisk politikk med lave renter og sjenerøse budsjetter under enn lang oppgangskonjunktur og bidratt til overoppheting av økonomien. Resultatet har vært sterk pengerikelighet, overoppheting og bobler i økonomien, der markedsverdiene er blitt alt for høye i forhold til de fundamentale verdier. Bankene har vært altfor sjenerøse med utlån. Bare i Norge er kredittvolumet nesten 3.5 doblet i løpet av de siste elleve årene. En stor del av denne kreditten er gått til å fyre opp boligboblen. Historiske data viser at boligprisene aldri før har vært tilnærmelsesvis så høye i forhold til det generelle prisnivået. Bankenes kunder har på sin side tatt opp alt for store lån, som de ikke har vært i stand til å betjene når oppgangstidene ikke fortsetter. Aktører i finansmarkedene har omsatt verdipapirer, særlig aksjer, til en langt høyere pris enn deres egentlige verdi og har dermed skapt finansielle bobler, som måtte sprekke. Regjeringens krisepakker har kommet hyppig. Bankene og bygg og anlegg har nytt godt av dem. Men noen av de som rammes hardest, eksportindustrien, har foreløpig hatt liten glede av pakkene. Delvis skyldes nok det at regjeringen verken kan eller bør erstatte bortfall av internasjonal etterspørsel etter norske produkter. Imidlertid kan de legge til rette for norske eksportnæringer blant annet gjennom garantier, skatte- og avgiftslette. For Vestlandet og Bergen ville dette vært avgjørende, siden det er eksportens kjerneområde i Norge. Foreløpig virker det som regjeringen ikke helt har tatt innover seg at norsk eksport av tradisjonelle varer fort kan falle både med 50 og 100 milliarder kroner på et år. Er det ikke nok at det bevilges en ny og god kredittpakke av 8. februar på 100 milliarder eller en til to millioner Politikere og sentralbanker har ført en slepphendt økonomisk politik til hvert av et hundretalls offentlige toaletter som skal bygges rundt omkring i landet, slik krisepakken fra 26. januar så detaljert forteller oss. Eksportnæringene synes å være glemt av regjeringen. Dermed er også Vestlandet glemt. 12 SAMSPILL // 0109 SAMSPILL //

8 THE FUTURE S SO BRIGHT: Bergensbaserte Fabulous Legendary Optical har fått internasjonalt g jennombrudd med sine brillekolleksjoner. Nina Broch Mathisen fra Innovasjon Norge gir både gründerne og brillene toppkarakter. FAKTA og offshore vind, for å nevne noen. Når kampen om midlene er så hard, blir det da de sikreste prosjektene som får støtte? Vår rolle er å ta risiko. Det betyr i praksis at vi av og til må tåle å feile. Når vi tildeler midler, leter vi primært etter innovasjonshøyde og utviklingspotensiale. Prosjektet må være såpass risikofullt at det ikke ville kunne realiseres uten vår støtte. Velger vi bare sikre prosjekter, har vi ikke gjort jobben vår, påpeker Broch Mathisen. Solbriller for de kresne En av bedriftene som har fått tilskudd fra Innovasjon Norge, er bergensbaserte Fabulous Legendary Optical (FLO) som designer brillekolleksjoner for et kresent og motebevisst publikum. Nylig inngikk de avtale om å designe brillekolleksjon for danske Bruuns Bazaar. I tillegg har de inngått avtale om å levere solbriller til H&M under merket Cheap Monday. Det betyr internasjonal distribusjon og store muligheter. Disse folkene har teft og pågangsmot som få, kvitterer Broch Mathisen. De beviser at nyskaping gir resultater. Har som mål å fremme lønnsom næringsutvikling over hele landet, samt profilere norsk næringsliv og Norge som reisemål Tilbyr tjenester innen finansiering, kompetanse, rådgivning, nettverk og eksponering Bidrar hvert år til å etablere eller sikre 5000 arbeidsplasser i små og mellomstore bedrifter Eies av Nærings- og handelsdepartementet Har kontorer i mer enn 30 land, samt alle fylker i Norge Risky business skal gi vekst Motebriller fra norske FLO har fått sin verdenslansering med støtte fra Innovasjon Norge. Nå tar direktør Nina Broch Mathiesen brillene i bruk for å finne nye innovative prosjekter i Hordaland. TEKST // METTE MÆHLE FOTO // AUDUN ROE GRIMSTAD Gjennom regjeringens tiltakspakker ble 1,2 milliarder kroner kanalisert gjennom Innovasjon Norge. Den største økningen er gitt innen låneordninger, men også etablererstipendene er betydelig styrket. Hensikten med å tilføre disse midlene til Innovasjon Norge, er å styrke bedriftenes evne til nyskaping og omstilling. Samtidig skal det bidra til at flere starter opp nye og innovative bedrifter, forklarer direktør Nina Broch Mathisen. I disse tidene er det vanskelig for mange å reise kapital for å få realisert sine forretningsideer. Får de ikke hjelp, går vi glipp av mange nye fremtidige arbeidsplasser. Innovasjon er nødvendig for å sikre langsiktig vekst, påpeker hun. Gode råd til søkere Innovasjon Norges rolle er nettopp å bidra til slik innovasjon og nyskaping. Men nåløyet kan være trangt, og det stilles høye krav. Kriteriene for tilskudd handler først og fremst om innovasjonsgrad og vekstpotelsiale, utdyper Broch Mathisen. Videre vurderer vi både kompetanse og marked.prosjektene skal gi både bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet i form av arbeidsplasser og økonomisk utvikling. Det ligger nøye vurderinger bak våre beslutninger, presiserer hun. Hva er avgjørende for å få finansiering og tilskudd gjennom Innovasjon Norge? Først og fremst bør søkere legge tilstrekkelig arbeid i å utvikle en god plan. Her må potensialet for vekst synliggjøres: Hvordan skal prosjektet bidra til verdiskaping? Innovasjonshøyde er et viktig kriterium for å få tilskudd. Prosjektet bør være innovativt både nasjonalt og internasjonalt. Innovasjon handler ikke bare om produkt. Det omfatter også slike ting som prosesser, markeder og nye former for distribusjon, legger hun til. Og så etterlyser vi mer fokus på design. Brukerstyrt design er ofte et forsømt område, hevder Broch Mathisen, og oppfordrer til nytenkning. Til slutt er det viktig at søkerne beskriver kompetansen de besitter, og at de viser at de kjenner markedet de skal inn i. Selv om ideene i seg selv er viktige, er menneskene bak ofte like avgjørende, sier Broch Mathisen. Å starte slike bedrifter er ikke for pyser. Det er jo på mange måter en risikosport som krever vilje, evne og et stort engasjement. Hvor mye av midlene i tiltakspakken vil komme bergensbedriftene til gode? Vi sier ofte at Hordaland er et 10 %-fylke, svarer Broch Mathisen, men legger til at ambisjonene nå bør være høyere. Vi har mange spennende innovative miljøer i Bergen blant annet innen undervannsteknologi, leverandørindustrien til olje og gass, tekoindustri, marin og maritim sektor, medisin Augustin og Grand Terminus byr på: Praktisk beliggenhet Nær jernbane, store parkeringshus, alle busser og ekspressbåter. Ekte matopplevelser Herlig mat av lokale råvarer laget fra grunnen av. Atmosfærerike lokaler Hele 25 gode rom for møter og selskap fra deltakere. Vårtilbud dagpakke: Konferanser fra kr 450,- Inkludert: trådløs internett for alle to kaffepauser med sunn og energirik pausemat en herlig lunsj Kontakt oss på felles bookingtelefon eller booking@ght.no SAMSPILL // 0109 SAMSPILL //

9 PORTRETTET Navn: Katrine Trovik Alder: 46 Sivil status: Gift, to barn Aktuell som: Ny regionbanksjef i DnB NOR Ryktene sier: Hun elsker å svømme og dykke. Tar ukentlige morgendukkerter på Nordnes Sjøbad i hele sesongen, etterfulgt av medbrakt frokost på rutet duk. Trovik og viljen I et lite land på Afrikas gullkyst, satt Katrine Trovik med kokk, gartner og et knippe pensumbøker i juss. Fire år senere dro hun hjem og snakket seg til laud. DnB NORs nye regionbanksjef mener det meste går an med litt planlegging. TEKST // METTE MÆHLE FOTO // THOR BRØDRESKIFT Hjemme i Norge var jappetiden på hell. Årene i bank og finans hadde gitt den unge siviløkonomen spennende utfordringer og verdifull erfaring. Tid til familien var det verre med. Lenge hadde hun og mannen syslet med tanken om et utenlandsopphold. Da mannen fikk tilbud om en lederstilling i Scancems virksomhet i Togo, sa hun opp jobben i IS-banken. Med barn på 1 og 3 år dro familien til Togo, et bittelite land på Afrikas vestkyst. Tilbake sto venner og familie og lurte på om dette var særlig smart. Hoppe av karrieren nå? Fra jappetid til kolonitid Mange syntes nok dette var drastisk, og det manglet ikke på skeptiske kommentarer, memorerer Trovik. Vi var jo i en etableringsfase og hadde karriereveien greit staket ut. Samtidig tenkte vi at et slikt opphold ville være mulig kun så lenge barnene var små. Det var nå eller aldri. VALGTE BORT ADVOKAT- KARRIEREN: Katrine Trovik har likevel fått uventet stor nytte av sin juridiske bakgrunn. Hennes nye hjem i Togo var som hentet ut av filmen Out of Africa. Femseks tjenere sørget for matlaging, hagestell, barnepass og kjøring. Kontrastene var påtakelige for småbarns-moren. En pakke bleier i butikken tilsvarte en månedslønn for mange innfødte. Det var helt absurd og skapte jo en enorm distanse. Det føltes nesten som å gå inn i en rolle fra kolonitiden, beskriver hun og legger til at årene i Afrika har vært fantastisk minnerike for hele familien. Tre timer juss Tilværelsen som kolonidronning lot seg greit kombinere med daglige leseøkter. Med seg i kofferten hadde unge Trovik reiselitteratur av ymse slag: Norges lover, panterett og konkursrett. Til lyden av en surrende takvifte, leste hun tre timer daglig. Interessen for juss hadde hun hatt lenge. Det var jo egentlig helt tilfeldig at jeg valgte NHH, forklarer hun. Det sto mellom det og jussen. Nå hadde jeg jo en utrolig fin mulighet til å få med meg jussen i tillegg, forteller Trovik som etter ryktene å dømme tjuvstartet barneskolen allerede som 5-åring. Betegnelsen skoleflink kan hun neppe fraskrive seg. Hun medgir at det hele kan høres irriterende lettvint ut, og skynder seg å utdype. En del av pensum, slik som pant og konkurs, kunne jeg jo fra tiden min i banken. Resten hadde jeg ikke peiling på. Fjerde avdeling var et slit, og karakterene var lite oppløftende. Jeg savnet både forelesninger og kollokvier, forteller hun og beskriver flyturene hjem og nervepirrende eksamener. Muntlig eksamen ble redningen. Jeg snakket meg til laud, ler Trovik. 35 år gammel kunne hun føre opp både siv.øk. og cand.jur. på CV-en. Afrika-oppholdet gikk mot slutten. Hjemme i Bergen ventet jobbtilbud fra flere velrenommerte advokatfirma. Partner og styreverv Tilværelsen som advokatfullmektig i Vogt & Wiig ble en brå overgang. Første år som advokatfullmektig var nok det tøffeste, beskriver hun. Du begynner jo på null, og arbeidspresset er enormt. Resultatet var likevel verdt innsatsen. Som partner først i Vogt & Wiig, senere i Wikborg & Rein har hun banet vei for mange dyktige kvinnelige advokater. I denne perioden hadde hun også et opphold på juridisk avdeling i DnB NOR. Og en rekke styreverv. Det var jo på denne tiden 40 % regelen for kvinneandel i styrene kom, forklarer Trovik. Jeg ble spurt om å gå inn i flere styrer, og jeg lærte masse om risikostyring og om hvordan beslutninger blir tatt. Jeg hadde jo kun jobbet operativt som advokat og hadde jo ingen ledererfaring. Uten erfaringene og nettverket som disse styrevervene har gitt meg, ville det vært vaskelig å si ja til jobben som regionbanksjef i DnB NOR. Kvotering av kvinner i styreverv har hun ingen problemer med. Jeg har aldri lagt skjul på at jeg selv er blitt tilbudt styreverv fordi jeg er kvinne. Det har gitt meg spennende muligheter. Overfor mine mange dyktige mannlige medkandidater, skylder jeg å påpeke at dette har handlet om kvotering, sier hun pragmatisk. Utover det, bryr jeg meg ikke særlig. Jeg vet at jeg er kvalifisert. Timing 1. november i fjor tiltrådte hun som regionbanksjef i DnB NOR og la advokatkarrieren bak seg. Det var et betydelig veivalg, medgir Trovik. Første gang hun ble intervjuet om den nye stillingen, uttalte hun at timingen var perfekt. Det var i oktober. Så braket finanskrisen løs. Jeg opprettholder at timingen var perfekt når det gjaldt mitt ønske om lederjobb, ler Trovik hjertelig. I november kom Rune Bjerke til Bergen og vi gjennomførte flere kundebesøk sammen. Han la frem sin ærlige fremstilling av tingenes tilstand. Det ble etter hvert klart for meg og for resten 16 SAMSPILL // 0109 SAMSPILL //

10 PORTRETTET TEMA//FINANSKRISEN av verden at dette kom til å bli verre enn de fleste hadde forestilt seg. Det kom etter hvert mange oppmuntrende kommentarer. Du begynner jo på bunnen, nå kan det bare gå oppover, sa mange. Men det blir feil å si at jeg begynner på bunnen. Vi er ikke i bunn ennå, sier hun realistisk. Privat kobler hun av med aktivt friluftsliv på Os og på Haugastøl, men trives nok aller best i det våte element gjerne iført dykkerutstyr. Sist ekteparet dykket var i Austevoll. Da hentet de opp 40 kamskjell som kjapt ble tilberedt av matlagingsentusiasten. Ja, jeg er glad i å lage mat. Datteren min er vegetarianer, men er ikke så glad i grønnsaker, ler hun. Det gjelder å være oppfinnsom. Du har tidligere uttalt at DnB NOR skal være en positiv faktor i næringsutviklingen i regionen. Nå strammer banken ytterligere inn kredittpraksisen overfor bedriftene. Hvor er banken når bedriftene trenger den mest? Tillitskrisen mellom bankene i høst resulterte i en likviditetskrise. Statlige tiltak i mange land bidro til at tilliten i alle fall delvis ble gjenopprettet. Mens problemene i høst handlet om likviditet, handler de nå om soliditet. Våre utlån må stå i forhold til egenkapitalen vår. Regjeringens krisepakke for bankene vil gi svar på hvordan dette kan løses, forklarer Trovik. Vi er selvfølgelig preget av pessimismen som råder i markedet. Vår kredittvurdering blir nødvendigvis påvirket av dette. Til forskjell fra forrige bankkrise er bankenes egenkapital fortsatt intakt, men i en usikker situasjon vil bankene heller forsøke å øke sin soliditet heller enn å prioritere vekst i utlånene. Askvik og Fundo Med et bebudet overskudd på 10 mrd. kroner, blir det neppe behov for å tære på egenkapitalen i DnB NOR. Det går så de suser. HAR SETT BUNNEN Katrine Trovik sjekker bunnforholdene i Austevoll, og konstanterer store forekomster av kamskjell ( foto: Lisbet Nerø). Hva gjør den restriktive kredittpraksisen med bankens omdømme? Bildet er krevende å presentere, medgir Trovik. Bankvirksomhet er full av komplekse sammenhenger, og det er lett for å tabloidisere. Vi må forholde oss til de makroøkonomiske utsiktene og har et egenkapitalkrav som setter begrensninger. At banken har innført utlånsstopp benekter hun imidlertid på det sterkeste. I en låneportefølje på 18 mrd. er det en årlig bevegelse på 2 mrd. i form av innfrielser og avdrag. Vi regner i tillegg med en netto utlånsvekst på fire til fem prosent i I SMB-markedet setter ikke egenkapitalsituasjonen noen reelle begrensninger. Her kommer vi til å både satse og prioritere, lover hun. Problemengasjementene i storkundeområdet krever imidlertid sitt. Mens Hurtigruten sorterer under bankens shippingavdeling, har Trovik vært hands-on både i Askvik- og Fundoengasjementene. Vi ønsker å være en konstruktiv bidragsyter i slike krisesituasjoner, og stiller med hele vår brede kompetanse og erfaring. Eksempelvis har mellom 5 og 10 personer vært involvert i arbeidet med Fundo for sammen med bostyrer å sikre arbeidsplasser, verdier og muligheter for fortsatt drift, forteller DnB NOR-lederen og legger til at bakgrunnen som advokat sjelden har vært mer verdifull. Er det noen som har imponert meg i disse situasjonene, er det oldtimerne i banken. De har vært gjennom kriser før. Kombinasjonen av disse erfarne medarbeiderne og underskogen av dyktige unge medarbeidere er svært verdifull, mener Trovik. Og legger til at kreditthåndverket er betydelig Vi regner med en netto utlånsvekst på fire til fem prosent i bedre ivaretatt nå enn ved forrige krise. Nå gjenstår det å se hvordan regjeringens bankpakke kan bidra til å bedre situasjonen i kredittmarkedet. Pakken er helt klart positivt mottatt. Men det gjenstår å se i hvilken grad bankene vil benytte seg av tiltaket som gjelder økt egenkapital. De konkrete vilkårene skal jo forhandles individuelt med hver bank, påpeker Trovik. I utgangspunktet vil 50 milliarder i økt egenkapital kunne gjøre bankene i stand til å låne ut ca 500 milliarder. Men selv om bankene benytter ordningen fullt ut, garanterer det jo ikke for utlåndseffekten. Det betinger jo at det finnes tilstrekkelig med kredittverdige prosjekter og at bankene klarer å skaffe nok innlån til å til dekke inn en slik økning i utlånsmassen, forklarer hun. Synlige fagmiljøer Som regionbanksjef leder Trovik kreditt- og betalingstjenester til bedrifter i hele Hordaland. Hun har det avgjørende ordet i kredittbeslutningen, men hvor sterkt styres dette fra sentralt hold? Vår beslutningsstruktur sikrer at vi får en gjennomført og god konsistens i kredittsaker. For det aller meste besluttes kredittsakene lokalt. Men i de større sakene tas beslutningene i et utvidet forum. Vi er en del av et nasjonalt konsern, og mange av kundene våre møter oss i flere regioner. Da må vi fremstå som forutsigbare og konsekvente, hevder Trovik, og nekter å delta i debatten om den bergenske suverenitet. Det er en bakstreversk diskusjon. Ambisjonen må være å få best mulig slagkraft og et mest mulig samordnet miljø. Da kreves det at vi i enkelte saker rapporterer ut av regionen. Vår region stiller med et enestående og nasjonalt anerkjent fagmiljø blant annet innenfor markets og juridisk. Fremfor å kjempe en tapt kamp, bør vi kjempe for synligheten av disse sterke miljøene, påpeker hun. Merker krisen men vil helst se fremover Vi merker krisen også i distriktene, men ønsker helst å se fremover bakom krisen. Og da er det lite hjelp å få ingen kan gi svar. Eg kunne like godt spurt mor mi det hadde gitt betre svar, konstaterer Anne-Grete Sandtorv i Stord Næringsråd. TEKST & FOTO // ATLE KVAMME Hvordan er krisen i distriktene sammenlignet med bynære strøk? Vi lot spørsmålet gå til to av representantene i Næringsalliansen, den felles interesseorganisasjonen for næringsforeningene i Hordaland. Stord den omvendte øya - Stord har alltid vært atypisk. Går det bra på Stord, sliter resten av Norge. Og når resten av verden sliter, går det bra på Stord. Litt slik er det også nå, og 2009 ser bra ut. Drivkraften i samfunnet vårt er Aker Solutions, og de har oppdrag ut Vår utfordring på sikt er nok oljeprisen: At den blir så høy at det er god aktivitet i oljesektoren, sier Anne-Grete Sandtorv, daglig leder i Stord Næringsråd. Hun synes det er deprimerende at ingen eksperter kan si hva som vil skje. Ingen vet noe, alle sier bare at det eneste sikre er usikkerheten. Eg kunne like gjerne spurt mor mi. Optimisme på Øyn æ Lars Magne Bysheim, Osterøy Industrilag ønsker heller ikke å være negativ, selv om han som daglig leder i Tysse Mekaniske har permittert 50 % av sine ansatte 50 % av tiden. -Vi er frontsoldater som først merker endringene. Selv om vi er størst i Norge hjelper det ikke når vårt marked er ned 40%. I øyeblikket er det redsel for investeringer man ikke må gjøre, og det rammer alle som produserer slike produkter. Normalt er vinteren det verste halvåret, og vi tror dette vil ta seg opp igjen når bank- og tiltakspakker igjen stimulerer til normal aktivitet. Det er psykologien som ødelegger markedet for øyeblikket. Lars Magne Bysheim, Osterøy Industrilag og Anne-Grete Sandtorv i Stord Næringsråd Vi er frontsoldater som først merker endringene 18 SAMSPILL // 0109 SAMSPILL //

11 SKRÅBLIKK Lokaler til leie! En milliard her, en milliard der... På 0,28 sekunder greide Google å få opp 1,2 millioner treff på ordet finanskrise. Årets viktigste og verste ord er med andre ord vel etablert i det norske språk. Finanskrise. Man skulle tro at finansinstitusjonene selv kjente krisen best, men etter at regjeringen hadde åpnet en bankpakke på 100 milliarder og stilt det rimelige krav at sjefer med mer enn 1,5 millioner i fastlønn ikke skal ta imot bonus, begynner motforestillingene å melde seg. Banksjef Geir Flaa (!) i Handelsbanken sier at han forstår det politiske behovet for å legge begrensninger på lønn og utbytte, men det kan gjøre at bankpakken ikke blir benyttet. Her snakker vi om en arbeidstakergruppe som har mer i årslønn enn en gjeldsbundet lønnsmottaker sliter med i bruttolåneportefølje hvis han er så uforskammet at han vil ha både et hus og en bil. Men vi kan ikke fri oss fra tanken om at opprøret fra banksjefene vil være mulig å slå ned. I alle fall sier DnB NOR-sjef Rune Bjerke at lønnskravet til sjefene ikke er et viktig element når man skal vurdere om bankene vil ta imot krisepakken. Vel, herr Bjerke har 4,2 millioner i fast årslønn, det skulle vel holde til en finanskrise eller ti. Regjeringens bud er i alle fall lett å forstå: 100 milliarder mot at sjefene avstår fra bonus og lønnspålegg. Vi sier bare: en milliard her, en milliard der, det blir fort penger av det. Albert Engstrøm, den svenske humoristen og karikaturtegneren, har en replikkveksling mellom prosten og et av sognebarna som blir forhørt i bibelkunnskap: -Kan Johan Nilsson si: Hva sier nå Gud om alle disse bud? spør prosten. -- Ja, hva skal han si? Han har jo selv skrevet dem! var svaret. Det har aldri vært enkelt å gi enkle bud, men kanskje bør Halvorsen & Stoltenberg prøve seg med steintavler neste gang? På et møte i Bergen Næringsråd var det debatt mellom forskjellige aktører i et vanskelig marked. En av debattantene var Magnus Stangeland som sa at for sin del var han ikke bekymret for produksjonen: - Det er kundene jeg er bekymret for. I utgangspunktet har vi det svært bra, med fulle ordrebøker og god lønnsomhet. Men vi er usikre på om kjøperne har evne til å ta i mot de skip de har bestilt, sa ti prosent Magnus. For noen er altså finanskrisen et spørsmål om kunder, for andre er det et spørsmål om bonus. Som kjent er Magnus Stangeland fra Austevoll og det er et folkeslag som ikke lar seg vippe av pinnen. Næringsvett har de hatt i alle år. En gang var et notlag fra Austevoll på Genesaret sjø for å fiske. Da ser de plutselig Jesus komme vandrende på vannet. Men austevollingenes eneste jordnære kommentar var: Fløtt deg, me ska kasta! Vi skjønner Stangelands diagnose, men begriper ikke myndighetenes og bankenes behandling. For noen er altså finanskrisen et spørsmål om kunder, for andre er det et spørsmål om bonus. Personlig har vi droppet tanken på å finne en permanent løsning på en krise der pengene strømmer ut fra oljefondet i et tempo som snart Fremskrittspartiet må være enig i. Man skulle tro at pengene kunne sette folk i arbeid, men det ser ut til å bli et spørsmål om sommel, administrasjon og feite sjefsbonuser. Nå skjønner vi at det er gått politikk i saken. For fremtiden vil vi konsentrere oss om de mer enkle oppgavene i tilværelsen: For eksempel synes det mer overkommelig å skape varig fred i Midt-Østen, enn å få ryddet opp i finanskrisen. Da hele den bergenske medieeliten var samlet til livlig frokostmøte, ble det sagt mye om mangt om Bergens som medieby. Mest påfallende var representasjonen i panelet som var omvendt proporsjonal med utbredelse og opplag: TV 2 og NRK stilte med en representerende redaktør. Media Norge stilte med en administrerende direktør. BT stilte med to sjefer: sjefredaktør og administrerende direktør. Men BA stilte med en avgående og en påtroppende sjefredaktør pluss en administrerende direktør. BA var for en gangs skyld størst: I panelet. TV 2 sjef Alf Hildrum kunne fortelle at den alternative kanalen med hovedpostboksadresse Bergen nå var blitt en vilter 16- åring. De som kjenner ungdom i den alderen, vet at de lengter etter å flytte hjemmefra og at de har lite til overs for eldre folk. Det ble mumlet fra bakerste benk at nå har kanalen endelig blitt like gammel som fjortis-segmentet i programtilbudet! Det er lyst ut en navnekonkurranse for den trykksaken du holder i hånden. Info er ikke godt nok navn, nå vil ledelsen i Næringsrådet ha nytt navn som skal synliggjøre næringslivet på en god måte, vise at Bergen Næringsråd er en handlekraftig organisasjon som setter dagsorden og er troverdig og seriøs. Vår eneste kommentar fra den mest respektløse side i denne informerende trykksak må være at beskjedenhet ikke er et bergensk karaktertrekk: Kunne Over Ævne være et passende navn? Arnadalen Terminalområde Magnusvegen kvm 2 kontorer / kvm 2 lager Nytt logistikk bygg: Enkel adkomst fra E16 Flott beliggenhet God parkering Leietaker gis anledning til å utføre lokalene etter eget ønske/behov. Henvendelse: Karl Johan Brusdal mobil: e-post: karljohan.brusdal@norengros.no Ruth Brusdal mobil: e-post: ruth.brusdal@norengros.no Vi har store og små kunder fra det private næringsliv og fra offentlig/kommunal sektor. Kontor og datarekvisita Tørk og renholdsprodukter, kjemi, rekvisita og avfallshåndtering Bordmiljø, engangsservice og lyskilder Catering, matemballasje Emballasje, støtdemping, pallesikring og beskyttelse Medisinsk utstyr og forbruksvarer Tlf.: Faks: Skråtass 20 SAMSPILL // 0109

12 en del av Bergens historie TEMA // U37 a r t g a r d e n Kontakter er alfa og omega TEKST // JANNECKE PETTERSEN Flerkulturell massemønstring Det ble en massemønstring av flerkulturell kompetanse på Bergen Næringråds møte 5. februar. 150 flerkulturelle fikk kyndig veiledning fra 50 næringslivsledere. TEKST & FOTO // ATLE KVAMME -Dette ble en fantastisk ettermiddag. Sjelden har jeg møtt så mange flotte og kompetente jobbsøkere samtidig. Jeg skulle ønske jeg hadde muligheter til å ansette alle 150. Uttalelsen kommer fra finansbyråd Christine Meyer mens hun er på vei ut etter to timer med intense samtaler med forventingsfulle flerkulturelle. Og hun får støtte av flere, faktisk av mange. Det er tydelig at alle veilederne sitter igjen med samme inntrykk. Det hadde vært noen utrolig givende og lærerike timer. Få hadde vel trodd at det skulle skapes så god kontakt, bli så intense samtaler, og knyttes så mange bånd. Og det var ikke hvem som helst som var veiledere i salen og som ga seg over på denne måten. I denne kategori fant vi både NHO-president Paul Christian Rieber, Erik Bøckman (Bergen Energi), Tom Christen Nilsen (Hordaland fylkeskommune), Fredrik Duus (ISS), Reidun Brekke (ISS), Inge Husefest (Siemens), Katrine Trovik (DnB) og mange, mange flere. Vi lar markedssjef Kjersti Tysse Plätcher i Addecco oppsummere det slik: -Jeg var spent i hele dag på hvor mange som ville komme, og dette var jo bare helt fantastisk. Det er personer her med veldig høy utdanning og gode muligheter på jobbmarkedet. Jeg blir også imponert over at så mange har en plan for hva de vil. De mangler gjerne et fag eller en erfaring som er nødvendig for å få den jobb de helst vil ha, men har planen klar for hvordan de skal komme dit. Har du funnet konkrete kandidater? -Ja, jeg endte opp med fire konkrete CV er med tilbake på jobb. De er alle gode kandidater og så får vi se hva det blir til. Og ingen ting her i verden er jo gøyere enn å hjelpe folk i jobb da blir de jo så takknemlige. Og ditt beste råd? -Lær norsk godt. Det er avgjørende for å få god kontakt med kollegaer og kunder. Jeg gir alle rådet: Se på norsk TV, mest mulig, og glem hjemlandets kanaler. Jeg har selv bodd i Tyskland som en del av min idrettskarriere, og da lærte jeg fort at språket i landet du bor er alfa og omega for å lykkes. En start - Flerkulturell kompetanse betyr annen kompetanse enn det vi er vant med. Vår region har ikke råd til ikke å utnytte den breie kompetanse og Kjersti Tysse Plätcher i intens samtale. erfaring som dere besitter. Dette møtet er en start, og vi skal jobbe videre med tiltak som dette, sa Marit Warncke i Bergen Næringsråd i sin åpningstale til de 150 fremmøtte. Rådgiver Lubna Jaffery Fjell fra Arbeids-og Inkluderingsdepartementet viste til at hver 10.person i Norge i dag har innvandrebakgrunn, og at departementet derfor arbeider aktivt med introduksjonsprogram for innvandrere. 6 av 10 i arbeid ved programslutt, men alt for mange sendes ut igjen etter prøvetiden på 4 mnd. - Tiltaket i Bergen er flott, og Bergen liker å fremheve at vi er en åpen by - nå kan dere bevise at dere klarer å ta i bruk all den kompetanse som finnes her i dag, sa Jaffery Fjell. Lyststedet Bellevue Fløien Folkerestaurant Bryggen Tracteursted Møtestedet Erna ekte opplevelser - virkelig kvalitet bellevue.no Våre løsninger i ditt lokalmiljø Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og rådgivning. Våre ansatte verden over, i Norge hvorav 150 i Bergen, har et sterkt fellesskap bygget på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunder og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, kontakt Ernst & Young Lars Hilles gate 20A Postboks 6163 Postterminalen 5892 Bergen Telefon: Å være ung, talentfull og høyt utdannet i næringslivet i dag er et godt utgangspunkt, men ikke alltid nok. Man bør også helst kjenne noen som kjenner noen, eller selv jobbe aktivt for å skaffe seg relasjoner. I Bergen var det behov for en arena hvor unge i næringslivet kunne knytte kontakter. Høsten 2007 valgte derfor Bergen Næringsråd å etablere nettverk U37, en møteplass for unge i næringslivet under 37 år. Nettverk på tvers av fagområder I motsetning til næringsrådets 11 andre ressursgrupper, har man gjennom U37 et nettverk som jobber på tvers av faglig profesjon. Målet er å knytte nødvendige kontakter og bygge relasjoner mellom den yngre generasjonen i næringslivet. Nettverkets visjon er å gjøre bergensregionen til en mer interessant og engasjerende arena for unge i næringslivet, uansett hvilken bransje man jobber i. Attraktiv møteplass Møtene i regi av Nettverk U37 har blitt svært populære, og programmet er variert. I tillegg til den viktige minglingen og relasjonsbyggingen, presenteres det spennende temaer. Det arrangeres møter hver måned, og på temakveldene stiller mellom 80 og 100 personer. Og at temaene er både spennende og aktuelle, viser følgende smakebiter: Pressens makt, Etikk i næringslivet, Merkevarebyen Bergen, Ny energi og Gründervirksomhet og aktiv ledelse. - Nettverket skal gi aktive, samfunns- og næringslivsinteresserte mennesker under 37 år en arena hvor de kan knytte kontakt og bygge relasjoner med hverandre. Vi ønsker at våre møter skal gi deltakerne innblikk i interessante tema på tvers av faglig profesjon, og samtidig ha det hyggelig sammen i sosiale arrangement, sier leder av U37, Christian Eskedal. Unge mer i fokus Bergen Næringsråd arrangerer hvert år rundt 90 medlemsmøter, og gruppen unge mennesker under 37 år har tradisjonelt vært lite representert. - Bergen Næringsråd er opptatt av ulike former for mangfold. Gjennom U37 har vi også klart å få med oss dere unge på laget, og der dere gis en mulighet til å være med på å påvirke utviklingen av næringslivet i bergensregionen. Det sa kommunikasjonsansvarlig i Bergen Næringsråd, Atle Kvamme, da han åpnet U37 sitt første møte for Samtidig som vi også håper at U37 erne ser nytten av ha tilgang til, og engasjere seg i Bergen Næringsråds øvrige aktiviteter. Vi trenger dere, og vi tror dere trenger oss, sa Kvamme. Ungt engasjement Også på sponsorsiden er engasjementet stort. Vi synes U37 er et godt tiltak, og som dekker et behov blant de unge i næringslivet i Bergen. Det finnes andre fora, men de er bransjespesifikke. I U37 treffer man alle under samme tak, og det er spennende, sier Henrik Garmann, Advokat og Partner i advokatfirmaet DA Garmann Mitchell, som er ny sponsor for U37. Fokus Bank har vært en støttespiller helt siden oppstarten. U37 er fremtidens beslutningstakere, og er derfor en interessant målgruppe for oss, i dag men også i et lengre perspektiv. - Vi regner også dette som et positivt i forhold til våre ansatte i banken i Bergen, at arbeidsgiver støtter opp om positive tiltak, sier Jan Hjellestad, konserndirektør i Fokus Bank. - Det gjør kanskje de av våre ansatte som er i U37 gruppen litt stoltere når de går på møtene. 22 SAMSPILL // 0109 SAMSPILL //

13 TEMA // U37 U 37 gir oss møteplass og nettverk, sier f.v. Christian Eskedal, Berndan Steward Mitchell, Camilla Meland og Beathe Knudstad-Lopez. Redd for at sist inn betyr først ut på jobbmarkedet! TEKST & FOTO // ATLE KVAMME Rentenedgangen er viktig for unge i etableringsfasen, men samtidig vil sist inn bli først ut når bedriftene må si opp medarbeidere. Det er litt av signalene fra fire av deltakerne i Nettverk U 37 når finanskrisen er tema. Samspill har samlet fire av deltakerne i vårt ungdomsnettverk for å høre i hvor stor grad finanskrisen preger dem. Vi stilte følgende spørsmål: 1. Hvordan merker dere som unge at det er en finanskrise? 2. Har det blitt et tøffere press på ungdom som følge av krisen, f.eks i forhold til å beholde jobben? 3. Hva betyr mest for unge medarbeidere fremover med hensyn til den økonomiske utviklingen? 4: Hvilke råd har dere som unge medarbeidere til næringslivsledere og politikere? Christian Eskeland - Key Account Manager, O. Kavli AS 1. Vi merker usikkerhet på fremtiden og om toppen er nådd. I positiv retning kommer selvsagt rentenedsettelsene for nyetablerte og unge som skal ut i boligmarkedet. 2. Mange føler nok presset og stor usikkerhet med tanke på ansiennitetsproblematikken dersom man jobber i bedrifter som er inne i en tung periode eller som opplever usikre fremtidsutsikter. Det vil nok også bli svært tøft å komme ut i arbeidslivet for nyutdannede innenfor mange bransjer. Dette er en problematikk jeg frykter ikke har kommet til overflaten enda. 3. Utover rentenedsettelser som de unge naturligvis er svært opptatt av, så gjelder det nok også for unge flest å få trygghet i jobben og at bedriften og de ulike næringer er sikret gode rammevilkår. 4. Håper etter hvert at de ulike krisepakkene gjør sitt at markedet kan roe seg litt, slik at både næringslivsledere og politikere nå kan bidra til å gjøre fremtidsutsiktene lysere for alle som skal ut i arbeidslivet. Det bør også bli letter å få tilgang på kapital for gründere og folk som ønsker å etablere egen virksomhet. Leser også med bekymring den siste tids ulike artikler omkring Innovasjon Norges manglende (vilje til) investeringer. Det er spesielt i disse tider de må komme på banen Brendan Stewart Mitchell, Advokat/partner, GarmannMitchell 1. Generelt tror jeg at mange unge i første rekke merker dette ved at en alminnelig optimistisk oppfatning om uhemmet vekst har fått seg et skudd for baugen det har blitt en reality check for mange. 2. Det er klart at man i disse dager ser mange virksomheter som må slanke antallet ansatte, og ofte er det sistemann inn som må først ut. Slik sett vil jeg tro at enkelte kan føle det som et press for å unngå å havne i en slik situasjon. En annen sak er at mange nå kanskje velger å søke andre jobber enn de ville ha gjort for et år siden man prioriterer det trygge og langsiktige til fordel for utsikter til kortsiktig gevinst. 3. Jeg tror unge medarbeidere vil håpe på en utvikling som bidrar til en forutsigbar arbeids- og inntektssituasjon, i kombinasjon med lav rente. 4. Både næringslivsledere og politikere bør tenke og planlegge langsiktig, spesielt i forhold til å få på plass en robust og stabil økonomi. Et viktig moment vil da, tror jeg, være å inkludere unge medarbeidere tidlig i de langsiktige planene for på den måten å sikre tilførsel (og videreutvikling) av den kompetansen som unge medarbeidere representerer. Camilla Meland - Legal Adviser, Bergen Energi AS 1. Rentenedsettelsene er positive. I en fase med store lån som må betjenes, har rentenivået stor betydning for den private økonomien. I arbeidslivet merker man at bedriftene blir mer bevisste på utgiftssiden. Innen energibransjen opplever vi at flere bedrifter har større behov for å sikre sine energikostnader, og viser en større grad av bevissthet i forhold til sine investeringer. Styrking av bunnlinjen blir særs viktig for bedriftene; bonusutbetalinger, lederlønninger, nye investeringer og andre kostnader som er mindre viktige for den daglige drift, blir kraftig redusert. 2. Unge ansatte har ikke samme grad av ansiennitet eller erfaring, og er mer utsatt når det finner sted kutt eller omorganiseringer i bedriftene. I Bergen har man hittil, etter min mening, ikke merket dette like sterkt som i hovedstaden og andre større byer i Europa, hvor flere bedrifter opplever oppsigelser. Det blir viktigere som arbeidstaker å kunne vise til håndfaste resultater, og flere unge arbeider meget lange dager for å sikre jobben sin. Harde albuer er noe som blir sett i større grad, og flere unge arbeider meget hardt for å beholde jobben. 3. Å ha en sikker og god arbeidsplass er viktig, spesielt med et urolig og usikkert arbeidsmarked. Rentesatsen er viktig, det samme gjelder boligmarkedet hvor flere unge har foretatt store investeringer. Det er viktig at de unge ansatte får tilstrekkelig informasjon dersom usikkerhet oppstår i bedriftene, og fortrinnsvis blir tatt med i beslutningsprosessene. 4. Det er viktig at politikerne nå ikke bare støtter statlige bedrifter, men også det private næringsliv. Private bedrifter uten en god økonomisk rating kan gå tøffe tider i møte, også mht kapitalkrav og andre sikkerhetskrav fra motparter i markedet. At staten legger opp til et system med krisepakke når bedriftene har underskudd, er for sent man burde ønske å komme inn på et tidligere tidspunkt for å unngå et slikt underskudd. Beathe Knudstad-Lopez Director of Operations, Radisson SAS Hotel Norge 1: For egen del har ikke personlig innvirkning, men jeg merker venner og bekjente rundt meg som mister jobbene sine pga innskrenkinger / kostnadskutt i sine bedrifter. I tillegg merker man jo selvsagt at renten har endret seg kraftig på lån. I jobbsammenheng har vi ikke sett den store nedgangen enda, men har selvsagt skrudd ned forventningene til årets budsjett på inntektssiden. Gjennom dette har vi da måttet redusere noen kostnader ved å effektivisere oss samt gå gjennom store arbeidskontrakter for å se om det er mulig å redusere eller finne andre alternativer. Årsresultatet er fortsatt positivt gjennom disse handlingene. 2: Vi har ikke merket et tøffere press på unge ansatte hos oss via dette. Men det stiller seg nok litt annerledes om man er jobbsøkende eller nyutdannet, vil jeg tro. 3: Stabilitet og optimisme er ord jeg vil vektlegge. Samt en svak oppgang generelt slik at noe av usikkerheten forsvinner og man kan fortsette å fokusere på andre ting enn akkurat finanskrisen. Sørge for et sunt arbeids miljø slik at folk har sikre jobber. 4: Til næringslivsledere og politikere har jeg kun én oppfordring, og det er å trygge arbeidsplasser gjennom ansvarlige handlinger. Ikke foreta seg noe som i det ene øyeblikket virker fornuftig, men som slår hardt tilbake i negativt forstand etter kort tid. Dette ser vi dessverre altfor mye av. 24 SAMSPILL // 0109 SAMSPILL //

14 TEMA // FINANSKRISEN KINAS VEI UT AV KRISEN Finanskrisen slår kraftig også i Kina Kina rammes kraftig av finanskrisen, fabrikker stenges og folk rømmer tilbake til landsbygda. Men norsk næringsliv vil fortsatt ha muligheter for å gjøre det svært godt i landet, forteller Geir Sviggum ved Wikborg Rein sitt Shanghai- kontor, som midt i finanskrisen kan vise til tidenes rekordresultat. TEKST // ATLE KVAMME FOTO // WIKBORG REIN Bergen Næringsråd har de siste årene hatt sterk fokus på Kina som mulighetenes land, og et område der mange av våre bedrifter har stor aktivitet. Lenge forventet man at Kina langt på vei ville slippe unna finanskrisen, men nå rammes også dette landet. Produksjonsbedrifter rammes - Man trodde Kina skulle komme lettere unna krisen basert på den såkalte løsrivningsteorien, som i korthet går ut på at det kinesiske nasjonale markedet har sterk nok kjøpekraft til å opprettholde høy vekst tross dramatisk nedgang i eksporten. Dette har vist seg ikke å stemme. Kineserne er tradisjonelle sparere; ikke forbrukere, og nedgangen i eksporten er derfor svært merkbar. Fabrikker stenger, og migrasjonsbølgen landsbygd by er i ferd med å reverseres. Dette truer med å skape sosial uro, noe kinesiske myndigheter frykter mer enn alt annet. Våre klienter med produksjonsbedrifter i Kina går gjennom en tøff tid, forteller Sviggum. - Det eneste som er sikkert nå, er at ingen egentlig vet hva som vil skje. Det har sjelden vært så vanskelig å spå fremtiden, sier Geir. Kan bli verdens ledende økonomi Det er likevel fortsatt mange ledende økonomer som beholder troen på at Kina vil lede veien ut av uføret. Kina, som er verdens tredje største økonomi, er tidligere spådd en overtakelse av USAs posisjon innen Nå tror mange at dette monumentale skiftet i verdensøkonomien kan gå raskere. - Norske investorer som nå ser muligheter i Kina har allerede vært på besøk her. Jeg er derfor optimistisk med tanke på norsk næringslivs fremtid i Kina, og vi foretar fremdeles hyppige norske etableringer her. Vi vil imidlertid se en betydelig profesjonalisering av norsk næringsliv. Det har tidligere vært relativt enkelt å lykkes her, selv for uprofesjonelle aktører, og marginene har vært gode. Man har gjort mye på egen hånd uten å kvalitetssikre etableringsform, kontrakter, etc. Vi har vært involvert på vegne av % av norske foretak som har etablert seg i Kina, og vi ser nå en økende tendens til at bedrifter på preventiv basis ber om bistand til å kvalitetssikre alle ledd av sin virksomhet. Vi er overbevist om at seriøse og kvalitetsbevisste norske interesser vil gjøre det godt i Kina i overskuelig fremtid, men tror nok at fremtidens Kina vil bli stadig tøffere for de uforberedte, mener Sviggum. Kineserne vil til Norge Kinesiske selskaper er også offensive for å komme seg ut for å lære, og for å investere. Dette er et av de mest interessante trekkene hos oss de siste årene, foreteller Sviggum: Vi blir i økende grad kontaktet av kinesiske interesser som ønsker å gjøre oppkjøp eller inngå samarbeid i Norge. Oppkjøp gjøres ofte av statseide kinesiske selskap, og investeringer foretas gjerne av strategiske og politiske Geir Sviggum (t.v) har nå overtatt roret ved Wikborg Rein sitt kontor i Shanghai, mens Lars Bergen Andresen er tilbake i Norge og leder bedriftens Kina-desk årsaker. Kineserne ønsker å sikre seg teknologi, ressurser og kapasitet som kan tilfredsstillende landets galopperende energibehov. Av den grunn ser vi at kineserne etablerer kontroll i australsk gruveindustri og trekker ressurser ut av Afrika. På samme måte er teknologien i norsk offshore-næring i økende grad under den kinesiske lupen. Den kinesiske oljegiganten COSL s oppkjøp av Awilco Offshore ASA i fjor er fremdeles det største oppkjøpet kineserne har gjort i Europa. Kinesiske myndigheter har dedikert om lag 500 milliarder kroner av sin stimulansepakke til offshore-næringen, og bistand til kinesiske oppkjøp utenfor Kinas grenser fremheves særskilt. Senest denne måneden har vi besøkt Norge med en kinesisk klient som vurderer et betydelig oppkjøp. Lang historie og rekord i 2008 Wikborg Rein ble etablert i 1923, og er i dag Norges største advokatfirma. Bergenskontoret er dobbelt så stort som nestemann på listen. Selskapet har hatt kontorer i utlandet siden 1950-tallet, og de seneste tiårene har fokuset vendt seg i økende grad mot Asia. Norske, engelske, singaporske og kinesiske advokater opererer nå fra kontorer i Kobe, Singapore og Shanghai. - Vi etablerte oss i Shanghai i 2002 i forbindelse med at Kina ble medlem av Verdens Handelsorganisasjon, sier Sviggum. - Kontoret gikk i pluss etter få måneder, og veksten har vært bratt siden den gang. Det siste året har vi virkelig løftet kontoret til et nytt nivå. Omsetningen ble fordoblet og resultatet tredoblet i 2008 i forhold til det tidligere rekordåret Samarbeider godt med kinesere - Mye av vår suksess ligger i kombinasjonen av norske og kinesiske advokater. Våre kinesiske kollegaer har mange tiårs erfaring i Kina, og utkonkurrerer ofte britiske og amerikanske advokater i kampen om kinesiske, statseide selskaper som klienter. Samtidig sitter vi nordmenn med en kombinert forståelse av norsk og kinesisk rettskultur, og reagerer ofte på forhold som ville gått kinesiske og endog engelske advokater hus forbi. Vi deler ryggmargsfølelse med våre norske klienter. Vi vet hva som havner på forsiden av norske aviser, og har avverget en rekke fallgruver for norske selskaper i deres samarbeid med annerledestenkende, kinesiske forretningspartnere. Forbereder seg mot verdensutstillingen Geir Sviggum har det siste året drevet Shanghai-kontoret sammen med Lars Berge Andersen, som nå er tilbake i Norge som leder for Wikborg Reins Kina-desk - Det er betydelig interesse for den store verdensutstillingen i Shanghai i 2010, der vi også har forstått at Bergensregionen arbeider for å bli representert. Svært mange av våre oppdrag gis fra selskapenes kontorer i Oslo eller Bergen, og vi kommer til å samarbeide tett med Shanghaikontoret fremover for å tilby kompetanse i begge tidssoner, både i relasjon til selve utstillingen, men også ellers, sier Lars Berge Andresen. Kina er hardere rammet av den verdensøkonomiske krise enn forventet, uttalte statsminister Wen Jiabao på Davos-konferansen i slutten av januar. Eksperter hevder at 4 mill har mistet jobben så langt, og at arbeidsløsheten er på 10 % i de store byene. Wen Jiabao viste til følgende plan for å få verden ut av resesjonen: 1) Styrke internasjonale handelssystem gjennom en ny global frihandelsaftale med WTO. 2) Skape en ny internasjonal finansiell verdensorden, der utviklingslandene får vesentlig større innflytelse. 3) Overvåkning og kontroll med finansindustrien skal skjerpes med et globalt varslingssystem. 4) Utviklingslandene skal skjermes mot følgene av den verdensøkonomiske krise, og fattigdomsbekjempelsen skal økes. 5) Klimaforandringer, miljøødeleggelser, sykdommer, naturkatastrofer og matvaresikkerhet skal forebygges gjennom internasjonalt samarbeid på samme måte som med internasjonal terrorisme. (Kilde: epn.dk) 26 SAMSPILL // 0109 SAMSPILL //

15 BTkortet av Michael Cooney La oss løse La oss oppgavene løse sammen: oppgavene sammen: La oss løse oppgavene sammen: o n o o n g o r g o n o r g r Bergen, Tlf tavanger, Tlf Bergen, Tlf tavanger, Tlf Verden er rett rundt hjørnet fra Bergen lufthavn Flesland! Bergen, Tlf tavanger, Tlf Premiere 21. mars på Store Scene evatuftdesign.no - Foto: Fredrik Arff Oversetter: Runar Borge Regissør: Nils Vogt. Scenograf/kostymedesigner: Milja Salovaara Med: Frode Bjorøy, Janne Formoe, Vidar Magnussen, Stig Amdam, Gerald Pettersen, Siren Jørgensen, Pål Rønning, Sverre Røssummoen, Kirsten Hofseth og Dorina M. Iversen. Bergen Næringsråds medlemmer tilbys billetter til kun kr. 240 / 190 (ord. kr. 330 / 280) 23. og 25. mars kl. 20. Spilles mandag - fredag kl. 20, lørdag kl. 18 Billettbestilling: / dns@dns.no /

16 NYE MEDLEMMER Nye medlemsbedrifter i Bergen Næringsråd i 2009: Eik Grafisk Design Investments LTD Forsvarsbygg Utvikling Vest Firstpoint AS Eli Aamodt Consulting Affecto Norway AS Miles AS Happy Life Kokstad Data AS Vestergaard Marine Service AS Austevoll Kraftlag BA Sivilingeniør Børre Nygårdsvik Eidfjord Utvikling Bergen Group Dreggen AS Jawendel AS IKM Offshore development AS UiB - institutt for sammenlignende politikk Bergen Capital Management AS IMC-Diving AS Peter M. Kolderup a/s Wavefield- Inseis ASA Artekto Jacob Hatteland Solutions AS Eniro Norge AS Nyskapingsparken Oster Pukk og Sand AS Bergen Event Vest invest Wergeland Bedriftsutvikling AS Kvestor Bergen AS Skyss AS Økonomiforum Bergen AS Det Kgl. Selskap for Norges Vel En liten prolaps kan brekke ryggen på en hel bedrift Få de ansatte raskest mulig tilbake på jobb. If helseforsikring dekker behandling på de beste private sykehusene i hele Norden. Det betyr at fraværstiden kan reduseres til et minimum. Faktisk venter våre kunder i gjennomsnitt bare 8 dager på behandling. Les mer på Helse Entusiasme Fra og med neste utgave av Samspill tilbyr vi alle nye medlemmer en unik og kostnadsfri mulighet til å profilere sin bedrift! Under denne spalten vil man i tillegg til logo kunne informere litt om bedriften, se eksempel. Logo og tekst sendes til: jannecke@bergen-chamber.no Eksempel: 7562_0 Inhouse NO Rolig, vi hjelper deg. Jon Frode Skirbekk, risikospesialist Tlf: Tusen takk! Våre kunder har nok en gang kåret oss til banken med de mest fornøyde kundene* IMC-Diving AS Virksomhetsområde: Dykketjenester Kundegruppe: Privatmarkedet og alle firmaer som har behov for å utføre undervannsjobber. Antall ansatte: 16 NYTT OM NAVN Send ditt navn og en kort tekst til info@bergen-chamber.no ANNE- KRISTINE ØEN er ansatt i Grieg Gruppen som informasjonsrådgiver. Hun kommer fra stillingen som daglig leder og partner i Tibe PR i Bergen. Hun har tidligere blant annet jobbet som kommunikasjonssjef i Odfjell SE. Endelig landsdekkende! Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange har etablert seg i Bergen The honest lawyer Advokatfirmaet Steenstrup Stordrange har som strategi å kunne tilby vår juridiske kompetanse innenfor alle våre ulike fagområder i alle landets regioner. Vi har etablert kontorer i Oslo, Tønsberg, Stavanger, Trondheim, Tromsø og Hammerfest. Vi har slått oss sammen med DLA Pipers Bergenskontor, et av Bergens største advokatfirmaer med 21 advokater. Dette vil bety en vesentlig vekst og styrking av vårt firma. Vi er nå fullt ut landsdekkende. Vi ser frem til å kunne tilby både gamle og nye kunder vår samlede kompetanse på en enda bedre måte i fremtiden gjennom vår tilstedeværelse også i Bergen. I over 90 år har Frydenbøs viktigste jobb vært utvikling og leveranse av produkter og tjenester som har bidratt til å skape entusiasme og lidenskap hos forbrukerne. Frydenbø er et konsern med 26 hel- og deleide selskaper innen bil- og båtbransjen, næringseiendom og industri. Vi sysselsetter nærmere 350 medarbeidere, og entusiasme har vært vår drivkraft i mer enn 90 år. BIL: Minde: Åsane: Bergen Vest: Sandane: Sogndal: BÅT: Bergen: / Oslo: EIENDOM & INDUSTRI: Bergen Sentrum Fyllingsdalen Strandgaten Bergen Næringsråds hovedsamarbeidspartnere 2009: - prøv oss du også! Fana Minde Vestkanten *EPSI kundeundersøkelse Flesland Sotra Åsane For mer informasjon om oss se Oslo Tønsberg Stavanger Bergen Trondheim Tromsø Hammerfest 30 SAMSPILL // 0109 SAMSPILL //

17 KVERNELAND BIL DIN LOKALE FIRMABIL- LEVERANDØR Connect fra kr eks mva FordConnect 1,8 TDCi 75hk kort/lav fra kr ,- eks. mva. pr mnd* Forskudd kr eks. mva. Transit fra kr eks mva FordTransit 260 S 2,2 TDCi 85hk fra kr ,- eks. mva. pr mnd* Forskudd kr eks. mva. Mondeo fra kr S-Max fra kr FordMondeo 2,0 TDCi Titan.115hk stv fra kr ,- eks. mva. pr mnd* (kr ,- inkl. mva) Forskudd kr eks. mva. FordS-Max 2,0 TDCi Titanium 115hk fra kr ,- eks. mva. pr mnd* (kr ,- inkl. mva) Forskudd kr eks. mva. Leasing eller kjøp - ta kontakt og be om tilbud Terje: , Martin: , Tom: *)Leasing: 36 mnd/ km pr. år Inkl. frakt, tinglysning/etabl. og termingebyr. Bildene i annonsen er illustrasjonsfoto. Feel the difference Fjøsangerveien 68 B, Minde, tlf Bil siden 1921 Våre underforhandlere: Sotra Bil AS, tlf Isdalstø Auto AS, tlf Øystese Mek. Verksted, tlf Vi tar ansvar!