Pedagogenes rolle i rehabiliteringen på Sunnaas sykehus

Transkript

1 Pedagogenes rolle i rehabiliteringen på Sunnaas sykehus Sunnaas spesialpedagogiske kompetansesenter (SSKS) og Opplæringsenheten (OE) Åpen dag Logoped Anne Katherine Hvistendahl MNLL To selvstendig enheter som fungerer som integrerte deler av sykehusets virksomhet. Har til sammen 24 ansatte: Logopeder (15) Spesialpedagoger (3) Synspedagog (1) pedagogisk assistent (1) avdelingsledere, ass. avdelingsleder og administrasjonskonsulent (4) Samarbeid med PPT Follo

2 Pedagogenes ansvar: Ivareta pasientenes rett til opplæring etter opplærings- og helselovgivningen under sykehusoppholdet. Supplere/komplettere sykehusets helhetlige utrednings- og behandlingstilbud. Bidra til at tiltaksansvarlige instanser får tilført kvalifisert bistand ved tilrettelegging av tilbudet i hjemkommunen. Hva tilbyr vi pasienten våre? Kartlegging sammen med tverrfaglig team Undervisning og behandling av alle typer språkog kommunikasjonsvansker etter skade Rådgivning Tilpasset opplæring for skolebarn Samarbeid med eksterne instanser under oppholdet og ved hjemreise

3 Kartlegging Vurderer Artikulasjon og stemme Språk og kommunikasjon Kognitiv funksjon Skolefaglige ferdigheter Ansikts- og munnmuskulatur Spise- og svelgefunksjon Behov for kommunikasjonshjelpemidler Syn og hørsel Tester, undersøkelser og observasjoner gir grunnlag for arbeidet videre (tiltak). Nært tverrfaglig samarbeid. Hvilke typer skader arbeider vi med? 1. Afasi: Språk- og talevansker etter en ervervet hjerneskade. Vansker med å snakke, skrive, lese og forstå språk.

4 2. Tale- og oralapraksi 3. Dysartri/dysartrofoni Nevrologisk skade som kan forårsake forvanskning av talen Rammer forbindelsen mellom hjernen og musklene i munn, tunge, lepper og strupe Kan opptre alene eller i følge med andre språkvansker, men som oftest med afasi Ren taleapraksi påvirker ikke språkforståelse, kun tale Dysartri/dysartrofoni = uttalevansker, ev. også stemmevansker Kan oppstå som følge av lammelser i tunge-, leppe-, og strupemuskulatur. Talen blir utydelig eller uforståelig med grøtete uttale. Dysartri kan opptre sammen med andre språkvansker eller alene. Hvis det er en ren dysartri, er evnen til å forstå språk normal. Taleferdigheten er rammet.

5 4. Pragmatiske kommunikasjonsvansker (vansker med språk i bruk) Tempo Variasjon over emner og innhold Ordleting Huske hva man vil si - og det som sies Snakke før en tenker (si upassende ting) Abstrakt språk (ordtak, metaforer) Ironi og humor Inferens (hvilke konklusjoner man trekker) Å tolke og bruke kroppsspråk og ansiktsmimikk Endret setningsmelodi og toneleie 5. Spise og svelgevansker (dysfagi) Funksjonsnedsettelse av muskler i munn, tunge, lepper og svelg Eget dysfagi-team Undersøkelser av stemme og ansikts- /munnmotorikk Spiseobservasjoner Undersøkelser med videofluoroskopi (røntgenfilm av spiseog svelgeprosessen)

6 6. Syn Synspedagogen kartlegger bl.a: Synsstyrke, kontrastsensitivitet, synsfelt, samarbeid mellom øynene, øyebevegelser, brillebruk. Setter i gang opplæring, behandling og vurdering av tiltak samt tverrfaglig samarbeid. Mål: Ta hensyn til synsforstyrrelser under rehabilitering og bedre grunnleggende synsmessige funksjoner slik at effekten av rehabiliteringen blir best mulig. 7. Assisterende og supplerende kommunikasjon (ASK) Utprøving, tilpasning og opplæring i bruk av kommunikasjonshjelp emidler. Teknologiske kommunikasjonshjelpemidler. Alternativ betjening av datautstyr.

7 Spesialpedagogisk tilbud for barn 0-19 år Oppfølging av barn på Sunnaas. Elever gis opplæring i skolefag tilpasset den situasjonen de er i. Holder kontakten med elevens egen klasse. Hjelp til planlegging av videre skolegang etter eleven utskrives. Trygghet og trivsel.

8 Undervisning - veiledning - behandling Enetimer Individuelt tilpasset Jobber en til en med spesifikke tiltak Samarbeid pasient pedagog Med pårørende Undervisning - veiledning - behandling Gruppe: Noen timer i uken i et primærrehabiliteringsopphold Gruppeopphold rettet mot spesifikke utfall Gruppedynamikk

9 Bedring Avhengig av skade Spontanbedring Hjernens plastisitet - evne til å lage nye forbindelser Rehabilitering Avhengig av egen aktivitet Bedring skjer hele livet