MS og logopedi. Vanlige logopediske problemstillinger personer med multiple sklerose har innen svelg og kommunikasjon

Transkript

1 MS og logopedi Vanlige logopediske problemstillinger personer med multiple sklerose har innen svelg og kommunikasjon Av Hogne Jensen MNLL RNNK AS / Troms logopedtjeneste

2 The only thing I like better than talking about Food is eating - John Walters

3 Logopedi i helsevesenet For logopeder som jobber innen helse og rehabilitering utgjør pasienter med MS en utfordrende gruppe Hvilke problemstillinger og symptomer er normalt avhengig av Progredierende Relapsing,Remitting MS (attakvis) To utfordringer er gjengangere uavhengig av type MS Kommunikasjonsvansker Utydelig tale Stemmevansker Svelgvansker

4 Tale Vår tale starter i hjernen, går veien om lungene og stemmebåndene før det ender opp ut munnen via artikulatorene I flytende tale er det store kognitive prosesser i tillegg til rundt 100 muskler som er involvert En enorm prosess som krever presisjon og sømløs koordinering Formidler mye non-verbal informasjon Sterkt knyttet til selvbilde og identitet

5 Kommunikasjonsvansker hos personer med MS Handler ikke om å «ikke vite det riktige ordet» Selv om at det for noen pasienter er kognitive faktorer som spiller inn Er som regel motorisk forstyrrelse Hjernen gir beskjed, men musklene reagerer ikke som de skal Snøvlete tale Stemmevansker Ataksi (Forstyrrelse av muskelsamarbeidet) Symptom ved ulike lidelser i lillehjernen Hypotoni Skjelvinger Ofte komorbid med svelgvansker

6 Vanlige diagnoser knyttet til kommunikasjonsvansker Spastisk dysartri Den motoriske funksjonen til talemuskulatur/artikulatorer (og koordineringen) er rammet Perifer dysartri Når talevanskene kommer av manglende luftstrøm Dyskinetisk eller ataktisk dysartri Når talerytme og snøvlete tale er hovedsymptomer

7 Behandling Varierer etter hvilken vanske man har LSVT Artikulasjonstrening Oromotorisk trening Intonasjons- og talerytmetrening Respirasjonsøvelser Fonologisk bevisstgjøring Kommunikasjonsveiledning til pasient og pårørende

8 Svelg Består av 4 distinkte faser Pre-oral fase Oral fase Faryngal fase Øsofagal fase Svelgsynergi Utgjør sammen en helhetlig prosess som krever sømløs kollaborasjon for å fungere

9 Svelg forts. Svelgprosessen involverer 5 (+2 i forkant av svelg) hjernenerver og rundt 50 muskler fra maten nærmer seg leppene til svelget er gjennomført, deriblant For å ta i mot mat Lateral pterygoids Geniohyoids Mylohyoids Fremre mage av digastric musklene Masseter Medial pterygoids Orbicularis oris Genioglossus For å bearbeide mat Parotid kjertler Submandibular kjertler Lateral pterygoids Superior, longitudinal & Transversus Buccinators Inferior tungemuskulatur For å overføre til neste fase Superior, longitudinal levator velipalatini Superior constrictor Tensor velipalatini Orbicularis oris Buccinators Hyoglossus Inferior tungemuskulatur Faryngal fase Aryepiglottic Palatoglossus Superior constrictor Hyoglossus Transversus Styloglossus Tensor velipalatin Levator velipalatini Fremre mage av digastric musklene Mylohyoid Geniohyoid Thryroepiglottic Thryoarytenoids Transverse arytenoid Oblique arytenoids Lateral cricoarytenoids Middle constrictor Inferior constrictor Cricopharyngeus

10 Med andre ord Ikke rart det går galt enkelte ganger

11 Svelgvansker Svelgvansker kalles på fagspråket dysfagi (fra det greske ordet phagein som betyr «å spise») Periodevise vansker med å svelge er helt normalt Regelmessige vansker er derimot ikke normalt Regelmessig er ingen fast betegnelse, men vil som oftest bety flere ganger pr. uke.

12 Dysfagi Mer utbedt enn mange er klar over Forekomst blant slagpasienter: 50-75% Forekomst blant pasienter som gjennomgår stråling mot hode/nakke: 60-70% Forekomst blant ALS pasienter: 90% Forekomst blant Parkinsonpasienter: 70-90% Forekomst blant beboere på sykehjem: 70% Forekomst blant pasienter med MS: 30-40% Også vanlig hos pasienter med CP, Huntington, Alzheimers, mitokondriesykdommer mm. En vanlig årsak til pneumoni på sykehus og på institusjoner

13 Symptomer Dysfagi er ikke bare å sette mat i vranghalsen Hoste er det mest åpenbare symptomet, men ikke det eneste Vondt å svelge Tungt/vanskelig å svelge En følelse av å ha mat som sitter fast bak brystbenet Globusfølelese (klumpfølelse) i hals Sikling Lungebetennelse Ukontrollerte lekkasjer fra munnhule ned i svelg Vansker med å åpne/lukke munnen eller bearbeide mat Heshet eller fuktig stemme Tilbake føring av mat til munnhule Hyppig halsbrann Ufrivillig vektnedgang Kvelningsfornemmelse Være nødt til å tilpasse mat / unngå visse mattyper Bruke lang tid (30 min eller mer) ved måltider Dehydrering mm.

14 Hvordan diagnostiserer man svelgvansker Klinisk vurdering Hjernenerveundersøkelse Anamnese Kliniske tester Timed Water Test TOMMASS Hostereflekstesting Instrumentell vurdering Videofluroskopi FEES Manometri

15 I Norge bruker man oftest Klinisk vurdering Anamnese Hjernenerveundersøkelse Vanntest Instrumentell vurdering Videofluroskopi Utføres på de fleste større sykehus i tillegg til hos Sunnaas som tilbyr eget dysfagiopphold med utredning

16 Hva gjør man med svelgvansker? Vanlige responser i møte med svelgvansker Endring av positur Bruk fortykningsmiddel Tilpass måltider PEG normalt i tilfeller med svært nedsatt funksjon og høy risiko Kompenserer for vansken, men behandler ikke Ikke en løsning på vanskene, men kompensatoriske tiltak. Burde brukes som en siste løsning eller sammen med andre tiltak for å bedre funksjon

17 Behandling Lite utbredt og relativt få personer som jobber målrettet med behandling av dysfagi Metodene er ofte preget av manglende dokumentasjon Vanligst er fysikalske øvelser rettet mot oromotoriske ferdigheter og svelgmuskulatur Lite målrettet Ofte uhensiktsmessig bruk av øvelser basert på tidligere erfaringer Det har fungert tidligere så det burde fungere igjen Overdreven bruk av styrkeøvelser hos pasienter som ikke nødvendigvis har behov for det Kan i enkelte tilfeller forverre vanskene

18 Behandling forts. Alternativer til styrketrening er lite utbredt, men de eksisterer Ferdighetstrening McNeill Ferdighetstrening med biofeedback BiSSkiT NMES (VitalStim) rtms Mye er fremdeles nytt og relativt ukjent territorium til tross for at enkelte fremgangsmåter gir mer lovende resultater enn andre Studier som ser på klinisk erfaring er oftere positiv til effekt av behandling

19 Kan man gjøre noe med svelgvansker? Det korte svaret er Vi kan ikke være helt sikker, men sannsynligvis ja Klinisk erfaring tilsier at rehabilitering fungerer Forskning tilsier at det er noe effekt Men det er vanskelig å si nøyaktig hva som fungerer, i hvilke situasjoner det fungerer eller hva som gir best effekt Vår tilnærming ved Kurbadet og TLT er Å ta pasienten på alvor. Det er ikke alltid at man svelger feil på riktig tidspunkt Gjøre en detaljert klinisk utredning Henvise til instrumentell vurdering ved behov Se på helheten rundt svelgprosessen Veilede pasienter og pårørende Velge tilnærminger som reduserer risiko og øker ferdigheter Biofeedback i kombinasjon med ferdighetstrening er ofte å foretrekke foran konvensjonelle øvelser Andre tilnærminger ved behov

20 Andre logopediske arbeidsområder relatert til MS Ofte relatert til facialisparese eller nedsatt funksjon i ansiktsmuskulatur Orofacial Stimulering Opptrening El-Stim NMES

21 For mer informasjon (Innføring i dysfagi fra helse sør-øst) svelgevurdering-dysfagiopphold-for-barn-og-voksne Swallowing-Disorders-in-Adults/