VERNER - VOKTER - VIRKER HEIMEVERNET

Transkript

1 VERNER - VOKTER - VIRKER HEIMEVERNET 1

2 23 INNHolD 2 Hilsen fra GIHV Utvalgsstruktur Landsrådet/forklaring på utvalgsstruktur/tillitsvalgte i HV Forklare verneplikten Hvorfor HV? Økonomi HMS Innsatsstyrken Disiplinære bestemmelser Permisjoner/fritak/utsettelse Mye verdier Utenomtjenestlige forhold Kontaktinfo

3 Hilsen fra GIHV Velkommen til Heimevernet Hvorfor blir du overført til Heimevernet? Det er slik at verneplikten er på 19 måneder. Av disse avtjener de fleste 12 all av dem i en Forsvarsgrenene. Den resterende tiden blir avtjent i Heimevernet frem til du fyller 44 år. Urettferdig? Tja, det kan kanskje virke sånn med tanke på alle de som ikke avtjener førstegangstjenesten i utgangspunktet. Derfor har jeg som målsetting om at alle dere som kommer til oss Heimevernet skal oppleve kvalitet, og at tjenesten er meningsfull. disse styrkene ønsker vi de beste og mest motiverte av dere, med de rette holdninger og etiske verdier, som er interessert i å yte det lille ekstra som kreves for å få kvalitet i disse styrkene. Jeg ønsker deg lykke til med din tjeneste i Heimevernet! Generalmajor Bernt I. F. Brovold Generalinspektør for Heimevernet Heimevernets hovedoppgave er å beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner. I dagens samfunn er dette en stor oppgave som for det første krever motiverte gutter og jenter, men også stiller store krav til moderne og relevant materiell. Derfor har Heimevernet vært gjennom den største omorganiseringen i vår 60 år lange historie. Denne omstillingen kaller vi for Kvalitetsreformen, og innebærer blant annet nytt materiell, våpen og bekledning samt bedre og mer effektiv trening og øving. I tillegg til dette har vi etablert Innsatsstyrker spredt over hele landet som trener litt oftere, har litt bedre utstyr og skal kunne være klar på kort varsel til å løse skarpe oppdrag i fredstid. Til 3

4 45 Velkommen til Heimevernet! Du er nå blitt innkalt til tjeneste i Heimevernet. Den første tjenesten du skal gjennomføre er oppkledningstjeneste over 1 dag for informasjon, utlevering av våpen og utstyr. Personell i Heimevernet oppbevarer sitt personlige utstyr i hjemmet. Denne folderen er ment å gi deg både nødvendig informasjon før din tjeneste i Heimevernet starter og nyttig informasjon om HV som vi håper du finner interessant. Ha denne folderen lett tilgjengelig i hjemmet og på øvelse slik at du kan bruke den dersom du har spørsmål. offentlig transport hvor det er tilgjengelig, eller kilometergodtgjørelse hvor det er billigste reisemåte. Du får også dekket utgifter til mat under reisen med kr. 129,- pr. reisedag. Ved fremmøte skal du medbringe eventuelt førerkort/sertifikater, og eventuelt gjenkjenningsmerke og militært identitetskort. Dersom du skulle ha spørsmål du ikke får svar på i denne folderen, eller på nettsidene det blir henvist til, kan du kontakte Forsvaret på tlf 03003, eller ringe direkte til ditt HV-distrikt på nummeret du finner bakerst i folderen. Administrativ informasjon Reise Alle reiser til og fra tjeneste i HV foregår på den for statens billigste måte. Du får rabatt på buss, båt og tog ved å vise fram legitimasjon og innkallingsordre. Reiseutgifter refunderes i forbindelse med fremmøte. Kjører du egen bil, vil du få dekket reiseutgiftene som ved 4

5 Økonomi Menige mottar tjenestetillegg. I tillegg gis det ektefelletillegg, barnetillegg og kompensasjonstillegg (for de som ikke mottar lønn fra arbeidsgiver under tjenesten) for de som har krav på det. Satser per : Tjenestetillegg: Ektefelletillegg: Barnetillegg: Kompensasjonstillegg: Dokumentasjonskrav For å få utbetalt ektefelle- og /eller barnetillegg må følgende dokumentasjon fremlegges ved fremmøte: Vigselsattest eller bostedsbevis (samboere med felles barn), ektefelles/samboers skattekort del 2 (eller frikort), samt kontonummer for ektefelle/samboer og fødselsattest for barn. For at en skal få utbetalt kompensasjonstillegg, må en medbringe dokumentasjon som bekrefter at en ikke mottar lønn. Benytt vedlagte skjema - Orientering til arbeidsgiver. Næringsbidrag og Særskilt Økonomisk Hjelp Hvem kan søke? Stønadene er ment å dekke de vernepliktiges urimelige økonomiske belastninger under tjenesten og gjelder for vernepliktig befal, utskrevet befal og heimevernsbefal. Hvilke stønader? Fem forskjellige stønadsformer - Næringsbidrag ved innleie av vikar - Næringsbidrag ved jordbruk, kun vikar - Næringsbidrag ved nedlagt drift - Næringsbidrag ved forenklet stønad - Særskilt økonomisk hjelp ved barnepass - Særskilt økonomisk hjelp til faste boog levekostnader Næringsbidrag gjelder selvstendig næringsdrivende. Særskilt økonomisk hjelp gjelder den private økonomien. Tidsfrister Frist for å søke er tre måneder etter avsluttet øvelse. Søknaden sendes til ditt HV-distrikt, som videresender den til Vernepliktsverket for behandling. Søknadsblanketten finnes på www. vpv.mil.no eller fås ved ditt distrikt 5

6 67 Utsettelse/fritak Søknad om utsettelse Søknad om utsettelse nyttes når det søkes utsettelse av en konkret innkalling, men hvor senere innkallinger og fremmøte skal kunne gjennomføres. Søknaden fremmes på eget ark eller søknadsskjema (vedlagt innkallingen), inkludert de nødvendige vedlegg/attester. Uttalelser fra tredjepart, som for eksempel fra arbeidsgiver, godtas kun som vedlegg til et personlig brev fra den vernepliktige. Årsaken til fremsendelse av utsettelsessøknaden må være dokumentert (legeerklæring ikke eldre enn 3 måneder, bekreftelse/uttalelse fra skole eller arbeidsgiver etc). Søknaden må også inneholde dokumentasjon som er relevant i forholdet til det tidsrommet soldaten søker utsettelse for (varighet av skolegang tilsv). Fritaksordningen for særskilte yrkesgrupper Når det gjelder fritaksordningen for særskilte yrkesgrupper (politi, brannvesen og andre beredskapsyrker) så skal dette meldes inn av soldatens arbeidsgiver i henhold til den personellkvoten etaten/firmaet har for dette beredskapsfritaket. Fremsending og behandling Søknad om fritak eller utsettelse skal fremmes til den militære avdelingen som har kalt deg inn til tjeneste, dvs enten til Vernepliktsverket (ved nytilføring) eller til ditt HV-distrikt ved årlige treninger og kurs. Søknad om fritak fra militær verneplikt Søknad om fritak nyttes når det søkes om varig fritak fra disponering og tjenestegjøring i Forsvaret, i forbindelse med helsemessige varige årsaker eller av overbevisningsgrunner. Legeerklæringen må ikke være eldre enn 3 måneder og være detaljert nok til at en militær legenemnd kan ta stilling til soldatens førlighet og fremtidige tjenestedyktighet. For søknad om fritak av overbevisningsgrunner så finnes det et eget søknadsskjema for dette på internettadressen mil.no. 6

7 Verneplikten Verneplikten for mannskaper og uskrevet befal gjelder fra det året han eller hun fyller 19 år, og til utgangen av det år vedkommende fyller 44. Vernepliktig befal er dog vernepliktige frem til utgangen av det år vedkommende fyller 55. Den totale lengden av tjenesten i fred, er 19 måneder (575 dager), og i fredstid kan ingen vernepliktige eller heimevernspliktige pålegges tjeneste utover dette. I lov om verneplikt 9 er ordinær tjeneste definert som Førstegangstjeneste og repetisjonsøvelser, eventuelt med befals- og annen særopplæring. Dette inkluderer også tjeneste i Heimevernet. Befalsskole med tilhørende plikttjeneste, og tjeneste i operasjoner utenlands er frivillig og regnes ikke som pålagt tjeneste i henhold til Vernepliktsloven. Mengden av tjenestegjøring etter gjennomført førstegangstjeneste reguleres av Forsvarets behov, dog ikke utover de 19 måneder som nevnt. Kvinner som gjennomfører førstegangstjeneste og/eller befalsskole er underlagt Vernepliktsloven på lik linje med menn. Vernepliktsverket (VPV) har disponeringsansvaret for alle vernepliktige og kan overføre mannskaper til Heimevernet etter gjennomført førstegangstjeneste i Hæren, Sjøforsvaret eller Luftforsvaret, dersom en annen disponering i Forsvarets militære organisasjon eller Totalforsvaret ikke bestemmes. VPV overfører årlig 4000 mannskaper til Heimevernet for videre utdannelse og tjenestegjøring der, og denne formen for tjeneste har nå langt på vei erstattet de tidligere repetisjonsøvelsene i Hæren. 7

8 89 Hvorfor Heimevernet? Heimevernet utgjør en stor del av Forsvaret. Heimevernets primæroppgave er tidlig i en beredskaps-/krise-/ krigsfase å beskytte viktige installasjoner i landet som er avgjørende for drift av samfunnet og gi resten av Forsvaret muligheter for å mobilisere, dvs utlevere utstyr og våpen for å møte en motstander. Heimevernets fortrinn er at alle mannskaper er øvd på sine oppdrag i fredstid gjennom årlige øvelser, bor i nærområdet, og kjenner lokale forhold meget godt. Alle heimevernsmannska per og befal har sitt våpen og utstyr hjemme, og kan veldig raskt møte på sitt forhåndsbestemte møtested. I fredstid utgjør Heimevernet en sivil beredskap for politi og redningsetater. Heimevernet kan bli kalt ut i forbindelse med leteaksjoner og større ulykker i samfunnet. Heimevernet er organisert i 4 regioner, herunder 13 (blir 11 den 1. august 2009) heimevernsdis trikter og Sjøheimevernet. Hvert distrikt ledes av en egen dis triktsstab. Heimevernsdistriktene er inndelt i heimevernsavsnitt (det finnes ca 100 HV-avs nitt). Hvert avsnitt er igjen delt i 2-6 heimev ernsområder. Personellstyrken i HV - områdene kan variere fra Verneplikten i Heimevernet er en spennende tid med masse av utfordringer. Verneplikten er en svært viktig del av det norske forsvarskonseptet og vår forsvarspolitikk, og selve fundamentet for Forsvaret i fred, så vel som i krise og i krig. Vi har tatt et grep der det var nødvendig. Heimevernet trener og planlegger, men er fokusert på å lede og gjennomføre. Alle soldatene skal trenes hvert år. Norge står overfor nye trusler. Internasjonale terrorister har allerede slått til i Europa, og Norge deltar med skarpt i en koalisjon som er i krig mot global terror. Heimevernet bidrar i dette arbeidet, både nasjonalt og internasjonalt. For den nye fienden er frontlinjen like gjerne Karl Johan som i Kandahar. Vi verner Norge er et vakkert land. Rikt på mennesker, tradisjoner og ressurser. Vi har mye å tape. Som en aktiv deltaker i det internasjonale samfunnet vet våre politiske ledere at å forsvare demokrati og ytringsfrihet kan få konsekvenser. Derfor er Heimevernet spisset til å verne om den friheten vi har her i landet. Vi vokter Det er ikke alltid den med mest muskler eller størst volum som kan gjøre den beste jobben. Med loka- 8

9 lkunnskap og motiverte mannskaper kan Heimevernet vokte over hele landet. Vi virker Kunnskapen og trening er ingenting uten djervhet og engasjement. Vi har mot til å handle og evne til å være på rett sted til rett tid. Heimevernet virker der det skal. Heimevernets hovedoppgaver Å beskytte mennesker og viktige samfunnsfunksjoner, herunder: Styrkebeskyttelse - uttak/rullering av forhåndslagret materiell - besøk og alliert trening - Sikring av infrastruktur, nøkkelpersonell og materiell - Overvåkning og kontroll Støtte til det sivile samfunn ( 13-operasjoner) Heimevernet skal bidra med Støtte til det sivile samfunn ( 13-operasjoner) Heimevernet skal støtte forsvarsgrenene og totalforsvaret i fred, krise og krig. 9

10 10 11 Disiplinære bestemmelser Refselse er en straffeform som kan brukes mot befal og vernepliktige. Den som overtrer eller forsømmer militære tjenesteplikter, eller overtrer eller forsømmer seg mot militær skikk og orden, kan refses. Disse midlene kan brukes som refs: overfor øvrige befal, inntil 50 ganger tjenestetillegget. Frihetsinnskrenkning som består i forbud mot, til visse tider av dagen eller hele døgn: - å gå utenfor leiren eller annet nærmere avgrenset område eller fartøy for et tidsrom inntil 30 dager, eller - å forlate fartøy for bestemte landgangsturer innen samme tidsrom. Irettesettelse som gis i form av: - streng irettesettelse i nærvær av flere befal eller menige, eller - simpel irettesettelse i enerom eller i tjenestelig skriv. Arrest inntil 20 dager Bot som fastsettes på grunnlag av det tjenestetillegget som gjelder for menige: - Overfor utskrevne menige og korporaler eller tilsvarende, inntil 20 ganger tjenestetillegget. - Overfor vervede menige og korporaler eller tilsvarende og En alminnelig tilrettevisning er ikke refselse. Det samme gjelder pålegg om å utføre eller gjenta tjeneste som er forsømt eller dårlig utført. Når bot ilegges skal det samtidig fastsettes subsidiær arrest på inntil 15 dager, som trer i kraft dersom boten ikke betales. Kollektive reaksjoner i refselseshensikt er forbudt. Den som prøver å unndra seg å møte til tjeneste i Heimevernet risikerer fengsel i inntil to år. 10

11 Innsatsstyrken Heimevernets innsatstyrker består av mobile og fleksible enheter som er utrustet og trent for et uforutsigbart og uoversiktlig trusselbilde. Styrkene består av 5000 frivillige, og vil ha kort reaksjonstid for nasjonal innsats. Innsatstyrkene skal være klare til oppdrag innen 24 timer. Heimevernets innsatsstyrker skal kunne løse oppdrag over hele landet og vil raskt kunne settes inn der det er behov. Innsatstyrkene er delt inn i følgende troppetyper: Innsatstropp Jegertropp Skarpskytertropp MP-tropp Hundetropp ABC-tropp O16- tropp (offensive operasjoner, livvakt og eskorte) Stabstropp (land og luft) Kystmeldetropp (sjø) Bordingslag (sjø) Dykkerlag (sjø) Sanitetstropp du vil vokse på som person, og kunnskaper du også kan bruke i ditt sivile liv. Avhengig av hvilken stilling du ønsker, vil du få erfaring og trening i operativ ledelse og teamarbeid. Du vil få fagrettede kurs og opplæring innen lederskap og militære disipliner, samt mulighet til oppbygging av egen fysisk og psykisk styrke. Søknaden om opptak til innsattstyrkene sender du til ditt HV-distrikt, se tlf-liste på siste side. Søknadsskjema finner du på Aktuelle søkere blir innkalt til distriktet for en opptaksperiode på en til fire dager. Tjenesten i Heimevernets innsatsstyrker er utfordrende og krevende. Som soldat i HVs innsatstyrker vil du få erfaringer 11

12 12 13 Landsrådet for HV RÅD, UTVALG OG NEMNDER I HEIMEVERNET Ordningene er hjemlet i Lov om Heimevern av 17. juli 1953 nr. 28 med senere endringer og forskrift til loven av 30. april 1999, 2 annet ledd: Med sikte på samarbeid med sivilbefolkningen kan Kongen med Stortingets samtykke opprette råd og nemnder. Oppgaver, roller og struktur er regulert i forskriftens pkt 1 til og med 34 og gir videre bestemmelser for valg, oppnevning og funksjonstid. Struktur Landsrådet for Heimevernet består totalt av 27 medlemmer, 13 fra sivile organisasjoner og 13 fra distriktsrådene og ett medlem fra Sjøheimevernet. Alle medlemmer har ett varamedlem. De sivile medlemmene og varamedlemmer oppnevnes av Forsvarsdepartementet. Disse organisasjonene er: Det frivillige Skyttervesen, Landsorganisasjonen i Norge, Norges Bondelag, Norges Fiskarlag, Norges Idrettsforbund, Norges Lotteforbund, Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Norske Kvinners Sanitetsforening, Direktoratet for Samfunnsikkerhet og beredskap, Næringslivets Hovedorganisasjon, KS og Landsrådet for Norske Barneog Ungdomsorganisasjoner. Medlemmene og varamedlemmene fra Heimevernet er valgt av distriktsrådene og Sjøheimevernet og representerer tillitsmannssystemet. De valgbare er de som er valgt av HV soldatene og representer befal og mannskaper fra HV områdene innen respektive HV distrikt. Det er i dag 13 HV-distrikter. I hvert Heimevernsdistrikt skal det være et Distriktsråd. Dette rådet består av inntil 20 medlemmer, 10 fra sivile organisasjoner som oppnevnes av organisasjonen selv og 10 representanter fra HV soldatene valgt av og blant lederne av områdeutvalgene i HV distriktet. Disse representere tillitsmannssystemet i HV. De sivile organisasjonene er: Det frivillige Skyttervesen, Landsorganisasjonen i Norge, Norges Idrettsforbund, Norges Lotteforbund, Norske Kvinners Sanitetsforening, Næringslivets Hovedorganisasjon og 4 andre organisasjoner som rådet selv beslutter i samråd med aktuell organisasjon. I hvert heimeversområde skal det være et Områdeutvalg. Det består av minst 3 og maksimum 14 medlemmer avhengig av områdets/ avdelingens størrelse i forhold til antall under- 12

13 avdelinger. Dette er tillitsmannssystemet i området. Det er i dag 270 områder i Heimevernet. Landsråd, distriktsråd og områdeutvalg oppretter arbeidsutvalg med minimum 3 medlemmer og består av leder, nestleder og sekretær. For Landsrådet oppnevnes leder og nestleder av Forsvarsdepartementet. Øvrige velger selv arbeidsutvalg. I hver kommune skal det være en kommunal Heimevernsnemnd med 3 medlemmer. To medlemmer oppnevnes av kommunestyret og ett medlem fra lokal politimyndighet. Det er i dag 431 kommuner i Norge. Hele råd og utvalgsstrukturen oppnevnes/velges for 4 kalenderår og følger Stortingsvalgsperioden med unntak av de kommunale HV nemndene som følger kommune- og fylkestingsvalgsperioden. Generalinspektør en for Heimevernet Landsrådet for Heimevernet Distriktssjef Distriktsråd Kommunal HV- nemnd Områdesjef Områdeutvalg Hele strukturen engasjerer ca 5000 personer på landsbasis. 13

14 14 15 HMS Helse, miljø og sikkerhet (HMS) utgjør rammen av hverdagen for enhver soldat, og innbefatter alt fra samhold i avdelingen, til moderne og effektivt beskyttelsesutstyr og samtrening. Føler du deg frisk og i god form? Føler du deg godtatt og akseptert av dine medsoldater og befal? Er sikkerheten god nok under øvelser? En trygg og sikker ramme rundt tjenesten kommer ikke av seg selv, og den er ikke konstant. Alle mannskaper, fra menig til øverste befal, må trekke sammen for at HMS-fokuset og et godt arbeidsmiljø skal ivaretas og utvikles. Sikkerhet et viktig for Forsvaret, gitt den risikobetonte aktiviteten vi bedriver. Du har plikt og rett til å si fra dersom du opplever noe som farlig eller utrygt. Det er ingenting som er for ubetydelig til å bli oversett. Heimevernet har et system for registrering av ulykker, nestenulykker og sykdom, og det jobbes for å få et felles system for hele Forsvaret. På denne måten vil man få verdifull statistikk som kan hjelpe oss til å bli bedre i framtiden. Rapporter til befal eller tillitsvalgt dersom du oppdager noe som du mener bør registreres! I Forsvaret skal alle føle seg SETT. Ingen skal behøve behøve å være REDD i tjenesten. Alle skal ta hverandre på ALVOR og føle seg VERDSATT. 14

15 Myke verdier I Forsvarets verdigrunnlag, som er en rettesnor for Forsvarets virke, står det at alle må behandles likeverdig og med respekt, uansett bakgrunn. I tillegg har vi i Forsvaret kjerneverdiene RESPEKT, ANSVAR OG MOT, som er tre begreper som skal kunne kjennetegne alt vi gjør i Forsvaret. Hvorfor dette økte fokuset på de myke verdier? Jo, fordi Forsvaret trenger mennesker for å fungere, ikke maskiner. Vi er i en tid hvor hver enkelt soldat får mer ansvar, hvor færre avtjener verneplikten, og hvor nødvendigheten av egne verdier og integritet hos den enkelte bare øker. Ha dette i bakhodet! Med bakgrunn i Forsvarets definerte verdier, trenger du ikke finne deg i kadaverdisiplin. Samtidig stiller et krav til hver enkelt soldat. Det krever at du tar krevende og veloverveide valg - det være seg om du er på øvelse, eller om du skal bestemme deg for om du skal verve deg til internasjonal tjeneste. 15

16 Ofte stilte spørsmål! 16 Hva gjør jeg hvis jeg er syk og ikke kan møte på trening/ kurset? Dersom sykdom inntreffer i forbindelse med en trening /kurs varsler du din avdeling og fremsender en kopi av sykemelding fra din fastlege. Er det en kortvarig sykdom som f.eks. forkjølelse søker du avdelingssjef om utsettelse og vedlegger dokumentasjon i form av legeattest m/ diagnose fra din fastlege. Selv med sykmelding har du oppmøteplikt, fritak fra dette gis kun hvis din fastlege dokumenterer at fremmøte vil medføre forverring av sykdom/skade. Møteplikt Du kan med tilstrekkelig dokumentasjon og grunnlag få tilpasset tjenesten til din helse, eller få utsettelse fra treningen/ kurset. Er sykdommen langvarig bør du fremsende dokumentasjon til distriktet for vurdering i legenemnd. Legenemnden vil vurdere din helse opp mot tjenesten i Heimevernet på kort og/eller lang sikt Kronisk lidelse Har du en kronisk lidelse som gjør det vanskelig for deg å tjenestegjøre i Heimevernet overhode MÅ du fremsende dokumentasjon til distriktet for snarlig vurdering i legenemnd. Ønsker du mer informasjon kan du kontakte personellmedarbeider ved ditt lokale Heimevernsdistrikt Hva gjør jeg dersom jeg skal flytte? Dersom du flytter lokalt melder du adresseforandring til folkeregisteret. Ved flytting i Norge skal normalt alt utstyr medbringes til nytt Heimevernsdistrikt. Utlandet Skal du flytte utenlands må du søke om utenrikspermisjon. Distriktet vil da sørge for at du ikke blir heftet med innkallinger i denne tiden. Du MÅ også levere inn alt mobiliseringsmateriell før avreise Hva gjør jeg dersom jeg skal begynne å jobbe/studere i utlandet over en lengre tidsperiode, men ikke formelt melde flytting? Send søknad om utenrikspermisjon til distriktet, med dokumentasjon/bekreftelse på studieplass/arbeidskontrakt. Distriktet vil da sørge for at du ikke blir heftet med innkallinger i denne tiden. Du MÅ også levere inn alt mobiliseringsmateriell før avreise. Når får jeg utbetalingene etter trening? Tid for utbetaling vil variere etter saksmengden for økonomikontoret, men du kan vanligvis forvente utbetaling en måned etter aktivitetens slutt.

17 Jeg mottar ikke lønn fra arbeidsgiver når jeg er på rep. Får jeg da mer penger fra Forsvaret? Menige mannskaper (inkl. korporaler) får kompensasjonstillegg hvis de kan dokumentere bortfall av inntekt under tjenesten (dokumenteres av arbeidsgiver, NAV, revisor e.l.). Dette gjelder ikke for befal. Vi gjør samtidig oppmerksom på at det heller ikke gjelder for menige som ikke har inntekt. Sistnevnte kan derimot være berettiget Særskilt økonomisk hjelp. Hvordan får jeg tak i rette vedkommende/riktig seksjon på distriktet? Finner du ikke svar på dine spørsmål på våre internettsider kan du sende mail, eller ringe ditt Heimevernsdistrikt. Telefonnummer og e-post finner du blant annet på våre kontaktsider. Er du usikker på hvem du skal kontakte, så fremlegg din sak ved kontakt så vil den bli gå til rette vedkommende. Du kan nå oss på e-post eller telefon, kontaktinformasjon til oss finner du på sidene våre. Jeg ønsker ikke lenger å tjenestegjøre i Forsvaret, hva gjør jeg? Ønsker du ikke lenger å tjenestegjøre i forsvaret av spesielle grunner, kan du søke overføring til siviltjeneste. Om du får innvilget overføring til siviltjeneste er reglene slik at din resterende tjeneste må avtjenes sammenhengende. 17

18 18 19 kontaktinfo 18

19 19

20 20 20