GEOTEKNISK RAPPORT. Sammendrag:

Transkript

1 GEOTEKNISK RAPPORT Rapport nr.: 1 Vår ref.: 52.17K/IA Dato: Rev. nr.: Til: Stangeskovene AS Oppdrag: Faldalsvegen 19/1 & 19/25 Fet Emne: Geotekniske vurderinger ifb. planlagt oppføring av næringsbygg Revisjon: Oppdragsgiver: Utarbeidet av: Kontrollert av: Stangeskovene AS Ismail Aricigil v/ ØRP Marco Wendt v/ ØRP Sign. Siv. ing./m.sc., geotekniker IA Siv. ing./senior geotekniker MW Fig. 1: Oversikt over tiltaksområdet Sammendrag: Stangeskovene AS planlegger å etablere et næringsbygg (2x6m, etg. u/kjeller) på eiendommene 19/1 og 19/28 i Fet kommune. Terrenget skal heves til kote pga. flomsonehensyn. Det er kvikkleire i grunnen, samt sterk varierende fjelldybder (1-5m). Det er artesisk trykk i tiltaksområdet som har ført til oppkom av vann og løsmasser fra grunnen. Tiltaket er generelt gjennomførbart ift. geoteknikk. Lokalstabilitet er generelt tilfredsstillende, men må verfiseres ved endelige byggeplaner (før igangsettelse) dersom det skal foretas utgraving under nybyggets grunnflate på mer enn 2.m, eller oppfyllingen skal foregå Holsevja nærmere enn byggets fotavtrykk. Områdestabilitet er tilfredsstillende. Nordlig deler av området der fremtidig bygg skal stå må masseutskiftes ca m pga. uegnede masser i grunnnen. Fremtidig bygg kan direkte fundamenteres via punkt- eller stripefundamenter/banketter. 1

2 Innholdsfortegnelse Innledning/ orientering... 3 Krav til utredning... 4 Krav til sikkerhet... 4 Faregradklasse... 4 Tiltakskategori og sikkerhetskrav... 6 Topografi... 6 Tidligere undersøkelser... 6 Grunnundersøkelser... 6 Omfang... 6 Kvalitet... 7 Grunnforhold... 8 Grunnvann... 9 Seismisk grunntype... 9 Jordparametere... 9 Styrkeparametere... 9 Setningsparametere... 9 Stabilitetsforhold... 1 Stabilitetsberegninger... 1 Lokalstabilitet Områdestabilitet Fyllinger og utgravinger Fundamenteringsforhold Generelt Setninger Bæreevne Anbefalt fundamenteringsmetode Konklusjon Referanser Oversikt tegninger og vedlegg

3 Innledning/ orientering ØRP har etter oppdrag fra Stangeskovene AS v/morten Møllegaard engasjert Romerike Grunnboring AS til å utføre grunnundersøkelser på eiendommene 19/1 og 19/28 i Fet kommune. Det planlegges å etablere et næringsbygg, ca. 2m x 6m i grunnflate og etg. høy, og uten kjeller. Terrenget skal heves til kote pga. flomsonehensyn. Undersøkelsene skulle gi grunnlag for vurdering av grunn- og fundamenteringsforhold, samt vurdering av lokal- og områdestabilitet i forhold til kravet fra NVEs retningslinjer «Flom- og skredfare i arealplaner», jfr. ref./5/. NGUs kvartærgeologiske kart indikerer tykke havavsetninger i tiltaksområdet. Tiltaksområdet (ca m.o.h.) ligger under tidligere marin grense som er på ca. 21 m.o.h. i Fet. Tiltaksområdet er relativt flatt, men umiddelbar i vest stiger fjellet til kote +15 m.o.h. Østlig del av tiltaksområdet grenser til Holsevja med inntil 3-7m høye og 1:2 bratte skråninger. Utførte grunnundersøkelser viser at grunnen består hovedsakelig av siltig kvikkleire. Fjelldybden er sterk varierende, ca. 1-5m under terreng. Nærmeste NVE registrerte kvikkleiresone, «Rogner», med lav faregrad er ca.27m nordøst for tiltaksområdet. Fig. 2: Oversikt over løsmasseavsetninger på og rundt tiltaksområdet (kilde: 3

4 Fig. 3: Oversikt over kjente faresoner for kvikkleire rundt tiltaksområdet (kilde: Krav til utredning For byggesaker må det tas hensyn til kravene i Plan- og bygningsloven (PBL) og byggeteknisk forskrift/byggesaksforskrift til loven (ref./3/ og /4/). Ovennevnte lovverk viser til NVEs retningslinjer «Flaum- og skredfare i arealplaner» (ref. /5/). Her stilles det krav til geotekniske utredninger for planlegging og utbygging i områder under marin grense og ujevnt terreng (veileder til retningslinjene, ref. /6/). Det ble funnet sprøbrudd-/kvikkleire i grunnen. Utredningskrav ifølge ref. /5/ og /6/ må derfor hensyntas Krav til sikkerhet Faregradklasse Faregradsevalueringen av området, dvs. evaluering av skredsannsynlighet, utføres etter prosedyren i ref./6/, kap.4.5. Evalueringssystemet for kvikkleiresoner er vist i Fig.4. Poengene for hver faktor settes sammen av produktet av «vekttall» og «score». Til slutt summeres poengene for hver faktor og en ender opp med en poengsum. Poengsummen bestemmer tildelingen av faregradsklassen som vist i Fig.6. 4

5 Fig.4: Evaluering av faregrad etter ref./6/ Det er ikke registrert skredaktivitet i nærområdet iht. Skredatlas fra NVE, men topografien på østsiden av Holsevja indikerer tidligere skred. Høydeforskjellen i terreng er maks. ca. 5-8m Leira vurderes til noe overkonsolidert (OCR= ) fra CPTU tolkning. Poretrykket er ca. hydrostatisk i kvikkleira. Kvikkleiremektigheten er minst like stor som høydeforskjellen i terrenget. Sensitivitet er målt til opptil 6. Holsevja (evje) er vurdert til å være ikke-eroderende. Inngrep (evt. framtidig tiltak), gir lite forverring av stabiliteten Faldalsvegen, Fet kommune Faktorer Vekttall Score Poeng (vekttall x score) Tidligere skredaktivitet Skråningshøyde, meter 2 Tidligere/nåværende terrengnivå (OCR) Poreover-/-undertrykk 3/-3 Kvikkleiremektighet/Sprøbruddleiremekt Sensitivitet Erosjon 3 Inngrep: forverring/forbedring 3/ SUM 17 Fig.5: Faregradsevaluering, Faldalsvegen. Poengsum til til til 51 Faregradklasse Lav Middels Høy Fig.6: Faregradklasser 5

6 Ifølge Fig.6 tilordnes tiltaksområdet faregradsklasse «Lav» (dvs. lav sannsynlighet at et skred inntreffer). Merk at faregradsevalueringen er avhengig av inngrepet/tiltaket. Faregradsevalueringen er representativ for alle skråninger i relevant avstand til tiltaksområdet. Tiltakskategori og sikkerhetskrav Fremtidig tiltak med etablering av mindre næringsbygg vil ligge i tiltakskategori K3. Dermed vil krav om sikkerhet for områdestabilitet i tiltaksområdet ifm. utbygging være 1.4 eller «ikke-forverring» iht. NVE veileder /6/. Topografi Tiltaksområdet (ca m.o.h.) ligger under tidligere marin grense som er på ca. 21 m.o.h. i Fet. Tiltaksområdet er relativt flatt, men umiddelbar i vest stiger fjellet til kote +15 m.o.h. Østlig del av tiltaksområdet grenser til Holsevja med inntil 3-7m høye og 1:2 bratte skråninger. Tidligere undersøkelser SVV rapport /17/ inneholder bl.a. 2 stk. sonderinger på østsiden av Holsevja, hvorav den nærmeste er ca. 9m nordøst for tiltaksområdet. Det også her påvist kvikkleire ca. 7.5m under terreng. Terrengnivå på øst og vestsiden av Holsevja er relativt like. Kvikkleirelaget i et større område som dekker både vest- og østsiden av Holsevja kan antas å ligge horisontalt, på ca. kote m.o.h. Grunnundersøkelser Omfang Romerike grunnboring utførte grunnundersøkelsene i perioden De utførte grunnundersøkelsene omfatter 11 stk. totalsonderinger, 1 stk. CPTU, 1 stk. piezometer og 6 stk. prøveserier. Totalt ble det tatt opp 5 stk. uforstyrrede jordprøver samt 23 stk. forstyrrede poseprøver. Det relativt store omfanget av prøveopptakene skyldes oppdragsgivers ønske om detaljert kartlegging av uegnede masser i grunnen. Prøvene ble analysert på laboratorium hos Multiconsult i Oslo. Det har blitt utført 5 stk. ødometerforsøk for bestemmelse av nivå på tidligere havbunn og jordas deformasjonsegenskaper. Borpunktene ble målt inn med GPS. Tegning V1a-b og vedlegg 1 viser oversikt og plassering av feltundersøkelsene. Tegning V2a-l viser selve undersøkelsene, mens vedlegg 2 viser laboratorierapporten. De foreliggende opplysningene om grunnforhold anses som tilstrekkelig grunnlag for vurdering av grunn- og stabilitetsforholdene. 6

7 Kvalitet Det ble i alt tatt 5 stk. uforstyrrete 54mm-sylinderprøver. Det ble utført 4 stk. ødometerforsøk fra prøver i borpunkt 11. Prøvekvalitetene er vurdert som dårlig/forstyrret. Uforstyrrede Prøve Pkt. Dybde [m] Prøvenr OCR [-] Utpr. Vann [cm 3 eller g] ΔV/V [%] Ødometer Δe/e [-] B? 1. (5.7*) ? B? 1.8 (1.3*) ? B? 5.6 (32*) ? B (25.2*) Fig. 7: Jordprøveparametere etter ref./5/, /7/ og /9/. *gjelder volum tilsvarende prøvestykke for treaks. Prøve nr SVV - porevann (Ref./7/) SVV - poretall (Ref./7/) Prøvekvalitet NGI (Ref./9/) NVE (Ref./5/) 11-2-B Akseptabel? Dårlig?? 2? 11-3-B Dårlig Dårlig Dårlig Aksep.-Forstyrret 1/ B Dårlig Meget dårlig Meget dårlig Forstyrret B Dårlig Meget dårlig Meget dårlig Forstyrret 2 Fig. 8: Jordprøvekvaliteter etter ref./5/, /7/ og /9/ ε a [%] M /M L Kvalit. klasse (NVE) Kvaliteten på CPTU sonderingsdata er instrumentavhengig (temperaturfølsomhet kalibreringsfeil, ikke-linearitet, hysterese, oppløsning) og avhengig av utførelse (nullpunktavvik, poretrykksrespons). Tabell nedenfor gir en oversikt over kvaliteten av foreliggende CPTU data. Klassifiseringen gjelder kun nullpunktsavvik og poretrykksrespons. CPTU sonderingsdata vurderes som godt egnet for jordparametertolkning. Verdiene på avvikene vil være avhengig av målepunktet i dybden. Kvaliteten på CPTU data er ansett som god. Sondering Anvendelsesklasse (kun nullpunktavvik) Pkt. Dybdeintervall [m] Spissmotstand Friksjon Poretrykk eller 3. Kommentar: Poretrykket har absolutt avvik i klasse 1, gjennomgående. Prosentvis avvik er klasse 2 eller 3 mellom 4-7.8m, ellers klasse 1. Poretrykkstallet (B q) er som følger: 4m-8m:.1 <B q<.4 8m-11m:.4 <B q<.8 11m-22m: B q =1 Stanghelning ikke vurdert pga. feilregistrering i sonden. Fig. 9: Kvalitet CPTU etter ref./12/. 7

8 Grunnforhold Grunnforhold ble tolket vha. feltdata og laboratorieundersøkelser. Følgende lag i grunnen ble tolket: Artesisk grunnvann/poretrykk! 1) Ca. -1 m mektighet: Fyllmasser. Asfalt+bærelag av grus/pukk, eller bare grus/pukk fylling over leire/silt med sand- og gruskorn. Stedvis organisk materiale (treverk) eller betongelement. 2) Ca. 3-4 m mektighet: Tørrskorpeleire, siltig Ca. 25-3% vanninnhold. Organisk innhold ca %. Fast, lite sensitiv. Middels plastisk. m 1.m 4 m 3) Ca. 4-8 m mektighet: Forvitret leire, siltig Ca. 25-3% vanninnhold. Organisk innhold ca %. Middels fast til fast, lite til middels sensitiv. Middels plastisk. 8m 4) Ca m mektighet: Kvikkleire, siltig. Noe overkonsolidert. Ca. 3% vanninnhold. Bløt, meget sensitiv. Lite plastisk. Vekselvis leirelag og lag/sjikt med antatt silt/sand/grus fra ca. 27m under terreng. 5) Ca. -4 m mektighet: Antatt sand, grus, stein, morene Fjelldybde: Ca. 1-5 m. Fjell, 1-5m 8

9 Grunnvann Grunnvannsnivå er variabelt. De høyeste nivåene oppstår vanligvis i perioder rundt vårløsning/snøsmelting og etter lange perioder med regn om våren/høsten. Poretrykket i grunnen er målt via en hydraulisk piezometer i borpunkt 11, med spissen 15m under terreng (i kvikkleirelaget). Trykkhøyden tilsvarer 15m vannsøyle, altså 15kPa. Under totalsonderingene ved borpunkt 4 ble det observert artesisk trykk/vannovertrykk i det drenerende laget over berg. Grunnvann rant ut av borhullet og eroderte med seg finstoff fra grunnen. Hullet ble straks tettet med bentonitt, i motsatt fall kunne det artesiske trykket føre til dannelse av store hulrom og kollaps av grunnen, som igjen er forbundet med ukontrollerte terrengsetninger. Nivå på grunnvann/grunnvannsspeil ligger derav i eller over terreng. Evt. fremtidig installasjoner som f.eks. energibrønner frarådes installert pga. faren for å destabilisere grunnen. Slike installasjoner kan evt. vurderes installert etter nærmere undersøkelser av grunnen. Seismisk grunntype Seismisk grunntype settes til S2 pga. mektig og gjennomgående kvikkleire i grunnen iht. Norsk- Europeisk standard /11/. Grunntype S2 kan føre til økte kostnader i prosjektet dersom fremtidig bygg skal dimensjoneres mot seismiskelaster. Jordparametere Styrkeparametere Tolkning av styrkeparameterne ble utført ved hjelp av lab- og feltdata, samt erfaringsverdier fra ref./7/. Vedlegg 3 og 4 viser tolkning av styrkeparameterne. Skjærstyrkeparametere i de ulike lagene er gitt under: Lag Friksjonsvinkel «ϕ» [ o ] Attraksjon «a» [kpa] SuA «a» [kpa] kPa/m. Fig. 1: Oversikt over styrkeparametere. Setningsparametere Det har blitt tolket setningsparametere basert på vanninnholdet i grunnen, CPTU via korrelasjonsfaktorer fra Karlsrud /9/, samt ødometerforsøk fra laboratoriet. Tolkning av setningsparametere er gitt i vedlegg 5 og 6. Belastning fra tiltak (oppfylling og konstruksjonslast) forventes å være innenfor det overkonsoliderte området. 9

10 Lag Overkons. Modul, M [MPa] Fig. 11: Oversikt over setningsparametere Normalkons Modultall, m [-] Stabilitetsforhold Stabilitetsberegninger Det ble vha. programmet «Beast 29» i Geosuite Stability, jfr. ref./8/, utført stabilitetsberegninger av terrenget i 3 snitt. Tegning V3 viser stabilitetsberegning av snitt A-A etter oppføring av fremtidig bygg inkl. terrengheving. Stabilitetsberegningene ble utført via både sirkulære og sammensatte glideflater. Fremtidig tiltak er simulert via en jevnt fordelt terrenglast på 15 kpa. Sidefriksjonsfaktoren (3D effekt) i hver av de respektive beregningene er satt til. Stabilitetsberegningene ga følgende resultater: Case Glideflater som når tilbake til planlagt bebyggelse dagens situasjon Glideflater som når tilbake til planlagt bebyggelse etter tiltak Skråning ned mot Holsevja dagens situasjon Skråning ned mot Holsevja etter tiltak Beregnet sikkerhet Snitt A-A Beregnet sikkerhet Snitt B-B Beregnet sikkerhet Snitt C-C Vurdert sikkerhet (gj.snitt) Krav til sikkerhet Kommentar Ca. 18% forverring eller «ikkeforverring» * Ca. 4.6% forverring * eller «ikkeforverring» *Beregnet til.86, men satt til 1. da skråningen står Fig. 12: Oversikt over stabilitetsberegninger for skråninger i/rundt tiltaksområdet. 1

11 Lokalstabilitet Iht. /14/ betegnes lokalstabilitet som en situasjon der et byggetiltak/terrenginngrep forverrer stabilitet i terreng med mer enn 5 %. Det er krav til absolutt sikkerhetsfaktor for lokalstabilitetsberegninger. Beregningene viser at oppfylling av terreng til kote rett under fremtidig bygg+oppføring av bygget forverrer stabiltieten i terreng med 18%. Ettersom beregnet sikkerhetsfaktor på 1.53 er større enn kravet på 1.4, er lokalstabilitet vurdert til å være tilfredsstillende. Lokalstabilitet er generelt tilfredsstillende, men må verfiseres ved endelige byggeplaner (før igangsettelse) dersom det skal foretas utgraving under nybyggets grunnflate på mer enn 2.m. eller oppfyllingen skal foregå nærmere Holsevja enn byggets fotavtrykk. Områdestabilitet Iht. /14/ betegnes områdestabilitet som en situasjon der et byggetiltak/terrenginngrep forverrer stabilitet i terreng med mindre enn 5 %. Områder som ikke berøres eller berøres mindre enn 5% av tiltak, vurderes iht. områdestabilietskravene. Bruk av krav til absolutt partial-/materialfaktor for områdestabilitet er konservativt. Skråningen ved Holsevja vil oppleve en forverring (4.6%) av stabiliteten pga. planlagt tiltak. Beregnet sikkerhet etter er 1.23, og sikkerhetskravet for denne skråningen er derfor ikke umiddelbart tilfredsstilt (krav til ikke-forverring eller min. 1.4). Løsneområdet/retrogresjonsdistansen (L) som følge av et initial brudd er normalt satt til L=15 x H iht. /6/ fra foten av skråningen, hvor H er skråningshøyden. Nyere NIFS rapport /15/ muliggjør en nærmere vurdering av løsneområdet: Kvikkleira ligger relativt dypt slik at b/d forholdet blir lik både ved L 1 og L 2/L 3. Her er b kvikkleiremektigheten i området som ligger over 1:15 linja (D) målt fra (ca.) foten av skråningen iht. /15/. L 1 er lengden på kritiske glideflate, L 2 er 2xL 1, og L 3 er 3xL 1. Ingen x 1, hvilke er avstanden mellom kvikkleira og skråningsfoten. Antar noe konservativt at skredporten består av «fri uttømmingsvei». Tidligere skredaktivitet er tidligere vurdert til «ingen» Direkte skjærstyrke langs med ved L 1 ned til dybde D er ca. 11kPa. Hvilke gir en S u/ϒd forhold på.11. En samlet vurdering av forholdene diskutert ovenfor gir en poengsum iht. /15/ på 8, hvilke fører til en retrogresjonsdistanse på L= 4 x H. Med skråningshøyder på inntil 5-7m, er maksimal retrogresjonsdistanse 28m. Planlagt tiltak ligger minst ca. 35m fra foten av skråningen. Fremtidig bebyggelse vil ikke kunne bli rammet et evt. retrogressivt skred. Stabiliteten av skråningen mot Holsevja er således ikke av relevans for planlagt tiltak. Tiltaksområdet vil heller ikke bli rammet av løsmasser fra et evt. skred ovenfra ettersom det er bart fjell eller tynt humuslag over fjell i vest. Områdestabilitet er tilfredsstillende. Fyllinger og utgravinger Evt. fyllinger mer enn 1.5m må detaljprosjekteres av geotekniker. Fyllingsavslutninger må detaljeres, også mtp. fundamentenes bæreevne. Utgravinger mer enn 2m må detaljprosjekteres av geotekniker. Generell terrenginngrep må følge «veiledning ved små inngrep i kvikkleiresonder, vedlegg 7. 11

12 Fundamenteringsforhold Generelt Det er uegnede masser i grunnen i nord (borpunkt 8,9,11). Laboratorieundersøkelser forøvrig viser masser med organisk innhold under terskelverdiene på 2-2.5%. Uegnede masser, eller masser med organisk innhold over 2.5% (typisk trerester) vil med tiden råtne og kunne gi store og ukontrollerbare setninger. Masseutskifting må derfor foretas slik (veiledende): rundt borpunkt 8: trerester, minst.5m, muligens opptil 1-1.5m rundt borpunkt 9: ca..3-.5m for å fjerne betongelement rundt borpunkt 11: trerester, minst.5m, muligens opptil 1-1.5m. Grunnen består av meget telefarlige masser (telegruppe T4) i relevant fundamenteringsdybde. Dette må tas hensyn til ved prosjektering av nødvendig frost-/markisolasjon av grunnmur/gulv/rør. Pga. artesisk overtrykk i området som har ført til oppkom av løsmasser/vann fra grunnen er peling til fjell ansett som svært risikabelt da dette kan destabilisere området, og frarådes. Setninger Det har blitt utført initielle setningsberegninger i GeoSuite Settlement. Variasjon i fjelldybder og oppfylling har blitt modellert. Det er i det videre antatt en belastningssituasjon med helstøpt plate som gir en jevnt fordelt last på 1kPa, og en situasjon med.5m brede sålefundamenter/banketter med 1kPa såletrykk fundamentert.5m under terreng. Beregnede setninger i cm. er vist nedenfor. Medregnet konstruksjonsstivhet forventes setningene å ligge på ca. 2-6cm. Lokasjon under fremtidig bygg Oppfylling under byggets fotavtrykk Oppfylling +Helstøpt plate Midt Sørvest Sørøst Nordvest Nordøst Fig. 13: Beregnede setninger angitt i cm. Oppfylling +Bankett Rør-/kabeloverganger inn til bebyggelsene/oppfylt terreng må kunne tåle setningsforkjellene som vil oppstå. Setningene kommer gradvis i takt med utbyggingen, og forventes å pågå flere tiår. Krypsetninger anses som uproblematiske da leira er noe overkonsolidert. Bæreevne Grunnens bæreevne er avhengig av mange faktorer, og særlig materialet og mektigheten av oppfyllingslaget, samt bredden av fundamentet. I en detaljprosjektering vil bæreevnen under fundamenter bli nærmere vurdert. 12

13 Anbefalt fundamenteringsmetode Fundamentering av fremtidig anbefales utført ved direktefundamentering via punkt- eller stripefundamenter/banketter, f.eks. vha. ringmurselementer med såle. Stripefundamenter kan generelt foretrekkes fremfor punktfundamenter for å dra bedre nytte av konstruksjonsstivheten og dermed den setningsutjevnende effekten. Gulvet kan utformes som flytende. ØRP kan detaljprosjektere fundamenteringsløsningen ved fremtidig tiltak, slik at grunnens bæreevne ikke overskrides, samt at setningene er innenfor toleranseverdiene gitt i Norsk- Europeisk standard /1/. Det anbefales å legge seperasjonsduk (min. kl. 3) mellom oppfyllingsmasser og underliggende grunn, samt i de områder hvor det foretas masseutskiftning. Masser brukt til utskifting og oppfylling, f.eks. pukk eller sprengstein, legges lagvis og komprimeres. Det må etableres forkilingslag mellom avrettingslag under fundament/gulv og underliggende antatte pukk-/sprengsteinfylling. Det bør generelt legges drenasje rundt fremtidig bygg. Drenasjeledning tilkobles lokalt overvannssystem. Fundamentene/gulvet må stå på et minst 1cm tykt lag av kapillarbrytende masser. Konklusjon Tiltaket er generelt gjennomførbart ift. geoteknikk. Det er funnet sprøbrudd-/kvikkleire i tiltaksområdet. Det er artesisk trykk i tiltaksområdet som har ført til oppkom av vann og løsmasser fra grunnen. Lokalstabilitet er generelt tilfredsstillende, men må verfiseres ved endelige byggeplaner (før igangsettelse) dersom det skal foretas utgraving under nybyggets grunnflate på mer enn 2.m, eller oppfyllingen skal foregå nærmere Holsevja enn byggets fotavtrykk. Områdestabilitet er tilfredsstillende. Nordlig deler av området der fremtidig bygg skal stå må masseutskiftes ca m pga. uegnede masser i grunnnen. Fremtidig bygg kan direktefundamenteres via punktfundamenter eller stripefundamenter/banketter. ØRP kan bistå med videre geotekniske utredninger og/eller detaljprosjektering av fundamenteringsløsningen. Sign. Ismail Aricigil Senior Siv.ing. / M.Sc. Geoteknisk rådgiver 13

14 Referanser /1/ Norsk-/ Europeisk Standard, NS-EN :24+NA:28: «Geoteknisk prosjektering Del1: Allmenne regler», 28. /2/ Norsk-/ Europeisk Standard, NS-EN 199:22+A1:25+NA:216: «Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner», 216. /3/ Direktoratet for byggkvalitet, Byggteknisk forskrift: SAK 1, 216. /4/ Direktoratet for byggkvalitet, Byggesaksforskriften: TEK 1, 216. /5/ NVE, retningslinjer: Flom- og skredfare i arealplaner, 211. /6/ NVE, veileder: «Sikkerhet mot kvikkleireskred - Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper», 214. /7/ Statens vegvesen, Veiledning: Håndbok V22 «Geoteknikk i vegbygging», 21. /8/ Vianova GeoSuite AB 214, Geoteknisk programpakke: Novapoint GoeSuite Toolbox /9/ NGI, K. Karslud & F.G. Hernandez-Martinez, «Strength and deformation properties of Norwegian clays from laboratory test on high-quality block samples, 213 /1/ NS-EN :24+A1:213+NA:214, Eurokode 8: «Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning Del 1: Allmenne regler, seismiske laster og regler for bygninger» /11/ NS-EN :24+NA:214, Eurokode 8: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning - Del 5: Fundamenter, støttekonstruksjoner og geotekniske forhold, 214 /12/ Norsk Geoteknisk Forening, NGF, Melding nr 5 «Veiledning for utførelse av trykksondering», Rev nr 3, 21 /13/ Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner, NGI/NVE /14/ NIFS Rapport 8-216, Grense mellom lokal- og områdestabilitet /15/ NIFS Rapport , Metode for vurdering av løsne- og utløpsområder for områdeskred /16/ Norsk-/ Europeisk Standard, NS-EN NA:28: «Geoteknisk prosjektering Del2: Prosjektering basert på grunnundersøkelser og laboratorieprøver», 28. /17/ SVV, Geoteknisk rapport «Prosjekt Rv22: Kryssing av Glomma», /18/ Nilmar Janbu, Grunnlag i geoteknikk,

15 Oversikt tegninger og vedlegg Tegning V1a: Oversiktstegning 1:7 Tegning V1b: Oversiktstegning 1:3 Tegning V2a: Grunnundersøkelser bp 1 Tegning V2b: Grunnundersøkelser bp 2 Tegning V2c: Grunnundersøkelser bp 3 Tegning V2d: Grunnundersøkelser bp 4 Tegning V2e: Grunnundersøkelser bp 5 Tegning V2f: Grunnundersøkelser bp 6 Tegning V2g: Grunnundersøkelser bp 7 Tegning V2h: Grunnundersøkelser bp 8 Tegning V2i: Grunnundersøkelser bp 9 Tegning V2j: Grunnundersøkelser bp 1 Tegning V2k: Grunnundersøkelser bp 11, del 1 av 2 Tegning V2l: Grunnundersøkelser bp 11, del 2 av 2 Tegning V3: Stabilitetsberegning Snitt A-A, Etter tiltak Vedlegg 1: Koordinatliste feltundersøkelser Vedlegg 2: Laboratorieundersøkelser Vedlegg 3: Tolkning av aktiv udrenert skjærfasthet, S ua Vedlegg 4: Tolkning av friksjonsvinkel, φ Vedlegg 5: Tolkning av overkonsolidert modul, M Vedlegg 6: Tolkning av modultall, m Vedlegg 7: Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner Vedlegg 8: Tegnforklaring 15

16 2 4 Meters

17 1 2 Meters

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30 Planlagt bebyggelse

31 Vedlegg 1, Koordinatliste for feltundersøkelser EUREF89-UTM32. X=Nord-Sør Koordinat Y=Vest-Øst koordinat

32 RAPPORT Faldalsvegen OPPDRAGSGIVER Øvre Romerike Prosjektering AS EMNE Laboratorieundersøkelser DATO / REVISJON: 5. februar 218 / DOKUMENTKODE: RIG-LAB-RAP

33 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Hvis kunden i samsvar med oppdragsavtalen gir tredjepart tilgang til rapporten, har ikke tredjepart andre eller større rettigheter enn det han kan utlede fra kunden. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIG-LAB-RAP 5. februar 218 / Side 2 av 1

34 RAPPORT OPPDRAG Faldalsvegen DOKUMENTKODE RIG-LAB-RAP EMNE Laboratorieundersøkelser TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Øvre Romerike Prosjektering AS OPPDRAGSLEDER Simon O'Rawe KONTAKTPERSON Ismail Aricigil UTARBEIDET AV Simon O'Rawe KOORDINATER SONE: 32 ØST: NORD: ANSVARLIG ENHET 1117 GeoLab GNR./BNR./SNR. 19 / 1 / X / Fet SAMMENDRAG Multiconsult er engasjert av Øvre Romerike Prosjektering AS til å utføre laboratorieundersøkelser på prøver fra grunnundersøkelser utført av Romerike Grunnboring AS. Foreliggende rapport beskriver utførelse og presenterer resultater fra utførte laboratorieundersøkelser Første utsendelse av rapport SIOR GEO SIOR REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 213 Oslo Tlf multiconsult.no NO MVA

35 Faldalsvegen Laboratorieundersøkelser multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 5 Omfang av laboratorieundersøkelsen Avvik... 5 Prosedyrer for gjennomføring... 5 Resultater Borpunkt Borpunkt Borpunkt Borpunkt Borpunkt Borpunkt Bilder Borpunkt 11, dybde 14,-15, m Borpunkt 11, dybde 2,-21, m... 9 Tegningsliste... 1 Vedlegg Geotekniske bilag RIG-LAB-RAP 5. februar 218 / Side 4 av 1

36 multiconsult.no 1 Bakgrunn 1 Bakgrunn Multiconsult AS har på oppdrag fra Øvre Romerike Prosjektering AS utført laboratorieundersøkelser for oppdrag Faldalsvegen. Omfang av undersøkelsen er i henhold til bestilling mottatt fra oppdragsgiver og er angitt i tabell i pkt. 2. Prøvetakingen er utført av Romerike Grunnboring AS og prøvene ble levert til vårt laboratorium som poseprøver og 54 mm sylinderprøver den Omfang av laboratorieundersøkelsen Laboratorieundersøkelsen ble utført i perioden og omfatter følgende undersøkelser: Undersøkelse Type Antall Merknad/avvik Prøveåpning + vanninnhold Poser 23 Ekstra: 7 stk. omrørt konus Prøveåpning (standard undersøkelse) 54mm 5 Konsistensgrenser Wf,Wp 5 Organisk innhold Gløding 25 Ødometerforsøk CRS 4 Korndensitet Pyknometer Avvik Ødometerforsøk bestilt ved borpunkt 11, dybde 3,-4, m, var ikke mulig pga. materialet. 3 Prosedyrer for gjennomføring Multiconsult utfører sine laboratorieundersøkelser i henhold til Norsk standard NS 8-serien, samt vår interne laboratoriehåndbok som er basert på denne. En oversikt over gjeldende standarder er vist i vedlegg 2. Gjennomføringen av oppdraget er kvalitetssikret i henhold til Multiconsults styringssystem. Systemet er bygget opp med prosedyrer og beskrivelser som er dekkende for kvalitetsstandard NS-EN ISO 9: RIG-LAB-RAP 5. februar 218 / Side 5 av 1

37 multiconsult.no 4 Resultater 4 Resultater Laboratorieundersøkelsen er utført i henhold til avtalt omfang og følgende resultater er oppnådd: 4.1 Borpunkt 2 Beskrivelse Prøve-dybde Del prøve Dybde Vann innhold Omrørt Utrulling Flyte grense Glødetap Humus/ NaOH Korn densitet Spes.forsøk organisk, enk. gruskorn, forvitret organisk, spor av forvitring spor av forvitring z w curfc wp wf Ogl ONa r s m m % kn/m 2 % % g/cm A,5 23,3 2,4 B A 1,5 29,4 2,5 B A 2,5 26,2 1,9 B A 4,5 27,8 1,1 B A 6,25 29,6 2, 6-6,5 organisk, spor av forvitring B 6,5-7 A 6,75 31,8 1,6 B 4.2 Borpunkt 3 Beskrivelse Prøve-dybde Del prøve Dybde Vann innhold Omrørt Utrulling Flyte grense Glødetap Humus/ NaOH Korn densitet Spes.forsøk organisk, forvitret spor av forvitring enk. sand- og gruskorn, organisk z w curfc wp wf O gl O Na r s m m % kn/m 2 % % g/cm A 1,5 24, 2,1 B A 2,5 26,2 1,7 B A 4,5 3,8 15, 1,9 B A 6,5 29,1 12, 2,4 B RIG-LAB-RAP 5. februar 218 / Side 6 av 1

38 multiconsult.no 4 Resultater 4.3 Borpunkt 6 Beskrivelse Prøve-dybde Del prøve Dybde Vann innhold Omrørt Utrulling Flyte grense Glødetap Humus/ NaOH Korn densitet Spes.forsøk spor av forvitring spor av forvitring, planterester z w curfc wp wf Ogl ONa r s m m % kn/m 2 % % g/cm A 4,5 26,1 21, 1,2 B A 7,5 27,6 21, 2, B 4.4 Borpunkt 8 Beskrivelse Prøve-dybde Del prøve Dybde Vann innhold Omrørt Utrulling Flyte grense Glødetap Humus/ NaOH Korn densitet Spes.forsøk ORG. MATR. SILT med siltklumper og trerester spor av forvitring z w curfc wp wf Ogl ONa r s m m % kn/m 2 % % g/cm A,5 45,5 12,5 B A 1,5 25, 1,5 B 3-4 A 3,5 27,1 1,5 B A 5,5 26,7 1,5 5-6 enk. gruskorn B RIG-LAB-RAP 5. februar 218 / Side 7 av 1

39 multiconsult.no 4 Resultater 4.5 Borpunkt 9 Beskrivelse Prøve-dybde Del prøve Dybde Vann innhold Omrørt Utrulling Flyte grense Glødetap Humus/ NaOH Korn densitet Spes.forsøk z w curfc wp wf O gl O Na r s m m % kn/m 2 % % g/cm 3 FYLLMASSE: SAND, siltig, grusig A,5 6,9 1,9-1 asfalt og filtrester B A 1,5 3,4 2,5 1-2 organisk, forvitret B 2-3 A 2,5 26,4 1,3 B A 3,5 25,7 1,4 3-4 enk. gruskorn B 4-5 A 4,5 26,6 15,,9 B 5-6 A 5,5 24,7 27, 1,2 B 6-7 A 6,5 27,6 23, 1,4 B 4.6 Borpunkt 11 Konus Beskrivelse Del prøve Dybde Vann innhold Ufor- styrret Omrørt Sensitivitet Enaks Brudd tøyning Utrulling Flyte grense Glødetap Humus/ NaOH Korn densitet Tot. densitet Porøsitet Spes.forsøk TØRRSKORPELEIRE, siltig, overgang til leire, siltig, forvitret, enk. siltsjikt i nedre del spor av forvitring i øvre halvdel, enk. KVIKK noe slapp i øvre halvdel KVIKK noe forstyrret, foto KVIKK forstyrret, propp midt i sylinder, foto z w cufc curfc St cuuc ef wp wl O O r s r n m % kn/m 2 kn/m 2 kn/m 2 % % % g/cm 3 g/cm 3 % A 3,5 29, 6, 38, 2,7 B 3,25 28, ,3 42 C 3,45 26,3 53, 24, 2 22,7 35 D A 6,2 23,5 58, 24, 2,8 B 6,4 24,2 76,6 15 2,5 41 Ø C 6,6 33,7 27, 2, ,2 34 D A 9,2 31,6 7,5,2 38 2,73 B 9,4 27,2 13,6 7,2 2, 44 Ø C 9,6 31,5 12,,2 6 19,5 24 D A 14,2 33,6 11,,4 28 B 14,4 33,5 4,2 3,8 1,82 5 Ø C 14,6 31,5 9,8,4 25 2,7 27 A 2,4 29,8 B 2,6 28,4 Ø C 2,8 29,3 13,, ,6 31 D RIG-LAB-RAP 5. februar 218 / Side 8 av 1

40 multiconsult.no 5 Bilder 5 Bilder 5.1 Borpunkt 11, dybde 14,-15, m 5.2 Borpunkt 11, dybde 2,-21, m RIG-LAB-RAP 5. februar 218 / Side 9 av 1

41 multiconsult.no 6 Tegningsliste 6 Tegningsliste RIG-TEG-2 Geotekniske data, borpunkt RIG-TEG-21 Geotekniske data, borpunkt RIG-TEG-22 Geotekniske data, borpunkt RIG-TEG-23 Geotekniske data, borpunkt RIG-TEG-24 Geotekniske data, borpunkt RIG-TEG Geotekniske data, borpunkt RIG-TEG Enaksialforsøk, borpunkt RIG-TEG RIG-TEG RIG-TEG RIG-TEG Kontinuerlig ødometerforsøk, borpunkt 11, d=6,5 m Kontinuerlig ødometerforsøk, borpunkt 11, d=9,5 m Kontinuerlig ødometerforsøk, borpunkt 11, d=14,45 m Kontinuerlig ødometerforsøk, borpunkt 11, d=2,55 m 7 Vedlegg 7.1 Geotekniske bilag 1. Laboratorieforsøk 2. Oversikt over metodestandarder og retningslinjer RIG-LAB-RAP 5. februar 218 / Side 1 av 1

42 Dybde (m) Beskrivelse kt. + Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) St (-) organisk, enk. gruskorn, forvitret organisk, spor av forvitring spor av forvitring 2,4 2,5 1,9 5 1,1 organisk, spor av forvitring 2, 1, Symboler: PRØVESERIE Enaksialforsøk (strek angir aksiell tøyning (%) ved brudd) = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Borhull: 2 s: 2,75 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: RGB Lab-bok: Digital Øvre Romerike Prosjektering AS Faldalsvegen Dato: Konstr./Tegnet: GEO Kontrollert: SIOR Godkjent: SIOR Oppdragsnummer: Tegningsnr.: RIG-TEG-2 Rev. nr.:

43 Dybde (m) Beskrivelse kt. + Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) St (-) organisk, forvitret spor av forvitring 2,1 1,7 5 1,9 enk. sand- og gruskorn, organisk 2, Symboler: PRØVESERIE Enaksialforsøk (strek angir aksiell tøyning (%) ved brudd) = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Borhull: 3 s: 2,75 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: RGB Lab-bok: Digital Øvre Romerike Prosjektering AS Faldalsvegen Dato: Konstr./Tegnet: GEO Kontrollert: SIOR Godkjent: SIOR Oppdragsnummer: Tegningsnr.: RIG-TEG-21 Rev. nr.:

44 Dybde (m) Beskrivelse kt. + Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) St (-) 5 spor av forvitring 1,2 spor av forvitring, planterester 2, Symboler: PRØVESERIE Enaksialforsøk (strek angir aksiell tøyning (%) ved brudd) = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Borhull: 6 s: 2,75 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: RGB Lab-bok: Digital Øvre Romerike Prosjektering AS Faldalsvegen Dato: Konstr./Tegnet: GEO Kontrollert: SIOR Godkjent: SIOR Oppdragsnummer: Tegningsnr.: RIG-TEG-22 Rev. nr.:

45 Dybde (m) Beskrivelse kt. + Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) St (-) ORG. MATR. SILT med siltklumper og trerester 12,5 spor av forvitring 1,5 1,5 5 enk. gruskorn 1, Symboler: PRØVESERIE Enaksialforsøk (strek angir aksiell tøyning (%) ved brudd) = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Borhull: 8 s: 2,75 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: RGB Lab-bok: Digital Øvre Romerike Prosjektering AS Faldalsvegen Dato: Konstr./Tegnet: GEO Kontrollert: SIOR Godkjent: SIOR Oppdragsnummer: Tegningsnr.: RIG-TEG-23 Rev. nr.:

46 Dybde (m) Beskrivelse kt. + Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) St (-) FYLLMASSE: SAND, siltig, grusig asfalt og filtrester 1,9 organisk, forvitret 2,5 1,3 enk. gruskorn 1,4 5,9 1,2 1, Symboler: PRØVESERIE Enaksialforsøk (strek angir aksiell tøyning (%) ved brudd) = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Borhull: 9 s: 2,75 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: RGB Lab-bok: Digital Øvre Romerike Prosjektering AS Faldalsvegen Dato: Konstr./Tegnet: GEO Kontrollert: SIOR Godkjent: SIOR Oppdragsnummer: Tegningsnr.: RIG-TEG-24 Rev. nr.:

47 Dybde (m) Beskrivelse kt. + Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) St (-) TØRRSKORPE, overgang til leire, siltig, forvitret, enk. siltsjikt i nedre del 2,3 42, spor av forvitring i øvre halvdel, enk. skjellrester Ø 2,5 41, KVIKK noe slapp i øvre halvdel Ø 2, 44,2, KVIKK noe forstyrret, foto Ø 1,82 5,4, Symboler: PRØVESERIE Enaksialforsøk (strek angir aksiell tøyning (%) ved brudd) = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Borhull: 11 s: 2.73 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: RGB Lab-bok: Digital Øvre Romerike Prosjektering AS Faldalsvegen Dato: Konstr./Tegnet: GEO Kontrollert: SIOR Godkjent: SIOR Oppdragsnummer: Tegningsnr.: RIG-TEG-25.1 Rev. nr.:

48 Dybde (m) Beskrivelse kt. + Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) St (-) KVIKK forstyrret, propp midt i sylinder, foto Ø, Symboler: PRØVESERIE Enaksialforsøk (strek angir aksiell tøyning (%) ved brudd) = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Borhull: 11 s: 2.73 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: RGB Lab-bok: Digital Øvre Romerike Prosjektering AS Faldalsvegen Dato: Konstr./Tegnet: GEO Kontrollert: SIOR Godkjent: SIOR Oppdragsnummer: Tegningsnr.: RIG-TEG-25.2 Rev. nr.:

49 Aksial kraft, F [kn],,2,4,6,8 Aksial deformation, a [mm] strain v av stress Maksimal skjærspenning, max = a /2 [kpa] Aksial tøyning, a [%] Tegningens filnavn: Prøvediameter Prøvehøyde 54, 1, MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2, 213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,25 11 Forsøk nr.: Tegnet: Kontrollert: 1 AAS GEO Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: RIG-TEG-25.1 Enaks Godkjent: SIOR Programrevisjon:

50 Aksial kraft, F [kn],,1,2,3,4,5 Aksial deformation, a [mm] strain v av stress Maksimal skjærspenning, max = a /2 [kpa] Aksial tøyning, a [%] Tegningens filnavn: Prøvediameter Prøvehøyde 54, 1, MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2, 213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,4 11 Forsøk nr.: Tegnet: Kontrollert: 1 AAS GEO Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: RIG-TEG-25.2 Enaks Godkjent: SIOR Programrevisjon:

51 Aksial kraft, F [kn],,,,1,1 Aksial deformation, a [mm] strain v av stress Maksimal skjærspenning, max = a /2 [kpa] Aksial tøyning, a [%] Tegningens filnavn: Prøvediameter Prøvehøyde 54, 1, MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2, 213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,4 11 Forsøk nr.: Tegnet: Kontrollert: 1 AAS GEO Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: RIG-TEG-25.3 Enaks Godkjent: SIOR Programrevisjon:

52 Aksial kraft, F [kn],,,,,, Aksial deformation, a [mm] strain v av stress Maksimal skjærspenning, max = a /2 [kpa] Aksial tøyning, a [%] Tegningens filnavn: Prøvediameter Prøvehøyde 54, 1, MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2, 213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,35 11 Forsøk nr.: Tegnet: Kontrollert: 1 AAS GEO Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: RIG-TEG-25.4 Enaks Godkjent: SIOR Programrevisjon:

53 Effektiv gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Deformasjonsmodul, M [MPa] 12 Aksiell tøyning, a [%] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] 1 2 Kons.koeffisient, c v [m 2 /år] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Densitet (g/cm 3 ): 2,7 Vanninnhold w (%): 23,5 Effektivt overlagringstrykk, vo ' (kpa): Øvre Romerike Prosjektering AS Faldalsvegen Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: av ' - a, M og c v. MULTICONSULT AS Box 265 Skøyen N-213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,5 11 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 1 RHS SIOR Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: RIG-TEG-41.1 CRS Rapportdato: Godkjent: SIOR Programrevisjon:

54 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Permeabilitet, k [m/år],,1,2,3,4, Aksiell tøyning, a [%] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Poretrykksforhold, u b / [%] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Densitet (g/cm 3 ): 2,7 Vanninnhold w (%): 23,5 Effektivt overlagringstrykk, vo ' (kpa): Øvre Romerike Prosjektering AS Faldalsvegen Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: av ' - a, k og u b /. MULTICONSULT AS Box 265 Skøyen N-213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,5 11 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 1 RHS SIOR Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: RIG-TEG-41.2 CRS Rapportdato: Godkjent: SIOR Programrevisjon:

55 Effektiv gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Deformasjonsmodul, M [MPa] Aksiell tøyning, a [%] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] 1 2 Kons.koeffisient, c v [m 2 /år] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Densitet (g/cm 3 ): 1,98 Vanninnhold w (%): 26,4 Effektivt overlagringstrykk, vo ' (kpa): Øvre Romerike Prosjektering AS Faldalsvegen Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: av ' - a, M og c v. MULTICONSULT AS Box 265 Skøyen N-213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,5 11 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 1 RHS SIOR Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: RIG-TEG-42.1 CRS Rapportdato: Godkjent: SIOR Programrevisjon:

56 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Aksiell tøyning, a [%] Permeabilitet, k [m/år],,1,2,3,4, Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Poretrykksforhold, u b / [%] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Densitet (g/cm 3 ): 1,98 Vanninnhold w (%): 26,4 Effektivt overlagringstrykk, vo ' (kpa): Øvre Romerike Prosjektering AS Faldalsvegen Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: av ' - a, k og u b /. MULTICONSULT AS Box 265 Skøyen N-213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,5 11 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 1 RHS SIOR Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: RIG-TEG-42.2 CRS Rapportdato: Godkjent: SIOR Programrevisjon:

57 Effektiv gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Deformasjonsmodul, M [MPa] 3 Aksiell tøyning, a [%] 2 1 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] 1 2 Kons.koeffisient, c v [m 2 /år] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Densitet (g/cm 3 ): 1,98 Vanninnhold w (%): 29,39 Effektivt overlagringstrykk, vo ' (kpa): Øvre Romerike Prosjektering AS Faldalsvegen Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: av ' - a, M og c v. MULTICONSULT AS Box 265 Skøyen N-213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,45 11 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 1 RHS SIOR Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: RIG-TEG-43.1 CRS Rapportdato: Godkjent: SIOR Programrevisjon:

58 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Aksiell tøyning, a [%] Permeabilitet, k [m/år],,1,1,2, Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Poretrykksforhold, u b / [%] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Densitet (g/cm 3 ): 1,98 Vanninnhold w (%): 29,39 Effektivt overlagringstrykk, vo ' (kpa): Øvre Romerike Prosjektering AS Faldalsvegen Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: av ' - a, k og u b /. MULTICONSULT AS Box 265 Skøyen N-213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,45 11 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 1 RHS SIOR Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: RIG-TEG-43.2 CRS Rapportdato: Godkjent: SIOR Programrevisjon:

59 Effektiv gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Deformasjonsmodul, M [MPa] 3 Aksiell tøyning, a [%] 2 1 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] 1 2 Kons.koeffisient, c v [m 2 /år] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Densitet (g/cm 3 ): 2, Vanninnhold w (%): 26,6 Effektivt overlagringstrykk, vo ' (kpa): Øvre Romerike Prosjektering AS Faldalsvegen Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: av ' - a, M og c v. MULTICONSULT AS Box 265 Skøyen N-213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,55 11 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 1 RHS SIOR Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: RIG-TEG-44.1 CRS Rapportdato: Godkjent: SIOR Programrevisjon:

60 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Aksiell tøyning, a [%] Permeabilitet, k [m/år],,1,2,3,4, Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Poretrykksforhold, u b / [%] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Densitet (g/cm 3 ): 2, Vanninnhold w (%): 26,6 Effektivt overlagringstrykk, vo ' (kpa): Øvre Romerike Prosjektering AS Faldalsvegen Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: av ' - a, k og u b /. MULTICONSULT AS Box 265 Skøyen N-213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,55 11 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 1 RHS SIOR Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: RIG-TEG-44.2 CRS Rapportdato: Godkjent: SIOR Programrevisjon:

61

62 s d s d

63 d

64

65 1 1

66 Faldalsvegen Fet, CPTU borhull 11 Aktiv udrenert skjærstyrke sua (kn/m2), 2, 4, 6, 8, 1, 12, 14, 16, 18, 2, Målt GV Tørrskorp eleire, fylleire, ϕ=32 o 5 Forvitret leire ϕ=21 o a=3kpa.1< B q <.4 1 Dybde (m) Shansep α=.32 β=.9 Leire.4< B q < sua-spisstrykk tolk (NGI), St<15 sua-shansep (NGI) sua-spisstrykk (Bq-tolkning - qn) Treaksilaforsøk Design-suA Konusforsøk Enaksialforsøk SuA-poretrykktolkning (NGI), St<15 sua-poretrykk Bq tolk sua-spisstrykk 25 (Bq-tolkning - qe) SuA-poretrykktolkning (NGI), St>15 sua-spisstrykk tolk (NGI), St>15 Prosjekt: prof birkelandsvei Sted: Kommune: Faldalsvegen Fet Oppdragsnr.: faldalsveien Dato sondering: Borfirma: RGB CPTU-/hull nr.: bp11 Sonde nr.: 4712 Oppdragsgiver: Stangeskovene Tegnet: IA Dato: 19.feb.18 Temperatur: Kontrollert: MW Bilgagsnr.: Kote: 16,37 Versjon: Titel: Tolkning aktiv udrenert skjærstyrke Revisjon: Filplassering:

67 Faldalsvegen Fet, CPTU borhull 11 Friksjonsvinkel ϕ ( ), tolket fra Bq, Nm, β Målt GV Tørrskorpel eire, fylleire 5 Forvitret leire, ϕ=21 o a=3kpa.1<b q <.4 1 Dybde z (m) 15 Design-phi NTH-modell, aphi1, beta=-3grader, a=3kpa NTH-modell, aphi2, beta=-25grader, a=3kpa NTH-modell, aphi3, beta=-2grader, a=3kpa Leire.4< B q <1. 2 Prosjekt: Sted: Faldalsvegen Kommune: Fet Oppdragsnr.: faldalsveien Dato sondering: Borfirma: RGB CPTU-/hull nr.: bp11 Sonde nr.: 4712 Oppdragsgiver: Stangeskovene Tegnet: IA Dato: 19.feb.18 Temperatur: Kontrollert: MW Bilgagsnr.: Kote: 16,37 Versjon: Titel: Tolkning friksjonsvinkel Revisjon: Filplassering:

68 Stivhetsmodulus M [MPa], 5, 1, 15, 2, Tørrskorpeleire, Fylleire 5 Forvitret leire 1 Dybde z (m) Leire 15 2 Design-M NGI, nederste grense blokkprøver (2 x p'c) NGI, øverste grense bløkkprøver (5 x p'c) NGI (2,75 x m x p'c, m=7/w) Ødometer Karlsrud, Martinez et.al. 213, mid 25 Karlsrud, Martinez et.al. 213, min. Karlsrud, Martinez et.al. 213, max Prosjekt: Sted: Faldalsvegen Kommune: Fet Oppdragsnr.: faldalsveien Dato sondering: Borfirma: RGB CPTU-/hull nr.: bp11 Sonde nr.: 5142 Oppdragsgiver: Stangeskovene Tegnet: IA Dato: 21.feb.18 Kommentarer: Kontrollert: MW Bilgagsnr.: Versjon: Titel: Stivhetsmodulus M Revisjon: Filplassering:

69 Modultall m [-] 1, 15, 2, 25, 3, 35, 4, 45, Tørrskorpeleire, Fylleire 5 Forvitret leire 1 Dybde z (m) Leire 15 2 Design-m NGI (m=7/w) NGI mid (319 x w ^-,76) Ødometer NGI min (25 x w ^-,76) NGI max (41 x w ^-,76) 25 Prosjekt: Sted: Faldalsvegen Kommune: Fet Oppdragsnr.: faldalsveien Dato sondering: Borfirma: RGB CPTU-/hull nr.: bp11 Sonde nr.: 5142 Oppdragsgiver: Tegnet: IA Dato: 21.feb.18 Kommentarer: Kontrollert: MW Bilgagsnr.: Versjon: Titel: Modultall m Revisjon: Filplassering: Stangeskovene

70 Vedlegg 7 Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner PROGRAM FOR ØKT SIKKERHET MOT LEIRSKRED 1 Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner Veiledningen legger opp til at sikkerhetsmessige vurderinger av små inngrep i kvikkleiresoner skal kunne gjennomføres av kommuners tekniske etat og landbrukskontor. Det er gitt råd om hvordan ulike inngrep kan gjennomføres slik at faren for store skred ikke blir vesentlig forverret. Prinsippskissene er ment som et hjelpemiddel til å identifisere problemer som man i ulike situasjoner står overfor. Inngrep i kvikkleiresoner vil ofte innebære en stabilitetsforverring. Konsekvensene kan være dramatiske. Selv relativt små inngrep vil erfaringsmessig kunne resultere i store skred: Båstadskredet i 1974, 7-8 dekar (utløst ved bakkeplanering), Rissaskredet i 1978, 33 dekar (utløst ved oppfylling) og skredet i Hornneskilen i 1983, 2 dekar (utløst ved oppfylling). Det er derfor viktig at rådene gitt i det etterfølgende blir fulgt. Ved tvilstilfeller forelegges prosjektene geoteknisk rådgiver til uttalelse. Kun faren for store skred inngår i vurderingen. Faren for lokale utglidninger i grøfter, byggegroper, gjennom fyllmasse o.l. må vurderes i hvert enkelt tilfelle. F:\P\2\1\218\Figur\Veiledning_B.pdf

71 PROGRAM FOR ØKT SIKKERHET MOT LEIRSKRED 2 GRAVING AV GRØFTER Dette avsnittet omhandler graving av inntil 2 m dype grøfter. Grøfter mer enn 2 m dype bør forelegges geoteknisk sakkyndig til uttalelse. Vedrørende lokal stabilitet i forbindelse med gjennomføring av grøftearbeidene, henvises til «Forskrifter ved graving og avstiving av grøfter», utgitt av Statens arbeidstilsyn. Grøfter i ravinert terreng Graving av grøfter i eller i nærheten av en bratt leirskråning vil ha en ugunstig innvirkning på skråningsstabiliteten. Forverringen beror på at man ved grøftingen reduserer lengden på den potensielle glideflate. Herved reduseres også skråningens stabiliserende kapasitet, se fig. 1. Desto større avstand mellom grøft og skråning, desto mindre innvirkning på stabiliteten. X = Avstand til grøft H = Skråningshøyde Figur 1 Ved graving av grøfter i fot og topp av bratte leirskråninger bør gravemassene plasseres vekk fra skråningen. Grøftens innvirkning på stabiliteten kan grovt inndeles i følgende fem kategorier: 1. X > 4H: Innvirkningen på skråningsstabiliteten vil være av liten betydning. Grøfter, inntil 2 m dype, kan eta ble res uten spesiele tiltak. 2. 4H > X > 2H: Innvirkningen på skråningsstabiliteten vil være av betydning. Grøfter må graves seksjonsvis med suksessiv graving og gjenfylling. Seksjonslengden bør ikke overskride 6 m. Tilbakefyllingsmassene legges ut lagvis og komprimeres (spesielt viktig for grøfter ved foten av skråninger). Gravemassene plasseres vekk fra skråningen.

72 PROGRAM FOR ØKT SIKKERHET MOT LEIRSKRED 3 3. X < 2H: Innvirkningen på skråningsstabiliteten er stor. Grøfter frarådes utført uten kon takt med geoteknisk sakkyndig. Se for øvrig pkt «Lukking av bekker». 4. I skråningens koteretning: Innvirkningen på skråningsstabiliteten er meget stor. Grøfter frarådes utført uten kontakt med geoteknisk sakkyndig. 5. I skråningens fallretning: Innvirkningen på skråningsstabiliteten er begrenset. Grøfter graves seksjonsvis med suksessiv graving og gjenfylling. Seksjonslengden bør ikke overskride 6 m. Tilbakefyllingsmassene legges ut lagvis og komprimeres. Grøfter i jevnt hellende terreng Graving av grøfter vil ha en ugunstig innvirkning på sikkerheten. Forverringen beror på at grøftingen reduserer lengden på den potensielle glideflate og således reduserer skråningens stabiliserende kapasitet, fig. 2. Figur 2 Jevnt hellende terreng med grøfter I terreng med jevn helning vil grøftens innvirkning på skråningsstabiliteten som regel være tilnærmet uavhengig av om plasseringen er langt nede eller høyt oppe i skråningen. I skråningens koteretning: Innvirkningen på skråningsstabiliteten er av betydning. Grøfter graves sek sjonsvis med suksessiv graving og gjenfylling. Seksjonslengden bør ikke over skride 6 m. Tilbakefyllingsmassene legges ut lagvis og komprimeres. Grave massene plasseres nedenfor grøften og i avstand fra denne tilsvarende minst 2 x grøftedybden. I skråningens fallretning: Innvirkningen på skråningsstabiliteten er begrenset. Grøfter graves seksjonsvis med suksessiv graving og gjenfylling. Seksjonslengden bør ikke overskride 12 m.

73 PROGRAM FOR ØKT SIKKERHET MOT LEIRSKRED 4 BAKKEPLANERING Dette avsnittet omhandler planeringsarbeider, med massevolum mindre enn 1 m3 eller areal mindre enn 1 dekar. Arbeider som faller utenfor nevnte kriterier forutsettes forelagt geoteknisk sakkyndig til uttalelse. Likeledes forutsettes det at alle permanente planeringsarbeider skal resultere i en uendret eller forbedret stabilitet. I forbindelse med ethvert bakkeplaneringsprosjekt er det imidlertid vanskelig å unngå en stabilitetsforverring under enkelte faser av arbeidet. De etterfølgende retningslinjer er utarbeidet med spesiell vekt på å unngå slike midlertidige stabilitetsforverringer. Det foreligger allerede en veiledning om utførelse av bakkeplaneringsarbeider: «Aktuelt fra Landbruksdepartementets opplysningstjeneste», nr. 2 og nr. 4, 1974". Kapitlet om skredfare vil fortsatt være retningsgivende for planeringsarbeider utenfor potensielt skredfarlige områder. Stabilitetsforhold etter ferdig planering 1. Utjevning av mindre lokale rygger og søkk ved sideveis forskyvning av masser Figur 3 Sideveis planering ved utjevning av mindre lokale rygger og søkk har liten innvirkning på stabiliteten Arbeidet har liten innvirkning på skråningens totale stabilitet og kan utføres når det ikke legges opp større massedepoter under arbeidet. 2. Nedskjæring av topper og oppfylling av daler Figur 4 Planering ved oppfylling av dalbunnen forbedrer stabiliteten

74 PROGRAM FOR ØKT SIKKERHET MOT LEIRSKRED 5 Arbeidet har positiv innvirkning på skråningens totale stabilitet og kan gjennomføres under forutsetning av at arbeidene i anleggsfasen ikke medfører nevneverdig stabilitetsforverring. Dette er behandlet nærmere under "Stabilitetsforhold under planeringsarbeidet". Figur 5 Oppfylling som avsluttes mot bekk, eiendomsgrense o.l. kan forverre stabiliteten Fyllingen vil forverre den lokale stabiliteten ved bekken, og kan utløse skred som forplanter seg videre bakover. Dette kan igjen resultere i en større skredutvikling i bakenforliggende områder. Planene bør forelegges geoteknisk sakkyndig til uttalelse før påbegynnelse. 3. Oppstramming av eksisterende skråning Figur 6 Oppstramming av skråning ved utfylling fra topp eller utgraving i fot medfører forverring av stabiliteten. Inngrepene, enkeltvis eller samlet, vil forverre skråningsstabiliteten og kan utløse skred. Store områder kan bli berørt. Inngrepene bør forelegges geoteknisk sakkyndig til uttalelse og vil normalt betinge at grunnundersøkelser utføres. Stabilitetsforhold under planeringsarbeidet Ved bakkeplaneringsarbeider tar man generelt sikte på nedskjæring av høyereliggende partier og oppfylling av de lavereliggende. Som regel vil derfor bakkeplanering, når den er ferdig utført, kunne innebære en betydelig forbedring av stabilitetsforholdene i et område.

75 PROGRAM FOR ØKT SIKKERHET MOT LEIRSKRED 6 Ofte vil faren for skred være størst i forbindelse med utførelsen av selve plane ringsarbeidene. Faktum er at i de fleste tilfeller der bakkeplanering har medført skred, har skredene skjedd som følge av midlertidig stabilitetsforverring under flytting av jordmasser. Det er derfor nødvendig at slike arbeider gjennomføres etter retningslinjer som ivaretar den stabilitetsmessige sikkerheten. De arbeids operasjonene som er anbefalt i det etterfølgende kan av denne grunn virke noe urasjonelle og kostnadskrevende, men anses nødvendige ut fra en sikkerhets messig vurdering. 1. Etablering av nytt bekkeløp oppå oppfyllingen Etablering av nytt bekkeløp oppå oppfyllingen betinger lite graving/ tilrettelegging langs skråningsfot forut for oppfylling og er således stabilitetsmessig en gunstig løsning, se fig. 7. Det er også andre grunner for å velge denne løsningen. Bekker skaper variasjon i landskapet, og mange planter og dyr er knyttet til bekkedragene. Videre bidrar åpne bekker til redusert forurensning nedstrøms, fordi den naturlige renseprosessen i vannet er avhengig av lys. Åpne bekker gir også mindre fare for flomskader, både fordi de normalt har større kapasitet for flomvannet, og fordi de gir bedre muligheter til å kontrollere avrenningsforholdene i flomsituasjoner enn lukkede systemer. Løsningen er benyttet med stort hell mange steder, bl.a. i forbindelse med NVEs sikringstiltak mot leirskred. Både internasjonalt og i en del byer/tettsteder i Norge har en sett verdien av det åpne vannet, og mange steder brukes betydelige ressurser på å gjenåpne tidligere lukkede vassdrag. Figur 7 Etablering av nytt bekkeløp oppå oppfyllingen er en god løsning både geoteknisk og miljømessig 2. Lukking av bekker I noen tilfeller kan det være ønskelig legge bekken i rør. Dette må utføres før oppstart av oppfyllingsarbeidene og kan således være en kritisk fase for stabiliteten. Det er først og fremst to forhold en skal være oppmerksom på i denne forbindelse: Bekkeløpet må renskes for å sikre et stabilt underlag for rørene. Dersom dette innebærer en utdypning av løpet, må arbeidet utføres i seksjoner med maks. 6 m seksjonslengder. Ved utdypninger på mer enn,5 m bør geoteknisk sakkyndig kontaktes. Det kan være ønskelig å rette ut rørgrøften i forhold til bekketraséen. Dette kan gjøres dersom en unngår undergraving av skråningen. Ved undergraving av skråningen på kortere eller lengre partier bør geoteknisk sakkyndig kontaktes, se fig. 8 alternativ a og b. Se også «GRAVING AV GRØFTER». Det skal bemerkes at det finnes flere eksempler på at lukking av bekker har ført til betydelige skader som følge av oversvømmelse, enten fordi kulvertene er underdimensjonerte, eller fordi de tilstoppes.

76 PROGRAM FOR ØKT SIKKERHET MOT LEIRSKRED Figur 8 Lukking av bekkeløp. Rørgrøftalternativ «a» reduserer sikkerheten vesentlig og betinger vurdering av geoteknisk sakkyndig. Alternativ «b» har liten innvirkning på sikkerheten og kan gjennomføres. 3. Masseforflytning 7 I hovedsak bør planering i skredfarlige områder skje ved at massene for hvert skjær med doseren, skyves fra toppen av skråningen og helt ned i bunnen. Derved vil man helt kunne unngå midlertidige depoter og tipper, se fig. 9 a og b. Figur 9 Planering av skråninger bør skje ved flåvis nedskjæring NY BEBYGGELSE Ved nye byggeprosjekter i områder med potensiell fare for kvikkleireskred forutsettes at nødvendige grunnundersøkelser utføres på forhånd. Det etterfølgende er derfor begrenset til å gjelde mindre tilbygg og nødvendig nybygging i tilknytning til eksisterende bebyggelse. En absolutt betingelse er at stabiliteten ikke forverres på grunn av bebyggelsen. I ravinert terreng I ravinert leirterreng, se fig. 1, må nybygget ligge i en avstand av minst 2 x ravinedybden fra topp skråning. Ved kortere avstand til topp skråning bør geoteknisk sakkyndig kontaktes. For å unngå tilleggsbelastning på grunnen, bør vekten av utgravde masser for kjeller minst tilsvare vekten av tilbygget. Gravemassene transporteres direkte bort fra området til sikkert deponeringssted.

77 PROGRAM FOR ØKT SIKKERHET MOT LEIRSKRED 8 Figur 1 Ny bebyggelse i ravinert leirterreng I jevnt hellende terreng I jevnt hellende terreng vil stabilitetskonsekvensene kunne være betydelige, slik at geoteknisk sakkyndig bør kontaktes på forhånd. ANLEGG AV VEGER Dette avsnittet omhandler nødvendig omlegging av mindre gårdsveger. Etable ring av nye gjennomfartsveger i potensielt skredfarlige områder betinger grunn undersøkelser. I ravinert terreng Vegtraséer bør legges lengst mulig bort fra skråningstopp. Gravemassene fjer nes fra området før bærelagsmassene kjøres ut. Veger nærmere enn 2H fra skråningstopp forelegges geoteknisk sakkyndig til uttalelse. I jevnt hellende terreng Vegtraséer bør helst legges i terrengets fallretning. Veger som legges parallelt med skråningen eller på skrå i forhold til fallretningen, bør tilpasses topografien slik at skjæringer og fyllinger blir minst mulig. I tvilstilfeller anbefales det å ta kontakt med geoteknisk sakkyndig. DEPONERING AV MASSER De skraverte områdene på oversiktskartene angir potensiell fare for kvikkleire skred og må aldri benyttes som deponeringssted for fyllmasser, uten at de inngår i en plan for stabilisering av et område. Ofte benyttes nettopp raviner som tippsted for avfallsmasser i forbindelse med nydyrking, riving av gammel bebyg gelse o.l. Slik ukontrollert deponering kan forverre stabiliteten betydelig og bør unngås. Konsekvensene kan bli svært alvorlige. Angående utfylling for stabilisering av raviner, henvises til avsnitt 3: «BAKKEPLANERING», hvor aktuelle framgangsmåter er skissert.