Rapport nr.: 1 Vår ref.: V Dato: Rev. nr.: Til:

Transkript

1 GEOTEKNISK RAPPORT Rapport nr.: 1 Vår ref.: 39.16V Dato: Rev. nr.: Til: Sigvardt Pran Oppdrag: Schøyenstranda 71/1 Sør-Odal Emne: Geotekniske undersøkelser Revisjon: Sign. Oppdragsgiver: Sigvardt Pran Utarbeidet av: Ismail Aricigil v/ ØRP Siv. ing./m.sc., geotekniker IA Kontrollert av: Marco Wendt v/ ØRP Siv. ing., Senior geotekniker MW Fig. 1: Oversikt over reguleringsområdet. Sammendrag: I forbindelse med detaljregulering av eiendom 71/1 på Schøyenstranda i Sør-Odal Kommune til boligformål har det blitt utført geotekniske grunnundersøkelser. Eiendommen utgjør ca. 2daa. Løsmassene i området er klassifisert som elveavsetninger. Utførte grunnundersøkelser viser hovedsakelig leire med mektighet opp til 5m. Det er ikke avdekket kvikkleire/sprøbruddleire i eiendommen. Foreliggende rapport beskriver grunnforhold med hensyn til reguleringsplaner, samt en vurdering av planområdet iht krav fra NVE og Jernbaneverket (JBV). Rådgivende arkitekt og ingeniørfirma Planlegging, prosjektering, oppmåling og prosjektledelse Pb 26, 251 Jessheim Tlf Org.nr no mva Bank

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning/orientering Krav til utredning... 4 Krav til sikkerhet... 5 Generelt... 5 Sikkerhetskrav... 5 Kontroll... 5 Topografi... 5 Tidligere undersøkelser... 5 Grunnundersøkelser... 5 Omfang... 5 Kvalitet... 6 Seismisk grunntype... 7 Grunnforhold... 8 Grunnvann... 8 Jordparametere... 8 Styrkeparametere... 8 Setningsparametere... 9 Stabilitetsforhold... 9 Generelt... 9 Stabilitetsberegninger... 9 Områdestabilitet... 1 Fyllinger... 1 Utgravinger... 1 Fundamenteringsforhold... 1 Generelt... 1 Setninger... 1 Bæreevne Konklusjon Referanser Oversikt tegninger og vedlegg

3 1 Innledning/orientering Etter oppdrag fra Sigvardt Pran ble det i perioden utført grunnundersøkelser på eiendom 71/1 i Sør-Odal Kommune. Eiendommen skal reguleres for småhusbebyggelse, 1 til 2 etasjer uten kjeller med nødvendig VA- og vei infrastruktur. Reguleringsområdet omfatter et areal på ca. 2 daa. Det skal settes opp støyvoll langs jernbanen i sørlig del, samt langs eiendommens kortsider i vest og øst. Nordlig del av eiendommen avgrenses av Glomma. Undersøkelsene skulle gi grunnlag for vurdering av terreng- og områdestabilitet i forhold til kravet fra NVEs retningslinjer «Flom- og skredfare i arealplaner», jfr. ref./5/, samt vurdering av støyvollens påvirkning på jernbanesporet. NGUs kvartærgeologiske kart indikerer elveavsetning med mektighet fra.5 m til mer enn 1 meter. Reguleringsområdet (ca. 135 m.o.h.) ligger under marin grense som er på ca. 25 m.o.h. på Sør Odal, og er relativt flatt. Det ligger et fjell (Skøyenberget) umiddelbar sør for eiendommen. Grunnen består av leire med tørrskorpelag av sandig silt øverst. Nærmeste NVE registrerte kvikkleire sone (faregrad «Middels») er ca. 7km vest for eiendommen. Det er ikke avdekket kvikkleire/sprøbruddleire på eiendommen. Det er opplyst om at 2 års flomnivå vil heve Glomma til kote 135 m.o.h. Fig. 2: Tiltenkt reguleringsplan for Schøyenstranda. 3

4 Fig. 3: Oversikt over løsmasseavsetninger på og rundt reguleringsområdet (kilde: Fig. 4: Oversikt over kjente faresoner for kvikkleire rundt reguleringsområdet (kilde: 2 Krav til utredning For byggesaker må det tas hensyn til kravene i Plan- og bygningsloven (PBL) og byggeteknisk forskrift/byggesaksforskrift til loven (ref./3/ og /4/). 4

5 Oven nevnte lovverk viser til NVEs retningslinjer «Flaum- og skredfare i arealplaner» (ref. /5/). Her stilles det krav til geotekniske utredninger for planlegging og utbygging i områder under marin grense og ujevnt terreng (veileder til retningslinjene, ref. /6/). Det ble ikke funnet leire med sprøbruddegenskaper i grunnen. Utredningskrav ifølge ref. /5/ og /6/ kan dermed utelates. 3 Krav til sikkerhet 3.1 Generelt For reguleringssaker er det ikke fastsatt noe sikkerhetskrav eller kontrollkrav. I og med at reguleringen sikter til spesifikke formål ift. arealbruk vil en likevel kunne knytte sikkerhetskrav hva gjelder terrengstabilitet til Norsk-/ Europeisk Standard /1/. 3.2 Sikkerhetskrav Krav om sikkerhet mot skred/terrengbrudd ifm. fremtidig utbygging vil ligge på Kontroll Det er utført kollegakontroll/internkontroll av utført arbeid. 4 Topografi Reguleringsområdet ligger på kote ca m.o.h. og er relativt flatt (terrenghelning ca. 1:15). Eiendommen avgrenses av Glomma i nord og Skøyenberget i sør. Området ligger under tidligere marin grense (ca. 25 m.o.h.). Tidligere nivå på havbunn er vurdert til på ca m.o.h. ut i fra de høyeste toppene i nærmeste området og spesialforsøk i laboratorium. Dette betyr at leirmassene er noe overkonsoliderte. Nivå på erodert, tidligere havbunn har betydning for fastheten på marine avsetninger, som igjen er lokalisert rett under elveavsetningene. 5 Tidligere undersøkelser Vi er ikke kjent med evt. tidligere grunnundersøkelser for området. Disse ligger i tilfelle gjerne i kommunale eller statlige arkiver. 6 Grunnundersøkelser 6.1 Omfang De utførte grunnundersøkelsene omfatter 2 stk. totalsonderinger, 3(+2) stk. dreietrykk, 1 stk. CPTU og 3 stk. prøveserier. Totalt ble det tatt opp 3 stk. uforstyrrede jordprøver samt 8 stk. forstyrrede poseprøver. Prøvene ble analysert på laboratorium. Det har blitt utført 1 treaksialforsøk for 5

6 bestemmelse av skjærfastheten i grunnen, og 1 ødometerforsøk for bestemmelse av jordas deformasjonsegenskaper. Borpunktene ble målt inn med GPS. De foreliggende opplysningene om grunnforhold anses som tilstrekkelige grunnlag for en generell vurdering av grunn- og stabilitetsforholdene. 6.2 Kvalitet Det ble i alt tatt 3 stk. uforstyrrete 54mm-sylinderprøver. Det ble utført et treaksialforsøk og et ødometerforsøk fra prøver i borpunkt 2. Prøvekvalitetene er vurdert som god-akseptabel. Bruddtøyningene fra enaksialforsøkene ligger rundt 2.7%, noe som igjen antyder lite prøveforstyrrelse. Uforstyrrede Prøve Pkt. Dybde [m] Prøvenr OCR [-] Utpr. Vann [cm 3 eller g] ΔV/V [%] Treaks/Ødometer Δe/e [-] A B Fig. 5: Jordprøveparametere etter ref./5/, /7/ og /9/ ε a [%] M /M L Prøve nr SVV - porevann (Ref./7/) SVV - poretall (Ref./7/) Prøvekvalitet NGI (Ref./9/) NVE (Ref./5/) 2-2-A Akseptabel-god God-Bra God-Akseptabel Akseptabel B Akseptabel God-Bra - Akseptabel 1 Fig. 6: Jordprøvekvaliteter etter ref./5/, /7/ og /9/ Kvalit. klasse (NVE) Kvaliteten på CPTU sonderingsdata er instrumentavhengig (temperaturfølsomhet kalibreringsfeil, ikke-linearitet, hysterese, oppløsning) og avhengig av utførelse (nullpunktavvik, poretrykksrespons). Tabell nedenfor gir en oversikt over kvaliteten av foreliggende CPTU data. Klassifiseringen gjelder kun nullpunktsavvik og poretrykksrespons. CPTU sonderingsdata vurderes som godt egnet for jordparametertolkning. Verdiene på avvikene vil være avhengig av målepunktet i dybden. Kvaliteten på CPTU data er ansett som meget god (anvendelsesklasse 1). 6

7 Sondering Anvendelsesklasse (kun nullpunktavvik) Pkt. Dybdeintervall [m] Spissmotstand Friksjon Poretrykk Kommentar: Det er ikke observert entydig sammenheng mellom poretrykksrespons og spissmotstand. Poretrykksresponsen (B q ) er som følger: 1m-1.5m: B q <.4 1.5m-2.5m:.4<B q <.8 2.5m-3.7m: B q =.9 3.7m-4.5m:.1<B q <.8 Stanghelning < øker fra 7 til 8 (relativ økning på 1 ) gjennom CPTU sonderingen. Fig. 7: «Kvalitet CPTU etter ref./12/». 6.3 Seismisk grunntype Evt. senere tiltak (småhusbygging) krever ikke seismisk prosjektering, og seismisk grunntype er derfor ikke vurdert. 7

8 6.4 Grunnforhold Grunnforhold ble tolket vha. feltdata og laboratorieundersøkelser. Følgende lag i grunnen ble tolket: 1) Ca. 1m mektighet: Tørrskorpelag av sandig silt. Ca % vanninnhold. Humusinnhold %. m 1 m 2) Ca. 1m mektighet: Forvitret leire. Ca % vanninnhold. Humusinnhold 2-2.3% 2 m 3) Ca. 2-3m mektighet: Leire. Overkons. Ca % vanninnhold. Humusinnhold %. Bløt til middels fast, middels plastisk. Fjelldybde: 5 m. 5m 6.5 Grunnvann Grunnvannsnivå er variabelt. De høyeste nivåene oppstår vanligvis i perioder rundt vårløsning/snøsmelting og etter lange perioder med regn om våren/høsten. I reguleringsområdet antas grunnvannsnivå å ligge på nivå med Glomma, ca m under terrengnivå. Det er antatt hydrostatisk trykkfordeling i grunnen. 7 Jordparametere 7.1 Styrkeparametere Tolkning av styrkeparameterne kan utføres ved hjelp av feltdata samt erfaringsverdier fra ref./7/. Design kurve for aktiv udrenert skjærfasthet er som gitt under: Lag Friksjonsvinkel «ϕ» [ o ] Attraksjon «a» [kpa] 1) 32-2) ) Fig. 8: Oversikt over styrkeparametere Aktiv udrenert skjærfasthet «s ua» [kpa] 8

9 7.2 Setningsparametere Det har blitt tolket setningsparametere basert på CPTU sonderingen, ødometerforsøket og vanninnholdet i grunnen via korrelasjonsfaktorer fra Karlsrud /9/. Design kurvene er gitt i Vedlegg 2 og Stabilitetsforhold Generelt Følgende ADP-forholdet mellom aktiv-, direkte- og passiv skjærstyrke ble valgt: Su forhold Initiell ADP forhold Strain-softening reduksjon, % s ua /s ua 1 1%.9 s ud /s ua,63 5%.6 s up /s ua,35 %.35 Fig. 9: Oversikt over ADP-forhold inklusive reduksjonsfaktorer for S ua Effektiv ADP forhold Beregningene ble utført vha. programmet «Beast 29» i Geosuite Stability, jfr. ref./8/. Det ble ikke tatt hensyn til endeeffekter/3d-effekter (konservativt). 8.2 Stabilitetsberegninger Det er utført beregninger av terrengstabilitet i snitt A-A (se tegning V1 Oversiktstegning). Stabilitetsberegninger tar for seg både dagens situasjon, og situasjon etter fremtidig tiltak (fylling, oppføring av boliger, oppføring av støyvoll). Økt skjærfasthet i leira som følge av fyllingen er ikke medtatt i beregningene. Stabilitetsberegningene ble utført via både sirkulære og sammensatte glideflater. Stabilitetsberegningene ga følgende resultater: Snitt Situasjon Fig. 1: Oversikt over stabilitetsberegninger. Beregnet sikkerhet Ved en 2 års flom situasjon vil vannstanden heve seg til kote 135 m.o.h. Det antas at leiras udrenerte skjærfasthet ikke endres som følge av økt vannstand grunnet lav permeabilitet i leire. Økt vannstand gir trykkbelastning på nedsiden av terrengskråningen, og virker derfor stabiliserende ved kortere flomvarigheter (antatt få uker). Terrengstabilitet er tilstrekkelig i reguleringsområdet. Sikkerhetskrav Kommentar A-A Eksisterende terreng, dagens situasjon 2.5 A-A Terreng etter tiltak eller forbedring Tiltak=Fylling av terrenget (1:3), oppføring av boliger, oppføring av støyvoll 9

10 8.3 Områdestabilitet Ettersom det ikke er avdekket kvikkleire/sprøbruddleire på eiendommen, så er det ikke fare for progressivt (fremovergripende) eller retrogressivt (bakovergripende) sprøbruddutvikling. Områdestabilitet vurderes som tilstrekkelig for reguleringsområdet. 8.4 Fyllinger Fyllinger i terrenget må detaljprosjekteres av geotekniker for å dokumentere tilstrekkelig stabilitet av terrenget. Det anbefales bruk av fyllmateriale som er bestandig mot utvasking ifm. en flomsituasjon, f.eks. sprengstein. 8.5 Utgravinger Eventuelle utgravinger mer enn 1.5 må meter detaljprosjekteres av en geotekniker iht. /13/ da det er bløte leirelag rett under tørrskorpen. 9 Fundamenteringsforhold 9.1 Generelt Fundamenteringsgrunnen er egnet til reguleringsformålet på eiendommen. Laboratorieundersøkelser viser humusholdige masser ned til fjell med humusinnhold på %. Dette er innenfor terskelverdien på 2 til 2.5% humusinnhold. Det bør legges drenasje rundt bygningene dersom det skal bygges uten kjeller. Drenasjeledning tilkobles lokalt overvannssystem. Dersom det skal bygges med kjeller bør det bygges med vanntett betong. Fundamentene må stå på et minst 1cm tykt lag av kapillarbrytende masser. Grunnen består av meget telefarlige masser (telegruppe T4) i relevant fundamenteringsdybde. Dette må tas hensyn til ved prosjektering av nødvendig frost-/markisolasjon av grunnmur. 9.2 Setninger Det har blitt utført initielle setningsberegninger i GeoSuite Settlement. Setninger under boligene pga. 1.25m fylling og bygningslaster tilsvarende 1t for.5m brede stripefundamenter blir ca. 6-8cm, hvilket er betydelige setninger. Hoveddelen av setningene skyldes fyllmassene. Egensetninger fra fyllmasser neglisjeres (antatt godt komprimert). Det kan være fordelaktig å fylle eiendommen med masser (forbelaste) og la dette ligge i ca. 1 år før boligbygging starter. Majoriteten av setningene vil da bli ferdig når boligbyggingen blir ferdig. Dersom tid er kritisk ift. byggefasen, så er det mulig å utføre supplerende grunnundersøkelser for å få sikrere jorddata, og derav konkretisere tidsforløpet til setningene. Ut i fra foreliggende informasjon vil det være vanskelig å anbefale kortere forbelastningstid/setningstid. Fra erfaring er.5 meter brede stripefundamenter en god fundamentløsning for etasjers boliger ved foreliggende grunnforhold. Vi bistår gjerne med prosjektering av en evt. forbelasting for å minimere setningene i reguleringsområdet. 1

11 Avhengig av ujevn lastfordeling kan det oppstå skjevsetninger (differensialsetninger). Disse setningene kan føre til skader på konstruksjonen, eller ugunstig brukskondisjoner (f.eks. skjeve gulv). Setninger fra vekten av støyvoll med bredde 3.5m og høyde 3m er modellert med 7kPa marktrykk. Setningene under støyvollen blir ca. 1cm. Dette er ganske store setninger som kan skade evt. ledninger/kabler eller rør/kulverter som krysser støyvollen. Parallellgående kabler/rør kan også bli skadet ved starten/slutten av støyvollen pga. overgang fra naturlig ubelastet terreng til belastet terreng. Setninger pga. støyvoll påvirker ikke jernbanetraseen. Evt. støyskjerm uten voll vil gi mindre setninger. En detaljert setningsberegning for husfundamentene kan utføres i forbindelse med tiltaksprosjektering. 9.3 Bæreevne Grunnens bæreevne er gitt under. Svake leirelaget under torrskorpen (konservativt satt til 1m under eksisterende terreng) sammen med en evt. flomsituasjon blir dimensjonerende for bæreevnen. Svake leirelaget er modellert med friksjonsvinkel ϕ=22, og attraksjon a=5 kpa. Det er antatt.5m fylling. Større fyllingshøyder gir økt bæreevne, mens fyllinger mellom -.5m gir mindre bæreevne. Det ble derved kun tatt hensyn til vertikale fundamentlaster og kun statiske laster, samt flatt terreng i bæreevneberegningene. Ved hellende terreng blir bæreevnen mindre. Situasjon Bæreevne, kpa Kommentar.25m boligfundament 15 Fundamenteringsnivå.5m.5m boligfundament 11 under fylling..75m boligfundament m brei Støyvoll 125 Ingen fylling. Fig. 11: Grunnens bæreevne ved flomsituasjon (dimensjonerende situasjon) Det bør utføres mer konkrete bæreevneberegninger ved senere tiltaksprosjektering. 1 Konklusjon Det er ikke funnet kvikkleire/sprøbruddleire i reguleringsområdet. Terreng- og områdestabilitet er tilstrekkelig i reguleringsområdet. Grunnen på eiendommen er egnet til fundamentering iht. reguleringsformål. Setninger pga. støyvoll påvirker ikke jernbanetraseen. Ledninger/kabler og rør/kulverter som krysser støyvollen kan bli skadet som følge av store setninger. Evt. støyvoll må forsterkes med jordarmering. Det gjøres oppmerksom på at støyvollen overlapper med foreslått veitrasé. Det anbefales ca. 1 år med forbelasting (via fyllmasser) av eiendommen for å få unnagjort majoriteten av setningene som vil oppstå på oppfylt terreng. Sign. Ismail Aricigil 11

12 11 Referanser /1/ Norsk-/ Europeisk Standard, NS-EN :24+NA:28: «Geoteknisk prosjektering Del1: Allmenne regler», 28. /2/ Norsk-/ Europeisk Standard, NS-EN 199:22+A1:25+NA:216: «Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner», 216. /3/ Direktoratet for byggkvalitet, Byggteknisk forskrift: SAK 1, 216. /4/ Direktoratet for byggkvalitet, Byggesaksforskriften: TEK 1, 216. /5/ NVE, retningslinjer: Flom- og skredfare i arealplaner, 211. /6/ NVE, veileder: «Sikkerhet mot kvikkleireskred - Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper», 214. /7/ Statens vegvesen, Veiledning: Håndbok V22 «Geoteknikk i vegbygging», 21. /8/ Vianova GeoSuite AB 214, Geoteknisk programpakke: Novapoint GoeSuite Toolbox /9/ NGI, K. Karslud & F.G. Hernandez-Martinez, «Strength and deformation properties of Norwegian clays from laboratory test on high-quality block samples, 213 /1/ NS-EN :24+A1:213+NA:214, Eurokode 8: «Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning Del 1: Allmenne regler, seismiske laster og regler for bygninger» /11/ NS-EN :24+NA:214, Eurokode 8: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning - Del 5: Fundamenter, støttekonstruksjoner og geotekniske forhold, 214 /12/ Norsk Geoteknisk Forening, NGF, Melding nr 5 «Veiledning for utførelse av trykksondering», Rev nr 3, 21 /13/ Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner, NGI/NVE /14/ Støyrapport Schøyenstranda, Sør-Odal, MiljøPlan AS, Rev A /15/ Tegninger fra Topus Arkitektur og Design AS: Forslag detaljreguleringsplan-15/3/16, Snitt B 1 B-9/11/15, Snitt B1 A-9/11/15, Sett gra Glomma-A2-4/12/15, Sett fra Vest-A21-4/12/15, Sett fra Øst-A22-4/12/15. RegplanSkoyenstranda.sos 12 Oversikt tegninger og vedlegg Tegning V1: Oversiktstegning av grunnundersøkelser og snitt Tegning V2a: Grunnundersøkelser bp 1 Tegning V2b: Grunnundersøkelser bp 2 Tegning V2c: Grunnundersøkelser bp 3 Tegning V2d: Grunnundersøkelser bp 4 Tegning V2e: Grunnundersøkelser bp 5 Tegning V3: Stabilitetsberegning, snitt A-A, etter tiltak Vedlegg 1: Tolkning av S ua i borpunkt 2 Vedlegg 2: Tolkning av Stivhetsmodul M Vedlegg 3: Tolkning av Modultall m Vedlegg 4: Laboratorieundesøkelser Vedlegg 5: Koordinatliste feltundersøkelser Vedlegg 6: Tegnforklaring 12

13 5 1 Meters

14

15

16

17

18

19

20 Schøyenstranda, CPTU borhull 2 Aktiv udrenert skjærstyrke sua (kn/m2) 1, 15, 2, 25, 3, 35, 4, 45, 5, Tørrskorpe, ϕ=32 o Forvitringslag Glomma Dybde (m) Leire 5 sua-spisstrykk tolk (NGI), St<15 sua-shansep (NGI) sua-spisstrykk (Bq-tolkning - qn) Treaksilaforsøk Design-suA Konusforsøk Enaksialforsøk SuA-poretrykktolkning (NGI), St<15 sua-poretrykk Bq tolk sua-spisstrykk (Bq-tolkning - qe) Prosjekt: 39.16V Sted: Kommune: 71/1 Sør-Odal Oppdragsnr.: schoyenstranda Dato sondering: Borfirma: RGB CPTU-/hull nr.: 2 Sonde nr.: 5142 Oppdragsgiver: Sigvardt Pran Tegnet: IA Dato: 9.des.16 Temperatur: Kontrollert: Bilgagsnr.: Kote: 133,9 Versjon: Titel: Tolkning aktiv udrenert skjærstyrke Revisjon: Filplassering:

21 Stivhetsmodulus M [MPa], 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, Siltig sand 1 2 Glomma Leire Dybde z (m) Design-M NGI, nederste grense blokkprøver (2 x p'c) NGI, øverste grense bløkkprøver (5 x p'c) NGI (2,75 x m x p'c, m=7/w) Ødometer Sandven, M=m*qn Karlsrud, Martinez et.al. 213, mid Karlsrud, Martinez et.al. 213, min. 6 Robertson α*(qt-p) Karlsrud, Martinez et.al. 213, max Prosjekt: 39.16V Sted: 71/1 Kommune: Sør-Odal Oppdragsnr.: schoyenstranda Dato sondering: Borfirma: RGB CPTU-/hull nr.: 2 Sonde nr.: 5142 Oppdragsgiver: Sigvardt Pran Tegnet: IA Dato: 9.des.16 Kommentarer: Kontrollert: MW Bilgagsnr.: Versjon: Titel: Stivhetsmodulus M Revisjon: Filplassering:

22 Modultall m [-] 5, 1, 15, 2, 25, 3, 35, Siltig sand 1 2 Glomma Dybde z (m) 3 Leire 4 5 Design-m NGI (m=7/w) NGI mid (319 x w ^-,76) Ødometer "m_cptu_robertson" NGI min (25 x w ^-,76) NGI max (41 x w ^-,76) 6 Prosjekt: 39.16V Sted: 71/1 Kommune: Sør-Odal Oppdragsnr.: schoyenstranda Dato sondering: Borfirma: RGB CPTU-/hull nr.: 2 Sonde nr.: 5142 Oppdragsgiver: Sigvardt Pran Tegnet: IA Dato: 9.des.16 Kommentarer: Kontrollert: MW Bilgagsnr.: Versjon: Titel: Modultall m Revisjon: Filplassering:

23 RAPPORT Schøyenstranda, 71/1 Sør Odal kommune OPPDRAGSGIVER Øvre Romerike Prosjektering AS EMNE Laboratorieundersøkelser DATO / REVISJON: 9. november 216 / DOKUMENTKODE: RIG-LAB-RAP

24 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIG-LAB-RAP 9. november 216 / Side 2 av 7

25 RAPPORT OPPDRAG Schøyenstranda, 71/1 Sør Odal kommune DOKUMENTKODE RIG-LAB-RAP EMNE Laboratorieundersøkelser TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Øvre Romerike Prosjektering AS OPPDRAGSLEDER Grete Olaussen KONTAKTPERSON Marco Wendt UTARBEIDET AV Simon O Rawe KOORDINATER SONE: 32 ØST: NORD: ANSVARLIG ENHET 117 Oslo GeoLab GNR./BNR./SNR. 71 / 1 / X / Sør-Odal SAMMENDRAG Multiconsult er engasjert av Øvre Romerike Prosjektering AS til å utføre laboratorieundersøkelser på prøver fra grunnundersøkelser utført av Romerike Grunnboring AS. Foreliggende rapport beskriver utførelse og presenterer resultater fra utførte laboratorieundersøkelser Første utsendelse av rapport SIOR GEO GEO REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 213 Oslo Tlf multiconsult.no NO MVA

26 Schøyenstranda, 71/1 Sør Odal kommune Laboratorieundersøkelser multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE Bakgrunn... 5 Omfang av laboratorieundersøkelsen Merknader/avvik... 5 Prosedyrer for gjennomføring... 5 Resultater Borpunkt Borpunkt Borpunkt Tegningsliste... 7 Vedlegg Geotekniske bilag RIG-LAB-RAP 9. november 216 / Side 4 av 7

27 multiconsult.no 1 Bakgrunn 1 Bakgrunn Multiconsult AS har på oppdrag fra Øvre Romerike Prosjektering AS utført laboratorieundersøkelser for oppdrag Schøyenstranda, 71/1 Sør Odal kommune. Omfang av undersøkelsen er i henhold til bestilling mottatt fra oppdragsgiver og er angitt i tabell i pkt. 2. Prøvetakingen er utført av Romerike Grunnboring AS og prøvene ble levert til vårt laboratorium som poseprøver og 54 mm sylinderprøver den Omfang av laboratorieundersøkelsen Laboratorieundersøkelsen ble utført i perioden og omfatter følgende undersøkelser: Undersøkelse Type Antall Merknad/avvik Prøveåpning + vanninnhold Poser 8 Prøveåpning (standard undersøkelse) 54mm 3 Densitet delprøver Liten ring 9 Kornfordeling Kombianalyse 2 Organisk innhold Gløding 8 Ødometerforsøk CRS 1 Treaksialforsøk CAUa Merknader/avvik Det var ikke mulig å utføre densitet på følgende prøver: Borpunkt 2, dybder: 1,-2, m og 4,-5, m Borpunkt 3, dybder:,-1, m og 3,-4, m I tillegg er det utført ett ekstra enaksforsøk, samt tre konusforsøk. 3 Prosedyrer for gjennomføring Multiconsult utfører sine laboratorieundersøkelser i henhold til Norsk standard NS 8-serien, samt vår interne laboratoriehåndbok som er basert på denne. En oversikt over gjeldende standarder er vist i vedlegg 2. Gjennomføringen av oppdraget er kvalitetssikret i henhold til Multiconsults styringssystem. Systemet er bygget opp med prosedyrer og beskrivelser som er dekkende for kvalitetsstandard NS-EN ISO 9: RIG-LAB-RAP 9. november 216 / Side 5 av 7

28 multiconsult.no 4 Resultater 4 Resultater Laboratorieundersøkelsen er utført i henhold til avtalt omfang og følgende resultater er oppnådd: 4.1 Borpunkt 2 Konus Beskrivelse Del prøve Dybde Vann innhold Ufor- styrret Omrørt Sensitivitet Enaks Brudd tøyning Utrulling Flyte grense Glødetap Humus/ NaOH Korn densitet Densitet delprøve Porøsitet delprøve Tot. densitet Porøsitet Spes.forsøk TØRRSKORPESILT blandet med sand LEIRE *Densitet ikke mulig LEIRE Noe forvitret i øvre halvdel LEIRE LEIRE *Densitet ikke mulig z w cufc curfc St cuuc ef wp wl O O r s r n r n m % kn/m 2 kn/m 2 kn/m 2 % % % g/cm 3 g/cm 3 % g/cm 3 % A,5 23,5 1,4 1,95 41 B C A 1,1 44,5 8,1 27,5 49,3 2,1 K E A 1,25 47,9 32, 11, 3 1,81 54 B 1,4 48,7 9,45 7,92 1,81 54 C 1,55 44,1 7,67 14,3 D 1,7 45, 17, 2,5 7 A 3,4 43, 14 2,71 2,68 1,79 53 B 3,6 38,6 19, 1,7 11 1,83 51 ØT C 3,8 33,6 18, 1,6 11 1,85 48 A 4,5 38,2 1,3 E 4.2 Borpunkt 3 Konus Beskrivelse Del prøve Dybde Vann innhold Ufor- styrret Omrørt Sensitivitet Enaks Brudd tøyning Utrulling Flyte grense Glødetap Humus/ NaOH Korn densitet Densitet delprøve Porøsitet delprøve Tot. densitet Porøsitet Spes.forsøk SAND med enkelte siltklumper *Densitet ikke mulig LEIRE forvitret LEIRE øvre halvdel forvitret LEIRE bløt med spor av sand *Densitet ikke mulig z w cufc curfc St cuuc ef wp wl O O r s r n r n m % kn/m 2 kn/m 2 kn/m 2 % % % g/cm 3 g/cm 3 % g/cm 3 % A,5 11,9 1,3 C D E A 1,5 35,9 2,3 2,42 35 K C A 2,3 37,9 123, 9,8 13 1,82 52 B 2,5 35,2 34, 5,6 6 1,85 5 C 2,7 34,3 14,8 13,8 1,91 48 D 2,9 32,9 15, 2,3 7 1,93 47 A 3,5 28,2 2,7 1,2 C E RIG-LAB-RAP 9. november 216 / Side 6 av 7

29 multiconsult.no 5 Tegningsliste 4.3 Borpunkt 4 Konus Beskrivelse Del prøve Dybde Vann innhold Ufor- styrret Omrørt Sensitivitet Enaks Brudd tøyning Utrulling Flyte grense Glødetap Humus/ NaOH Korn densitet Densitet delprøve Porøsitet delprøve Tot. densitet Porøsitet Spes.forsøk z w cufc curfc St cuuc ef wp wl O O r s r n r n TØRRSKORPELEIRE, siltig TØRRSKORPELEIRE, siltig m % kn/m 2 kn/m 2 kn/m 2 % % % g/cm 3 g/cm 3 % g/cm 3 % A 1,5 26,5 53, 1,7 2,52 28 B A 2,5 25,8 22,3 34, 1,5 2,38 31 B 5 Tegningsliste Geotekniske data, borpunkt A-B Enaksialforsøk, borpunkt Geotekniske data, borpunkt A Enaksialforsøk, borpunkt Geotekniske data, borpunkt Kornfordelingskurver, borpunkt 2 og Kontinuerlig ødometerforsøk, borpunkt 2, dybde 3,6 m Aktivt treaksialforsøk, borpunkt 2, dybde 3,7 m 6 Vedlegg 6.1 Geotekniske bilag 1. Terminologi for laboratorieundersøkelser 2. Oversikt over metodestandarder 3. Prøveserie tegningsforklaring RIG-LAB-RAP 9. november 216 / Side 7 av 7

30 Dybde (m) Beskrivelse kt. + Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) St (-) TØRRSKORPESILT 1, ,4 blandet med sand 1 LEIRE K 2,1 1, LEIRE 1,81 54 Noe forvitret i øvre halvdel ,79 53 LEIRE ØT 1, ,7 11 1, , LEIRE 1,3 5 Symboler: PRØVESERIE Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Borhull: 2 s: 2,68 g/cm 3 Grunnvannstand: 2,5 m Borbok: RGB Lab-bok: DLB Øvre Romerike Prosjektering AS Schøyenstranda, 71/1 Sør Odal kommune Dato: Konstr./Tegnet: HALGE Kontrollert: SIOR Godkjent: GEO Oppdragsnummer: Tegningsnr.: 1 Rev. nr.:

31 Aksial kraft, F [kn],,,,,,1 Aksial deformation, a [mm] strain v av stress Maksimal skjærspenning, max = a /2 [kpa] Aksial tøyning, a [%] Tegningens filnavn: Prøvediameter Prøvehøyde 54, 1, MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2, 213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,5 2 Forsøk nr.: Tegnet: Kontrollert: 1 HALGE HALGE Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: A Enaks Godkjent: GEO Programrevisjon:

32 Aksial kraft, F [kn],,,,,,1 Aksial deformation, a [mm] strain v av stress Maksimal skjærspenning, max = a /2 [kpa] Aksial tøyning, a [%] Tegningens filnavn: Prøvediameter Prøvehøyde 54, 1, MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2, 213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,6 2 Forsøk nr.: Tegnet: Kontrollert: 1 HALGE SIOR Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: B Enaks Godkjent: GEO Programrevisjon:

33 Dybde (m) 1 Beskrivelse SAND LEIRE kt. + med enkelte siltklumper Prøve KTest Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) 2,42 Porøsitet (%) 35 Organisk innhold (%) 1,3 2,3 Udrenert skjærfasthet (kpa) St (-) forvitret 2 1, LEIRE 1, øvre halvdel forvitret 1,91 1, LEIRE 1,2 bløt med spor av sand 4 5 Symboler: PRØVESERIE Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Borhull: 3 s: 2,75 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: RGB Lab-bok: DLB Øvre Romerike Prosjektering AS Schøyenstranda, 71/1 Sør Odal kommune Dato: Konstr./Tegnet: FCD Kontrollert: SIOR Godkjent: GEO Oppdragsnummer: Tegningsnr.: 11 Rev. nr.:

34 Aksial kraft, F [kn],,,,1,1,1 Aksial deformation, a [mm] strain v av stress Maksimal skjærspenning, max = a /2 [kpa] Aksial tøyning, a [%] Tegningens filnavn: Prøvediameter Prøvehøyde 54, 1, MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2, 213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,7 3 Forsøk nr.: Tegnet: Kontrollert: 1 AAS FCD Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: A Enaks Godkjent: GEO Programrevisjon:

35 Dybde (m) Beskrivelse kt. Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) St (-) 1 TØRRSKORPELEIRE, siltig 2, ,7 2 TØRRSKORPELEIRE, siltig 2, , Symboler: PRØVESERIE Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Borhull: 4 s: 2,75 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: RGB Lab-bok: DLB Øvre Romerike Prosjektering AS Schøyenstranda, 71/1 Sør Odal kommune Dato: Konstr./Tegnet: HALGE Kontrollert: SIOR Godkjent: GEO Oppdragsnummer: Tegningsnr.: 12 Rev. nr.:

36 SYMB OL SERIE DYBDE METODE NR. (m) JORDARTS BETEGNELSE Anmerkninger TS VS HYD A 2 1,-2, LEIRE X X B 3 1,-2, LEIRE X X C D E 1 LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d KORNDIAMETER,1,1, A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 D 3 D Ona. = Humusinnhold (%) C Cu = 6 z = VS = Våt sikt ( D6)( D1) D1 Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Tele W Su Su r Plastisitet Glødetap <,2 mm Tot. densitet D 1 D 3 D 5 D 6 gruppe BOL % kn/m2 kn/m2 Wf Wp Ogl % % kn/m3 mm mm mm mm A,21,3 B,19,28 C D E KORNGRADERING Øvre Romerike Prosjektering AS Konstr./Tegnet FCD Kontrollert SIOR Schøyenstranda, 71/1 Sør Odal kommune Godkjent Dato GEO OPPDRAG NR. TEGN.NR REV

37 Effektiv gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Deformasjonsmodul, M [MPa] Aksiell tøyning, a [%] 1 5 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] 1 Kons.koeffisient, c v [m 2 /år] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] 3 Densitet (g/cm 3 ): 1,9 Vanninnhold w (%): 35,26 Effektivt overlagringstrykk, vo ' (kpa): 56,8 Øvre Romerike Prosjektering AS Schøyenstranda, 71/1 Sør Odal kommune Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: av ' - a, M og c v. MULTICONSULT AS Box 265 Skøyen N-213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,6 2 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 1 METS SIOR Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: CRS Rapportdato: Godkjent: GEO Programrevisjon:

38 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Permeabilitet, k [m/år],,5,1, Aksiell tøyning, a [%] 1 5 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Poretrykksforhold, u b / [%] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Densitet (g/cm 3 ): 1,9 3 Vanninnhold w (%): 35,26 Effektivt overlagringstrykk, vo ' (kpa): 56,8 Øvre Romerike Prosjektering AS Schøyenstranda, 71/1 Sør Odal kommune Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: av ' - a, k og u b /. MULTICONSULT AS Box 265 Skøyen N-213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,6 2 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 1 METS SIOR Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: CRS Rapportdato: Godkjent: GEO Programrevisjon:

39 Effektiv radiell spenning, 'r (kpa) Maks. skjærspenning, max = ( ' a - ' r )/2 (kpa) Forsøksdata 3,7 m 2.5 m i = 18,4 kn/m 3 3,5 %,62 w i = 37,6 % - % - % - - kpa ' vo = ' ac = 61,2 kpa SK SIOR GEO 12988

40 Middel spenning, aktiv ( 'a + 2 'r)/3 (kpa) : passiv ( 'r + 2 'a)/3 (kpa) Deviator spenning, 2* max = ( ' a - ' r ) (kpa) Forsøksdata 3,7 m 2.5 m i = 18,4 kn/m 3 w i = 37,6 % ' vo = 3,5 % - % - 'ac = 61,2 kpa,62 - % SK SIOR GEO 12988

41 3 Tøyning [%] Maks. Skjærspenning, max (kpa) Tøyning [%] Poretrykk, u(kpa) Forsøksdata 3,7 m 2.5 m i = 18,4 kn/m 3 w i = 37,6 % ' vo = 3,5 % - % 'ac = 61,2 kpa,62 - % SK SIOR GEO 12988

42 Geotekniske bilag Laboratorieforsøk MINERALSKE JORDARTER (NS-EN ISO & 2) Ved prøveåpning klassifiseres og identifiseres jordarten. Mineralske jordarter klassifiseres vanligvis på grunnlag av korngraderingen. Betegnelse og kornstørrelser for de enkelte fraksjoner er: Fraksjon Leire Silt Sand Grus Stein Blokk Kornstørrelse (mm) <,2,2-,63, >63 En jordart kan inneholde en eller flere av fraksjonene over. Jordarten benevnes i henhold til korngraderingen med substantiv for den fraksjon som har dominerende betydning for jordartens egenskaper og adjektiv for medvirkende fraksjoner (for eksempel siltig sand). Leirinnholdet har størst betydning for benevnelse av jordarten. Morene er en usortert breavsetning som kan inneholde alle fraksjoner fra leire til blokk. Den største fraksjonen angis først i beskrivelsen etter egne benevningsregler, for eksempel grusig morene. ORGANISKE JORDARTER (NS-EN ISO & 2) Organiske jordarter klassifiseres på grunnlag av jordartens opprinnelse og omdanningsgrad. De viktigste typer er: Benevnelse Torv Fibrig torv Delvis fibrig torv, mellomtorv Amorf torv, svarttorv Gytje og dy Humus Mold og matjord SKJÆRFASTHET Beskrivelse Myrplanter, mer eller mindre omdannet. Fibrig med lett gjenkjennelig plantestruktur. Viser noe styrke. Gjenkjennelig plantestruktur, ingen styrke i planterestene. Ingen synlig plantestruktur, svampig konsistens. Nedbrutt struktur av organisk materiale, kan inneholde mineralske bestanddeler. Planterester, levende organismer sammen med ikke-organisk innhold. Sterkt omvandlet organisk materiale med løs struktur, utgjør vanligvis det øvre jordlaget. Skjærfastheten uttrykkes ved jordens skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (effektivspenningsanalyse) eller cu (cua, cud, cup) (totalspenningsanalyse). Effektivspenningsanalyse: Effektive skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (kpa, kpa, o, (-)) Effektive skjærfasthetsparametre a (attraksjon), tan (friksjon) og eventuelt c = atan (kohesjon) bestemmes ved treaksiale belastningsforsøk på uforstyrrede (leire) eller innbyggede prøver (sand). Skjærfastheten er avhengig av effektiv normalspenning (totalspenning poretrykk) på kritisk plan. Forsøksresultatene fremstilles som spenningsstier som viser spenningsutvikling og tilhørende tøyningsutvikling i prøven frem mot brudd. Fra disse, samt fra annen informasjon, bestemmes karakteristiske verdier for skjærfasthetsparametre for det aktuelle problemet. For korttids effektivspenningsanalyse kan også poretrykksparametrene A, B og D bestemmes fra forsøksresultatene. Totalspenningsanalyse: Udrenert skjærfasthet, c u (kpa) Udrenert skjærfasthet bestemmes som den maksimale skjærspenning et materiale kan påføres før det bryter sammen. Denne skjærfastheten representerer en situasjon med raske spenningsendringer uten drenering av poretrykk. I laboratoriet bestemmes denne egenskapen ved enaksiale trykkforsøk (cut) (NS816), konusforsøk (cuk, cukr) (NS815), udrenerte treaksialforsøk (cua, cup) og direkte skjærforsøk (cud). Udrenert skjærfasthet kan også bestemmes i felt ved for eksempel trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) (cucptu) eller vingebor (cuv, cur). Kan også plottes med 3 på horisontalaksen. SENSITIVITET St (-) Sensitiviteten St = cu/cr uttrykker forholdet mellom en leires udrenerte skjærfasthet i uforstyrret og omrørt tilstand. Denne størrelsen kan bestemmes fra konusforsøk i laboratoriet (NS 815) eller ved vingeborforsøk i felt. Kvikkleire har for eksempel meget lav omrørt skjærfasthet cr (sr <,5 kpa), og viser derfor som regel meget høye sensitivitetsverdier. Utgave: Side 1 av 2

43 Geotekniske bilag Laboratorieforsøk VANNINNHOLD (w %) (NS 813) Vanninnholdet angir masse av vann i % av masse tørt (fast) stoff i massen og bestemmes fra tørking av en jordprøve ved 11 o C i 24 timer. KONSISTENSGRENSER FLYTEGRENSE (wl %) OG PLASTISITETSGRENSE (wp %) (NS 82 & 83) Konsistensgrensene (Atterbergs grenser) for en jordart angir vanninnholdsområdet der materialet er plastisk (formbart). Flytegrensen angir vanninnholdet der materialet går fra plastisk til flytende tilstand. Plastisitetsgrensen (utrullingsgrensen) angir vanninnholdet der materialet ikke lenger kan formes uten at det sprekker opp. Plastisiteten Ip = wl wp (%) angir det plastiske området for jordarten og benyttes til klassifisering av plastisiteten. Er det naturlige vanninnholdet høyere enn flytegrensen blir materialet flytende ved omrøring (vanlig for kvikkleire). DENSITETER (NS 811 & 812) Densitet ( g/cm 3 ) Korndensitet ( s, g/cm 3 ) Tørr densitet ( d, g/cm 3 ) Masse av prøve pr. volumenhet. Bestemmes for hel sylinder og/eller utskåret del. Masse av fast stoff pr. volumenhet fast stoff Masse av tørt stoff pr. volumenhet TYNGDETETTHETER Tyngdetetthet ( kn/m 3 ) Tyngde av prøve pr. volumenhet ( = g = s(1+w/1)(1-n/1), der g = 1 m/s 2 ) Spesifikk tyngdetetthet ( s, kn/m 3 ) Tyngde av fast stoff pr. volumenhet fast stoff ( s = sg) Tørr tyngdetetthet ( d, kn/m 3 ) Tyngde av tørt stoff pr. volumenhet ( d = Dg = s(1-n/1)) PORETALL OG PORØSITET (NS 814) Poretall e (-) Volum av porer dividert med volum fast stoff (e = n/(1-n)) der n er porøsitet (%) Porøsitet n (%) Volum av porer i % av totalt volum av prøven KORNFORDELINGSANALYSER (NS 85) En kornfordelingsanalyse utføres ved våt eller tørr sikting av fraksjonene med diameter d >,63 mm. For mindre partikler bestemmes den ekvivalente korndiameteren ved slemmeanalyse og bruk av hydrometer. I slemmeanalysen slemmes materialet opp i vann og densiteten av suspensjonen måles ved bestemte tidsintervaller. Kornfordelingen kan da bestemmes fra Stokes lov om sedimentering av kuleformede partikler i vann. Det vil ofte være nødvendig med en kombinasjon av metodene. DEFORMASJONS- OG KONSOLIDERINGSEGENSKAPER (NS 817 & 818) Jordartens deformasjons- og konsolideringsegenskaper benyttes ved setningsberegning og bestemmes ved hjelp av belastningsforsøk i ødometer. Jordprøven bygges inn i en stiv ring som forhindrer sideveis deformasjon og belastes vertikalt med trinnvis eller kontinuerlig økende last. Sammenhørende verdier for last og deformasjon (tøyning ) registreres, og materialets deformasjonsmodul (stivhet) kan beregnes som M = / Denne presenteres som funksjon av vertikalspenningen. Deformasjonsmodulen viser en systematisk oppførsel for ulike jordarter og spenningstilstander, og oppførselen kan hensiktsmessig beskrives med modulfunksjoner og inndeles i tre modeller: Modell Moduluttrykk Jordart - spenningsområde Konstant modul M = m oc a OC leire, < c ( c = prekonsolideringsspenningen) Lineært økende modul M = m( ( ± r)) Leire, fin silt, > c Parabolsk økende modul M = m ( a) Sand, grov silt, > c PERMEABILITET (k cm/sek eller m/år) Permeabiliteten defineres som den vannmengden q som under gitte betingelser vil strømme gjennom et jordvolum pr. tidsenhet. Generelt bestemmes permeabiliteten fra følgende sammenheng: q = kia, der A er bruttoareal av tverrsnittet normalt på vannets strømningsretning og i = hydraulisk gradient i strømningsretningen (= potensialforskjell pr. lengdeenhet).permeabiliteten kan bestemmes ved strømningsforsøk i laboratoriet ved konstant eller fallende potensial, eventuelt ved pumpe- eller strømningsforsøk i felt. KOMPRIMERINGSEGENSKAPER Ved komprimering av en jordart oppnås tettere lagring av mineralkornene. Komprimeringsegenskapene for en jordart bestemmes ved at prøver med forskjellig vanninnhold komprimeres med et bestemt komprimeringsarbeid (Standard eller Modifisert Proctor). Resultatene fremstilles i et diagram som viser tørr densitet r som funksjon av innbyggingsvanninnhold wi. Den maksimale tørrdensiteten som oppnås ( dmax) benyttes ved spesifikasjon av krav til utførelsen av komprimeringsarbeider. Det tilhørende vanninnhold benevnes optimalt vanninnhold (wopt). TELEFARLIGHET En jordarts telefarlighet bestemmes ut i fra kornfordelingskurven eller ved å måle den kapillære stigehøyde for materialet. Telefarligheten klassifiseres i gruppene T1 (Ikke telefarlig), T2 (Litt telefarlig), T3 (Middels telefarlig) og T4 (Meget telefarlig). HUMUSINNHOLD Humusinnholdet bestemmes ved som glødning av jordprøve i glødeovn. Utgave: Side 2 av 2

44 Geotekniske bilag Oversikt over metodestandarder og retningslinjer METODESTANDARDER OG RETNINGSLINJER LABORATORIEUNDERSØKELSER Laboratorieundersøkelser beskrevet i geotekniske bilag, samt terminologi og klassifisering benyttet i rapportering, baserer seg på følgende norske standarder (NS) og referansedokumenter: Norske standarder NS NS8 (1982) NS81 (1982) NS82 (1982) NS83 (1982) NS84 (1982) NS85 (199) NS81 (1982) NS811 (1982) NS812 (1982) NS813 (1982) NS814 (1982) NS815 (1987) NS816 (1987) NS817 (1991) NS818 (1993) NS og -2 (29) NS-EN ISO/TS (25) Statens vegvesen Håndbok R21 (25/214) Tema Konsistensgrenser terminologi Støtflytegrense Konusflytegrense Plastisitetsgrense (utrullingsgrense) Svinngrense Kornfordelingsanalyse Jord bestanddeler og struktur Densitet Korndensitet Vanninnhold Poretall, porøsitet og metningsgrad Skjærfasthet ved konusforsøk Skjærfasthet ved enaksialt trykkforsøk Ødometerforsøk, trinnvis belastning Ødometerforsøk, kontinuerlig belastning Klassifisering og identifisering av jord Treaksialforsøk (UU, CU) Laboratorieundersøkelser Utgave: Side 1 av 1

45 Geotekniske bilag Prøveserie - Tegningsforklaring PRØVESKRAVERING Analyserte prøver skraveres på prøveserietegningen i henhold til hovedbenevnelsen av materialet. Det er i tillegg en egen skravering for eventuelle notater hentet fra borkortet til den gjeldende prøveserien. De ulike skraveringene er som følger: LEIRE SILT SAND GRUS TORV GYTJE, DY FYLLMASSE MATERIALE Borboknot. SPESIALFORSØK Korngradering(K) / Treaksialforsøk(T) / Ødometerforsøk(Ø) Eventuelt utførte spesialforsøk på en prøveserie markeres med K, T eller Ø ved tilhørende prøve. Markeringene indikerer ikke nøyaktig dybde for spesialforsøkene, men er referanse til at det foreligger egne tegninger for forsøket inkludert resultater og ytterlig forsøksinformasjon. SYMBOLFORKLARING - Vanninnhold og konsistensgrenser Vanninnhold og konsistensgrenser utført ved rutineundersøkelsen fremvises på prøveserietegningen ved plassering av symboler på tilhørende graf. Dersom et vanninnhold overstiger grafens maksgrense vil verdien oppgis i siffer ved grafens øvre ytterpunkt. Vanninnhold W Plastisitetsgrense WP Flytegrense WF SYMBOLFORKLARING - Udrenert skjærfasthet Resultatene fra utførte konus- og enaksiale trykkforsøk ved rutineundersøkelsen fremvises på prøveserietegningen ved plassering av symboler på tilhørende graf. Dersom en skjærfasthetverdi overstiger grafens maksgrense vil verdien oppgis i siffer ved grafens øvre ytterpunkt. Uomrørt konus Cufc Omrørt konus Curfc Enaksialt trykkforsøk Strek angir deformasjon (%) ved brudd 15 5 Omrørt konus Curfc 2,kPa,9 1 Utgave: 1 Side 1 av 1

46 Vedlegg 5, Koordinatliste for feltundersøkelser EUREF89-UTM32. X=Nord-Sør Koordinat Y=Vest-Øst koordinat

47

48

49

50