Rapport nr.: 1 Vår ref.: a/mw Dato: Rev. nr.: Til:

Transkript

1 GEOTEKNISK RAPPORT Rapport nr.: 1 Vår ref.: a/mw Dato: Rev. nr.: Til: Akershus Utvikling AS v/robin Gulbrandsen Oppdrag: Detaljregulering Vålaugsvegen, 124/59, Nannestad kommune Emne: Geotekniske undersøkelser Tiltaksklasse (ref./3/): Ikke relevant Sign. Oppdragsgiver: Akershus Utvikling AS Utarbeidet av: Marco Wendt v/ ØRP Siv. ing./ geotekniker Kontrollert av: Ismail Aricigil Siv. ing./m.sc. geotekniker Fig.1: Terrengforhold ved skråningsbunn, bildet tatt mot øst den , ståsted ca. 3m vest for borpnkt 2. Sammendrag: I forbindelse med detaljreguleringen av eiendom (+ område rundt) eiendommen 124/59 i Nannestad kommune, ble det ml og utført grunnundersøkelser. Løsmasser i relevant område er klassifisert som tykk havavsetning. Tiltaksområdet ligger under marin grense og innenfor to av NVE registrerte kvikkleiresoner med faregrad «lav» og «middels». Formålet med undersøkelsene var verifisering av kvikkleireforekomster, terreng og områdestabilitet samt grunn og fundamenteringsforhold. Massene i grunnen består av et topplag med sand /silt /leiremasser på 2 til 4 m mektighet, over bløt til middels faste, middels sensitive leire/siltig leire. Mektighet av leiravsetningen i undersøkt området ligger ca. mellom 1 og 15 m på toppen av skråningen, og til ca. 2 m ved bunnen (delvis fjell i dagen). Det ble ikke funnet kvikkleire i grunnen, men sprøbruddmateriale etter definisjon fra ref./5/. Rådgivende arkitekt og ingeniørfirma Planlegging, prosjektering, oppmåling og prosjektledelse Storgata 11A, Pb 26, 251 Jessheim Tlf Org.nr no mva Bank

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning/ orientering Krav til utredning... 3 Pbl, SAK1, retningslinjer NVE... 3 NS-EN... 4 Krav til sikkerhet... 4 Generelt... 4 Faregradklasse, tiltakskategori... 4 Sikkerhetsfaktor... 4 Kontroll... 4 Topografi... 5 Tidligere undersøkelser... 5 Grunnundersøkelser... 5 Omfang... 5 Kvalitet... 5 Grunnforhold... 6 Grunnvann... 7 Jordparametere... 7 Generelt... 7 Styrkeparametere... 7 Setningsparametere... 7 Stabilitetsforhold... 8 Lokalstabilitet... 8 Områdestabilitet... 8 Utgravinger... 8 Fyllinger, skjæringer... 9 Terrengstabilitet under anleggsvirksomhet... 9 Fundamenteringsforhold... 9 Generelt... 9 Setningsforhold... 9 Bæreevne... 9 Konklusjon... 1 Referanser Oversikt over vedlegg og tegninger

3 1 Innledning/ orientering Etter oppdrag fra Akershus Utvikling AS ble det ml og utført grunnundersøkelser i forbindelse med detaljregulering av eiendom (+området rundt) eiendommen 124/59 i Nannestad kommune. Området ligger ca.,5 km sørvest for Maura sentrum. NGUs kvartærgeologisk kart indikerer tykk og tynn marin havavsetning i hele område, dvs. havavsatt leire med mektighet mer enn,5 m. Området ligger innenfor to av NVE kartlagte kvikkleiresoner, sonenr. 546 «Breen Morud» og sonenr. 547 «Mjælberg», jfr. figur under. Det ble ikke funnet kvikkleire i grunnen, men sprøbruddmateriale etter definisjon fra ref./5/. Vålaugsvg. 124/59 Fig. 2: Oversikt kvikkleiresoner på og rundt reguleringsområdet (kilde: NVE skredatlas). Massene i grunnen består av et topplag av sand /silt /leiremasser på 2 til 4 m mektighet, over bløt til middels fast, middels sensitiv leire. Mektighet på leirlaget i undersøkt området ligger ca. mellom 1 og 15 m på toppen av skråningen, og til ca. 2 m ved bunnen (delvis fjell i dagen i bekkeleiet). Undersøkelsene ble utført for å innfri kommunens krav om utredning av grunnforhold, samt utredning av terreng og områdestabilitet, tilsvarende undersøkelseskrav fra NVEs retningslinjer «Flom og skredfare i arealplaner», jfr. ref./4/. Undersøkelsene skulle også gi grunnlag for vurdering av fundamenteringsforhold ifm. senere prosjektering av bebyggelse Krav til utredning Pbl, SAK1, retningslinjer NVE I forbindelse med arealplanlegging og planlegging av byggetiltak må det tas hensyn til kravene i planog bygningsloven (Pbl) og byggesaksforskrift til loven (SAK1). Oven nevnte lovverk viser til NVEs retningslinjer «Flaum og skredfare i arealplaner» (ref. /4/). Her stilles det krav til geotekniske utredninger for planlegging og utbygging i områder under marin grense og ujevnt terreng (veileder til retningslinjene, ref. /5/), og generelt for områder med potensiell fare 3

4 for bl.a. jordskred (vedlegg 2 i ref. /4/). Utredningskrav sikter også mot utredning av kvikkleireforekomster/sprøbruddmateriale. Det ble funnet sprøbruddmateriale i grunnen i reguleringsområdet. Sikkerhets og videre utredningskrav ifølge ref. /4/ og /5/ må dermed hensyntas. 2.2 NS EN Norsk /Europeisk Standard (NS EN) gir generelle regler for geoteknisk prosjektering. Her stilles det bl.a. krav til terrengstabilitet. Sikkerhetsprinsippene er knyttet til tilstrekkelig fasthet i jordmassene mot «skreddrivende» krefter. Geoteknisk prosjektering ifm. senere tiltaksprosjektering skal baseres på Norsk /europeisk standard (NS EN) Krav til sikkerhet Generelt For fastsettelse av sikkerhetskrav må tiltakskategori og faregradsklasse for området bestemmes. Sikkerhetskrav innebærer også kontrollkrav i forhold til prosjektklasse som definert i ref./1/ og /2/. 3.2 Faregradklasse, tiltakskategori Området ligger kvikkleiresoner med hovedsakelig faregradsklasse «middels» (dvs. middels sannsynlighet at et skred inntreffer). Faregradsklassifiseringen er utført av NVE, jfr. nettside « Området omsøkes regulert for blokk /leilighetsbebyggelse. Dette impliserer tiltakskategori «K4» etter ref./6/ for senere tiltaksprosjektering. 3.3 Sikkerhetsfaktor Sikkerhetsfaktor etter ref./6/ skal være F 1,4 for beregning av terreng og områdestabilitet for tiltakskategori «K4» i kvikkleiresoner med faregrad «middels». Det tillates prosentvis forbedring av områdestabilitet i tilfelle sikkerhetsfaktor på 1,4 ikke kan oppnås. 3.4 Kontroll Kontrollkrav for utredninger på areal og regueringsplannivå er i lite grad definert. Ref./4/ opplyser i kap. 6.3 om at «Vurderingane må underleggjast fagleg kontroll, enten av ein sidemann eller ein uavhengig part (avhengig av faregraden) med tilstrekkeleg kompetanse». Dette betyr at vanlig sidemannskontroll på foreliggende rapport tilfredsstiller kontrollkravet. 4

5 4 Topografi Reguleringsområdet samt nærmeste områder ligger under tidligere marin grense, terrengkoter rundt koter +185 til +23. Det strekker seg en ca. 15 til 2 m høy skråning langs med områdets nord / nordøstre grensen, skråningshelninger ca. ml. 1:2,5 til 1:5. Terrenget mellom skråningen og Vålaugs / Nannestadvegen er jevnt og flat. Nivå på tidligere, erodert havbunn vurderes til ca. kote +25, tilsvarende terrenghøyder ved marin grense som ligger umiddelbart øst for reguleringsområdet. 5 Tidligere undersøkelser Det foreligger oss en geoteknisk rapport om tidligere utførte grunnundersøkelser. Undersøkelsene ble utført i 1971, jfr. ref./11/. Det ble utført 15 stk. fjellkontrollboringer, 5 stk. dreiesonderinger og 1 stk. vingeboring. Det antas at undersøkelsene ble utført i reguleringsområdet. Borplanen er ikke vedlagt rapporten slik at beliggenhet av borpunktene ikke kan verifiseres. Fjelldybder og målt udrenert skjærstyrke fra vingeboringen stemmer imidlertid brukbart overens med ifm. foreliggende rapport utførte grunnundersøkelser Grunnundersøkelser Omfang De gjennomførte grunnundersøkelsene omfatter 5 stk. dreietrykksonderinger, 1 stk. totalsondering, 1 stk. CPTU sondering, 1 stk. piezometermåling i to dybder og prøvetaking i 2 punkter. Det ble derved tatt opp 3 stk. 54mm sylinderprøver samt 9 stk. poseprøver av jordmaterialer. De foreliggende opplysningene anses som tilstrekkelig grunnlag for vurdering av fundamenteringsog setningsforholdene i tiltaksområdet, og vurdering av terreng og områdestabilitet i de nærmeste relevante skråningene. Borpunktene ble målt inn med GPS (jfr. vedlegg 1). En samlet oversikt over plassering, bordybder og data for identifisering av utførte boringer framgår av tegning V1b. 6.2 Kvalitet Det ble tatt opp 3 stk. 54mm sylinderprøve i borpkt. 1 og 2. Prøven viste seg å bestå av bløt til middels fast, middels sensitiv, middels plastisk siltig leire. I nedenfor stående tabell ble det foretatt en kvalitetsvurdering av sylinderprøvene. Prøvekvalitet bedømmes vha. parametere fra utførte labanalyser. 5

6 Uforstyrrede Prøve OCR [ ] Ødometer /treaksialforsøk Prøve /forsøkskvalitet Kval. klasse Pkt. Dybde M /M L Δe/e ε a NVE SVV NGI (NVE) [m] [ ] [ ] [%] (Ref./5/) (Ref./6/) (Ref./7/, /8/) 1 5,55 ca. 1,8,49 2,46 Akseptabel Akseptabel God til bra 1 1 5,65 ca. 1,8 ca. 4,1,39 ca. 2, Akseptabel Akseptabel Meget god 1 1 7,65 ca. 1,4 ca. 1,7,53 ca. 2,5 Akseptabel Akseptabel God til bra 1 1 7,75 ca. 1,4,71 3,28 Akseptabel Akseptabel Bra/dårlig 1 Fig. 3: Kvalitet jordprøver etter ref./5/ til /8/ Tabell nedenfor gir en oversikt over kvalitet på foreliggende CPTU data. Klassifiseringen gjelder kun nullpunktsavvik, helning og poretrykksrespons. Sonderingsdata vurderes som godt egnet for jordparametertolkning. Pkt. Sondering Dybdeintervall [m] 4 3, 12, Spissmotstand Anvendelsesklasse (kun nullpunktavvik) Friksjon* Poretrykk Helning Abs. % Abs. % Abs. % Rel. Kommentar 1 1 5** Brukbar poretrykksrespons. Fig. 4: Anvendelsesklasser CPTU etter ref./9/ *ikke brukt ifm. tolkning **øverste 2m i kl. 5, rest i kl Grunnforhold Følgende grunnforhold tolkes for tiltaksområdet på platået ved borpunktene 1, 3, 4, 5: 1) Ca. 2 4 m mektighet: Sand, silt, leire. m 2-4 m 2) Ca m mektighet: Bløt til middels fast siltig leire, forvitret øverst, middels sensitiv, middels plastisk, vanninnhold opp til 4 %. Sprøbruddmateriale kan forekomme i alle dybder! 3) Ca. 1 2 m mektighet: Morenemasser. Fjelldybde: Ca m m 15-2 m 6

7 6.4 Grunnvann Grunnvannsnivåer er variable. De høyeste nivåene oppstår vanligvis i perioder rundt vårløsning/ snøsmelting og etter lange perioder med regn om våren/høsten. Det ble målt poretrykk i leira med hydrauliske poretrykksmålere ved borpunkt 1. Målerne ble installert i 6 og 8 m dybde under terreng. Det ble den målt et høyt relativt poreundertrykk mellom disse to målerne. Målingene viser trykknivåer under terrengnivå, dvs. poreundertrykk i forhold til definisjon fra NVE, jfr. ref. /5/. Målepunkt (kote +22,7) Dybde Avlesning ( ) Poretrykk 1_P 6m 6 m 4,17 m u.t.* 18,3 kpa 1_P 8m 8 m 6,34 m u.t.* 16,6 kpa Fig. 5: Poretrykksmålinger *under terreng Jordparametere Generelt Tolkning av jordparametere ble utført ved hjelp av lab og feltdata samt erfaringsverdier. Udrenert skjærstyrkeprofil for lag 2) ble tilpasset vha. SHANSEP prinsippet og antatt tidligere havbunnsnivå. 7.2 Styrkeparametere Lag Friksjonsvinkel «ϕ» [ o ] Attraksjon «a» [kpa] Udrenert skjærstyrke «sua» [kpa] Kommentar 1) 32 Drenert lag. Bruk av attraksjon a = kpa i passiv sone av glideflaten er konservativt. 2) 35 kpa øverst; derunder: ca. tilsv. SHANSEP =,3; =,85; OCR ca. 1 2 Fig. 5: Oversikt styrkeparametere Udrenert lag. Godt samsvar ml. CPTU, treaksene, SHANSEPtolkningen. 7.1 Setningsparametere Lag Modultall «m» [/] Aksial stivhet «M» [kpa] Forkons.trykk «P c» [kpa] Kons.koeffisient «Cv» [m2/år] 1) ) Fig. 6: Oversikt setningsparametere 7

8 8 8.1 Stabilitetsforhold Lokalstabilitet Det ble vha. ref./8/ utført beregninger av terrengstabilitet i kritisk snitt A A og B B med konservativ antatte bygnings og trafikklaster fra planlagt bebyggelse, jfr. tegning V4. Beregningene ble utført med poretrykks og skjærstyrkeprofiler som oppgitt i kap. 6 og 7, tilpasset aktuelle terrengnivåer. En 3 til 4 etasjers boligblokk med full 3 m dyp P kjeller vil mest sannsynlig gi full kompensert fundamentering, dvs. vekt av utgravde jordmasser vil omtrent tilsvare eller ligge over konstruksjonslaster slik at det i realiteten ikke vil opptre terrenglaster ifølge bebyggelse. Terrengsnitt Sikkerhetsfaktor Sikkerhetsfaktor Kommentar dagens situasjon etter utbygging A A 1,35 1,26 Dyp glideflate. B B 1,7 1,59 Dyp glideflate. Samlet (3D) 1,53 1,42 Ca. 13 % høyere enn snitt A A (2D) Fig. 7: Oversikt stabilitetsberegninger Sikkerhetskrav til minste lokalstabilitet er F=1,4, jfr. kap Lokalstabilitet er dermed ivaretatt. 8.2 Områdestabilitet Det skal iflg. ref./4/ utredes om det evt. foreligger ustabile skråninger med sprøbruddmateriale i grunnen på eller i nærheten til reguleringsområdet. Slike skråninger kan gjennom bakovergripende skredutbredelse påvirke forholdsvis langt unna liggende områder, forutsatt det foreligger et sammenhengende lag av sprøbruddmateriale med tilsvarende utbredelse i grunnen. Det foreligger ingen potensiell skredfarlige skråninger i relevant avstand til reguleringsområdet (avstand 15 x skråningshøyde). Evt. progressive skred fra omkringliggende skråninger/raviner vil derfor ikke kunne true området. Skråningen i nord/nordøst på selve reguleringsområdet oppfyller sikkerhetskravet, jfr. kap. over. Områdestabilitet er dermed ivaretatt. 8.3 Utgravinger Stabilitet av lokale utgravinger, grøfter e.l. opp til 2 2,5 m dybde kan ivaretas med graveskråning på 1:1 eller vertikal avstivning, f.eks. grøftekasser. Bløte leirmasser allerede f.o.m. ca. 2 m under dagens terreng gir behov for forsterkning av traubunn på utgravinger/grøfter på og under dette nivået, f.eks. bærelag av grus /steinmasser på fiberduk, jfr. også kap Byggegrop for P kjeller blir mest sannsynlig omtrent 3 3,5 m dyp. Pga. bløt, sensitiv leire/ kvikkleire lignende sprøbruddleire i og under traubunnen ville det være behov for slake graveskråninger og dermed fjerning/tilkjøring av store mengder jord /tilbakefyllingsmasser. For evt. bygninger med kort avstand til fylkesveien vil dette dessuten teknisk ikke være gjennomførbart. Det må derfor regnes med kostnader for sikring av byggegrop med vertikal avstivning som f.eks. stålspunt, evt. med en mindre graveskråning øverst. Alternativt kan grunnforsterkning vha. kalk sementpeler vurderes. Dette vil både kunne sikre/muliggjøre en brattere graveskråning og eliminere fare for skjevsetninger samt at tradisjonell peling blir overflødig. 8

9 Sikring av utgravinger må prosjekteres i forbindelse med senere detaljprosjekteringen. 8.4 Fyllinger, skjæringer Lokale fyllinger/skjæringer med begrenset omfang og høyder på maks,5 1 m er uproblematisk hva gjelder terrengstabilitet. Evt. fyllinger over et større areal kan imidlertid være kritiske pga. fare for setningsskader på fremtidig bebyggelse som ikke er fundamentert på peler. Dette bør i så fall vurderes ifm. senere tiltaksprosjektering. 8.5 Terrengstabilitet under anleggsvirksomhet Hvis det skal utføres peleramming, spuntramming og/eller installering av kalk sementpeler vil dette øke poretrykk i leiremassene i skråningen nord/nordøst på eiendommen. Økt poretrykk vil føre til en svekking av leiras fasthet og dermed kunne føre til ustabile terrengforhold/ras. Poretrykket må derfor overvåkes vha. elektriske piezometere og fastsettelse av kritiske terskelverdier for poretrykk. Et slikt opplegg må inngå i fremtidig tiltaksprosjektering Fundamenteringsforhold Generelt I henhold til reguleringsformålet vil eiendommen bebygges med 3 4 etasjers boligblokk/ blokker pluss P kjeller. Bygges disse som lettere trekonstruksjon vil en kunne oppnå kompensert fundamentering ved ca. 3 3,5 m dyp utgraving for P kjeller. Ved tungere konstruksjoner, f.eks. hulldekker som etasjeskiller og prefab betongvegger vil det evt. bli vanskelig å oppnå kompensert fundamentering. 9.2 Setningsforhold Kompensert fundamentering vil, i kombinasjon med gjennomgående helstøpt bærende fundamentplate, tilnærmet kunne utelukke fare for skadelige skjevsetninger. Peling vil i så fal ikke bli nødvendig. Velger en å stabilisere fundamenteringsområdet med kalk sement peler (jfr. kap. 8.3) vil det også være mulig å fundamentere tungere konstruksjoner uten peling. En annen løsning for å eliminere fare for skadelige skjevsetninger er fundamentering av fremtidige bygg på spissbærende rammete betongpeler til fjell. Pga. moderate fjelldybder vil dette være en økonomisk løsning som garanterer setningsfrihet og vil i tillegg forbedre terrengstabilitet. 9.3 Bæreevne Grunnens bæreevne for et rent vertikalt belastet,25 m bred stripefundament i flatt terreng er på ca kpa. Fundamenteringsnivå må da ligge minst,5 m under dagens terreng. Bæreevne på uforsterket traubunn på ferdig utgravd P kjeller, dvs. rundt koter +199 til +2, vil ikke være tilstrekkelig for å utføre fundamenteringsarbeider. Traubunnen må forsterkes med ca cm bærelag av stein / grusmasser på fiberduk. Tykkelsen må ca. dobles hvis det skal utføres peleramming fra traubunnsnivå. Alternativt kan det støpes 1 cm lettarmert magerbetong rett på stedlige leiremasser. Ved valg av grunnforsterkning vha. kalk sementpeler (jfr. kap. 9.2 og 8.3) vil tykkelsen på bærelag kunne reduseres. Det må utføres mer konkrete bæreevnebetraktninger/ beregninger ifm. senere tiltaksprosjektering. 9

10 1 Konklusjon Det ble funnet sprøbruddmateriale i grunnen på reguleringsområdet. Terreng og områdestabilitet på reguleringsområdet samt i terreng med relevant avstand til reguleringsområdet er tilfredsstillende. Utgravinger for byggegrop, grøfter e.l. krever grunnforsterkningstiltak. Peling, spunting, kalk sement grunnforsterkning o.l. i forbindelse med senere anleggsvirksomhet krever overvåking av poretrykk vha. elektriske poretrykksmålere i leiremassene i skråningen nord/nordøst på eiendommen. Dette for å unngå rasfare. I forbindelse med tiltaksprosjekteringen må det utføres mer nøyaktige setnings, stabilitets og bæreevnevurderinger og beregninger. Dette kan vi gjerne utføre hvis ønskelig. Sign. Marco Wendt 1

11 11 Referanser /1/ Norsk / Europeisk Standard, NS EN :24+A1:213+NA:216: «Geoteknisk prosjektering Del1: Allmenne regler». /2/ Norsk / Europeisk Standard, NS EN 199:22+A1:25+NA:216: «Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner» (216). /3/ Direktoratet for byggkvalitet, Byggesaksforskriften: SAK 1 (21). /4/ NVE, retningslinjer: Flom og skredfare i arealplaner (211, rev. mai 214). /5/ NVE, veileder: «Sikkerhet mot kvikkleireskred Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper» (214). /6/ Statens vegvesen, Veiledning: Håndbok V22 «Geoteknikk i vegbygging» (21). /7/ T.Lunne et. al, Publikasjon: «Sample disturbance effects in soft low plastic norwegian clay» (Rio de Janeiro,1997). /8/ NGF, Laurits Bjerrums Minnefond, Bjerrums foredrag nr. 23: «Strength and deformation properties of Norwegian clays from laboratory tests on high quality block samples» (K.Karlsrud, 214). /9/ Norsk Geoteknisk Forening (NGF), veileder: Veiledning for utførelse av trykksondering (1982, rev. nr. 3, 21). /1/ Vianova Systems AS, Geoteknisk programpakke: Novapoint GoeSuite Toolbox /11/ NOTEBY AS, geoteknisk rapport nr. 8969: «Bjerke Handelslag», datert 2. april

12 12 Oversikt over vedlegg og tegninger Tegning V1: Oversikt grunnundersøkelser Tegning V2a: Grunnundersøkelser borpkt. 1 Tegning V2b: Grunnundersøkelser borpkt. 3, 4, 4A, 5 Tegning V2c: Grunnundersøkelser borpkt. 2 Tegning V3: Terrengsnitt A A, B B med sonderinger Tegning V4: Stabilitetsberegning terrengsnitt A A, B B Vedlegg 1: Koordinater borpunkter Vedlegg 2: Labanalyser jordprøver Vedlegg 3: Tolkning lab og feltdata Vedlegg 4: Tolkning poretrykk Vedlegg 5: Tilpasning udrenert skjærstyrke vha. SHANSEP prinsippet Vedlegg 6: Tegnforklaring 12

13

14

15

16

17 +22, +196, +19,5 +23,

18

19 Vedlegg 1 Koordinater borpunkter i EUREF sone 89 NN2

20 Dybde (m) Beskrivelse kt. + Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) St (-) 1 SAND K 2 3 LEIRE og SILT, lagvis noe fritt vann i posen,7 1,6 4 LEIRE, siltig lommer av fin sand 1,1 5 LEIRE, siltig 1,9 1,88 1,88 1, ,1 1, LEIRE, siltig TØ 1,9 1,88 1,85 1, , 11 8 LEIRE, siltig 1,5 7 8 LEIRE, siltig TØ 1,94 1,96 1,93 1, LEIRE, siltig 9 med sjikt av silt LEIRE, siltig 1 Symboler: PRØVESERIE noe fritt vann i posen Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Borhull: 1 s: 2,75 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: RGB Lab-bok: DLB Øvre Romerike Prosjektering AS Vålaugsveien, Nannestad Dato: Konstr./Tegnet: FCD Kontrollert: GEO Godkjent: GEO Oppdragsnummer: Tegningsnr.: 1 Rev. nr.:

21 Aksial kraft, F [kn],,1,1,2 Aksial deformation, a [mm] strain v av stress Maksimal skjærspenning, max = a /2 [kpa] Aksial tøyning, a [%] Tegningens filnavn: Prøvediameter Prøvehøyde 54, 1, MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2, 213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,9 1 Forsøk nr.: Tegnet: Kontrollert: 1 HALGE GEO Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: A Enaks Godkjent: GEO Programrevisjon:

22 Aksial kraft, F [kn],,1,1,2,2 Aksial deformation, a [mm] strain v av stress Maksimal skjærspenning, max = a /2 [kpa] Aksial tøyning, a [%] Tegningens filnavn: Prøvediameter Prøvehøyde 54, 1, MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2, 213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,85 1 Forsøk nr.: Tegnet: Kontrollert: 1 HALGE GEO Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: B Enaks Godkjent: GEO Programrevisjon:

23 Aksial kraft, F [kn],,1,1,2 Aksial deformation, a [mm] strain v av stress Maksimal skjærspenning, max = a /2 [kpa] Aksial tøyning, a [%] Tegningens filnavn: Prøvediameter Prøvehøyde 54, 1, MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2, 213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,9 1 Forsøk nr.: Tegnet: Kontrollert: 1 HALGE GEO Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: C Enaks Godkjent: GEO Programrevisjon:

24 Dybde (m) Beskrivelse kt. + Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) St (-) 1 2 TØRRSKORPESILT, leirig med sand, gruskorn og spor av humus 1,7 3 LEIRE, siltig forvitret 4 LEIRE, siltig forvitret Symboler: PRØVESERIE Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Borhull: 2 s: 2,75 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: RGB Lab-bok: DLB Øvre Romerike Prosjektering AS Vålaugsveien, Nannestad Dato: Konstr./Tegnet: FCD Kontrollert: GEO Godkjent: GEO Oppdragsnummer: Tegningsnr.: 11 Rev. nr.:

25 SYMB SERIE DYBDE METODE OL NR. (m) JORDARTS BETEGNELSE Anmerkninger TS VS HYD A 1 1,-2, SAND X X B C D E 1 LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d KORNDIAMETER,1,1, A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. = Glødetap ( %) TS = Tørr sikt 2 D 3 D6 Ona. = Humusinnhold (%) Cz Cu VS = Våt sikt ( D6)( D1) D1 Perm. = Permeabilitet (m/s) HYD = Hydrometer SYM Tele W Su Su r Plastisitet Glødetap <,2 mm Tot. densitet D 1 D 3 D 5 D 6 gruppe BOL % kn/m2 kn/m2 Wf Wp Ogl % % kn/m3 mm mm mm mm A,616,1124,157,1713 B C D E KORNGRADERING Øvre Romerike Prosjektering AS Konstr./Tegnet Kontrollert Vålaugsveien, Nannestad Godkjent Dato GEO FCD OPPDRAG NR. TEGN.NR REV. GEO

26 Effektiv radiell spenning, 'r (kpa) Maks. skjærspenning, max = ( ' a - ' r )/2 (kpa) Forsøksdata 5,55 m 4.2 m i = 18,4 kn/m 3 2,46 %,49 w i = 39,1 % - % - % - - kpa ' vo = ' ac = 95,4 kpa UT GEO GEO

27 Middel spenning, aktiv ( 'a + 2 'r)/3 (kpa) : passiv ( 'r + 2 'a)/3 (kpa) Deviator spenning, max = ( ' a - ' r ) (kpa) Forsøksdata 5,55 m 4.2 m i = 18,4 kn/m 3 w i = 39,1 % ' vo = 2,46 % - % - 'ac = 95,4 kpa,49 - % UT GEO GEO

28 6 Tøyning [%] Maks. Skjærspenning, max (kpa) Tøyning [%] Poretrykk, u(kpa) Forsøksdata 5,55 m 4.2 m i = 18,4 kn/m 3 w i = 39,1 % ' vo = 2,46 % - % 'ac = 95,4 kpa,49 - % UT GEO GEO

29 Effektiv radiell spenning, 'r (kpa) Maks. skjærspenning, max = ( ' a - ' r )/2 (kpa) Forsøksdata 7,75 m 6.4 m i = 19,1 kn/m 3 3,28 %,71 w i = 31,3 % - % - % - - kpa ' vo = ' ac = 138,1 kpa UT GEO GEO

30 Middel spenning, aktiv ( 'a + 2 'r)/3 (kpa) : passiv ( 'r + 2 'a)/3 (kpa) Deviator spenning, max = ( ' a - ' r ) (kpa) Forsøksdata 7,75 m 6.4 m i = 19,1 kn/m 3 w i = 31,3 % ' vo = 3,28 % - % - 'ac = 138,1 kpa,71 - % UT GEO GEO

31 6 Tøyning [%] Maks. Skjærspenning, max (kpa) Tøyning [%] Poretrykk, u(kpa) Forsøksdata 7,75 m 6.4 m i = 19,1 kn/m 3 w i = 31,3 % ' vo = 3,28 % - % 'ac = 138,1 kpa,71 - % UT GEO GEO

32 Effektiv gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Deformasjonsmodul, M [MPa] Aksiell tøyning, a [%] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] 1 2 Kons.koeffisient, c v [m 2 /år] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Densitet (g/cm 3 ): 1,85 Vanninnhold w (%): 38,41 Øvre Romerike Prosjektering AS Vålaugsveien, Nannestad Effektivt overlagringstrykk, vo ' (kpa): 88,9 Rapportdato: Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: av ' - a, M og c v. MULTICONSULT AS Box 265 Skøyen N-213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,65 1 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 1 UT GEO Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: CRS Godkjent: GEO Programrevisjon:

33 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Aksiell tøyning, a [%] Permeabilitet, k [m/år],,2,4,6,8,1, Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Poretrykksforhold, u b / [%] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] 1 Densitet (g/cm 3 ): 1,85 Vanninnhold w (%): 38,41 Effektivt overlagringstrykk, vo ' (kpa): 88,9 Øvre Romerike Prosjektering AS Vålaugsveien, Nannestad Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: av ' - a, k og u b /. MULTICONSULT AS Box 265 Skøyen N-213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,65 1 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 1 UT GEO Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: CRS Rapportdato: Godkjent: GEO Programrevisjon:

34 Effektiv gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Deformasjonsmodul, M [MPa] Aksiell tøyning, a [%] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] 1 Kons.koeffisient, c v [m 2 /år] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Densitet (g/cm 3 ): 1,93 Vanninnhold w (%): 34,42 Øvre Romerike Prosjektering AS Vålaugsveien, Nannestad Effektivt overlagringstrykk, vo ' (kpa): 133,9 Rapportdato: Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: av ' - a, M og c v. MULTICONSULT AS Box 265 Skøyen N-213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,65 1 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 1 UT GEO Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: CRS Godkjent: GEO Programrevisjon:

35 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Aksiell tøyning, a [%] Permeabilitet, k [m/år],,2,4,6, Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Poretrykksforhold, u b / [%] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Densitet (g/cm 3 ): 1,93 Vanninnhold w (%): 34,42 Effektivt overlagringstrykk, vo ' (kpa): 133,9 Øvre Romerike Prosjektering AS Vålaugsveien, Nannestad Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: av ' - a, k og u b /. MULTICONSULT AS Box 265 Skøyen N-213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,65 1 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 1 UT GEO Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: CRS Rapportdato: Godkjent: GEO Programrevisjon:

36 Vedlegg 3

37

38

39

40

41

42

43 Vedlegg 4

44 Prosjekt: A Sted Vålaugsvegen 124/59 Kommune Nannestad Erfaringsverdier til orientering: Ladd-SHANSEP (OBS! SuD-tolkning!) SHANSEP Jordart S m Sensitive marine OC leire (Ip<3%, IL>1,5),2 1, γ 19,5 kn/m3 Silt, leirig silt, sitlig/ leirig finsand,25,8 NGI-SHANSEP (OBS! SuA-tolkning!) Antatt kote tidl. havbunn: 25, m.o.h. Jordart α β Antatt tidl. GV kote: 198, m.o.h. Sensitive OC/ NC leire,28,6 Poretrykk/m 1, kpa/m Middels/ lav sensitive OC/ NC leire,32,9 Norske leire,3,85 Kote topp skråning: 22, m.o.h. OBS! Hvis det foreligger sua-verdier fra f.eks. CPTU data kan disse manuelt GV kote: 199, m.o.h. skrives inn i kolonne "H". Ellers beregnes sua automatisk ut i fra Poretrykk/m 5, kpa/m valgte verdiene for alfa og beta. β,85,3 CPTU/lab SHANSEP Kote u [kpa] p' før [kpa] sua,etter [kpa] p' etter [kpa] OCR sua,etter [kpa] 199,, 117, 35, 58,5 2, 31,63 198, 5, 136,5 35, 73 1,87 37,28 197, 1, 146, 35, 87,5 1,67 4,56 196, 15, 155,5 41, 12 1,52 43,79 195, 2, 165, 47, 116,5 1,42 46,98 194,5 22,5 169,75 5, 123,75 1,37 48,57 194, 25, 174,5 47, ,33 5,15 193,5 27,5 179,25 45, 138,25 1,3 51,72 193, 3, 184, 48,57 145,5 1,26 53,29 192, 35, 193,5 55, ,21 56,42 191, 4, 23, 62,85 174,5 1,16 59,53 19, 45, 212,5 69, ,12 62,64 2, 198, 196, 194, 192, Design sua [kpa] CPTU sua [kpa], topp skråning SHANSEPsuA [kpa], midt skråning Kote midt skråning 196, m.o.h. GV kote: 194,5 m.o.h. Poretrykk/m 1, kpa/m β,85 19, 188,, 2, 4, 6, 8, Kote u [kpa] p' før [kpa] p' etter [kpa] OCR sua, før [kpa] sua, etter [kpa] 194,5, 169,75 29,25 5,8 5,,29 38,41 194, 5, 174,5 34, 5,13 47,5,27 37,17 193,5 1, 179,25 38,75 4,63 45,,25 35,76 193, 15, 184, 43,5 4,23 48,57,26 39,12 192, 25, 193,5 53, 3,65 55,71,29 45,87 191, 35, 23, 62,5 3,25 62,85,31 52,67 19, 45, 212,5 72, 2,95 69,99,33 59,5

45

46

47

48