Rapport nr.: 1 Vår ref.: F/mw Dato: Rev. nr.: Til:

Transkript

1 GEOTEKNISK RAPPORT Rapport nr.: 1 Vår ref.: 4.16F/mw Dato: Rev. nr.: Til: Trysilhus AS v/thøger Bjerkli Oppdrag: Detaljregulering Evangtunet/Evang Hageby, 17/1 m.fl., Nes kommune Emne: Geotekniske undersøkelser Tiltaksklasse (ref./3/): Ikke relevant Sign. Oppdragsgiver: Trysilhus AS Utarbeidet av: Marco Wendt v/ ØRP Siv. ing./ geotekniker Kontrollert av: Ismail Aricigil Siv. ing./m.sc. geotekniker Fig.1: Flybildet «Evangunet - sør» med reguleringsgrense og grunnundersøkelser 213 og 216 Sammendrag: I forbindelse med detaljregulering av boligfelt «Evangtunet/Evang Hageby», i Nes kommune, ble det ml. 23. og utført grunnundersøkelser. Det ble i 213 utført grunnundersøkelser på arealer i umiddelbart nærhet til undersøkelsesområdet, jfr. ref./1/. Løsmasser i relevant området er klassifisert som tykk havavsetning. Tiltaksområdet ligger under marin grense og utenfor av NVE registrerte kvikkleiresoner. Formålet med undersøkelsene var verifisering av evt. kvikkleireforekomster, terrengstabilitet samt grunn og fundamenteringsforhold som supplement til 213 undersøkelsene. Stabilitet i skråningen i øst er iflg. 213 undersøkelsene tilstrekkelig. Massene i grunnen består stort sett av 2 til 4 m tørrskorpeleire, over middels faste, lite til middels sensitiv leire/siltig leire samt noe morene nederst. Løsmassemektighet i undersøkt området ligger ca. mellom 2 og 12 m. Det ble ikke funnet kvikkleire eller sprøbrudd leire etter definisjon fra ref.//. Rådgivende arkitekt og ingeniørfirma Planlegging, prosjektering, oppmåling og prosjektledelse Storgata 11A, Pb 26, 21 Jessheim Tlf Org.nr no mva Bank

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning/ orientering Krav til utredning... 3 Pbl, SAK1, retningslinjer NVE... 3 NS-EN Krav til sikkerhet... 3 Generelt... 3 Sikkerhetsnivå... 4 Kontroll... 4 Topografi... 4 Tidligere undersøkelser... 4 Grunnundersøkelser... 4 Omfang... 4 Kvalitet... Grunnforhold... Grunnvann... Jordparametere... 6 Styrkeparametere... 6 Setningsparametere... 6 Stabilitetsforhold... 6 Områdestabilitet... 6 Terrengstabilitet... 6 Utgravinger... 7 Fyllinger, skjæringer... 7 Fundamenteringsforhold... 7 Generelt... 7 Setningsforhold... 7 Bæreevne... 8 Konklusjon, videre arbeid... 8 Referanser... 9 Oversikt over vedlegg og tegninger

3 1 Innledning/ orientering Etter oppdrag fra Trysilhus AS ble det ml. 23. og utført grunnundersøkelser i forbindelse med detaljregulering av boligfelt «Envagtunet/Evang Hageby». Det ble i 213 utført grunnundersøkelser på arealer i umiddelbart nærhet til undersøkelsesområdet, jfr. ref. /1/. Området ligger ca. 1 km sør for Årnes sentrum i Nes kommune. NGUs kvartærgeologisk kart indikerer tykk marin havavsetning, dvs. havavsatt leire med mektighet mer enn, m. Området ligger utenfor av NVE kartlagte kvikkleiresoner. Det ble hverken funnet kvikkleire eller sprøbruddmateriale etter definisjon fra ref.//. Massene i grunnen består stort sett av 2 til 4 m tørrskorpeleire, over bløt til middels faste, lite til middels sensitiv siltig leire. Løsmassemektighet i undersøkt området ligger ca. mellom 1 og 12 m. Undersøkelsene ble utført for å innfri kommunens krav om supplerende grunnundersøkelser pga. utvidelse av opprinnelig reguleringsområdet. Ifølge ref./4/ må terreng og områdestabilitet utredes. Undersøkelsene skulle også gi grunnlag for vurdering av fundamenteringsforhold ifm. senere prosjektering av bebyggelse Krav til utredning Pbl, SAK1, retningslinjer NVE I forbindelse med arealplanlegging og planlegging av byggetiltak må det tas hensyn til kravene i planog bygningsloven (Pbl) og byggesaksforskrift til loven (SAK1). Oven nevnte lovverk viser til NVEs retningslinjer «Flaum og skredfare i arealplaner» (ref. /4/). Her stilles det krav til geotekniske utredninger for planlegging og utbygging i områder under marin grense og ujevnt terreng (veileder til retningslinjene, ref. //), og generelt for områder med potensiell fare for bl.a. jordskred (vedlegg 2 i ref. /4/). Det ble ikke funnet kvikkleire i grunnen i og rundt reguleringsområdet. Sikkerhets og utredningskrav ifølge ref. /4/ og // trenger dermed ikke hensyntas. 2.2 NS EN 1997 Norsk /Europeisk Standard (NS EN) gir generelle regler for geoteknisk prosjektering. Her stilles det bl.a. krav til terrengstabilitet. Sikkerhetsprinsippene er knyttet til tilstrekkelig fasthet i jordmassene mot «skreddrivende» krefter. Vurderinger og utførte stabilitets og bæreevneberegninger er basert på NS EN Krav til sikkerhet Generelt Krav til sikkerhet hva gjelder terrengstabilitet i områder med jordmasser utenfor kvikkleire / sprøbruddoppførsel fremkommer av NS EN

4 I standarden omtalt materialfaktor på jordmassenes fasthet er ensbetydende med sikkerhetsfaktor i beregning av terrengstabilitet vha. likevektsbetrakninger. 3.1 Sikkerhetsnivå Sikkerhetsfaktor i bruddgrensetilstand ble satt til γ M =1,4 for i denne rapporten utførte beregninger av terrengstabilitet. Materialfaktor i bæreevneberegningene ble satt til γ M =1,2 pga. drenert lastrespons i jordlag som berøres i en mulig grunnbruddsituasjon (tørrskorpe, øverste forvitringslag). 3.2 Kontroll Kontrollkrav for utredninger på areal og regueringsplannivå er i lite grad definert. Ref./4/ opplyser i kap. 6.3 om at «Vurderingane må underleggjast fagleg kontroll, enten av ein sidemann eller ein uavhengig part (avhengig av faregraden) med tilstrekkeleg kompetanse». Dette betyr at vanlig sidemannskontroll på foreliggende rapport tilfredsstiller kontrollkravet. 4 Topografi Terrenghøyder i undersøkelsesområdet ligger mellom koter +126 og +133 m.o.h.. Det ligger en skråningsrygg langs med østsiden av reguleringsområdet, skråningshelning ca. 1:. Det ligger et mindre ravinesystem umiddelbart sørvest for undersøkelsesområdet. Nivå på tidligere, erodert havbunn vurderes til ca. kote +14 m.o.h. ut i fra de høyeste toppene i nærområdet. Dette bekreftes av utførte ødometerforsøk på leirprøver. Nivå på tidligere havbunn har relevans for fasthet/stabilitet i leirmassene. Tidligere undersøkelser Det ble foretatt grunnundersøkelser i regi av undertegnende i tiltaksområdet i 213, jfr. ref./ 1/ og vedlagte tegninger. For tiltaksområdet relevante undersøkelsene omfatter 3 stk. totalsonderinger, 2 stk. CPTU sonderinger, 1 stk. piezometermålinger og prøvetaking i ett punkt hvor det ble tatt opp 3 stk. 7mm sylindre med jordprøver. Det ble bl.a. utført 3 stk. ødometerforsøk og 1 stk. treaksialforsøk på disse jordprøvene. Resultatene fra disse undersøkelsene er tatt med i forliggende vurderingene Grunnundersøkelser Omfang De gjennomførte grunnundersøkelsene omfatter stk. totalsonderinger og prøvetaking i 2 punkter. Det ble derved tatt opp 4 stk. 4mm sylinderprøver samt 7 stk. poseprøver av jordmateriale. Det ble bl.a. utført 3 stk. ødometerforsøk på jordprøvene. De foreliggende opplysningene anses som tilstrekkelig grunnlag for vurdering av fundamenteringsog setningsforholdene i reguleringsområdet, og vurdering av terrengstabilitet i de nærmeste relevante skråningene. Borpunktene ble målt inn med GPS (jfr. vedlegg 1). En samlet oversikt over plassering, bordybder og data for identifisering av utførte boringer framgår av tegning V1. 4

5 6.2 Kvalitet Det ble tatt opp 4 stk. 4mm sylinderprøve i borpkt. 9 og 11. Prøven viste seg å bestå av bløt til middels fast, lite til middels sensitiv siltig leire. I nedenfor stående tabell ble det foretatt en kvalitetsvurdering av sylinderprøvene. Prøvekvalitet bedømmes vha. parametere fra utførte ødometerforsøk. Uforstyrrede Prøve Pkt. Dybde [m] OCR [ ] M /M L [ ] Ødometer forsøk Δe/e [ ] ε a [%] NVE (Ref.//) Prøve /forsøkskvalitet SVV (Ref./6/) NGI (Ref./7/, /8/) Kval. klasse (NVE) 9 4,6 ca. 4, 1,6,7 2,8 Forstyrret Akseptabel Dårlig ,6 Ca. 4, 1,7,49 2,4 Forstyrret Akseptabel God til bra ,4 ca. 4, 1,3,7 2,7 Forstyrret Akseptabel God til bra 2 Fig. 2: Kvalitet jordprøver etter ref.// til /8/ 6.3 Grunnforhold Følgende generelle grunnforhold tolkes for reguleringsområdet på sletten nedenfor skråningen i øst: m 1) Ca. 2 3 m mektighet: Tørrskorpeleire/ silt, sand og silt. 2-3 m 2) Ca. 3 7 m mektighet: Hovedsakelig middels fast siltig leire, lite til middels sensitiv, middels til meget plastisk, vanninnhold fra ca. 2 % til 6 %. Fjelldybde: Ca. 1 m -1 m Det kan forekomme lokale variasjoner i løsmassemektighet/fjelldybde utover de oven angitte variasjonene. F.eks. ble det ved borpkt. 8 målt kun 1,6 m fjelldybde. I høyere liggende deler av området og mot ravinen i sør vil den øvre delen av lag 2) være fastere. Dette pga. forvitringseffekter, se også stabilitetsberegningene i ref./1/ og tegninger V4 og V. 6.4 Grunnvann Grunnvannsnivå er variabelt. De høyeste nivåene oppstår vanligvis i perioder rundt vårløsning/ snøsmelting og etter lange perioder med regn om våren/høsten. Grunnvannsnivå ble målt i oktober 213 og lå ca. 2,4 m under terreng ved borpkt. _213, tilsvarende kote ca m.o.h. Grunnvannsmåler ble dessverre fjernet av grunneieren slik at det ikke kunne utføres nye målinger. For senere tiltaksprosjektering bør det tas høyde for at grunnvannsnivå kan stige opp til like under nivå med dagens terreng.

6 7 Jordparametere 7.1 Styrkeparametere Som angitt på tegning V, dvs. c profiler for udrenerte lag, friksjonsvinkel/attraksjon for drenerte, øvre lag), jfr. også ref./1/. 7.1 Setningsparametere I 213 og 216 ble det utført totalt 6 stk. ødometerforsøk. Indikert forkonsolideringstrykk fra ødometerforsøk stemmer godt overens med antatt tidligere nivå på havbunn. Jordprøvene var delvis av bra kvalitet. Foreliggende setningsparametere anses som representative og pålitelig grunnlag for beregning av terrengsetninger. Lag Modultall «m» [/] Aksial stivhet «M» [kpa] Forkons.trykk «P c» [kpa] Kons.koeffisient «Cv» [m2/år] 1) > «vanlig» 1 2 fundamentlast* 2) Fig. 3: Oversikt setningsparametere *tørrskorpe, overkonsolidering pga. uttørkingseffekter Stabilitetsforhold Områdestabilitet Det skal iflg. ref./4/ utredes om det evt. foreligger ustabile skråninger med sprøbruddmateriale/ kvikkleire i grunnen i nærheten til reguleringsområdet. Slike skråninger kan gjennom bakovergripende skredutbredelse påvirke forholdsvis lang unna liggende områder, forutsatt det foreligger et sammenhengende lag av sprøbruddmateriale/kvikkleire med tilsvarende utbredelse i grunnen. Det foreligger ingen sprøbruddmateriale/kvikkleire i grunnen på reguleringsområdet. Evt. progressive skred fra omkringliggende skråninger/raviner vil derfor ikke kunne nå området. Områdestabilitet er dermed ivaretatt med tilstrekkelig sikkerhet. 8.2 Terrengstabilitet Det ble i ref./1/ utført stabilitetsberegninger av skråningen i øst. Stabiliteten ble funnet tilstrekkelig. I forbindelse med planendringene, dvs. bl.a. regulering for oppføring av 4 etasjers blokkbebyggelse + P kjeller ble det i foreliggende rapport utført en stabilitetsberegning av omtalt skråning med en 3, m dyp byggegrop i skråningsfoten. Beregnet sikkerhet for en slik situasjon ligger langt over krav på Fc 1,4, jfr. tegning V4. Det ble dessuten foretatt en beregning av terrengstabilitet for ravineskråningen som grenser til reguleringsområdet i sør, jfr. tegning V. Beregnet sikkerhet ligger på Fc = 1,41 for grunne glideflater og Fc = 1,64 for dype glideflater gjennom udrenerte lag. Lokal terrengstabiliteten er dermed ivaretatt med tilstrekkelig sikkerhet. 6

7 8.3 Utgravinger Stabilitet av lokale utgravinger, grøfter e.l. opp til ca. 2 m dybde kan ivaretas med graveskråning på 1:1 eller vertikal avstivning, f.eks. grøftekasser. Det bemerkes at det delvis foreligger bløtere leirmasser allerede f.o.m. ca. 2 m under dagens terreng. Dette kan innebære behov for forsterkning av traubunn på utgravinger/grøfter og slakere graveskråninger. Byggegrop for P kjeller for blokkbebyggelse kan sikres vha. graveskråning på 1:1, til maks 3, m dybde. Skråningen bør i så fall tildekkes/sikres mot erosjon. 8.4 Fyllinger, skjæringer Lokale fyllinger/skjæringer med begrenset omfang og høyder opp til 1 m er generelt uproblematisk. Høyere fyllinger/skjæringer av større omfang bør prosjekteres av geotekniker Fundamenteringsforhold Generelt Jordmassene i grunnen tilordnes telegruppe T4 (meget telefarlig). Dette må tas hensyn til i senere prosjekteringsarbeid. Ved tegn til humusholdig jordmasser (andel > 2 til 2, %) på fundamenteringsnivået skal disse fjernes. Pga. mulighet for sesongavhengig høyt stående grunnvannsnivåer bør evt. kjelleretasjer bygges med vanntett betong. Grunt fundamenterte bygninger bør utføres med drenasje. 9.2 Setningsforhold Pga. høy vanninnhold er jordmassene setningsømfintlige. Pga. leiras overkonsoliderte egenskaper og moderat fjelldybde forventes det imidlertid forholdsvis små setninger ifølge fundamentlaster fra småhusbebyggelse, i størrelsesorden 1 2 cm. Det ble utført setningsberegninger vha. ref./9/ med antatte laster tilsvarende en 4 etasjers boligblokk med kjelleretasje på 3, m under terreng. Antatt last på 2t ble jevnt fordelt over et areal på antatte 3m2, tilsvarende fundamentering på helstøpt bunnplate. Det ble i beregningsmodellen tatt hensyn til ujevn fjelloverflate. Beregnete setninger ligger i ca. størrelsesorden ml. 3 og cm. Skjevsetningspotensiale er i samme størrelsesorden. Dette kan tyde på at grunn fundamentering av slike blokker er mulig. Det bemerkes at det sør på mulig område for blokkbebyggelse er avdekket grunt liggende fjelloverflate (ca. 1,6 m under terreng i borpkt. 8). Helning av fjelloverflaten bør verifiseres vha. flere boringer før tiltaksprosjektering når størrelse og plassering av boligblokkene er nærmere vurdert. Det bør da også utføres nye setningsberegninger på grunnlag av konkrete fundamentplaner og lastberegninger. 7

8 9.3 Bæreevne Grunnens bæreevne for et rent vertikalt belastet stripefundament på,2 m bredde ligger på ca kpa i flatt terreng. Fundamenteringsnivå må da ligge minst, m under terreng. For å begrense setninger anbefales det imidlertid å begrense grunntrykk under fundamentene til maks kpa. Bæreevne er mindre i skrånende terrenget. Bæreevne på uforsterket traubunn i byggegrop for blokkbebyggelse er lav. Det må derfor påregnes forsterkningtiltak som f.eks. bærelag av grusmasser eller lettarmert magerbetong før traubunn kan belastes nevneverdig. Utgraving bør dessuten utføres forsiktig, dvs. med glatt skuff for at leirmassene på/under traubunn ikke omrøres. Det bør utføres mer konkrete bæreevneberegninger ifm. senere tiltaksprosjektering. 1 Konklusjon, videre arbeid Det ble ikke funnet kvikkleire eller sprøbruddmateriale på reguleringsområdet. Terreng og områdestabilitet på og i omkringliggende terreng rundt reguleringsområdet er tilfredsstillende. Fundamenteringsgrunn er setningsømfintlig. Leira f.o.m. ca. 2 m under terreng er delvis bløt. Fundamenttrykk fra fremtidig bebyggelse (småhus, leilighetsblokker) bør derfor holdes under kpa. Utgravinger, grøfter, byggegrop e.l. krever evt. grunnforsterkningstiltak. Det bør utføres målrettete bæreevne og setningsberegninger ifm. senere tiltaksprosjektering. Ifm. valg av fundamenteringsløsning for blokkbebyggelse bør det utføres supplerende grunnundersøkelser for å kartlegge fjelloverflaten i relevant område mer nøyaktig når konkrete utbyggingsplaner foreligger. Vi kan gjerne være behjelpelig med videre geoteknisk prosjekteringsarbeid hvis ønskelig. Sign. Marco Wendt 8

9 11 Referanser /1/ Norsk / Europeisk Standard, NS EN :24+A1:213+NA:216: «Geoteknisk prosjektering Del1: Allmenne regler». /2/ Norsk / Europeisk Standard, NS EN 199:22+A1:2+NA:216: «Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner» (216). /3/ Direktoratet for byggkvalitet, Byggesaksforskriften: SAK 1 (21). /4/ NVE, retningslinjer: Flom og skredfare i arealplaner (211, rev. mai 214). // NVE, veileder: «Sikkerhet mot kvikkleireskred Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper» (214). /6/ Statens vegvesen, Veiledning: Håndbok V22 «Geoteknikk i vegbygging» (21). /7/ T.Lunne et. al, Publikasjon: «Sample disturbance effects in soft low plastic norwegian clay» (Rio de Janeiro,1997). /8/ NGF, Laurits Bjerrums Minnefond, Bjerrums foredrag nr. 23: «Strength and deformation properties of Norwegian clays from laboratory tests on high quality block samples» (K.Karlsrud, 214). /9/ Vianova Systems AS, Geoteknisk programpakke: Novapoint GoeSuite Toolbox /1/ ØRP AS, geoteknisk rapport 36.12a/37.12a: «Detaljregulering Evangtunet og Drognesjordet, Nes kommune Geotekniske forhold, stabilitets / setningsberegninger», datert

10 12 Oversikt over vedlegg og tegninger Tegning V1: Oversikt grunnundersøkelser 213 og 216 Tegning V2a: Grunnundersøkelser borpkt. 4_213, _213, 9 Tegning V2b: Grunnundersøkelser borpkt. 6_213, 7 Tegning V2c: Grunnundersøkelser borpkt. 6_213, 7 Tegning V2d: Grunnundersøkelser borpkt. 8, 1, 11 Tegning V3: Terrengsnitt A A, B B, C C med sonderinger Tegning V4: Stabilitetsberegning terrengsnitt A A m/byggegrop Tegning V: Stabilitetsberegning terrengsnitt D D (ravine sør) Vedlegg 1: Koordinater borpunkter Vedlegg 2: Labanalyser jordprøver Vedlegg 3: Modifisert reguleringsplan, tilsendt av Trysilhus den Vedlegg 4: Tegnforklaring 1

11

12

13

14

15

16

17

18 Vedlegg 1 Koordinater borpunkter i EUREF sone 89 NN2 Y X

19 Dybde (m) Beskrivelse kt. + Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) St (-) TØRRSKORPESILT 1 SAND, fin, brun,3 2 SAND, fin, brun,1 3 4 LEIRE, siltig noe sand 1,3 LEIRE Ø 1,8 1,8 1, LEIRE, siltig 6 noe sand Symboler: 1 1 PRØVESERIE Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Borhull: 9 s: 2,7 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: RGB Lab-bok: DLB Øvre Romerike Prosjektering AS Evangtunet, 17/1 Nes Dato: Konstr./Tegnet: METS Kontrollert: SIOR Godkjent: GEO Oppdragsnummer: 132 Tegningsnr.: 1 Rev. nr.:

20 Aksial kraft, F [kn],,1,1,2,2 Aksial deformation, a [mm] strain v av stress Maksimal skjærspenning, max = a /2 [kpa] Aksial tøyning, a [%] Tegningens filnavn: Prøvediameter Prøvehøyde 4, 1, MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2, 213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,8 9 Forsøk nr.: Tegnet: Kontrollert: 1 AAS SIOR Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: A Enaks Godkjent: GEO Programrevisjon:

21 Dybde (m) Beskrivelse kt. + Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) St (-) TØRRSKORPELEIRE, siltig TØRRSKORPELEIRE, siltig,4 noe sandig 1,86 1,4 8 LEIRE, 1 cm sand i topp 1, , 8 1, spor av organisk i topp 1, , LEIRE, siltig Ø 1,89 1, ,9 46 1, LEIRE, siltig Ø 1, et par siltsjikt 1, , Symboler: 1 1 PRØVESERIE Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Borhull: 11 s: 2,73 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: RGB Lab-bok: DLB Øvre Romerike Prosjektering AS Evangtunet, 17/1 Nes Dato: Konstr./Tegnet: METS Kontrollert: SIOR Godkjent: GEO Oppdragsnummer: 132 Tegningsnr.: 11 Rev. nr.:

22 Aksial kraft, F [kn],,1,1,2,2 Aksial deformation, a [mm] strain v av stress Maksimal skjærspenning, max = a /2 [kpa] Aksial tøyning, a [%] Tegningens filnavn: Prøvediameter Prøvehøyde 4, 1, MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2, 213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,8 11 Forsøk nr.: Tegnet: Kontrollert: 1 AAS SIOR Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: A Enaks Godkjent: GEO Programrevisjon:

23 Aksial kraft, F [kn],,1,1,2 Aksial deformation, a [mm] strain v av stress Maksimal skjærspenning, max = a /2 [kpa] Aksial tøyning, a [%] Tegningens filnavn: Prøvediameter Prøvehøyde 4, 1, MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2, 213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,8 11 Forsøk nr.: Tegnet: Kontrollert: 1 AAS SIOR Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: B Enaks Godkjent: GEO Programrevisjon:

24 Aksial kraft, F [kn],,1,1,2 Aksial deformation, a [mm] strain v av stress Maksimal skjærspenning, max = a /2 [kpa] Aksial tøyning, a [%] Tegningens filnavn: Prøvediameter Prøvehøyde 4, 1, MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2, 213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: , 11 Forsøk nr.: Tegnet: Kontrollert: 1 AAS SIOR Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: C Enaks Godkjent: GEO Programrevisjon:

25 Effektiv gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Deformasjonsmodul, M [MPa] Aksiell tøyning, a [%] 1 1 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Kons.koeffisient, c v [m 2 /år] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Densitet (g/cm 3 ): 1,88 Vanninnhold w (%): 34,96 Effektivt overlagringstrykk, vo ' (kpa): Øvre Romerike Prosjektering AS Evangtunet, 17/1 Nes Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: av ' - a, M og c v. Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: MULTICONSULT AS Box 26 Skøyen N-213 OSLO Tlf.: ,6 9 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 1 UT SIOR Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: CRS Rapportdato: Godkjent: GEO Programrevisjon:

26 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Permeabilitet, k [m/år],,4,8,12,16, Aksiell tøyning, a [%] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Poretrykksforhold, u b / [%] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Densitet (g/cm 3 ): 1, Vanninnhold w (%): 34,96 Effektivt overlagringstrykk, vo ' (kpa): Øvre Romerike Prosjektering AS Evangtunet, 17/1 Nes Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: av ' - a, k og u b /. Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: MULTICONSULT AS Box 26 Skøyen N-213 OSLO Tlf.: ,6 9 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 1 UT SIOR Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: CRS Rapportdato: Godkjent: GEO Programrevisjon:

27 Effektiv gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Deformasjonsmodul, M [MPa] Aksiell tøyning, a [%] 1 1 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] 1 2 Kons.koeffisient, c v [m 2 /år] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Densitet (g/cm 3 ): 1,92 Vanninnhold w (%): 31,7 Effektivt overlagringstrykk, vo ' (kpa): Øvre Romerike Prosjektering AS Evangtunet, 17/1 Nes Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: av ' - a, M og c v. Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: MULTICONSULT AS Box 26 Skøyen N-213 OSLO Tlf.: ,6 11 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 1 UT SIOR Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: CRS Rapportdato: Godkjent: GEO Programrevisjon:

28 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Aksiell tøyning, a [%] Permeabilitet, k [m/år],,4,8, Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Poretrykksforhold, u b / [%] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] 1 Densitet (g/cm 3 ): 1,92 Vanninnhold w (%): 31,7 Effektivt overlagringstrykk, vo ' (kpa): Øvre Romerike Prosjektering AS Evangtunet, 17/1 Nes Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: av ' - a, k og u b /. MULTICONSULT AS Box 26 Skøyen N-213 OSLO Tlf.: 21 8 Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,6 11 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 1 UT SIOR Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: CRS Rapportdato: Godkjent: GEO Programrevisjon:

29 Effektiv gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Deformasjonsmodul, M [MPa] Aksiell tøyning, a [%] 1 1 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] 1 2 Kons.koeffisient, c v [m 2 /år] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Densitet (g/cm 3 ): 1,93 Vanninnhold w (%): 32,73 Effektivt overlagringstrykk, vo ' (kpa): Øvre Romerike Prosjektering AS Evangtunet, 17/1 Nes Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: av ' - a, M og c v. MULTICONSULT AS Box 26 Skøyen N-213 OSLO Tlf.: 21 8 Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,4 11 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 1 UT SIOR Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: CRS Rapportdato: Godkjent: GEO Programrevisjon:

30 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Aksiell tøyning, a [%] Permeabilitet, k [m/år],,4,8, Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Poretrykksforhold, u b / [%] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] 1 Densitet (g/cm 3 ): 1,93 Vanninnhold w (%): 32,73 Effektivt overlagringstrykk, vo ' (kpa): Øvre Romerike Prosjektering AS Evangtunet, 17/1 Nes Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: av ' - a, k og u b /. MULTICONSULT AS Box 26 Skøyen N-213 OSLO Tlf.: 21 8 Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,4 11 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 1 UT SIOR Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: CRS Rapportdato: Godkjent: GEO Programrevisjon:

31 Vedlegg 3

32

33

34

35

36