GEOTEKNISK RAPPORT nr. 1, rev. nr. 1

Transkript

1 GEOTEKNISK RAPPORT nr. 1, rev. nr. 1 Rapport nr.: 1 Vår ref.: 39.16H/mw Dato: Rev. nr.: 1 Til: Eiendomsgruppen Oslo AS v/tom Erik Øverby Oppdrag: Strømsdalen 6/1 Rælingen Emne: Revisjon: Geotekniske undersøkelser og vurderinger Tilpasninger ift. skisseprosjekt fra sept. 217 Tiltaksklasse (ref./3/): 2 (geoteknikk) Sign. Oppdragsgiver: Eiendomsgruppen Oslo AS Utarbeidet av: Marco Wendt v/ ØRP Siv. ing./ geotekniker Kontrollert av: Fig.1: Planlagt tiltak, landskapssnitt 2, tegnet av Blå Arkitekt Landskap AB, datert Sammendrag: I forbindelse med planlagt ny bebyggelse på eiendom 6/1 «Strømsdalen» i Rælingen kommune ble det mellom 22/6 og 13/7 16 utført grunnundersøkelser. Eiendommen er på ca. 7 daa og skal bebygges med 3 stk. 4 til 6 etasjers leilighetsbygg + p kjeller med grunnflate/fotavtrykk på ca. 26 m2. Formålet med undersøkelsene var verifisering av grunn og fundamenteringsforhold samt terrengstabilitet i skråningen. Foreliggende rapport er den 1. revisjonen av opprinnelig rapport fra sept Revisjonen tar høyde for endringer i skisseprosjektet fra sept Massene i grunnen består av fast overkonsolidert havavsatt siltig leire, under ca. 3 5 m tørrskorpe. Bergdybde ble målt mellom ca. 2 og 13 m. Eiendommen ligger utenfor av NVE registrerte kvikkleiresoner. Det ble hverken funnet kvikkleire eller sprøbruddmateriale etter definisjon fra ref./5/ i grunnen. Rådgivende arkitekt og ingeniørfirma Planlegging, prosjektering, oppmåling og prosjektledelse Storgata 11A, Pb 26, 251 Jessheim Tlf Org.nr no mva Bank

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning/ orientering Krav til sikkerhet Generelt... 4 Materialfaktor... 4 Pålitelighetsklasse og geoteknisk kategori... 4 Tiltaksklasse... 4 Kontroll Topografi, eksisterende bebyggelse Tidligere undersøkelser Grunnundersøkelser Omfang... 5 Kvalitet... 6 Grunnforhold... 7 Grunnvann Jordparametere Styrkeparametere... 7 Stivhetsparameter Fundamenteringsforhold Generelle antakelser... 8 Bæreevne... 8 Anbefalte fundamenteringsmetoder... 8 Setninger Stabilitetsforhold Områdestabilitet... 9 Lokalstabilitet... 9 Oversikt stabilitetsberegninger Jordtrykk Seismisk grunntype Konklusjon Referanser Oversikt over vedlegg og tegninger

3 1 Innledning/ orientering Etter oppdrag fra Eiendomsgruppen Oslo AS ble det mellom 22/6 og 13/7 216 utført grunnundersøkelser i forbindelse med planlagt tiltak på eiendom 6/1 «Strømsdalen» i Rælingen kommune. Tiltaksområdet på ca. 7 daa ligger mellom Strømmen og Lillestrøm, ca. 7 m sydvest for Nittelva. Undersøkelsene ble utført for å gi grunnlag for vurdering av fundamenteringsforholdog graveskråninger for planlagt bebyggelse (3 stk. 4 til 6 etasjers leilighetsbygg + p kjeller) samt innfri krav om utredning av grunn og stabilitetsforhold i områder med klassifisert havavsatt leiregrunn, tilsvarende NVEs retningslinjer, jfr. ref./5/. Tiltaksområdet Fig. 2: Oversikt løsmasseavsetninger på og rundt tiltaksområdet (kilde: Området ligger utenfor av NVE registrerte kvikkleiresoner. Det kan imidlertid forekomme kvikkleire og/eller sprøbruddmaterialer i områder med koter under tidligere marin grense også utenfor kartlagte områder. Det ble ikke funnet kvikkleire eller leire med sprøbruddegenskaper på eiendommen. 3

4 2 Krav til sikkerhet 2.1 Generelt Krav til sikkerhet for prosjektering/bygging i områder med jordmasser utenfor kvikkleire / sprøbruddmateriale fremkommer av NS EN , jfr. ref./1/. Kontrollkrav er avhengig av pålitelighetsklasse og geoteknisk kategori som definert i NS EN 199 og NS EN I forbindelse med byggesaker er kontrollkrav nedfelt i Byggesaksforskriften (SAK, ref./4/). Kontrollkrav for geoteknikk er definert i forskriftenes 14, og er avhengig av tiltaksklasse. Tiltaksklassene er definert i 9, se også fig. 4 under. 2.2 Materialfaktor Materialfaktor for beregning av bæreevne settes til γ M 1,25, for beregning av skråningsstabilitet pga. at leirmassene vurderes å ha drenert lastrespons (tørr, forvitret materiale, begrenset fjelldybde, lav grunnvann). 2.3 Pålitelighetsklasse og geoteknisk kategori Det gjelder følgende sammenheng mellom pålitelighetsklasse og geoteknisk kategori: Pålitelighetsklasse RC1 RC2 RC3 RC4 Geoteknisk kategori 1 1 Geoteknisk kategori 2 2 Geoteknisk kategori 3 3 Fig. 3: Sammenheng mellom pålitelighetsklasse og geoteknisk kategori etter ref./5/ Pålitelighetsklasse settes til klasse 2, jfr. ref./2/, Tabell NA.A1(91)). Geoteknisk kategori settes til kategori Tiltaksklasse Ref./ 4/ definerer følgende tiltaksklasser for geoteknisk prosjektering: Fagområde Geoteknikk Utarbeidelse av grunndata og fundamentering med eventuelt sikringstiltak for bygg, anlegg eller konstruksjon. Tiltaksklasse Småhus inntil 3 etasjer. - Andre byggverk inntil 2 etasjer med oversiktlige og enkle grunnforhold. - Fundametnering for anlegg og konstruksjoner som iht. NS-EN NA plasseres i pålitelighetsklasse 1. - Fundamentering av byggverk med 3-5 etasjer. - Fundamentering på tomt med vanskelige grunnforhold. Metode for fastleggelse av grunnforhold er godt utviklet. - Fundamentering for anlegg og konstruksjoner som iht NSEN NA plasseres i pålitelighetsklasse 2. Fig. 4: Kriterier for tiltaksklasseplassering for prosjektering etter ref./4/ Tiltaksklasse settes til klasse 2. - Byggverk med flere enn 5 etasjer - Fundamentering på tomt med vanskelige grunnforhold. Metode for fastleggelse av grunnforhold er lite utviklet. - Fundamentering for anlegg og konstruksjoner som iht NSEN NA plasseres i pålitelighetsklasse 3 og 4. 4

5 2.5 Kontroll Pålitelighetsklasse og tiltaksklasse bestemmer kontrollkrav som vist i tabellene nedenfor, jfr. også vedlegg 4. Pålitelighetsklasse (CC/RC) (ref./2/) Tiltaksklasse (ref./4/) Kontrollklasse prosjektering Kontrollform utførelse RC1 1 DSL1 IL1 RC2 2 DSL1, 2, 3 IL1, 2, 3 RC3 3 DSL1, 2, 3 IL1, 2, 3 RC4* - DSL1, 2, 3 IL1, 2, 3 Fig. 5: Kontroll etter ref./2/ *Kontroll for RC4 prosjekter skal spesifiseres Krav til prosjekteringskontroll er definert i ref./2/, NA.A1.3.1 (93) og B4, og er avhengig av pålitelighetsklasse. Krav til utførelseskontroll er definert i ref./1/ (kap. 4) og ref./2/ B5, og er avhengig av geoteknisk kategori og pålitelighetsklasse. 3 Topografi, eksisterende bebyggelse Eiendommen ligger ca. mellom kote +14 og +16 moh. Terrenget skråner jevnt mot øst, skråningshelning ca. ml. 1:2 til 1:4. Det renner en mindre bekk langs med skråningsfoten. Terrenget på eiendommene på overside/vestsiden av tiltaksområdet er flatt og bebygd med frittstående småhusbebyggelse. Østgrensen på eiendommen går parallelt med Fv. 31. Tiltaksområdet er per dags dato ubebygd. 4 Tidligere undersøkelser Det foreligger oss ingen informasjon om grunnforhold fra evt. tidligere utførte grunnundersøkelser i relevant avstand til tiltaksområdet. Slike undersøkelser er muligens tilgjengelig i offentlige arkiver, f.eks. Statens vegvesen, Jernbaneverket, Oslo kommune, NVE o.l.. 5 Grunnundersøkelser 5.1 Omfang De gjennomførte grunnundersøkelsene omfatter 5 stk. dreietrykksonderinger, 3 stk. prøvetaking, 2 stk. CPTU sonderinger samt måling av poretrykk i ett punkt. Det ble totalt tatt opp 4 stk. 54mm sylinderprøver i dybder mellom 5 og 9 m, og 12 stk. forstyrrete poseprøver. Prøvene ble analysert på laboratorium. Borpunktene ble målt inn med GPS (jfr. vedlegg 1). De foreliggende opplysningene om grunnforhold anses som tilstrekkelige grunnlag for en generell vurdering av grunn og fundamenteringsforholdene og som generell geoteknisk prosjekteringsgrunnlag. En samlet oversikt over plassering, bordybder og data for identifisering av de forskjellige boringene 5

6 framgår av tegning V1. Resultater fra sonderingene framgår av tegning V2a til V2d. 5.2 Kvalitet Sylinderprøvene ble tatt i borpunktene 1, 3a og 4. I nedenfor stående tabell ble det foretatt en kvalitetsvurdering av sylinderprøvene. Prøvekvalitet bedømmes vha. parameter fra utførte labanalyser. Uforstyrrede Prøve OCR [ ] Ødometer /treaksialforsøk Prøvekvalitet Kval. klasse Pkt. Dybde M /M L Δe/e ε a NVE SVV NGI (NVE) [m] [ ] [ ] [%] (Ref./5/) (Ref.//) (Ref./8/, /11/) 1 8,55 ca. 3,89 Forstyrret Akseptabel Dårlig 2 1 8,65 ca. 3 5,,5 2, Akseptabel God/ God 1 akseptabel 3a 6,6 ca. 3,146 Forstyrret Dårlig Meget 2 dårlig 3a 8,55 ca. 3,124 * * * * 4 5,6 ca.,51 Forstyrret God/ akseptabel Bra/dårlig 2 Fig. 6: Kvalitet jordprøver etter ref./5/, /8/, //, /11/ *Prøvene ble konsolidert med 2% høyere in situ spenninger. Vurdering av prøvekvalitet derfor ikke mulig. Tabell nedenfor gir en oversikt over kvalitet på foreliggende CPTU data. Klassifiseringen gjelder kun nullpunktsavvik, helning og poretrykksrespons. CPTU sonderingsdata i borpkt 3a vurderes som godt egnet for jordparametertolkning. CPTU sonderingsdata i borpkt 4 for spissmotstand og friksjon vurderes som egnet for jordparametertolkning. Pkt. Sondering Dybdeintervall [m] Anvendelsesklasse (kun nullpunktavvik) Spissmotstand Friksjon Poretrykk Helning Kommentar 3a 3, 9, Utmerket poretrykksrespons. 4 1, 7, Utmerket poretrykksrespons. Noe sug øverst. Fig. 7: Anvendelsesklasser CPTU etter ref./14/ 6

7 5.3 Grunnforhold Følgende lag i grunnen tolkes for øvre del av skråningen (borpkt. 1 og 3a): 1) Ca. til 4 5 m: Tørrskorpeleire. m 2) Ca. 4 5 m til 13 m: Overveiende fast, middels plastisk, lite til middels sensitiv siltig leire, forvitret. Tynne drenerende siltsikt i alle dybder. 4-5 m Bergdybde: Ca. 13 m, evt. tynt morenelag over berg. Bergkoter ml. ca. 145 og 146 moh. -13 m Nederst på skråningen er dybde til berg tendensielt mindre. Her ble det målt bergdybder mellom 1 og 8 m og mer siltige/sandige jordmasser, jfr. borpkt. 2, 4 og Grunnvann Grunnvannsnivå er variabelt. De høyeste nivåene oppstår vanligvis i perioder rundt vårløsning/ snøsmelting og etter lange perioder med regn om våren/høsten. Grunnvannsnivå/poretrykk ble den målt til 9 m under terreng i borpkt. 3a øverst i skråningen. Nederst i skråningen vil nivået ligger på høyden med vannspeilet i bekken. 6 Jordparametere 6.1 Styrkeparametere Følgende verdier ble valgt for lag 1) til 3): 1) Tørrskorpe leire: ϕ 33 o, a 5kPa (kohesjon c 3kPa) 2) Siltig leire, fast, middels plastisk: ϕ28 o, a 2kPa (kohesjon c 12,5 kpa) (s ua 7 til 1 kpa, avhengig av dybde). For å ta høyde for svelleffekt/styrkereduksjon i leire som følge av utgraving/terrengavlastning kan udrenert skjærstyrke i lag 2) reduseres vha. empirisk formell: s uoc s unc /OCR avl.,15 (C.C. Ladd m.fl., 1977). I stabilitetsberegningene ble lag 2) modellert med drenerte parametere, jfr. kap

8 Styrkeparametere brukes i bæreevneberegninger og beregning av stabilitet i graveskråningene. Det er tendensielt høyrer styrke i jordmassene i nedre del av skråningen. 6.2 Stivhetsparameter Stivhetsparametere ble vurdert vha. på utførte lab og feltforsøk, empiriske sammenheng fra ref./11/, kvartærgeologiske vurderinger samt erfaringsverdier. Stivhetsparametere brukes bl.a. ifm. setningsberegninger. Lag Modultall «m» [/] Ødometermodulus «M» [kpa] 1) 3 til til 3 4 til 5* 2) 22 til til 2 5 til 6* Overkonsolideringstrykk «P c» [kpa] Fig. 8: Oversikt stivhetsparametere *Overkonsolidering ifølge forvitring og uttørkingseffekter 7 Fundamenteringsforhold 7.1 Generelle antakelser Planlagt nivå på ok kjelleren ligger mellom koter +145,3 og 146,2 moh., dvs. på ca. 2 8 m under dagens terreng (arkitekttegninger as4, as5 av ). Det forventes noe større gravedybder ifm. etablering av fundamentene. Det forventes bruk av tyngre hulldekker som etasjeskillere. Samlete bygnings og nyttelastene vil erfaringsmessig ligge på ca. 6 kpa per etasje. Med forenklet antatte jevnt fordelte laster over bunnplaten vil forventet setningsvirksomt grunntrykk ligge på ca. 4 7kPa. Det vil oppstå spenningskonsentrasjoner på f.eks. søylepunkter og under trappe /heissjaktene som vil slå ut i lokalt høyere grunntrykk, samt ujevnt fordelt grunntrykk. Telefarlighetsklasse av stedlige massene er T4 (meget telefarlig). 7.2 Bæreevne Anleggsvirksomhet innebærer kjøring med tunge anleggsmaskiner på traubunn. Det vil derfor være nødvendig å forsterke traubunn med et 15 til 2 cm bærelag av komprimert grus/stein på fiberduk. Bæreevne av uforsterket traubunn for et rent vertikalt belastet punktfundament på 1 x 1 m på stedlige leirmasser og horisontalt terreng ligger på rundt 2 kpa. Bæreevnen vil bl.a. øke med økende fundamenteringsdybde og dimensjoner. Bæreevnen bør verifiseres ifm. detaljprosjektering av tiltaket. 7.3 Anbefalte fundamenteringsmetoder Det ble ikke utført grunnboring i selve skråningen pga. at den var for bratt og derfor utilgjengelig for grunnboringsrigg. Nedenfor stående antakelser ift. bergkoter er dermed usikre. Bergdybde bør verifiseres vha. grunnboring i forkant av utbyggingen, evt. ifm. avskoging/fjerning av vegetasjon. 8

9 Bergkoter i borpunktene 1, 2 og 3a ble målt til rundt +145 til +146 moh. Om det skulle vise seg at bergkotene under planlagt blokk lengst sør i område ligger på dette nivået kan P kjelleren fundamenteres direkte på berg. Bergdybder rundt de to planlagte blokkene i nord er antakeligvis noe større. Bergdybde ble ikke målt på oversiden av skråningen i nord pga. området ikke var tilgjengelig. Pga. det skal bygges sammenhengende p kjeller under alle blokkene bør p kjelleren fundamenteres på peler til fjell i de områdene hvor det er større fjelldybde og det ikke kan fundamenteres direkte på berg. Ved moderate bergdybder kan det evt. utføres masseutskifting i isteden for peling. 7.4 Setninger Planlagt bygg vil fundamenteres delvis på berg, delvis på peler eller masseutskifting, dvs. komprimerte egnete steinmasser over berg, se kap. over. En slik fundamentering kan anses som setningsfri. 8 Stabilitetsforhold 8.1 Områdestabilitet Topografi og helningsforhold rundt tiltaksområdet tilsier tilstrekkelig terrengstabilitet for lange glideflater, dvs. nok sikkerhet ift. mulige skred som kunne omfatter et større område enn tiltaksområdet. Utbygging skal hovedsakelig foregår i bunnen av skråningen slik at stabiliteten forbedres. Det ble dessuten ikke funnet jordmasser i grunnen som kunne utløse progressive leirskred. Sikkerhet for områdestabilitet er dermed ivaretatt. 8.2 Lokalstabilitet Det ble utført en stabilitetsberegning i landskapssnitt 1 iht. arkitekttening as4 av (snitt E E, jfr. tegninger V1 og V3). Det ble herved lagt inn en konservativ bergdybde. Terrengstabilitet ble beregnet for dagens terreng, terreng i anleggsfasen og etter utbygging, jfr. tabell under. Påkrevd sikkerhetsfaktor for glideflater gjennom tørrskorpe er 1,25 (materialfaktor på drenerte styrkeparametere), se kap Graveskråninger ifm. etablering av bebyggelse inn mot skråningen blir opp til m høye. Det ble utført flere stabilitetsberegninger for forskjellige skråningsvinkler og avtrappet skråning. En f.eks. 9 m høy avgraving vil være mulig ved å anlegge graveskråninger i 2 trinn á 4,5 m høyde og skråningshelning 1:1 samt 3 m platå i mellom skråningene, jfr. fig. 9. Graveskråningene bør tildekkes/sikres mot erosjon. Permanente leirskråninger opp til 5 m må ikke anlegges brattere enn 1:2 og bør sikres mot erosjon f.eks. vha. beplantning. Permanente skråninger høyere enn 5 m må prosjekteres av geotekniker. Det gjøres oppmerksom på at nødvendig graveskråning bak hus B vil delvis ligge utenfor eiendomsgrensen hvis plasseringen iht. situasjonsplan arkitekttegning as1, jfr. fig. 9. 9

10 Fig. 9: Midlertidig avtrappet graveskråning i anleggsfasen i snitt E E (landskapssnitt 1) Fig. : Permanent skråning landskapssnitt 1 (snitt E E), arkitekttegning as4 av

11 8.3 Oversikt stabilitetsberegninger Situasjon Påkrevd sikkerhet Beregnet sikkerhet Lokalstabilitet dagens terreng 1,25 1,58 Lokalstabilitet, terreng etter utbygging 1,25 1,82 Lokalstabilitet anlegg, avtrappet 9 m høy graveskråning, jfr. fig. 9. 1,25 1,26 Kommentar Lang, dyp glideflate gjennom leirlag under tørrskorpe. Dyp utglidning under bygg. Dyp utglidning. Skråningene må tildekkes/beskyttes mot erosjon! Fig. : Oversikt stabilitetsberegninger i landskapssnitt 1 (snitt E E), beregnet vha. ref./9/ Terrengstabilitet, både i midlertidig anleggsfase og permanent tilstand er ivaretatt i forhold til kravene fra relevante standarder og regelverk. Beregningene bør verifiseres når konkrete planer foreligger. Dette også mht. trinnvis gjennomføring av gravearbeidene i skråningen. 8.4 Jordtrykk Kjellervegger og evt. støttemurer må dimensjoneres for jordtrykk fra tilbakefyllingsmasser og trafikklast. Kjellervegger anses som stive, dvs. ingen deformasjon ifølge jordtrykk. Disse må derfor dimensjoneres for en k tilstand (jord hviletrykk). Det må dessuten tas høyde for effekten av komprimering av tilbakefyllingsmasser på jordtrykket, jfr. ref./1/, (kap ). 9 Seismisk grunntype Vurdering av CPTU data og labdata fra jordprøvene i borhull 3a ga gjennomsnittlig skjærbølgehastighet «v s» på rundt 22 m/s iht. ref /13/. Grunnen på oversiden av skråningen tilordnes derfor seismisk grunntype C etter ref./12/. For løsmassemektighet under p kjeller på mindre enn 5 m kan responsspektrum for grunntype A brukes ifm. senere seismisk prosjekteringen av konstruksjonene. Dette kan bli aktuelt for mesteparten av planlagte bygg. Konklusjon Det ble ikke funnet kvikkleire eller kvikkleirelignende sprøbruddmateriale i grunnen på eiendommen. Jordmassene består overveiende av faste, tørr/forvitret leire. Område og lokalstabilitet er tilfredsstillende i forhold til gjeldende regelverk. Midlertidige graveskråninger ifm. etablering av blokkene/p kjeller kan anlegges med helning på 1:1, jfr. fig.9. Permanente skråninger i stedlige leirmasser eller leirfyllinger opp til 5 m høyde må ikke anlegges brattere enn 1:2 og bør erosjonssikres. Planlagte blokker kan enten fundamenteres direkte på berg, på peler til berg eller på komprimerte egnete steinmasser som erstatning av stedlige leirgrunn (masseutskifting). Beregning av grunnens bæreevne, terrengsetninger under fundamentlast, jordtrykksberegninger, stabilitet på midlertidige graveskråninger for planlagte blokker og permanent 11

12 skråninger samt evt. støttemurer må verifiseres og detaljprosjekteres når endelige planer og lastberegninger foreligger. Sign. Marco Wendt 12

13 11 Referanser /1/ Norsk / Europeisk Standard, NS EN :24+A1:213+NA:216: «Geoteknisk prosjektering Del1: Allmenne regler». /2/ Norsk / Europeisk Standard, NS EN 199:22+A1:25+NA:216: «Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner» (216). /3/ Direktoratet for byggkvalitet, Byggteknisk forskrift: TEK (211). /4/ Direktoratet for byggkvalitet, Byggesaksforskriften: SAK (2). /5/ NVE, retningslinjer: Flom og skredfare i arealplaner (211). /6/ NVE, veileder: «Sikkerhet mot kvikkleireskred Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper» (214). /7/ Statens vegvesen, Veiledning: Håndbok V22 «Geoteknikk i vegbygging» (2). /8/ T.Lunne et. al, Publikasjon: «Sample disturbance effects in soft low plastic norwegian clay» (Rio de Janeiro,1997). /9/ Vianova GeoSuite AB 214, Geoteknisk programpakke: Novapoint GoeSuite Toolbox // Statens vegvesen, Veiledning: Håndbok V22 «Geoteknikk i vegbygging» (2). /11/ NGF, Laurits Bjerrums Minnefond, Bjerrums foredrag nr. 23: «Strength and deformation properties of Norwegian clays from laboratory tests on high quality block samples» (K.Karlsrud, 214). /12/ NS EN :24+A1:213+NA:214, Eurokode 8: «Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning Del 1: Allmenne regler, seismiske laster og regler for bygninger» (216). /13/ J.S. L Heureux NGI, M. Long University College Dublin, «Correlations between shear wave velocity and geotechnical parameters in Norwegian clays, (216). /14/ Norsk Geoteknisk Forening (NGF), veileder: Veiledning for utførelse av trykksondering (1982, rev. nr. 3, 2). 13

14 12 Oversikt over vedlegg og tegninger Tegning V1: Oversikt grunnboring, terrengsnitt C C, D D, E E (landskapssnitt 1, 2, 3) Tegning V2a: Grunnundersøkelser borpunkt 1, 3 Tegning V2b: Grunnundersøkelser borpunkt 2 Tegning V2c: Grunnundersøkelser borpunkt 1, 3 Tegning V2d: Grunnundersøkelser borpunkt 2 Tegning V3: Terrengsnitt C C, D D, E E med sonderinger Vedlegg 1: Koordinatliste sonderinger Vedlegg 2: Resultater labanalyser Vedlegg 3: Tolkning CPTU feltdata Vedlegg 4: Arkitekttegninger as1, as3, as4, as5 av Vedlegg 5: Tegnforklaring 14

15 Kote ok-kjeller +145,3 Kote ok-kjeller +146,2

16

17

18

19

20 Dagens terreng Fjelloverflate

21 Koordinater borpunkter, Euref 89 UTM sone 32

22 Vedlegg 2 Dybde (m) Beskrivelse Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) S t (-) 5 LEIRE, siltig LEIRE, siltig forvitret noe forvitret LEIRE, siltig LEIRE, siltig med enk. tynne siltsjikt TØ 2,2 1,99 1, Symboler Vanninnhold Plastisitetsindeks, I p 15 5 Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) Omrørt konus Uomrørt konus Densitet S t Sensitivitet T Treaksialforsøk Ø Ødometerforsøk K Korngradering 2.65 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: RGB Lab-bok: Digital s : Øvre Romerike Prosjektering AS Strømsdalen, Rælingen

23 Aksial kraft, F [kn],,5,,15,2,25, Aksial deformation, a [mm] strain v av stress Maksimal skjærspenning, max a /2 [kpa] Aksial tøyning, a [%] Tegningens filnavn: Prøvediameter Prøvehøyde 54,, MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2, 213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,4 1 Forsøk nr.: Tegnet: Kontrollert: 1 aas GUOO Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: A Enaks Godkjent: GEO Programrevisjon:

24 Aksial kraft, F [kn],,1,2,3,4 Aksial deformation, a [mm] strain v av stress Maksimal skjærspenning, max a /2 [kpa] Aksial tøyning, a [%] Tegningens filnavn: Prøvediameter Prøvehøyde 54,, MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2, 213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,85 1 Forsøk nr.: Tegnet: Kontrollert: 1 AAS GUOO Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: B Enaks Godkjent: JAA Programrevisjon:

25 Dybde (m) Beskrivelse Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) S t (-) TØRRSKORPELEIRE, siltig TØRRSKORPELEIRE, siltig 5 LEIRE, siltig forvitret LEIRE, siltig LEIRE, siltig forvitret med tynne siltsjikt T 2,3 1,94 1, LEIRE, siltig LEIRE, siltig spor av forvitring med tynne siltsjikt T 1,94 1,93 2, Symboler Vanninnhold Plastisitetsindeks, I p 15 5 Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) Omrørt konus Uomrørt konus Densitet S t Sensitivitet T Treaksialforsøk Ø Ødometerforsøk K Korngradering 2.7 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: RGB Lab-bok: Digital s : Øvre Romerike Prosjektering AS Strømsdalen, Rælingen 11

26 Aksial kraft, F [kn],,5,,15,2,25, Aksial deformation, a [mm] strain v av stress Maksimal skjærspenning, max a /2 [kpa] Aksial tøyning, a [%] Tegningens filnavn: Prøvediameter Prøvehøyde 54,, MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2, 213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,9 3a Forsøk nr.: Tegnet: Kontrollert: 1 AAS GUOO Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: A Enaks Godkjent: JAA Programrevisjon:

27 Aksial kraft, F [kn],,1,2,3,4 Aksial deformation, a [mm] strain v av stress Maksimal skjærspenning, max a /2 [kpa] Aksial tøyning, a [%] Tegningens filnavn: Prøvediameter Prøvehøyde 54,, MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2, 213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,9 3a Forsøk nr.: Tegnet: Kontrollert: 1 AAS GUOO Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: B Enaks Godkjent: GEO Programrevisjon:

28 Dybde (m) Beskrivelse Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) S t (-) FYLLMASSE: TØRRSKORPELEIRE blandet med noe sand 2,9 FYLLMASSE: TØRRSKORPELEIRE, siltig blandet med noe sand, spor av teglstein TØRRSKORPESILT, sandig K 1,3 2,6 5 LEIRE, siltig 1,2 LEIRE, siltig med tynne siltsjikt T 2,7 1,97 2, Symboler Vanninnhold Plastisitetsindeks, I p 15 5 Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) Omrørt konus Uomrørt konus Densitet S t Sensitivitet T Treaksialforsøk Ø Ødometerforsøk K Korngradering 2.7 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: RGB Lab-bok: Digital s : Øvre Romerike Prosjektering AS Strømsdalen, Rælingen 12

29 Aksial kraft, F [kn],,5,,15,2,25, Aksial deformation, a [mm] strain v av stress Maksimal skjærspenning, max a /2 [kpa] Aksial tøyning, a [%] Tegningens filnavn: Prøvediameter Prøvehøyde 54,, MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2, 213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,45 4 Forsøk nr.: Tegnet: Kontrollert: 1 AAS GUOO Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: A Enaks Godkjent: GEO Programrevisjon:

30 Aksial kraft, F [kn],,5,,15,2, Aksial deformation, a [mm] strain v av stress Maksimal skjærspenning, max a /2 [kpa] Aksial tøyning, a [%] Tegningens filnavn: Prøvediameter Prøvehøyde 54,, MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2, 213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,9 4 Forsøk nr.: Tegnet: Kontrollert: 1 AAS GUOO Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: B Enaks Godkjent: GEO Programrevisjon:

31 SYMB SERIE DYBDE METODE OL NR. (m) JORDARTS BETEGNELSE Anmerkninger TS VS HYD A 4 3,-4, SILT, sandig X X B C D E LEIRE SILT SAND GRUS FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV FIN MIDDELS GROV STEIN MASSEPROSENT AV KORN MINDRE ENN d KORNDIAMETER,1,1,1 1 A B C D E SYMBOL: METODE: Ogl. Glødetap ( %) TS Tørr sikt 2 D 3 D6 Ona. Humusinnhold (%) Cz Cu VS Våt sikt ( D6)( D) D Perm. Permeabilitet (m/s) HYD Hydrometer SYM Tele W Su Su r Plastisitet Glødetap <,2 mm Tot. densitet D D 3 D 5 D 6 gruppe BOL % kn/m2 kn/m2 Wf Wp Ogl % % kn/m3 mm mm mm mm A,43,179,368,489 B C D E KORNGRADERING Øvre Romerike Prosjektering AS Konstr./Tegnet GUOO Kontrollert Strømsdalen, Rælingen Godkjent Dato GEO OPPDRAG NR. TEGN.NR REV. GEO

32 Effektiv radiell spenning, 'r (kpa) Maks. skjærspenning, max ( ' a - ' r )/2 (kpa) Forsøksdata 8,55 m - m i 19,8 kn/m 3 3,4 %,89 w i 23, % - % - % - - kpa ' vo ' ac kpa GUOO SIOR GEO

33 Middel spenning, aktiv ( 'a + 2 'r)/3 (kpa) : passiv ( 'r + 2 'a)/3 (kpa) Deviator spenning, max ( ' a - ' r ) (kpa) Forsøksdata 8,55 m - m i 19,8 kn/m 3 w i 23, % ' vo 3,4 % - % - 'ac kpa,89 - % GUOO SIOR GEO

34 15 Tøyning [%] Maks. Skjærspenning, max (kpa) Tøyning [%] Poretrykk, u(kpa) Forsøksdata 8,55 m - m i 19,8 kn/m 3 w i 23, % ' vo 3,4 % - % 'ac kpa,89 - % GUOO SIOR GEO

35 Effektiv radiell spenning, 'r (kpa) Maks. skjærspenning, max ( ' a - ' r )/2 (kpa) Forsøksdata 6,6 m - m i 19,5 kn/m 3 6,35 %,146 w i - % - % - - kpa ' vo ' ac 129,4 kpa SIOR GUOO GEO

36 Middel spenning, aktiv ( 'a + 2 'r)/3 (kpa) : passiv ( 'r + 2 'a)/3 (kpa) Deviator spenning, 2 * max ( 'a - ' r ) (kpa) Forsøksdata 6,6 m - m i 19,5 kn/m 3 w i ' vo 6,35 % - % -,146 - % - 'ac 129,4 kpa SIOR GUOO GEO

37 12 Tøyning [%] Maks. Skjærspenning, max (kpa) Tøyning [%] Poretrykk, u(kpa) Forsøksdata 6,6 m - m i 19,5 kn/m 3 w i ' vo 6,35 % - % 'ac 129,4 kpa,146 - % SIOR GUOO GEO

38 Effektiv radiell spenning, 'r (kpa) Maks. skjærspenning, max ( ' a - ' r )/2 (kpa) Forsøksdata 8,55 m - m i 19,9 kn/m 3 5,23 %,124 w i 29,5 % - % - % - - kpa ' vo ' ac 26,3 kpa GUOO SIOR GEO

39 Middel spenning, aktiv ( 'a + 2 'r)/3 (kpa) : passiv ( 'r + 2 'a)/3 (kpa) Deviator spenning, max ( ' a - ' r ) (kpa) Forsøksdata 8,55 m - m i 19,9 kn/m 3 w i 29,5 % ' vo 5,23 % - % - 'ac 26,3 kpa,124 - % GUOO SIOR GEO

40 15 Tøyning [%] Maks. Skjærspenning, max (kpa) Tøyning [%] Poretrykk, u(kpa) Forsøksdata 8,55 m - m i 19,9 kn/m 3 w i 29,5 % ' vo 5,23 % - % 'ac 26,3 kpa,124 - % GUOO SIOR GEO

41 Effektiv radiell spenning, 'r (kpa) Maks. skjærspenning, max ( ' a - ' r )/2 (kpa) Forsøksdata 5,6 m - m i 2, kn/m 3 2,7 %,51 w i - % - % - - kpa ' vo ' ac 55.9 kpa SIOR GUOO GEO

42 Middel spenning, aktiv ( 'a + 2 'r)/3 (kpa) : passiv ( 'r + 2 'a)/3 (kpa) Deviator spenning, 2 * max ( 'a - ' r ) (kpa) Forsøksdata 5,6 m - m i 2, kn/m 3 w i ' vo 2,7 % - % -,51 - % - 'ac 55.9 kpa SIOR GUOO GEO

43 12 Tøyning [%] Maks. Skjærspenning, max (kpa) Tøyning [%] Poretrykk, u(kpa) Forsøksdata 5,6 m - m i 2, kn/m 3 w i ' vo 2,7 % - % 'ac 55.9 kpa,51 - % SIOR GUOO GEO

44 Effektiv gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Deformasjonsmodul, M [MPa] 15 Aksiell tøyning, a [%] 5 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] 2 Kons.koeffisient, c v [m 2 /år] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] 1 12 Densitet (g/cm 3 ): 1,95 Vanninnhold w (%): 31,55 Effektivt overlagringstrykk, vo ' (kpa): Øvre Romerike Prosjektering AS Strømsdalen, Rælingen Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: av ' - a, M og c v. MULTICONSULT AS Box 265 Skøyen N-213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,65 1 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 1 GUOO GEO Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: CRS Rapportdato: Godkjent: GEO Programrevisjon:

45 Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Aksiell tøyning, a [%] Permeabilitet, k [m/år],,4,8,12,16, Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] Poretrykksforhold, u b / [%] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, av ' [kpa] 1 12 Densitet (g/cm 3 ): 1,95 Vanninnhold w (%): 31,55 Effektivt overlagringstrykk, vo ' (kpa): Øvre Romerike Prosjektering AS Strømsdalen, Rælingen Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: av ' - a, k og u b /. MULTICONSULT AS Box 265 Skøyen N-213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,65 1 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 1 GUOO GEO Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: CRS Rapportdato: Godkjent: GEO Programrevisjon:

46 Geotekniske bilag Laboratorieforsøk MINERALSKE JORDARTER (NS-EN ISO & 2) Ved prøveåpning klassifiseres og identifiseres jordarten. Mineralske jordarter klassifiseres vanligvis på grunnlag av korngraderingen. Betegnelse og kornstørrelser for de enkelte fraksjoner er: Fraksjon Leire Silt Sand Grus Stein Blokk Kornstørrelse (mm) <,2,2-,63, >63 En jordart kan inneholde en eller flere av fraksjonene over. Jordarten benevnes i henhold til korngraderingen med substantiv for den fraksjon som har dominerende betydning for jordartens egenskaper og adjektiv for medvirkende fraksjoner (for eksempel siltig sand). Leirinnholdet har størst betydning for benevnelse av jordarten. Morene er en usortert breavsetning som kan inneholde alle fraksjoner fra leire til blokk. Den største fraksjonen angis først i beskrivelsen etter egne benevningsregler, for eksempel grusig morene. ORGANISKE JORDARTER (NS-EN ISO & 2) Organiske jordarter klassifiseres på grunnlag av jordartens opprinnelse og omdanningsgrad. De viktigste typer er: Benevnelse Beskrivelse Torv Myrplanter, mer eller mindre omdannet. Fibrig torv Fibrig med lett gjenkjennelig plantestruktur. Viser noe styrke. Delvis fibrig torv, mellomtorv Gjenkjennelig plantestruktur, ingen styrke i planterestene. Amorf torv, svarttorv Ingen synlig plantestruktur, svampig konsistens. Gytje og dy Nedbrutt struktur av organisk materiale, kan inneholde mineralske bestanddeler. Humus Planterester, levende organismer sammen med ikke-organisk innhold. Mold og matjord Sterkt omvandlet organisk materiale med løs struktur, utgjør vanligvis det øvre jordlaget. SKJÆRFASTHET Skjærfastheten uttrykkes ved jordens skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (effektivspenningsanalyse) eller cu (cua, cud, cup) (totalspenningsanalyse). Effektivspenningsanalyse: Effektive skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (kpa, kpa, o, (-)) Effektive skjærfasthetsparametre a (attraksjon), tan (friksjon) og eventuelt c atan (kohesjon) bestemmes ved treaksiale belastningsforsøk på uforstyrrede (leire) eller innbyggede prøver (sand). Skjærfastheten er avhengig av effektiv normalspenning (totalspenning poretrykk) på kritisk plan. Forsøksresultatene fremstilles som spenningsstier som viser spenningsutvikling og tilhørende tøyningsutvikling i prøven frem mot brudd. Fra disse, samt fra annen informasjon, bestemmes karakteristiske verdier for skjærfasthetsparametre for det aktuelle problemet. For korttids effektivspenningsanalyse kan også poretrykksparametrene A, B og D bestemmes fra forsøksresultatene. Totalspenningsanalyse: Udrenert skjærfasthet, c u (kpa) Udrenert skjærfasthet bestemmes som den maksimale skjærspenning et materiale kan påføres før det bryter sammen. Denne skjærfastheten representerer en situasjon med raske spenningsendringer uten drenering av poretrykk. I laboratoriet bestemmes denne egenskapen ved enaksiale trykkforsøk (cut) (NS816), konusforsøk (cuk, cukr) (NS815), udrenerte treaksialforsøk (cua, cup) og direkte skjærforsøk (cud). Udrenert skjærfasthet kan også bestemmes i felt ved for eksempel trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) (cucptu) eller vingebor (cuv, cur). Kan også plottes med 3 på horisontalaksen. SENSITIVITET St (-) Sensitiviteten St cu/cr uttrykker forholdet mellom en leires udrenerte skjærfasthet i uforstyrret og omrørt tilstand. Denne størrelsen kan bestemmes fra konusforsøk i laboratoriet (NS 815) eller ved vingeborforsøk i felt. Kvikkleire har for eksempel meget lav omrørt skjærfasthet cr (sr <,5 kpa), og viser derfor som regel meget høye sensitivitetsverdier. Utgave: Side 1 av 2

47 Strømsdalen, CPTU borhull 3a Aktiv udrenert skjærstyrke sua (kn/m2), 2, 4, 6, 8,, 12, 14, 16, 18, 2, Tørrskorpeleire, ϕ32 o 5 Dybde (m) Forvitret leire GV nivå,målt juli 216 Fast/medium leire,.4 < Bq <.8 sua spisstrykk tolk (NGI), St<15 sua SHANSEP (NGI), alfa,28; beta,6 sua spisstrykk (Bq tolkning qn) Treaksilaforsøk Design sua Konusforsøk Enaksialforsøk sua spisstrykk (Bq tolkning qe) Prosjekt: Strømsdalen Sted: Kommune: Oppdragsnr.: 39.16h Dato sondering: Borfirma: CPTU-/hull nr.: 3a Sonde nr.: 5142 Oppdragsgiver: Tegnet: Ismail Aricigil Dato: Temperatur: 6/1 Rælingen RGB Eiendomsgruppen Oslo AS Kontrollert: Bilgagsnr.: Kote: 156, Versjon: Titel: Tolkning aktiv udrenert skjærstyrke Revisjon: Filplassering:

48 Strømsdalen, CPTU borhull 4 Antatt gv nivå Aktiv udrenert skjærstyrke sua (kn/m2), 2, 4, 6, 8,, 12, 14, Tørrskorpe, ϕ33 o a kpa Dybde (m) 5 Fast silt/ siltig leire,.3 < Bq <.4 Fast silt/ siltig leire, tynne siltlag < Bq <.4 sua spisstrykk tolk (NGI), St<15 sua SHANSEP (NGI), alfa,28; beta,6 sua spisstrykk (Bq tolkning qn) Treaksilaforsøk Design sua Konusforsøk Enaksialforsøk sua spisstrykk (Bq tolkning qe) Prosjekt: Strømsdalen Sted: Kommune: Oppdragsnr.: stromsdalen Dato sondering: Borfirma: CPTU-/hull nr.: 4 Sonde nr.: 5142 Oppdragsgiver: Tegnet: MW Dato: Temperatur: 6/1 Rælingen RGB Eiendomsgruppen Oslo AS Kontrollert: Bilgagsnr.: Kote: 146, Versjon: Titel: Tolkning aktiv udrenert skjærstyrke Revisjon: Filplassering:

49 Modultall m [ ], 15, 2, 25, 3, 35, 4, 45, 5, Dybde z (m) Design m NGI (7/w) NGI (319 x w ^,76) Ødometer Hull 1 (NGI: 7/w) Hull 1 (NGI: 319 x w^,76) 11 Prosjekt: Strømsdalen Sted: 6/1 Kommune: Rælingen Oppdragsnr.: 39.16h Dato sondering: Borfirma: RGB CPTU-/hull nr.: 3a Sonde nr.: 5142 Oppdragsgiver: Eiendomsgruppen AS Tegnet: MW Dato: Kommentarer: Kontrollert: Bilgagsnr.: Versjon: Titel: Modultall m Revisjon: Filplassering:

50 Modultall m [ ], 15, 2, 25, 3, 35, 4, 45, 5, Dybde z (m) Design m NGI (m7/w) NGI (319 x w ^,76) 8 Prosjekt: Strømsdalen Sted: 6/1 Kommune: Rælingen Oppdragsnr.: stromsdalen Dato sondering: Borfirma: RGB CPTU-/hull nr.: 4 Sonde nr.: 5142 Oppdragsgiver: Eiendomsgruppen Oslo AS Tegnet: IA Dato: Kommentarer: Kontrollert: Bilgagsnr.: Versjon: Titel: Modultall m Revisjon: Filplassering:

51 Stivhetsmodulus M [MPa], 5,, 15, 2, 25, 3, 35, 4, 45, 5, Dybde z (m) Design M NGI, øverste grense bløkkprøver (5 x p'c) Sandven, Mm*qn, hvor m er fra ødometer Karlsrud et.al. 214, nederste grense Hull 1, Karlsrud et.al., 214, nederste grense Prosjekt: Strømsdalen Sted: 6/1 Kommune: Rælingen Oppdragsnr.: 39.16h Dato sondering: Borfirma: RGB CPTU-/hull nr.: 3a Sonde nr.: 5142 Oppdragsgiver: Eiendomsgruppen AS Tegnet: MW Dato: Kommentarer: Kontrollert: Bilgagsnr.: Versjon: Titel: Stivhetsmodulus M Revisjon: Filplassering: NGI, nederste grense blokkprøver (2 x p'c) Ødometer Karlsrud et.al. 214, øverste grense Hull 1, Karlsrud et.al. 214, øverste grense

52 Stivhetsmodulus M [MPa], 5,, 15, 2, 25, 3, 35, 4, 45, 5, Dybde z (m) Design M NGI, nederste grense blokkprøver (2 x p'c) NGI, øverste grense bløkkprøver (5 x p'c) Sandven, Mm*qn, hvor m er fra ødometer 8 Karlsrud et.al., 214, øverste grense Prosjekt: Strømsdalen Sted: 6/1 Kommune: Rælingen Oppdragsnr.: stromsdalen Dato sondering: Borfirma: RGB CPTU-/hull nr.: 4 Sonde nr.: 5142 Oppdragsgiver: Eiendomsgruppen Oslo AS Tegnet: MW Dato: Kommentarer: Kontrollert: Bilgagsnr.: Versjon: Titel: Stivhetsmodulus M Revisjon: Filplassering: Krlsrud et.al., 214, nederste grense

53 RAMPUP RAMPDN +146 LEEN 8 6/291 16, 6/ /17 145, 6/14 6/717 6/191 14, 6/ / STRØMSALLEEN Vestre Strøm 6/581 6/ , 21 6/ , 6/169 LINJEVEGEN 6/223 14, 6/ / 165, 6/ , 6/1 145, /358 6/17 6/ /7 15, 16, 6/ /681 6/ / /359 6/393 15, 145, 6/ , 155, 6/ , 8 29,8 landskapssnitt 1 23,8 hus A 14 leiligheter 6/169 BJERKELIVEGEN landskapssnitt 8 6/442 6/394 33,7 landskapssnitt 2 35, hus B 11 leiligheter 145, 6/ , 12 6/443 59,3 15, 14 landskapssnitt 7 landskapssnitt 3 6/446 46,8 hus C 24 leiligheter 155, hus D leiligheter 15, 37,1 16, N 2 landskapssnitt 6 6/31 4,6 6,6 41,2 landskapssnitt 4 155, 155, 155, 155, 16 leiligheter hus E 16, foreløpig arkitekt: blå arkitektur landskap ab styckmästargatan 2 box 736 s121 7 stockholm globen sverige info@bluearchitecture.com 6/68 16, 16, KORSVEGEN 6/567 STRØMSDALEN STRØMSDALEN 155, strømsdalen oppdrags.giver: Eiendomsgruppen Oslo AS prosjektfase: skisseprosjekt tegningsinnhold: situasjonsplan dato/sign: mål: 1:(A3) tegningsnr: as1

54 RAMP UP RAMP DN 6 6/359 6/ , 8 6/394 6/443 6/ skärmvägg +145,3 +148,5 +145,9 +149,1 +145, ,1 +145,6 13 6/ ,6 +149,1 +145,9 27,8 boder ,4 +146,2 skärmvägg +151, foreløpig 2 6/ ,3 arkitekt: blå arkitektur landskap ab styckmästargatan 2 box 736 s121 7 stockholm globen sverige info@bluearchitecture.com ,4 8,7 strømsdalen oppdrags.giver: Eiendomsgruppen Oslo AS prosjektfase: skisseprosjekt tegningsinnhold: garasjeanlegg dato/sign: mål: 1:5(A3) tegningsnr: as3 6/68

55 +161,1 eiendomsgrense 2,5,7 2,5,63 2,5,63 2,5,63 2,5, ,5 +145,3 sykkel vei eksisterende terrenglinje +149,1 sykkel vei +145,9 eksisterende terrenglinje 2,5,67 2,53,63 2,5,63 2,5,63 2,5,63 2,5,63 2,5,7 landskapssnitt ,1 eiendomsgrense ,5,7 2,5,63 2,5,63 2,5,63 2,5,63 2,5,63 2,5,7 +167,95 eiendomsgrense landskapssnitt ,4 +146,2 eksisterende terrenglinje landskapssnitt 4 arkitekt: blå arkitektur landskap ab styckmästargatan 2 box 736 s121 7 stockholm globen sverige info@bluearchitecture.com eiendomsgrense 2,5,7 2,5,63 2,5,63 2,5,63 2,5,7 2,5 landskapssnitt sykkel vei +162, strømsdalen oppdrags.giver: Eiendomsgruppen Oslo AS prosjektfase: skisseprosjekt tegningsinnhold: +149,4 landskapssnitt 1-4 dato/sign: +146, mål: eksisterende terrenglinje 1:3(A3) tegningsnr: as4

56 ,7 2,5,63 2,5,63 2,5,63 2,5,7 2,5 eiendomsgrense landskapssnitt ,4 +146,2 2,5,7 2,5,63 2,5,63 2,5,63 2,5,7 sykkel vei eksisterende terrenglinje eiendomsgrense landskapssnitt ,1 +145,9 sykkel vei eksisterende terrenglinje landskapssnitt ,5 +145,3 2,5,7 2,5,63 2,5,63 2,5,63 2,5,7 eiendomsgrense sykkel vei eksisterende terrenglinje arkitekt: blå arkitektur landskap ab styckmästargatan 2 box 736 s121 7 stockholm globen sverige info@bluearchitecture.com strømsdalen oppdrags.giver: Eiendomsgruppen Oslo AS prosjektfase: skisseprosjekt tegningsinnhold: landskapssnitt 6-8 dato/sign: mål: 1:3(A3) tegningsnr: as5

57

58

59

60