Fig. 1: T.v.: Oversikt over reguleringsområdet, med tenkt bebyggelse. T.h.: Naverprøver fra borpunkt 3, 10-11m under terreng

Transkript

1 GEOTEKNISK RAPPORT Rapport nr.: 1 Vår ref.: A Dato: Rev. nr.: Til: Jessheim Bygg og Eiendom AS Oppdrag: Bøn 142/81 Eidsvoll Emne: Geotekniske undersøkelser Revisjon: Sign. Oppdragsgiver: Jessheim Bygg og Eiendom AS Utarbeidet av: Ismail Aricigil v/ ØRP Siv. ing./m.sc., geotekniker IA Kontrollert av: Marco Wendt v/ ØRP Siv. ing., Senior geotekniker MW Fig. 1: T.v.: Oversikt over reguleringsområdet, med tenkt bebyggelse. T.h.: Naverprøver fra borpunkt 3, 10-11m under terreng Sammendrag: I forbindelse med regulering av eiendom 142/81 på Bøn i Eidsvoll Kommune til boligformål har det blitt utført geotekniske grunnundersøkelser. Eiendommen er per i dag avsatt til landbruksformål (LNRF formål) i kommuneplanen og utgjør ca. 6daa. Løsmassene i området er i hovedsak klassifisert som havavsatt leire. Utførte grunnundersøkelser viser hovedsakelig siltig leire med mektighet mer enn 30m. Det er avdekket sprøbruddleire i eiendommen. Foreliggende rapport beskriver grunnforhold med hensyn til reguleringsplaner, samt en vurdering av terrengog områdestabilitet tilsvarende krav fra NVEs retningslinjer. Rådgivende arkitekt og ingeniørfirma Planlegging, prosjektering, oppmåling og prosjektledelse Pb 26, 2051 Jessheim Tlf Org.nr no mva Bank

2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning/ orientering Krav til utredning... 4 Krav til sikkerhet... 4 Generelt... 4 Faregradklasse... 4 Sikkerhetskrav... 6 Kontroll... 6 Topografi... 6 Tidligere undersøkelser... 6 Grunnundersøkelser... 7 Omfang... 7 Kvalitet... 7 Seismisk grunntype... 8 Grunnforhold... 9 Grunnvann... 9 Jordparametere Styrkeparametere Setningsparametere Stabilitetsforhold Generelt Stabilitetsberegninger Områdestabilitet Utgravinger Fundamenteringsforhold Generelt Setninger Bæreevne Konklusjon Referanser Oversikt tegninger og vedlegg

3 1 Innledning/ orientering Etter oppdrag fra Jessheim Bygg og Eiendom AS ble det i perioden utført grunnundersøkelser på eiendom 142/81 i Eidsvoll Kommune. Eiendommen skal reguleres for småhusbebyggelse med nødvendig infrastruktur. Reguleringsområdet omfatter et areal på ca. 6 daa. Undersøkelsene skulle gi grunnlag for vurdering av terrengstabilitet og områdestabilitet i forhold til kravet fra NVEs retningslinjer «Flom- og skredfare i arealplaner», jfr. ref./5/. NGUs kvartærgeologiske kart indikerer havavsatt leire med mektighet fra 0.5 m til flere ti-talls meter. Reguleringsområdet (179 m.o.h.) ligger under marin grense som er på ca. 200 m.o.h. på Eidsvoll, og er relativt flatt. Grunnen består av siltig leire med tørrskorpelag av silt øverst. Reguleringsområdet er nær sagt omringet av raviner fra alle retninger med høyder bortimot 25-30m og helninger 1:2.5-1:5. Nærmeste NVE registrerte kvikkleire sone (faregrad «Middels») er ca. 500 øst for eiendommen. Det er avdekket sprøbruddleire på eiendommen. Fig. 2: Oversikt over løsmasseavsetninger på og rundt reguleringsområdet (kilde: 3

4 ca. 500 m Fig. 3: Oversikt over kjente faresoner for kvikkleire rundt reguleringsområdet (kilde: 2 Krav til utredning For byggesaker må det tas hensyn til kravene i Plan- og bygningsloven (PBL) og byggeteknisk forskrift/byggesaksforskrift til loven (ref./3/ og /4/). Oven nevnte lovverk viser til NVEs retningslinjer «Flaum- og skredfare i arealplaner» (ref. /5/). Her stilles det krav til geotekniske utredninger for planlegging og utbygging i områder under marin grense og ujevnt terreng (veileder til retningslinjene, ref. /6/). Det ble funnet leire med sprøbruddegenskaper i grunnen. Utredningskrav ifølge ref. /5/ og /6/ må dermed hensyn tas. Foreliggende vurderinger av stabilitetsforhold er derfor basert på sikkerhetskonseptet fra ref./6/. 3 Krav til sikkerhet 3.1 Generelt For reguleringssaker er det ikke fastsatt noe sikkerhetskrav eller kontrollkrav. I og med at reguleringen sikter til spesifikke formål ift. arealbruk vil en likevel kunne knytte sikkerhetskrav hva gjelder terrengstabilitet til kategorisering av tiltak iht. NVE s regelverk, jfr. ref./6/ og kap Faregradklasse Faregradsevalueringen av området, dvs. evaluering av skredsannsynlighet, utføres etter prosedyren i ref./6/, kap.4.5. Evalueringssystemet for kvikkleiresoner er vist i Fig.4. Poengene for hver faktor settes sammen av produktet av «vekttall» og «score». Til slutt summeres poengene for hver faktor og en ender opp med en poengsum. Poengsummen bestemmer tildelingen av faregradsklassen som vist i Fig.6. 4

5 Fig.4: Evaluering av faregrad etter ref./6/ Det har gått noe løsmasseskred (jordskred) ca. 800m sørvest og sørøst for reguleringsområdet de siste 25 årene iht. skerdatlas.no. Disse skredene er mest sannsynlig relatert til veibygging og jernbanebygging. Skredaktivitet vurderes derfor til å være «ingen». Ravinen i reguleringsområdet går fra ca. 8-17m. OCR verdier ned til kritiske glideflater ligger over rundt OCR verdier ved sprøbruddlaget ligger på ca Det er målt poretrykk på 11 meter under terreng. Det ble registrert markant undertrykk (relativt til grunnvannsspeil ved terreng) på 60kPa. Poretrykkskategori settes allikevel til «Hydrostatisk» for å ta høyde for variasjon og usikkerhet i poretrykket over tid og dybder. Mektigheten av sprøbruddleirelaget vurderes til ca. 2m, og har sensitivitet på ca.20. Det renner en liten bekk langs ravinebunnen sør for eiendommen. Det vurderes konservativt at bekken har «noe» eroderende egenskaper. Ved eventuell fremtidig oppføring av boliger vil dette føre til en liten forverring av stabiliteten til terrenget. Bøn, Eidsvoll Kommune Faktorer Vekttall Score Poeng (vekttall x score) Tidligere skredaktivitet Skråningshøyde, meter Tidligere/nåværende terrengnivå (OCR) Poreover-/-undertrykk 3/ Kvikkleiremektighet/Sprøbruddleiremekt Sensitivitet Erosjon Inngrep: forverring/forbedring 3/ SUM 16 Fig.5: Faregradsevaluering Bøn. 5

6 Poengsum 0 til til til 51 Faregradklasse Lav Middels høy Fig.6: Faregradklasser Ifølge Fig.6 tilordnes reguleringsområdet faregradsklasse «lav» (dvs. lav sannsynlighet at et skred inntreffer). 3.3 Sikkerhetskrav Fremtidig tiltak vil ligge i kategori K4. Dermed vil krav om sikkerhet mot skred/terrengbrudd ifm. utbygging ligge på 1.4 eller prosentvis forbedring iht. NVE veileder 3.4 Kontroll Det er utført kollegakontroll/internkontroll av utført arbeid. 4 Topografi Reguleringsområdet ligger på kote ca m.o.h. med ca. 8-17m høye skråninger fra sør til øst. Området ligger under tidligere marin grense (ca. 200 m.o.h.). Skråningshelning er på ca. 1:2.5 på det bratteste. Tidligere nivå på havbunn antas på ca m.o.h. ut i fra de høyeste toppene i nærmeste området. Dette betyr at leirmassene er overkonsoliderte. Nivå på erodert, tidligere havbunn har betydning for fastheten på marine avsetninger. Reguleringsområdet (med ravinen lokalt som går fra sør til øst) er nær sagt omringet av andre raviner i en avstand på ca m. 5 Tidligere undersøkelser Det er ikke funnet tidligere grunnundersøkelser for området. Disse ligger i tilfelle gjerne i kommunale eller statlige arkiver. 6

7 6 Grunnundersøkelser 6.1 Omfang De utførte grunnundersøkelsene omfatter 3 stk. dreietrykk, 1 stk. CPTU, 1 stk. Piezometermåling (1- nivå) og 2 stk. prøveserier. Totalt ble det tatt opp 5 stk. uforstyrrede jordprøver samt 10 stk. forstyrrede poseprøver. Prøvene ble analysert på laboratorium. Det har blitt utført 1 treaksialforsøk for bestemmelse av skjærfastheten i grunnen (treaksialforsøk nr. 2 lot seg ikke bygge inn i treakscella pga. prøveforstyrrelse), og 1 ødometerforsøk for bestemmelse av jordas deformasjonsegenskaper. Borpunktene ble målt inn med GPS. De foreliggende opplysningene om grunnforhold anses som tilstrekkelige grunnlag for en generell vurdering av grunn- og stabilitetsforholdene. 6.2 Kvalitet Det ble i alt tatt 5 stk. uforstyrrete 54mm-sylinderprøver. Det ble utført et treaksialforsøk og et ødometerforsøk fra prøver i borpunkt 1. Prøvekvalitetene er vurdert som god-akseptabel. Bruddtøyningene fra enaksialforsøkene ligger rundt 12-15%, noe som igjen antyder noe prøveforstyrrelse. Uforstyrrede Prøve Pkt. Dybde [m] Prøvenr OCR [-] Utpr. Vann [cm 3 eller g] ΔV/V 0 [%] Treaks/Ødometer Δe/e 0 [-] 1 10, A , , B Fig. 7: Jordprøveparametere etter ref./5/, /7/ og /9/ ε a [%] M 0 /M L Prøve nr SVV - porevann (Ref./7/) SVV - poretall (Ref./7/) Prøvekvalitet NGI (Ref./9/) NVE (Ref./5/) 1-2-A Akseptabel-god God God-Akseptabel Akseptabel B Akseptabel God-Dårlig - Akseptabel 1 Fig. 8: Jordprøvekvaliteter etter ref./5/, /7/ og /9/ Kvalit. klasse (NVE) Kvaliteten på CPTU sonderingsdata er instrumentavhengig (temperaturfølsomhet kalibreringsfeil, ikke-linearitet, hysterese, oppløsning) og avhengig av utførelse (nullpunktavvik, poretrykksrespons). Tabell nedenfor gir en oversikt over kvaliteten av foreliggende CPTU data. Klassifiseringen gjelder kun nullpunktsavvik og poretrykksrespons. CPTU sonderingsdata vurderes som godt egnet for jordparametertolkning. Verdiene på avvikene vil være avhengig av målepunktet i dybden. Kvaliteten på CPTU data er ansett som akseptabel. 7

8 Sondering Anvendelsesklasse (kun nullpunktavvik) Pkt. Dybdeintervall [m] Spissmotstand Friksjon Poretrykk * 1-2** 2-4*** Kommentar: * I store deler av sonderingen ligger prosentavvik over 5% (5%-24%) ** Lokalt opp til klasse 4. ***Poreovertrykk hele veien, trykkforskjell på ca kpa. Avtagende poretrykk ved økende spissmotstand ca. frem til 8m. Fra ca. 8-10m mangler det poretrykksrespons som følge av økt spissmotstand. Fra 10-16m er poretrykksresponsen avtagende som følge av økt spissmotstand. Fra 16-25m er det variable poretrykksresponser. Poretrykksresponsen (B q ) er som følger: 3m-9m: 0 <B q <0.5 9m-25m: 0.4<B q <0.8 Stanghelning < 2 ned til ca 22m. Deretter øker helningen til ca. 2.5 Fig. 9: «Kvalitet CPTU etter ref./12/». 6.3 Seismisk grunntype Evt. senere tiltak (småhusbygging) krever ikke seismisk prosjektering, og seismisk grunntype er derfor ikke vurdert. 8

9 6.4 Grunnforhold Grunnforhold ble tolket vha. feltdata og laboratorieundersøkelser. Følgende lag i grunnen ble tolket: 1) Ca. 1.5 m mektighet: Tørrskorpelag av silt. Ca. 18% vanninnhold. 0 m 1.5 m 9 m 2) Ca. 7-8 m mektighet: Forvitret siltig leire Overkons. Ca % vanninnhold. Humusinnhold %. Bløt til middels fast, middels plastisk. 3) Ca. 21 m< mektighet: Siltig leire Overkons. Ca % vanninnhold. Bløt til fast, middels plastisk. Sprøbruddleirelag på 2m rett under forvitringslaget Fjelldybde: > 30 m. >30m 6.5 Grunnvann Grunnvannsnivå er normalt variabelt. De høyeste nivåene oppstår vanligvis i perioder rundt vårløsning/snøsmelting og etter lange perioder med regn om våren/høsten. Det ble satt ned en hydraulisk piezometer i 11 meters dybde ble det målt ca. 50kPa poretrykk/vanntrykk. Det antas hydrostatisk trykkfordeling. I reguleringsområdet antas grunnvannsnivå å ligge 6m under terrengnivå. 9

10 Fig. 10: Poretrykksmåling utført (sett mot ca. nord) 7 Jordparametere 7.1 Styrkeparametere Tolkning av styrkeparameterne ble utført ved hjelp av feltdata samt erfaringsverdier fra ref./7/. Design kurve for aktiv udrenert skjærfasthet er som gitt under: For ravinetoppen (reguleringsområdet) gjelder: Lag Friksjonsvinkel «ϕ» [ o ] Attraksjon «a» [kpa] Aktiv udrenert skjærfasthet «s ua» [kpa] Overkonsolideringsgrad «OCR» [-] 1) ) (konstant) - 3) * Ca Fig. 11: Oversikt over styrkeparametere ved ravinetopp (reguleringsområdet). *styrkeparametere oppgitt for dybde inntil 25m målt fra terreng. Dypere nivåer følger ekstrapolasjon av styrken i lag 3. For ravinebunnen gjelder: Lag Friksjonsvinkel «ϕ» [ o ] Attraksjon «a» [kpa] Aktiv udrenert skjærfasthet «s ua» [kpa] Overkonsolideringsgrad «OCR» [-] 1) ) (konstant) - 3) *, ** Ca Fig. 12: Oversikt over styrkeparametere ved ravinebunn. *styrkeparametere oppgitt for dybde inntil 25m målt fra terreng. Dypere nivåer følger ekstrapolasjon av styrken i lag 3. ** Middels SHANSEP (α=0.30, β=0.85) er lagt til grunn. Design kurven for aktiv udrenert skjærfasthet har blitt redusert for «strain-softening» effekter via ADP-forholdet under stabilitetsberegningene, se avsnitt

11 7.2 Setningsparametere Det har blitt tolket setningsparametere basert på vanninnholdet i grunnen via korrelasjonsfaktorer fra Karlsrud /9/ Stabilitetsforhold Generelt Følgende ADP-forholdet mellom aktiv-, direkte- og passiv skjærstyrke ble valgt: Su forhold Initiell ADP forhold Strain-softening reduksjon, % s ua /s ua 1 5% 0.95 s ud /s ua 0,66 5% 0.63 s up /s ua 0,37 0% 0.37 Fig. 13: Oversikt over ADP-forhold inklusive reduksjonsfaktorer for S ua Effektiv ADP forhold Beregningene ble utført vha. programmet «Beast 2009» i Geosuite Stability, jfr. ref./8/. Det ble ikke tatt hensyn til endeeffekter/3d-effekter (konservativt). 8.2 Stabilitetsberegninger Det er utført stabilitetsberegninger i 3 snitt: A-A, C-C og D-D (se tegning V01 Oversiktstegning) med tanke på å beregne stabiliteten til skråningen/ravinen sør-øst. Stabiliteten (sikkerheten) er vurdert som gjennomsnittet av sikkerhetene fra snitt A-A, C-C og D-D. Stabilitetsberegninger tar for seg både dagens situasjon, og situasjon etter oppføring av boliger. Stabilitetsberegningene ble utført via både sirkulære og sammensatte glideflater. Fjelldybden er satt til flere meter under laveste sonderingspunkt for å kunne tillate dype glideflater. Kritiske glideflater går ikke dypt nok til å kunne treffe fjell. Stabilitetsberegningene ga følgende resultater: Snitt Situasjon A-A Ravinen i sør-øst, dagens 1.16 situasjon C-C 1.51 Beregnet sikkerhet Sikkerhetskrav* Kommentar Vurdert stabilitet = D-D eller A-A Ravinen i sør-øst, etter 1.14 forbedring Vurdert stabilitet = oppføring av boliger C-C (terreng last på 10 kpa) 1.46 D-D 1.59 Fig. 14: Oversikt over stabilitetsberegninger. *se avsnitt 3.3. Terrengstabilitet er tilstrekkelig i reguleringsområdet. 11

12 8.3 Områdestabilitet Områdestabilitet er vurdert ut i fra grunnundersøkelser, topografi og løsmassekart ift. et eventuelt sprøbruddskred iht. avsnitt 5.2. i NVE (ref./6/). Det er regnet stabilitet på ravineskråninger lenger sør, og lenger øst for reguleringsområdet. Et evt bakovergripende skred i disse ravinene vil kunne nå fram til reg.området. Disse stabilitetsberegningene har vært basert på skjærfasthetstolkning og lagdelingstolkning fra reguleringsområdet, og har gitt sikkerhetsfaktorer rundt Fra erfaring vet vi at ravinerygger med flersidig drenasjemuligheter har et tykkere tørrskorpelag og lavere grunnvannsnivå enn raviner som kun er drenert fra en side. Tatt dette i betraktning vurderes sikkerhetsfaktoren for disse ravinene til å være > 1.4. Områdestabilitet vurderes som tilstrekkelig for reguleringsområdet. 8.4 Utgravinger Eventuelle utgravinger mer enn 2 meter, eller utgravinger nærmere ravinetoppen enn 25m må detaljprosjekteres av en geotekniker iht. /13/. For utgravinger mindre enn 2m og er mer enn 25m unna ravinetoppen, må utgraving skje seksjonsvis (maks 6m) med suksessivt graving og igjenfylling. Gravmassene legges vekk fra skråningen, og komprimeres etter lagvis utlegging. 9 Fundamenteringsforhold 9.1 Generelt Fundamenteringsgrunnen er egnet til reguleringsformålet på eiendommen. Laboratorieundersøkelser viser humusholdige masser fra ca. 0-7 meter med humusinnhold på %. Dette er innenfor terskelverdien på 2 til 2.5% humusinnhold. Det bør legges drenasje rundt bygningene dersom det skal bygges uten kjeller. Drenasjeledning tilkobles lokalt overvannssystem. Dersom det skal bygges med kjeller bør det bygges med vanntett betong. Fundamentene må stå på et minst 10cm tykt lag av kapillarbrytende masser. Grunnen består av meget telefarlige masser (telegruppe T4) i relevant fundamenteringsdybde. Dette må tas hensyn til ved prosjektering av nødvendig frost-/markisolasjon av grunnmur. 9.2 Setninger Det har blitt utført initielle setningsberegninger i GeoSuite Settlement. Det har blitt antatt bygningslaster tilsvarende 100t. Det har i fundamentmodellen blitt lagt 2 stripefundamenter med totallengde på 30m (2x15m). Med 0.25 meters fundamentbredde blir setningene ca. 1-4 cm. Ca. halvparten av disse setningene er unnagjort innen 12 mnd. etter oppføring av boliger. I praksis vil setningene komme gradvis under konstruksjonsarbeidene, og resterende setninger vil pågå i opp til flere tiår (lav permeabilitet i leire). 12

13 Avhengig av ujevn lastfordeling kan det oppstå skjevsetninger (differensialsetninger). Disse setningene kan føre til skader på konstruksjonen, eller ugunstig brukskondisjoner (f.eks. skjeve gulv). En detaljert setningsberegning kan utføres i forbindelse med tiltaksprosjektering. Fra erfaring er 0.5 meter brede stripefundamenter en god fundamentløsning for etasjers boliger ved foreliggende grunnforhold. 9.3 Bæreevne Grunnens bæreevne for et fundamenteringsnivå på 0.50m under terreng og 0.25m fundamentbredde ble beregnet til ca. 130kPa. For fundamentbredde på 0.50m øker bæreevnen til 145kPa ved samme fundamenteringsnivå. Grunnvannsnivå for bæreevneberegning antas under fundamentet. Det ble derved kun tatt hensyn til vertikale fundamentlaster og kun statiske laster, samt flatt terreng i bæreevneberegningene. 10 Konklusjon Det er funnet sprøbruddleire i reguleringsområdet. Terreng- og områdestabilitet er tilstrekkelig i reguleringsområdet. Grunnen på eiendommen er egnet til fundamentering iht. reguleringsformål. Sign. Ismail Aricigil 13

14 11 Referanser /1/ Norsk-/ Europeisk Standard, NS-EN :2004+NA:2008: «Geoteknisk prosjektering Del1: Allmenne regler», /2/ Norsk-/ Europeisk Standard, NS-EN 1990:2002+A1:2005+NA:2016: «Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner», /3/ Direktoratet for byggkvalitet, Byggteknisk forskrift: SAK 10, /4/ Direktoratet for byggkvalitet, Byggesaksforskriften: TEK 10, /5/ NVE, retningslinjer: Flom- og skredfare i arealplaner, /6/ NVE, veileder: «Sikkerhet mot kvikkleireskred - Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper», /7/ Statens vegvesen, Veiledning: Håndbok V220 «Geoteknikk i vegbygging», /8/ Vianova GeoSuite AB 2014, Geoteknisk programpakke: Novapoint GoeSuite Toolbox /9/ NGI, K. Karslud & F.G. Hernandez-Martinez, «Strength and deformation properties of Norwegian clays from laboratory test on high-quality block samples, 2013 /10/ NS-EN :2004+A1:2013+NA:2014, Eurokode 8: «Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning Del 1: Allmenne regler, seismiske laster og regler for bygninger» /11/ NS-EN :2004+NA:2014, Eurokode 8: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning - Del 5: Fundamenter, støttekonstruksjoner og geotekniske forhold, 2014 /12/ Norsk Geoteknisk Forening, NGF, Melding nr 5 «Veiledning for utførelse av trykksondering», Rev nr 3, 2010 /13/ Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner, NGI/NVE 12 Oversikt tegninger og vedlegg Tegning V01: Oversiktstegning av grunnundersøkelser og snitt Tegning V02a: Grunnundersøkelser bp 1 Tegning V02b: Grunnundersøkelser bp 2 Tegning V02c: Grunnundersøkelser bp 3 del 1 Tegning V02d: Grunnundersøkelser bp 3 del 2 Tegning V03: Stabilitetsberegning Snitt A-A, etter boligbygging Vedlegg 1: Tolkning av S ua i borpunkt 3 Vedlegg 2: Koordinatliste feltundersøkelser Vedlegg 3: Tegnforklaring Vedlegg 4: Laboratorieundesøkelser 14

15 Meters

16

17

18

19

20

21 Bøn, CPTU borhull 3 Aktiv udrenert skjærstyrke sua (kn/m2) 0,00 20,00 40,00 60,00 80,00 100,00 120,00 140,00 160,00 0 Tørrskorpesilt, ϕ=32 o Minimum SHANSEP Forvitret leire < Bq <0.5 Antatt GV nivå i målt sept Dybde (m) 15 Leire, 0.4 < Bq < sua-profil (Bq-tolkning) sua-shansep (NGI) sua-profil (NGI, Bq- og St-avhengig) Treaksilaforsøk Design-suA Konusforsøk Enaksialforsøk Ref-SuA (OCR=1) Prosjekt: A Sted: 142/81 Kommune: Eidsvoll Oppdragsnr.: Bøn i Eidsvoll Dato sondering: Borfirma: RGB CPTU-/hull nr.: bp3 Sonde nr.: Oppdragsgiver: Jessheim Bygg & Eiendom AS Tegnet: Ismail Aricigil Dato: 07.okt.16 Temperatur: Kontrollert: Bilgagsnr.: Kote: 178,93 Versjon: Titel: Tolkning aktiv udrenert skjærstyrke Revisjon: 0 Filplassering:

22 Vedlegg 2, Koordinatliste for feltundersøkelser EUREF89-UTM32. X=Nord-Sør Koordinat Y=Vest-Øst koordinat

23

24

25

26

27 RAPPORT Detaljregulering 142/81 Eik OPPDRAGSGIVER Øvre Romerike Prosjektering AS EMNE Laboratorieundersøkelser DATO / REVISJON: 4. oktober 2016 / 00 DOKUMENTKODE: RIG-LAB-RAP

28 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver RIG-LAB-RAP 4. oktober 2016 / 00 Side 2 av 7

29 RAPPORT OPPDRAG Detaljregulering 142/81 Eik DOKUMENTKODE RIG-LAB-RAP EMNE Laboratorieundersøkelser TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Øvre Romerike Prosjektering AS OPPDRAGSLEDER Grete Olaussen KONTAKTPERSON Ismail Aricigil UTARBEIDET AV Grete Olaussen KOORDINATER SONE: 32 ØST: NORD: ANSVARLIG ENHET 1017 Oslo GeoLab GNR./BNR./SNR. 142 / 81 / - / Eidsvoll SAMMENDRAG Multiconsult er engasjert av Øvre Romerike Prosjektering AS til å utføre laboratorieundersøkelser på prøver fra grunnundersøkelser utført av Romerike Grunnboring AS. Foreliggende rapport beskriver utførelse og presenterer resultater fra utførte laboratorieundersøkelser Første utsendelse av rapport GEO SIOR GEO REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV MULTICONSULT Nedre Skøyen vei 2 Postboks 265 Skøyen, 0213 Oslo Tlf multiconsult.no NO MVA

30 Detaljregulering 142/81 Eik Laboratorieundersøkelser multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bakgrunn Omfang av laboratorieundersøkelsen Prosedyrer for gjennomføring Resultater Borpunkt Borpunkt Tegningsliste Vedlegg Geotekniske bilag RIG-LAB-RAP 4. oktober 2016 / 00 Side 4 av 7

31 multiconsult.no 1 Bakgrunn 1 Bakgrunn Multiconsult AS har på oppdrag fra Øvre Romerike Prosjektering AS utført laboratorieundersøkelser for oppdrag Detaljregulering 142/81 Eik. Det er utført rutineundersøkelser, plastisitetsgrenser, humusinnhold, ødometer forsøk, treaksial forsøk og korndensitet. Prøvetakingen er utført av Romerike Grunnboring 19. og og prøvene ble levert til vårt laboratorium som poseprøver og 54 mm sylinderprøver den Omfang av laboratorieundersøkelsen Laboratorieundersøkelsen ble utført i perioden og omfatter følgende undersøkelser: Undersøkelse Type Antall Merknad/avvik Prøveåpning + vanninnhold Poser 10 Prøveåpning (standard undersøkelse) 54mm 5 1 ekstra uomrørt/omrørt konus er bestilt og utført, enaks ikke mulig pga forstyrret prøve for BP 1 10,5-11,5m Plastisitetsgrenser Wf/Wp 3 Korndensitet Pyknometer 1 Organisk innhold Gløding 6 Ødometer forsøk CRS 1 Treaksial forsøk CAUa 1 3 Prosedyrer for gjennomføring Multiconsult utfører sine laboratorieundersøkelser i henhold til Norsk standard NS 8000-serien, samt vår interne laboratoriehåndbok som er basert på denne. En oversikt over gjeldende standarder er vist i vedlegg 2. Gjennomføringen av oppdraget er kvalitetssikret i henhold til Multiconsults styringssystem. Systemet er bygget opp med prosedyrer og beskrivelser som er dekkende for kvalitetsstandard NS-EN ISO 9000: RIG-LAB-RAP 4. oktober 2016 / 00 Side 5 av 7

32 multiconsult.no 4 Resultater 4 Resultater Laboratorieundersøkelsen er utført i henhold til avtalt omfang og følgende resultater er oppnådd: 4.1 Borpunkt 1 Konus Beskrivelse Del prøve Dybde Vann innhold Ufor- styrret Omrørt Sensitivitet Enaks Brudd tøyning Utrulling Flyte grense Glødetap Humus/ NaOH Korn densitet Tot. densitet Porøsitet Spes.forsøk LEIRE, siltig m/siltsjikt og lag LEIRE, siltig Nedre del: SILT, dilletant, forstyrret LEIRE, siltig, noe forstyrret m/mange lag og sjikt av dilletant silt LEIRE, siltig m/lag og sjikt av dilletant silt LEIRE, siltig m/mange lag og sjikt av dilletant silt z w cufc curfc St cuuc ef wp wl O O r s r n m % kn/m 2 kn/m 2 kn/m 2 % % % g/cm 3 g/cm 3 % A 3,1 37,1 30,0 3,7 8 1,89 49 B 3,3 35,2 25,4 14,5 C 3,5 33,9 24,0 4,5 5 24,6 37 D 3,7 28,0 2,5 11 A 10,6 35,8 34,0 3,7 9 21,9 38,0 2,73 1,90 48 B 10,8 36,8 21,0 4,2 5 C 11 36,0 TØ D 11,2 32,5 7,7 2,5 3 A 13,1 36,4 39,0 5,4 7 1,95 47 B 13,3 32,5 28,2 15 C 13,5 36,3 16,0 3,7 4 25,3 38 D 13,7 30,8 24,0 3,3 7 A 20,7 34,2 53,0 6,6 8 1,92 47 B 20,9 32, ,5 C 21,1 33,3 56,0 2,8 20 D A 22,7 32,6 19,0 4,8 4 1,99 45 B 22,9 32, ,5 C 23,1 30,3 39,0 5,8 7 D RIG-LAB-RAP 4. oktober 2016 / 00 Side 6 av 7

33 multiconsult.no 5 Tegningsliste 4.2 Borpunkt 3 Beskrivelse Prøve-dybde Del prøve Dybde Vann innhold Omrørt Utrulling Flyte grense Glødetap Humus/ NaOH Korn densitet Spes.forsøk z w curfc wp wf O gl O Na r s m m % kn/m 2 % % g/cm 3 SILT, finsandig A 0,50 18,3 0,7 0-1 forvitret B SILT A 1,50 29,2 0,7 1-2 noe forvitret B SILT, dilletant A 2,50 31,9 0,5 2-3 blandet m/noe leire B LEIRE, blandet med SILT 3-4 A 3,50 39,7 0,6 B LEIRE, blandet med SILT 4-5 A 4,50 35,4 0,5 B LEIRE A 6,50 34,9 2,6 6-7 m/noen siltklumper B SILT, leirig 7-8 A 7,50 31,5 0,5 B LEIRE A 8,50 34,4 8-9 m/siltklumper B LEIRE A 10,50 34,4 1, m/noe silt B LEIRE A 11,50 34,1 1, m/noe silt B 5 Tegningsliste Geotekniske data, borpunkt A-D Enaks kurver, borpunkt Geotekniske data, borpunkt Treaksial forsøk, CAUa, borpunkt 1, dybde 10,75m Ødometerforsøk, CRS, borpunkt 1, dybde 10,65m 6 Vedlegg 6.1 Geotekniske bilag 1. Terminologi for laboratorieundersøkelser 2. Oversikt over metodestandarder 3. Prøveserie tegnings forklaring RIG-LAB-RAP 4. oktober 2016 / 00 Side 7 av 7

34 Dybde (m) Beskrivelse kt. + Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) St (-) LEIRE, siltig m/siltsjikt og lag 1, LEIRE, siltig Nedre del: SILT, dilletant, forstyrret TØ 1, LEIRE, siltig, noe forstyrret m/mange lag og sjikt av dilletant silt 1, Symboler: PRØVESERIE Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Borhull: 1 s: 2,73 g/cm 3 Grunnvannstand: 4 m Borbok: RGB Lab-bok: DLB Øvre Romerike Prosjektering AS Detaljregulering 142/81 Eik Dato: Konstr./Tegnet: SIOR Kontrollert: GEO Godkjent: GEO Oppdragsnummer: Tegningsnr.: 10.1 Rev. nr.: 00

35 Dybde (m) Beskrivelse kt. Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) St (-) LEIRE, siltig m/lag og sjikt av dilletant silt 1, LEIRE, siltig m/mange lag og sjikt av dilletant silt 1, Symboler: PRØVESERIE Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Borhull: 1 s: 2,73 g/cm 3 Grunnvannstand: 4 m Borbok: RGB Lab-bok: DLB Øvre Romerike Prosjektering AS Detaljregulering 142/81 Eik Dato: Konstr./Tegnet: SIOR Kontrollert: GEO Godkjent: GEO Oppdragsnummer: Tegningsnr.: 10.2 Rev. nr.: 00

36 Maksimal skjærspenning, t max = s a /2 [kpa] Aksial kraft, F [kn] 0,0 0,1 0,1 0,2 Aksial deformation, d a [mm] strain v av stress Aksial tøyning, e a [%] Tegningens filnavn: Prøvediameter Prøvehøyde 54,00 100,00 MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2, 0213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,5 1 Forsøk nr.: Tegnet: Kontrollert: 1 AAS SIOR Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: A Enaks Godkjent: GEO Programrevisjon: 0

37 Maksimal skjærspenning, t max = s a /2 [kpa] Aksial kraft, F [kn] 0,0 0,1 0,1 0,2 0,2 Aksial deformation, d a [mm] strain v av stress Aksial tøyning, e a [%] Tegningens filnavn: Prøvediameter Prøvehøyde 54,00 100,00 MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2, 0213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,55 1 Forsøk nr.: Tegnet: Kontrollert: 1 AAS SIOR Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: B Enaks Godkjent: GEO Programrevisjon: 0

38 Maksimal skjærspenning, t max = s a /2 [kpa] Aksial kraft, F [kn] 0,0 0,1 0,1 0,2 0,2 0,3 Aksial deformation, d a [mm] strain v av stress Aksial tøyning, e a [%] Tegningens filnavn: Prøvediameter Prøvehøyde 54,00 100,00 MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2, 0213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,0 1 Forsøk nr.: Tegnet: Kontrollert: 1 AAS SIOR Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: C Enaks Godkjent: GEO Programrevisjon: 0

39 Maksimal skjærspenning, t max = s a /2 [kpa] Aksial kraft, F [kn] 0,0 0,1 0,1 0,2 0,2 Aksial deformation, d a [mm] strain v av stress Aksial tøyning, e a [%] Tegningens filnavn: Prøvediameter Prøvehøyde 54,00 100,00 MULTICONSULT AS Nedre Skøyen vei 2, 0213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,0 1 Forsøk nr.: Tegnet: Kontrollert: 1 AAS SIOR Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: D Enaks Godkjent: GEO Programrevisjon: 0

40 Dybde (m) Beskrivelse kt. Prøve Test Vanninnhold (%) og konsistensgrenser (g/cm 3 ) Porøsitet (%) Organisk innhold (%) Udrenert skjærfasthet (kpa) St (-) SILT, finsandig forvitret 0,7 SILT SILT, dilletant LEIRE, blandet med SILT noe forvitret blandet m/noe leire 0,7 0,5 0,6 5 LEIRE, blandet med SILT 0,5 LEIRE m/noen siltklumper SILT, leirig 0,5 LEIRE m/siltklumper 10 LEIRE m/noe silt 1,9 LEIRE m/noe silt 1, Symboler: PRØVESERIE Enaksialforsøk (strek angir deformasjon (%) ved brudd) = Densitet S t = Sensitivitet T = Treaksialforsøk Ø = Ødometerforsøk K = Korngradering Borhull: 3 s: 2,75 g/cm 3 Grunnvannstand: m Borbok: RGB Lab-bok: DLB Øvre Romerike Prosjektering AS Detaljregulering 142/81 Eik Dato: Konstr./Tegnet: SIOR Kontrollert: GEO Godkjent: GEO Oppdragsnummer: Tegningsnr.: 11 Rev. nr.: 00

41 Effektiv radiell spenning, 'r (kpa) Maks. skjærspenning, max = ( ' a - ' r )/2 (kpa) Forsøksdata 10,75 m 4 m i = 18,8 kn/m 3 3,36 % 0,072 w i = 32,7 % - % - % - - kpa ' vo = ' ac = 134,5 kpa RHS SIOR GEO

42 Middel spenning, aktiv ( 'a + 2 'r)/3 (kpa) : passiv ( 'r + 2 'a)/3 (kpa) Deviator spenning, 2 * max = ( ' a - ' r ) (kpa) Forsøksdata 10,75 m 4 m i = 18,8 kn/m 3 w i = 32,7 % ' vo = 3,36 % - % - 'ac = 134,5 kpa 0,072 - % RHS SIOR GEO

43 90 Tøyning [%] Maks. Skjærspenning, max (kpa) Tøyning [%] Poretrykk, u(kpa) Forsøksdata 10,75 m 4 m i = 18,8 kn/m 3 w i = 32,7 % ' vo = 3,36 % - % 'ac = 134,5 kpa 0,072 - % RHS SIOR GEO

44 Kons.koeffisient, c v [m 2 /år] Deformasjonsmodul, M [MPa] Aksiell tøyning, e a [%] Effektiv gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Densitet r (g/cm 3 ): 1,94 Vanninnhold w (%): 32,40 Øvre Romerike Prosjektering AS Detaljregulering 142/81 Eik Effektivt overlagringstrykk, s vo ' (kpa): 138,3 Rapportdato: Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott A: s av ' - e a, M og c v. MULTICONSULT AS Box 265 Skøyen N-0213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,65 1 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 1 SIOR GEO Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: CRS Godkjent: GEO Programrevisjon:

45 Poretrykksforhold, u b /s [%] Permeabilitet, k [m/år] 0,00 0,05 0,10 0, Aksiell tøyning, e a [%] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Effektiv, gjennomsnittlig aksialspenning, s av ' [kpa] Densitet r (g/cm 3 ): 1,94 Vanninnhold w (%): 32,40 Effektivt overlagringstrykk, s vo ' (kpa): 138,3 Øvre Romerike Prosjektering AS Detaljregulering 142/81 Eik Kontinuerlig ødometerforsøk, CRS-rutine. Plott B: s av ' - e a, k og u b /s. MULTICONSULT AS Box 265 Skøyen N-0213 OSLO Tlf.: Forsøksdato: Dybde, z (m): Borpunkt nr.: ,65 1 Forsøknr.: Tegnet av: Kontrollert: 1 SIOR GEO Oppdrag nr.: Tegning nr.: Prosedyre: CRS Rapportdato: Godkjent: GEO Programrevisjon:

46 Geotekniske bilag Laboratorieforsøk MINERALSKE JORDARTER (NS-EN ISO & 2) Ved prøveåpning klassifiseres og identifiseres jordarten. Mineralske jordarter klassifiseres vanligvis på grunnlag av korngraderingen. Betegnelse og kornstørrelser for de enkelte fraksjoner er: Fraksjon Leire Silt Sand Grus Stein Blokk Kornstørrelse (mm) <0,002 0,002-0,063 0, >630 En jordart kan inneholde en eller flere av fraksjonene over. Jordarten benevnes i henhold til korngraderingen med substantiv for den fraksjon som har dominerende betydning for jordartens egenskaper og adjektiv for medvirkende fraksjoner (for eksempel siltig sand). Leirinnholdet har størst betydning for benevnelse av jordarten. Morene er en usortert breavsetning som kan inneholde alle fraksjoner fra leire til blokk. Den største fraksjonen angis først i beskrivelsen etter egne benevningsregler, for eksempel grusig morene. ORGANISKE JORDARTER (NS-EN ISO & 2) Organiske jordarter klassifiseres på grunnlag av jordartens opprinnelse og omdanningsgrad. De viktigste typer er: Benevnelse Torv Fibrig torv Delvis fibrig torv, mellomtorv Amorf torv, svarttorv Gytje og dy Humus Mold og matjord SKJÆRFASTHET Beskrivelse Myrplanter, mer eller mindre omdannet. Fibrig med lett gjenkjennelig plantestruktur. Viser noe styrke. Gjenkjennelig plantestruktur, ingen styrke i planterestene. Ingen synlig plantestruktur, svampig konsistens. Nedbrutt struktur av organisk materiale, kan inneholde mineralske bestanddeler. Planterester, levende organismer sammen med ikke-organisk innhold. Sterkt omvandlet organisk materiale med løs struktur, utgjør vanligvis det øvre jordlaget. Skjærfastheten uttrykkes ved jordens skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (effektivspenningsanalyse) eller cu (cua, cud, cup) (totalspenningsanalyse). Effektivspenningsanalyse: Effektive skjærfasthetsparametre a, c, (tan ) (kpa, kpa, o, (-)) Effektive skjærfasthetsparametre a (attraksjon), tan (friksjon) og eventuelt c = atan (kohesjon) bestemmes ved treaksiale belastningsforsøk på uforstyrrede (leire) eller innbyggede prøver (sand). Skjærfastheten er avhengig av effektiv normalspenning (totalspenning poretrykk) på kritisk plan. Forsøksresultatene fremstilles som spenningsstier som viser spenningsutvikling og tilhørende tøyningsutvikling i prøven frem mot brudd. Fra disse, samt fra annen informasjon, bestemmes karakteristiske verdier for skjærfasthetsparametre for det aktuelle problemet. For korttids effektivspenningsanalyse kan også poretrykksparametrene A, B og D bestemmes fra forsøksresultatene. Totalspenningsanalyse: Udrenert skjærfasthet, c u (kpa) Udrenert skjærfasthet bestemmes som den maksimale skjærspenning et materiale kan påføres før det bryter sammen. Denne skjærfastheten representerer en situasjon med raske spenningsendringer uten drenering av poretrykk. I laboratoriet bestemmes denne egenskapen ved enaksiale trykkforsøk (cut) (NS8016), konusforsøk (cuk, cukr) (NS8015), udrenerte treaksialforsøk (cua, cup) og direkte skjærforsøk (cud). Udrenert skjærfasthet kan også bestemmes i felt ved for eksempel trykksondering med poretrykksmåling (CPTU) (cucptu) eller vingebor (cuv, cur). Kan også plottes med 3 på horisontalaksen. SENSITIVITET St (-) Sensitiviteten St = cu/cr uttrykker forholdet mellom en leires udrenerte skjærfasthet i uforstyrret og omrørt tilstand. Denne størrelsen kan bestemmes fra konusforsøk i laboratoriet (NS 8015) eller ved vingeborforsøk i felt. Kvikkleire har for eksempel meget lav omrørt skjærfasthet cr (sr < 0,5 kpa), og viser derfor som regel meget høye sensitivitetsverdier. Utgave: Side 1 av 2

47 Geotekniske bilag Laboratorieforsøk VANNINNHOLD (w %) (NS 8013) Vanninnholdet angir masse av vann i % av masse tørt (fast) stoff i massen og bestemmes fra tørking av en jordprøve ved 110 o C i 24 timer. KONSISTENSGRENSER FLYTEGRENSE (wl %) OG PLASTISITETSGRENSE (wp %) (NS 8002 & 8003) Konsistensgrensene (Atterbergs grenser) for en jordart angir vanninnholdsområdet der materialet er plastisk (formbart). Flytegrensen angir vanninnholdet der materialet går fra plastisk til flytende tilstand. Plastisitetsgrensen (utrullingsgrensen) angir vanninnholdet der materialet ikke lenger kan formes uten at det sprekker opp. Plastisiteten Ip = wl wp (%) angir det plastiske området for jordarten og benyttes til klassifisering av plastisiteten. Er det naturlige vanninnholdet høyere enn flytegrensen blir materialet flytende ved omrøring (vanlig for kvikkleire). DENSITETER (NS 8011 & 8012) Densitet ( g/cm 3 ) Korndensitet ( s, g/cm 3 ) Tørr densitet ( d, g/cm 3 ) Masse av prøve pr. volumenhet. Bestemmes for hel sylinder og/eller utskåret del. Masse av fast stoff pr. volumenhet fast stoff Masse av tørt stoff pr. volumenhet TYNGDETETTHETER Tyngdetetthet ( kn/m 3 ) Tyngde av prøve pr. volumenhet ( = g = s(1+w/100)(1-n/100), der g = 10 m/s 2 ) Spesifikk tyngdetetthet ( s, kn/m 3 ) Tyngde av fast stoff pr. volumenhet fast stoff ( s = sg) Tørr tyngdetetthet ( d, kn/m 3 ) Tyngde av tørt stoff pr. volumenhet ( d = Dg = s(1-n/100)) PORETALL OG PORØSITET (NS 8014) Poretall e (-) Volum av porer dividert med volum fast stoff (e = n/(100-n)) der n er porøsitet (%) Porøsitet n (%) Volum av porer i % av totalt volum av prøven KORNFORDELINGSANALYSER (NS 8005) En kornfordelingsanalyse utføres ved våt eller tørr sikting av fraksjonene med diameter d > 0,063 mm. For mindre partikler bestemmes den ekvivalente korndiameteren ved slemmeanalyse og bruk av hydrometer. I slemmeanalysen slemmes materialet opp i vann og densiteten av suspensjonen måles ved bestemte tidsintervaller. Kornfordelingen kan da bestemmes fra Stokes lov om sedimentering av kuleformede partikler i vann. Det vil ofte være nødvendig med en kombinasjon av metodene. DEFORMASJONS- OG KONSOLIDERINGSEGENSKAPER (NS 8017 & 8018) Jordartens deformasjons- og konsolideringsegenskaper benyttes ved setningsberegning og bestemmes ved hjelp av belastningsforsøk i ødometer. Jordprøven bygges inn i en stiv ring som forhindrer sideveis deformasjon og belastes vertikalt med trinnvis eller kontinuerlig økende last. Sammenhørende verdier for last og deformasjon (tøyning ) registreres, og materialets deformasjonsmodul (stivhet) kan beregnes som M = / Denne presenteres som funksjon av vertikalspenningen. Deformasjonsmodulen viser en systematisk oppførsel for ulike jordarter og spenningstilstander, og oppførselen kan hensiktsmessig beskrives med modulfunksjoner og inndeles i tre modeller: Modell Moduluttrykk Jordart - spenningsområde Konstant modul M = m oc a OC leire, < c ( c = prekonsolideringsspenningen) Lineært økende modul M = m( ( ± r)) Leire, fin silt, > c Parabolsk økende modul M = m ( a) Sand, grov silt, > c PERMEABILITET (k cm/sek eller m/år) Permeabiliteten defineres som den vannmengden q som under gitte betingelser vil strømme gjennom et jordvolum pr. tidsenhet. Generelt bestemmes permeabiliteten fra følgende sammenheng: q = kia, der A er bruttoareal av tverrsnittet normalt på vannets strømningsretning og i = hydraulisk gradient i strømningsretningen (= potensialforskjell pr. lengdeenhet).permeabiliteten kan bestemmes ved strømningsforsøk i laboratoriet ved konstant eller fallende potensial, eventuelt ved pumpe- eller strømningsforsøk i felt. KOMPRIMERINGSEGENSKAPER Ved komprimering av en jordart oppnås tettere lagring av mineralkornene. Komprimeringsegenskapene for en jordart bestemmes ved at prøver med forskjellig vanninnhold komprimeres med et bestemt komprimeringsarbeid (Standard eller Modifisert Proctor). Resultatene fremstilles i et diagram som viser tørr densitet r som funksjon av innbyggingsvanninnhold wi. Den maksimale tørrdensiteten som oppnås ( dmax) benyttes ved spesifikasjon av krav til utførelsen av komprimeringsarbeider. Det tilhørende vanninnhold benevnes optimalt vanninnhold (wopt). TELEFARLIGHET En jordarts telefarlighet bestemmes ut i fra kornfordelingskurven eller ved å måle den kapillære stigehøyde for materialet. Telefarligheten klassifiseres i gruppene T1 (Ikke telefarlig), T2 (Litt telefarlig), T3 (Middels telefarlig) og T4 (Meget telefarlig). HUMUSINNHOLD Humusinnholdet bestemmes ved som glødning av jordprøve i glødeovn. Utgave: Side 2 av 2

48 Geotekniske bilag Oversikt over metodestandarder og retningslinjer METODESTANDARDER OG RETNINGSLINJER LABORATORIEUNDERSØKELSER Laboratorieundersøkelser beskrevet i geotekniske bilag, samt terminologi og klassifisering benyttet i rapportering, baserer seg på følgende norske standarder (NS) og referansedokumenter: Norske standarder NS NS8000 (1982) NS8001 (1982) NS8002 (1982) NS8003 (1982) NS8004 (1982) NS8005 (1990) NS8010 (1982) NS8011 (1982) NS8012 (1982) NS8013 (1982) NS8014 (1982) NS8015 (1987) NS8016 (1987) NS8017 (1991) NS8018 (1993) NS og -2 (2009) NS-EN ISO/TS (2005) Statens vegvesen Håndbok R210 (2005/2014) Tema Konsistensgrenser terminologi Støtflytegrense Konusflytegrense Plastisitetsgrense (utrullingsgrense) Svinngrense Kornfordelingsanalyse Jord bestanddeler og struktur Densitet Korndensitet Vanninnhold Poretall, porøsitet og metningsgrad Skjærfasthet ved konusforsøk Skjærfasthet ved enaksialt trykkforsøk Ødometerforsøk, trinnvis belastning Ødometerforsøk, kontinuerlig belastning Klassifisering og identifisering av jord Treaksialforsøk (UU, CU) Laboratorieundersøkelser Utgave: Side 1 av 1

49 Geotekniske bilag Prøveserie - Tegningsforklaring PRØVESKRAVERING Analyserte prøver skraveres på prøveserietegningen i henhold til hovedbenevnelsen av materialet. Det er i tillegg en egen skravering for eventuelle notater hentet fra borkortet til den gjeldende prøveserien. De ulike skraveringene er som følger: LEIRE SILT SAND GRUS TORV GYTJE, DY FYLLMASSE MATERIALE Borboknot. SPESIALFORSØK Korngradering(K) / Treaksialforsøk(T) / Ødometerforsøk(Ø) Eventuelt utførte spesialforsøk på en prøveserie markeres med K, T eller Ø ved tilhørende prøve. Markeringene indikerer ikke nøyaktig dybde for spesialforsøkene, men er referanse til at det foreligger egne tegninger for forsøket inkludert resultater og ytterlig forsøksinformasjon. SYMBOLFORKLARING - Vanninnhold og konsistensgrenser Vanninnhold og konsistensgrenser utført ved rutineundersøkelsen fremvises på prøveserietegningen ved plassering av symboler på tilhørende graf. Dersom et vanninnhold overstiger grafens maksgrense vil verdien oppgis i siffer ved grafens øvre ytterpunkt. Vanninnhold W Plastisitetsgrense WP Flytegrense WF SYMBOLFORKLARING - Udrenert skjærfasthet Resultatene fra utførte konus- og enaksiale trykkforsøk ved rutineundersøkelsen fremvises på prøveserietegningen ved plassering av symboler på tilhørende graf. Dersom en skjærfasthetverdi overstiger grafens maksgrense vil verdien oppgis i siffer ved grafens øvre ytterpunkt. Uomrørt konus Cufc Omrørt konus Curfc 0 Enaksialt trykkforsøk Strek angir deformasjon (%) ved brudd 15 5 Omrørt konus Curfc 2,0kPa 0,9 10 Utgave: 01 Side 1 av 1