Saksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Høgskoleringen, Richard Birkelands vei og deler av Strindvegen, offentlig ettersyn

Transkript

1 Saksprotokoll Utvalg: Bygningsrådet Møtedato: Sak: 192/14 Tittel: Saksprotokoll: Detaljregulering av Høgskoleringen, Richard Birkelands vei og deler av Strindvegen, offentlig ettersyn Resultat: Behandlet Arkivsak: 13/49154 VEDTAK: Bygningsrådet vedtar å legge forslag til detaljregulering av Høgskoleringen, Richard Birkelands vei og deler av Strindvegen ut til offentlig ettersyn, samtidig som det sendes på høring. Planforslaget er vist på kart datert sist endret og i bestemmelser sist endret Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven Behandling: Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Saksprotokoll for Bygningsrådet

2 Saksframlegg Detaljregulering av Høgskoleringen, Richard Birkelands vei og deler av Strindvegen, offentlig ettersyn Arkivsaksnr.: 13/49154 Forslag til vedtak: Bygningsrådet vedtar å legge forslag til detaljregulering av Høgskoleringen, Richard Birkelands vei og deler av Strindvegen ut til offentlig ettersyn, samtidig som det sendes på høring. Planforslaget er vist på kart datert sist endret og i bestemmelser sist endret Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven Sammendrag Hensikten med planen er å bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikken over Gløshaugen på strekningen mellom Christian Fredriks gate og bru over Stavne-Leangen banen. Blant annet på grunn av vanskelige grunnforhold og fordi fremkommelighetsproblemene er størst i krysset Richard Birkelands veg Strindvegen, er det bare foreslått kollektivfelt i den østre delen av traseen. I Richard Birkelands vei, under den såkalte Perleporten, utvides derfor dagens veg inn mot bebyggelsen. Langs Strindvegen utvides dagens veg inn mot Gløshaugen. Planen viser ett holdeplassområde på Gløshaugen, mot dagens to, dette vil bedre fremkommeligheten for bussen. Dagens sykkelfelt er erstattet med tovegs sykkelveg med fortau på vest- og sørsiden. Dagens kryss med Høgskoleveien gjøres om til avkjørsel. Flere avkjørsler foreslås stengt for å bedre fremkommeligheten for bussen og bedre trafikksikkerheten. Planforslaget er utarbeidet i samråd med NTNU. NTNU har alternativt foreslått at Høgskoleringen stenges for gjennomgående biltrafikk, men holdes åpen for kollektivtrafikk, og at det ikke anlegges kollektivfelt. Rådmannen vil ikke anbefale dette, da Høgskoleringen er en del av byens hovedvegnett og en stenging vil kunne få uakseptable konsekvenser i form av økt trafikk i boliggater. Innledning Komplett planforslag er innsendt av Faveo Prosjektledelse AS som forslagsstiller, på vegne av tiltakshaver Trondheim kommune ved Miljøpakken. Multiconsult AS har bistått med utarbeidelse av den planfaglige dokumentasjonen. Saksfremlegg - arkivsak 13/

3 Hensikten med planen er å gi rammer for etablering av kollektivfelt for å gi kollektivtrafikken på strekningen bedre fremkommelighet. Eksisterende bussholdeplasser ved Perleporten og i Høgskoleringen erstattes av en ny, tosidig bussholdeplass i Høgskoleringen. Det foreslås tovegs sykkelveg med fortau langs strekningen. På grunn av vanskelig grunnforhold ved Høgskoledalen og på østsiden av Strindvegen er det ikke foreslått tiltak her. Planbeskrivelse Tidligere vedtak og planpremisser Formannskapet i Trondheim kommune vedtok den å igangsette en utredning om kollektivfelt langs deler av Høgskoleringen. Forholdet til overordnet plan og gjeldende regulering Planforslaget er i samsvar med føringene i kommuneplanens arealdel som viser vegsystemet som offentlig hovedveg. Tiltaket ligger inn under hensynssone for bevaring av kulturmiljø som gjelder for NTNU Gløshaugen i kommuneplanens arealdel, men kommer ikke i konflikt med denne. Høgskoleringen er uregulert. Strindvegen er regulert i plan R0394 Strindvegen, Jonsvannsveien og Stavne Leangenbanen, vedtatt Området er regulert til byggeområde for bolig, byggeområde for offentlige bygninger, offentlige trafikkområder (kjøreveg, gang- og sykkelveg og annet trafikkområde) og fellesområder (avkjørsel). Planforslaget berører også plan R0203e Knausen, vedtatt : Området er regulert til spesialområde bevaring, offentlig trafikkområde (kjøreveg, gangveg, fortau og vegskråning), friområde og fellesområde (avkjørsel og annet fellesareal). Et av målene med planen er å bevare det grønne preget i friområder, hager og eksisterende trevegetasjon som et viktig trekk i Trondheims bybilde. Planen vil berøre ytterkanten av området som er regulert til friområde for bruk til park, lek, idrett og sport. Konsekvensutredning Planforslaget faller ikke inn under forskrift om konsekvensutredninger sitt virkeområde og skal derfor ikke konsekvensutredes. Annet planarbeid som for tiden pågår i området Statens vegvesen utarbeider nå ny plan for utbedring av rundkjøring i krysset Torbjørn Bratts veg - Dybdahls veg til og med jernbaneundergangen i Strindvegen. Plan for nytt kollektiv- og sykkelfelt i Christian Fredriks gate mellom Høgskoleringen og Vollabakken er klar for gjennomføring. Dagens fortau skal utbedres, og det skal gjøres endringer i holdeplasstrukturen. Planområdet, eksisterende forhold Planområdet eies av NTNU og Trondheim kommune. Private eiendommer blir ikke berørt. Beskrivelse av planforslaget Dagens situasjon Planområdet ligger like øst for universitetsområdet på Gløshaugen. Nordøst for planområdet ligger Høgskoledalen, et park- og idrettsområde som også brukes til konserter under studenteruka. Stavne-Leangenbanen har holdeplass like sørøst for planområdet. Saksfremlegg - arkivsak 13/

4 Figur 1. Oversiktskart, planlagt veg er vist med blå strek. Figur 2 Kart med navn Saksfremlegg - arkivsak 13/

5 Øvrige områder som ligger nær planområdet er villabebyggelse og bebyggelse knyttet til NTNU. Planområdet er på ca. 20 dekar og omfatter de kommunale vegene Høgskoleringen, Richard Birkelands vei og Strindvegen, samt forareal foran universitetsbygg, inngangspartier for disse og et overbygg, den såkalte Perleporten. Perleporten er klassifisert som verneverdig bebyggelse på byantikvarens kart. Bygningene er fra etterkrigstiden. Det er registrert funn av en svartlistet tresort, Platanlønn (acer pseudoplatanus), nær planområdet. Figur 3 Richard Birkelands vei sett fra øst mot Perleporten Trafikkforhold Vegsystemet innenfor planområdet er kommunal veg med ett kjørefelt i hver retning. Trafikkmengden i Strindvegen er ÅDT, Richard Birkelands vei ÅDT, og Høgskoleringen ÅDT. Tungtrafikkandelen er ca. 10 %. Mesteparten av kjøretrafikken er gjennomgangstrafikk. Kapasitetsberegninger viser at krysset Sem Sælands vei har god trafikkavvikling både i morgen- og ettermiddagsrushet. Sem Sælands veg er en privat veg, men fremstår som en offentlig veg. Også forbindelse til Høgskoleveien forbi Hovedbygningen er i dag offentlig veg. I krysset Richard Birkelands vei - Strindvegen er det et stort avviklingsproblem i morgenrushet. Den kritiske svingebevegelsen er kjøretøy som svinger til venstre inn i Richard Birkelands vei når de kommer sørfra i Strindvegen. Kjøretøyene som kjører rett gjennom krysset, nordover i Strindvegen, blir også hindret. Venstresvingefeltet er på 70 meter, og køen fra venstresvingefeltet forplanter seg bakover til felles felt for svingebevegelsene og hindrer kjøretøy som skal rett frem. Det er et høyt antall syklister og gående. Det er ensidig sykkelfelt i Strindvegen, og tosidig sykkelfelt i Richard Birkelands vei og Høgskoleringen. Det er tosidig fortau i Strindvegen og Richard Birkelands vei, men ensidig fortau i store deler av Høgskoleringen. I tillegg er det flere avkjørsler som benyttes både som adkomst til parkeringsarealer og til varelevering. Det er i dag 6 bussholdeplasser innenfor planområdet. Det går flere bussruter, blant annet nr. 5 som er en av Trondheims viktigste og mest benyttede bussruter blant annet mellom Gløshaugen og Dragvoll. I rushtimen om ettermiddagen passerer ca. 20 busser totalt i begge retninger forbi holdeplassene i Richard Birkelands vei. Det er fremkommelighetsproblemer for bussen særlig i Richard Birkelands vei og Strindvegen i rushtiden. Planområdet ligger innenfor Singsaker skolekrets, og barn fra boligområder langs Klæbuveien og Saksfremlegg - arkivsak 13/

6 Trondheim kommune Lerkendalsområdet har skoleveg gjennom planområdet. Grunnforhold Gløshaugen ligger på randavsetningen til erosjonsravinen i Høgskoledalen. Elgeseterbekken rant tidligere på strekningen fra Høgskoledalen og ned til Nidelva. Bekkefaret ble trolig gjenfylt tidlig på 1900-tallet, samtidig med at bekken ble lagt i rør. Det er tidligere registrert og kartlagt to kvikkleiresoner innenfor det definerte prosjektområdet: Sone 188 Berg studentby og Sone 183 Øvre Bakklandet Singsaker. Forurenset grunn Det er ikke registrert tidligere miljøundersøkelser innenfor planområdet i Trondheim kommunes kartdatabase. Planområdet er heller ikke registrert i Trondheim kommunes aktsomhetskart for forurenset grunn. På bakgrunn av tidligere utførte geotekniske undersøkelser, samt topografien i området, antas massene i området å bestå av original grunn. Vegtrafikk og snøbrøyting anses å være eneste kilde til forurensning innenfor planområdet, og nærliggende toppmasser som ikke er asfalterte (grøftekanter) kan derfor være forurenset. Støy Beregninger viser at 12 adresser langs traseen har lydnivå Lden 65 db eller høyere i dagens situasjon. Det er utarbeidet en egen støyrapport (vedlegg 3). Beskrivelse av planforslaget Figur 4 Utsnitt av illustrasjonsplan med bussholdeplass Gange Det foreslås tosidig fortau i Strindvegen og Richard Birkelands vei. Bredden er minimum 2,5 meter, men må enkelte steder bli smalere pga terreng og grunnforhold. Langs Høgskoleringen er det vist ensidig fortau på vestsiden med bredde 2,5 meter nord for Sem Sælands veg. Ved bussholdeplassene skal bredden på tosidig fortau være minimum 3 meter. Eksisterende kulvert for gang- og sykkeltrafikk i Strindvegen forlenges mot vest fra 30 til 36 meter på grunn av breddeutvidelse av vegen. For å ivareta trafikksikkerhet for gående er det lagt inn refuge mellom kjørefelt i alle fotgjengerfelt. Det gir fotgjengerne mulighet til å stoppe opp ved kryssing av vegen slik at et felt kan krysses av gangen. Saksfremlegg - arkivsak 13/

7 Figur 5 Tverrsnitt Strindvegen ved gangfelt, sett nordover Fotgjengerfelt er plassert med tanke på naturlige krysningspunkt og strømmer av gående i retning Gløshaugen, samt i forbindelse med kollektivholdeplasser. Sykkel Ny sykkelveg i Strindvegen har en bredde på 2,5 m. Det er den beste løsning for å få plass til egne felt for både sykkel, kollektiv og bil. Sykkelvegen videreføres i Richard Birkelands vei med 2,5 m bredde. I Høgskoleringen, nord for kryss med Sem Sælands veg, etableres 3 m bred sykkelveg. Sykkelvegen er gjennomgående i hele planområdet, og føres fram til Christian Fredriks gate. Det er valgt å separere gående og syklende i området vest for kulvert under Strindvegen. Her er det mange konflikter i dag. Figur 6 Illustrasjon som viser separering av syklende og gående ved undergang Strindvegen Kollektiv Det foreslås kollektivfelt i Richard Birkelands vei og Strindvegen i retning rundkjøring ved Dybdals veg. Kollektivfeltet føres som eget filterfelt gjennom krysset Strindvegen - Richard Birkelands vei og flettes sammen med trafikken i Strindvegen like før brua over jernbanen. Se Figur 4. I Høgskoleringen etableres ikke eget kollektivfelt. Tverrsnittet på vegen opprettholdes med to kjørefelt. Det er utført en egen forstudie for kollektivholdeplasser med tanke på plassering og utforming. Eksisterende busslomme i Strindvegen i retning nord opprettholdes. Holdeplasser i nordgående retning i Richard Birkelands vei og Høgskoleringen flyttes og reduseres til én. Figur 7 Illustrasjon av holdeplassområde i Høgskoleringen Saksfremlegg - arkivsak 13/

8 I Høgskoleringen, mellom Richard Birkelands vei og Sem Sælands veg, etableres tosidig kollektivholdeplass på 40 meter etter superbussprinsippet. To leddbusser skal kunne stå etter hverandre på holdeplassene. Det er lagt opp til høy kvalitet på holdeplassene med økt areal og synlighet. Figur 8 Tverrsnitt ved holdeplass ved kjemihallen Bussholdeplass i Christian Fredriks gate vil fungere som i dag inntil nye bussholdeplasser etableres i forbindelse med parallell planprosess, men busskuret her må fjernes når sykkelvegen i denne planen skal bygges. Avkjørsler Krysset Høgskoleringen - Sem Sælands vei og krysset Høgskoleringen - Kolbjørn Hejes vei med forbindelse til Øvre Alle og Høgskoleveien er i dag utformet som vegkryss, men foreslås endret til utforming som avkjørsler fordi tverrgatene er private. Krysset Høgskoleringen - Alfred Getz vei foreslås stengt. Avkjørsel til Alfred Getz veg 2A og 2B fra Høgskoleringen foreslås stengt. Øvrige adkomster fra Høgskoleringen inn til NTNU sitt område opprettholdes som i dag. Parkeringsplass sørøst i Richard Birkelands vei betjenes i dag av to avkjørsler, det foreslås at den ene stenges, mens avkjørsel til parkeringsplass i nordøst beholdes som i dag. Adkomst for renovasjon blir ikke endret av tiltaket og vil være som tidligere. Mulighet for kryssing over Richard Birkelands vei med truck vil bli ivaretatt. Det er satt av plass til varelevering like ved Perleporten, i Richard Birkelands vei. Varelevering utover dette inn til NTNU sitt område vil bli ivaretatt som i dag. Sykkelparkering Det etableres sykkelparkering i Richard Birkelands vei ved Perleporten, og det planlegges sykkelparkering for bysykler i Høgskoleringen ved kollektivholdeplass. Teknisk infrastruktur og grønnstruktur Vann- og avløpssystemet i området er privat, eid av NTNU. Eventuell omlegging er ikke utredet i forbindelse med reguleringsplanen og må løses i forbindelse med byggeplan. Parkarealet i Dødens dal vil bli utvidet med ca. 0,4 daa fordi eksisterende bussholdeplass forutsettes nedlagt og omregulert til park. Planlagt gjennomføring Utbyggingen er planlagt begynt i Saksfremlegg - arkivsak 13/

9 Virkninger av planforslaget Risiko og sårbarhet, ROS-anayse Emner som er vurdert å kunne ha en risiko/sårbarhet er: Masseras/skred, Veg/bru/kollektivtransport, Støy/Støv/trafikk, Forurenset grunn, Ulykker i av- og påkjørsler. Dette er vurdert og beskrevet over. Det er også avholdt et forenklet ROS-seminar den , vedrørende arealene utenfor Kjemihallen med tanke på uønskede hendelser. Tilstede var representanter fra NTNU, Brannvesenet, Faveo og Multiconsult. Uønskede hendelser som kom fram i idédugnaden var: Brann/eksplosjon i forbindelse med varelevering Brann/eksplosjon i Kjemihallen Muligheten for å miste farlige stoffer/gasser m.m. som fraktes på traller over Høgskoleringen mellom Kjemihallen og EPI-bygget. Det er et ønske fra NTNU at man vurderer muligheten for å øke størrelse på området utenfor Kjemihallen ved Sem Selands vei. Man frykter at en større gruppe mennesker på bussholdeplassen vil medføre en verre konsekvens (flere personskader) dersom en uønsket hendelse skulle oppstå fordi det foreslås å redusere antallet bussholdeplasser på Gløshaugenplatået. Det ble avholdt et møte med Trondheim kommune hvor punktene i ROS-seminaret ble tatt opp. Der ble det vurdert at området som settes av utenfor kjemihallen vil være tilstrekkelig med tanke på evt. eksplosjon/brann. Vedrørende stoffer som fraktes på tvers av vegen, og belegning, vurderes det at dette løses i forbindelse med byggeplanen. Virkninger for trafikk, fremkommelighet og sikkerhet Tiltak etter planen vil ikke i seg selv generere økt biltrafikk. Kollektivfremkommelighet er prioritert i planen og vil bedre i sørgående retning. Mot sentrum vil det ikke bli noen spesiell prioritet for kollektivtrafikken. Her vil bussene kunne bli stående sammen med øvrig trafikk når det er kø. Alle passasjerer som i dagens situasjon er fordelt på fire holdeplasser på Gløshaugenplatået, blir nå samlet på to holdeplasser. Det gir flere mennesker på holdeplassen og en mer effektiv avvikling av kollektivtrafikken. Men det kan også føre til noe økt fare for konflikter med biltrafikk og sykkeltrafikk i området. Samtidig er antallet bussavganger i rushtimen om ettermiddagen høy med ca. 20 busser til sammen i begge retninger. Holdeplassene vil derfor tømmes relativt fort. Utformingen av holdeplassene, etter superbussprinsippet, vil gi bedre plass, større komfort og høyere trafikksikkerhet på holdeplassen. Biltrafikken må stå og vente bak bussene på holdeplassene, siden bussen stopper i vegbanen. Den trafikksikkerhetsmessige situasjonen forventes å bli bedre langs hele strekningen, delvis som en følge av større vegbredde og mer definerte areal for de ulike brukergruppene. Adkomst i Richard Birkelands vei til parkeringsplass i sør er redusert fra to til én. Det blir ikke mulig å svinge ut fra plassen og til venstre eller inn fra venstre. Dette innføres for å ivareta sikkerheten da venstresving ville medført kryssing av to felt og skapt en uoversiktlig og trafikkfarlig situasjon. Dagens parkeringsplasser for bil ved krysset i Sem Sælands veg vil bli redusert fra ca. 10 i dag til 6 p-plasser i ny situasjon. Saksfremlegg - arkivsak 13/

10 Barns interesser Tiltaket vil gi bedre fremkommelighet på sykkel, bedre utforming av arealer for myke trafikanter med gode og lesbare løsninger. Dette er positivt for barn og unge som ferdes gjennom i området. Konsekvenser for bebyggelse Som en følge av utvidelse av vegbredden ved Perleporten i Richard Birkelands vei må inngangspartiet til bebyggelsen på nordsiden, Verkstedteknisk Senter, bygges om. Det er foreslått å flytte inngangsdøra mot vest, slik at inngangen blir parallell med vegbanen. Trapp og rampe må også flyttes parallelt med bygget. Lysgraver på motsatt side ved Perleporten kan bestå som i dag. Innganger til bebyggelsen på Alfred Getz vei 2a og 2b har trapper ned mot innganger som ligger på lavere nivå enn dagens veg. Ved en utvidelse av vegen mot bygget, vil nivåforskjellen bidra til at trappene trolig må bygges om og legges parallelt med vegen. Bygningene har hovedinngang på motsatt side, mot vest. Problemet må avklares med best mulig tilpasning i forbindelse med byggeplanarbeidet. Konsekvenser for nanolaboratorium Planforslaget medfører at kjørevegen flyttes nærmere bebyggelsen som rommer et nanolaboratorium. Økte rystelser som følge av dette vil være uheldig for laboratoriet. Selve nanolaboratoriet er fundamentert på en måte som isolerer mot rystelser. Målingene som var gjort i fjor sommer viste imidlertid at målte verdier i dag overskrider den grensen som er gitt for nanolaboratorier. Vegen slik den ligger i dag har dårlig standard med lite overbygning over bløt bunn. Dette medfører flere rystelser enn hva en bygging av en ny og moderne veg med bl.a. masseutskiftninger og bedre kvalitet på asfaltdekket vil medføre. I tillegg er det en bussholdeplass utenfor bygget som medfører stopp, oppbremsinger og lignende som igjen medfører rystelser. Bussholdeplassen foreslås nedlagt og flyttet. Fartsreduserende tiltak i grunnen som fartsputer kan medføre rystelser. I dag er fartsgrensen 30 km i timen. Det er sikret i planforslaget at det ikke kan anlegges fartshumper utenfor bygningen. Det er foreslått en bestemmelse om at det ikke er tillatt med tiltak som øker rystelsene. Dette skal avklares i en oppfølgende tiltaksplan som både skal sikre at anlegget utføres best mulig, og at det utføres avbøtende tiltak i ettertid dersom målinger viser at forholdene er forverret i forhold til i dag. Planen skal utarbeides i samarbeid med NTNU. Det må forutsettes at ny veg bygges etter gjeldende regelverk og at nanolaboratoriets spesielle behov samtidig ivaretas. Et mulig vibrasjonsdempende tiltak i utbyggingen kan være installasjon av kalksementpeler som en barriere ved siden av bygget slik at de spredning av vibrasjoner som induseres i grunnen hindres. Alternativt kan kalksementpelene installeres under vegen for å stive av grunnen under vibrasjonskilden, og på den måten redusere vibrasjoner ut i grunnen. En klar fordel med kalksementstabilisering som vibrasjonsdempende tiltak i forhold til andre metoder for vibrasjonsdemping er at man får en reduksjon både i høyfrekvente og lavfrekvente vibrasjoner. Klimapåvirkning Det er en nasjonal og lokal målsetting om å redusere utslippet av gasser som CO 2 og NO x for å stoppe utviklingen av drivhuseffekten. Lokalt er det også ønskelig med mindre luftforurensing. En bedre tilrettelegging og fremkommelighet for kollektivtransport og sykkel slik at færre bruker personbil som fremkomstmiddel bidrar positivt. Grunnforhold Planforslaget vil ikke medføre rasfare. Saksfremlegg - arkivsak 13/

11 Støy Gjennomføring av planforslaget vil ha små konsekvenser for støyforholdene. Ingen bebyggelse får en vesentlig økning av støy, dvs over L den 3dB. Det vises til vedlagt støyrapport, vedlegg 3. Beredskap Den brede korridoren med sykkelveg og fortau vil kunne benyttes av utrykningskjøretøy i en situasjon med bilkø i vegbanen og gi god tilgjengelighet for utrykningskjøretøy. Selv om en del avkjørsler stenges for ordinær biltrafikk vil de bli bygget slik at utrykningskjøretøy kan passere. Økonomiske konsekvenser for kommunen Tiltaket er finansiert gjennom Miljøpakken. Det innebærer noe grunnerverv og vil føre til noe større driftsutgifter på grunn av nytt kjørefelt. Innspill til planforslaget Igangsatt regulering ble kunngjort i Adresseavisen , og på internett, den Grunneiere, berørte naboer og offentlige myndigheter er varslet per brev datert Det ble avholdt et informasjonsmøte I tillegg er det avhold flere samrådsmøter med NTNU. NTNU har hatt planmaterialet til gjennomsyn i perioden Innkomne merknader I forbindelse med varsling av oppstart av planen og samråd har det kommet 8 merknader og innspill til planarbeidet. Merknadene er kort oppsummert og kommentert under. Jernbaneverket (JBV), brev datert : Dersom det skal bygges ny bru over Stavne-Leangenbanen vil jernbaneverket sette krav til at minste frihøyde over spor som ivaretar fremtidig elektrifisering av banen. Dette vil kunne få følger for høyder på Strindvegen videre nordover. JBV forutsetter tett dialog med Trondheim kommune og Statens vegvesen i det videre planarbeidet. Forslagsstillers kommentar: Tiltaket vil ikke berøre bru over Stavne-Leangenbanen i dagens situasjon. Statens vegvesen Region midt (SVV), brev datert Statens vegvesen minner om viktigheten av å se sammenhengen mellom planene om sykkelveg med fortau i Christian Fredriks gate samt planen om utbedring av rundkjøringen i krysset Torbjørn Bratts veg/dybdahls veg. Forslagstillers kommentar: Merknad er tatt til følge. Tiltaket legger til rette for sykkelveg og fortau på samme måte som i Christian Fredriks gate. Tiltaket berører ikke rundkjøringen i krysset ved Torbjørn Bratts veg - Dybdahls veg. Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE), brev datert Planområdet ligger i følge NGUs løsmassekart på marine havsetninger og elveavsetninger. Området ligger også i kontakt med kvikkleiresonene Øvre Bakklandet Singsaker og Berg Studentby. Planen må vise at områdestabiliteten og lokalstabilitet blir ivaretatt. Skredutsatte områder bør vises med hensynssone i planen (jf. plan- og bygningsloven 11-8a) og tilknyttes bestemmelser som ivaretar krav til sikker byggegrunn gitt av PBL 28-1 og TEK Veilederen Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre sensitive/kvikke jordarter med sprøbruddegenskaper, vil være nyttig for å se hva en geoteknisk vurdering skal Saksfremlegg - arkivsak 13/

12 inneholde. Forslagstillers kommentar: Merknad tas til følge. Det er i forbindelse med utarbeidelse av planen laget et geoteknisk notat for tiltaket. Notatet er vedlagt i vedlegg 4. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, brev datert Ved eventuell graving i grunnen og flytting av masser bør man være oppmerksom på fremmede arter som ofte kan finnes nært veggrunn. Kommuner skal i alle planbeskrivelser gjøre rede for om det er fremmede arter innenfor planområdet og om det er fare for spredning av artene. I tilfeller der det er usikkerhet om det er fremmede arter skal dette undersøkes i felt. Slike undersøkelser kan også kreves med bakgrunn i naturmangfoldlovens 8. Resultater fra slike undersøkelser skal legges inn i artskart. Hvis det er fremmede arter i planområdet skal kommunen sette konkrete krav til tiltak i reguleringsbestemmelser eller krav om tiltaksplan som viser hvilke tiltak som skal iverksettes for å hindre spredning. Nødvendige tiltak skal være gjennomført før bygge- og anleggsarbeider starter og/eller kommunen skal sørge for at nødvendige tiltak blir utført under bygge- og anleggsfasen. FM vil komme tilbake med en endelig uttalelse når planen sendes ut på offentlig høring. FM er usikker på om tiltaket innebærer at deler av eksisterende veg fjernes. Om det er tilfellet, er bearbeidet materialer som asfalt ikke klassifisert som rene naturlige masser. Riktig disponering av forurensede masser er viktig for å hindre spredning av miljøgifter i naturen. Dersom gammel asfalt fjernes er det svært viktig at massenes tilstandsklasse dokumenteres og at det lages en plan for mottakskontroll av massene, hvor det sikres at all masse som deponeres er ren masse. Fylkesmannen tar forbehold om at det da kan foreligge nye momenter som endrer forutsetningene for deres vurderinger av planforslaget. Forslagsstillers kommentar: Merknaden tas til følge. Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS, brev datert Under og etter arbeidet må tilstrekkelig adkomst for brann- og redningstjenestens kjøretøy til bygningene i området ivaretas, samt brannkummer, vannkapasitet og vannforsyning til sprinklede bygninger. Forslagstillers kommentar: Merknad tas til følge. NTNU, e-post datert NTNU mener at det enkleste og beste løsningen for Høgskoleringen vil være å stenge vegen for gjennomkjøring med unntak av kollektivtrafikk. Investeringsmidlene bør man heller benytte i Elgeseter gate for å gi bedre trafikkavvikling for bilistene som skal til/fra Lerkendal- Studentersamfundet. Forslagstillers kommentar: Merknad tas ikke til følge. Opplysningsvesenets fond (OVF), brev : Opplysningsvesenets fond eier eller fester bort deler av planområdet som varselet omfatter. OVF har på nåværende stadium i planprosessen ingen merknader. OVF tar forbehold om at de kan komme med ytterligere kommentarer og innspill i det videre planarbeidet og ber om å bli forelagt planforslaget for gjennomgang ved offentlig ettersyn. Forslagsstillers kommentar: Merknad tas til følge. Saksfremlegg - arkivsak 13/

13 Syklistenes Landsforening i Trondheim, e-post datert og Sykkelveg (med fortau) er å foretrekke over Gløshaugen, og på den siden (vestlig/søndre side) som er nærmest målpunktene på Gløshaugen. Bredden bør være på mer enn 2,5 meter som synes smalt i forhold til trafikktallene og målet om dobling av sykkeltrafikken. Vedlagt kart viser mulig plassering av sykkelveg og 5 prioriterte krysninger. I tillegg bør det være tilsvarende der Høgskoleringen krysser Alfred Getz vei og Kolbjørn Hejes vei, i minst tre av dem kan det gjennomføres med opphøyd gangfelt. Sykkelveien legges bak bussholdeplassen i området der Sem Sælands vei møter Høgskoleringen. Tilsvarer hva som var i planen i april, med perrong for holdeplass superbuss i sør-østlig retning og vestre kantstein flyttet ca. 1,5-2 meter østover. Med den foreslåtte sykkelvegen får syklende et trygt, sammenhengende hovedsykkelvegnett over Gløshaugen med trygge, prioriterte overganger, med god tilkopling til målpunkter på Gløshaugen, og god tilkopling til sykkeltrafikken via Tidemands gate, Strindvegen øvre, Prost Castbergs veg, Prestegårdsveien, Lars Onsdagers veg og Dybdahls veg (forutsatt tryggere overgang i forbindelse med rundkjøringen). Sykkelvegen er med hensikt ført vest for Gløshaugen legekontor, for å kunne gi en trygg kryssing av Richard Birkelands vei et stykke fra Strindvegen, for å samle sykkeltrafikken og skille den fra gående, samt at syklende nordover skal slippe de unødvendige meterne opp til krysset Richard Birkelands vei - Strindvegen. Noen grep må tas akkurat ved inngangen til legekontoret for å unngå konflikter gående/syklende/bilende. Aller helst skulle det også vært et sykkeltilbud som gikk på skrått over dagens parkeringsplass, slik at det ble en mest mulig direkte linje, men en tydelig og trygg løsning gir uansett stor gevinst i forhold til dagens løsning. Syklende kan fortsatt benytte sidenettet i Høgskoleringen sør. Forslagsstillers kommentar: Etablering av sykkelveg med fortau er tatt til følge. Beliggenhet bak bussholdeplass er også tatt til følge. Sykkelvegen etableres langs Richard Birkelands vei fram til krysset Strindvegen fordi tellinger viser at minst halvparten av syklistene benytter denne vegen. Bredden på sykkelvegen er tilstrebet å være 3 meter, men på deler av strekningen har det kun vært mulig å få til 2,5 meter fordi prioritering av fortausbredde og kollektivfelt også er viktig. Rådmannens vurdering Planforslaget vil bedre fremkommeligheten for kollektivreisende og syklister og gjennomføringen vil bidra til å oppfylle kommunens mål om mer og bedre miljøvennlig transport. NTNU har foreslått som alternativ å stenge Richard Birkelands vei - Høgskoleringen for gjennomgående biltrafikk, med unntak av kollektivtrafikk. Rådmannen er uenig i dette. Vegsystemet er en viktig del av byens hovedvegnett. En stengning vil kunne få uoversiktlige negative konsekvenser i form av uønsket gjennomgående biltrafikk i boligområdene i øst. Nytt kollektivfelt langs Richard Birkelands vei 2b må bygges slik at det ikke forårsaker uheldige rystelser i bebyggelsen under anleggsperioden eller når anlegget er tatt i bruk. Bestemmelse skal sikre dette. Saksfremlegg - arkivsak 13/

14 Konklusjon Rådmannen finner at planforslaget er tilstrekkelig grunngitt og dokumentert, er utført i samsvar med gjeldende lov- og forskriftsverk, sentrale planer og retningslinjer og kommunens overordnede planer og mål for byutviklingen. Oppstart av planarbeidet er lovlig annonsert og berørte parter er varslet på forskriftsmessig måte. Rådmannen anbefaler at planforslaget kan legges ut til offentlig ettersyn og sendes på høring. Rådmannen i Trondheim, Einar Aassved Hansen kommunaldirektør Hilde Bøkestad byplansjef Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Kari Elisabeth Paulsen saksbehandler Vedlegg: Vedlegg 1: Reguleringskart Vedlegg 2: Reguleringsbestemmelser Vedlegg 3: Støyrapport COWI datert 25. mars 2014 Vedlegg 4: Geoteknisk notat, Trondheim kommune, datert Saksfremlegg - arkivsak 13/