Saksframlegg. Detaljregulering av Høgskoleringen, Richard Birkelands vei og deler av Strindvegen, sluttbehandling

Transkript

1 Saksframlegg Detaljregulering av Høgskoleringen, Richard Birkelands vei og deler av Strindvegen, sluttbehandling Arkivsaksnr.: 13/49154 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar forslag til detaljregulering Høgskoleringen, Richard Birkelands vei og deler av Strindvegen som vist på kart i målestokk 1:1000, merket Multiconsult datert sist endret og i bestemmelser sist endret Vedtaket fattes i henhold til plan- og bygningsloven Sammendrag Hensikten med planen er å skape bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken over Gløshaugen fra Christian Fredriks gate til bru over Stavne-Leangen banen. Problemene med dårlig fremkommelighet på strekningen er størst i krysset Richard Birkelands veg Strindvegen. Det er derfor, og på grunn av vanskelige grunnforhold med kvikkleire, bare foreslått kollektivfelt i den østre delen av traseen, i Richard Birkelands veg og Strindvegen. I Richard Birkelands vei, under Perleporten, utvides dagens veg med kollektivfelt inn mot bebyggelsen på begge sider. Langs Strindvegen utvides dagens veg med ett kollektivfelt inn mot Gløshaugen. Planen viser ett holdeplassområde på Gløshaugen, mot dagens to. Holdeplassen er utformet med stopp i gaten, ikke som busslomme. Det vil bedre fremkommeligheten for bussen. Dagens sykkelfelt på to sider er erstattet med en sykkelveg med fortau på vest- og sørsiden. Dagens kryss med Høgskoleveien gjøres om til avkjørsel. Flere avkjørsler foreslås stengt for å bedre fremkommeligheten for bussen og bedre trafikksikkerheten. Planforslaget er utarbeidet i samråd med NTNU. NTNU har som alternativ foreslått at Høgskoleringen stenges for gjennomgående biltrafikk og holdes åpen for kollektivtrafikk uten at det anlegges kollektivfelt. Rådmannen vil ikke anbefale dette alternativet, da Høgskoleringen er en del av byens hovedvegnett og en stenging vil kunne få uakseptable konsekvenser i form av økt trafikk i boliggater. 1

2 Statens vegvesen har stilt som vilkår for egengodkjenning at boliger inntil planområdet som i dag har utendørs støy på 65 db eller mer skal gis tilbud om støyskjerming. Rådmannen er uenig i dette. Det er delvis fordi vi mener at det er en for streng tolking av statens retningslinje om støyhensyn i arealplanleggingen, blant annet fordi tiltak i planen ikke medfører støyøkning. Fylkesmannen har ikke stilt tilsvarende vilkår om egengodkjenning. Det betviles om Statens vegvesen har innsigelserett på støy langs en kommunal veg. Saken har også en prinsipiell side, da det er ønskelig å bruke støymidler avsatt i Miljøpakken med optimal effekt, ikke tilfeldig langs gater der det planlegges miljøtiltak som fortau eller kollektivfelt. Dersom Statens vegvesen ikke er enig i disse argumentene, og bystyret vedtar planen, vil saken gå til mekling hos Fylkesmannen. Bygging av veganlegget er prioritert i handlingsplanen for Miljøpakken og vil settes i gang så snart det er praktisk mulig. Innledning Planforslaget er utarbeidet av Faveo Prosjektledelse AS som forslagsstiller, på vegne av tiltakshaver Miljøpakken representert ved en prosjektgruppe bestående av representanter for kommunen, Statens vegvesen og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Multiconsult AS har vært planfaglig rådgiver. Tidligere vedtak og planpremisser Bygningsrådet vedtok å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn i møte , sak 192/14. Forholdet til overordnet plan og gjeldende regulering Planforslaget avviker ikke fra kommuneplanens arealdel som viser vegsystemet som offentlig hovedveg. Tiltaket ligger innenfor hensynssone for bevaring av kulturmiljø i arealdelen, men kommer ikke i konflikt med denne. Høgskoleringen og Gløshaugen er uregulert. Strindvegen er regulert til veg. En liten del av planen berører parkareal som er underlagt fredning etter kulturminneloven. Annet planarbeid som pågår i området Statens vegvesen utarbeider for tiden en ny plan for utbedring av rundkjøring i krysset Torbjørn Bratts veg - Dybdahls veg til og med jernbaneundergangen i Strindvegen. Plan for nytt kollektiv- og sykkelfelt i Christian Fredriks gate mellom Høgskoleringen og Vollabakken er klar for gjennomføring. Dagens fortau skal utbedres, og det skal gjøres endringer i holdeplasstrukturen. Konsekvensutredning Planforslaget faller ikke inn under forskrift om konsekvensutredninger og er derfor ikke konsekvensutredet. Eierforhold Planområdet eies av NTNU og Trondheim kommune. Private eiendommer blir ikke berørt. Beskrivelse av planforslaget Dagens situasjon Planområdet ligger like nord og øst for universitetsområdet på Gløshaugen. Nordøst for planområdet ligger Høgskoledalen, et park- og idrettsområde som også brukes til konserter under studenteruka. Stavne-Leangenbanen har holdeplass like sør for planområdet. 2

3 De planlagte vegene omkranses av villabebyggelse i øst og universitetsbebyggelse i vest. Planområdet er på ca. 20 dekar og omfatter de kommunale vegene Høgskoleringen, Richard Birkelands vei og Strindvegen, samt en del forareal og inngangspartier for universitetsbygg, og overbygget Perleporten. Perleporten er klassifisert som verneverdig bebyggelse på byantikvarens 3

4 kart. Bygningene er fra etterkrigstiden. Trafikkforhold Alle vegene i forslaget er tofelts veger. Trafikkmengden i Strindvegen er på kjøretøy i døgnet i årlig gjennomsnitt (ÅDT), Richard Birkelands vei har en ÅDT på 7 000, og Høgskoleringen Mesteparten av kjøretrafikken er gjennomgangstrafikk. Beregninger av kapasiteten i kryssene viser at Høgskoleringen i krysset med Sem Sælands vei har god trafikkavvikling både i morgen- og ettermiddagsrushet. I krysset Richard Birkelands vei - Strindvegen er det et betydelig avviklingsproblem i morgenrushet for kjøretøy som svinger til venstre inn i Richard Birkelands vei når de kommer sørfra i Strindvegen. Kjøretøyene som kjører rett gjennom krysset, nordover i Strindvegen, blir også hindret. Venstresvingefeltet er på 70 meter, og køen fra venstresvingefeltet forplanter seg bakover til felles felt og hindrer kjøretøy som skal rett frem. Det er et høyt antall syklister og gående. Det er et ensidig sykkelfelt i Strindvegen, og tosidige sykkelfelt i Richard Birkelands vei og Høgskoleringen. Det er tosidig fortau i Strindvegen og Richard Birkelands vei, men ensidig fortau i store deler av Høgskoleringen. I tillegg er det flere avkjørsler som benyttes både som adkomst til parkeringsarealer og til varelevering. Det er i dag 6 bussholdeplasser innenfor planområdet. Det går i dag flere bussruter, blant annet nr. 5 som er en av Trondheims viktigste og mest benyttede bussruter blant annet mellom sentrum og Dragvoll. I rushtimen om ettermiddagen passerer ca. 20 busser totalt i begge retninger forbi holdeplassene i Richard Birkelands vei. Det er fremkommelighetsproblemer for bussen særlig i Richard Birkelands vei og Strindvegen i rushtiden. Barn fra boligområder langs Klæbuveien og Lerkendalsområdet har skoleveg langs vegene. Grunnforhold Gløshaugen ligger på randavsetningen til erosjonsravinen i Høgskoledalen. Elgeseterbekken rant tidligere på strekningen fra Høgskoledalen og ned til Nidelva. Bekkefaret ble trolig gjenfylt tidlig på 1900-tallet, samtidig med at bekken ble lagt i rør. Det er tidligere registrert og kartlagt to kvikkleiresoner innenfor det definerte prosjektområdet: Sone 188 Berg studentby og Sone 183 Øvre Bakklandet Singsaker. Forurenset grunn Det er ikke registrert tidligere miljøundersøkelser innenfor planområdet i Trondheim kommunes kartdatabase. Planområdet er heller ikke registrert i Trondheim kommunes aktsomhetskart for 4

5 forurenset grunn. På bakgrunn av tidligere utførte geotekniske undersøkelser, samt topografien i området, antas massene i området å bestå av original grunn. Vegtrafikk og snøbrøyting anses å være eneste kilde til forurensning innenfor planområdet, og nærliggende toppmasser som ikke er asfalterte (grøftekanter) kan derfor være forurenset. Støy Beregninger viser at 12 adresser langs traseen har lydnivå Lden 65 db eller høyere i dagens situasjon. 3 av disse er bolighus. Gange Det foreslås tosidig fortau i Strindvegen og Richard Birkelands vei. Bredden er satt til 2,5 meter, men må enkelte steder bli litt smalere pga terreng og grunnforhold. Langs Høgskoleringen er det vist ensidig fortau på vestsiden med bredde 2,5 meter nord for Sem Sælands veg. Ved bussholdeplassene skal bredden på tosidig fortau være minimum 3 meter. Eksisterende kulvert for gang- og sykkeltrafikk i Strindvegen forlenges mot vest fra 30 til 36 meter på grunn av breddeutvidelse av vegen. For å ivareta trafikksikkerhet for gående er det lagt inn refuge mellom kjørefelt i alle fotgjengerfelt. Det gir fotgjengerne mulighet til å stoppe opp ved kryssing av vegen slik at et felt kan krysses av gangen. Fotgjengerfelt er plassert med tanke på naturlige krysningspunkt og strømmer av gående i retning Gløshaugen og kollektivholdeplasser. 5

6 Sykkel Ny sykkelveg i Strindvegen har en bredde på 2,5 m. Sykkelvegen videreføres i Richard Birkelands vei med 2,5 m bredde. I Høgskoleringen, nord for kryss med Sem Sælands veg, foreslås det en 3 m bred sykkelveg. Sykkelvegen er gjennomgående i hele planområdet, og føres fram til Christian Fredriks gate. Det er valgt å separere gående og syklende i området vest for fotgjengerundergang under Strindvegen. Her er det mange konflikter i dag. Figur 6 Illustrasjon som viser separering av syklende og gående ved undergang Strindvegen Kollektiv I Høgskoleringen er det ikke foreslått eget kollektivfelt, på grunn av bebyggelse, terreng og grunnforhold som gjør det vanskelig å utvide vegen. Tverrsnittet opprettholdes med to kjørefelt. Figur 7 Illustrasjon av holdeplassområde i Høgskoleringen 6

7 Det foreslås kollektivfelt i Richard Birkelands vei og på vestsiden av Strindvegen mot rundkjøring ved Dybdals veg. Kollektivfeltet føres som eget filterfelt gjennom krysset Strindvegen - Richard Birkelands vei som vist på figur 4. I Strindvegen flettes kollektivfeltet sammen med kjørefeltet like før brua over jernbanen. Eksisterende busslomme i Strindvegen i retning nord opprettholdes. De fire holdeplassene i Richard Birkelands vei og Høgskoleringen slås sammen. Planen viser et 40 meter langt holdeplassområde, utformet etter superbussprinsippet. To leddbusser skal kunne stå etter hverandre på holdeplassene. Holdeplassene skal ha høy kvalitet og godt med plass og god synlighet. Bussholdeplass i Christian Fredriks gate må opprettholdes som i dag inntil det foreligger nye planer for gaten. Busskuret må fjernes når den planlagte sykkelvegen skal bygges. Avkjørsler For å bedre fremkommeligheten for bussen, foreslås det en del opprydding i avkjørsler. Krysset Høgskoleringen - Sem Sælands vei og krysset Høgskoleringen - Kolbjørn Hejes vei med forbindelse til Øvre Alle og Høgskoleveien er i dag utformet som vegkryss, men foreslås endret til utforming som avkjørsler fordi tverrgatene er private. Krysset Høgskoleringen - Alfred Getz vei foreslås stengt for å unngå uheldig gjennomgangstrafikk. Avkjørsel til Alfred Getz veg 2A og 2B fra Høgskoleringen foreslås også stengt. Øvrige adkomster fra Høgskoleringen inn til NTNU sitt område opprettholdes som i dag. Parkeringsplass sørøst for Richard Birkelands vei har i dag to avkjørsler. Det foreslås at den ene stenges. Avkjørselen til parkeringsplassen på den andre siden opprettholdes som i dag. Adkomst for renovasjon blir ikke endret. Mulighet for kryssing over Richard Birkelands vei med truck skal ivaretas. Det er satt av ny plass til varelevering i Richard Birkelands vei like ved Perleporten. Utover dette vil vareleveringen til NTNU sitt område bli som i dag. Sykkelparkering Det etableres sykkelparkering i Richard Birkelands vei ved Perleporten, og planlegges sykkelparkering for bysykler i Høgskoleringen ved kollektivholdeplassen. Teknisk infrastruktur og grønnstruktur Eventuell omlegging av vann- og avløpssystemet er ikke utredet i denne planen. Det må løses i forbindelse med byggeplanleggingen i samråd med NTNU som eier anleggene. Fordi en 7

8 bussholdeplass forutsettes nedlagt vil parkarealet i Høgskoledalen utvides med ca. 0,4 daa. Planlagt gjennomføring Utbyggingen er høyt prioritert i Miljøpakkens handlingsprogram og vil begynne når det er praktisk mulig og forsvarlig. Det vurderes å vente til Dybdals veg igjen blir åpnet for trafikk om ca 2 år. Virkninger av planforslaget Risiko og sårbarhet, ROS-anayse Uønskede hendelser i forbindelse med NTNUs virksomhet Uønskede hendelser kan være: Brann/eksplosjon i forbindelse med varelevering Brann/eksplosjon i Kjemihallen Muligheten for å miste farlige stoffer/gasser m.m. som fraktes på traller over Høgskoleringen mellom Kjemihallen og EPI-bygget. Holdeplassområdet utenfor vil være tilstrekkelig stort ved en eventuell eksplosjon eller brann i hallen. I byggeplanen må det vurderes hvordan og valg av materialer og god utforming kan bidra til å minske risiko for uhell ved frakt av farlige stoffer over vegen. Virkninger for trafikk, fremkommelighet og sikkerhet Tiltak etter planen vil ikke i seg selv generere økt biltrafikk. Kollektivfremkommelighet er prioritert i planen og vil bedres i sørgående retning. Mot sentrum vil det ikke bli noen spesiell prioritet for kollektivtrafikken. Her vil bussene bli stående sammen med øvrig trafikk når det er kø. Alle passasjerer som i dagens situasjon er fordelt på fire holdeplasser på Gløshaugplatået, blir nå samlet på to holdeplasser. Det gir flere mennesker på holdeplassen og en mer effektiv avvikling av kollektivtrafikken. Men det kan også føre til noe økt fare for konflikter med biltrafikk og sykkeltrafikk i området. Samtidig er antallet bussavganger i rushtimen om ettermiddagen høy med ca. 20 busser til sammen i begge retninger. Holdeplassene vil derfor tømmes relativt fort. Utformingen av holdeplassene, etter superbussprinsippet, vil gi bedre plass, større komfort og høyere trafikksikkerhet på holdeplassen. Biltrafikken må stå og vente bak bussene på holdeplassene når bussen stopper i vegbanen. Trafikksikkerheten forventes å bli bedre langs hele strekningen, delvis som en følge av større vegbredde og mer definerte areal for de ulike brukergruppene. Adkomst i Richard Birkelands vei til parkeringsplass i sør er redusert fra to til én. Det blir ikke mulig å svinge ut fra plassen og til venstre eller inn fra venstre. Ellers ville trafikken krysse to felt og skapt en uoversiktlig og trafikkfarlig situasjon. Dagens parkeringsplasser for bil ved krysset i Sem Sælands veg vil bli redusert fra ca. 10 i dag til 6. Barns interesser Gjennomføring av planen vil gi bedre fremkommelighet for syklister og gående og bedre utforming som gir gode og lesbare løsninger. Dette er positivt for barn og unge som ferdes gjennom i området. 8

9 Virkninger for bebyggelse Som en følge av utvidelse av vegbredden ved Perleporten i Richard Birkelands vei må inngangspartiet til bebyggelsen på nordsiden, Verkstedteknisk Senter, bygges om. Det er foreslått å flytte inngangsdøra mot vest, slik at inngangen blir parallell med vegbanen. Trapp og rampe må også flyttes parallelt med bygget. Lysgraver på motsatt side ved Perleporten kan bestå som i dag. Innganger til bebyggelsen på Alfred Getz vei 2a og 2b har trapper ned mot innganger som ligger på lavere nivå enn dagens veg. Ved en utvidelse av vegen mot bygget, vil nivåforskjellen bidra til at trappene trolig må bygges om og legges parallelt med vegen. Bygningene har hovedinngang på motsatt side, mot vest. Problemet må avklares med best mulig tilpasning i forbindelse med byggeplanarbeidet. Konsekvenser for nanolaboratorium Kjørevegen vil flyttes nærmere bebyggelse med et nanolaboratorium. Økte rystelser fra trafikken vil være uheldig for laboratoriet. Selve nanolaboratoriet er fundamentert på en måte som isolerer mot rystelser. Målingene fra i fjor sommer viste imidlertid at målte verdier overskrider den grensen som er gitt for nanolaboratorier. Dagens veg har dårlig standard med svakt fundament over bløt bunn. En ny og moderne veg med masseutskiftninger og bedre kvalitet på asfaltdekket vil medføre færre rystelser. I tillegg er det i dag en bussholdeplass utenfor bygget som medfører stopp og oppbremsinger som medfører rystelser. Bussholdeplassen foreslås nedlagt og flyttet. Fartsreduserende tiltak i grunnen som fartsputer kan medføre rystelser. I dag er fartsgrensen 30 km/t. Det er sikret i planforslaget at det ikke kan anlegges fartshumper utenfor bygningen. Det er foreslått en bestemmelse om at det ikke er tillatt med tiltak som øker rystelsene. Dette skal avklares i en oppfølgende tiltaksplan som både skal sikre at anlegget utføres best mulig, og at det utføres avbøtende tiltak i ettertid dersom målinger viser at forholdene er forverret i forhold til i dag. Planen skal utarbeides i samarbeid med NTNU. Det må forutsettes at ny veg bygges etter gjeldende regelverk og at nanolaboratoriets spesielle behov samtidig ivaretas. Et mulig vibrasjonsdempende tiltak i utbyggingen kan være installasjon av kalksementpeler som en barriere ved siden av bygget slik at spredning av vibrasjoner som induseres i grunnen hindres. Alternativt kan kalksementpelene installeres under vegen for å stive av grunnen under vibrasjonskilden, og på den måten redusere vibrasjoner ut i grunnen. En klar fordel med kalksementstabilisering som vibrasjonsdempende tiltak i forhold til andre metoder for vibrasjonsdemping er at man får en reduksjon både i høyfrekvente og lavfrekvente vibrasjoner. Klimapåvirkning Det er en nasjonal og lokal målsetting om å redusere utslippet av gasser som CO 2 og NO x for å stoppe utviklingen av drivhuseffekten. Lokalt er det også ønskelig med mindre luftforurensing. En bedre tilrettelegging og fremkommelighet for kollektivtransport og sykkel slik at færre bruker personbil som fremkomstmiddel bidrar positivt. Grunnforhold Planforslaget vil ikke medføre rasfare. Støy Ingen bebyggelse får en merkbar økning av støy. 9

10 Beredskap Den brede korridoren med sykkelveg og fortau vil kunne benyttes av utrykningskjøretøy i en situasjon med bilkø i vegbanen og gi god tilgjengelighet for utrykningskjøretøy. Selv om en del avkjørsler stenges for ordinær biltrafikk vil de bli bygget slik at utrykningskjøretøy kan passere. Økonomiske konsekvenser for kommunen Tiltaket er finansiert gjennom Miljøpakken. Det innebærer noe grunnerverv og vil føre til noe større driftsutgifter enn i dag på grunn av et nytt kjørefelt. Varsling, høring og offentlig ettersyn Igangsatt regulering ble kunngjort i Adresseavisen , og på internett, den Grunneiere, berørte naboer og offentlige myndigheter er varslet per brev datert Det ble avholdt et informasjonsmøte I tillegg er det avhold flere samrådsmøter med NTNU. NTNU har hatt planmaterialet til gjennomsyn i perioden Forslaget har vært på høring og offentlig ettersyn i perioden Høringsuttalelser og merknader ved offentlig ettersyn AtB Detaljreguleringsplanen for Høgskoleringen med kollektivfelt og sykkelfelt er gjennomtenkt og vil i praksis fungere. Det er positivt at det nå planlegges sentralisering av tosidig kollektivholdeplass på 40 meter etter superbussprinsippet. Kapasiteten er etter deres vurdering tilstrekkelig til å takle to busser samtidig på en og samme holdeplass i rushtrafikken. Etablering av kantsteinstopp i Høgskoleringen Nord vil skape større kødannelser i krysset Richard Birkelandsvei Strindvegen i morgenrushet inn til sentrum. Terminaltiden på holdeplassen anslås til ca. 30 sekunder i rush og på den tiden vil køen i nevnte kryss øke med ca. 5 biler. I samme kø står også andre busser som blir påvirket av forsinkelsen gjennom krysset. Tidstapet mener vi utlignes ved at det blir færre holdeplasser i planområdet fra 2 til 1 i hver retning. I planområdet er det forslått å stenge av en avkjørsel til parkeringsplass sørøst i Richard Birkelands vei. Det er uheldig at inn/utkjøring fra nevnte parkeringsplass må krysse planlagt kollektivfelt Rådmannens kommentar Når det gjelder avkjøringen til parkeringsplassen er det ikke mulig å finne en annen løsning nå. Dette kan eventuelt ses på i forbindelse med fremtidige planer for utbygging på Gløshaugen Politiet Politiet er kritisk til utforming av bussholdeplasser etter det såkalte superbussprinsippet på dette stedet. En gjenbygging av gaten på denne måten gir svært lite spillerom og kan få stor betydning for trafikkavviklingen. Spesielt i rushtid vil det være stor fare for tilbakeblokkering av trafikken, i særdeleshet nordvestover. Tidsgevinsten på noen sekunder for buss fra slik holdeplass i forhold til tradisjonell holdeplass vil være negativ i forhold til at bussen må stå i kø lengre bak i vegen. I tillegg til dette vil en foreslått løsning ha få muligheter å spille på ved for eksempel trafikkulykker og mulig havari av buss og andre hendelser i holdeplassområdet. Busser som står lengre i holdeplass enn normalt vil også skape uforholdsmessig store trafikkproblemer. Dette kan dreie seg om på- og avstigning for bevegelseshemmede hvor sjåfør må bistå, eventuelle flybuss tilbud på 10

11 stedet, turbuss og liknende. De gjør oppmerksom på at slike busstilbud lovlig kan benytte holdeplass. De gjør også oppmerksom på at den markeringen av avkjørsler som er beskrevet i forslaget ikke iverksetter noen form for vegtrafikkregler, det må foretas med skiltvedtak etter vegtrafikkloven. Rådmannens kommentar Rådmannen men at det er riktig i denne situasjonen å velge kantsteinstopp for bussen, ikke busslomme slik politiet mener. Trafikken vil kunne hindres noe i rushtrafikken, mens busstrafikken vil få fordeler med bedre komfort for passasjerene og også mindre tidstap for bussen utenom rushtiden. Det vises til Miljøpakkens målsetninger om å prioritere miljøvennlige transportmidler framfor biltrafikk. Arealene er også begrenset, det er en typisk bysituasjon hvor kantsteinstopp er normalt. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Planlegging av kollektivfelt og gang-sykkelveg er positive tiltak. Trafikksikkerheten vil bedres og bedre tilrettelegging for gående og syklende er positivt for barn og unge. Planforslaget utløser ikke krav om etablering av støydempende tiltak. Det foreslås at det tas inn krav i reguleringsbestemmelsene om at det ikke kan igangsettes tiltak som påvirker områdestabiliteten negativt. Rådmannens kommentar Merknaden er imøtekommet i det reviderte planforslaget. Sør-Trøndelag fylkeskommune Det settes som vilkår for egengodkjenning at den delen av planområdet som berører den fredede Høgskoleparken skal markeres med hensynssone og gis følgende bestemmelse: Området er fredet etter kulturminnelovens 19. Tiltak i området ut over det planen åpner for, kan ikke gjennomføres uten etter tillatelse fra kulturmyndigheten. Rådmannens kommentar Vilkåret er oppfylt i det reviderte planforslaget. NTNU NTNU mener prinsipielt at den enkleste og beste løsningen for Høgskoleringen vil være å stenge vegen for gjennomkjøring, med unntak for kollektivtrafikk. Dette vil både bedre framkommeligheten for bussen og forbedre trafikksikkerheten for myke trafikanter. Investeringsmidlene som man sparer ved ikke å bygge om Høgskoleringen bør heller benyttes i Elgeseter gate, slik at man får en bedre trafikkavvikling for bilistene som skal til/fra Nardo, Moholt og ytre bydeler i øst og inn mot Midtbyen/Øya. Hovedfunksjon for Høgskoleringen er i dag å fungere som «overløp/snarveg» for bilister som velger å ikke benytte traseen Strindvegen Elgeseter gate. Vi mener derfor at en stengning av vegen ikke vil belaste tilgrensende boliggater i nevneverdig grad. Framkommelighet for bussrute 5 er viktig for NTNU, fordi mange studenter og ansatte benytter denne ruten både for å komme til arbeidsplassen, og reise mellom campusene Gløshaugen og Dragvoll for undervisning. NTNU vil påpeke at kødannelsen i Høgskoleringen har sin hovedårsak i manglende avviklingskapasitet i rundkjøringen mellom Torbjørn Bratts veg Strindvegen 11

12 Dybdahls veg. Vi mener derfor det er svært beklagelig at kommunen ikke har arbeidet mer med å komme fram til løsninger som kan forbedre avviklingen i denne rundkjøringen, noe som også ville ha redusert behovet for tiltak i Høgskoleringen. Det har vært en omfattende dialog mellom kommunen og NTNU i samband med reguleringsarbeidet, og vi er fornøyd med prosessen som har vært gjennomført. Selv om vi er uenige i at Høgskoleringen skal bygges om, mener vi at detaljløsningene som nå foreslås er gjennomførbare, og at vår virksomhet kan tilpasse seg de endringene som foreslås. NTNU er fornøyd med at man nå ønsker en sentral bussholdeplass for Gløshaugen. For NTNU er det ett usikkerhetsmoment som vi mener må ivaretas bedre, dersom man velger å vedta å bygge om Høgskoleringen. I verkstedteknisk laboratorium har NTNU et nanolaboratorium som er svært ømfintlig for rystelser. Rommet er konstruktivt adskilt fra resten av bygget, med en separat fundamentering. Dersom busstrafikken flyttes nærmere fasaden, er vi bekymret for at dette kan påvirke bevegelser i grunnen, som igjen overføres til fundamentet og vil gjøre laboratoriet ubrukbart på dagtid. Selv om dette nå er forsøkt ivaretatt i bestemmelsene til planen ( 7.6), ber vi om at formuleringen tydeliggjøres ved at det i setning 2 endres til: «Før rammetillatelse kan gis, skal det i samråd med NTNU utarbeides geoteknisk prosjekteringsgrunnlag og en tiltaksplan som angir.» Rådmannens kommentar Forslag til endring av bestemmelse er imøtekommet. Når det gjelder Høgskoleringens rolle som hovedveg, vises det til rådmannens vurdering lenger ned. Opplysningsvesenets fond De opplyser at de eier eiendommer innenfor planområdet, gnr 59, bnr 1 og gnr 59 bnr. 1 festenummer 68 som festes av NTNU. Fondet ber om å bli kontaktet dersom tiltak kommer i berøring med grunn der de er hjemmelshaver. De har ingen øvrige merknader. Statens vegvesen Har gitt en rekke faglige råd til planforslaget. Generelt mener de at trafikkløsningene er lite lesbare og at kjøreareal og sykkelveg har for liten bredde og de er negative til den utstrakte bruken av trafikkdelere og at det er viktig med koordinering med annet planarbeid, blant annet i Christian Fredriks gate og rundkjøringen lenger ned i Strindvegen. Når det gjelder avkjørslene fra parkeringsplassene sørøst i Richard Birkelands vei ser de det svært uheldig at det stenges for mulighet for venstresving for å krysse Richard Birkelands vei for all annen trafikk enn truck. Spesielt hvis det skal være intern varelevering på NTNU området, vil dette skape mer transport da nærmeste snumulighet er rundkjøringen ved Lerkendal. De anser ikke mengden venstresvingende i disse avkjørslene som så store at det vil kunne forsinke kollektivtrafikken nevneverdig. De viser til behovet for et fortau langs Høgskoleringen fra Christian Fredriks gate til innkjøring i «Dødens dal». Dette med tanke på all den aktiviteten som foregår i «Dødens dal» av både idrettsarrangement og store konsertarrangement under UKA. Begge planene berører brua over Stavne-Leangenbanen og det ble konkludert med at det må sikres at reguleringsplan for Høgskoleringen tar høyde for at det skal være mulig å heve bru over jernbanen med en halv meter. De kan ikke se at dette er vurdert i planen. 12

13 Støyberegninger viser at det er flere boliger langs traseen som har lydnivå Lden 65 db eller høyere. Disse bygningene må utredes nærmere med tanke på å beregne innendørs lydnivå og støytiltak på fasade. Dersom innendørs lydnivå er over LpAechT 35 db må det gjennomføres støyisolerende tiltak i fasadene. For å oppnå tilfredsstillende utendørs støynivå vil det også være behov for å etablere en støyskjerm langs Strindvegen. Endelig utforming og høyde på støyskjerm langs Strindvegen må beregnes i detaljplan. Det må tas inn bestemmelser som viser til T-1442/2012 og som sikrer støytiltak i planen. Vilkår for egengodkjenning Vilkår for egengodkjenning fremmes av Statens vegvesen med sektoransvar på støy. Bestemmelse om støytiltak iht. T1442/2012. Alle boliger som etter utbygging har utendørs lydnivå Lden 65 db eller høyere skal tilbys støyskjermingstiltak for å bringe lydnivå på fasader og uteplass under Lden 55dB. Ved innendørs lydnivå over LpAeq, T 35 db skal det tilbys støyisolerende tiltak i fasadene. Dersom vilkåret ikke imøtekommes, er dette å anse som et varsel om innsigelse til planforslaget. Rådmannens kommentar På bakgrunn av merknaden er planforslaget justert i samråd med Statens vegvesen. De fleste forhold er imøtekommet. Fortau ved Høgskoledalen vil bli lagt inn i senere planer. Trondheim kommune eier grunnen, så det er ikke nødvendig å regulere. Vilkåret for egnegodkjenning er ikke imøtekommet. Dette har flere grunner. I statens retningslinje T-1442 om støy fremgår det at vesentlige avvik kan gi grunnlag for innsigelse. Vi stiller spørsmål ved om avviket fra retningslinjen er vesentlig, slik at det gir grunnlag for innsigelse og videre om vilkåret er i samsvar med retningslinjen. Utvidelse av Strindvegen mot vest med et nytt kollektivfelt vil ikke medføre økning av trafikkmengden eller støynivået, en del av tungtrafikken (bussene) vil faktisk flyttes noe vekk fra boligene. Det er 3 boliger som vil ha utendørs støy på en fasade på henholdsvis og 68 db etter at tiltaket er gjennomført. I retningslinje T-1442 anbefales det at miljø- og sikkerhetstiltak som ikke endrer støyforholdene ved eksisterende virksomhet som hovedregel bør kunne gjennomføres uten samtidig utbedring av støyforholdene. Det anbefales likevel at støytiltak utredes og kostnadsvurderes i større saker, der boliger og institusjoner ligger i rød sone. Dette avsnittet i retningslinjen er etter rådmannens mening ikke myntet på et forholdsvis begrenset tiltak som dette, og kravene i vilkåret vurderes å være for omfattende. Retningslinjen inneholder ingen eksakte krav. Vi antar at kravene som er satt i vilkåret er i samsvar med States vegvesens retningslinjer for egne prosjekt, som det er enighet om ikke skal gjelde for Miljøpakkeprosjekt på kommunal veg. Trondheim kommune tar ansvar for at færre skal utsettes for støy fra biltrafikk. Gjennom Miljøpakken er det satt av 240 mill kr. til støyreduserende tiltak. Disse midlene skal brukes slik at flest mulig får bedre forhold. Det er derfor ikke ønskelig å benytte midlene i enkeltsaker der de vil treffe forholdsvis få personer. Det presiseres også at hensikten med tiltaket i planen er å begrense biltrafikken gjennom å bedre kollektivtrafikkens fremkommelighet. 13

14 Støyen på de tre boligene er beregnet til å ligge så vidt over grensen for rød støysone. Det kan være aktuelt å vurdere senking av fartsgrensen på strekningen for å redusere støyen, men vi har grunn til å tro at den reelle farten på strekningen forbi de støyutsatte boligene er lavere enn fartsgrensen på 50 km/t som er lagt til grunn i støyutredningen. Også tungtrafikkandelen er sannsynligvis lavere enn 10 %, ned mot 6-7 %, og utgjøres hovedsakelig av bybusser med gassdrift på dagtid. Støysituasjonen for de tre boligene vurderes derfor ikke som særlig dramatisk. Vi mener dermed at støysituasjonen er tilstrekkelig vurdert i samsvar med retningslinjen. Rådmannen stiller også spørsmål ved om Statens vegvesen i denne saken kan sies å være berørt statlig organ og dermed har anledning til å stille vilkår om støytiltak etter utbedring av kommunal veg, eller om dette ansvaret ligger hos Trondheim kommune som vegeier og Fylkesmannen i Sør- Trøndelag som statlig fagmyndighet for støy i planlegging og saksbehandling etter plan- og bygningsloven. Vi har tatt opp dette spørsmålet med Vegdirektoratet, men har ennå ikke fått svar. Det er viktig å få dette avklart for saksbehandlingen av fremtidige saker. Fylkesmannen har i denne saken ikke stilt vilkår om egengodkjenning. På dette grunnlaget har vi bedt Statens vegvesen om at vilkåret frafalles. Dersom det opprettholdes og bystyret vedtar planen vil saken gå til mekling hos Fylkesmannen. Rådmannens vurdering og anbefaling Planforslaget vil bedre fremkommeligheten for kollektivreisende og syklister og gjennomføringen vil bidra til å oppfylle kommunens mål om en bedre miljøvennlig transport. NTNU har foreslått som alternativ å stenge Richard Birkelands vei - Høgskoleringen for gjennomgående biltrafikk, med unntak av kollektivtrafikk. Rådmannen er uenig i dette. Vegsystemet er en viktig del av byens hovedvegnett. En stengning i dag kan få uoversiktlige negative konsekvenser i form av uønsket gjennomgående biltrafikk i boligområdene i øst. Rådmannen finner at planforslaget er tilstrekkelig grunngitt og dokumentert, er utført i samsvar med gjeldende lov- og forskriftsverk, sentrale planer og retningslinjer og kommunens overordnede planer og mål for byutviklingen. Oppstart av planarbeidet er lovlig annonsert og berørte parter er varslet på forskriftsmessig måte. Rådmannen anbefaler at planforslaget vedtas. Rådmannen i Trondheim, Einar Aassved Hansen kommunaldirektør Hilde Bøkestad byplansjef Kari Elisabeth Paulsen Saksbehandler Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift 14

15 Vedlegg Vedlegg 1: Vedlegg 2: Reguleringskart Reguleringsbestemmelser 15