ÅRSRAPPORT Norges branntekniske laboratorium as. nbl.sintef.no

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2003 Norges branntekniske laboratorium as nbl.sintef.no

2 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Nye utfordringer og nye tilbud...2 Brannsikkerhet i tunneler...3 Brannsikring av kulturarven...5 Effekt av sprinkler i flerbrukshaller og sykehjem...6 Nytt testanlegg...7 NBL godkjent av U.S. Coast Guard (USCG)...8 Opptak av tester på DVD...8 Åpne prosjekter i Åpne rapporter og særtrykk fra Resultatregnskap...12 Balanse pr 31. desember...13 Styrets beretning for Styret for Norges branntekniske laboratorium...18 Rådet for faglig virksomhet ved Norges branntekniske laboratorium as...18

3 2

4 3 Brannsikkerhet i tunneler Flere store tunnelbranner de siste årene, har ført til større oppmerksomhet omkring brannsikkerhet og risiko, både i Norge og i resten av Europa. EU har startet et stort forskningsprogram, UPTUN (se som har som mål finne fram til kostnadseffektive måter å oppgradere brannsikkerheten i eksisterende tunneler. UPTUN har en ramme på over 100 millioner kroner og 42 partnere fra EU/EØS-området deltar. NBL, SINTEF og Statens Vegvesen er norske deltakere. Dette er det største forskningsprosjektet EU-kommisjonen noensinne har igangsatt innenfor byggesektoren. NBL har prosjektlederansvar for ett av delprosjektene (brannutvikling og slokking) i UPTUN. Den største begivenheten i 2003 var gjennomføring av storskala brannforsøk i Runehamartunnelen ved Åndalsnes for å kartlegge farene og truslene ved tunnel-branner som oppstår i fullastede vogntog. Et trailerlass ble antent i den nedlagte veitunnelen. Etter fem minutter avga kjempebålet like mye varme som panelovner. Brannen utviklet seg raskere enn det man hadde trodd på forhånd. Alt før det hadde gått fem minutter, ville det vært ulevelig inne i tunnelen på den sida av brannen der røyken og varmen ble ledet ut. Forsøkene viser at man kun har få minutter til å iverksette alarmering, evakuering og automatiske slokketiltak ved en brann som dette. Et trailerlass antennes i en nedlagt veitunnel. Etter fem minutter avgir kjempebålet like mye varme som panelovner. Foto: Ned Alley, ANB

5 4 Atferd og evakuering I UPTUN-prosjektet vil det blant annet bli gjennomført forsøk i kjøresimulator for å avdekke hvordan trafikanter vil oppfatte branner og reagere som sjåfører. I UPTUN vil forskere også studere hvordan trafikanter kan evakuere vei- og jernbanetunneler ved brann. Sikkerhetsutstyr i tunneler Videre vil det bli gjennomført nye tunnelforsøk både i Norge, Spania og Tyskland, der målet er å utvikle kostnadseffektive metoder og utstyr for bekjempelse og kontroll av tunnelbranner. Dette er utstyr som er tenkt installert i eksisterende tunneler. Opplæring av brannfolk I tillegg vil det bli gjort egne studier med sikte på å gjøre brannvesenet best mulig rustet til å bekjempe branner og bistå ved evakuering. I dette inngår utvikling av opplæringsprogrammer for brannfolk og trafikanter.

6 5 Brannsikring av kulturarven NBL har i 2003 utført et prosjekt for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap der man har samlet eksisterende kunnskap om brannsikring av tett verneverdig trehusbebyggelse. Rapporten om hvordan en skal forhindre storbrann i tett trehus-bebyggelse finnes i sin helhet på våre web-sider (se nbl.sintef.no). Brannsikring av den verneverdige tette trehusbebyggelsen i Røros har stått i fokus, og er brukt som eksempel på hvilke problemstillinger man kan støte på i arbeidet, og hvilke løsninger som finnes. Erfaringer fra andre norske eldre trebyer som har arbeidet med brannsikring er også inkludert i rapporten. Hovedmålsettingen har vært å finne frem til effektive tiltak som kan forhindre den ødeleggende storbrannen (konflagrasjon). Både tekniske og organisatoriske brannforebyggende tiltak, og tiltak spesielt rettet mot brannspredning ved storbrann er omtalt i rapporten. Relevant regelverk er også presentert. Involvering av beboerne i brannsikringsarbeidet er et av hovedpoengene i denne rapporten. Beboere må engasjeres, både med hensyn til det brannforebyggende arbeidet, og i tiltak som skal forhindre brannspredning ved en storbrann. Beboerne kan slokke mindre branntilløp, enten det er startbranner eller flyvebranner, og de kan fukte hus i nærheten av en større brann og derved hindre brannsmitte. Etablering av et system der en organisasjon av beboere har ansvar for brannsikring i utpekte kvartaler (roder), kan være et enkelt og kostnadseffektivt tiltak i mange trebyer.

7 6 Effekt av sprinkler i flerbrukshaller og sykehjem En tendens i samfunnet er at forsamlingslokaler blir større og rommer flere mennesker. En utfordring er hvordan man håndterer store menneskemengder ved en brann. Erfaringer fra tidligere branner viser at brannen ofte starter utenfor forsamlingslokalet og kan være stor før den blir oppdaget. Problemet er da ofte utilgjengelige rømningsveier. Vil sprinkling av rømningsveier og tilgrensende arealer være et bedre brannverntiltak i disse objektene enn andre brannverntiltak? I sykehus og helseinstitusjoner oppholder det seg mange mennesker som er avhengig av hjelp for å evakuere i en brannsituasjon. Tilgjengelig personell for å hjelpe til med en evakuering for eksempel om natten, er liten. I tillegg er en praktisk gjennomføring av en evakuering i mange tilfeller meget vanskelig. Vil pasientene være bedre sikret mot brann dersom det er installert sprinkleranlegg fremfor andre brannverntiltak? NBL har i 2003 utført et prosjekt for Justisdepartementet, der målsettingen var å få mer fakta og kunnskap som kan brukes til å avgjøre om det er kostnadseffektivt å bruke sprinkler i større grad enn i dag, for å redde liv på steder hvor det oppholder seg mange personer og i helseinstitusjoner. Effekten av å sprinkle en flerbrukshall og et sykehjem er studert. Resultatene er basert på beregninger og analyser som viser effekten av å sprinkle ved ulike branner i flerbrukshaller og sykehjem, erfaringer med sprinkler generelt og en sammenligning av sprinkler med andre tiltak i sykehjem ut fra resultater ved bruk av et risikoanalyseverktøy. Dette er andre del av et prosjekt som vurderer effekten av sprinkler. Første del, som vurderte effekten av bruk av boligsprinkler i omsorgsboliger, ble utført og rapportert i (Rapportene finnes i sin helhelt på NBLs websider;.nbl.sintef.no). Brannsikkerhetsindeks (BSI) 2,65 2,6 2,55 2,5 2,45 2,4 2,35 2,3 2,25 2,2 2,15 Brannalarmanlegg og sprinkler, kort innsatstid Lang innsatstid med sprinkler, Brannalarmanlegg, ikke brannalarmanlegg sprinkler, kort innsatstid Lang innsatstid uten Ikke brannalarmanlegg, sprinkler, sprinkler, kort brannalarmanlegg innsatstid Figur 1 Brannsikkerhetsindeks for det undersøkte sykehjemmet med ulike tiltak. Stolpen til venstre angir tilstanden ved sykehjemmet i dag.

8 7 Nytt testanlegg som gjør det mulig å utføre brannforsøk med høye brannlaster på større prosessutstyr og konstruksjoner ble ferdigstilt ved NBL i Fullskala branneksponering av trykksatte beholdere og prosessutstyr kan nå utføres ved NBL med propantilførsel opp til 1 kg/s. Rundt testobjektet bygges en enkel kasse som gir brannlaster i størrelsesorden kw/m 2 over et større volum enn i de vanlige testovnene. Testanlegget ligger utendørs i et område som tillater kontrollert sprengning av testobjekter. NBL kan nå utføre test av produkter som tidligere måtte unngås i de vanlige forsøksovnene som f.eks.: o beholdere, rør og spjeld fylt med gass eller væske o produkter som eksponeres for høyere brannlast enn standard tid/temperaturkurve o produkter som er så store at de ikke passer inn i testovnene eller i brannlastområdet ved en standard jetbranntest. I tillegg gir det nye testanlegget nye muligheter ved o en mekanisk rigg som kan gi en fast eller varabel statisk last o måleutstyr for deformasjon som kan motstå jetbrannlaster på mer enn 300 kw/m 2. Testanlegget kan også brukes ved testing av produkter som avgir giftige eller korrosive produkter ved branneksponering, forutsatt at mengde og konsentrasjon er miljømessig akseptabelt.

9 8 NBL godkjent av U.S. Coast Guard (USCG) I NBLs årsrapport for 2002 ble testing for USCG godkjenning beskrevet. Det vil si at NBL utfører nødvendige branntester og inspeksjoner av de produktene som våre kunder ønsker å få en USCG godkjenning på. I løpet av 2003 har vi hatt en rekke tester av denne typen. Flere oppdragsgivere har fått USCG sertifikater på bakgrunn av disse testene. Vi har i løpet av året skaffet oss god erfaring med hva som kreves i forbindelse med slike tester. Opptak av tester på DVD Som ytterligere service til våre kunder, har NBL i løpet av 2003 gått til anskaffelse av kamera og opptaksutstyr for testovnene i hallen for konstruksjonstesting. Dette utstyret består av et monitorkamera for hver av ovnene som er koblet opp mot en DVD opptaker/avspiller og tv apparat. Sammen med et mobilt DV kamera kan vi nå lage DVD plater med flere opptak på samme DVD plate. Et digitalt ur som viser testtiden blir plassert slik at dette kommer fram på opptakene. Kameraene gjør det mulig for våre kunder til å observere tester både i horisontal- og vertikalovnen uten å fysisk måtte gå ned i hallen. DVD opptakene gir våre kunder en fin anledning til å gå gjennom en test for å se på enkelthendelser i etterkant. Pusteluft og kommunikasjon NBL er svært opptatt av HMS. Kommunikasjon mellom kontrollrom og hallen er viktig i forbindelse med sikkerheten ved konstruksjonstesting. Hørselsvern med integrert høytalere samt halvmasker med integrert mikrofon er anskaffet i slutten av året Systemet forenkler kommunikasjonen mellom hallen, kontrollrommet og kunder. Halvmaska er også koblet opp mot et nyanskaffet friskluftsystem. Dette bedrer arbeidsforholdene for de NBL ansatte som beveger seg i hallen under og etter branntester.

10 9 Åpne prosjekter i 2003 Prosjekttittel: Tunnelsikkerhet; støtte til EU-programmet UPTUN Brannsikkerhet i bygg. Byggeprosessen. Effekten av sprinkleranlegg som kompenserende tiltak. Slokkeutstyr og slokketeknikker - fase II. Utført for: Justisdepartementet, Direktoratet for samfunns-sikkerhet og beredskap, Vegdirektoratet Justisdepartementet, Statens bygningstekniske etat Justisdepartementet Justisdepartementet Bistand til BE i 2003 Utførelse av svalgang som rømningsvei Evaluering av inntrufne branner 2003 Statens bygningstekniske etat Statens bygningstekniske etat Statens bygningstekniske etat Deltakelse i TC 295 WG 5, prøvingsmetoder for ildsteder Statens bygningstekniske etat Brannsikring av kulturarven Røros kunnskapsoverføring og veiledning Utredning av forskningsprogram for Vanntåke i bygninger Brannlast for (prosess)utstyr Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Oljedirektoratet

11 10 Åpne rapporter og særtrykk fra 2003 Nedenfor er liste over åpne forskningsrapporter og særtrykk (foredrag, artikler etc.) fra Se også NBLs web-sider (nbl.sintef.no) der åpne forskningsrapporter og flere særtrykk er tilgjengelig i sin helhet. Rapportnr.: Tittel: Forfatter: NBL A03103 Dokumentasjon av preaksepterte løsninger for gjennomføringstettinger i REN NBL A03105 Forventet effekt av faste, aktive slokkeanlegg - Boligsprinkler og vanntåke NBL A03106 Brann i innglassede balkonger NBL A03108 Gransking av storbrann i Trondheim 7 desember 2002 NBL A03111 Brannlast for (prosess)utstyr Øystein Sommerset Bodil Aamnes Mostue, Jan P. Stensaas, og Ragnar Wighus Elin Tørlen Lønvik (NBC), Ulf Danielsen, Kjell Schmidt Pedersen Ragnar Wighus, Eva Andersson, Ulf Danielsen, Kjell Schmidt Pedersen, Jan P Stensaas Geir Berge NBL A03115 Utarbeide akseptkriterier for biobrenselsfyrte kjeler og kaminer. NBL A03162 Utførelse av svalgang som rømningsvei. Asbjørn Østnor Bjarne Kristoffersen NBL A03171 Partikkelutslipp i henhold til NS 3058 i uttynningstunnel og skorstein. NBL A03188 Brann på tak med brennbar isolasjon. Asbjørn Østnor, Edvard Karlsvik Bjarne Kristoffersen NBL A03191 Pipebrann i et eldre bolighus som spredte seg til loftet Jan P. Stensaas NBL A03197 Byen brenner! Hvordan forhindre storbranner i tett verneverdig trehusbebyggelse med Røros som eksempel. Anne Steen-Hansen, Geir Jensen, Per Arne Hansen, Ragnar Wighus, Trygve Steiro, Knut Einar Larsen NBL S03167 Effekt av deluge - NIF Brann- og eksplosjonssikring offshore i Molde 4. Juni NBL S03168 Grunnleggende brannfysikk - NIF-kurs:"Brann- og eksplosjonssikring offshore", Molde 5.juni. NBL S03172 Fra frityrbrann til bybrann. Foredrag om bybrannen ved BEdagene NBL S03173 Nytter det å gråte over brent barn? Innlegg ved Arbeidsmiljøkonferansen i Trondheim Ragnar Wighus Kristen Opstad Kjell Schmidt Pedersen Kjell Schmidt Pedersen NBL S03174 Hvorfor har vi behov for byggforskrifter med funksjonsbaserte krav? Foredrag ved BE-dagene Kjell Schmidt Pedersen

12 11 Rapportnr.: Tittel: NBL S03175 On Offshore Fire Safety Research. Beijing Forfatter: Kjell Schmidt Pedersen NBL S03176 "Scandinavian Star: Der Schiffsbrand 1990 und seine Folgen. 2. Internationaler Kongress "Moderne Gefahrenabwehrsysteme". Hamburg 1-2 Oktober NBL S03178 Sertifisering versus praktisk anvendelse av brannbeskyttende materialer for stål. Overflatedagene i Stavanger Kjell Schmidt Pedersen Ulf Danielsen NBL S03179 Slokketeknikker, slokkestrategier og bruk av nytt slokkeutstyr. Brannvernkonferansen Ragnar Wighus NBL S03180 Resultater fra aktuelle prosjekter ved SINTEF. NIF-kurs Brannsikre bygg NBL S03181 Erfaringer fra brannprosjektering etter revidert plan- og bygningslov av Rammebetingelser. Brannvernkonferansen NBL S03182 Gjennomgang av granskningsrapporter fra NBL. Brannvernkonferansen NBL S03183 Hva kan vi lære av Bybrannen? Analyse og kartlegging av brannsikkerheten i eksisterende bygninger. Seminar arr. av Tekniske foreningers servicekontor, mars NBL S03184 Industriell brannisolering - Gjøres dette godt nok? Foredrag på Isoleringsdagene i Bergen NBL S03185 Dører, porter og sponplater. Foredrag på informasjonsseminaret Dokumentasjon av branntekniske og andre egenskaper for byggprodukter arr. av NBL sept 2003 NBL S03186 Erfaringer fra brannprosjektering etter revidert plan- og bygningslov av Brannvernkonferansen Bodil Aamnes Mostue Ulf Danielsen Ulf Danielsen Ulf Danielsen Ulf Danielsen Svein Baade Mette Kristin Ulfsnes NBL S03192 Total flooding versus local application with water mist. Innlegg på konferanse IWMA 2003 i Madrid. Ragnar Wighus NBL S03193 Presentation of test result from fullscale fire tests at Are W. Brandt Runehamar Tunnel. Foredrag ved International symposium on catastrophic tunnel fires, in Borås, Sweden, NBL S03194 Tunnelbranner og brannbelastning i T-banetog. Foredrag, ESRA Norge (European Safety and Reliability Association) Skinnegående Sikkerhetsforum, 18 nov Bodil Aamnes Mostue

13 12

14 13

15 14

16 15

17 16

18 17

19 18 Styret for Norges branntekniske laboratorium Forskningsdirektør Bjørn Svensvik (styreformann) Adm.dir. Arne Skjelle Direktør Tor Suhrke Senioring. Bjarne Kristoffersen SINTEF Bygg og miljø Byggevareindustrien Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Norges branntekniske laboratorium as Rådet for faglig virksomhet ved Norges branntekniske laboratorium as Rådgiver Linda K. Drazdiak Avd.direktør Helge Stamnes Sjefsing. Per Endresen Overing. Jan M. Ekeberg Senioring. Lisbet Landfald Professor Per Jostein Hovde Overing. Svein Erik Jacobsen Soussjef Odd A. Rød Overing. Øyvind Engdahl Sjefsing. Erik Odgaard Sjefsing. Odd Thomassen Justis- og politidepartementet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Oljedirektoratet Sjøfartsdirektoratet Statens bygningstekniske etat NTNU Det norske Veritas Finansnæringens Hovedorganisasjon Norsk Brannvern Forening Norsk Hydro ASA Statoil Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: Telefaks: E-post: Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO MVA