FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG. Åpen sider + 8 vedlegg

Transkript

1 SINTEF RAPPORT TITTEL Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: Telefaks: E-post: Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO MVA Byen brenner! Hvordan forhindre storbranner i tett verneverdig trehusbebyggelse med Røros som eksempel. FORFATTER(E) Anne Steen-Hansen, Geir Jensen, Per Arne Hansen, Ragnar Wighus Trygve Steiro, Knut Einar Larsen OPPDRAGSGIVER(E) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. NBL A03197 Åpen Terje Olav Austerheim GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Åpen sider + 8 vedlegg ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) Anne Steen-Hansen Kjell Schmidt Pedersen ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) Kjell Schmidt Pedersen, administrerende direktør SAMMENDRAG I denne rapporten har vi samlet eksisterende kunnskap om brannsikring av tett verneverdig trehusbebyggelse. Brannsikring av den verneverdige tette trehusbebyggelsen i Røros har stått i fokus, og er brukt som eksempel på hvilke problemstillinger man kan støte på i arbeidet, og hvilke løsninger som finnes. Erfaringer fra andre norske eldre trebyer som har arbeidet med brannsikring er også inkludert i rapporten. Hovedmålsettingen har vært å finne frem til effektive tiltak som kan forhindre den ødeleggende storbrannen (konflagrasjon). Både tekniske og organisatoriske brannforebyggende tiltak, og tiltak spesielt rettet mot brannspredning ved storbrann er omtalt i rapporten. Relevant regelverk er også presentert. Strategi og fremgangsmåte ved brannsikring av tett verneverdig trehusbebyggelse er kort beskrevet, og involvering av beboerne i brannsikringsarbeidet er et viktig poeng. Rapporten inneholder informasjon som vil være nyttig i arbeid med brannsikring av enhver tett verneverdig trehusbebyggelse. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Brann Fire GRUPPE 2 Kulturminner Cultural heritage EGENVALGTE Trehus Wooden houses Brannsikring Fire protection Trebyer Wooden towns

2 i Forord Denne rapporten er et resultat av samarbeid mellom enkeltpersoner fra flere fagmiljøer. I tillegg til deltakerne i prosjektet, har folk fra Røros kommune bidratt med opplysninger og innspill, og både Riksantikvaren og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har bidratt med informasjon og synspunkter. Knut Einar Larsen, professor ved Institutt for byggekunst, historie og teknologi, NTNU, har skrevet om Røros sin historie sett i forhold til storbranner, eller helst i forhold til fraværet av storbranner. Trygve Steiro, forsker ved SINTEF teknologiledelse, har tatt for seg organisering av sikkerhetsarbeidet, og hvordan beboerne i eldre trebyer kan involveres i både brannforebyggende arbeid og i forbindelse med brannbekjempelse. Per Arne Hansen, brannteknisk rådgiver hos Interconsult ASA, har skrevet om mulighetene for at passiv brannsikring kan anvendes ved oppgradering av brannsikkerheten i eldre trehus. Slike tiltak kan for eksempel være tetting av svakheter i branntekniske skiller, konstruksjonsmessige endringer og lignende. Geir Jensen, brannteknisk rådgiver hos Interconsult ASA, og Ragnar Wighus, seniorforsker ved Norges branntekniske laboratorium as, SINTEF, har samarbeidet om å vurdere og beskrive løsninger som går på branndeteksjon, brannvarsling og brannslokking. Dette arbeidet har også inkludert planlegging og gjennomføring av to ulike eksperimenter: et brannforsøk og et forsøk med vannforsyning i ekstrem kulde. I forbindelse med de to brannforsøkene, har forsker Are W. Brandt, senioringeniør Eva Andersson og ingeniør Ole Johan Berg fra Norges branntekniske laboratorium as bidratt med betydelig innsats. I tillegg fikk vi hjelp av brannvesenet på Melhus i forsøkene med vanntåkeanlegg som overtenningskontroll, og av SINTEF energiforskning i forsøkene med vanntåkeanlegg i fryserom. Tommy Skålvoll, student ved Institutt for bygg, anlegg og transport ved NTNU, har skrevet sin hovedoppgave innenfor rammene av prosjektet. Kjell Schmidt Pedersen, administrerende direktør ved Norges branntekniske laboratorium as, SINTEF, har vært en aktiv rådgiver og kvalitetssikrer gjennom hele prosjektet. Leder for prosjektet har vært Anne Steen-Hansen, forsker ved Norges branntekniske laboratorium as og førsteamanuensis ved Institutt for bygg, anlegg og transport, NTNU. Hun har skrevet det resterende innholdet i rapporten, og redigert og sydd sammen de ulike bidragene, slik at rapporten fremstår som en helhet.

3 ii INNHOLDSFORTEGNELSE Forord...i Oppsummering...iv Noen forkortelser...vi 1 Innledning Bakgrunnen for prosjektet Målet med prosjektet Noen viktige begreper knyttet til kulturminnevern Brannsikring av verneverdig bebyggelse - regelverk og ansvarsforhold Generelt om regelverket Kulturminneloven Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Teknisk forskrift til Plan og bygningsloven med tilhørende veiledning Strategi ved brannsikring av verneverdig tett trehusbebyggelse Forebyggende arbeid eller skadebegrensende innsats? Tekniske eller organisatoriske tiltak? Lær av andres erfaringer! De valgte løsningene må dokumenteres Hvem har kompetanse på brannsikring av tett verneverdig trehusbebyggelse? Hvordan går man frem for å finne de beste løsningene? Forebyggende tiltak Kartlegging av eksisterende brannsikkerhet i verneverdig tett trehusbebyggelse Bakgrunn Hvorfor skal man kartlegge bebyggelsen? Registrering av informasjon hva, hvorfor og hvordan? Hva kan de registrerte opplysningene brukes til? Formidling og arkivering av opplysningene Gjennomføring av kartleggingen Kan man forhindre at det oppstår brann? De vanligste årsakene til brann i bygninger Påsatte branner Bruk av fyrverkeri og åpen ild Brannstart i elektriske anlegg Brann på grunn av lynnedslag Brannvesenets rolle i det brannforebyggende arbeidet Utarbeiding og oppfølging av en brannsikringsplan Beboernes rolle i brannsikringsplanen Hvorfor skal beboerne involveres i brannsikring? Hvilke krav stilles til beboere i tett verneverdig trehusbebyggelse? Beboerne kan gjøre en viktig brannforebyggende innsats Beboerne bør også delta i slokkeinnsatsen Etablering av rodevern Hvordan kan man legge til rette for beboerinvolvering? Det tar tid! Beboernes innsats - hva er viktig for brannvesenet?...35

4 iii 6 Brannbegrensende tiltak Hvordan forhindre at en brann sprer seg? Deteksjon og alarmering Grunnlagsmateriale Område-branndeteksjon (bybranndeteksjon) Valg av detektor Valg av riktig røykdetektor Valg av leverandør og alarmoverføring Hvordan fungerer deteksjon og aksjonsapparat i en virkelig brann? Passiv brannsikring Passiv brannsikring i Tekniske forskrifter Tiltak i tett trehusbebyggelse Forhold som kan bidra til rask brannspredning inne i bygningen Slokkeutstyr Grunnlagsmateriale Egnet slokkemiddel: vann Slokkeutstyr for brannvesenet Slokkeutstyr for beboere Automatiske slokkeanlegg Brannbremser Faste anlegg som brannvesenet kan koble seg til Hvordan fungerer slokkeutstyr i virkelig brann? Typisk handleliste for slokkeutstyr mot bybrann Bergstaden Røros - tett trehusbebyggelse på listen over verdens kulturarv Røros - fra gruveby til kulturminne Reguleringsplanen Bebyggelsen Kirken Hvorfor har Røros aldri vært rammet av storbranner? Hvordan brannsikre Røros? Bakgrunn Kartlegging av trehusbebyggelsen i Røros Kartlegging av trusselbildet Valg av forebyggende og brannbegrensende tiltak Involvering av beboerne i Røros...67 Referanser...68 Vedlegg I: Referat fra workshop i Tønsberg Vedlegg II: Resultater fra litteraturstudium. Vedlegg III: Skjema for registrering av brannsikkerhet i eldre trehusbebyggelse. Vedlegg IV: Vann mot brann: Påføringsteknikker og frigjorte vannmengder i brann sammenliknet med andre vannmengder. Vedlegg V: Utprøving av vanntåkeanlegg i brann i trehus, og i ekstrem kulde. Vedlegg VI: Utprøving av detektorer rettet mot konflagrasjon ved brann i trehus. Vedlegg VII: Utprøving av branngelé for vern mot konflagrasjon ved brann i trehus. Vedlegg VIII: Utprøving av oppgradert brannskille i loft ved brann i trehus.

5 iv Oppsummering I Norge finnes det minst 150 trebyer eller sammenhengende miljøer med historiske trebygninger. I denne rapporten har vi samlet eksisterende kunnskap om brannsikring av tett verneverdig trehusbebyggelse. Brannsikring av den verneverdige tette trehusbebyggelsen i Røros har stått i fokus, og er brukt som eksempel på hvilke problemstillinger man kan støte på i arbeidet, og hvilke løsninger som finnes. Vi har også supplert med ny kunnskap som er kommet frem i arbeidet med Røros. I tillegg har vi innhentet informasjon og erfaringer fra andre norske eldre trebyer som har arbeidet med brannsikring, i tillegg til erfaringer fra andre land i verden. Resultatet er en samling av kunnskap som kan være til nytte i arbeid med brannsikring av enhver tett verneverdig trehusbebyggelse. Fra Kjerkgata i Røros. Hovedmålsettingen har vært å finne frem til effektive tiltak som kan forhindre den ødeleggende storbrannen (konflagrasjon). I denne sammenhengen er både tekniske og organisatoriske brannforebyggende tiltak omtalt, og også tiltak spesielt rettet mot brannspredning ved storbrann. Både passiv brannsikring, som for eksempel tetting av brannskiller mellom hus, og aktive tiltak, slik som systemer for deteksjon og automatisk slokking, er beskrevet. Involvering av beboerne i brannsikringsarbeidet er et av hovedpoengene i denne rapporten. Beboere må engasjeres, både med hensyn til det brannforebyggende arbeidet, og i tiltak som skal forhindre brannspredning ved en storbrann. Beboerne kan slokke mindre branntilløp, enten det er startbranner eller flyvebranner, og de kan fukte hus i nærheten av en større brann og derved hindre brannsmitte. Etablering av et system der en organisasjon av beboere har ansvar for brannsikring i utpekte kvartaler (roder), kan være et enkelt og kostnadseffektivt tiltak i mange trebyer. Rapporten omtaler også regelverk som er relevant i forhold til problemstillingen, og beskriver hvem som har ansvaret for at brannsikkerheten er ivaretatt i tett verneverdig trehusbebyggelse. Strategi og fremgangsmåte ved brannsikring av tett verneverdig trehusbebyggelse er kort beskrevet. I dette kapitlet er det også angitt hvor man finner kompetansen på dette området i Norge. Til slutt i rapporten er det gitt en kort oversikt over Røros sin historie, spesielt i forhold til branner og brannsikkerhet. Deretter er de tiltakene og løsningene som er valgt i forbindelse med brannsikring av Røros beskrevet. I Røros satses det på en kombinasjon av tidlig deteksjon og varsling av branntilløp, sammen med et slokkesystem med vanntåke som skal fungere som kontroll mot overtenning av loftsrommene. I tillegg skal brannskillene mellom loft og nabobygning, og mellom loft og de underliggende etasjene oppgraderes der det er nødvendig. Involvering av beboerne i Røros er også et viktig tiltak som vil kreve en del planlegging og organisering. Det er ikke enkelt å velge den kombinasjonen av løsninger som er optimal for den enkelte trehusbebyggelsen. Noen trebyer krever gjerne et annet sett av løsninger enn andre, dette kan ha med forhold som klima og topografi å gjøre, det kan skyldes detaljer i lokal byggeskikk, eller det

6 v kan skyldes ressurser hos det lokal brannvesen. Økonomi er en faktor som ofte kan avgjøre valget, og derfor er det viktig å finne frem til løsninger som er kosteffektive, og gir mye brannsikring for investerte kroner. I dette prosjektet har vi kommet frem til noen generelle konklusjoner, som er oppsummert nedenfor. Planlegging og tiltak: Brannsikring av tett verneverdig trehusbebyggelse må planlegges nøye. En brannsikringsplan krever involvering av mange ressurser. Hvem som har ansvaret for å eie og drive planen skal være klart definert. Brannsikkerhet er bygget opp av både tekniske tiltak og organisatoriske tiltak. Brannsikring av tett verneverdig trehusbebyggelse krever spesielle tiltak rettet mot å begrense en storbrann. Tiltak som fører til tidlig deteksjon av branntilløp, tidlig alarm og tidlig slokking er en forutsetning for å forhindre den ødeleggende storbrannen. Slokkeanlegg med vanntåke på loft er et tiltak som effektivt vil forhindre overtenning, og dermed brannspredning i tett trehusbebyggelse. Vanntåkeanlegg som skal anvendes i ekstrem vinterkulde krever egne tiltak. Dette kan være bruk av forvarmet slokkevann, tilsetning av frostvæske i det første slokkevannet og at man venter til varme fra brnanen har nådd det vanntåkebeskyttete området. Brannsikringstiltakene - og forutsetningene for at de ble valgt - må dokumenteres for ettertiden. Ansvarsforhold: Den som eier en bygning i tett verneverdig trehusbebyggelse skal etter loven sørge for at dette er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende lover og forskrifter om forebygging av brann. Sikring av tett trehusbebyggelse mot ødeleggende storbrann må også være et ansvar for kommune og brannvesen. Involvering av beboerne: Effektiv sikring av tett verneverdig trehusbebyggelse mot ødeleggende storbrann forutsetter at beboerne deltar i arbeidet. Beboere kan bidra med både brannforebyggende arbeid og med aktiv slokkeinnsats. Beboerne er en viktig ressurs i forhold til å slokke flyvebranner og fukte hus under en storbrann. Organisering av beboere i brannsikrings-roder vil være et svært effektivt brannsikringstiltak.

7 vi Noen forkortelser Disse forkortelsene er brukt i rapporten: AAD ASP DSB EN FD FOBTOT HSH NBL NFPA NTNU ORD REN RTI SFPE TEK TRD VDL VK Arbeids- og administrasjonsdepartementet Aspirerende røykdetektor Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Europeisk norm (europeisk standard) Flammedetektor Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Høgskolen Stord/Haugesund Norges branntekniske laboratorium as National Fire Protection Association (USA) Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet Optisk punktrøykdetektor REN Teknisk Veiledning til teknisk forskrift til plan- og bygningsloven. Thermal response time index Society of Fire Protection Engineers Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk Tidligrøykdetektor Varmedetekterende linje Varmekamera

8 1 1 Innledning 1.1 Bakgrunnen for prosjektet I Stortingsmelding nr. 41 fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD), settes det nye nasjonale mål for brann- og eksplosjonsvernarbeidet i perioden /1/. Et av disse målene er formulert slik: Det er et mål at branner med tap av uerstattelige nasjonale kulturverdier ikke skal forekomme. (Stortingsmelding 41 ( ): Brann- og eksplosjonsvern) I Norge finnes det minst 150 trebyer eller sammenhengende miljøer med historiske trebygninger /2/. Riksantikvaren har i en årrekke arbeidet med brannsikring av byer. For 12 av de tette trehusmiljøene arbeides det i dag med planer for sikring mot bybrann, forhåpentligvis vil det bli flere. I desember 2002 bevilget Miljøverndepartementet midler til brannsikring av den verneverdige trehusbebyggelsen i sentrum av Røros. Like etterpå bestemte Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) at de ville gi tilskudd til et prosjekt som skulle samle eksisterende kunnskaper innenfor området brannsikring av eldre trehusmiljøer. Hensikten var at et slikt prosjekt ville ha nytteverdi både for den konkrete brannsikringen av Røros, og for brannsikringsprosjekter i andre norske miljøer med tett verneverdig trehusbebyggelse. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har på vegne av AAD ledet en styringsgruppe for prosjektet. Prosjektledelsen har ligget hos Norges branntekniske laboratorium as (NBL), SINTEF, og både SINTEF, NTNU og Interconsult ASA har deltatt i prosjektarbeidet.

9 2 1.2 Målet med prosjektet Hensikten med prosjektet har vært å samle eksisterende kunnskap om brannsikring av tett verneverdig trehusbebyggelse, og supplere med ny kunnskap som er kommet frem i det konkrete arbeidet med brannsikring av Røros. Derfor har prosjektet blitt omtalt som et kunnskapsprosjekt. Brannforebyggende tiltak er tiltak, tekniske eller organisatoriske, som blir innført før det oppstår brann. Brannforebyggende tiltak kan være rettet mot å forhindre brannstart, eller de kan være rettet mot å begrense skadene av en allerede oppstått brann. Det brannforebyggende arbeidet vil nødvendigvis være en viktig del av helheten når brannsikkerhetsarbeidet skal planlegges og organiseres, dette er en del av barrieretekningen innenfor sikkerhetsarbeid. En barriere må brytes for at en brann skal utvikle seg videre; flere barrierer betyr økt sikkerhet. En brannteknisk barriere kan være forebyggende tiltak som reduserer sannsynligheten for at en brann oppstår, en annen barriere kan være tiltak som gjør at et branntilløp oppdages tidlig, og en tredje barriere kan være et tiltak som stopper brannen før den får spredt seg videre. Hovedmålsettingen vår har vært å finne frem til effektive tiltak som kan forhindre den ødeleggende bybrannen, det som kalles konflagrasjon 1 på fagspråket. I arbeidet med dette har vi ikke uteglemt tiltak som skal forhindre at det i det hele tatt oppstår brann, men dette har altså ikke vært hovedfokus i prosjektet. I alt brannsikringsarbeid er det personsikkerheten som skal ha førsteprioritet; verneverdige enkeltbygninger og bebyggelse er ikke noe unntak. Vi har ikke behandlet brannsikringstiltak som skal sikre rømning og redning av personer i dette prosjektet, men vil understreke at det er en selvfølge at også dette er ivaretatt i forbindelse med brannsikring av verneverdig bebyggelse. Personsikkerheten kommer alltid først. Men for noen bygninger er de materielle verdiene så store, enten økonomisk eller kulturelt sett, at det er verdt å heve brannsikkerheten ytterligere noen hakk. I arbeidet har vi hatt fokus på brannsikring av trehusbebyggelsen i Røros, men har hele tiden vært bevisste på at prosjektet skulle gi allmennyttige resultater. Den konkrete koplingen mot Røros har vært svært nyttig både for kunnskapsprosjektet og for Røros kommune, fordi vår prosjektgruppe har fungert som veileder og diskusjonspart for kommunen i det praktiske brannsikringsarbeidet. Noen nye problemstillinger har dukket opp i forhold til brannsikring av Røros, for eksempel problemer knyttet til å bruke slokkeanlegg med vann i ekstrem vinterkulde. For å samle erfaringer fra de norske byene og tettstedene som har arbeidet med brannsikring av eldre trehusbebyggelse, ble det arrangert en workshop hos DSB i Tønsberg. I denne workshopen deltok representanter fra Tønsberg, Risør, Stavanger, Lillehammer, Skudeneshavn, Fredrikstad, Bergen og Røros. Representanter fra Riksantikvaren og DSB deltok også på workshopen, sammen med deltakere fra SINTEF, Interconsult ASA og Høgskolen Stord/Haugesund. Det ble et svært interessant og utbytterikt møte, og erfaringer som kan være nyttige for flere som skal arbeide med brannsikring av trebyer ble formidlet. Referatet fra workshopen er gitt i Vedlegg I. Det er også blitt gjennomført et litteraturstudium i løpet av prosjektet. Tommy Skålvoll har gått gjennom mye av litteraturen i sin hovedoppgave /3/. I tillegg er det funnet frem til relevante artikler, rapporter og internettsider. En kort gjennomgang og oppsummering av noen av disse kildene er gitt i Vedlegg II. Andre kilder er referert direkte i rapportteksten, og referanselisten gir en bred oversikt over litteratur som er relevant for emnet brannsikring av tett verneverdig trehusbebyggelse. Vi håper og tror at den kunnskapen og de erfaringene som er samlet i denne rapporten vil komme mange bevaringsverdige trehusmiljøer til nytte. 1 Store Norske Leksikon: Konflagrasjon (latin) av con- : med, sammen, og flagrare : brenne. Stor og voldsom brann, verdensbrann. I forsikringsspråk brukes uttrykket konflagrasjonsstrøk om tettbygde byområder der risikoen for brannspredning er særlig stor.

10 3 2 Noen viktige begreper knyttet til kulturminnevern Det er mulig å sikre verneverdig bebyggelse gjennom bestemmelser i to lovverk. Disse er Lov om kulturminner (1978 med senere endringer) /4/ - også kalt Kulturminneloven, og Plan og bygningsloven (1985 med senere endringer) /5/. I henhold til dette er det to kategorier av bygninger eller områder som kan vernes: Fredete bygninger eller kulturmiljøer, herunder også administrativt fredete statlige og kirkelige eiendommer. Disse håndteres etter Kulturminneloven av fylkeskommunene eller av Riksantikvaren. Fylkeskommunen og Riksantikvaren har lister over hvilke bygninger som er fredet. Spesialområde bevaring. Dette er områder med bygninger og anlegg som på grunn av historisk, antikvarisk eller annen kulturell verdi er regulert til bevaring etter Plan- og bygningsloven, vanligvis av kommunen. I motsetning til fredning, omfatter bestemmelsen kun bygningseksteriører og utvendige arealer. Sakene håndteres av kommunen, men av og til kan det være slik at fylkeskommunen skal høres i forbindelse med tiltak. Det er bare den enkelte kommune som har oversikt over hva som er regulert til bevaring. Nedenfor er en liste med andre begreper som brukes i forbindelse med vern av bygninger og områder. Definisjonene under er hentet fra Riksantikvarens Arbeid med statlige verneplaner Veileder /6/: Kulturminner: Alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturmiljøer: Områder hvor kulturminner inngår i en større helhet eller sammenheng, som for eksempel områder og bygningsmiljøer i byer og tettsteder og jord-, skog- og seterlandskap. Automatisk fredete kulturminner: Alle kulturminner fra før år 1537, erklærte, stående byggverk fra perioden , samiske kulturminner eldre enn 100 år og skipsfunn eldre enn 100 år er automatisk fredet med hjemmel i kulturminneloven. På Svalbard er alle spor etter menneskelig virksomhet fra før 1946 automatisk fredet, i henhold til forskrift for kulturminner på Svalbard. Vedtaksfredete kulturminner: Kulturminner som ikke er automatisk fredet, men fredet gjennom enkeltvedtak etter kulturminneloven. Vedtak fattes av Riksantikvaren. Administrativt fredete kulturminner: Utvalgte kulturminner i statens eie som ikke er formelt fredet etter kulturminneloven, men som fra 1920 er forutsatt behandlet som om de er fredet. Listen over administrativt fredete kulturminner ble publisert i 1933 og 1934 i Fortidsminneforeningens årbøker. Listen er ikke justert eller revidert siden dette. Statens listeførte kulturminner: Det er det samme som statens administrativt fredete kulturminner. Se ovenfor.

11 4 I tillegg til de to kategoriene fredete bygninger og spesialområde bevaring, brukes det mange andre begreper som sier noe om en bygning eller et område er ansett som verdt å ta vare på. Om en bygning omtales som verneverdig, fredningsverdig eller bevaringsverdig, betyr det at noen mener at bygningen er verdt å verne, frede eller bevare. Denne "noen" vil av og til være en kvalifisert instans, som for eksempel en byantikvar. Det er ingen formell beskyttelse knyttet til disse begrepene, men bruken av dem kan gjerne tolkes dit hen at man vil frede eller omregulere til spesialområde bevaring hvis bygningen ikke blir ivaretatt på en god nok måte uten lovhjemmel. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Riksantikvaren skal konsentrere seg om nasjonale verdier. Mye kan likevel være verdt å ta være på i et lokalt perspektiv. Derfor bør Riksantikvarens liste over fredete bygninger anses som et slags minstekrav. Brannmyndighetene må gjerne supplere listen lokalt, i samarbeide med kommunale eller fylkeskommunale myndigheter som har ansvar for virksomhet innen feltet vern av kulturminner.

12 5 3 Brannsikring av verneverdig bebyggelse - regelverk og ansvarsforhold 3.1 Generelt om regelverket I avsnittene under omtales de lover og forskrifter som er relevante for dem som skal brannsikre verneverdige enkeltbygninger og bebyggelse. Vi nevner bare kort hva lovene og forskriftene dreier seg om, fordi det vil føre for langt å gå nærmere inn på reglene, plikter og ansvarsforhold i denne rapporten. Vi oppfordrer imidlertid dem som er eiere eller brukere av bygninger som er verdt å ta vare på, å lese regelverket nøye for å klargjøre hvordan plikter og ansvarsforhold er plassert i forhold til å ivareta brannsikkerheten. Ved uklarheter i regelverket i forhold til brannsikring av konkrete bygninger, vil etater som lokale kommuner og brannvesen, Riksantikvaren og DSB kunne bidra med avklaringer. 3.2 Kulturminneloven Lov om kulturminner /4/ - også kalt Kulturminneloven - er så vidt omtalt under kapittel 2, der noen begreper knyttet til bygningsvern blir definert. Formålet med loven er definert slik: 1. Lovens formål. Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet. Når det etter annen lov treffes vedtak som påvirker kulturminneressursene, skal det legges vekt på denne lovs formål. Lovens virkeområde er beskrevet i 2, der det stadfestes at Etter denne lov er det kulturhistorisk eller arkitektonisk verdifulle kulturminner og kulturmiljøer som kan vernes. Loven gir regler for hvordan ulike kulturminner skal fredes og vernes, den beskriver ansvarsforhold og ulike bestemmelser i forhold til kulturminnevern.

13 6 3.3 Lov om brann- og eksplosjonsvern Formålet med og virkeområdet for Brann- og eksplosjonsvernloven er formulert slik /7/: 1. Formål Loven har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle verdier mot brann og eksplosjon, mot ulykker med farlig stoff og farlig gods og andre akutte ulykker. 2. Saklig virkeområde Loven gjelder alminnelige plikter til å forebygge brann og eksplosjon samt sentral og lokal organisering og gjennomføring av brann- og eksplosjonsvernsarbeidet... Loven omhandler alminnelige plikter i forhold til brannvern, den behandler særskilt kommunens plikter og fullmakter, og også de plikter som er tillagt eier og bruker av blant annet byggverk og områder. Loven gir også regler i forbindelse med brannvesen og tilsynsvirksomhet. Hver enkelt borger har lovpålagte plikter i forhold til forebygging og begrensing av brann. Dette er beskrevet i 5 i lovens kapittel 2, Alminnelige plikter: 5. Den enkeltes plikt til å forebygge og begrense skadevirkningene ved brann, eksplosjon og annen ulykke Enhver plikter å vise alminnelig aktsomhet og opptre på en slik måte at brann, eksplosjon og annen ulykke forebygges. Enhver plikter ved brann, eksplosjon eller annen ulykke straks å underrette de som er utsatt for fare og ved behov varsle nødalarmeringssentral. Det samme gjelder ved overhengende fare for en slik hendelse. Enhver som oppholder seg nær en brann, eksplosjon eller annen ulykke plikter etter evne å gjøre det som er mulig for å begrense skadevirkningene. Enhver plikter å delta i brannvesenets rednings- og slokkearbeid når innsatsleder krever det, samt stille eiendom, bygninger, materiell og eventuelt personell til disposisjon for slik innsats. Det kan gjøres inngrep i den enkeltes materielle verdier dersom dette er nødvendig for å gjennomføre redningsinnsats eller begrense skade. Inngrep i privates eiendom kan likevel bare foretas dersom dette er nødvendig for å sikre liv eller verne verdier som er større enn det som går tapt eller står i fare for å gå tapt ved inngrepet. Departementet kan gi forskrifter om den enkeltes plikt til å forebygge og begrense skadevirkningene ved brann, eksplosjon og andre ulykker.

14 7 3.4 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT) /8/ er fastsatt med hjemmel i Lov om brann- og eksplosjonsvern. Forskriften forvaltes av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Formålet med forskriften er definert slik: 1-1. Formål Forskriften skal verne liv, helse, miljø og materielle verdier gjennom krav til forebyggende tiltak mot brann og eksplosjon. Noen viktige begreper er definert i forskriftens 1-3: Brannobjekt: Bruker: Eier: Særskilt brannobjekt: Enhver bygning, konstruksjon, anlegg, opplag, tunnel, virksomhet, område m.m. hvor brann kan oppstå og true liv, helse, miljø eller materielle verdier. Den som i egenskap av eier, eller i henhold til avtale med eier har total eller partiell bruksrett til et brannobjekt, og har tiltrådt bruksretten. Den som har grunnbokshjemmel til et brannobjekt. Alle typer brannobjekter som er omfattet av brann- og eksplosjonsvernlovens 13 delt inn i følgende kategorier: a) bygninger og områder hvor brann kan medføre tap av mange liv. b) bygninger, anlegg, opplag, tunneler og lignende som ved sin beskaffenhet eller den virksomhet som foregår i dem, antas å medføre særlig brannfare eller fare for stor brann, eller hvor brann kan medføre store samfunnsmessige konsekvenser. c) viktige kulturhistoriske bygninger og anlegg.

15 8 Forskriften gjør det helt klart at eiere av brannobjekter er pålagt å opprettholde et brannsikkerhetsnivå som er i samsvar med plan- og bygningsloven. I 2-1 i forskriften stadfestes de generelle krav til eier slik: 2-1. Generelle krav til eier Eier av ethvert brannobjekt skal sørge for at dette er bygget, utstyrt og vedlikeholdt i samsvar med gjeldende lover og forskrifter om forebygging av brann. Kravene til brannteknisk utforming og utstyr er ivaretatt når tekniske krav gitt i eller i medhold av gjeldende plan- og bygningslov er oppfylt. Det branntekniske sikkerhetsnivået i bygninger bygget i henhold til nyere forskrifter, skal opprettholdes slik som forutsatt i tillatelse etter plan- og bygningsloven 93. Sikkerhetsnivået i eldre bygninger skal oppgraderes til samme nivå som for nyere bygninger så langt dette kan gjennomføres innenfor en praktisk og økonomisk forsvarlig ramme. Oppgraderingen kan skje ved bygningstekniske tiltak, andre risikoreduserende tiltak eller ved en kombinasjon av slike. Dersom andre har bruksrett til brannobjektet plikter eier å etablere de nødvendige samarbeidsordninger med virksomhet/bruker for å sikre etterlevelse av denne bestemmelsen. Eiers forpliktelser kan ikke fraskrives gjennom avtale. For eiere av særskilte brannobjekter stilles det ekstra strenge krav til brannsikkerheten. Eier skal sørge for at brannsikkerheten er tilfredsstillende dokumentert, både når det gjelder sikkerhet for personer, og når det gjelder verdisikkerhet. 3.5 Teknisk forskrift til Plan og bygningsloven med tilhørende veiledning Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn stadfester altså at man også for eldre bygninger skal tilstrebe å oppnå det brannsikkerhetsnivået som er angitt i henhold til Plan- og bygningsloven /5/. Dette sikkerhetsnivået er indirekte definert i veiledningen til teknisk forskrift (REN) /9/ gjennom de utprøvde og anerkjente løsningene som er angitt; de såkalte «preaksepterte løsningene». Disse løsningene er i samsvar med de prinsippene og ytelsene som er påkrevd for å tilfredsstille sikkerhetsnivået i den tekniske forskriften (TEK) /10/. REN gir altså forslag til tekniske løsninger som bidrar til at kravene til brannsikkerheten i en bygning er tilfredsstilt. Disse løsningene kan, så langt det er praktisk mulig, også vurderes og anvendes ved oppgradering av brannsikkerheten i eldre bygninger. Brannsikring av verneverdig tett trehusbebyggelse krever tiltak utover dem som er angitt i TEK og REN, fordi dette regelverket i hovedsak er rettet mot brannsikring av enkeltbygninger.

16 9 4 Strategi ved brannsikring av verneverdig tett trehusbebyggelse 4.1 Forebyggende arbeid eller skadebegrensende innsats? Det er ikke tvil om at brannforebyggende arbeid er viktig, nyttig og nødvendig for å forhindre at branner oppstår, og for å forhindre at branntilløp får utvikle seg til større og alvorlige branner. Derfor er det en selvfølge å fokusere på brannforebyggende tiltak når målet er å øke brannsikkerheten i enkeltbygninger. Forebyggende brannsikringsarbeid skal være en del av hverdagen i alle slags bygninger, og er ikke et tiltak spesielt rettet mot beboere i tett verneverdig trehusbebyggelse. Men det er spesielt viktig at brannforebyggende tiltak er på plass i den tette trehusbebyggelsen, fordi risikoen for brannspredning kan være stor. Men og dette er et viktig poeng arbeidet som skal forebygge at en større brann sprer seg i tett trehusbebyggelse er ofte svært mangelfullt, og begrenser seg kanskje til å stole på at brannvesenet skal klare å stoppe brannen. Slik er det ikke alltid. I forbindelse med storbrannen i Trondheim i desember 2002, var brannvesenet på brannstedet 3 minutter etter varsling, og store mannskapsstyrker deltok i slokkearbeidet /11/. Likevel klarte man ikke å stoppe brannen før et kvartal med gammel trehusbebyggelse var brent ned. Noe av årsaken var mangelen på tekniske tiltak, slik som seksjonering og forskriftsmessige brannskiller i bygningene. En annen viktig mangel, var at brannvesenet verken hadde gjort en risikovurdering eller hadde en utarbeidet en beredskapsplan for bygningskomplekset før brannen var et faktum. I denne rapporten tar vi for oss både forebyggende tiltak og brannbegrensende innsats. Vi vil imidlertid understreke at det er nødvendig å ha tiltak som skal forhindre at en større brann utvikler seg til en ødeleggende storbrann. Vind er en faktor som kan være avgjørende for om en brann får spre seg i tett trehusmiljø, og tiltakene må derfor ta høyde for at det blåser når brannen oppstår. Storbrannen i Trondheim i desember 2002 skjedde til alt hell på en av de mest vindstille dagene i året. Hadde det vært vind, ville utfallet mest sannsynlig ha blitt et annet og mer dramatisk. Forskjellene mellom vanlig brannforebyggende arbeid og forebygging av ødeleggende storbrann er illustrert i Figur 4-1 under.

17 10 Brannhygiene for huseiere, hindre tildekking av ovn, tilsyn pipe/ildsted, tilsyn el. anlegg komfyrsikring, brannslokkingsutstyr, opplæring i skolen, osv, osv Rodevern brannberedskapsplan, områdedeteksjon, vedlikehold av branngater, vedlikehold av brannskiller mellom eiendommer, fjerne brennbart rask fra gårdsrom, brannøvelser, osv, osv Forebyggende tiltak Forebyggende tiltak Skadebegrensende innsats Skadebegrensende innsats Brannsikringstiltak rettet mot enkelthus, enkelte eiendommer, enkelte boenheter. Brannsikringstiltak rettet mot ødeleggende storbrann. Figur 4-1 Det er forskjell på å forebygge at brann oppstår, og det å forebygge at en brann får utvikle seg til en ødeleggende storbrann (konflagrasjon). En del tiltak rettet mot enkeltbygninger vil riktig nok også motvirke konflagrasjon, og noen tiltak som skal hindre den store brannen, kan også virke forebyggende i forhold til brannskader i enkeltbygninger. Men sikring mot konflagrasjon i tett trehusbebyggelse må planlegges spesielt, og krever egne tiltak. Brannsikring av tett verneverdig trehusbebyggelse krever spesielle tiltak rettet mot å begrense en storbrann utover det som kreves for å beskytte enkeltbygninger.

18 Tekniske eller organisatoriske tiltak? Tradisjonelt blir brannforebyggende og brannbegrensende tiltak delt inn i to typer: tekniske tiltak og organisatoriske tiltak. Imidlertid vil og bør teknikk og organisasjon være sterkt knyttet sammen. Det vil for eksempel ikke være hensiktsmessig å installere tekniske tiltak som slokkeanlegg og brannalarmanlegg uten at man også har et organisatorisk tiltak i form av planer for ettersyn og vedlikehold av utrustningen. Brannsikkerhet er bygget opp av både tekniske tiltak og organisatoriske tiltak. Som oftest er de tekniske og de organisatoriske tiltakene gjensidig avhengig av hverandre. 4.3 Lær av andres erfaringer! Flere miljøer med eldre trehusbebyggelse har utført mye arbeid i forbindelse med planlegging og gjennomføring av brannsikringstiltak. Arbeidet er oftest gjort i samarbeid med eksterne krefter, som branntekniske rådgivere eller forskningsmiljøer. De eksisterende planene for brannsikring kan være et nyttig utgangspunkt når det skal utarbeides planer for flere eldre trehusmiljøer. Noen slike arbeider er omtalt i: Brannsikring av Gamle Skudeneshavn /12, 13/ Risør. Bevaring ved brannsikring /14/ Brannsikringsplan for Storgata på Lillehammer /15/ Brannvernplanen for Gamlebyen i Fredrikstad /16/ Plan for brannsikring av Gamle Stavanger /17/ Brannsikring av trehusbebyggelsen i Røros. Anbefalt sikkerhetskonsept og tiltak./18/ Brandskydd i trästäder. Strategi för skydd av centrala Eksjö /19/. (se kort omtale i Vedlegg II). Bysprinkling i Bergen. Forprosjekt /20/ (se kort omtale i Vedlegg II). I tillegg til referansene over, har Brann- og redningsetaten i Oslo Kommune arbeidet med et prosjekt som er kalt Brannsikker bygård /21/. Dette prosjektet har som formål å bedre personsikkerheten i eldre murgårder i Oslo, men mye av det arbeidet som er gjort i prosjektet er svært relevant også i forhold til brannsikring av eldre trehusbebyggelse. Prosjektet er nærmere omtalt i Vedlegg II.

19 De valgte løsningene må dokumenteres Brannsikring er ikke en oppgave man blir ferdig med. Når planer for brannsikringen er utarbeidet, sikringsarbeidet er organisert, og tekniske løsninger er valgt og installert, kommer tiden for vedlikehold av utstyr og planer. Planene må revideres jevnlig på grunn av endringer i bygningsmasse eller endringer i organisasjonen. Teknisk utstyr må etterses og vedlikeholdes. Man bør regne med at en bygning som anses som verneverdig i dag vil verdt å verne i uoverskuelig fremtid. Dette innebærer at nye folk vil bli involvert i brannsikringsarbeidet, etter hvert vil de som utarbeidet planene ikke lenger være tilgjengelig for informasjon. Den menneskelige hukommelse er ikke til å stole på, dette gjelder også minnekapasiteten for store og små detaljer i branntekniske løsninger. Derfor er det svært viktig at de løsningene som ble valgt for brannsikring blir grundig og detaljert dokumentert for ettertiden. Dokumentasjonen må inneholde nødvendig og detaljert informasjon om tiltakene som ble valgt, og hvorfor de ble valgt. Hvilke vurderinger og kompromisser som ligger til grunn for valgene, og forutsetningene for løsningene, må gjengis klart og tydelig i dokumentasjonen. Dokumentasjon av de valgte løsningene er nødvendig for at nye aktører skal kjenne historikken i brannsikringen av trehusbebyggelsen. Det kan være gode grunner til at en løsning er valgt fremfor en annen som kan synes bedre, og disse grunnene kan være nødvendige å kjenne til ved vedlikehold av brannsikringsplaner og utstyr. Brannsikringstiltakene - og forutsetningene for at de ble valgt - må dokumenteres for ettertiden. 4.5 Hvem har kompetanse på brannsikring av tett verneverdig trehusbebyggelse? Hvor finner man kompetansen, hva kan kjøpes, hva gjør man selv? I dette avsnittet gir vi en liten oversikt over miljøer og aktører som kan bidra i det lokale brannsikringsarbeidet. Det finnes mange ulike miljøer og enkeltpersoner rundt om i landet som har både viktig kunnskap og nyttige erfaringer i forhold til brannsikring av verneverdig bebyggelse. Den som har fått i oppgave å brannsikre eldre bygninger kan være ganske sikker på at han ikke er den første som har stått overfor alle de ulike problemstillingene som dukker opp i løpet av arbeidet. Slike problemstillinger kan gå på estetiske forhold (Hvordan installere detektorer og slokkeutstyr som ikke skjemmer bygningen?), det kan være tekniske forhold (Hvilket utstyr egner seg best til å sikre min bygning?), det kan være økonomiske betraktninger (Hvilke tiltak er mest kostnadseffektive?), eller det kan rett og slett være det grunnlegget spørsmålet Hvor begynner jeg? Da er det godt å vite at det finnes noen som kan bidra med nyttig informasjon, tips og råd, som kan henvise videre til relevante kunnskapskilder, eller som kan utføre deler av arbeidet. Noen av de viktigste kunnskapskildene er listet opp her:

20 13 Riksantikvaren /22/ har samlet mye informasjon og erfaring om brannsikring av verneverdige bygninger. Mye av denne informasjonen er samlet på Riksantikvarens internettsider. Informasjon som er direkte knyttet til brannsikring omhandler brannsikringsstrategi /23/, piper og ildsteder /24/ og markering av rømningsveier /25/. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) /26/ er ansvarlig for regelverket for brann- og eksplosjonsvern. DSB utarbeider også statistikk over inntrufne branner, og oversikt over vanlige brannårsaker er nyttig informasjon for den som skal forhindre brann. DSB har ellers mye kompetanse på området brann, både i forhold til brannforebygging og brannbekjempelse. Internettsidene til DSB inneholder mye nyttig informasjon i forhold til dette. Forsknings- og utdanningsinstitusjoner som har arbeidet med ulike problemstillinger i forbindelse med brannsikring av verneverdige bygninger og bebyggelse er Norges branntekniske laboratorium as, SINTEF /27/ Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) /28/ Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) /29/ Norges byggforskningsinstitutt /30/. Norges byggforskningsinstitutt har blant annet et eget blad i Byggforskserien som omhandler brannsikring av eldre tett trehusbebyggelse /31,32/. Norsk brannvernforening /33/ utgir mye informasjonsmateriell om brann og ulike brannsikringstiltak. Branntekniske rådgivere arbeider med brannsikring av bygninger generelt, og en del av dem har også arbeidet med brannsikring av verneverdige bygninger spesielt. Geir Jensen hos Interconsult ASA, er en av dem som har lengst erfaring med slike problemstillinger i Norge. I tillegg til disse organisasjonene, vil det være andre som kan bistå med kunnskaper, slik som det lokale brannvesenet, og ulike kommuner og miljøer som har jobbet med brannsikring av verneverdige bygninger og trehusbebyggelse. 4.6 Hvordan går man frem for å finne de beste løsningene? De beste løsningene for brannsikring av tett verneverdig trehusbebyggelse trenger ikke å være de som er mest teknisk avanserte, og heller ikke de dyreste løsningene. Som tidligere nevnt, vil effektiv brannsikring omfatte både tekniske tiltak og organisatoriske tiltak. For å oppnå en varig og robust løsning er det en forutsetning at det ligger grundig sikkerhetsplanlegging i bunnen, og at det er avsatt ressurser til å vedlikeholde både planen og de valgte tiltakene. Til hjelp i planlegging, valg og gjennomføring av løsninger, er det en god løsning å kjøpe ekstern hjelp dersom man har knapt med ressurser selv. Samtidig er det viktig at lokale krefter er aktivt med i dette arbeidet, slik at brannsikringsplanen har solid lokal forankring, og slik at arbeid med vedlikehold og oppgradering av tiltak går lettere.