Varmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Varmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG"

Transkript

1 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA Sikker evakuering fra en bygning i brann En analyse av forskjellige bygningsmessige parametre for sikker utvendig evakuering fra en bygning i brann med hensyn til varmestråling. FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. STF22 A98863 Åpen Wiran Bjørkmann GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG 22N ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) i:\pro\22n143\rapport for BE vedr evakuering Jan P. Stensaas Kristen Opstad ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) SAMMENDRAG Kjell Schmidt Pedersen Denne rapporten beskriver en spesiell problemstilling i forbindelse med evakuering av en bygning i brann. Problemstillingen går ut på å finne minste avstand mellom to bygningsfløyer i en bygning hvor det brenner i den ene av to bygningsfløyer. Evakuering av bygget skal skje mellom disse bygningsfløyene. Problemstillingen blir dermed å finne minste avstand mellom bygningsfløyene, avhengig av lengden av bygningsfløyene og andelen vinduer i branncellens yttervegg mot rømningsveien, dersom sikker evakuering av bygningen mellom bygningsfløyene skal oppnås. Branncellens høyde over rømningsveien inngår også som en variabel i denne analysen. Rapporten dokumenterer beregningsmodellen som blir benyttet i denne analysen. Beregningsresultatene blir presentert i form av enkle kurver, hvor varmestrålingen i rømningsveien uttrykkes som funksjon av en av de ovennevnte bygningstekniske parametrene, mens de andre holdes konstant. Kurvene viser blant annet betingelsene for akseptabel varmestrålingsdose i rømningsveien, når en blant annet forutsetter at evakuering av bygget starter 15 min. etter brannstart. På grunnlag av de ovennevte kurvene gir rapporten til slutt klare konklusjoner med hensyn til størrelsen på de ovennevnte bygningstekniske parametrene, dersom sikker evakuering av bygningen skal oppnås. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Brann Fire GRUPPE 2 Bygning Building EGENVALGTE Evakuering Evacuation Varmestråling Thermal Radiation

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Generelt Problemstilling DOKUMENTASJON AV BEREGNINGSMODELL Generelt Beregningsmodell Beregning av varmestråling i rømningsveien Evakueringstiden Kriterium for sikker evakuering FORUTSETNINGER Generelt Valgte verdier på de konstante parameterene Variasjonsområdet for de variable parametrene BEREGNINGSRESULTATER Varmestrålingsdosens avhengighet av bredden B mellom bygningsfløyene Varmestrålingsdosens avhengighet av ytterveggens lengde L e Varmestrålingsdosens avhengighet av andelen vinduer = på ytterveggen Varmestrålingsdosens avhengighet av vinduenes høyde over rømningsveien KONKLUSJONER...14 REFERANSER...15

3 3 1. INNLEDNING 1.1 Generelt Statens bygningstekniske etat ved Wiran Bjørkmann /1/ har anmodet SINTEF Bygg og miljøteknikk, Norges branntekniske laboratorium (SINTEF NBL) om bistand til å analysere følgende problemstilling: Hva er minimum avstand B min. mellom to bygningsfløyer i en bygning, avhengig av lengden av bygningsfløyene, L e,, og andelen vinduer, =, i branncellens yttervegg mot rømningsveien, i tilfelle brann i en av bygningsfløyene, dersom sikker evakuering av bygningen mellom bygningsfløyene skal oppnås (se figur 1.1). Denne SINTEF-rapporten beskriver en analyse av ovennevnte problemstilling, basert på en relativt avanserte beregningsmodell, hvor beregningsresultatene blir presentert i form av kurver. Kurvene viser hvilke krav en må sette til de ovennevnte bygningsmessige parametre, dersom en skal oppnå sikker evakuering av bygningen. 1.2 Problemstilling Ved brann i en bygning vil sikker evakueringen utenfor bygningen, mellom to bygningsfløyer, som vist i figur 1.1, som regel bare primært være avhengig av den påfallende varmestrålingen mot personene i rømningsveien. Røykeksponeringen vil i slike situasjoner vanligvis ikke utgjøre en alvorlig trussel i forbindelse med evakuering av bygningen. En eventuell kollaps eller sammenbrudd av hele eller deler av bygningskonstruksjonen vil selvsagt utgjøre en viss trussel, men dette vil som regel skje temmelig sent i brannutviklingen, det vil si i god tid etter at branncellen og relativt betydelige deler av bygget er overtent. b B B L e q ro V e Figur 1.1: Skissen viser evakuering av en bygningen, hvor det brenner i høyre bygningsfløy. Personer som beveger seg langs den skisserte rømningsveien, antas å motta en konstant varmestrålingsintensitet under hele den effektive evakueringslengden L e, som vil være noe lengre enn L e.

4 4 Forutsatt at varmestrålingsintensiteten eller varmestrålingsfluksen er under 5-10 kw/m 2, vil det være den samlede varmestrålingsdose D, som personer mottar under evakueringen, og ikke varmestrålingsintensiteten q r, som vil være avgjørende for om en vil oppnå sikker rømning fra bygningen. Varmestrålingsdosen D (i kj/m 2 ) er lik produktet av den gjennomsnittlige varmestrålingsintensiteten q r (i kw/m 2 ) i rømningsveien, og evakueringstiden mellom de to bygningsfløyene t e (i sek.). Varmestrålingsdosen kan beregnes etter følgende uttrykk: D = q r x t e (kj/m 2 ) Evakuering av en bygning mellom to bygningsfløyer, slik som vist figur 1.1, kan føre til uforholdsmessig stor varmestrålingsdose på personer i rømningsveien, hvis avstanden B mellom bygningene blir for liten og/eller hvis evakueringslengden L e blir for lang. En uforholdsmessig høy varmestråling i rømningsveien kan føre til at rømning av bygget vil bli hindret. Andre parametre som spiller inn, er andelen vindusflate på branncellens yttervegg mot rømningsveien = (i %), og branncellens høyde over rømningsveien h. Varmestrålingen i rømningsveien vil øke med økende andel vindusflate i ytterveggen mot rømningsveien og avtagende høydeforskjell mellom branncellen og rømningsveien.

5 5 2. DOKUMENTASJON AV BEREGNINGSMODELL 2.1 Generelt Den totale dosen varmestråling som personer, som rømmer et bygg mellom to bygningsfløyer (som vist i figur 1.1), mottar, ved brann i en av bygningsfløyene, bestemmes i første rekke av følgende faktorer: Avstanden eller bredden B mellom bygningsfløyene (m). Effektiv evakueringslengde L e (m). (L e vil som regel være lengre enn lengden L e vist i figur 1.1). Evakueringshastigheten: V e (m/s) Andelen vindusflate i branncellens yttervegg mot rømningsveien = (%). Vinduenes høyde over rømningsveiens bakkenivå, eller egentlig høyden av nedre vinduskant over det nivå i rømningsveien en ønsker å bestemme varmestrålingen h (m). Dette vil som regel være ved hodehøyde (h 1,7 m). Avstanden fra motsatt ytterveggen, hvor personer vil bli eksponert for varmestråling fra brannen, b (m), er avstanden fra motsatt yttervegg, hvor rømningen finner sted på grunn av eventuell beplantning og parkerte biler og sykler. Den effektive avstanden fra vinduene i branncellen til den delen av hodet som blir eksponert for varmestråling B, vil derfor være noe mindre enn B. B er gitt av følgende uttrykk: B = B b (jf figur 1.1). Gjennomsnittlig varmestrålingsintensitet i rømningsveien under evakueringen: q rb (kw/m 2 ). Varigheten av evakueringen mellom bygningsfløyene t e (sek.). Tidspunktet for når evakuering av bygningen starter t (min.), når en forutsetter at branntemperaturen i branncellen utvikler seg i henhold til ISO 834 tid-/temperaturkurve /2/. Varmestrålebelastningen i rømningsveien kan bli temmelig beskjeden i brannens første, innledende fase fase, men den kan bli betydelig etter at branncellen er overtent. Tidspunktet for når evakuering av bygningen starter, t (min.), vil derfor trolig være den viktigste parameteren i denne analysen. 2.2 Beregningsmodell Beregning av varmestråling i rømningsveien Den varmestrålingen q rb som en person føler under rømning fra en bygning, kan i situasjonen vist i figur 1.1, antas å være tilnærmet konstant under rømningen. q ro er den maksimale varmestrålingsintensiteten fra vinduet eller vinduene på ytterveggen til brannrommet, det vil si inne i branncellen, eller helt nært vinduet/-ene. Den gjennomsnittlige varmestrålingen i rømningsveien q rb, i en gitt avstand B fra branncellens yttervegg, er gitt av følgende ligning: q" rb ' B q" ro hvor: q ro = IA f T g 4 hvor: T g = 345log 10 (8t + 1) + T o (K) i henhold til ISO 834 /2/,

6 6 hvor t er tidspunktet (i minutter) for start evakuering etter brannstart, og T o er starttemperaturen, som settes lik 283 K = 10 C. B er synsfaktoren (-) for det aktuelle punktet i rømningsveien, det vil si hodehøyde, i forhold til vinduene i branncellen. Synsfaktoren er andelen av varmestrålingen som treffer det aktuelle kritiske punktet i rømningsveien i forhold til det som maksimalt kan oppnås, hvis rømningsveien var helt nært branncellen (det vil si ved B = 0). Synsfaktoren B (-) bestemmes av følgende ligning /3/: B 2 F X arctan 2 X 1 Y 2 X 1 Y arctan 2 Y 1 X 2 Y 1 hvor: X = W/2B og Y = H/2B hvor W og H (m) er henholdsvis effektiv bredde og høyde på vindusflaten i branncellen, som representerer alle vinduene i branncellens yttervegg mot rømningsveien. B (m) er den effektive horisontale avstanden fra brannbygningen til personer i rømningsveien. Den ovennevnte ligningen gjelder bare hvis senteret til branncellens vindusflaten, som representerer vinduene i branncellen, ligger på samme nivå som hodehøyde i rømningsveien. Hodehøyden er i denne analysen forutsatt å være 1,7 m. Hvis en forutsetter at vindushøyden er 1 m, vil nedre vinduskarm dermed ligge en høyde h = 1,2 m over bakkenivået i rømningsveien. Dette tilfellet gir den maksimale varmestrålingen i rømningsveien, når alle de andre bygningstekniske parametrene er gitt. Varmestrålingsintensiteten avtar med både avtagende og økende høydeforskjell mellom nedre vinduskarm og bakkenivået i rømningsveien i forhold til h = 1,2 m. I de fleste bygninger vil h som regel være noe høyere enn 1,2 m. I denne analysen har vi satt h = 2m, noe som vil medføre en noe lavere varmestrålingsintensitet enn det formlene over beregner. Vi har imidlertid inkludert denne høydeforskjellen i alle beregningene i denne analysen, ved blant annet å gjøre bruk av gjeldene lover for varmestrålingsberegninger 1. Den ovennevnte strålingsmodellen forutsetter at brannen holder seg innenfor branncellen i løpet av evakueringstiden. Riktignok vil vinduene knuses før eller like etter overtenning av branncellen, slik at det vil stå relativt kraftige flammer ut av disse vinduene mot rømningsveien, men dette vil ikke føre til brannspredning til nabobranncellen, hverken over eller til siden, før tidligst etter at evakueringen av bygget er ferdig. Modellen forutsetter videre at det er bare den delen av brannen/flammene som er synlig gjennom vinduene, som bidrar til varmestråling i rømningsveien. Vi vil riktignok ved en overtent brann i branncellen også ha flammer utenfor og over øvre vinduskarm, samt i eventuelt utvendig brennbart panel. På grunn av at disse flammene er relativt tynne flammer, med lav emisivitet, vil ikke denne delen av brannen/flammene bidra nevneverdig til varmestrålingen i rømningsveien. Det er bare flammene som er inne i branncellen som har tilstrekkelig stor tykkelse, slik at de har en emisivitet nærmere lik 1, som kan bidra med nevneverdig varmestråling i rømningsveiene. Det er også i henhold til tilsvarende beregningsmetode eller standard 2 utviklet av National Fire Protection Association i USA /3/. 1 2 Vi har blant annet brukt den lov som sier at synsfaktoren for et punkt i forhold til en flate, som kan deles opp i flere enkeltflater, er lik summen av synsfaktorene for hver av enkeltflatene i forhold til det samme punktet. NFPA 80A: Recommended practice for protection of buildings from exterior fire exposures.

7 7 2.3 Evakueringstiden Når en vet evakueringshastigheten V e (m/min.) til personene som rømmer bygningen, og den effektive evakueringsavstanden L e (se skisse på første side), kan evakueringstiden t e (i sekunder) bestemmes av følgende ligning: t e = L e /V e (sekunder) Vi har valgt å beregne den effektive evakueringslengden L e beregnes på grunnlag av følgende tilnærmede uttrykk: L e = L e + 0,5 x B b Hvor B er avstanden mellom bygningsfløyene og b er den avstanden personer kommer nærmere bygningsfløyene det er brann i på grunn av beplantning, parkerte biler, sykler etc. Det forutsettes her at personer som evakuerer byggingen mellom de to bygningsfløyene, beveger seg nesten med en gang så langt fra branncellens yttervegg som mulig, etter at de er kommet ut av bygningen. Evakueringshastigheten V e (m/s) vil være avhengig av hvilken type personer som oppholder seg i bygningen. Den type personer som har den laveste evakueringshastigheten av de personer som oppholder seg i bygningen, vil bestemme den dimensjonerende evakueringshastigheten. Her forutsetter vi at det vil være relativt gamle mennesker med en temmelig lav evakueringshastighet, det vil si 0,5 m/s. 2.4 Kriterium for sikker evakuering I Norsk standard NS 3901:1998 /4/ er det et kriterium, som sier at samlet varmestrålingsenergi tilført rømningsveien fra en brann, pluss eller utover en varmestråling fra 1 kw/m 2, må være mindre enn 60 kj/m 2. Dette kriteriet kan uttrykkes matematisk på følgende måte: (q" rb - 1)t e < 60 kj/m 2 hvor q rb (kw/m 2 ) er varmestrålingsintensiteten i rømningsveien en avstand B (B = B b) fra branncellens yttervegg og t e (sek.) er den tiden personer blir eksponert for varmestrålingen q rb under evakueringen mellom bygningsfløyene.

8 8 3. FORUTSETNINGER 3.1 Generelt Som antydet innledningsvis, vil vi her analysere varmestrålingsdosen i rømningsveien avhengig av avstanden B mellom bygningsfløyene, lengden av bygningsfløyene L e, den prosentvise andelen vinduer på branncellens yttervegg mot rømningsveien = og høyden h på nedre vinduskarm over bakkenivået i rømningsveien. Vi vil i denne analysen variere disse parametrene etter tur, for å se hvilken varmestrålingsdose personer i rømningsveien vi motta. Vi varierer altså bare en av parametrene om gangen, hvor de andre holdes konstant. Beregningene vil bli gjennomført ved hjelp av beregningsmodellen som er ble presentert i kapittel 2. Denne modellen er blitt implementert i et Excel 97 regneark, hvor en på en rask og enkel måte kan gjøre endringer i de aktuelle variable og parametre som inngår i denne problemstillingen. Det må understrekes her at de presenterte resultater i denne rapporten ikke gjelder generelt, men bare for de valgte parametre. Disse er imidlertid valgt slik at de utgjør typiske verdier. Den valgte parameter som trolig har størst betydning for resultatene, er sannsynligvis tidspunktet for starten på evakueringen. Hvis dette tidspunktet velges i løpet av brannens innledende fase, vil resultatene med hensyn til akseptable de bygningstekniske parametre vesentlig mindre strenge, enn om tidspunktet for start evakuering velges vesentlig senere, når vi forutsetter at brannutviklingen følger tid-/temperaturkurven angitt i ISO Valgte verdier på de konstante parameterene Følgende konstante verdier brukes i denne analysen: Vinduenes høyde 3 : 1 m Høyden til nedre vinduskarm over bakkenivået i rømningsveien: 2 m Høyden over bakkenivået i rømningsveien, hvor varmebelastningen beregnes: 1,7 m Branncellens høyde: 2,5 m Branncellens bredde: 10 m Største avstand til bestrålt hudflate fra motsatt yttervegg: 2 m Evakueringshastighet: 0,5 m/s Tidspunktet 4 for start evakuering etter brannstart: 15 min. Konstant avstand mellom bygningene (når den holdes konstant): 8 m Konstant evakueringsdistanse (når den holdes konstant): 20 m prosentvis vindusareal på yttervegg i branncelle (når den holdes konstant): 40 % 3 4 Vindusbredden bestemmes av den prosentvise andelen av vinduer på ytterveggen i branncellen, når en vet høyden og bredden av branncellen, samt vinduenes høyde. Disse er satt henholdsvis lik 2.5, 10 og 1m Ved dette tidspunktet er temperaturen i branncellen ca 740 C og maksimal varmestråling fra branncellen i vindusflaten (iht Stefan Bolzmanns lov for varmestråling), blir ca 60 kw/m 2.

9 9 3.3 Variasjonsområdet for de variable parametrene Følgende variasjonsområde velges for de variable parametrene: Avstanden mellom bygningen B (m): 3-16 m Evakueringsdistansen L e : 1-20 m Dem prosentvise andelen vindusareal på yttervegg i branncelle =: % = som parameter i grafer: 20, 40 og 60 %

10 10 4. BEREGNINGSRESULTATER 4.1 Varmestrålingsdosens avhengighet av bredden B mellom bygningsfløyene. 16,0 Varmestrålingsintensitet q" (kw/m2) 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Andelen vindusareal på yttervegg: 20 % 40 % 60 % 0, Avstanden mellom bygningsfløyene B (m) Figur 4.1: Varmestrålingsintensiteten (i kw/m 2 ) avhengighet av bredden eller avstanden B mellom bygningsfløyene når andelen vindusflate på ytterveggen mot rømningsveien er 20, 40 og 60 % og lengden av bygningsfløyene L e er konstant lik 20 m. 600,0 Varmestrålingsdose D (kj/m2) 500,0 400,0 300,0 200,0 100,0 Kriterium: varmestrålingsdose: D < 60 kj/m2 Andelen vindusareal på yttervegg: 20 % 40% 60 % 60 kj/m2 0, Avstanden mellom bygningsfløyene B (m) Figur 4.2: Varmestrålingsdosens (i kj/m 2 ) avhengighet av bredden eller avstanden B mellom bygningsfløyene når andelen vindusflate på ytterveggen mot rømningsveien er 20, 40 og 60 % og lengden av bygningsfløyene L e er konstant 20 m.

11 Varmestrålingsdosens avhengighet av ytterveggens lengde L e 160,0 140,0 Varmestrålingsdose D (kj/m2) 120,0 100,0 80,0 60,0 40,0 Andelen vindusareal på ytterflaten: 60 % 40 % Kriterium: D < 60 kj/m2 20 % 20,0 0, Lengden av bygningsfløyene Lm (m) Figur 4.3: Varmestrålingsdosens (i kj/m 2 ) avhengighet av lengden av bygningsfløyene L e, når andelen vindusflate på ytterveggen mot rømningsveien er 20, 40 og 60 % og avstanden mellom bygningsfløyene B er konstant lik 8 m. Varmestrålingsintensiteten i rømningsveien q r (i kw/m 2 ) ved konstant avstand B mellom bygningsfløyene, vil stort sett være uavhengig av bredden lengden L e mellom bygningsfløyene. 4.3 Varmestrålingsdosens avhengighet av andelen vinduer = på ytterveggen Figur 4.4 og 4.5 på neste side viser varmestrålingsdosen og varmestrålingsintensiteten som funksjon andelen viduer på ytterveggen i branncellen.

12 12 5,0 Varmestrålingsintensitet q" (kw/m2) 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Varmestrålingsintensiteten q", 1,7 m over bakkenivået i rømningsveien Andelen vindusflate på yttervegg (%) Figur 4.4: Varmestrålingsintensiteten (i kw/m 2 ) i hodehøyde i rømningsveien (1,7 m) avhengig av andelen vindusflate = (%) på ytterveggen mot rømningsveien ved en konstant avstand mellom bygningsfløyene B = 8 m og konstant lengde på bygningsfløyene L e = 20 m. Nedre vinduskarm til vinduene i branncellen er 2 m over bakkenivået i rømningsveien. 160 Varmestrålingsdosen D (kj/m2) L e = 20 m L e = 10 m Andel vindusflate på yttervegg (%) Figur 4.5: Varmestrålingsdosen (i kw/m 2 ) avhengighet av andelen vindusflate = (%) på ytterveggen mot rømningsveien ved en konstant avstand mellom bygningsfløyene B = 8 m og konstant lengde på bygningsfløyen L e = 20 m.

13 Varmestrålingsdosens avhengighet av vinduenes høyde over rømningsveien 4,0 Varmestrålingsintensitet q" (kw/m2) 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 Varmestrålingsintensiteten q", 1,7 m over bakkenivået i rømningsveien 0,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 h = 1,2 m Høyden på nedre viduskarm over rømningsvei h (m) Figur 4.6: Varmestrålingsintensiteten (i kw/m 2 ) avhengighet av høyden på nedre vinduskant over bakkenivået i rømningsveien når en forutsetter at kritisk eksponering skjer ved hodehøyde (1,7 m over bakken). Avstanden mellom bygningsfløyene B = 8m, lengden av bygningsfløyen L e = 20 m og andelen vindusflate på ytterveggen er 40 %. 120,0 Varmestrålingsdose D (kj/m2) 100,0 80,0 60,0 40,0 20,0 Varmestrålingsdosen D, 1,7 m over bakkenivået i rømningsveien i i i Krav: D < 60 kj/m2 0,0 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 9,0 10,0 h = 1,2 m Høyden på nedre vinduskant over rømningsvei h (m) Figur 4.7: Varmestrålingsdosen (i kj/m 2 ) avhengighet av høyden på nedre vinduskant over bakkenivået i rømningsveien når en forutsetter at kritisk eksponering skjer ved hodehøyde (1,7 m over bakken). Avstanden mellom bygningsfløyene B = 8m, lengden av bygningsfløyen L e = 20 m og andelen vindusflate på ytterveggen er 40 %.

14 14 5. KONKLUSJONER Vi kan trekke følgende konklusjoner av denne analysen med hensyn til hva som er minimum avstand B min. mellom to bygningsfløyer i en bygning, avhengig av forskjellige bygningstekniske parametre, hvis sikker evakuering av bygningen mellom bygningsfløyene skal oppnås: 1. Forutsetninger 5 for denne analysen: Resultatene i denne analysen baserer seg på visse forutsetninger, og resultatene gjelder strengt tatt bare under forutsetning av at disse forutsetningene er oppfylt. Disse forutsetningene er imidlertid valgt slik at de utgjør typiske verdier for bygninger. Den valgte parameteren som trolig har størst betydning for resultatene, er sannsynligvis tidspunktet for starten på evakueringen. Hvis dette tidspunktet velges i løpet av brannens innledende fase, vil resultatene med hensyn til akseptable bygningstekniske parametre, bli vesentlig mindre strenge, enn om dette tidspunktet velges vesentlig senere. Vi forutsetter her at brannutviklingen følger tid-/temperaturkurven angitt i ISO Avstanden mellom bygningsfløyene B: Når lengden av bygningsfløyene L e holdes konstant lik 20 m og når andelen vindusflate = i branncellens yttervegg mot rømningsveien er henholdsvis 20, 40 og 60 %, må B minst være henholdsvis 8, 10 og 12 m, dersom sikker evakuering skal oppnås. Hvis L e er større enn 20 m, vil nødvendig avstand B bli større enn de angitte verdier, og omvendt. Varmestrålingen mot rømningsveien langs motsatt yttervegg blir med = = 40 %, L e = 20 m og B = 5, 8 og 10 m lik henholdsvis 8,3, 3,7 og 2,4 kw/m Lengden på bygningsfløyene L e : Når L e øker, øker også evakueringstiden og varmestrålingsdosen, som personer i rømningsveien mottar, tilsvarende. Det er som regel varmestrålingsdosen som er avgjørende for om sikker evakuering vil oppnås eller ikke. Som kriterium for sikker evakuering har vi brukt kriteriet i NS3901:1998, som sier at varmestrålingsdosen, pluss energi fra 1 kw/m 2 mot personer i rømningsveien, må være mindre enn 60 kj/m 2. Når B = 8 m og = = 20, 40 og 60 %, vil en oppnå sikker evakuering, hvis L e er mindre enn henholdsvis ca 20, 9 og 7 m. Hvis avstanden B er kortere, må tilsvarende maksimalverdier for L e være enda mindre enn dette, og omvendt. 4. Andelen vindusflater på branncellens yttervegg =: Når = øker, øker den varmestrålende flaten på branncellens yttervegg tilsvarende. Dermed øker også varmestrålingsintensiteten i rømningsveien. Når B = 8 m og L e = 20 m, må = være mindre enn ca 20 %, hvis sikker evakuering skal oppnås. Hvis L e reduseres til 10 m, må = være mindre enn ca. 35 %. Hvis avstanden B avtar, må = være mindre, og omvendt. Når = er 20, 40 og 60 %, samt når B = 8 m og L e = 20 m, vil varmestrålingsintensiteten ved hodehøyde i rømningsveien bli henholdsvis 2,3, 3,7 og 4,3 kw/m 2. Når B avtar og L e øker, må = gjøres mindre, og omvendt. 5. Høyden på nedre vinduskarm i branncellen over bakkenivå i rømningsveien h: Når h øker, vil varmestrålingen avta. Mens varmestrålingsintensiteten i rømningsveien er 3,8 kw/m 2 ved h = 1,2m, vil q rx avta til ca 0,5 kw/m 2 ved h = 10 m. Varmestrålingsdosen i rømningsveien reduseres altså sterkt ved økende etasjehøyde for branncellen. I det aktuelle tilfellet, dvs når B = 8 m, L e = 20 m og = = 40%, vil kriteriet D < 60 kj/m 2 være tilfredsstilt, når h er større enn 4,5 m, dvs at branncellen må ligge i en etasje over første etasje. 5 Følgende forutsetninger ligger til grunn for disse konklusjonene: Vinduenes høyde er 1 m, høyden på nedre vinduskarm over bakkenivået i rømningsveien er 2 m, høyden over bakkenivået i rømningsveien, hvor varmestrålingen beregnes, er 1,7 m, branncellens høyde og bredde er 2,5 og 10 m, Største avstand fra bestrålt hudflate til motsatt yttervegg (i forhold til branncellens yttervegg) er 2 m, evakueringshastigheten er 0,5 m/s, tidspunktet for evakueringens start etter brannstart er 15 min., konstant avstand mellom bygningsfløyene er 8 m, konstant lengde på bygningsfløyene er 20 m og konstant andel vindusflate på ytterveggen er 40 %.

15 15 REFERANSER /1/ Bjørkmann, W.: Statens bygningstekniske etat (venter på skriftlig bestilling). /2/ NS3904: Norsk Standard: Brannteknisk prøving av bygningskonstruksjoner, Norsk Standardiseringsforbund, Postboks 353 Skøyen, 0212 Oslo, mai /3/ NFPA 80A, Recommneded practice for protection of buildings from exterior fire exposures, National Fire Protection Accosiation, /4/ NS 3901: Norsk Standard: Risikoanalyse av brann i bygninger, Norsk Standardiseringsforbund, Postboks 353 Skøyen, 0212 Oslo, mai 1998.

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E) TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller

Detaljer

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no.

SBF BY A07012 RAPPORT. Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006. Marit Thyholt. www.sintef.no. SBF BY A07012 RAPPORT Vinduer og nye energikrav Revidert rapport fra november 2006 Marit Thyholt www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mai 2007 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk AS Arkitektur og byggteknikk

Detaljer

PEAB Bolig Prosjekt AS. Mira Joanna Peuru. Saksbehandler Internkontroll Dato. Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014

PEAB Bolig Prosjekt AS. Mira Joanna Peuru. Saksbehandler Internkontroll Dato. Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014 Oppdrag Oppdragsgiver Vår referanse PEAB Bolig Prosjekt AS Mira Joanna Peuru Saksbehandler Internkontroll Dato Hai Phi Ly Johan Hjertson 07.11.2014 Ingeniør Brann & Risiko Sivilingeniør Brann & Risiko

Detaljer

FORFATTER(E) Arne E. Lothe OPPDRAGSGIVER(E) Kystverket. Eivind Johnsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Arne E. Lothe OPPDRAGSGIVER(E) Kystverket. Eivind Johnsen GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Byggforsk Kyst- og havneteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøk: Klæbuveien 153 Telefon: 73 59 30 00 Telefaks: 73 59 23 76 Foretaksregisteret: NO 948 007 029 MVA RØSTNESVÅGEN,

Detaljer

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres

Detaljer

FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Energi Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 Foretaksregisteret: NO 948

Detaljer

FORFATTER(E) Jan P. Stensaas, Petter Aune OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Jan P. Stensaas, Petter Aune OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Simulering av brann i tunnel under driving Postadresse: 734 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59

Detaljer

11-13. Utgang fra branncelle

11-13. Utgang fra branncelle 11-13. Utgang fra branncelle Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 11.10.2015 11-13. Utgang fra branncelle (1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei 11-14. Rømningsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 11-14. Rømningsvei (1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde

Detaljer

FORFATTER(E) Anna Olsen og Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Anna Olsen og Egil Lien OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: SINTEF Sealab Brattørkaia 17B Telefon: 4 535 Telefaks: 932 7 71 E-post: fish@sintef.no Internet: www.sintef.no

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL Norges branntekniske laboratorium as Etablering av krav til røyktetthet av dører Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59

Detaljer

Utgang fra branncelle

Utgang fra branncelle 11-13. Utgang fra branncelle Publisert dato 09.09.2013 11-13. Utgang fra branncelle (1) Fra branncelle skal det minst være én utgang til sikkert sted, eller utganger til to uavhengige rømningsveier eller

Detaljer

Leilighetsprosjekt med 28 leiligheter inne i et eksisterende kvartal i Nordregate i Trondheim, som ledd i fortetting i midtbyen.

Leilighetsprosjekt med 28 leiligheter inne i et eksisterende kvartal i Nordregate i Trondheim, som ledd i fortetting i midtbyen. KORT HISTORIKK Leilighetsprosjekt med 28 leiligheter inne i et eksisterende kvartal i Nordregate i Trondheim, som ledd i fortetting i midtbyen. Mai 2002 Søknad om reguleringsendring Mai 2003 Godkjent reguleringsplan

Detaljer

Etterutdanningskurs jernbanetrafikk FORFATTER(E) Nils Olsson OPPDRAGSGIVER(E) PeMRO-prosjektet, Jernbaneverket

Etterutdanningskurs jernbanetrafikk FORFATTER(E) Nils Olsson OPPDRAGSGIVER(E) PeMRO-prosjektet, Jernbaneverket SINTEF NOTAT TITTEL SINTEF Teknologi og samfunn Etterutdanningskurs jernbanetrafikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 Telefon: 73 59 36 13 Telefaks: 73 59 02 60 Foretaksregisteret:

Detaljer

Prosjektnotat Vartdal Ringmur Bæreevne mot grunn. 1 av 5. Beregninger i henhold til Byggforskseriens anvisning Svein Terje Kolstad

Prosjektnotat Vartdal Ringmur Bæreevne mot grunn. 1 av 5. Beregninger i henhold til Byggforskseriens anvisning Svein Terje Kolstad SINTEF Byggforsk Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73593380 byggforsk@sintef.no http://www.sintef.no/byggforsk/ Foretaksregister: NO 948007029 MVA Prosjektnotat

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode?

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 10. juni 2009 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Valg av brannscenario Analyser vs. Preaksepterte metoder

Detaljer

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E) TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller

Detaljer

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4 Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4 Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser : Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien Forflytning i korridor Forflytning i trapperom til

Detaljer

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk

Rapport. Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre. Forfatter Sivert Uvsløkk - Fortrolig Rapport Beregnede U-verdier for vegger og tak med Air Guard reflekterende dampsperre Forfatter Sivert Uvsløkk SINTEF Byggforsk Byggematerialer og konstruksjoner 2015-01-07 SINTEF Byggforsk

Detaljer

FORFATTER(E) Bodil Aamnes Mostue OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Bodil Aamnes Mostue OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Brannkatastrofen i Gøteborg 29. oktober 1998. Muligheter for en tilsvarende brann i Norge. Postadresse: 7034 Trondheim

Detaljer

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011 Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Brannscenarier i koder og standarder. Valg av brannscenario ved

Detaljer

BLOCK WATNE AS. Ødegård park Trafikkstøyberegninger

BLOCK WATNE AS. Ødegård park Trafikkstøyberegninger BLOCK WATNE AS Ødegård park Trafikkstøyberegninger RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 01 11.10.2013 Kunde: Block Watne AS Ødegård park Trafikkstøyberegninger Sammendrag: Beregningene viser at veitrafikkstøy

Detaljer

OVERORDNET VURDERING AV BRANNTEKNISKE ENDRINGER I EKSISTERENDE DEL AV GREVLINGEN SKOLE

OVERORDNET VURDERING AV BRANNTEKNISKE ENDRINGER I EKSISTERENDE DEL AV GREVLINGEN SKOLE NOTAT Oppdrag 1121040 Kunde Vestby kommune Notat nr. F-NOT-002 Til Hans Kristian Rauan / Vestby kommune Dato 2012-12-20 Rambøll Hoffsveien 4 Pb 427 Skøyen NO-0213 OSLO T +47 22 51 80 00 F +47 22 51 80

Detaljer

Forfatter Per Arne Hansen

Forfatter Per Arne Hansen - Fortrolig Vurderingsrapport Iso3-stender i vegger med brannmotstand Brannteknisk vurdering. Forfatter Per Arne Hansen SINTEF NBL as Testing og dokumentasjon 2012-03-27 Underlagsmateriale \1\ Prøvingsrapport

Detaljer

FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat (BE) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat (BE) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG TITTEL SINTEF RAPPORT Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no

Detaljer

SINTEF RAPPORT TITTEL FORFATTER(E) OPPDRAGSG IVER(E) NRK Brennpunkt. Ståle Hansen 107400 3 + 1

SINTEF RAPPORT TITTEL FORFATTER(E) OPPDRAGSG IVER(E) NRK Brennpunkt. Ståle Hansen 107400 3 + 1 SINTEF TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF NBL as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 5910 78 Telefaks: 73 59 1 O 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret:

Detaljer

Veggkonstruksjonen bar den påførte lasten i 30 minutters branneksponering uten brudd på isolasjons- og integritetskriteriene.

Veggkonstruksjonen bar den påførte lasten i 30 minutters branneksponering uten brudd på isolasjons- og integritetskriteriene. Side 2 av 6 UNDERLAGSMATERIALE Dette kapitlet beskriver en gjennomgang av prøvningsrapportene som ligger til grunn for vurderingen. De viktigste resultatene som er relevante for vurderingen gjengis her.

Detaljer

Bruksendring, restaurering og ombygging

Bruksendring, restaurering og ombygging Bruksendring, restaurering og ombygging Byggtekniske krav Wilhelm Holst Skar seniorrådgiver 1 Ansvar i forhold til TEK10 - Prosjektering Pbl 23-5, jf SAK10 12-3 - Ansvarlig prosjekterende - Utførelse Pbl

Detaljer

Rapport_. Støyutredning, reguleringsplan rundkjøring. Arild Reinertsen. Vegtrafikkstøy OPPDRAGSGIVER EMNE

Rapport_. Støyutredning, reguleringsplan rundkjøring. Arild Reinertsen. Vegtrafikkstøy OPPDRAGSGIVER EMNE Rapport_ Støyutredning, reguleringsplan rundkjøring OPPDRAGSGIVER Arild Reinertsen EMNE DATO: 26. JUNI 2014 DOKUMENTKODE: 312941-RIA-RAP-002 RAPPORT OPPDRAG Støyutredning, reguleringsplan rundkjøring DOKUMENTKODE

Detaljer

Rapport Antipodes café Brannkonsept, 15. desember Innhold

Rapport Antipodes café Brannkonsept, 15. desember Innhold Innhold 1. Innledning... 3 2. Regelverk... 3 2.1 Identifisering av tiltaket...3 2.2 Ansvarsoppgave...3 2.3 Gjeldende regelverk...3 3. Dokumentasjonsform... 3 3.1 Fravik...3 3.2 Kvalitetssikring...3 4.

Detaljer

Flystøy 129/155,484 Mathopen

Flystøy 129/155,484 Mathopen Rapport 5931-1 6 sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss 2011-08-11 1 33286/20003921/D1103388.doc Deres dato Arkiv Deres ref Sigurd Solberg 2011-07-06 111135 TIL Ørjan Eikemo Storingavika

Detaljer

Rapport Rapport nr.: 655/2009

Rapport Rapport nr.: 655/2009 Minister Ditleffs vei 8 0862 Oslo Rapport Rapport nr.: 655/2009 Til: Nils Haugrud Øvre Slottsgate 12 0157 OSLO Fra: Minister Ditleffs vei 8, 0862 Oslo v/ Eyjolf Osmundsen Telefon: 22 23 79 70 E-mail.:

Detaljer

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk

11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.07.2015 11-6. Tiltak mot brannspredning mellom byggverk (1) Brannspredning mellom byggverk skal forebygges

Detaljer

I/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER

I/Pro/2240 12 Borgen/Dagslys PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER ANTALL SIDER NOTAT SINTEF Bygg og miljø Arkitektur og byggteknikk Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Alfred Getz vei 3 Telefon: 73 59 26 20 Telefaks: 73 59 82 85 GJELDER Borgen skole. Solskjermingssystemer

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 6. mai 2010 Audun Borg

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 6. mai 2010 Audun Borg Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 6. mai 2010 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Valg av brannscenario Analyser vs. Preaksepterte metoder Antall

Detaljer

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01.

NOTAT. Komfyrbranner. Analyse av DSBs brannstatistikk for perioden 1998-2007. Revisjon 01. NOTAT GJELDER SINTEF NBL as Postadresse: 75 Trondheim Besøksadresse: Tillerbruvegen 22 Telefon: 7 59 1 78 Telefaks: 7 59 1 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO 982 9

Detaljer

Prosjektnotat. Tidevannsanalyse. 1 av 5. Sammenligning av harmoniske konstanter fra modell mot observasjoner

Prosjektnotat. Tidevannsanalyse. 1 av 5. Sammenligning av harmoniske konstanter fra modell mot observasjoner SINTEF Fiskeri og havbruk AS Postadresse: Postboks 4762 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 40005350 Telefaks: 93270701 fish@sintef.no www.sintef.no/fisk Foretaksregister: NO 980 478 270 MVA Prosjektnotat

Detaljer

Spesialrådgivning KONTAKTPERSON Solfrid Førland

Spesialrådgivning KONTAKTPERSON Solfrid Førland NOTAT OPPDRAG E134 Ørvella bru DOKUMENTKODE 313152-RIA-NOT-01 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Statens Vegvesen ANSVARLIG ENHET 2041 Sør Kristiansand Spesialrådgivning KONTAKTPERSON Solfrid Førland

Detaljer

Rapport. Mekaniske egenskaper til HDPE. Strekktesting ved romtemperatur. Forfatter(e) Frode Grytten

Rapport. Mekaniske egenskaper til HDPE. Strekktesting ved romtemperatur. Forfatter(e) Frode Grytten SINTEF F280 - Fortrolig Rapport Mekaniske egenskaper til HDPE Strekktesting ved romtemperatur Forfatter(e) Frode Grytten SINTEF Materialer og kjemi Polymerer og komposittmaterialer 2014-06-02 SINTEF Materialer

Detaljer

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei

4. Rømningsvei. Utforming av rømningsvei 4. Rømningsvei Rømning kan deles i følgende tre faser: Forflytning innen branncellen det rømmes fra. Denne forflytningen er ikke en del av rømningsveien. Forflytning i korridor. Forflytning i trapperom

Detaljer

NOTAT SAMMENDRAG. OPPDRAG Heggtoppen 5, Lier DOKUMENTKODE 126686-RIA-NOT-001. EMNE Støyberegninger iht. reguleringsplanskisse TILGJENGELIGHET Åpen

NOTAT SAMMENDRAG. OPPDRAG Heggtoppen 5, Lier DOKUMENTKODE 126686-RIA-NOT-001. EMNE Støyberegninger iht. reguleringsplanskisse TILGJENGELIGHET Åpen NOTAT OPPDRAG Heggtoppen 5, Lier DOKUMENTKODE 16686-RIA-NOT-001 EMNE Støyberegninger iht. reguleringsplanskisse TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Arkitekt Bengt G. Michalsen AS OPPDRAGSLEDER Vidar Støen

Detaljer

Trafikkstøyanalyse Hålandsmarka

Trafikkstøyanalyse Hålandsmarka RAPPORT Trafikkstøyanalyse Hålandsmarka OPPDRAGSGIVER Prosjektil AS EMNE DATO / REVISJON: 24. april 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 216962-RIA-RAP-002 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi

Detaljer

PROSJEKTLEDER. Hans Langås OPPDRAGSGIVER. Havblikk Ørland AS OPPDRAGSGIVERS REF SAKSBEHANDLER. Jørgen Mørkve KONTROLLERT AV.

PROSJEKTLEDER. Hans Langås OPPDRAGSGIVER. Havblikk Ørland AS OPPDRAGSGIVERS REF SAKSBEHANDLER. Jørgen Mørkve KONTROLLERT AV. RAPPORT Postadresse: Brannrådgiverne AS Seljestien 77 1387 ASKER TITTEL Uavhengig kontroll av brannkonsept for Havblikk PROSJEKTLEDER Hans Langås OPPDRAGSGIVER Havblikk Ørland AS OPPDRAGSGIVERS REF Optiman

Detaljer

111/170 Lilandsvegen 14 C

111/170 Lilandsvegen 14 C Kilde Akustikk AS Rapport 5345-1 111/170 Lilandsvegen 14 C Støyvurdering for ByggProsjekt AS mai 10 Rapport 5345-1 7 sider Voss Versjon Vår ref VEDLEGG J-5 Kilde Akustikk AS Bergen - Voss 2010-05-18 1

Detaljer

Versjon 2. FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Versjon 2. FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 SINTEF RAPPORT TITTEL Sikkerhetsnivået

Detaljer

Plast i bygg Hvordan møter myndighetene u6ordringene? VIDAR STENSTAD 28.05.2013 Tromsø, Brannvernkonferansen - Fagseminar 5

Plast i bygg Hvordan møter myndighetene u6ordringene? VIDAR STENSTAD 28.05.2013 Tromsø, Brannvernkonferansen - Fagseminar 5 Plast i bygg Hvordan møter myndighetene u6ordringene? VIDAR STENSTAD 28.05.2013 Tromsø, Brannvernkonferansen - Fagseminar 5 Hvordan møter myndighetene u6ordringene? Funksjonsbaserte regler > Muliggjør

Detaljer

Isolering av stålplatetak og nye EU-brannklasser

Isolering av stålplatetak og nye EU-brannklasser Isolering av stålplatetak og nye EU-brannklasser Nye EU-brannklasser og ny standard for isolasjon... Gjeldende byggeforskrift stiller krav til at all bygningsisolasjon skal kunne fremvise brannteknisk

Detaljer

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Vidar Stenstad Statens bygningstekniske etat Brannsikkerhet i bygninger - Trondheim 8.-9. januar 2009 Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Detaljer

Hovedprosjekt utført ved Høgskolen Stord/Haugesund - Avd. for ingeniørfag Studieretning : Brannsikkerhet

Hovedprosjekt utført ved Høgskolen Stord/Haugesund - Avd. for ingeniørfag Studieretning : Brannsikkerhet Avstand < 8 m Hovedprosjekt utført ved Høgskolen Stord/Haugesund - Avd. for ingeniørfag Studieretning : Brannsikkerhet Av : Jonas Lindstén Kandidatnummer 46 Anders Pettersen Kandidatnummer 35 Haugesund

Detaljer

Hvem har gått av sporet?

Hvem har gått av sporet? Håndtering av brannsikkerhet i byggverk Har vi gått av sporet? FBA BRANNSIKKERHET I BYGNINGER 8.- 9. januar 2009 NTNU Trondheim Sivilingeniør Wiran R. Bjørkmann Hvem har gått av sporet? Sentrale myndigheter

Detaljer

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Etasjeskillere Brannteknisk klassifisering

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Etasjeskillere Brannteknisk klassifisering SBC NO 068 3. utgave februar 2007 (Erstatter 2. utg. juni 2005) Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Etasjeskillere Brannteknisk klassifisering NS-EN

Detaljer

Boligbygning Flesland 105/556

Boligbygning Flesland 105/556 Rapport 5763-1 6 sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss 2011-03-29 1 14298/20003793/D1103204.doc Deres dato Arkiv Deres ref Sigurd Solberg 2011-03-22 111063 TIL Hilleren Prosjektering

Detaljer

Skjærgårdsholmen Håkonshella

Skjærgårdsholmen Håkonshella Kilde Akustikk AS Rapport 5280-1 Skjærgårdsholmen Håkonshella Støyvurdering for februar 10 Rapport 5280-1 7 sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss 2010-02-17 1 0/20003407/D1002674.doc

Detaljer

b. Trapp skal ha jevn stigning og samme høyde på opptrinn i hele trappens lengde.

b. Trapp skal ha jevn stigning og samme høyde på opptrinn i hele trappens lengde. 12-16. Trapp (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder rømning ved brann. Følgende skal minst være oppfylt: a. Trapp skal

Detaljer

Rapport. Dagslysforhold ved Hardangerbruportalen. 1 av 10. Modell forsøk. Forfatter Barbara Matusiak. Rapportnummer - Fortrolig

Rapport. Dagslysforhold ved Hardangerbruportalen. 1 av 10. Modell forsøk. Forfatter Barbara Matusiak. Rapportnummer - Fortrolig Rapportnummer - Fortrolig Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73593380 byggforsk@sintef.no http://www.sintef.no/byggforsk/ Foretaksregister: NO 948007029 MVA

Detaljer

KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA (KILA) Støyvurdering i forbindelse med KU

KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA (KILA) Støyvurdering i forbindelse med KU i samarbeid med Sør-Varanger kommune KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA (KILA) Støyvurdering i forbindelse med KU Tittel: Kirkenes Industrial and Logistics Area Støyvurdering i forbindelse med KU Oppdragsgiver:

Detaljer

Sosialpolitisk utvikling. Forebyggende forum. Lett monterbare automatiske slokkesystem. 13. september 2007. Gjøvik 2007. av omsorgstjenestene

Sosialpolitisk utvikling. Forebyggende forum. Lett monterbare automatiske slokkesystem. 13. september 2007. Gjøvik 2007. av omsorgstjenestene Forebyggende forum Gjøvik 2007 Lett monterbare automatiske slokkesystem Trond Dilling senioringeniør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Sosialpolitisk utvikling Fra institusjon til boliggjøring

Detaljer

Monika Zandecka Ulimoen /5

Monika Zandecka Ulimoen /5 TITTEL Energiberegning Fjellbovegen barnehage REINERTSEN AS Divisjon Engineering Besøksadresse: Lilleakerveien 8, Oslo Postadresse: Postboks 18, 0216 Oslo Tlf: 81 52 10 00 Foretaksregisteret: NO 976 810

Detaljer

4.2 Brannbeskyttelse

4.2 Brannbeskyttelse Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners

Detaljer

STØYVURDERING. Sentrum P-Hus, Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 04.09.

STØYVURDERING. Sentrum P-Hus, Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 04.09. STØYVURDERING Sentrum P-Hus, Lillehammer Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 04.09.2013 På forespørsel Larkas AS er det foretatt beregning av støyforhold

Detaljer

Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper

Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper Bjarne Kristoffersen 1 Gjennomgang av 3 ulike temaer Bruk av brennbar isolasjon Svalgang som rømningsvei Brennbare innredninger

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger 15 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole. Oslo 6. mai 2010 Audun Borg

Brannsikkerhet i bygninger 15 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole. Oslo 6. mai 2010 Audun Borg Brannsikkerhet i bygninger 15 Prosjektpresentasjon Arena Thor Heyerdahl Videregående Skole Oslo 6. mai 2010 Audun Borg 1 Sammendrag Informasjon om bygget Risikoklasse, brannklasse etc. Brannstrategi Risikoanalyse

Detaljer

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4) PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom

Detaljer

Flomberegninger. Langmyrvegen 19 B

Flomberegninger. Langmyrvegen 19 B Flomberegninger Langmyrvegen 19 B 17-02-2015 Tittel: Flomberegninger Langmyrvegen19 B Oppdragsgiver: Rådgiver: RAPPORT DGL EiendomRomsdalAS Oppdragsgivers kontaktperson: Norconsult AS Gotfred Lies plass

Detaljer

Nr. 20274 NBL 010-0250

Nr. 20274 NBL 010-0250 1. Innehaver av godkjenningen Tikkurila Norge As, Stanseveien 25, 0976 Oslo, Norway www.tikkurila.no 2. Produsent Rütgers Organics GmbH, www.rütgers-organics.de 3. Produktbeskrivelse NON-FIRE S104 er en

Detaljer

Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 01 457641 25.04.07. Bestemmelse av støy fra ballbinger til omgivelser

Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 01 457641 25.04.07. Bestemmelse av støy fra ballbinger til omgivelser SWECO GRØNER TEKNISK RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 01 457641 25.04.07 Oppdragsnavn: Støy fra ballbinger Kunde: Kompan Norge AS Emneord: Sammendrag: Rev.: Dato: Sign.: Utarbeidet av: Trond Iver

Detaljer

Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav

Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav Vedlegg til høringsnotat 10. juni 2014, s.nr. 14/2354 Oversikt over gjeldende krav og forslag til endrede krav 1. Forslag til endring av tilgjengelighetskrav i boenhet A. Unntaksalternativ Krav om tilgjengelig

Detaljer

UBA 90-400 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on

UBA 90-400 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on STF23 F9515 Gradering: Fortrolig UBA 9-4 Pilotstudie - Kontroll av fuktighet/ mikrobiologisk kontaminasj on 1995-3-15 ..y. 11UEL UBA 9-4 - Pilotstudie - Kontroll kontaminasjon av fuktighet/mikrobiologisk

Detaljer

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 2.1.1. Sannsynlighet... 3 2.1.2. Konsekvens... 3 2.1.3. Risiko... 3 2.1.4. Akseptkriterier... 3 2.1.5. Sannsynlighetsnivåer... 4 2.1.6.

Detaljer

Beregning for overvannshåndtering. Nedrehagen i Sogndal kommune

Beregning for overvannshåndtering. Nedrehagen i Sogndal kommune Beregning for overvannshåndtering Nedrehagen i Sogndal kommune 06-02-2014 MVS Miljø rapportmal 20060518 Tittel: Beregning for overvannshåndtering Nedrehagen Sogndal kommune Oppdragsgiver: Rådgiver: RAPPORT

Detaljer

PRODUKTDOKUMENTASJON

PRODUKTDOKUMENTASJON PRODUKTDOKUMENTASJON SINTEF 0100201 Med henvisning til Plan og bygningsloven revidert 19970613 med Teknisk forskrift og tilhørende Veiledning av 19970122, rev. april 2003, bekrefter SINTEF NBL as, med

Detaljer

Probabilistisk brannlast og sammenbrudd analyser

Probabilistisk brannlast og sammenbrudd analyser Probabilistisk brannlast og sammenbrudd analyser BRANN- OG EKSPLOSJONSSKRING I PETROLEUMSVIRKSOHETEN Asmund Huser, DNV ENERGY 14. Mars 2007, Haugesund Hovedpunkter Brannen beskrives av maksimal dose mottatt

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Arne Monsen PROSJEKTNR. PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) Asbjørn Østnor GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Arne Monsen PROSJEKTNR. PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) Asbjørn Østnor GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN. SINTEF Energi Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefax: 73 59 10 44 Foretaksnr: NO 948 007 029 MVA TITTEL SINTEF RAPPORT

Detaljer

Jst f LqkkL Godkjent av : Kåreegadl

Jst f LqkkL Godkjent av : Kåreegadl ftw NORSK UNDERVANNSINTERVENSJON AS Postboks 23, 5034 Ytre Laksevåg. Telefon: 55 94 28 00 Telefaks: 55 94 28 04 Rapport nr: 15/98 Revisjon nr: i Dato: 14.09.98 Prosjekt nr: 8633 Rapportens tittel: Vurdering

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 3 Slokketester... 3 Slokkeegenskapene til FireStop brannslokker... 6

INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 3 Slokketester... 3 Slokkeegenskapene til FireStop brannslokker... 6 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning...3 2 Slokketester...3 2.1 Beskrivelse av brannslokker...3 2.2 Beskrivelse av slokketestene...4 2.2.1 Tre-bål:...4 2.2.2 Væske-bål:...4 2.2.3 Brann i soyaolje:...5 2.3

Detaljer

PK Hus AS. AS har på 13 i. Akustikk-konsult. Tlf 917 03 212 www.akustikk.as. Prosj.nr. 2229. Besøksadr. Torvet 1A

PK Hus AS. AS har på 13 i. Akustikk-konsult. Tlf 917 03 212 www.akustikk.as. Prosj.nr. 2229. Besøksadr. Torvet 1A NOTAT Rev.. 3 Til: Fra: PK Hus AS v/ Are Bråthen v/ Ånund Skomedal Dato: 4. september 2013 Boliger i Seterveien 13 STØY FRA VEITRAFIKK 1. Orientering AS har på oppdrag fra PK Hus AS foretatt beregninger

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp

Veiledning om tekniske krav til byggverk 12-16. Trapp 12-16. Trapp Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 09.10.2013 12-16. Trapp (1) Trapp skal være lett og sikker å gå i. Bredde og høyde i trapp skal tilpasses forventet ferdsel og transport, herunder

Detaljer

FBA - Brannsikkerhet i bygninger

FBA - Brannsikkerhet i bygninger FBA - Brannsikkerhet i bygninger (11) Risikoanalyser Hovedprinsipper analyse og dokumentasjon Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011 1 Innhold Omfang Normative referanser og definisjoner

Detaljer

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no.

SBF BY A07005 RAPPORT. Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader. Marit Thyholt Bjørn Strandholmen. www.sintef.no. SBF BY A07005 RAPPORT Nye energikrav; muligheter for glassgårder og glassfasader Marit Thyholt Bjørn Strandholmen www.sintef.no SINTEF Byggforsk Mars 2007 TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Byggforsk Arkitektur

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat OPPDRAGSGIVERS REF. Wiran Bjørkmann PROSJEKTNR PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat OPPDRAGSGIVERS REF. Wiran Bjørkmann PROSJEKTNR PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN. TITTEL SINTEF RAPPORT SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 734 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 1 78 Telefax: 73 59 1 44 Foretaksnr: NO 948

Detaljer

Vindu og andre glassfelt

Vindu og andre glassfelt 12-20. Vindu og andre glassfelt Publisert dato 01.09.2014 12-20. Vindu og andre glassfelt (1) Vindu og andre glassfelt som ved knusing kan volde skade på person eller husdyr, skal sikres mot sammenstøt

Detaljer

PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 80402684 2010-04-12 Svein Ramstad 8

PROSJEKTNR. DATO SAKSBEARBEIDER/FORFATTER ANTALL SIDER. 80402684 2010-04-12 Svein Ramstad 8 NOTAT GJELDER Testing av egenskaper til sorbenten SpillSorb SA SINTEF Materialer og kjemi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Brattørkaia 17C, 4. etg. Telefon: 4 373 Telefaks: 93 773 GÅR TIL Ole

Detaljer

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes.

Vi gjør oppmerksom på at når det registreres avvik, skal det sendes en handlingsplan med tidsangivelse på når avvik skal lukkes. TINN KOMMUNE Enhet for brann Sykehuset Telemark HF 12 FEB 2010 Arkivsak: N.Tlbl1Aa Alll[ KOIiANIUNE Rjukan Sykehus v/ Arnfinn Lien SykEhusveien 6 3660 RJUKAN Deres ref: Vår ref Saksbeh: Arkivkode: Dato:

Detaljer

Nr. 20268 NBL 010-0215

Nr. 20268 NBL 010-0215 1. Innehaver av godkjenningen Leighs Paints Tower Works, Kestor Street, BL2 2AL BOLTON, UK. www.leighspaints.com 2. Produsent Leighs Paints, UK. 3. Produktbeskrivelse Enkomponent, vannbasert varmeekspanderende

Detaljer

FORFATTER(E) Kristen Opstad OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Kristen Opstad OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse:\t7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon:\t73 59 10 78 Telefaks:\t73 59 10 44 Foretaksregisteret:

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

Antall sider inkl denne: 10

Antall sider inkl denne: 10 Minister Ditleffs vei 8B 0862 Oslo Rapport Rapport nr.: 785/2013 Til: itre as Åsveien 14 1712 Grålum Att.: Anne Gro Lamberg annegro@itre-as.no Fra: Minister Ditleffs vei 8, 0862 Oslo v/ Eyjolf Osmundsen

Detaljer

1 INNLEDNING... 3 2 MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE T-1442... 4 3 MÅLSETTING... 4

1 INNLEDNING... 3 2 MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE T-1442... 4 3 MÅLSETTING... 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 3 2 MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJE T-1442... 4 3 MÅLSETTING... 4 4 OM BEREGNINGENE... 5 4.1 TRAFIKKTALL... 5 4.2 METODE OG BEREGNINGSMODELL... 6 4.3 BEREGNINGSSITUASJONER...

Detaljer

Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015

Enkel matematikk for økonomer 1. Innhold. Parenteser, brøk og potenser. Ekstranotat, februar 2015 Ekstranotat, februar 205 Enkel matematikk for økonomer Innhold Enkel matematikk for økonomer... Parenteser, brøk og potenser... Funksjoner...4 Tilvekstform (differensialregning)...5 Nyttige tilnærminger...8

Detaljer

Krav til termisk inneklima i boliger

Krav til termisk inneklima i boliger Fagmøte Norsk Innemiljøorganisasjon 18. januar 2017 Krav til termisk inneklima i boliger Hvordan praktiseres kravene? Ivar Rognhaug Ørnes Erichsen & Horgen AS Hva sier TEK 10? 13-4 Termisk inneklima (1)

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

11-7. Brannseksjoner

11-7. Brannseksjoner 11-7. Brannseksjoner Publisert dato 09.09.2013 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store økonomiske eller materielle

Detaljer

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17)

Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) Sørlandsstigen AS Høringssvar til Forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) 11-13. Utgang fra branncelle. 10.02.2017 1. Innledning. Sørlandsstigen har fulgt prosessen til tek 17 over de siste 2 årene

Detaljer

Planlagt boligfelt ved Kleppelundvegen

Planlagt boligfelt ved Kleppelundvegen RAPPORT Planlagt boligfelt ved Kleppelundvegen OPPDRAGSGIVER GK Boligutvikling AS v/prosjektil AS EMNE DATO / REVISJON: 28. april 2015 / 01 DOKUMENTKODE: 217676-RIA-RAP-001-rev01 Denne rapporten er utarbeidet

Detaljer

Brannteknisk prosjektering og rådgivning

Brannteknisk prosjektering og rådgivning Brannteknisk prosjektering og rådgivning Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER 1 Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet Løpende

Detaljer

PROSJEKTERING--- BRANNSIKKERHET I BYGNINGER OSLO - 9.-10. JUNI 2009

PROSJEKTERING--- BRANNSIKKERHET I BYGNINGER OSLO - 9.-10. JUNI 2009 PROSJEKTERING--- BRANNSIKKERHET I BYGNINGER OSLO - 9.-10. JUNI 2009 INTRODUKSJON Ferdigutdannet sivilingeniør ved NTNU høsten 2007 Fordypningsoppgave: Sammenlikning av tosonemodellen CFAST og CFD-modellen

Detaljer

STØYVURDERING. Boliger Gotebakken Ulstein Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 24.09.

STØYVURDERING. Boliger Gotebakken Ulstein Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 24.09. STØYVURDERING Boliger Gotebakken Ulstein Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 24.09.2012 På forespørsel fra Per Mulvik AS v/heidi Istad er det foretatt

Detaljer

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune

Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Veiledning om Retningslinjer for arrangement i Tromsø kommune Et hjelpemiddel for de som skal gjennomføre meldepliktige arrangement i Tromsø kommune. Opprettet: 28.07.2010 Endret 22.09.2010 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Figur 1 Kartutsnitt situasjonsplan Eliløkken. Planen viser bl.a boligbygg og grøntareal

Figur 1 Kartutsnitt situasjonsplan Eliløkken. Planen viser bl.a boligbygg og grøntareal Figur 1 Kartutsnitt situasjonsplan Eliløkken. Planen viser bl.a boligbygg og grøntareal Side 2 av 11 Regelverk Gjeldende støyregelverk er retningslinje, T-1442/2012, heretter kalt T-1442. Med denne retningslinjen

Detaljer

Plusarkitektur AS. RIAku Prosjekt Sentrum barnehage

Plusarkitektur AS. RIAku Prosjekt Sentrum barnehage Plusarkitektur AS RIAku Prosjekt Sentrum barnehage RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 466501 Kunde: Plusarkitektur AS Vurdering av akustikk Sammendrag: På oppdrag for Plusarkitektur AS has Sweco

Detaljer