Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: BRANNSIKKERHET I TREHUSBYEN STAVANGER. STATUSRAPPORT OG TILTAKSPLAN 2014

Transkript

1 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO GKA-14/ / Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Kommunalstyret for miljø og utbygging / Stavanger formannskap (AU) / Stavanger formannskap / BRANNSIKKERHET I TREHUSBYEN STAVANGER. STATUSRAPPORT OG TILTAKSPLAN 2014 Forslag til vedtak: 1. Brannsikkerhetsplan og tiltak som er utført siden sist tas til orientering 2. Tiltaksplan godkjennes Sammendrag Rådmann legger i denne sak frem en oppfølging av tiltaksplan 2012, med utførte tiltak og med forslag om kommende tiltaksplan for Vedlagt ligger revidert brannsikkerhetsplan for trehusbebyggelsen, som en status på brannsikkerhetsarbeidet. 1

2 BRANNSIKKERHET I TREHUSBYEN STAVANGER. STATUSRAPPORT OG TILTAKSPLAN 2014 Bakgrunn for saken Formannskapet har bedt om en årlig status på arbeidet med brannsikkerhet i trehusbyen med tilhørende tiltaksplan, samt en revidering av brannsikkerhetsplanen for trehusbebyggelsen hver 24. mnd. Rådmannen orienterte formannskapet om status sist gang Gjennomførte tiltak : Beboerinvolvering - informasjon og medvirkning Enkel kunnskap om brann er viktig, og det er fort gjort å glemme farene som lurer i det daglige, det har derfor vært et fokus på informasjon i innsatsområdet i denne perioden. Julen 2012 ble det sendt ut en hyggelig julehilsen til hele innsatsområdet, medfulgt av nyttige brannforebyggende tips og med ulike språklinker (QR koder) til brannvernforeningens brannsikker bolig på ulike språk. Første uken i desember 2013 ble aksjon boligbrann gjennomført i Gamle Stavanger, dette er en årlig sentralt initiert hendelse hvor brannvesenet eller el.verket går på bolig besøk og foretar enkelt 2

3 brannsyn med informasjon i den enkelte leilighet, det ble supplert med brannteppe og informasjon om brannsikkerhetsprosjektet. Det var feiervesenet som gikk boligtilsyn, og fikk sett på rundt halvparten av boligene i Gamle Stavanger. Det forsøkes å få tatt resterende boliger i uke 11. Brannvernopplæring til ledere av de ulike innvandrerorganisasjoner ble gjennomført i januar Det var nyttig lærdom, og de fikk foruten god slokkeopplæring også kunnskap om brann, informasjon om videre kursing for medlemmene deres bosatt i innsatsområdet eller like i nærheten og ett brannteppe. Utvidelse av forbudssone fyrverkeri, nyttårsaften Forbudssonen for fyrverkeri gjelder nå hele trehusbyen (vedtatt 2013) dette er viktig for brannsikkerhetsplanen, da risikoen for brann reduseres, ved at beboere i trehusbyen årlig blir påminnet om forbudssonen og brannfaren, så vil brannbevisstheten i området forhåpentligvis øke og antall branner bli færre. Risiko boligeier En boligeier i et sentralt strøk i innsatsområdet har trukket mye energi fra brannsikkerhetsarbeidet, huseier er ikke i stand til å ta vare på seg selv eller huset, og det er brukt mye tid og ressurser på dette, helt siden april Det er en fortsatt krevende sak, men det ser ut til å nærme seg en positiv slutt. Da huseier deler huset 50 % av huset, hvor den andre part som ikke bor der, ønsker å selge. Tiltak som har blitt gjort i huset er blant annet: tømt huset for søppel med tre containere, sikret huset for at uvedkommende ikke skulle trenge seg inn, overvåkning ved vektertjeneste, installert brannalarmanlegg direkte koblet til brannvesenet, videre tømt eiendommen for søppel og flere tilsyn av ulikt slag. 3

4 Søppelhåndtering Fellestiltak er en viktig del av hovedstrategien til bybrannprosjektet, å unngå utvendige branner ses på som veldig viktig for å unngå en stor brann i tett verneverdig trehusbebyggelse. Søppelhåndteringen på sentrumshalvøya, Holmen, har tidligere vært forbundet med dårlig søppelhåndtering (rødt) etter risikokartleggingen i Renovasjonsavdelingen har jobbet godt med å fjerne søppelspann fra det offentlige rom ved blant annet nedgravde søppelcontainere. Like over påske så vil kartleggingen av søppelhåndteringen se slik ut, som vist på bildet under: Nytt høydemateriell for brannvesenet En viktig del av brannsikkerhetsplanen er at brannvesenet er utstyrt så godt som mulig, slik at effektiv slokkeinnsats kan iverksettes snarest mulig overalt. I tiltaksplanen har det vært avsatt midler for dette høydemateriellet over flere år, og det er endelig funne et redskap som kan komplettere effektiv slokkeinnsats i verneverdig trehusbebyggelse. Mercedez Benz Atego 924, brannlift, er bestilt og forventes å være på plass innen september Denne brannliften er utstyrt med CAFS skum, som er et egnet slokkeskum for de brannene som man møter i området, samt vann. Brannliften er også enklere å manøvrere i trafikken slik som sprinteren med skjæreslukkeren og verdifull tid spares frem til brannstedet. Kombinasjonen av den nye liften og sprinteren vil være en klar styrke i dette området. 4

5 Varmekamera I 2013 ble det kjøpt inn et varmekamera, samt et videokamera for verifisering av ev. brann etter samme system som de har i Trondheim. Trondheimsmodellen ble fulgt etter gode tilbakemeldinger 5

6 fra brannvesenet i Trondheim og som et interessant supplement til beredskap ved taktisk brannbekjempelse i området. Varmekameraet skal ikke ses i sammenheng med røykvarslere i boliger, røykvarsler(e) er fortsatt den enkeltes huseiers og beboers ansvar, men varmekameraet vil avdekke en brann mye tidligere ute, i de fleste tilfeller, den ses også på som et sikkerhetsnett for å bli varslet før en brann blir stor. Varmekameraet er oppe og går og varsler 110-sentralen når en varm flate i bildet blir varm nok innen et visst tidsrom. Rådmannens vurdering Bybrannsikring er en utfordrende oppgave på grunn av alle usikkerhetene som er i de ulike områdene. Hovedstrategien for å unngå en stor og ødeleggende brann i trehusbyen er at branner oppdages, og rapporteres tidlig slik at brannvesenet kommer raskt til slokking Brannvesenet Sør-Rogaland IKS blir i løpet av 2014 utstyrt ytterligere med en ny brannbil, en brannlift tilpasset de smale gatene i sentrumsområdet. I kombinasjon med skjærslukkerbilen og brannliftbilen, samt tidligere innkjøpt utstyr og med organiseringen av brannvesenet kan man si at vi er godt rustet mot en stor og ødeleggende brann i trehusbyen. Utfordringen vil nå være å få brannmannskap raskt ut før brannen blir stor, og sprer seg. Nytt varmekamera ble kjøpt inn og installert i løpet av Dette vurderes som et godt fellestiltak i prinsippet, men det er fortsatt utfordringer rundt kameraet. Det jobbes videre med dette for å få optimal effekt ut av de mulighetene for tidlig deteksjon dette kamera gir. Brannene i vinter, som tok mange hus, og som var de verste vi har sett siden krigen den ene etter den andre, gav oss en klar vekker rundt viktigheten av det å inkludere hele trehusbyen i 2010 til brannsikringsprosjektet. I Lærdal så vi at store hus, som ikke stod plassert vegg i vegg med hverandre ble antent som følge av flyvebrann/gnistregn. Dette kan sammenlignes med eiendommer utenfor innsatsområdet til vårt eget brannsikringsprosjekt. Hus ble antent utenfra raskere en normalt på grunn av sterk vind i kombinasjon med den meget lave luftfuktigheten som gjorde husene veldig tørre. Pyrolyseprosessen i trevirket startet relativt kjapt og spredte seg raskt til loft og deretter videre til annet brennbart materiale/bygninger. Det finnes lite forskning på denne type brannspredning. En annen viktig del av prosjektet er å sørge for at en brann ikke oppstår. Det å sørge for å holde den forebyggende brannbevisstheten på et godt nivå gjennom hele året, flere år på rad er utfordrende. Forbudssonen mot fyrverkeri rundt nyttår er et tiltak som med litt informasjon bevisstgjør beboerne om brannfaren i trehusbyen. Vi er også heldige med å ha Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, som er meget dyktige innenfor det brannforebyggende og samarbeider godt sammen. I samarbeid fanger vi opp personer som er brannfarlige av ulik årsak og iverksetter tiltak uten å måtte forholde oss til barrierer, som taushetsplikt, for å gjøre et bedre arbeid i vanskelige saker. Sikkerheten er i hodet på folk. Stikkord i denne sammenheng bevissthet, kunnskap og sunn fornuft. Samarbeid, dialog og god informasjon står sentralt når vi sammen skal bevare Stavangers kulturarv mot brann. 6

7 Tiltaksplan 2014 Tiltak Beskrivelse Tidsplan Ansvar Kostnadsoversla g #1 Kontroll og revidering av prosjekt gamle Stavanger #2 Beboerinvolvering, Gamle Stavanger Prosjekt Gamle Stavanger ble satt på vent etter brannene i 2010 og hvor hele trehusbyen ble omfattet av bybrannprosjektet. Del to av dette prosjektet skal ses på nytt og revurderes Vårdugnad Gamle Stavanger, informasjon og brannpostene gjøres kjent SK, BVSR Ordinært budsjett SK, BVSR Ordinært budsjett #3 Inergen i verneverdig trehusbebyggelse Prosjekt i samarbeid med ledende innenfor brannfaget. Det skal ses på om Inergen som slokkegass kan hindre storbrann, og om muligens dekke et helt kvartal med en flaskebank. Finansieringsplan for beboere mv. belyses også SK og BVSR deltaker, Fire eater Ordinært budsjett #4 Nytt utstyr, nye utfordringer BVSR Ordinært budsjett Øvelse og innsatsplaner revideres #5 Varmekamera #6 Kunnskap om beredskap ved ekstreme værforhold mtp. brannspredning #7 Kartlegging av aktive sikringstiltak i innsatsområdet #9 Tiltak i risikoobjekt Må fortsatt jobbes med, viktig del av brannstrategien Hva kan vi lære av Lærdalsbrannen og brannspredning, Torgrim Log ved HSH kontaktes og ev. andre Få en oversikt av automatiske slokkeanlegg, brannalarmanlegg mv. i innsatsområdet Må få oversikt om tiltak utført i risikoobjekt faktisk fungerer, enkel kontroll? BVSR, SK , SK Ordinært budsjett SK, BVSR Ordinært budsjett SK, BVSR 7

8 #10 Informasjon #11Tetting av mellomrom mellom hus #12 Informasjon og opplæring for risikogrupper Utvikle informasjonsdelen av prosjektet, hvordan øke brannbevisstheten i området Gamle Stavanger bør sikres for tilfeldig ildspåsettelse Ulike innvandrerorganisasjoner har fått tilbud om enkelt brannvern opplæring SK, BVSR Ordinært budsjett SK SK Konklusjon 1. Brannsikkerhetsplan og tiltak som er utført siden sist tas til orientering 2. Tiltaksplan godkjennes Inger Østensjø rådmann Leidulf Skjørestad direktør Georg Kalland saksbehandler Vedlegg: Brannsikkerhetsplan fore trehusbebyggelsen i Stavanger Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 8