1 NOEN VIKTIGE AKTIVITETER VED NBL I NBLs engasjement innenfor Europeisk harmonisering av brannområdet...3

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1 NOEN VIKTIGE AKTIVITETER VED NBL I 2000...3. 1.1 NBLs engasjement innenfor Europeisk harmonisering av brannområdet...3"

Transkript

1

2 2 1 NOEN VIKTIGE AKTIVITETER VED NBL I NBLs engasjement innenfor Europeisk harmonisering av brannområdet Dokumentasjon av aktive brannslukkingssystem som parameter i design av brannsikkerhet Sikkerhetsnivået mht brann for ulike bygningstekniske løsninger. Risikoanalyse av et bo- og servicesenter Brannimpregnert trevirke HENDELSER OG NYHETER I Norges branntekniske laboratorium, nå som aksjeselskap SBI klar til bruk NBL godkjent av US Coast Guard Europeiske standarder EGOLF-møte i Trondheim Informasjonsspredning Ny gruppeleder for Konstruksjoners brannmotstand LISTE OVER AKTIVE PROSJEKTER I

3 3 1 NOEN VIKTIGE AKTIVITETER VED NBL I NBLs engasjement innenfor Europeisk harmonisering av brannområdet NBL har de siste årene lagt ned mye tid og innsats i forbindelse med den Europeiske harmoniseringen, spesielt innenfor byggevaredirektivet. NBL deltar i flere sammenhenger både nasjonalt og internasjonalt. Etter anmodning fra BE er det opprettet en norsk referansegruppe som skal følge arbeidet i den europeiske "Advisory Group for Notified Bofies" (AGNB).Denne gruppen består av prøvinginspeksjon- og sertifiseringsorganer som er pre-notifisert innenfor byggevaredirektivet. Gruppen møtes 2-3 ganger i året. AGNB skal overvåke og sørge for at alle land praktiserer regelverket likt. For å ha en mulighet til å følge alle områder innenfor byggevaredirektivet er det opprettet sektorgrupper som er orientert mot produktene. For brann, som er et område som berører mange produkter er det opprettet en "horisontal" sektorgruppe SH 02. Denne gruppen har møter 3-4 ganger i året der det blir lagt vekt på å komme fram til en felles forståelse av regelverket. NBL møter i denne gruppen og holder seg også orientert om arbeidet i andre grupper som behandler brann, f.eks. faste slokkeanlegg. De nye Europeiske prøvingsstandardene innenfor både konstruksjons- og materialprøving beskriver krav til prøvegjennomføring, men utvidet bruk av prøvingsresultater i forbindelse med vurderinger er ikke innbefattet. For å oppnå en så lik behandling av slike vurderinger som mulig i Europa, er det dannet Ad-Hoc grupper i regi av CEN TC 127 som skal utrede "Extended Field of Application" NBL deltar innenfor 3 forskjellige produktområder. Vegger, dører og gjennomføringer/fuger. European Group of Official Laboratories for Fire testing (EGOLF), er et sentralt forum for harmonisering og samordning av aktivitetene innenfor brannområdet. NBL deltar aktivt, både gjennom fellesmøter som arrangeres to ganger pr. år, og ved hyppig kommunikasjon med de andre brannlaboratoriene. For å etablere en ensartet forståelse av det nye Europeiske regelverket vil det bli igangsatt opplæring av alle medlemslaboratoriene. Faglige spørsmål utveksles via et etablert system på nettet.

4 4 1.2 Dokumentasjon av aktive brannslukkingssystem som parameter i design av brannsikkerhet. Det overordnede målet med prosjektet er å fastlegge grunnlaget for metoder som kan forutsi noe om ytelsen til det aktive slokkeanlegget, uttrykt i slokkeffekt i tilfelle brann. Slike prediksjonsmetoder gir brukere bedre mulighet til å optimalisere design av installasjonen mht. pålitelighet og sikkerhet. Prosjektet skal bestemme metoder for å kvantifisere effekten av sprinkleranlegg mht. redusert varmeutvikling fra branner. Dette kan benyttes i design av passiv brannbeskyttelse f.eks. offshore og ombord i skip. Effekten av aktive slokkesystem skal kunne forutsi noe om ytelsen til slokkeanlegget, uttrykt i brannslokkingseffekt og pålitelighet i tilfelle uhell. En testrigg for måling av egenskaper i en brann som blir utsatt for slokking ble bygd og instrumentert i store testhall ved NBL. Riggen var 8m høy og hadde en diameter på 3 m, og var laget for mellomskala eksperimenter. Testserien fokuserer på den gjensidige påvirkningen mellom vannet fra sprinkleranlegget og flammene i testriggen. Det ble totalt utført 54 forsøk der dyser, brannens størrelse, vanntrykk, ventilasjonsbetingelser, slokkemedium og dysehøyde ble variert. Fem forskjellige dyser ble testet i motstrøm av flammer fra 5MW til 8MW gassbranner. Resultatene er uttrykt i reduksjon i varmeutviklingshastighet fra kjemiske reaksjoner. Også forandringer i varmebelastning på konstruksjonen fra termisk stråling og gasstemperaturer ble inkludert i målingene. Effekten av å øke vannpåføringshastigheten er svært avhengig av dysekarateristikken, og økning i vannpåføringshastigheten er mest effektiv i branner med liten lufttilførsel. Dråpestørrelse, tilførselstrykk, vannandel i avgass, dyseegenskaper og dysehøyde er mulige faktorer som kan resultere i reduksjon av varmeutviklingshastigheten.

5 5 1.3 Sikkerhetsnivået mht brann for ulike bygningstekniske løsninger. Risikoanalyse av et bo- og servicesenter. Prosjektet ble utført på oppdrag fra Statens bygningstekniske etat og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Målsetningen var å bestemme sikkerhetsnivået på tre ulike bygningstekniske løsninger og å teste ut en metode for bestemmelse av sikkerhetsnivå. "Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1997" åpner for at kravene til sikkerhet ved brann kan dokumenteres på 2 måter, enten ved at byggverket utføres i samsvar med preaksepterte løsninger (fortolkninger), eller ved analyse og/eller beregninger som dokumenterer at sikkerheten mot brann er tilfredsstillende, og ikke lavere enn ved bruk av preaksepterte løsninger. I "Veiledning til teknisk forskrift til plan og bygningsloven 1997" er det angitt en rekke preaksepterte løsninger som er en beskrivelse av løsninger som tilfredsstiller forskriften. Dette er ofte nedarvede løsninger som er bibeholdt fra tidligere, siden sikkerhetsnivået i nye forskrifter ikke skulle endres. For de fleste av disse preaksepterte løsningene mangler man dokumentasjon for hvilket sikkerhetsnivå de gir. Det er derfor viktig å få kvantitative mål for personsikkerheten i bygninger der preaksepterte løsninger er benyttet. Det er i tillegg av viktig å få evaluert metoder som kan benyttes for å beregne sikkerhetsnivået og å finne ut om det er mulig å bestemme om sikkerhetsnivået er tilfredsstillende sammenlignet med preaksepterte løsninger. Figuren viser plantegning av 1. og 2. etasje av bo- og servicesenteret. Den valgte bygningen var et bo- og servicesenter. I det første alternativet er bygningen utført etter risikoklasse 6 og brannklasse 2. I alternativ 2 er risikoklassen 4 og brannklassen 1, og i alternativ 3 er sikkerhetsklassene de samme som i alternativ 2, og i tillegg er boligsprinkling installert i alle rom. Hensikten med å utføre beregningene var å finne sikkerhetsnivået for alle tre alternativene, og å vurdere anvendeligheten av en metode for å bestemme personsikkerhet.

6 6 Metoden som ble valgt for beregning av personsikkerheten mht brann i bygninger er beskrevet i SINTEF rapport nr. STF38 A97421 from 1998 (Hokstad,P., Mostue, B.Aa., Opstad,K., Paulsen,T.). Denne risikoanalysemetoden beregner dødsbrannrisiko målt ved FAR-verdi (Fatal Accident Rate = antall omkomne pr eksponerte persontimer i bygningen) og storulykkeshyppighet. Resultatet sammenlignes med gitte akseptkriterier basert på ALARPprinsippet (As Low As Reasonably Practicable). Denne studien viser imidlertid at det er å anbefale å sammenligne analyseresultater for ulike løsninger, fremfor å måle en analyseberegning opp mot en verdi for akseptabelt nivå (akseptkriterium). Beregningsresultatene viser at bo- og servicesenteret utført som alternativ 1 (risikoklasse 6) og alternativ 3 (med boligsprinkler installert) gir like god personsikkerhet, og er bedre enn alternativ 2 (risikoklasse 4). Å gjennomføre en fullstendig risikoanalyse av brann i bygninger er krevende, og utøveren må ha god kompetanse på flere fagområder. Risikoanalysemetoden er ment å være et objektivt verktøy for bestemmelse av personsikkerheten mht. brann i bygninger. Det kreves allikevel at brukeren må foreta noen egne vurderinger ved bestemmelse av inngangsdata. Noen parametre har stor innvirkning på sluttresultatet (FAR-verdien). Den er spesiell fordi den både tar hensyn til hvilken type mennesker som oppholder seg i bygningen, aktiviteten som drives og bygningstekniske forhold. Risikoanalysemetoden gir brukeren en god veiledning i hvordan en risikoanalyse skal gjennomføres og hvilke forhold som påvirker personsikkerhet i tilfelle brann. Brukeren av metoden må ha høy kompetanse på brannutvikling og branners innvirkning på konstruksjoner og mennesker. Denne analysen viser at resultatene er svært følsomme for enkelte parametre. Alle eksisterende hjelpemidler for å gjennomføre risikoanalyser av brann i bygninger må sees på som referanseverktøy pga. at kvaliteten på resultatene er svært avhengig av brukeren og hans/hennes kunnskapsnivå. Feil valg av inngangsdata og bruk av metodene kan resultere i svært forskjellige beregningsresultater. Det er derfor en stor fare i at eksakte sikkerhetsnivå kan bli misbrukt. På det nivået kunnskap og metoder ligger på pr. i dag, vil nok den beste måten være å utføre sammenlignbare risikoanalyser av preaksepterte løsninger og av alternative løsninger, for å dokumentere at alternative løsninger er minst like sikre som preaksepterte løsninger.

7 7 1.4 Brannimpregnert trevirke Norges branntekniske laboratorium har gjennomført et prosjekt vedrørende brannimpregnert trevirke. Målsetningen med prosjektet var å finne en enkel måte å optimalisere mengden av brannhemmende tilsetningsstoffer ved bruk av regresjonsanalyse med resultater fra prøving i henhold til ISO5660, konkalorimeter. I Norge har trevirke sterke tradisjoner som bygningsmateriale i privathus, både innvendig og utvendig. Brannimpregnert trevirke har vært på det norske markedet i minst 10 år, og utviklingen av både kjemikalene og prosessen, har forbedret produktene generelt. Brannimpregnert trevirke for utvendig bruk er særlig forbedret med hensyn til blant annet hygroskopiske og værbestandige egenskaper. Innføring av funksjonsbaserte bygningsforskrifter i Norge i 1997, og bedret kvalitet av brannimprenert trevirke, har medført økt mulighet for bruk av trevirke som bygningsmateriale, særlig i bygninger med mer enn 2 etasjer. Økte muligheter for anvendelse av brannimpregnert trevirke krever økt kjennskap til materialets branntekniske egenskaper. Denne studien sammenligner prøvingsresultater utført i konkalorimeteret på tester av uimpregnert gran, og tilsatt ulike mengder med impregnering. Resultatene viser signifikante forskjeller, ikke bare mellom uimpregnert og brannimpregnert trevirke, men også mellom trevirke med ulik mengde brannhemmende tilsetningsstoffer. Arbeidet viser at det er mulig å optimalisere mengden av brannimpregnerende tilsetningsstoffer i trevirke ved hjelp av resultater fra konkalorimeter. Parametrene som ble undersøkt i sammenligningene var forkullingshastighet, tid til antennelse, maksimal varmeavgivelseshastighet, gjennomsnittlig røykutviklingshastighet og vekttap. Regresjonsmodellene viser at mengden brannhemmende tilsetning ikke påvirker alle brannegenskapene bare signifikant over et visst nivå. Resultatene fra studien har kun gyldighet for testmetoden, testparametrene og type brannhemmende tilsetningsstoff som ble benyttet. En videreføring av studien, for å utvide gyldighetsområdet, vil være av stor verdi for produsenter i arbeidet med å optimalisere brannimpregnert trevirke.

8 8 2 HENDELSER OG NYHETER I Norges branntekniske laboratorium, nå som aksjeselskap Norges branntekniske laboratorium ble en del av SINTEF Bygg og miljøteknikk da SINTEF Energi ble omorganisert i SINTEF Bygg og miljøteknikk bestod av 10 avdelinger, og var det største instituttet i SINTEF. I løpet av våren 2000 bestemte SINTEF seg for å omorganisere instituttet. Det ble fort klart at NBL skulle gjøres om til et aksjeselskap innenfor SINTEF-gruppen, heller enn en avdeling i SINTEF. Hensikten med dette var først og fremst å gi NBL større frihet og fleksibilitet mht. forretningsstrategier, markedsføringstiltak og personalpolitikk. Det ble bestemt at dette forslaget skulle utredes nærmere, og NBL ble bedt om å gjøre en intern utredning der en skulle se på fordeler og ulemper med å være et selvstendig selskap utenfor SINTEF-stiftelsen. Den 22. august ble det avholdt et ekstraordinært avdelingsmøte der Dag Slotfeldt-Ellingsen redegjorde for SINTEFs synspunkter og strategier, og deretter startet NBL sitt utredningsarbeid. Aksjeselskap-modellen ble også diskutert i Rådet for faglig virksomhet ved Norges branntekniske laboratorium i et ekstraordinært møte den 19. september. Den 6. oktober ble utredningen sendt SINTEF, og den 5. desember ble omgjøring av NBL fra avdeling i stiftelsen til eget aksjeselskap vedtatt i SINTEF styre. Det ble bestemt at det nye selskapet skulle være en realitet fra 1. januar 2001 og at navnet på selskapet skulle være Norges branntekniske laboratorium as. Som eget aksjeselskap har NBL fått mulighet til å inngå allianser og samarbeidsavtaler som SINTEF-avdelinger ikke har. I første omgang vil dette ha betydning innenfor sertifisering, godkjenning, dokumentasjon og tilvirkningskontroll. Men NBL skal også i framtida utføre forskningsoppdrag i minst like stort omfang som før. Forskning er avgjørende for kvaliteten på produktene som NBL skal levere.

9 9 2.2 SBI klar til bruk Single Burning Item (SBI) for brannteknisk prøving iht. pren 13823, er nå på plass i laboratoriet. Installasjonen av SBI- apparaturen inkluderte bygging av et test- og observasjonsrom, framføring av propantilførsel, montering av avtrekkshette og kanaler og tilknytning til avgassystemet. Apparaturen er nå utprøvd og klart til bruk. Med SBI kan en teste overflatematerialer i mellomskala, med unntak av gulvbelegg,. Prøvestykket monteres som et hjørne og blir eksponert for en gassflamme. Se bildet til høyre. Under testen måles varmeavgivelse og røykutvikling fra prøvematerialet, mens andre egenskaper, slik som forekomst av dråper/partikler og flammespredning blir observert. 2.3 NBL godkjent av US Coast Guard NBL ble fra og med 22. juni 2000 akseptert av U.S.Coast.Guard som et uavhengig testlaboratorium Dette betyr at testrapporter fra NBL vil bli lagt til grunn når U.S.C.G. utsteder sertifikater. Section 5; "Approval" of the IMO Fire Test Procedures Code følges. SINTEF NBL vil også utføre oppfølging av produkter i form av produksjonskontroll (tilvirkningskontroll) for sertifiserte produkter.

10 Europeiske standarder Europeiske standarder for testing av brannmotstand er nå publisert, og i mai 2000 fikk NBL tildelt akkreditering for følgende: NS-EN : Prøving av brannmotstand Del 1: Generelle krav NS-EN : Prøving av brannmotstand Del 2: Alternative prosedyrer tilleggsprosedyrer NS-EN : Prøving av brannmotstand til ikke-bærende bygningskonstruksjoner Del 1: Vegger NS-EN : Prøving av brannmotstand til bærende bygningskonstruksjoner Del 1: Vegger I tillegg har NBL oppnådd akkreditering for: NS og 2 (1994): ISO1716 (1998): Bestemmelse av partikkelutslipp fra lukkede vedfyrte ildsteder. Brennverdi for bygningsprodukter NBL er på nåværende tidspunkt, akkreditert for 19 ulike testmetoder totalt. 2.5 EGOLF-møte i Trondheim I begynnelsen av september (6-8) var NBL vertskap for møte i EGOLF Plenary and Technical Committees. EGOLF (European Group of Official Laboratories for Fire testing) er en sammenslutning av europeiske brannlaboratorier, der NBL er medlem. EGOLF arbeider for å fjerne handelsbarrierer ved å oppnå gjensidig aksept av testresultater og -rapporter. Møtet ble holdt på Britannia Hotel i Trondheim, der møtedeltakerne også bodde. Under oppholdet i Trondheim, fikk de som ønsket det, anledning til et besøk ved NBL, med omvisning i laboratoriene.

11 Informasjonsspredning Spredning av informasjon til offentlig og privat sektor er en av målsettingene til NBL. Internett Internett er en viktig informasjonskanal, og NBL bruker mye ressurser på å ha et oppdatert og informativt nettsted. I 2000 startet vi med å publisere åpne rapporter på Web. Dette har vært særdeles vellykket, og rapportene har hatt relativt høye besøkstall. Nettstedet til NBL har hatt samme struktur i mange år, men i løpet av 2000 ble det gjort forandringer som skal gjøre det lettere å navigere og å finne det en leter etter. Dette arbeidet vil fortsette i Fra 2001 forandret NBL Web-adressen til : NBL har som målsetning å arrangere infodager/temadager, enten på egen hånd, eller i samarbeid med andre. Den 12. desember arrangerte NBL, i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), et seminar med følgende tittel: Hvilken effekt har offentlige krav og tiltak mot brann? Resultater av SINTEF-prosjektet "Evaluering av tiltak mot brann" I 1997 ga Kommunal- og regionaldepartementet NBL i oppdrag å evaluere effekten av kravene i Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn (FOBTOB). Sentrale spørsmål som ble stilt var: Har kravene om røykvarsler og manuelt slokkeutstyr i boliger hatt effekt? Er kravet om stasjonære slokkeanlegg (sprinkler) fornuftig? Hvilke brannforebyggende tiltak bør prioriteres? Resultatet av studien ble presentert på seminaret. Se tabell med oversikt over foredragene. Tittel Datagrunnlaget - Hva finnes og hvor godt er det? Resultater fra evalueringsstudien. Hva er gjort og hva var målsetningen? Har kravet til røykvarsler og håndslokkeutstyr hatt effekt? Er kravet til stasjonære slokkeanlegg fornuftig? Hvilket problem representerer egentlig brann for samfunnet? Hvilke brannforebyggende tiltak bør prioriteres? Navn på foredragsholder Hansen, Anne Steen Mostue, Bodil Aamnes Mostue, Bodil Aamnes Pedersen, Kjell Schmidt

12 12 Brannvernkonferansen arrangeres årlig av Norsk Brannvern Forening. Brannvernkonferansen 2000 ble arrangert den 22. og 23. mai på Radisson SAS Royal Garden Hotel i Trondheim. Tittelen på konferansen var: Mennesket - trussel, offer og forebygger. På konferansens første dag holdt direktør Kjell Schmidt Pedersen foredraget: Tittel Hvilke resultater finnes fra forskningsprosjekter om påsatte branner? Navn på foredragsholder Pedersen, Kjell Schmidt Konferansens andre dag var delt i 3 parallellsesjoner: Gode råd til brannvernlederen. Har vi god nok kompetanse på piper og ildsteder? Slik skal landet bygges! Med byggereglene inn i et nytt millenium. Siste del av sesjon 1 var lagt til Norges branntekniske laboratorium sine lokaler utenfor byen. Direktør Kjell Schmidt Pedersen (også fagansvarlig for brannetterforskning og analyser), Anne Steen Hansen (fagansvarlig for materialprøving ) og Svein Baade (gruppeleder) holdt hvert sitt foredrag innenfor temaet "Gode råd til brannvernlederen". Se tabellen nedenfor. Konferansedeltakerne fikk til slutt overvære en brannprøving i ovnshallen, der en klassifisert- og en uklassifisert tredør ble testet. Tittel Informasjon om brannutvikling og muligheter for evakuering Tid fra antennelse til overtenning Hvilken effekt har brann i møbel? Hvilken betydning har røyktetthet i konstruksjoner og hvordan testes brannmotstand av dører? Navn på foredragsholder Pedersen, Kjell Schmidt Hansen, Anne Steen Hansen, Anne Steen Baade, Svein Sesjon 2 - "Har vi god nok kompetanse på piper og ildsteder?" inkluderte også et besøk i NBL sine laboratorier. Asbjørn Østnor fortalte om hvordan utslipp fra ildsteder blir testet, og etterpå fikk deltakerne se en pipe som hadde vært utsatt for pipebrann. Til slutt var det omvisning i laboratoriene. Tittel Aktiviteten i Norges branntekniske laboratorium. Praktiske forsøk. Skorstein/ildsted - målemetoder. Navn på foredragsholder Østnor, Asbjørn Østnor, Asbjørn

13 13 Sesjon 3 hadde fått tittelen "Slik skal landet bygges! Med byggereglene inn i et nytt millenium". Under denne sesjonen holdt forsker Bodil Aamnes Mostue og direktør Kjell Schmidt Pedersen fra NBL, følgende foredrag: Tittel Hvordan vurderer vi risiko? En vurdering med utgangspunkt i SINTEF-prosjektet: Risikoanalyse av brann i bygninger? Hvilket sikkerhetsnivå legges egentlig til grunn ved prosjektering og bygging av omsorgsboliger? Navn på foredragsholder Pedersen, Kjell Schmidt Mostue, Bodil Aamnes I tillegg til å arrangere/delta på seminarer og konferanser, har ansatte ved NBL gitt forelesninger på kurs arrangert av Norske Sivilingeniørers Forening (NIF), Norsk Brannvern Forening og andre organisasjoner. I tillegg publiserer NBL populærartikler i tidsskrifter. Foredrag, forelesninger og populærartikler Hvor Tittel Navn på foredragsholder/ forfatter Kurs arrangert av NIF: Materialers branntekniske egenskaper Hansen, Anne Steen Brannsikre bygg Brannutvikling og brannspredning Rømning Kurs arrangert av NIF: Brannutvikling og brannspredning Pedersen, Kjell Schmidt Brannsikre bygg Rømning EEU-kurs: Risikoanalyse, brann i bygninger Mostue, Bodil Aamnes Risikoanalyse EGOLF-møte Måleusikkerhet. Nygård, Kjell Plasstekniske dager Byggevaredirektivet - nye klassifiseringsstandarder, Kristoffersen, Bjarne dokumentasjonsordninger og branntekniske prøvingsmetoder for byggevarer Informasjonsdag for Brannteknisk klassifisering av trevirke Kristoffersen, Bjarne Moelven FireGuard AS NDVF årsmøte med Det nye europeiske systemet for prøving, Baade, Svein fagseminar godkjenning og sertifisering Fagseminar 2000 Slokketeknikk med visjoner Wighus, Ragnar Ingeniørnytt Mye uavklart om prøvestandarder for brann Baade, Svein

14 Ny gruppeleder for Konstruksjoners brannmotstand Per Arne Hansen sluttet hos oss den 1. juli Per Arne var gruppeleder og fagansvarlig for Konstruksjoners brannmotstand. Han kom til brannlabben i 1984 og valgte nå, etter 16 år ved NBL, å gå over til ICG. Geir Berge kom til NBL 9.mai, og overtok som gruppeleder for konstruksjonsgruppa fra samme dato. Han er ansatt i 80% stilling. Berge er sivilingeniør fra Fakultet for Maskinteknikk ved NTNU, med Kjøleteknikk og Damp og forbrenningsteknikk som hovedfag. Diplomen tok han på Teknisk varmelære. Fra 1977 til 1983 først ansatt ved NTNU, senere SINTEF, der han i 1982 avsluttet doktorgraden sin. Geir Berge har bakgrunn fra Statoil og ABB. I Statoil var har ansatt i sikkerhetsavdelingen med ansvarsområdet innen brann, eksplosjoner og gasspredning. Fra 1987 ledet han avdelingskontoret til EB (senere ABB) i Molde, som jobbet mot bl.a. oljeindustrien. Etter at han sluttet i ABB i 1994, har han jobbet i sitt eget firma Petrell.

15 15 3 LISTE OVER AKTIVE PROSJEKTER I 2000 En av NBL sine hovedaktiviteter er brannprøving iht. nasjonale, europeiske og internasjonale standarder. I tillegg til å teste produkter iht. standard innenfor brannmotstand, jet-brann og materialers branntekniske egenskaper, utfører vi tester på skorsteiner og ildsteder, samt slokketester iht. IMO-standarder. Andre hovedaktiviteter er branntekniske vurderinger, produktdokumentasjon og tilvirkningskontroll. Publisering nasjonalt og internasjonalt, deltakelse på kurs, seminarer og konferanser, arrangere tema/informasjonsmøter og seminarer, studentveiledning, samt informasjon og rådgivning til og på vegne av offentlige myndigheter, er også viktige aktiviteter. I tillegg til disse aktivitetene, har følgende forsknings- og rådgivningsprosjekter vært aktive i året som gikk: Dokumentasjon av aktive brannslukkingssystem som parameter i design av brannsikkerhet. Oljeselskap. (Engelsk) Testing av lastpåkjente bjelker med passiv brannbeskyttelse. MARINTEK (Engelsk) Branntest av våpenskap. Direktoratet for Brann og Eksplosjonsvern (DBE). Slangeprøving for Hydroscand. Industri Branntesting av skap-påbygg som et ledd i EX3 godkjenning. Industri. Eksperimentelle undersøkelser av brennbarheten til magnesium i forbindelse med bruk i biler. Industri. Branntesting av høytrykkslanger i henhold til API-16D. Industri. (Engelsk) Testprosedyrer for spesielle produktfamilier ('difficult to test') i EUROklasse-systemet. Nordtest (Engelsk) TA-klassifisering av takbelegg. Industri Bygningsmaterialers reaksjon på brann - Oversettelse av nasjonale klasser til Euroklasser. Statens bygningstekniske etat. Internasjonal aksept av produkter. Industri. Godkjenning i Spania. Industri. Brannimpregnert trevirke - en godkjennings- og kontrollordning. Industri. Bruk av brennbar isolasjon. Kommunal og regionaldepartementet (KRD). Brannpåkjente tanker. Videreutvikling av FIREX. Scandpower a/s. Brannsak, Berlevåg. Hålogaland lagmannsrett. Sakkyndig i brannsak i Bodø. Salten Sorenskriverembete. Bestemmelse av branntid i en hyttebrann. Forsikringsselskap. Brannårsak i fartøyet M/S Charley. Advokatfirma. Brann i buss. Vegdirektoratet. Evakuering fra togkupe. NSB. Evaluering av branner i næringsbygg i 1996 og Direktoratet for Brann og Eksplosjonsvern (DBE). Brann Mega Narvik, 05 sept Advokatfirma. Sak nr F/74: Oslo politidistrikt. Oslo Byrett. Brannsak i Bergen, Ankesak i Gulating Lagmannsrett. Advokatfirma. Sprinkler - Ofoten samvirke. Advokatfirma.

16 16 Sikkerhetsnivået mht brann ved preaksepterte løsninger. Risikoanalyse av et bo- og servicesenter. Statens bygningstekniske etat (BE) og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) Evaluering av tiltak mot brann. Har røykvarslere, håndslokkingsapparater og sprinkleranlegg hatt effekt på brannsikkerheten i Norge? Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) Brannsikkerhet i tunneller, EU5. Direktoratet for Brann og Eksplosjonsvern (DBE). Ålesunds tunneler, vurdering av sikkerhet. Statens vegvesen, Møre og Romsdal vegkontor. Kartlegging av forhold som forårsaker lokal tåkedannelse i Hitra tunnelen. Statens vegvesen, Sør-Trøndelag. Dokumentasjon brennbare produkter til bruk i tunnel. Statens vegvesen, Vegteknisk avdeling. Evaluering av boligbranner i 1996 og Direktoratet for Brann og Eksplosjonsvern (DBE) Evaluering av Flytoget, brannsikkerhet. NSB Gardermobanen asa. Dokumentasjon av kombinerte branner. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Vurdering av bensinkanne i bilbrann. Forsikringsselskap. Esso, vurdering av slokkeanlegg. Oljeselskap. Beregning av brannbelastning på bildekk av aluminium. Beregning av temperatur og trykkoppbygging i rommene på en platform til Granefeltet. Oljeselskap (Engelsk) Kvitebjørn boligkvarter - sikkerhetsgjennomgang av innredning. Oljeselskap.

Midt - Norsk Forum for Brannsikkerhet www.brannforum.com. brannforumsmøte tirsdag 3. november kl 1800 2100 hos SINTEF NBL as.

Midt - Norsk Forum for Brannsikkerhet www.brannforum.com. brannforumsmøte tirsdag 3. november kl 1800 2100 hos SINTEF NBL as. Midt - Norsk Forum for Brannsikkerhet www.brannforum.com brannforumsmøte tirsdag 3. november kl 1800 2100 hos Norges branntekniske laboratorium Brannlaboratoriet, SINTEF Byggforsk partner of "The European

Detaljer

SINTEF NBL as Norges branntekniske laboratorium

SINTEF NBL as Norges branntekniske laboratorium Sandwichelementer Anne Steen-Hansen, (Norges branntekniske laboratorium) anne.steen.hansen@sintef.no Seminar om brennbar isolasjon og bruk av plastprodukter i nye bygg Porsgrunn 23. mars 2011 1 Norges

Detaljer

Dokumentasjon av brannegenskaper

Dokumentasjon av brannegenskaper Dokumentasjon av brannegenskaper Anne Steen-Hansen, Forskningsleder SP Fire Research AS anne.steen.hansen@spfr.no Fagdag brann Direktoratet for byggkvalitet, 25. september 2014 Innhold Litt om brann Standardisert

Detaljer

Branntekniske krav. Anne Steen-Hansen. Avdelingssjef analyser og slokking. SINTEF NBL as. anne.steen.hansen@nbl.sintef.no.

Branntekniske krav. Anne Steen-Hansen. Avdelingssjef analyser og slokking. SINTEF NBL as. anne.steen.hansen@nbl.sintef.no. Branntekniske krav Anne Steen-Hansen anne.steen.hansen@nbl.sintef.no Avdelingssjef analyser og slokking Brannseminar Ptil 22. april 2009 1 Innhold Branntekniske krav hvor stilles hvilke krav, og hvorfor?

Detaljer

Plast i bygg Hvordan møter myndighetene u6ordringene? VIDAR STENSTAD 28.05.2013 Tromsø, Brannvernkonferansen - Fagseminar 5

Plast i bygg Hvordan møter myndighetene u6ordringene? VIDAR STENSTAD 28.05.2013 Tromsø, Brannvernkonferansen - Fagseminar 5 Plast i bygg Hvordan møter myndighetene u6ordringene? VIDAR STENSTAD 28.05.2013 Tromsø, Brannvernkonferansen - Fagseminar 5 Hvordan møter myndighetene u6ordringene? Funksjonsbaserte regler > Muliggjør

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2001. Norges branntekniske laboratorium as. www.nbl.sintef.no

ÅRSRAPPORT 2001. Norges branntekniske laboratorium as. www.nbl.sintef.no ÅRSRAPPORT 2001 Norges branntekniske laboratorium as www.nbl.sintef.no NBL ETT ÅR SOM AKSJESELSKAP 1 2 NOEN VIKTIGE AKTIVITETER OG NYHETER I 2001 Teknisk kontrollorgan Norges branntekniske laboratorium

Detaljer

Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper

Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper Status for materialbruk i bygninger med hensyn på branntekniske egenskaper Bjarne Kristoffersen 1 Gjennomgang av 3 ulike temaer Bruk av brennbar isolasjon Svalgang som rømningsvei Brennbare innredninger

Detaljer

Tre i fasader. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 2007-11-14. Per Jostein Hovde NTNU Institutt for bygg, anlegg og transport

Tre i fasader. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 2007-11-14. Per Jostein Hovde NTNU Institutt for bygg, anlegg og transport 1 Tre i fasader Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 2007-11-14 Per Jostein Hovde NTNU Institutt for bygg, anlegg og transport 2 Vi har lange tradisjoner med bruk av tre i fasader 1 3 Nye byggeregler har

Detaljer

1 NOEN VIKTIGE AKTIVITETER VED NBL I 1999...3 2 HENDELSER OG NYHETER I 1999...7 3 RÅDET FOR FAGLIG VIRKSOMHET VED NBL...11

1 NOEN VIKTIGE AKTIVITETER VED NBL I 1999...3 2 HENDELSER OG NYHETER I 1999...7 3 RÅDET FOR FAGLIG VIRKSOMHET VED NBL...11 2 1 NOEN VIKTIGE AKTIVITETER VED NBL I 1999...3 1.1 Spor etter brennbar væske på golvbelegg... 3 1.2 Brannsikkerhet i tunneler... 4 1.3 Brannprøving i forbindelse med veitunnel-prosjekt i Egypt... 5 1.4

Detaljer

SINTEF NBL as. Norges branntekniske laboratorium. Anne Steen-Hansen seniorforsker

SINTEF NBL as. Norges branntekniske laboratorium. Anne Steen-Hansen seniorforsker Norges branntekniske laboratorium Anne Steen-Hansen seniorforsker www.nbl.sintef.no 1 Brann og brannkrav Litt om SINTEF NBL Brann som fenomen Materialer og brannegenskaper Brannkrav i forskrift (TEK) -

Detaljer

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann

11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 11-9. Materialer og produkters egenskaper ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres

Detaljer

Byggevarer i plast og brannsikkerhet

Byggevarer i plast og brannsikkerhet Byggevarer i plast og brannsikkerhet Anne Steen-Hansen, Forskningsleder SP Fire Research AS anne.steen.hansen@spfr.no Fagdag brann Direktoratet for byggkvalitet, 25. september 2014 Plast i byggevarer og

Detaljer

Nye forskrifter, strengere krav?

Nye forskrifter, strengere krav? Grønt eller rødt lys for grønne bygg? Nye forskrifter, strengere krav? TROND S. ANDERSEN 28.04.2015, Brannvernkonferansen, Gardermoen Funksjonsbaserte regler > Muliggjør innovativ utforming av byggverk

Detaljer

(4) Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011

(4) Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011 FBA - Brannsikkerhet i bygninger (4) Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011 1 Det totale prosjekteringsgrunnlaget Norges

Detaljer

Versjon 2. FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Versjon 2. FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 SINTEF RAPPORT TITTEL Sikkerhetsnivået

Detaljer

Geir Jensen COWI. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 6 Juni 2012 BVN Veileder for brannsikker ventilering. Trondheim 7991 km

Geir Jensen COWI. Midt-Norsk Forum for Brannsikkerhet 6 Juni 2012 BVN Veileder for brannsikker ventilering. Trondheim 7991 km BVN Veileder for brannsikker ventilering Trondheim 7991 km Geir Jensen COWI 1 BV Nett (BVN) Veileder for brannsikker ventilering Utarbeidet av brann og ventilasjonsmiljøene i et bredt nettverk. Finansielt

Detaljer

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen

1/3. Det ble utført en befaring den 24.03.2011 av OPAK AS v/ Anthony S. Johansen Prosjekt Oslo/400053.1 13 1/3 120348-1 VIBES GATE 16 DATO: 03.05.2011 NOTAT: BRANNTEKNISK VURDERING MED TILTAKSPLAN OPAK AS er engasjert av borettslaget Vibes gate 16 for å utarbeide en brannteknisk vurdering

Detaljer

4.2 Brannbeskyttelse

4.2 Brannbeskyttelse Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners

Detaljer

Norsk brannvernforening gjennom 87 år

Norsk brannvernforening gjennom 87 år BFO dagene 2010 Norsk brannvernforening gjennom 87 år Ved hver brand der forebygges, spares verdier for samfunnet (Forsikringsdirektør J. Ødegaard, 1923) Tok initiativ til å stifte en landsforening som

Detaljer

Ny rapport om plast i byggevarer og brannsikkerhet

Ny rapport om plast i byggevarer og brannsikkerhet Brannvernkonferansen Tromsø 2013 Ny rapport om plast i byggevarer og brannsikkerhet Anne Steen-Hansen Forskningsleder, dr.ing, - Norges branntekniske laboratorium anne.steen.hansen@sintef.no www.nbl.sintef.no

Detaljer

Kan lauvtre brannsikres?

Kan lauvtre brannsikres? Kan lauvtre brannsikres? Og samtidig beholde sitt opprinnelige utseende Biokjemi Norge as 1 Brannhemmende Produkter redder liv og eiendeler Informasjon om Biokjemi Norge as Biokjemi Norge as etablert i

Detaljer

Produkt- byggeprosjekter. Siv.ing Geir Drangsholt

Produkt- byggeprosjekter. Siv.ing Geir Drangsholt Produkt- dokumentasjon i byggeprosjekter Hvordan skal produktdokumentasjon brukes i praksis (mhp FDV, installasjoner, passiv brannsikring) i Hvordan dokumentere fravik i byggesaken Kursdagene Brannsikre

Detaljer

BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010

BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010 BRANNTEKNISK VURDERING AV ISO-DUCT KANALER FOR 2010-03-26 nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk TEK 2010 1. INNLEDNING Det eksisterer en egen standard for denne type kanaler. Denne ble implementert

Detaljer

Sosialpolitisk utvikling. Forebyggende forum. Lett monterbare automatiske slokkesystem. 13. september 2007. Gjøvik 2007. av omsorgstjenestene

Sosialpolitisk utvikling. Forebyggende forum. Lett monterbare automatiske slokkesystem. 13. september 2007. Gjøvik 2007. av omsorgstjenestene Forebyggende forum Gjøvik 2007 Lett monterbare automatiske slokkesystem Trond Dilling senioringeniør Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Sosialpolitisk utvikling Fra institusjon til boliggjøring

Detaljer

FBA - Brannsikkerhet i bygninger. (3) Standarder som grunnlag for prosjektering og utførelse

FBA - Brannsikkerhet i bygninger. (3) Standarder som grunnlag for prosjektering og utførelse FBA - Brannsikkerhet i bygninger (3) Standarder som grunnlag for prosjektering og utførelse Wiran R Bjørkmann prosjektleder i Standard Norge Oslo 5.mai 2010 1 Det totale prosjekteringsgrunnlaget Norges

Detaljer

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Standarder. prosjektering og valg av ytelser. som grunnlag for. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Standarder som grunnlag for prosjektering og valg av ytelser Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Funksjonskrav Ytelser Tekniske løsninger Standard Risikoanalyse NS 3901,

Detaljer

Hvem har gått av sporet?

Hvem har gått av sporet? Håndtering av brannsikkerhet i byggverk Har vi gått av sporet? FBA BRANNSIKRE BYGG II 2.-3. januar 2008 NTNU, Gløshaugen - Trondheim Sivilingeniør Wiran R. Bjørkmann Hvem har gått av sporet? Sentrale myndigheter

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

11-7. Brannseksjoner

11-7. Brannseksjoner 11-7. Brannseksjoner Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 05.02.2016 11-7. Brannseksjoner (1) Byggverk skal deles opp i brannseksjoner slik at brann innen en brannseksjon ikke gir urimelig store

Detaljer

Verifikasjon av personsikkerhet

Verifikasjon av personsikkerhet Onsdag 4. januar 2012: Verifikasjon av personsikkerhet Hva er "god nok" dokumentasjon? Hvor og hvorfor svikter det? Bedre brannsikkerhet i bygninger (dag 2) Kursdagene 2012, NTNU, Gløshaugen Dr.ing Atle

Detaljer

FORFATTER(E) Bjarne Kristoffersen OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Bjarne Kristoffersen OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL Norges branntekniske laboratorium as Etterbehandling av overflater i rømningsvei Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59

Detaljer

Leverandør av Aktive brannslukkings systemer. Trygve Stensgård. Water Mist Engineering AS

Leverandør av Aktive brannslukkings systemer. Trygve Stensgård. Water Mist Engineering AS Leverandør av Aktive brannslukkings systemer Trygve Stensgård Water Mist Engineering AS Water Mist Engineering AS Et brannteknisk firma, lokalisert i Kristiansand. WME utvikler, engineerer, bygger og installerer

Detaljer

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav

2-1. Verifikasjon av funksjonskrav 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 26.10.2015 2-1. Verifikasjon av funksjonskrav (1) Der ytelser er gitt i forskriften, skal disse oppfylles. (2) Der ytelser

Detaljer

Thermocell Denmark A/S. Thermocell Denmark A/S, Karby, Danmark

Thermocell Denmark A/S. Thermocell Denmark A/S, Karby, Danmark Side 2 av 3 PRODUKTBESKRIVELSE: Produkttype: Isolasjonsprodukt basert på tre, herav gran > 80 % Produsent: Produksjonssted: Prøvetaking: Prøvestykker: Thermocell Denmark A/S Thermocell Denmark A/S, Karby,

Detaljer

BRANNMOTSTAND OG PÅLITELIGHET AV TUNGE VEGGER

BRANNMOTSTAND OG PÅLITELIGHET AV TUNGE VEGGER BRANNMOTSTAND OG PÅLITELIGHET AV TUNGE VEGGER Tekst: Geir Wold-Hansen, Mur-Sentret og Bjørn Vik, BMB og BA8 Rådgivende Ingeniører AS Hvilket sikkerhetsnivå representerer tunge (murte og støpte) brannskillevegger

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2003. Norges branntekniske laboratorium as. nbl.sintef.no

ÅRSRAPPORT 2003. Norges branntekniske laboratorium as. nbl.sintef.no ÅRSRAPPORT 2003 Norges branntekniske laboratorium as nbl.sintef.no 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Nye utfordringer og nye tilbud...2 Brannsikkerhet i tunneler...3 Brannsikring av kulturarven...5 Effekt av sprinkler

Detaljer

Spesiell brannrisiko - plastmaterialer, brennbar isolasjon

Spesiell brannrisiko - plastmaterialer, brennbar isolasjon Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen Spesiell brannrisiko - plastmaterialer, brennbar isolasjon Anne Steen-Hansen Forskningsleder, dr.ing, (Norges branntekniske laboratorium) anne.steen.hansen@sintef.no

Detaljer

Hvem har gått av sporet?

Hvem har gått av sporet? Håndtering av brannsikkerhet i byggverk Har vi gått av sporet? FBA BRANNSIKKERHET I BYGNINGER 8.- 9. januar 2009 NTNU Trondheim Sivilingeniør Wiran R. Bjørkmann Hvem har gått av sporet? Sentrale myndigheter

Detaljer

(6) Detaljprosjektering

(6) Detaljprosjektering Lisbet Landfald, Kursdagene NTNU 10.-11. januar 2013 (6) Detaljprosjektering RELEVANTE EUROKODER Innhold Om standarder og standardisering Forankring i lov og forskrift Eurokodene et system av standarder

Detaljer

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT

Byggeforskriftene. Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Byggeforskriftene Byggesaksforskrift SAK10 Byggteknisk forskrift TEK10 Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Kursdagene Trondheim 2011 Temaer Arbeidsoppgaver og ansvar Fra strategi (konsept) til

Detaljer

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statoil ASA og Norsk Hydro ASA. NBL A05103 Åpen Jens Holen, Statoil ASA og Jan Pappas, Norsk Hydro ASA

FORFATTER(E) OPPDRAGSGIVER(E) Statoil ASA og Norsk Hydro ASA. NBL A05103 Åpen Jens Holen, Statoil ASA og Jan Pappas, Norsk Hydro ASA SINTEF RAPPORT TITTEL as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO

Detaljer

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg

2. Tiltak for å påvirke rømningstider. Røykvarsler. Brannalarmanlegg 2. Tiltak for å påvirke rømningstider Tiltak som reduserer nødvendig rømningstid vil f.eks. være utstyr for deteksjon av røyk og varme, varsling av brann, informasjon før og under rømning, merking og belysning

Detaljer

BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BMB Prosjekteringsanvisning: Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BRANNEN Bybrannen utganspunkt for plan- og bygningslovgivningen Hvorfor blir

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Riktig prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E)

Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium FORFATTER(E) TITTEL SINTEF RAPPORT Merking av parafin i forbindelse med bruk til små kaminer for oppvarming SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller

Detaljer

FBA - Brannsikkerhet i bygninger

FBA - Brannsikkerhet i bygninger FBA - Brannsikkerhet i bygninger (11) Risikoanalyser Hovedprinsipper analyse og dokumentasjon Sivilingeniør Wiran R Bjørkmann eget firma Oslo 14.juni 2011 1 Innhold Omfang Normative referanser og definisjoner

Detaljer

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø

Brannteknisk rådgivning og prosjektering. Harald Landrø Brannteknisk rådgivning og prosjektering Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet

Detaljer

Nr. 20274 NBL 010-0250

Nr. 20274 NBL 010-0250 1. Innehaver av godkjenningen Tikkurila Norge As, Stanseveien 25, 0976 Oslo, Norway www.tikkurila.no 2. Produsent Rütgers Organics GmbH, www.rütgers-organics.de 3. Produktbeskrivelse NON-FIRE S104 er en

Detaljer

Verifikasjon av personsikkerhet

Verifikasjon av personsikkerhet Verifikasjon av personsikkerhet Hva er god nok dokumentasjon? Hvor og hvorfor svikter det? Praktisering av ny kontrollordning Dr.ing Atle W. Heskestad, SINTEF NBL ( i samarbeid med Siv.ing Geir Drangsholt,

Detaljer

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN

26.03.06. Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN Oppsummering fra BFO, kommentarer til TEK/REN 2 Vanens makt Det siste en fisk er tilbøyelig til å oppdage, er vannet den svømmer i Vannet er så fundamentalt for fiskens livsmåte at det ikke blir satt spørsmålstegn

Detaljer

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4)

N o t a t. (anbud) Endring fra risikoklasse 6 til 5. Trafikkterminal. Ingen endring 3. etasje (fortsatt risikoklasse 4) PROSJEKT: G 32 KRISTIANSAND STASJON SAK : BRANNTEKNISK PROJEKTERING NOTAT NR. RIBR 01 DATO :2010-08-25 DATUM REV: 2010-08-30 Objekt: Kristiansand Stasjon Tiltakshaver: Rom Eiendom AS Oppdragsgiver: Rom

Detaljer

Brannteknisk prosjektering og rådgivning

Brannteknisk prosjektering og rådgivning Brannteknisk prosjektering og rådgivning Harald Landrø Hvorfor brannteknisk prosjektering? Verne LIV Verne MILJØ Verne VERDIER 1 Ønsket prosess Brannrådgiver i en aktiv rolle Tidlig inn i prosjektet Løpende

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode?

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenario må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 10. juni 2009 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Valg av brannscenario Analyser vs. Preaksepterte metoder

Detaljer

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 6. mai 2010 Audun Borg

Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 6. mai 2010 Audun Borg Brannsikkerhet i bygninger Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Oslo 6. mai 2010 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Valg av brannscenario Analyser vs. Preaksepterte metoder Antall

Detaljer

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3

Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 Innhold 1. Sammendrag... 1 2. Risikoanalyse... 3 2.1. Begreper... 3 2.1.1. Sannsynlighet... 3 2.1.2. Konsekvens... 3 2.1.3. Risiko... 3 2.1.4. Akseptkriterier... 3 2.1.5. Sannsynlighetsnivåer... 4 2.1.6.

Detaljer

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011

Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011 Brannscenarier Hvilke scenarier må analyseres? Hvordan velge analysemetode? Trondheim 5. januar 2011 Audun Borg 1 Sammendrag Brannscenario Brannscenarier i koder og standarder. Valg av brannscenario ved

Detaljer

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Etasjeskillere Brannteknisk klassifisering

Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Etasjeskillere Brannteknisk klassifisering SBC NO 068 3. utgave februar 2007 (Erstatter 2. utg. juni 2005) Spesielle bestemmelser for sertifisering av overensstemmelse med Norsk Standard NS 3919 Etasjeskillere Brannteknisk klassifisering NS-EN

Detaljer

Brannhemmende malingssystem

Brannhemmende malingssystem Gode rom OKTOBER 2011 Brannhemmende malingssystem www.moelven.no Moelven Wood Brannbeskyttet tre Moelven Wood kan levere brannhemmende trebeskyttelser, i form av brannmaling. Denne brosjyren vil presentere

Detaljer

STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT. Universell utforming. Konsekvenser ny TEK. Brannsikkerhet og rømningsveier. Grunnlag for ny forskrift

STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT. Universell utforming. Konsekvenser ny TEK. Brannsikkerhet og rømningsveier. Grunnlag for ny forskrift Universell utforming Konsekvenser ny TEK Brannsikkerhet og rømningsveier Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Erfaringer Grunnlag for ny forskrift Boliger, inkl. omsorgsboliger etc. Institusjoner

Detaljer

Verifikasjon av personsikkerhet

Verifikasjon av personsikkerhet Onsdag 15. juni: Verifikasjon av personsikkerhet Hva er "god nok" dokumentasjon? Hvor og hvorfor svikter det? FBA: Brannsikkerhet i bygninger Dag 2 Byggeprosess analyse og verifikasjon Branncelleveggen

Detaljer

Hva ønsker produsenter og leverandører?

Hva ønsker produsenter og leverandører? Hva ønsker produsenter og leverandører? tilgang til markeder på like konkurransevilkår innsikt i rettigheter og muligheter informasjon om utviklingen i markedene forutsigbarhet vedrørende regelverket,

Detaljer

Sprinklerregelverket i teori og praksis

Sprinklerregelverket i teori og praksis Sprinklerregelverket i teori og praksis v/ Einar Melheim Opplysningskontoret for sprinkleranlegg (OFS) Detaljblad levering av vann til sprinkleranlegg rammebetingelser ved planlegging, installasjon og

Detaljer

Varmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Varmestråling FORFATTER(E) Jan P. Stensaas OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse: 7034 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon: 73 59 10 78 Telefaks: 73 59 10 44 Foretaksregisteret:

Detaljer

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei

Veiledning om tekniske krav til byggverk 11-14. Rømningsvei 11-14. Rømningsvei Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 03.11.2015 11-14. Rømningsvei (1) Rømningsvei skal på oversiktlig og lettfattelig måte føre til sikkert sted. Den skal ha tilstrekkelig bredde

Detaljer

Kap.11 Sikkerhet ved brann

Kap.11 Sikkerhet ved brann Kap.11 Sikkerhet ved brann Brannglass 11-1 Sikkerhet ved brann (1) Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet ved brann for personer som oppholder seg i eller

Detaljer

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging

Vedlegg i sak nr. 2014/18308 Anmodning om fastsettelse av ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap [ ] med hjemmel i lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og

Detaljer

Per Arne Lindvik Senior Rådgiver Teknologisk Institutt Virksomhets utvikling

Per Arne Lindvik Senior Rådgiver Teknologisk Institutt Virksomhets utvikling Per Arne Lindvik Senior Rådgiver Teknologisk Institutt Virksomhets utvikling Brukermøte FG Drammen 2007: Kontroll av dokumentasjon Hva mener vi med det, hva skal foreligge? Og hva finner vi? Kontroll av

Detaljer

Brannforebyggende Forum Gjøvik 2007

Brannforebyggende Forum Gjøvik 2007 Brannforebyggende Forum Gjøvik 2007 1 El og brann hand i hand Odd 2 A. Rød, Gjensidige 1 Antallet brannutrykninger (DSB) 4000 3500 3000 2500 2000 1500 Andre bygninger Næring Industri Bolig 1000 500 Kilde:

Detaljer

Jan Karlsen/Kontrollrådet

Jan Karlsen/Kontrollrådet NTNU KURSDAGENE 2011 Ny norsk standard NS-EN 13670 - Utførelse av betongkonstruksjoner (3) Sertifisering av varer og komponenter som inngår i bygget Jan Karlsen/Kontrollrådet www.kontrollbetong.no Kvalitetssikring

Detaljer

Nr. 20268 NBL 010-0215

Nr. 20268 NBL 010-0215 1. Innehaver av godkjenningen Leighs Paints Tower Works, Kestor Street, BL2 2AL BOLTON, UK. www.leighspaints.com 2. Produsent Leighs Paints, UK. 3. Produktbeskrivelse Enkomponent, vannbasert varmeekspanderende

Detaljer

BRANNSLOKKING. Ragnar Wighus SINTEF NBL as. Norges branntekniske laboratorium as

BRANNSLOKKING. Ragnar Wighus SINTEF NBL as. Norges branntekniske laboratorium as BRANNSLOKKING Ragnar Wighus SINTEF NBL as 1 Innhold Slokke eller kontrollere? Virkning av deluge 2 Slokke eller kontrollere? Så lenge brann er under kontroll er det minimal eksplosjonsfare Slokking av

Detaljer

PRODUKTDOKUMENTASJON

PRODUKTDOKUMENTASJON PRODUKTDOKUMENTASJON SINTEF 0100201 Med henvisning til Plan og bygningsloven revidert 19970613 med Teknisk forskrift og tilhørende Veiledning av 19970122, rev. april 2003, bekrefter SINTEF NBL as, med

Detaljer

Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB

Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB Mur og betong i bygningsmessig brannvern Siv.ing. Bjørn Vik BA8 Rådgivende Ingeniører AS / BMB BRANNEN Bybrannen utganspunkt for plan- og bygningslovgivningen Hva brenner og hvorfor brenner det? KRAVENE

Detaljer

Forord. NBL rapport NBL A08122 - Branntekniske krav til materialer offshore

Forord. NBL rapport NBL A08122 - Branntekniske krav til materialer offshore 2 Forord Denne rapporten er en utvidelse og revisjon av SINTEF-rapporten Branntekniske krav til materialer i boligkvarter offshore fra 2005 /1/. Den opprinnelige rapporten er nå omarbeidet og tilpasset

Detaljer

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak? Vidar Stenstad Statens bygningstekniske etat Brannsikkerhet i bygninger - Trondheim 8.-9. januar 2009 Hvordan er regelverket ment å fungere i en byggesak?

Detaljer

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring

Forsikringsdagene 2014. Risiko og ansvar relatert til forsikring Forsikringsdagene 2014 Risiko og ansvar relatert til forsikring Olav Kjærland Risikoingeniør/Underwriter - KLP Skadeforsikring Bygningsingeniør/Branningeniør Siste 15 år i Forsikring Brannsjef i interkommunalt

Detaljer

Risikoanalyse av brann i byggverk FBA BRANNSIKKERHET I BYGNINGER 8.- 9. januar 2009 NTNU - Trondheim 1 Sivilingeniør Wiran R. Bjørkmann INTERNASJONALE, HARMONISERTE EUROPEISKE OG NASJONALE STANDARDER OGSÅ

Detaljer

FORFATTER(E) Kristen Opstad OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Kristen Opstad OPPDRAGSGIVER(E) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Postadresse:\t7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller bru, Tiller Telefon:\t73 59 10 78 Telefaks:\t73 59 10 44 Foretaksregisteret:

Detaljer

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge?

Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Brannvernkonferansen 2013 Skal vi hindre eller begrense branner i Norge? Odd A. Rød Gjensidige Forsikring ASA Foto: Thor Adolfsen, NBF 1 Definisjoner: Forebygge brann: Hinder at brann oppstår Begrense

Detaljer

Nr. 1706. Protan PVC-belagte presenninger

Nr. 1706. Protan PVC-belagte presenninger Nr. 1706 bekrefter at Protan PVC-belagte presenninger er brannteknisk klassifisert i henhold til NS-EN 13501-1:2007+A1:2009 med brannklasser og forutsetningene som angitt i sertifikatets vedlegg 1, 2,

Detaljer

M Å A L T S E S V A R T U T?

M Å A L T S E S V A R T U T? M Å A L T S E S V A R T U T? Dette kunne vært unngått! Brannen kunne vært unngått! Hva er årsakene til brann og hva blir konsekvensene? Risikovurdering Brann er en av de mest ødeleggende hendelsene en

Detaljer

Forfatter Per Arne Hansen

Forfatter Per Arne Hansen - Fortrolig Vurderingsrapport Iso3-stender i vegger med brannmotstand Brannteknisk vurdering. Forfatter Per Arne Hansen SINTEF NBL as Testing og dokumentasjon 2012-03-27 Underlagsmateriale \1\ Prøvingsrapport

Detaljer

Prøverapport. Brannteknisk prøving av AstroShield II i henhold til NS-EN ISO 11925-2:2010. Forfatter Gunn Hofstad

Prøverapport. Brannteknisk prøving av AstroShield II i henhold til NS-EN ISO 11925-2:2010. Forfatter Gunn Hofstad - Fortrolig Prøverapport Brannteknisk prøving av AstroShield II i henhold til NS-EN ISO 925-2:200 Forfatter Gunn Hofstad SINTEF NBL as Materialer Brann 203--08 Innholdsfortegnelse Produktbeskrivelse...

Detaljer

Ny forskrift om brannforebygging

Ny forskrift om brannforebygging Ny forskrift om brannforebygging Frokostmøte - Multiconsult Senioringeniør Lars Haugrud 7. november 2014 Ny forskrift om brannforebygging Forskrift om brannforebyggende tiltak Kapittel 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

(7) Detaljprosjektering

(7) Detaljprosjektering Lisbet Landfald, FBA 7.-8. januar2014 (7) Detaljprosjektering RELEVANTE EUROKODER Innhold Om standarder og standardisering - Du kan påvirke utviklingen Forankring i lov og forskrift - Standarder er frivillige

Detaljer

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10).

Bygget skal tilfredsstille de kravene som stilles til Kap 11 Sikkerhet ved brann i Forskrift om tekniske krav til byggverk 2010 (TEK10). Til: Larvik kommune, Eiendom Fra: Norconsult v Ole Petter Aasrum Dato: 2014-06-19 Branntekniske krav til kravspesifikasjon. Valmueveien Larvik kommune, Eiendom (L.k.E) Branntekniske momenter som bør med

Detaljer

Branner i byggverk hva kan vi lære av nyere hendelser? En gjennomgang av branner med store konsekvenser Anders Arnhus, NTNU/PiD Solutions AS

Branner i byggverk hva kan vi lære av nyere hendelser? En gjennomgang av branner med store konsekvenser Anders Arnhus, NTNU/PiD Solutions AS 1 Branner i byggverk hva kan vi lære av nyere hendelser? En gjennomgang av branner med store konsekvenser Anders Arnhus, NTNU/PiD Solutions AS 2 Brannkatastrofer i Norge Oversikt over store dødsbranner

Detaljer

HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOK- FORSKRIFTEN

HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOK- FORSKRIFTEN HØRINGSNOTAT OM forlag TIL ENDRINGER I DOKFORSKRIFTEN Ved alminnelig høring av utkast til forskrift om endring til forskrift om dokumentasjon og omsetning av produkter til byggverk (DOKforskriften) av

Detaljer

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper?

Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? Hva er tilfredsstillende brannsikkerhetsnivå i eksisterende boenheter for utsatte grupper? TROND S. ANDERSEN 08.09.2015, BRANNFOREBYGGENDE FORUM, 2015 Tema Brannsikkerhet i eksisterende bygninger - grunnlaget

Detaljer

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY

HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY HVORDAN FØLGE OPP TILSYN FRA BRANNVESENET FRA TILSYNSRAPPORT TIL RIKTIG ARBEIDSVERKTØY VI SER NÆRMERE PÅ Brannvesenets rolle tilsynsmyndighet Krav til bestående byggverk. Brannobjekt eller særskilt brannobjekt?

Detaljer

Vedlegg IV Produktområder og krav til tekniske bedømmelsesorganer

Vedlegg IV Produktområder og krav til tekniske bedømmelsesorganer Vedlegg IV Produktområder og krav til tekniske bedømmelsesorganer Lastet ned fra Direktoratet for byggkvalitet 21.11.2015 Vedlegg IV Produktområder og krav til tekniske bedømmelsesorganer Tabell 1 Produktområder

Detaljer

FBA-kurs Brannsikkerhet i bygninger 14. juni 2011. Byggeregler. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT!

FBA-kurs Brannsikkerhet i bygninger 14. juni 2011. Byggeregler. Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT! FBA-kurs Brannsikkerhet i bygninger 14. juni 2011 Byggeregler Vidar Stenstad STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT! Nye byggeforskrifter I kraft 1.7.2010 TEK Overgangsperiode fram til 1.7.2011 med unntak for kap.

Detaljer

Brannvernkonferansen fagseminar 5 Myndighetenes forventninger 6l robuste byggverk. VIDAR STENSTAD 13.05.2014, Oslo

Brannvernkonferansen fagseminar 5 Myndighetenes forventninger 6l robuste byggverk. VIDAR STENSTAD 13.05.2014, Oslo Brannvernkonferansen fagseminar 5 Myndighetenes forventninger 6l robuste byggverk VIDAR STENSTAD 13.05.2014, Oslo Byggereglene Basissikkerhet i byggverk Sikkerhetsnivå Tekniske krav til byggverket TEK

Detaljer

TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon

TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon TEK kap. 2 og 4 Dokumentasjon 1 Kap. 2 Dokumentasjon for oppfyllelse av krav Dokumentasjonen fra ansvarlig prosjekterende skal Bekrefte at tiltaket oppfyller krav i og forskrift om tekniske krav til byggverk

Detaljer

lindab vi forenkler byggingen Lindab Brann- og Røykspjeld Beskytter liv og bygning

lindab vi forenkler byggingen Lindab Brann- og Røykspjeld Beskytter liv og bygning lindab vi forenkler byggingen Lindab Brann- og Røykspjeld Beskytter liv og bygning Beskytt liv og bygning En brann i en bygning kan forårsake stor skade og gi store negative økonomiske konsekvenser for

Detaljer

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim

Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Kursdagene 2013 Brannsikre bygg samspill i byggeprosessen 10. 11, januar 2013 NTNU, campus Gløshaugen, Trondheim Fredag 11. januar (13) Kontrollordningen for brann (KPR) Rolle og ansvarsforhold til ansvarlig

Detaljer

Forsikringsbransjens syn på elsikkerhetsarbeidet

Forsikringsbransjens syn på elsikkerhetsarbeidet DLE-konferansen 2007 Forsikringsbransjens syn på elsikkerhetsarbeidet hvorfor ønsker forsikringsbransjen et eget kontrollregime er ikke myndighetskontrollen tilstrekkelig? Odd A. Rød, Gjensidige 1 4000

Detaljer

FORFATTER(E) Bodil Aamnes Mostue OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

FORFATTER(E) Bodil Aamnes Mostue OPPDRAGSGIVER(E) Statens bygningstekniske etat GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Bygg og miljøteknikk Norges branntekniske laboratorium Brannkatastrofen i Gøteborg 29. oktober 1998. Muligheter for en tilsvarende brann i Norge. Postadresse: 7034 Trondheim

Detaljer

Klassifikasjonsrapport

Klassifikasjonsrapport - Fortrolig Klassifikasjonsrapport Klassifikasjonsrapport fra prøving av Fibo-Trespo Baderomspanel Forfatter Gunn Hofstad SINTEF NBL as Materialer og Brann 202-07-04 Innholdsfortegnelse. Beskrivelse av

Detaljer