1 NOEN VIKTIGE AKTIVITETER VED NBL I NBLs engasjement innenfor Europeisk harmonisering av brannområdet...3

Transkript

1

2 2 1 NOEN VIKTIGE AKTIVITETER VED NBL I NBLs engasjement innenfor Europeisk harmonisering av brannområdet Dokumentasjon av aktive brannslukkingssystem som parameter i design av brannsikkerhet Sikkerhetsnivået mht brann for ulike bygningstekniske løsninger. Risikoanalyse av et bo- og servicesenter Brannimpregnert trevirke HENDELSER OG NYHETER I Norges branntekniske laboratorium, nå som aksjeselskap SBI klar til bruk NBL godkjent av US Coast Guard Europeiske standarder EGOLF-møte i Trondheim Informasjonsspredning Ny gruppeleder for Konstruksjoners brannmotstand LISTE OVER AKTIVE PROSJEKTER I

3 3 1 NOEN VIKTIGE AKTIVITETER VED NBL I NBLs engasjement innenfor Europeisk harmonisering av brannområdet NBL har de siste årene lagt ned mye tid og innsats i forbindelse med den Europeiske harmoniseringen, spesielt innenfor byggevaredirektivet. NBL deltar i flere sammenhenger både nasjonalt og internasjonalt. Etter anmodning fra BE er det opprettet en norsk referansegruppe som skal følge arbeidet i den europeiske "Advisory Group for Notified Bofies" (AGNB).Denne gruppen består av prøvinginspeksjon- og sertifiseringsorganer som er pre-notifisert innenfor byggevaredirektivet. Gruppen møtes 2-3 ganger i året. AGNB skal overvåke og sørge for at alle land praktiserer regelverket likt. For å ha en mulighet til å følge alle områder innenfor byggevaredirektivet er det opprettet sektorgrupper som er orientert mot produktene. For brann, som er et område som berører mange produkter er det opprettet en "horisontal" sektorgruppe SH 02. Denne gruppen har møter 3-4 ganger i året der det blir lagt vekt på å komme fram til en felles forståelse av regelverket. NBL møter i denne gruppen og holder seg også orientert om arbeidet i andre grupper som behandler brann, f.eks. faste slokkeanlegg. De nye Europeiske prøvingsstandardene innenfor både konstruksjons- og materialprøving beskriver krav til prøvegjennomføring, men utvidet bruk av prøvingsresultater i forbindelse med vurderinger er ikke innbefattet. For å oppnå en så lik behandling av slike vurderinger som mulig i Europa, er det dannet Ad-Hoc grupper i regi av CEN TC 127 som skal utrede "Extended Field of Application" NBL deltar innenfor 3 forskjellige produktområder. Vegger, dører og gjennomføringer/fuger. European Group of Official Laboratories for Fire testing (EGOLF), er et sentralt forum for harmonisering og samordning av aktivitetene innenfor brannområdet. NBL deltar aktivt, både gjennom fellesmøter som arrangeres to ganger pr. år, og ved hyppig kommunikasjon med de andre brannlaboratoriene. For å etablere en ensartet forståelse av det nye Europeiske regelverket vil det bli igangsatt opplæring av alle medlemslaboratoriene. Faglige spørsmål utveksles via et etablert system på nettet.

4 4 1.2 Dokumentasjon av aktive brannslukkingssystem som parameter i design av brannsikkerhet. Det overordnede målet med prosjektet er å fastlegge grunnlaget for metoder som kan forutsi noe om ytelsen til det aktive slokkeanlegget, uttrykt i slokkeffekt i tilfelle brann. Slike prediksjonsmetoder gir brukere bedre mulighet til å optimalisere design av installasjonen mht. pålitelighet og sikkerhet. Prosjektet skal bestemme metoder for å kvantifisere effekten av sprinkleranlegg mht. redusert varmeutvikling fra branner. Dette kan benyttes i design av passiv brannbeskyttelse f.eks. offshore og ombord i skip. Effekten av aktive slokkesystem skal kunne forutsi noe om ytelsen til slokkeanlegget, uttrykt i brannslokkingseffekt og pålitelighet i tilfelle uhell. En testrigg for måling av egenskaper i en brann som blir utsatt for slokking ble bygd og instrumentert i store testhall ved NBL. Riggen var 8m høy og hadde en diameter på 3 m, og var laget for mellomskala eksperimenter. Testserien fokuserer på den gjensidige påvirkningen mellom vannet fra sprinkleranlegget og flammene i testriggen. Det ble totalt utført 54 forsøk der dyser, brannens størrelse, vanntrykk, ventilasjonsbetingelser, slokkemedium og dysehøyde ble variert. Fem forskjellige dyser ble testet i motstrøm av flammer fra 5MW til 8MW gassbranner. Resultatene er uttrykt i reduksjon i varmeutviklingshastighet fra kjemiske reaksjoner. Også forandringer i varmebelastning på konstruksjonen fra termisk stråling og gasstemperaturer ble inkludert i målingene. Effekten av å øke vannpåføringshastigheten er svært avhengig av dysekarateristikken, og økning i vannpåføringshastigheten er mest effektiv i branner med liten lufttilførsel. Dråpestørrelse, tilførselstrykk, vannandel i avgass, dyseegenskaper og dysehøyde er mulige faktorer som kan resultere i reduksjon av varmeutviklingshastigheten.

5 5 1.3 Sikkerhetsnivået mht brann for ulike bygningstekniske løsninger. Risikoanalyse av et bo- og servicesenter. Prosjektet ble utført på oppdrag fra Statens bygningstekniske etat og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Målsetningen var å bestemme sikkerhetsnivået på tre ulike bygningstekniske løsninger og å teste ut en metode for bestemmelse av sikkerhetsnivå. "Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 1997" åpner for at kravene til sikkerhet ved brann kan dokumenteres på 2 måter, enten ved at byggverket utføres i samsvar med preaksepterte løsninger (fortolkninger), eller ved analyse og/eller beregninger som dokumenterer at sikkerheten mot brann er tilfredsstillende, og ikke lavere enn ved bruk av preaksepterte løsninger. I "Veiledning til teknisk forskrift til plan og bygningsloven 1997" er det angitt en rekke preaksepterte løsninger som er en beskrivelse av løsninger som tilfredsstiller forskriften. Dette er ofte nedarvede løsninger som er bibeholdt fra tidligere, siden sikkerhetsnivået i nye forskrifter ikke skulle endres. For de fleste av disse preaksepterte løsningene mangler man dokumentasjon for hvilket sikkerhetsnivå de gir. Det er derfor viktig å få kvantitative mål for personsikkerheten i bygninger der preaksepterte løsninger er benyttet. Det er i tillegg av viktig å få evaluert metoder som kan benyttes for å beregne sikkerhetsnivået og å finne ut om det er mulig å bestemme om sikkerhetsnivået er tilfredsstillende sammenlignet med preaksepterte løsninger. Figuren viser plantegning av 1. og 2. etasje av bo- og servicesenteret. Den valgte bygningen var et bo- og servicesenter. I det første alternativet er bygningen utført etter risikoklasse 6 og brannklasse 2. I alternativ 2 er risikoklassen 4 og brannklassen 1, og i alternativ 3 er sikkerhetsklassene de samme som i alternativ 2, og i tillegg er boligsprinkling installert i alle rom. Hensikten med å utføre beregningene var å finne sikkerhetsnivået for alle tre alternativene, og å vurdere anvendeligheten av en metode for å bestemme personsikkerhet.

6 6 Metoden som ble valgt for beregning av personsikkerheten mht brann i bygninger er beskrevet i SINTEF rapport nr. STF38 A97421 from 1998 (Hokstad,P., Mostue, B.Aa., Opstad,K., Paulsen,T.). Denne risikoanalysemetoden beregner dødsbrannrisiko målt ved FAR-verdi (Fatal Accident Rate = antall omkomne pr eksponerte persontimer i bygningen) og storulykkeshyppighet. Resultatet sammenlignes med gitte akseptkriterier basert på ALARPprinsippet (As Low As Reasonably Practicable). Denne studien viser imidlertid at det er å anbefale å sammenligne analyseresultater for ulike løsninger, fremfor å måle en analyseberegning opp mot en verdi for akseptabelt nivå (akseptkriterium). Beregningsresultatene viser at bo- og servicesenteret utført som alternativ 1 (risikoklasse 6) og alternativ 3 (med boligsprinkler installert) gir like god personsikkerhet, og er bedre enn alternativ 2 (risikoklasse 4). Å gjennomføre en fullstendig risikoanalyse av brann i bygninger er krevende, og utøveren må ha god kompetanse på flere fagområder. Risikoanalysemetoden er ment å være et objektivt verktøy for bestemmelse av personsikkerheten mht. brann i bygninger. Det kreves allikevel at brukeren må foreta noen egne vurderinger ved bestemmelse av inngangsdata. Noen parametre har stor innvirkning på sluttresultatet (FAR-verdien). Den er spesiell fordi den både tar hensyn til hvilken type mennesker som oppholder seg i bygningen, aktiviteten som drives og bygningstekniske forhold. Risikoanalysemetoden gir brukeren en god veiledning i hvordan en risikoanalyse skal gjennomføres og hvilke forhold som påvirker personsikkerhet i tilfelle brann. Brukeren av metoden må ha høy kompetanse på brannutvikling og branners innvirkning på konstruksjoner og mennesker. Denne analysen viser at resultatene er svært følsomme for enkelte parametre. Alle eksisterende hjelpemidler for å gjennomføre risikoanalyser av brann i bygninger må sees på som referanseverktøy pga. at kvaliteten på resultatene er svært avhengig av brukeren og hans/hennes kunnskapsnivå. Feil valg av inngangsdata og bruk av metodene kan resultere i svært forskjellige beregningsresultater. Det er derfor en stor fare i at eksakte sikkerhetsnivå kan bli misbrukt. På det nivået kunnskap og metoder ligger på pr. i dag, vil nok den beste måten være å utføre sammenlignbare risikoanalyser av preaksepterte løsninger og av alternative løsninger, for å dokumentere at alternative løsninger er minst like sikre som preaksepterte løsninger.

7 7 1.4 Brannimpregnert trevirke Norges branntekniske laboratorium har gjennomført et prosjekt vedrørende brannimpregnert trevirke. Målsetningen med prosjektet var å finne en enkel måte å optimalisere mengden av brannhemmende tilsetningsstoffer ved bruk av regresjonsanalyse med resultater fra prøving i henhold til ISO5660, konkalorimeter. I Norge har trevirke sterke tradisjoner som bygningsmateriale i privathus, både innvendig og utvendig. Brannimpregnert trevirke har vært på det norske markedet i minst 10 år, og utviklingen av både kjemikalene og prosessen, har forbedret produktene generelt. Brannimpregnert trevirke for utvendig bruk er særlig forbedret med hensyn til blant annet hygroskopiske og værbestandige egenskaper. Innføring av funksjonsbaserte bygningsforskrifter i Norge i 1997, og bedret kvalitet av brannimprenert trevirke, har medført økt mulighet for bruk av trevirke som bygningsmateriale, særlig i bygninger med mer enn 2 etasjer. Økte muligheter for anvendelse av brannimpregnert trevirke krever økt kjennskap til materialets branntekniske egenskaper. Denne studien sammenligner prøvingsresultater utført i konkalorimeteret på tester av uimpregnert gran, og tilsatt ulike mengder med impregnering. Resultatene viser signifikante forskjeller, ikke bare mellom uimpregnert og brannimpregnert trevirke, men også mellom trevirke med ulik mengde brannhemmende tilsetningsstoffer. Arbeidet viser at det er mulig å optimalisere mengden av brannimpregnerende tilsetningsstoffer i trevirke ved hjelp av resultater fra konkalorimeter. Parametrene som ble undersøkt i sammenligningene var forkullingshastighet, tid til antennelse, maksimal varmeavgivelseshastighet, gjennomsnittlig røykutviklingshastighet og vekttap. Regresjonsmodellene viser at mengden brannhemmende tilsetning ikke påvirker alle brannegenskapene bare signifikant over et visst nivå. Resultatene fra studien har kun gyldighet for testmetoden, testparametrene og type brannhemmende tilsetningsstoff som ble benyttet. En videreføring av studien, for å utvide gyldighetsområdet, vil være av stor verdi for produsenter i arbeidet med å optimalisere brannimpregnert trevirke.

8 8 2 HENDELSER OG NYHETER I Norges branntekniske laboratorium, nå som aksjeselskap Norges branntekniske laboratorium ble en del av SINTEF Bygg og miljøteknikk da SINTEF Energi ble omorganisert i SINTEF Bygg og miljøteknikk bestod av 10 avdelinger, og var det største instituttet i SINTEF. I løpet av våren 2000 bestemte SINTEF seg for å omorganisere instituttet. Det ble fort klart at NBL skulle gjøres om til et aksjeselskap innenfor SINTEF-gruppen, heller enn en avdeling i SINTEF. Hensikten med dette var først og fremst å gi NBL større frihet og fleksibilitet mht. forretningsstrategier, markedsføringstiltak og personalpolitikk. Det ble bestemt at dette forslaget skulle utredes nærmere, og NBL ble bedt om å gjøre en intern utredning der en skulle se på fordeler og ulemper med å være et selvstendig selskap utenfor SINTEF-stiftelsen. Den 22. august ble det avholdt et ekstraordinært avdelingsmøte der Dag Slotfeldt-Ellingsen redegjorde for SINTEFs synspunkter og strategier, og deretter startet NBL sitt utredningsarbeid. Aksjeselskap-modellen ble også diskutert i Rådet for faglig virksomhet ved Norges branntekniske laboratorium i et ekstraordinært møte den 19. september. Den 6. oktober ble utredningen sendt SINTEF, og den 5. desember ble omgjøring av NBL fra avdeling i stiftelsen til eget aksjeselskap vedtatt i SINTEF styre. Det ble bestemt at det nye selskapet skulle være en realitet fra 1. januar 2001 og at navnet på selskapet skulle være Norges branntekniske laboratorium as. Som eget aksjeselskap har NBL fått mulighet til å inngå allianser og samarbeidsavtaler som SINTEF-avdelinger ikke har. I første omgang vil dette ha betydning innenfor sertifisering, godkjenning, dokumentasjon og tilvirkningskontroll. Men NBL skal også i framtida utføre forskningsoppdrag i minst like stort omfang som før. Forskning er avgjørende for kvaliteten på produktene som NBL skal levere.

9 9 2.2 SBI klar til bruk Single Burning Item (SBI) for brannteknisk prøving iht. pren 13823, er nå på plass i laboratoriet. Installasjonen av SBI- apparaturen inkluderte bygging av et test- og observasjonsrom, framføring av propantilførsel, montering av avtrekkshette og kanaler og tilknytning til avgassystemet. Apparaturen er nå utprøvd og klart til bruk. Med SBI kan en teste overflatematerialer i mellomskala, med unntak av gulvbelegg,. Prøvestykket monteres som et hjørne og blir eksponert for en gassflamme. Se bildet til høyre. Under testen måles varmeavgivelse og røykutvikling fra prøvematerialet, mens andre egenskaper, slik som forekomst av dråper/partikler og flammespredning blir observert. 2.3 NBL godkjent av US Coast Guard NBL ble fra og med 22. juni 2000 akseptert av U.S.Coast.Guard som et uavhengig testlaboratorium Dette betyr at testrapporter fra NBL vil bli lagt til grunn når U.S.C.G. utsteder sertifikater. Section 5; "Approval" of the IMO Fire Test Procedures Code følges. SINTEF NBL vil også utføre oppfølging av produkter i form av produksjonskontroll (tilvirkningskontroll) for sertifiserte produkter.

10 Europeiske standarder Europeiske standarder for testing av brannmotstand er nå publisert, og i mai 2000 fikk NBL tildelt akkreditering for følgende: NS-EN : Prøving av brannmotstand Del 1: Generelle krav NS-EN : Prøving av brannmotstand Del 2: Alternative prosedyrer tilleggsprosedyrer NS-EN : Prøving av brannmotstand til ikke-bærende bygningskonstruksjoner Del 1: Vegger NS-EN : Prøving av brannmotstand til bærende bygningskonstruksjoner Del 1: Vegger I tillegg har NBL oppnådd akkreditering for: NS og 2 (1994): ISO1716 (1998): Bestemmelse av partikkelutslipp fra lukkede vedfyrte ildsteder. Brennverdi for bygningsprodukter NBL er på nåværende tidspunkt, akkreditert for 19 ulike testmetoder totalt. 2.5 EGOLF-møte i Trondheim I begynnelsen av september (6-8) var NBL vertskap for møte i EGOLF Plenary and Technical Committees. EGOLF (European Group of Official Laboratories for Fire testing) er en sammenslutning av europeiske brannlaboratorier, der NBL er medlem. EGOLF arbeider for å fjerne handelsbarrierer ved å oppnå gjensidig aksept av testresultater og -rapporter. Møtet ble holdt på Britannia Hotel i Trondheim, der møtedeltakerne også bodde. Under oppholdet i Trondheim, fikk de som ønsket det, anledning til et besøk ved NBL, med omvisning i laboratoriene.

11 Informasjonsspredning Spredning av informasjon til offentlig og privat sektor er en av målsettingene til NBL. Internett Internett er en viktig informasjonskanal, og NBL bruker mye ressurser på å ha et oppdatert og informativt nettsted. I 2000 startet vi med å publisere åpne rapporter på Web. Dette har vært særdeles vellykket, og rapportene har hatt relativt høye besøkstall. Nettstedet til NBL har hatt samme struktur i mange år, men i løpet av 2000 ble det gjort forandringer som skal gjøre det lettere å navigere og å finne det en leter etter. Dette arbeidet vil fortsette i Fra 2001 forandret NBL Web-adressen til : NBL har som målsetning å arrangere infodager/temadager, enten på egen hånd, eller i samarbeid med andre. Den 12. desember arrangerte NBL, i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), et seminar med følgende tittel: Hvilken effekt har offentlige krav og tiltak mot brann? Resultater av SINTEF-prosjektet "Evaluering av tiltak mot brann" I 1997 ga Kommunal- og regionaldepartementet NBL i oppdrag å evaluere effekten av kravene i Forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn (FOBTOB). Sentrale spørsmål som ble stilt var: Har kravene om røykvarsler og manuelt slokkeutstyr i boliger hatt effekt? Er kravet om stasjonære slokkeanlegg (sprinkler) fornuftig? Hvilke brannforebyggende tiltak bør prioriteres? Resultatet av studien ble presentert på seminaret. Se tabell med oversikt over foredragene. Tittel Datagrunnlaget - Hva finnes og hvor godt er det? Resultater fra evalueringsstudien. Hva er gjort og hva var målsetningen? Har kravet til røykvarsler og håndslokkeutstyr hatt effekt? Er kravet til stasjonære slokkeanlegg fornuftig? Hvilket problem representerer egentlig brann for samfunnet? Hvilke brannforebyggende tiltak bør prioriteres? Navn på foredragsholder Hansen, Anne Steen Mostue, Bodil Aamnes Mostue, Bodil Aamnes Pedersen, Kjell Schmidt

12 12 Brannvernkonferansen arrangeres årlig av Norsk Brannvern Forening. Brannvernkonferansen 2000 ble arrangert den 22. og 23. mai på Radisson SAS Royal Garden Hotel i Trondheim. Tittelen på konferansen var: Mennesket - trussel, offer og forebygger. På konferansens første dag holdt direktør Kjell Schmidt Pedersen foredraget: Tittel Hvilke resultater finnes fra forskningsprosjekter om påsatte branner? Navn på foredragsholder Pedersen, Kjell Schmidt Konferansens andre dag var delt i 3 parallellsesjoner: Gode råd til brannvernlederen. Har vi god nok kompetanse på piper og ildsteder? Slik skal landet bygges! Med byggereglene inn i et nytt millenium. Siste del av sesjon 1 var lagt til Norges branntekniske laboratorium sine lokaler utenfor byen. Direktør Kjell Schmidt Pedersen (også fagansvarlig for brannetterforskning og analyser), Anne Steen Hansen (fagansvarlig for materialprøving ) og Svein Baade (gruppeleder) holdt hvert sitt foredrag innenfor temaet "Gode råd til brannvernlederen". Se tabellen nedenfor. Konferansedeltakerne fikk til slutt overvære en brannprøving i ovnshallen, der en klassifisert- og en uklassifisert tredør ble testet. Tittel Informasjon om brannutvikling og muligheter for evakuering Tid fra antennelse til overtenning Hvilken effekt har brann i møbel? Hvilken betydning har røyktetthet i konstruksjoner og hvordan testes brannmotstand av dører? Navn på foredragsholder Pedersen, Kjell Schmidt Hansen, Anne Steen Hansen, Anne Steen Baade, Svein Sesjon 2 - "Har vi god nok kompetanse på piper og ildsteder?" inkluderte også et besøk i NBL sine laboratorier. Asbjørn Østnor fortalte om hvordan utslipp fra ildsteder blir testet, og etterpå fikk deltakerne se en pipe som hadde vært utsatt for pipebrann. Til slutt var det omvisning i laboratoriene. Tittel Aktiviteten i Norges branntekniske laboratorium. Praktiske forsøk. Skorstein/ildsted - målemetoder. Navn på foredragsholder Østnor, Asbjørn Østnor, Asbjørn

13 13 Sesjon 3 hadde fått tittelen "Slik skal landet bygges! Med byggereglene inn i et nytt millenium". Under denne sesjonen holdt forsker Bodil Aamnes Mostue og direktør Kjell Schmidt Pedersen fra NBL, følgende foredrag: Tittel Hvordan vurderer vi risiko? En vurdering med utgangspunkt i SINTEF-prosjektet: Risikoanalyse av brann i bygninger? Hvilket sikkerhetsnivå legges egentlig til grunn ved prosjektering og bygging av omsorgsboliger? Navn på foredragsholder Pedersen, Kjell Schmidt Mostue, Bodil Aamnes I tillegg til å arrangere/delta på seminarer og konferanser, har ansatte ved NBL gitt forelesninger på kurs arrangert av Norske Sivilingeniørers Forening (NIF), Norsk Brannvern Forening og andre organisasjoner. I tillegg publiserer NBL populærartikler i tidsskrifter. Foredrag, forelesninger og populærartikler Hvor Tittel Navn på foredragsholder/ forfatter Kurs arrangert av NIF: Materialers branntekniske egenskaper Hansen, Anne Steen Brannsikre bygg Brannutvikling og brannspredning Rømning Kurs arrangert av NIF: Brannutvikling og brannspredning Pedersen, Kjell Schmidt Brannsikre bygg Rømning EEU-kurs: Risikoanalyse, brann i bygninger Mostue, Bodil Aamnes Risikoanalyse EGOLF-møte Måleusikkerhet. Nygård, Kjell Plasstekniske dager Byggevaredirektivet - nye klassifiseringsstandarder, Kristoffersen, Bjarne dokumentasjonsordninger og branntekniske prøvingsmetoder for byggevarer Informasjonsdag for Brannteknisk klassifisering av trevirke Kristoffersen, Bjarne Moelven FireGuard AS NDVF årsmøte med Det nye europeiske systemet for prøving, Baade, Svein fagseminar godkjenning og sertifisering Fagseminar 2000 Slokketeknikk med visjoner Wighus, Ragnar Ingeniørnytt Mye uavklart om prøvestandarder for brann Baade, Svein

14 Ny gruppeleder for Konstruksjoners brannmotstand Per Arne Hansen sluttet hos oss den 1. juli Per Arne var gruppeleder og fagansvarlig for Konstruksjoners brannmotstand. Han kom til brannlabben i 1984 og valgte nå, etter 16 år ved NBL, å gå over til ICG. Geir Berge kom til NBL 9.mai, og overtok som gruppeleder for konstruksjonsgruppa fra samme dato. Han er ansatt i 80% stilling. Berge er sivilingeniør fra Fakultet for Maskinteknikk ved NTNU, med Kjøleteknikk og Damp og forbrenningsteknikk som hovedfag. Diplomen tok han på Teknisk varmelære. Fra 1977 til 1983 først ansatt ved NTNU, senere SINTEF, der han i 1982 avsluttet doktorgraden sin. Geir Berge har bakgrunn fra Statoil og ABB. I Statoil var har ansatt i sikkerhetsavdelingen med ansvarsområdet innen brann, eksplosjoner og gasspredning. Fra 1987 ledet han avdelingskontoret til EB (senere ABB) i Molde, som jobbet mot bl.a. oljeindustrien. Etter at han sluttet i ABB i 1994, har han jobbet i sitt eget firma Petrell.

15 15 3 LISTE OVER AKTIVE PROSJEKTER I 2000 En av NBL sine hovedaktiviteter er brannprøving iht. nasjonale, europeiske og internasjonale standarder. I tillegg til å teste produkter iht. standard innenfor brannmotstand, jet-brann og materialers branntekniske egenskaper, utfører vi tester på skorsteiner og ildsteder, samt slokketester iht. IMO-standarder. Andre hovedaktiviteter er branntekniske vurderinger, produktdokumentasjon og tilvirkningskontroll. Publisering nasjonalt og internasjonalt, deltakelse på kurs, seminarer og konferanser, arrangere tema/informasjonsmøter og seminarer, studentveiledning, samt informasjon og rådgivning til og på vegne av offentlige myndigheter, er også viktige aktiviteter. I tillegg til disse aktivitetene, har følgende forsknings- og rådgivningsprosjekter vært aktive i året som gikk: Dokumentasjon av aktive brannslukkingssystem som parameter i design av brannsikkerhet. Oljeselskap. (Engelsk) Testing av lastpåkjente bjelker med passiv brannbeskyttelse. MARINTEK (Engelsk) Branntest av våpenskap. Direktoratet for Brann og Eksplosjonsvern (DBE). Slangeprøving for Hydroscand. Industri Branntesting av skap-påbygg som et ledd i EX3 godkjenning. Industri. Eksperimentelle undersøkelser av brennbarheten til magnesium i forbindelse med bruk i biler. Industri. Branntesting av høytrykkslanger i henhold til API-16D. Industri. (Engelsk) Testprosedyrer for spesielle produktfamilier ('difficult to test') i EUROklasse-systemet. Nordtest (Engelsk) TA-klassifisering av takbelegg. Industri Bygningsmaterialers reaksjon på brann - Oversettelse av nasjonale klasser til Euroklasser. Statens bygningstekniske etat. Internasjonal aksept av produkter. Industri. Godkjenning i Spania. Industri. Brannimpregnert trevirke - en godkjennings- og kontrollordning. Industri. Bruk av brennbar isolasjon. Kommunal og regionaldepartementet (KRD). Brannpåkjente tanker. Videreutvikling av FIREX. Scandpower a/s. Brannsak, Berlevåg. Hålogaland lagmannsrett. Sakkyndig i brannsak i Bodø. Salten Sorenskriverembete. Bestemmelse av branntid i en hyttebrann. Forsikringsselskap. Brannårsak i fartøyet M/S Charley. Advokatfirma. Brann i buss. Vegdirektoratet. Evakuering fra togkupe. NSB. Evaluering av branner i næringsbygg i 1996 og Direktoratet for Brann og Eksplosjonsvern (DBE). Brann Mega Narvik, 05 sept Advokatfirma. Sak nr F/74: Oslo politidistrikt. Oslo Byrett. Brannsak i Bergen, Ankesak i Gulating Lagmannsrett. Advokatfirma. Sprinkler - Ofoten samvirke. Advokatfirma.

16 16 Sikkerhetsnivået mht brann ved preaksepterte løsninger. Risikoanalyse av et bo- og servicesenter. Statens bygningstekniske etat (BE) og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) Evaluering av tiltak mot brann. Har røykvarslere, håndslokkingsapparater og sprinkleranlegg hatt effekt på brannsikkerheten i Norge? Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) Brannsikkerhet i tunneller, EU5. Direktoratet for Brann og Eksplosjonsvern (DBE). Ålesunds tunneler, vurdering av sikkerhet. Statens vegvesen, Møre og Romsdal vegkontor. Kartlegging av forhold som forårsaker lokal tåkedannelse i Hitra tunnelen. Statens vegvesen, Sør-Trøndelag. Dokumentasjon brennbare produkter til bruk i tunnel. Statens vegvesen, Vegteknisk avdeling. Evaluering av boligbranner i 1996 og Direktoratet for Brann og Eksplosjonsvern (DBE) Evaluering av Flytoget, brannsikkerhet. NSB Gardermobanen asa. Dokumentasjon av kombinerte branner. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Vurdering av bensinkanne i bilbrann. Forsikringsselskap. Esso, vurdering av slokkeanlegg. Oljeselskap. Beregning av brannbelastning på bildekk av aluminium. Beregning av temperatur og trykkoppbygging i rommene på en platform til Granefeltet. Oljeselskap (Engelsk) Kvitebjørn boligkvarter - sikkerhetsgjennomgang av innredning. Oljeselskap.