ÅRSRAPPORT Norges branntekniske laboratorium as.

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2001 Norges branntekniske laboratorium as

2 NBL ETT ÅR SOM AKSJESELSKAP 1

3 2 NOEN VIKTIGE AKTIVITETER OG NYHETER I 2001 Teknisk kontrollorgan Norges branntekniske laboratorium as (NBL) er nå utpekt som Teknisk kontrollorgan (TKO) for prøving og inspeksjon innenfor Byggevaredirektivet. Bedømming av kvalifikasjoner for utpekingen er foretatt av Statens bygningstekniske etat (BE) og er meldt inn til EFTA sekretariatet som besørger registrering i en sentral database i Brüssel, og tildeling av identifikasjonsnummer. NBL har id. nr Dette innebærer at Norges branntekniske laboratorium as kan utstede prøvingsrapporter og foreta inspeksjoner av produksjonen med basis i kravene gitt i Byggevaredirektivet. En forutsetning er at alle harmoniserte tekniske spesifikasjoner er på plass. For brannområdet betyr dette både produktstandard, klassifikasjonsstandard og prøvestandard. En rapport fra NBL vil danne grunnlag for utstedelse av samsvarsattestasjon og påføring av CEmerket, noe som gir fri adgang til markedene innenfor EØS-området. For å møte utfordringene som Teknisk kontrollorgan, har NBL opprettet en egen avdeling som skal ha ansvar for dokumentasjon og inspeksjon. Norges branntekniske laboratorium as har som målsetting å være et informasjonssenter vedrørende krav relatert til brann innenfor Byggevaredirektivet, og å gi nyttig veiledning til de som opererer i markedet. NBL er også i ferd med å bli utpekt som TKO innenfor det Marine utstyrsdirektivet. Attestering av krav i dette direktivet medfører at produktet kan påføres rattmerket. NBL har tidligere blitt akseptert som uavhengig laboratorium av U.S. Coast Guard. Det betyr at rapporter fra NBL kan benyttes ved søknad om sertifikat fra denne institusjonen.

4 3 Vanntåke som brannbeskyttelse i flyhangarer Norges branntekniske laboratorium as gjennomførte høsten 2001 et stort prosjekt i store forsøkshall for å teste ut om vanntåke kan slokke brennende flydrivstoff som har lekket ut på gulvet under et jagerfly inne i en hangar. Prosjektet var initiert av Forsvaret, som ville vurdere vanntåke slokkeanlegg som brannbeskyttelse for kampfly og helikoptre i hangarer. NBL gjennomførte 140 tester i løpet av prosjektperioden. En utrangert Starfighter ankommer laboratoriet De fleste testene ble utført på en modell av et F-16 fly i stål, i full skala. Avslutningsvis ble det også testet med en utrangert Starfighter (F104). Stålmodell av et F16 kampfly i full skala Det ble benyttet to vanntåkeanlegg i prosjektet; et lavtrykksystem og et høytrykksystem. Vanntåkeanleggene ble testet med takmonterte dyser, og med dyser montert i gulvnivå eller like over gulvnivå. Testene ble utført med søl fra flydrivstoff (JP8) både under flykroppen og vingene, og med rennende drivstoff, som simulerte lekkasje fra en drivstofftank. Effekten av slokkesystemene ble målt i form av temperturregistreringer innvendig i flykroppen og på undersiden av vingene. Temperaturstigningen på flykroppen sier også noe om hvor godt flyet greier seg under brannen. Testene viste at vanntåkeanlegg med takmonterte dyser ikke slokker alle branner under flyskrog og vinger, mens både lavtrykk- og høytrykksanlegg med dyser montert i gulvnivå eller like over, slokker branner i løpet av kort tid, og gir minst like god brannbeskyttelse som et tradisjonelt skumanlegg. Test med brann under flyet og slokking med dyser i gulvnivå

5 4 Brannteknisk prøving i henhold til de nye felles prøvingsmetodene i Europa Det har i flere år pågått arbeid i Europa for å utarbeide felles standarder for brannteknisk prøving og klassifisering av byggevarer. Spesielt når det gjelder materialers egenskaper ved brannpåvirkning, ble det klart at det var stor uenighet i Europa om hvilke prøvingsmetoder som skulle utgjøre det nye felles-europeiske systemet. Følgende standarder er nå akseptert for bruk i det nye harmoniserte europeiske systemet: EN Klassifisering av bygningsmaterialer EN ISO 1182 Metode for prøving av ubrennbarhet EN ISO 1716 Metode for prøving av kalorimetrisk verdi EN (SBI) Metode for prøving av bygningsmaterialer EN ISO Metode for prøving av antennelighet NBL fikk i 2001 akkreditering for samtlige av de ovennevnte prøvingsmetodene. Vi kan derfor tilby våre kunder prøving i henhold til samtlige påkrevde metoder for klassifisering av bygningsmaterialers egenskaper ved brannpåvirkning i henhold til de nye Euroklassene. Testutrustning for Single Burning Item (SBI-metoden) Test av overflatemateriale

6 5 Påsatte branner i Norge Norges branntekniske laboratorium as (NBL) har etter oppdrag fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) og Direktoratet for brann- og elsikkerhet (DBE) analysert ca 90 % av bygningsbrannene i Norge for årene 1996 og 1997, som politiet har kategorisert som påsatt. NBL har gjennomgått politidokumentene for nærmere 400 påsatte boligbranner og 250 påsatte branner i næringsbygg for disse to årene. Hyppigheten av forsikringssvindel NBLs analyse av de påsatte brannene i bygninger i Norge har vist at forsikringssvindel forekommer sjeldent. Til tross for dette kan forsikringssvindel likevel være et problem. Dette fordi påsatte branner kan være nøye planlagt og forberedt, slik at de kategoriseres med ukjent årsak. Politiet har kategorisert ca 15 % av branner i bygninger under ukjent årsak. Dominerende motiv for påsatte bygningsbranner Av figuren til høyre ser en at manglende motiv er det hyppigste "motivet" i forbindelse med påsatte branner i bygninger i Norge i løpet av toårsperioden. Manglende motiv kan deles inn i følgende tre grupper: 1) barns lek med ild, 2) personer med svekket dømmekraft (berusete personer, psykisk utviklingshemmede og senile) og 3) personer i psykisk ubalanse. Av de nesten 400 påsatte brannene i boliger utgjorde disse tre gruppene vel 50 branner hver, eller tilsammen ca 160 branner. Hærverk var motivet i ca 25 % av de påsatte i bygningsbrannene. For boliger var dette branner som var påsatt i oppganger eller i søppelbeholdere i boligblokker og bygårder. 45 % 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Manglende motiv Motiver for påsatte branner i boliger og næringsbygg Hærverk Vinning Boliger Næringsbygg Hevn Selvmordsbrann Ukjent Brannskadene i forbindelse med bygningsbranner Felles for brannene motivert ut fra hærverk, var at brannskadene som regel ble forbausende små, og at gjerningsmannen forble ukjent. Det antas at disse brannene ble påsatt av ungdommer som ønsket litt spenning, men som ikke ville lage store skader på huset. Disse brannene ble påsatt i områder med lite brennbart materiale (oppganger i boligblokk) eller materialer med liten verdi (søppelrom). Av figuren til høyre ser en at brannskadene som brannvesenet har anslått generelt var under kr i 56 % av påsatte boligbranner og i 46 % av brannene i næringsbygg. Skadebeløpene kan være en del underestimert. Andelen av brannene (%) 56 % 46 % Boliger Næringsbygg 25 % 16 % 11 % 7 % 8 % 8 % 6 % 7 % 3 % 4 % kr 0-10' kr 10'-100' kr 100'-250' kr 250'-500' Over kr 500' Ukjent (ikke Brannvesenets anslåtte skadebeløp (i kr 1000) oppgitt)

7 6 Ni mennesker omkom totalt i forbindelse med påsatte branner i bygninger i løpet av 1996 og 1997, åtte i påsatte boligbranner og bare én person i påsatte branner i næringsbygg. Dette antallet tilsier at hyppigheten av omkomne i påsatte bygningsbranner var noe lavere enn dødeligheten i bygningsbranner generelt. Hovedkonklusjoner Denne analysen har vist at bygninger ikke i første rekke blir påsatt for å forvolde mest mulig skade, men at ildspåsettelse er en spontan handling utløst av a) barns lek med ild b) personer i psykisk ubalanse c) personer med svekket dømmekraft eller d) personer som begår hærverk Dette var tilfellet for mer enn 80 % av de påsatte brannene i bygninger, hvor det var mulig å bestemme motivet. Påsatte branner i bygninger er ikke et stort samfunnsmessig problem, slik man tidligere har antatt.

8 7 Brannbeskyttelse av tunnelhvelvinger under gamlebyen i Kairo Egypterne er i ferd med å bygge veitunneler under gamlebyen i Kairo. Veitunnelene skal bygges i bløt grunn. Det betyr at de må bygge tunnelene med en tunnelhvelving som beskytter mot sammenbrudd av massene. Hvelvingen er av betong og 40 cm tykk. Egypterne vil for enhver pris at hvelvingen ikke skal kollapse. De har derfor besluttet at det skal stilles strenge krav til brannmotstand for hvelvingen. NBL har tidligere studert og påvist hvordan avskalling av betong varierer med fasthet av betongen og temperatugradienter. Egypterne har derfor krevet at betongen må beskyttes tilstrekkelig mot brann. Kravet er at betongen ikke skal oppnå høyere overflate- temperatur enn 200 C i løpet av en fullt utviklet brann i 2 timer. Brannen er definert i henhold til den såkalte RWS-kurven, som raskt stiger til 1350 C og holder seg der. Dette er et strengt krav. NBL ble i 2001, for andre gang, kontaktet av det franske firmaet som prosjekterer og bygger tunnelene, for å få et spesielt keramisk beskyttelsesmateriale testet ut i henhold til RWS-kurven. Materialet, som ble levert av et italiensk firma, var bare 4 cm tykt. Denne tykkelsen viste seg å være tilstrekkelig til å gi den nødvendige beskyttelsen av betongen. Under testene var både egyptere, franskmenn og italienere til stede RWS curve HC curve ISO 834 curve [ C] [min]

9 8 ÅPNE PROSJEKTER I 2001 Prosjekttittel: Tilgjengelighet av tiltak og veggers branntekniske egenskaper Håndbok i brannteknisk prosjektering UpTun, Forberedelse til EU-prosjekt - tunneler Bruk av brennbar isolasjon- hendelsesanalyse og akseptkriterier Dokumentasjon av kombinerte branner Utpøving av håndslokkeapparater til slokking av dekkbrann Evaluering av branner i næringsbygg i 1996 og 1997 Veiledning til BE, samt bistand til BEs arbeid i Regulatory Group Behandling av overflater i rømningsvei Røytetthet av dører Brannimpregnert trevirke - en godkjennings- og kontrollordning. Using the Cone Calorimeter for screening and control testing of fire retardant treated wood products Europeisk harmonisering av NT FIRE 006 Testing procedures for special product families ('difficult to test') in the EURO classes system Validering og prediksjon av SMOGRA Utført for: Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD), Brannvernsamarbeidet mur og betong (BMB) Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Statens bygningstekniske etat (BE), Norsk Brannvern Forening (NBF) Arbeids- og administrasjonsdepartementet Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Statens bygningstekniske etat Arbeids- og administrasjonsdepartementet Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Direktoratet for brann og eksplosjonsvern Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Direktoratet for brann og eksplosjonsvern Statens bygningstekniske etat Statens bygningstekniske etat Statens bygningstekniske etat Nordisk Industrifond Nordtest Nordtest Nordtest Nordtest

10 9 Åpne rapporter gitt ut i 2001 Nedenfor er liste over åpne forskningsrapporter gitt ut i Se også NBLs web-sider (nbl.sintef.no) der hele rapporten er tilgjengelig. NBL A01159 NBL A01157 NBL A01118 Testing av forskjellige håndslokkere for slokking av brann i bildekk. Jan P. Stensaas, Hans Christian Jacobsen Etablering av krav til røyktetthet av dører. Jan P. Stensaas, Mette Kristin Ulfsnes Effekt av brannverntiltak Vegger og sprinkler. Bodil Aamnes Mostue, Kristen Opstad NBL A01115 Analyse av bussbranner i Norge i fireårsperioden Jan P. Stensaas NBL A01110 NBL A01109 Dokumentasjon av kombinerte branner. Geir Berge, Ragnar Wighus Kriterier for godkjenning av våpenskap. Øystein Sommerset NBL A01101 Evaluering av påsatte boligbranner i 1996 og Jan P. Stensaas

11 REGNSKAP 10

12 11

13 12

14 13

15 14

16 15

17 16 Styret for Norges branntekniske laboratorium: Forskningsdirektør Bjørn Svensvik (styreformann) Adm.dir. Arne Skjelle Direktør Tor Suhrke Senioring. Bjarne Kristoffersen SINTEF Bygg og miljøteknikk Byggevareindustrien Direktoratet for brann- og elsikkerhet Norges branntekniske laboratorium as Rådet for faglig virksomhet ved Norges branntekniske laboratorium as i 2001: Førstekonsulent Linda K. Drazdiak, Arbeids- og administrasjonsdepartementet Avd.direktør Helge Stamnes, Direktoratet for brann- og elsikkerhet Sjefsing. Per Endresen, Oljedirektoratet Overing. Leif Roth, Sjøfartsdirektoratet Sjefsing. Wiran R. Bjørkmann, Statens bygningstekniske etat Prof. Per Jostein Hovde, NTNU Overing. Svein Erik Jacobsen, Det norske Veritas Dir. Svein Tore Johannessen, Norges Forsikringsforbund Overing. Øyvind Engdahl, Norsk Brannvern Forening Sjefsing. Erik Odgaard, Norsk Hydro ASA Sjefsing. Odd Thomassen, Statoil Norges branntekniske laboratorium as Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Tiller Bru, Tiller Telefon: Telefaks: E-post: nbl@nbl.sintef.no Internet: nbl.sintef.no Foretaksregisteret: NO MVA