1 NOEN VIKTIGE AKTIVITETER VED NBL I HENDELSER OG NYHETER I RÅDET FOR FAGLIG VIRKSOMHET VED NBL...11

Transkript

1

2 2 1 NOEN VIKTIGE AKTIVITETER VED NBL I Spor etter brennbar væske på golvbelegg Brannsikkerhet i tunneler Brannprøving i forbindelse med veitunnel-prosjekt i Egypt Lokal punktbeskyttelse med vanntåke HENDELSER OG NYHETER I Single Burning Item Norsk brannvernforening og NBL Kunnskapsoverføring Nyansatte Ansatte som forlot oss i RÅDET FOR FAGLIG VIRKSOMHET VED NBL DELTAKELSE I KOMITÉER ØKONOMI LISTE OVER AKTIVE PROSJEKTER I ANSATTE VED NBL RAPPORTER OG VIDEO Liste over åpne rapporter fullført i Videokassetter for salg... 21

3 3 1 NOEN VIKTIGE AKTIVITETER VED NBL I Spor etter brennbar væske på golvbelegg SINTEF NBL får ofte henvendelser om assistanse ved brannetterforskning. Henvendelsene kommer fra advokater som er engasjert av personer som er mistenkt for brannpåsettelse, forsikringsselskaper eller politiet rundt omkring i landet. I slike saker er det ofte mistanke om at brennbar væske har vært benyttet. Dette pga. spesielle spor på golvbelegget. Slike henvendelser har avslørt mange mistolkninger av spor etter brennbar væske. Det har vist seg at spor etter brann i faste materialer på golvbelegg eller termisk stråling fra brannkilden, ofte er blitt mistolket som spor etter brennbar væske. Et prosjekt som ble utført i laboratoriet ved NBL, hadde som målsetting å finne ut hvilke spor de mest benyttede brennbare væskene (dvs. bensin, diesel, terpentin, etanol) lager på forskjellige golvbelegg (dvs. vinyl, tre, filttepper, vanlige tepper). Prosjektet skulle også bestemme mulighetene for å finne spor fra brennbar væske ved hjelp av gass-kromatografi (GC), avhengig av brannintensitet, brannens varighet, påført vannmengde under slokking og tiden fra brannen var slokket til prøvetaking for GCanalyse i laboratorium. Prosjektet har avslørt karakteristiske spor etter brennbar væske, sammenlignet med spor etter brennbare gjenstander og termisk stråling fra brannkilden. Prosjektet har gitt brannetterforskere verdifull kunnskap når det gjelder tolkning av spor etter branner generelt. Videre har prosjektet vist at muligheten for å finne og identifisere brennbar væske ved hjelp av GC-analyse er overraskende stor, til tross for full overtenning av golvbelegget og store mengder vann tilført under slokking. Prosjektet har vært et samarbeidsprosjekt mellom NBL, Kriminalpolitisentralen (KRIPOS) i Oslo og Trondheim Politikammer. Prosjektet var hatt finansiell støtte fra de norske forsikringsselskapene Gjensidige Forsikring AS, Storebrand Forsikring AS, Vesta Forsikring AS and Vår Bank og Forsikring AS, i tillegg til en ikke ubetydelig egenfinansiering fra samarbeidspartene nevnt overfor.

4 4 1.2 Brannsikkerhet i tunneler Prosjektforslaget på Rational and Optimised Tunnel fire and explosion Safety -ROTUS (rasjonell og optimalisert tunellbrann- og eksplosjonssikkerhet) er sendt til evaluering innen programmet "Promoting Competitive and Sustainable Growth" under EUs 5. rammeprogram. Programmet ROTUS er bygd opp omkring de to Runehamar-tunnelene ikke langt fra Åndalsnes, som er tilgjengelige for fullskala testing av brann og eksplosjoner. Hensiktsmessige brann- og eksplosjonsscenario vil bli bestemt, basert på et begrenset antall fullskala tester, supplert med modellskala tester og numeriske simuleringer. Nye slokkesystemer vil bli evaluert og designkriterier vil bli etablert. Den gjensidige påvirkningen mellom slokkesystemer og eksplosjonsfare og brannutvikling vil bli evaluert. Effekt av passive beskyttelsessystemer under varierende betingelser bestemt av utvalget til senarier, vil også bli evaluert.. Utsikt mot Åndalsnes der Runehamar-tunnelene går gjennon fjellet til høyre på bildet Det aktuelle prosjektforslaget adresserer en liten del av det totale "kunnskapsbehovet" som mangler for å kunne utvikle pålitelige og omfattende retningslinjer for sikkerhet i tunneler. Det tar for seg mindre sannsynlige, men potensielt farlige, branner med høy intensitet og eksplosjoner. Andre svært viktige tema er overlatt til andre prosjektforslag innen 5. rammeprogram, i den hensikt å oppnå sterk fokus på dette forslaget. SINTEF er tungt inne i dette forslaget sammen med andre europeiske institusjoner der TNO i Holland og SP i Sverige også er sterkt involvert.

5 5 1.3 Brannprøving i forbindelse med veitunnel-prosjekt i Egypt. NBL har utført brannprøving av et brannbeskyttelsesmateriale for bruk i tunneller i forbindelse med El Azhar Road Tunnel Project (ELART) i Egypt. ELART er et prosjektsamarbeid med blant andre franske og italienske deltagere som samarbeider om å bygge to veitunneler under et svært tettbygd område i Kairo, som også omfatter moskéer. Tunnelene er innvendig dekket med betong som igjen er beskyttet med Firemaster FireBarrier 135, et sementbasert produktet. NBL ble valgt til å utføre de nødvendige brannprøvingene i konkurranse med andre europeiske brannlaboratorier. I oktober 1999 mottok NBL 4 betongklosser, hver på omkring 1600 kg, sendt med fly fra Egypt. Påføring av brannbeskyttelsesmaterialet ble utført av representanter fra kunden i NBL sine lokaler. Deretter ble prøvestykkene plassert i et tørkekammer, bygget for anledningen. Etter at prøvestykkene var tørket ned til ønsket fuktighetnivå, ble prøvingene utført i løpet av en 2-ukersperiode i månedskiftet januar-februar Prøvingen ble kjørt i NBLs pilotovn som har en 1000 x 1000 mm eksponeringsflate. For å beskytte ovnen for de ekstreme temperaturene, ble det festet keramisk fiber på innsiden. Pilotovnen ble også oppgradert med nytt avtrekkssystem og nye rør for propantilførsel. Brannprøvingene ble utført i henhold til Rijkswaterstaat (RWS) kurven, som er ment å simulere maksimum eksponering forårsaket av en tunnelbrann. RWS-kurven er svært konservativ og innebærer en ekstrem temperatureksponering sammenlignet med andre brukte eksponeringskurver. Dette er vist i figuren nedenfor: 1200º etter 10 minutter, 1300º etter 30 minutter og 1350º som maksimumtemperatur for kurven, oppnådd etter 60 minutters prøvingsvarighet. Total varighet av prøvingen er 2 timer, og temperaturen er da tilbake på 1200ºC. Totalt 4 prøvinger ble utført i henhold til RWS-kurven, alle med vellykket resultat, både for kunden og for NBL. RW S, ISO and HC heating curves Temperature [ C] RW S-curve 3 min C 5 min C 10 min C 30 min C 60 min C 90 min C 120 min C RWS IS O HC T im e [m in ]

6 6 1.4 Lokal punktbeskyttelse med vanntåke Ved sesjon nr. 71, holdt mai 1999, vedtok IMOs Marine Safety Committee et forslag til standard for godkjenning av faste vannbaserte slokkesystemer for bruk til lokal punktbeskyttelse i maskinrom av kategori A (IMO MSC/Circ. 913). På samme møte ble det vedtatt en implementeringsperiode på tre år, gjeldende for både eksisterende og nye skip. Kort oppsummert gir prøvingsmetoden en verifisering av designkriterier for vertikale og horisontale dysenettverk. I dette er innbefattet verifisering av største avstand mellom dyser, minste og største vertikale avstand til brannkilden, minimum påføringsrate, samt største og minste driftstrykk for systemet. I henhold til standarden gjennomføres slokketestene med et rutenett på enten 2x2 eller 3x3 dyser rettet vertikalt nedover mot en horisontal dieselspraybrann. Spraybranner på 1 MW eller 6 MW brukes i testene med forskjellige posisjoner under slokkedysene. For godkjenning kreves at alle branner angitt i testmetoden slokkes innen 5 minutter etter aktivering av slokkesystemet uten reantennelse etter slokking. Etter IMOs godkjenning av metoden fikk SINTEF-NBL i 1999 flere henvendelser fra produsenter av slokkesystemer som ønsket å teste i henhold til standarden. Første testserie ble kjørt i september 1999 og flere tilsvarende serier er planlagt i første halvdel av 2000.

7 7 2 HENDELSER OG NYHETER I Single Burning Item Prøving av materialers egenskaper ved brannpåvirkning vil i framtiden bli utført etter et helt nytt konsept. Det er innført 7 hovedklasser, kalt Euroklasser. Disse er A1, A2, B, C, D, E og F. Klassene A1 og A2 representerer ulik grad av begrenset brennbarhet, mens B-E representerer produkter med ulik grad av brennbarhet. Det er ingen krav til produkter i klasse F. Single Burning Item (SBI) er en sentral prøvingsmetode for klassifisering av materialer til vegg- og takkledning i henhold til det nye EUROKLASSE-systemet, og er en test i mellomskala størrelse. To prøvestykker monteres i et hjørne der de blir eksponert for en gass-flamme (se figuren nedenfor). Eksponeringen fra gassflammen utgjør 30 kw og varighet av testen er 20 minutter. Varmeavgivelsen og røykutviklingen fra prøvematerialet blir målt. Andre egenskaper, slik som forekomst av brennende dråper/partikler og flammespredning blir observert. I 1999 mottok NBL strategiske midler på kr fra SINTEF Bygg og miljøteknikk for å investere i SBIapparatur. Midlene ble brukt til anskaffelse av SBI-apparat fra firmaet Fire Testing Technology Ltd. i England. Installasjon av SBIapparatet innbefatter bygging av test- og observasjonsrom, framføring av propantilførsel, montering av avtrekkshette og kanaler, samt tilknytning til avgasssystem. Dette arbeidet vil starte tidlig i april 2000 under tilsyn av leverandøren av SBI-apparaturen. Etter en periode med forberedelser, vil apparaturen bli godkjent i løpet av juni, og hvis alt går etter planen, vil NBL kunne tilby brannprøving i ny SBI høsten Ved å anskaffe SBI-apparaturen i tillegg til den allerede eksisterende prøvingsutrustningen i laboratoriet, vil NBL fra høsten 2000 av, være i stand til å tilby alle branntestene som kreves for å tilfredsstille EUROKLASSE-systemet for vegg- og takkledninger.

8 8 2.2 Norsk brannvernforening og NBL Våren 1999 ble det diskutert om Norsk brannvernforening (NBF) og Norges branntekniske laboratorium (NBL) kunne ha fordeler av en sammenslåing. Styret i NBF og ledelsen i SINTEF og NBL syntes ideen var interessant og besluttet derfor å få gjort en utredning om muligheter for og fordeler og ulemper ved en evt. sammenslåing. Konsulentfirmaet UtviklingsPartner fikk i oppgave å vurdere følgende elementer: Faglige konsekvenser for de aktiviteter de to organisasjonene i dag representerer Konsekvenser for det branntekniske miljøet Økonomiske konsekvenser Konsekvenser for det tjenestetilbudet organisasjonene totalt sett representerer Organisasjonsform, eierstruktur og vedtekter Organisering av de sammenslåtte organisasjonene med utgangspunkt i dagens lokalisering Konsekvenser for de ansatte i dagens organisasjoner UtviklingsPartner hadde samtaler med ledergruppene og grupper av ansatte i begge organisasjonene, i tillegg til dokumentstudier. I tillegg ble det også intervjuet viktige eksterne interessenter som ble bedt om å komme med synspunkter. Utredningen konkluderte med at fordelene med en sammenslåing ikke var så klare at kunne anbefales. De to organisasjonene oppfordres imidlertid til å bygge opp et tettere samarbeid, i første omgang innenfor informasjonsvirksomheten.

9 9 2.3 Kunnskapsoverføring. Spredning av informasjon til offentlig og privat sektor er en av målsettingene til NBL. Det er et ønske å øke fokus på dette. Tradisjonelt har ansatte ved NBL gitt forelesninger på kurs arrangert av Norske Sivilingeniørers Forening (NIF), Norsk Brannvern Forening og andre organisasjoner. I tillegg vektlegger NBL å arrangere infodager/temadager på egen hånd, eller i samarbeid med andre. Brannprøving og klassifisering av byggevarer etter nytt europeisk system. Etter initiativ fra Nordtest arrangerte Norges branntekniske laboratorium en temadag i Oslo den 19. oktober Tilsvarende temadager hadde også blitt arrangert i Danmark og Sverige tidligere på året med henholdsvis 180 og 120 deltakere. Målsettingen med konferansen var å presentere de nye Europeiske Standardene for testing og klassifisering av bygningsprodukter. Presentasjonene ble gitt av Norges branntekniske laboratorium (NBL), Dansk Brandteknisk Institut (DBI) og Sveriges Provnings- och Forskningsinstitut (SP). Det ble fokusert både på Materialers branntekniske egenskaper og på Brannmotstand. Innenfor brannmotstand hadde CEN/TC 127 klar 8 europeiske standarder i august Disse standardene var klare for publisering i medlemslandene. Representanter fra Statens Bygningstekniske Etat (BE) informerte om hvordan det nye europeiske systemet vil påvirke de nasjonale byggeforskriftene. En representant fra Nemko Certification Service AS (NCS) snakket om klassifisering og produktkontroll. Tidspunkt for utgivelse av de nye standardene, tilbaketrekning av eksisterende nasjonale standarder og overgangsperioden med både nasjonale klasser og europeiske klasser ble belyst. Avslutningsvis snakket representanter fra norsk industri mer i detalj om hvordan det nye systemet vil påvirke forskjellige produkter, med fokus på et økende antall tester og høyere kostnader for å kunne etablere den nødvendige dokumentasjonen som kreves for klassifisering. Av et totalt antall deltakere på 105, var nesten 85 fra industrien, representert ved både produsenter og konsulenter. Diskusjonene som fulgte hvert foredrag avslørte stor interesse for temaet. De fleste spørsmålene hadde forbindelse med starttidspunkt for prøving og klassifisering i henhold til nye harmoniserte standarder, og overgangsperioden med begge systemene.

10 Nyansatte Forskningsteknikker Per Kristian Matzow kom til NBL fra SINTEF Elektronikk og kybernetikk, Optisk sensorteknologi og kommunikasjon i desember. Per Kristian deler tiden sin mellom branntester i store forsøkshall og kalibrering av instrumenter. Tidligere arbeidet Per Kristian med tynnfilm og optisk fiber, og har derfor erfaring med laboratoriearbeid. Men der stopper all likhet mellom hans gamle og nye arbeidsplass. Mens han før brukte kjeledress for å beskytte omgivelsene for partikler fra klær og hud, bruker han nå kjeledressen til å beskytte seg mot skitt, og mens han før flyttet prøvestykker med pinsett, bruker han nå gaffeltruck. 2.5 Ansatte som forlot oss i 1999 Forskningsteknikker Pål Claussen sa opp sin stilling ved NBL, for å begynne i ny jobb ved Energos (avfallsforbrenning). Pål hadde vært ansatt ved NBL i 19 år da han forlot oss i september. Han arbeidsområde var å forberede og kjøre branntester i ovnshallen. Da han forlot oss var han også bygningsansvarlig ved NBL.

11 11 3 RÅDET FOR FAGLIG VIRKSOMHET VED NBL SINTEF NBL har et fagråd som består av norske myndigheter, kontakter og brukere, 11 medlemmer i alt. I perioden til består Fagrådet av følgende medlemmer: Dir. Svein Tore Johannessen Overing. Øyvind Engdahl Underdirektør Harald André Ryen Professor Per Jostein Hovde Sjefsing. Wiran R. Bjørkmann Overing. Svein Erik Jacobsen Overing. Leif Roth Sjefsing. Per Endresen Avdelingsdirektør Helge Stamnes Sjefsing. Erik Odgaard Sjefsing. Odd Thomassen Norges Forsikringsforbund - NFF Norsk Brannvern Forening Sikkerhetsseksjonen, Kommunal- og regionaldepartementet Inst. for bygg- og anleggsteknikk, NTNU Statens bygningstekniske etat Det norske Veritas Sjøfartsdirektoratet Oljedirektoratet Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern Norsk Hydro AS Statoil

12 12 4 DELTAKELSE I KOMITÉER Ansatte ved SINTEF NBL har også i 1999 deltatt i et stort antall nasjonale- og internasjonale komitéer innenfor branntekniske områder. IMO (International Maritime Organization) IMO Fire Test Procedure EGOLF (European Group of Official Laboratories for Fire testing) EGOLF (European Group of Official Laboratories for Fire Testing). Plenary EGOLF TC-1, Reactions to fire EGOLF, TC-2, Resistance to fire EGOLF, TC-3, Development and Research EGOLF, TC-4, Technical Approval and European Certification CEN (Comité Europeen de Normalisation) CEN TC 70 Manual means of fire fighting equipment, WG5 Revision CEN TC 127 Fire Safety in buildings CEN TC 127 Ad-hoc group 24,Extended application-walls CEN TC 127 Fire Safety in Buildings, Ad-hoc 28, Extended application Seals CEN TC 127 Ad-hoc group 30, Extended application-doors CEN TC 127 Ad-hoc group 36, Room Corner test CEN TC 191 Fixed firefighting systems, WG5 Sprinkler and Water Spray Systems + CEN TC 191 Expert member of ad hoc group Water Mist Systems CIB (Conseil Internationale du Batiment) CIB W14 NORDTEST Nordtest Expert Group Fire NBR (Norges byggstandardiseringsråd) NBR Reference Group for CEN TC 70 NBR Reference Group for fire alarm systems CEN TC 72 NBR Committee for CEN TC 127, Fire Safety in buildings NBR Committee for CEN TC 127, Fire Safety in buildings NBR Reference Group for CEN TC 191 NBR Reference Group for CEN TC 295 "Residential solid fuel burning appliances" NBR Reference Group for CEN TC 166 Chimneys Deltager fra NBL Svein Baade Deltager fra NBL Kjell Schmidt Pedersen Kjell Schmidt Pedersen Kjell Schmidt Pedersen Kjell Schmidt Pedersen Kjell Schmidt Pedersen Deltager fra NBL Svein Baade Per Arne Hansen, Anne Steen Hansen Per Arne Hansen Svein Baade Mette Kristin Ulfsnes Anne Steen Hansen Ragnar Wighus Ragnar Wighus Deltager fra NBL Kristen Opstad Deltager fra NBL Kjell Schmidt Pedersen Deltager fra NBL Svein Baade Øyvin Brandt Per Arne Hansen Anne Steen Hansen Ragnar Wighus Asbjørn Østnor Asbjørn Østnor

13 13 Andre internasjonale institusjoner NBS (Nordiske Brannlaboratoriers samarbeidskomité) NFPA (National Fire Protection Association) Brandforsk: Referansgrupp för Släckmedelforskning Fire Work Group - et samarbeid mellom norsk og engelsk offshore-industri: oppdaterer Explosion and Fire Design Guidance Jet Fire Test Working Group (norsk-engelsk) Sector Group Fire of Notified Bodies for the CPD Advisory Group for notified Bodies Andre nasjonale grupper BES (Nordisk referansegruppe (EU)) Norsk Brannvern Forening: styremedlem Diverse komitéer som lager kurs for NIF (Norske Sivilingeniørers forening) Deltager fra NBL Kjell Schmidt Pedersen, Svein Baade Ragnar Wighus Ragnar Wighus Ragnar Wighus Kjell Nygård Svein Baade Svein Baade Deltager fra NBL Anne Steen Hansen Kjell Schmidt Pedersen, Svein Baade

14 14 5 ØKONOMI OMSETNING 1998 (NOK) OMSETNING 1999 (NOK) Brutto inntekt Eksterne prosjekter Strategiske midler Direkte prosjektkostnader Avregning personell og leiested Avregning intern tid i andre inst./avd Basisbidrag 0 0 Andre inntekter NETTO INNTEKT UTGIFTER 1998 (NOK) UTGIFTER 1999 (NOK) Lønn og sosiale kostnader Felleskostnader hovedledelse/stab Felleskostnader institutt Innkjøpte tjenester SINTEF Drift Andel bokostnader Eksterne leier og avgifter Materialer/komponenter/energi Ekstern assistanse Avregning intern tid fra andre inst./avd Kontor- og trykkekostnader Reise- og møtekostnader Anskaffelser Avskrivninger Andre kostnader NETTO KOSTNAD DRIFTSRESULTAT

15 15 6 LISTE OVER AKTIVE PROSJEKTER I 1999 Standardisert prøving av brannmotstand Standardisert prøving av materialers branntekniske egenskaper Jetbrannprøving Prøving av skorsteiner og ildsteder Gassanalyser Branntekniske vurderinger Godkjenning av røykvarslere Tilvirkningskontroll Produktdokumentasjon Informasjon og rådgivning til og på vegne av offentlige myndigheter. Harmonisering i Europa. Brannfaglig utvikling. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Evaluering av tiltak mot brann. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Brannetterforskningsoppdrag for forsikringsselskaper, politi, retten, advokater, industri. Sikkerhetsnivået mht brann ved preaksepterte løsninger. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) og Statens bygningstekniske etat (BE). Evaluering av påsatte boligbranner i 1996 og Forsikringsselskaper og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern, DBE. Bygningsmaterialers egenskaper ved brannpåvirkning - Oversettelse av nasjonale klasser til Euroklasser. Statens bygningstekniske etat (BE). Vanntåke - slokkemodell. Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Samarbeidsprosjekt om vanntåke forprosjekt. Nordtest. (Engelsk) Vannspray / brannbelastning på vinduer. Industri. Slokketester i henhold til IMO MSC/Circ. 668, Annex, Appendix B og MSC/Circ Industri. (Engelsk) Slokketester i henhold til IMO MSC/Circ Industri. (Engelsk) Vanntåke slokkesystem. Forsøk i henhold til IMO Res. A 800(19) for rom opp til 18 m 2. Industri. (Engelsk) Datasimulering av brann i tunnel under driving med varierende tunnelgeometri. Brannsikkerhet / ventilasjon av Lieråsen tunnel. Evaluering av elektrostatisk filter i tunnel. Vegdirektoratet. Brannrespons for kombinasjonen sprøytebetong og polyetylenskum i vegtunneler. Vegdirektoratet. Brannsikkerhet i tunneler, eksperimentell studie forprosjekt. Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE). (Engelsk) Evaluering av overdekking av PE-skum i Valderøy- og Ellingsøytunnelene. Vegdirektoratet.

16 16 Dokumentasjon av aktiv brannbeskyttelse. Oljeselskaper, Health & Safety. (Engelsk) Testing av lastpåkjente bjelker med passiv brannbeskyttelse. Industri, oljeselskaper. (Engelsk) Aluminium i skip. Utvikling av brannisolasjonssystemer. Industri. Utvikling og oppdatering av "FIREX" - program for brannsimulering. (Engelsk) Hydrokarbonbrann og brannbelastning. Oljeselskap. (Engelsk) Bestemmelse av branntekniske spor etter bruk av brennbar væske ved ildspåsettelse. Forsikringsselskaper. Firescal: SMT Programme: Harmonisering av brannmotstandstesting: Termisk aspekt, WP4. CFD-modellering av prøvingsovn. (Engelsk) Verifikasjon av aluminiumsdekke i Utility-området på Snorre B-plattformen. Industri. (Engelsk) Beregning av behovet for brannspjeld i ventilasjonskanaler til 3 rom på Heimdal 2000 Riser plattformen. Industri. (Engelsk) Studie av brannisolasjon Behovet for ventilasjonsspjeld i ventilasjonskanaler til 22 rom på Snorre B plattformen. Industri. (Engelsk) Evaluering av brannsikkerhet. NSB. Utredning av anvendelsesområder for takbelegg. Innledende forsøk og vurderinger. Industri.

17 17 7 ANSATTE VED NBL Norges branntekniske laboratorium (NBL) hadde ved utgangen av personer ansatt, herav 2 med doktorgrad, 1 doktorgradstudent, 9 sivilingeniører, 11 ingeniører, 4 teknikere, 4 sekretærer og 1 rengjøringsbetjent. De ansatte ved SINTEF NBL er organisert i 2 faggrupper og en administrativ stabsgruppe. Fra 2000 er avdelingen organisert i 3 grupper. Ledelse: Direktør Kjell Schmidt Pedersen Dr.ing. Kristen Opstad Forskningsingeniør Svein Baade Leder for SINTEF NBL og stabsgruppen Gruppeleder for Brannutvikling, slokking og beregninger. Gruppeleder for Materialer og konstruksjoner. Brannmotstand: Fagansvarlig, forsker Per Arne Hansen Forsker Mette Kristin Ulfsnes Ingeniør Eva Andersson Ingeniør Øystein Sommerset Forskningstekniker Jan Erik Vikøren Forskningstekniker Pål Claussen Forskning og prøving av bygningskonstruksjoners brannmotstand, utvikling av testmetoder og evaluering av teoretiske metoder for beregning. Konstruksjoners brannmotstand. Passiv brannbeskyttelse. Beregning av temperaturutvikling i konstruksjoner. Brannmotstand for glassfelt, søyler og bjelker. Brannmotstand for landbaserte dører. Forskning innenfor brannmotstand og strukturrespons. Brannmotstand for skiller på land. Brannmotstand for dører offshore og ombord i skip. Brannmotstand for gjennomføringer. Brannmotstand for komponenter, spjeld og kanaler. Brannmotstand for skiller offshore og ombord i skip. Brannmotstand for dataskap. Forberede og kjøre tester i ovnshallen. Forberede og kjøre tester i ovnshallen. Bygningsansvarlig fram til 30. september, da han forlot NBL.

18 18 Materialers branntekniske egenskaper: Fagansvarlig, forsker på deltid Anne Steen Hansen Dr. ing. student ved NTNU Ingeniør Bjarne Kristoffersen Ingeniør Erling Stenhaug Ildsteder og skorsteiner: Fagansvarlig, forskningsingeniør Finn H. Hansen Senioringeniør Asbjørn Østnor Ingeniør Torstein Hjelmeland Ingeniør Ola Rønning Forskning og prøving av branntekniske egenskaper for bygningsmaterialer, interiør og møbelmaterialer, møbeltekstiler, gardiner og klær, samt medvirkning i utvikling av prøvingsmetoder. Materialers branntekniske egenskaper og materialers bidrag til brann (forskning og prøvning). Brannstatistikk. Materialprøving. Tilvirkningskontroll. Materialprøving. Prøving av skorsteiner, ildsteder for fast og flytende brennstoff og annet utstyr som benytter flytende brennstoff. Skorsteiner og ildsteder. Skorsteiner og ildsteder. Sikkerhetsansvarlig. Forberede og kjøre tester på skorsteiner og ildsteder. Tilvirkningskontroll. Bygningsansvarlig fra oktober Forberede og kjøre tester på skorsteiner og ildsteder. Tilvirkningskontroll. Håndslokkere: Fagansvarlig, forskningsingeniør Svein Baade Branntekniske beregninger og analyser: Fagansvarlig, dr.ing. Kristen Opstad Dr.ing. Jan P. Stensaas Forsker Petter Aune Forsker Bodil Aamnes Mostue Tilvirkningskontroll av håndslokkere. Ansvarlig for NBL's kvalitetssikringssystem Matematisk modellering kombinert med fysisk modellering vil være grunnlaget for matematiske modeller for å simulere brannutvikling, materialog bygningsmessig respons og brannrisikovurdering, samt risikoanalyse. Brannutvikling, flammespredning og brannsimulering. Brannutvikling, branntekniske beregninger og brannsimulering. Brannutvikling, konsekvensanalyse av brannutvikling og brannsimulering. Branntekniske beregninger og risikoanalyse.

19 19 Brannutvikling og slokking: Fagansvarlig, seniorforsker Ragnar Wighus Forsker Petter Aune Forsker Are W. Brandt Forsker Kjell Nygaard Forskningstekniker Per Kristian Matzow Forskningstekniker Birger Rønning Prosjekter vedrørende slokking på installasjoner, bruk av vann og skum som slokkemedium i avgrensede rom, samt verifikasjonstester i forskjellig skala. Brannutvikling og slokking. Permisjon fra november til mai Brannutvikling og slokking. Vanntåke og slokking. Jet-brann. Instrument og kalibreringsansvarlig. Forberede og kjøre tester i store testhall. Instrumentkalibrering. Ansatt fra 1. desember. Forberede og kjøre tester i store testhall. Analyse av inntrufne branner og tverrfaglige utredninger: Fagansvarlig, forskningssjef Kjell Schmidt Pedersen Tilvirkningskontroll: Prosjektansvarlig, forsker Øyvin Brandt Produktdokumentasjon: Prosjektansvarlig, forsker Øyvin Brandt Ingeniør Bjørn-Inge Kaasbøll Utfører ulike analyser, enten alene eller i samarbeid med andre SINTEF-avdelinger; det være seg innenfor etterforskning av inntrufne branner, tverrfaglige utredninger, utvikling eller evaluering av brannstatistikk og kost/nytte analyser ved ulike typer brannsikring. Tverrfaglige utredninger og brannetterforskning. Tilvirkningskontroll på sertifiserte produkter på vegne av Norwegian Certifications Systems (NCS) og Nordic Standards Associations, samt på produkter med Produktdokumentasjon fra SINTEF NBL. Tilvirkningskontroll. Utstede SINTEF Produktdokumentasjon for prefabrikerte skorsteiner, ildsteder, reparasjonsmetoder for skorsteiner, vegger, prefabrikerte brannmurer, gjennomføringer og tettinger for kabler, skorsteiner og ventilasjonskanaler, samt brannspjeld. Produktdokumentasjon. Produktdokumentasjon. Tilvirkningskontroll.

20 20 Andre ansatte: Tekniker Christian Kvam Renholdsbetjent May Irene Hansen Sekretær Sissel Nøstberg Sekretær Wenche Aud Brostrøm Sekretær Trine Haugan Sekretær Sissel Skjelvik Senioringeniør Kari Kjølaas Varemottak, registrering av prøvestykker, lagerhold, transport og fortolling. Rengjøring. Projektsekretær for NBL. Sekretær for gruppa Brannutvikling og slokking. Sekretær for gruppa Materialer og konstruksjoner. Respepsjon og bibliotek. Sekretær for Piper og ildsteder. Resepsjon og arkiv. Setretær for Tilvirkningskontroll. Web-ansvarlig

21 21 8 RAPPORTER OG VIDEO 8.1 Liste over åpne rapporter fullført i 1999 STF22 A99825 Kristoffersen, B: ISO 5657 Samkalibrering STF22 A99829 Mostue, BAa: Brannkatastrofen i Gøteborg 29. oktober Muligheter for en tilsvarende brann i Norge. STF22 A99841 Stensaas JP, NBL, Kripos, Trondheim: Bestemmelse av branntekniske spor på golv etter bruk av brennbar væske. STF22 S99853 Pedersen, KS: Brannsikkerhet i tunneler. STF22 A99855 Opstad, KO: Brannteknisk prøving og dokumentasjon av brennbare materialer til bruk i vegtunneler. 8.2 Videokassetter for salg Etterforskning av Scandinavian Star ulykken den 7. april 1990 Deteksjon av røyk. Resultater fra fullskala brannforsøk i Vesterskaun skole, januar 1989